DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG 1

DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG 1 Kapittel 7 Bilag Revidert: 2004

DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm 7 BILAG - Bilag til kapittel 1 Bygningsvedtekter til Plan- og bygningsloven i Drammen kommune - Bilag til kapittel 2 Svingradius maler i m= 1: 200 Kart med kote 100 m.o.h. Avkjørsel Plassering av leskur - Bilag til kapittel 3 Garasjeplassering, oppstillingsplass, snuplass. Gatevarme Tilgjengelighet for alle. (Lånt med tillatelse fra Bærum.) - Bilag til kapittel 4 Normalprofil vei Normalprofil gate Nedsenk av kantstein ved gangfelt i kryss Detaljer - kantstein og rennebunn. Brosteinsetting. Eksempler på riktig og gal utførelse Kantsteinsplan - rød bred granitt Kapittel 7 Bilag 1 Revidert: 2004

DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm Bilag til kapittel 1 Kapittel 7 Bilag 2 Revidert: 2004

Bygningsvedtekter Sist endret av bystyret 09.05.2000 Bygningsvedtekter til plan- og bygningsloven i Drammen kommune Til 66 a FJERNVARMEANLEGG Bygninger over 1000 m2 bruttoareal som oppføres og hovedombygninger over 1000 m2 bruttoareal som foretas innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven av 29. juni 1990, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. Teknisk hovedutvalg kan kreve at bygg som opprustes/rehabiliteres og bygg under 1000 m2 bruttoareal innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt den 7. desember 1999 av NVE i medhold av energiloven, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget.» Vedtekten gjelder fra den dato den er kunngjort som en forskrift i henhold til forvaltningslovens 38. TIL 69 NR. 3 DEN UBEBYGDE DEL AV TOMTA FELLESAREAL 1. I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i bygningslovens 69. Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, privat kjøre- og gangveier, avkjørsler til offentlig vei og lignende. Når et areal som er større enn ca. 5 da. skal bebygges under ett, skal alltid slik plan innsendes. Det samme gjelder plan for småbarnslekeplasser når det bygges mer enn en boligenhet under ett. Rådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan herunder blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon bevares. Etter at planen er godkjent av bygningsrådet plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Bygningsrådet kan sette frist for fullføring av opparbeidelsen, slik at utomhusanlegg blir ferdigstilt samtidig med bebyggelsen. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig ved like. 2. Ved boligbebyggelse skal det for hver leilighet avsettes uteareal på minimum 30 kvadratmeter. Utearealet skal bestå av et lekeareal for barn (15 kvadratmeter) og oppholdsareal for voksne (15 kvadratmeter). Lekearealet bør ligge samlet, være veldrenert, mest mulig horisontalt og med solrikt og trafikksikker beliggenhet. 3. For lekeplasser for barn gjelder i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger følgende regler: a. Barnehager og daghjem skal plasseres sentralt i boligområdet med 1000 boliger eller mer. b. Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområder med 600 boliger eller mer. Feltet skal være lett tilgjengelig for hele området med mest mulig trafikksikker adkomst. Feltet skal være ca. 6 dekar, ha variert terreng og gi mulighet for anlegg av toaletter og leskur. Det må legges vekt på muligheten for å bevare naturskapte forhold. c. Ballfelt for større barn skal anlegges for minst hver 150 boliger. Feltet skal være lett tilgjengelig fra hele boligområdet med mest mulig trafikksikker adkomst innenfor en avstand av maksimalt 400 meter. Feltet skal være på minst 20 x 40 meter med gress, eventuelt grus eller asfaltdekke. Banen må ikke ligge så nært gate eller bebyggelse at dette hindrer fri utfoldelse. I tilknytning til ballfeltet kan det innpasses kvartalslekeplass, men de ulike lekearealene må ligge klart atskilt fra hverandre. Kapittel 7 Bilag 3 Revidert: 2004

d. Kvartalslekeplass skal anlegges for hver boliggruppe med 150 boliger. Arealet skal være minst 1,5 dekar, ikke ligge lenger fra bolig enn 150 meter og ikke ligge til sterkt trafikkert gate. Arealet bør ha variert terreng, lun beliggenhet og det må etterstrebes å verne om naturlig trevegetasjon. Plassen skal være utstyrt med lekeredskap. Kvartalsplassen kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med 25 leiligheter eller mer. e. Ved regulering av sentrale lekefelt, ballfelt og kvartalslekeplasser skal det tas hensyn til at disse også skal brukes til vinteraktiviteter som lek i snø med akebrett 0.1., skigåing og mulighet for små skibakker. f. Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper i en avstand av maksimalt 50 meter fra boligen. Adkomsten til sandlekeplassen skal være trafikksikker og ikke finne sted mot gate med gjennomgående trafikk. Arealet skal være minst 100 kvadratmeter og gi plass for sandkasse, bord og benker for barn og voksne. g. I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under punkt 1-5, men hvor disse ikke blir bygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. 4. UTGÅR - Se ny parkeringsnorm i Drammen kommune for boligbebyggelse TIL 69 NR. 4 - DEN UBEBYGDE DEL AV TOMTA FELLESAREAL Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle. (Il 1980s60) TIL 74 NR. 1 - PLANLØSNING OG UTSEENDE 1. Bygning med mer enn 4 etasjer fra marknivå skal ha heis. Hver leilighet skal ha uhindret adgang til heis når heis etter denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisene. 2. Bygningsrådet kan uten å stille krav om heis, tillate at det i tillegg til 4 etasjer innredes oppholdsrom i underetasje under hovedinngangens nivå når terrengforholdene tilsier det og forholdene for øvrig - etter bygningsrådets skjønn - anses gunstige for en slik løsning. (Il 1976s138 TIL 76 TILLEGGSROM Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om byggetillatelse skal det angis garasjeplass svarende til antall leiligheter. Bygningsrådet kan kreve at garasjen(e) føres opp samtidig med boligen(e). TIL 78 NR. 1 - PLASSERING AV BEDRIFTER OG ANLEGG M.V. INNENFOR KOMMUNEN I boligstrøk må ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter bygningsrådets skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe for beboerne i strøket. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk. I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp, heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri. Fra denne bestemmelse kan bygningsrådet i særlige tilfelle gjøre unntak. Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette. TIL 91 A - BRUKSENDRING OG RIVING AV BOLIG Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for: a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretnings lokale, herunder hotell eller herberge, b) å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen 1. er ekspropriert av det offentlige 2. ligger innenfor område som er regulert til fornyelse ( 25 nr. og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen, c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler. Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig. Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål. (II 1985s337) Kapittel 7 Bilag 4 Revidert: 2004

TIL 103 INNHEGNING Mot riksveier, fylkesveier og ellers hvor trafikkmessige forhold gjør det nødvendig, kan bygningsrådet kreve oppsatt gjerde. (I 1969s1558) TIL 104 UBEBYGD AREAL I TETTBYGDE STRØK Innenfor hele kommunen skal ubebygget areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygget areal når det etter rådets skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre. (I 1969s1558) TIL 107 SKILT OG REKLAME Bestemmelser i 107 kommer til anvendelse i hele kommunen. (I 1969s1558) (Drammen kommune har vedtatt særskilte vedtekter for skilt og reklame). Kapittel 7 Bilag 5 Revidert: 2004

DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm Bilag til kapittel 2 Kapittel 7 Bilag 6 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Mal for svingradius - B Fig.nr.: 1a M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.1.3 Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 7 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Mal for svingradius - L Fig.nr.: 1c M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.1.3 Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 8 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Mal for svingradius - LL Fig.nr.: 1b M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.1.3 Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 9 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Mal for svingradius - P Fig.nr.: 1d M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.1.3 Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 10 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Mal for svingradius Fig.nr.: 1e M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.1.3 Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 11 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Mal for svingradius - VT Fig.nr.: 1f M: 1:200 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.1.3 Dato: 2001 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 12 Revidert: 2004

Kapittel 7 Bilag 13 Revidert: 2004

AVKJØRSEL UTFORMING - Det tillates kun en avkjørsel pr. eiendom. Unntaksvis kan to tillates der eiendom grenser til to gater. - For flere enn 6 boenheter, industriområde, serviceanlegg, forretningseiendom. ol. skal utformingen være med frisikt og byggegrenser som for kryss. - Tilknytning til riksveg skal godkjennes av Statens vegvesen Buskerud - Tilknytning til fylkesveg skal godkjennes av Drammen kommune FRISIKTSOMRÅDE - Bestemmelser for frisikt skal gjelde. - Krav til frisiktområdets utstrekning henger sammen med veiens trafikkmengde / veitype og tillatt hastighet (se fig. 3). - Større avkjørsler skal ha byggegrenser og frisikt som for kryss. - Parkeringsplass og tildekkende vegetasjon tillates ikke i frisiktområdet. - Innenfor frisiktområdet kan følgende tillates: - "Åpne" gjerdekonstruksjoner (nettinggjerde). - Tett lavt gjerde (natursteinsmur, el.) med høyde opp til 50 cm over veibanen. - Høytstammede trær (dvs. uten grener). BREDDE - Maksimum bredde er 4m, for å sikre eiendommens muligheter for utforming og beplantning på restarealet langs veien. - Der dobbeltgarasje er tillatt 5 m fra vei og med portene vendt mot veien, kan bredden være inntil 5m. Kfr. normen kap. 3.4.5 og kap. 7, bilag 3 (kap. 3.4). STIGNING / FALL, DRENERING. - Fra kjørebanekant og i en lengde av 1,5 m skal avkjørselen ha fall 1:20 (5 cm/m) vekk fra veien, for å hindre overvann i å renne ut i veibanen. - I høyereliggende strøk dvs. over cote 150 m, økes denne lengden til 2m pga. økte snømengder. - De neste 50 m, skal ha stigning/fall maksimum 1:8 (12,5 cm/m) eller mindre. - Avkjørsel skal ikke bryte veigrøft eller rennebunn. Når avkjørsel krysser veigrøft skal det legges stikkrenne under avkjørsel av kjøresterke rør med innvendig diameter 200 mm. Tegn.tittel: Avkjørsel Fig.nr.: 3a M: Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.8 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 14 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Avkjørsel Fig.nr.: 3b M: Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.8 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 15 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Plassering av leskur Fig.nr.: 4 M: 1:50 Bilag kap. 2 Ref. Norm kap. 2.9 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 16 Revidert: 2004

DRAMMEN KOMMUNE Utgave 2002 Gatenorm Bilag til kapittel 3 Kapittel 7 Bilag 17 Revidert: 2004

GARASJEPLASSERING, OPPSTILLINGSPLASS OG SNUPLASS PÅ EGEN GRUNN. STØRRELSE OG UTFORMING FOR FRITTLIGGENDE BYGG (VEILEDNING). - Garasje er et underordnet bygg i forhold til boligen og i forhold til bomiljøet i bynære strøk. - Størrelse, høyde og plassering bør vise respekt for dette. - Store garasjer med bodareal i tillegg krever god tilpasning til boligmiljø og terreng. AVSTAND TIL VEI I UREGULERT STRØK. Plassering av bygning, herunder garasje nærmere enn 50 m fra senter riksvei og 15m fra senter fylkes- og kommunal vei, krever dispensasjon fra veglovens 29. PLASSERING For å kunne plassere garasje nærmere vei enn det som fremgår av veilovnes 29, må eiendomsgrense mot vei være i tråd med kommunens bestemmelser om veiareal, og i samsvar med figurene 4-9 nedenfor. Ved uklare forhold kan "grense mot vei" fastlegges ved at "reell" kjørebanekant benyttes som utgangspunkt, og gis tillegg for skulder og sideareal mot tomt som skal bebygges. Krav til skulder og sideareal fremgår av kap. 2.3.1, figurene 2.3.2 og 2.3.3. "Reell" kjørebanekant avklares ved befaring med representanter fra veivedlikehold (for eksisterende forhold) og byplanlegging (for mulige fremtidige endringer). Konf. også kap. 1.1.8 Dispensasjon. Garasje med porter vendt mot adkomstvei med liten trafikk og med tilfredsstillende siktforhold, skal ha en minste avstand på 5 meter fra grense mot vei (fig. 9). Garasje med sidevegg langs veien, må plasseres minst 2 meter fra grense mot vei, og ha snuplass på egen grunn (fig 4-8). Mindre avstand enn 2 meter til sidevegg kan unntaksvis godkjennes hvis det foreligger særlige grunner, herunder tinglyst erklæring om ansvarsfrihet for eventuelle skader som påføres garasjen av veiholder ved drift/vedlikehold/snøbrøyting. OPPSTILLINGS- OG SNUPLASSER For boligformål er krav om snuplass på egen grunn fastsatt i vedtekt til Plan-og bygningslovens 69 "Krav om biloppstillingsplasser og sykkelparkering", herfra siteres: Det settes krav om snuplass på egen grunn dersom en eller flere av følgende kriterier oppfylles: - Mer enn 2 boenheter knyttet til èn avkjørsel - Mer enn 4 biloppstillingsplasser knyttet til èn avkjørsel - Avkjørsel til samlevei eller hovedvei - Avkjørsel til kjørbar gang/sykkelvei Målsatte illustrasjoner på neste figur. Tegn.tittel: Garasje - Parkeringsplass Fig.nr.: 1a M: Bilag kap. 3 Ref. Norm kap. 3.4 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 18 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Garasje - Parkeringsplass Fig.nr.: 1b M: Bilag kap. 3 Ref. Norm kap. 3.4 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 19 Revidert: 2004

Tegn.tittel: Garasje - Parkeringsplass Fig.nr.: 1c M: Bilag kap. 3 Ref. Norm kap. 3.4 Dato: 2004 GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: Kapittel 7 Bilag 20 Revidert: 2004

GATEVARME Bestemmelser og retningslinjer Kopiert, med tillatelse fra Bærum Kommunes veinorm Kapittel 7 Bilag 21 Revidert: 2004

1.0 TEKNISKE BESTEMMELSER GYLDIGHETSOMRÅDE 1.0.1 GENERELT OM GATEVARME Gatevarme kan være elektrisk eller vannbåren. Vannbåren gatevarme kan benytte overskuddsenergi, spillvarme eller annen lavtemperaturenergi, og anbefal es derfor. De etterfølgende retningslinjer er følgelig for vannbåren gatevarme. Elektrisk gatevarme vil være bundet opp mot en del av disse retningslinjene, men også mot forskriftene for elektriske anlegg. 1.0.2 HVOR BØR GATEVARME BENYTTES Retningslinjene gjelder alle gatevarmeanlegg som enten er kommunale eller fylkeskommunale, eller som er tilkoblet fjernvarmenettet i kommunen. Private anlegg kan få krav om å følge disse retningslinjer dersom deler av anlegget dekker arealer for offentlig ferdsel eller hvor kommunale eller fylkeskommunale anlegg er koblet sammen med det private anlegget. Snøsmelteanlegg skal benyttes på områder hvor det er vanskelig å drive maskinell snøbrøyting. Der hvor det stilles høye krav til framkommelighet. 1.0.3 FORDELER Fortaus- og gatevarme har mange positive effekter på miljø og framkommelighet i sentrumsområder, spesielt i tette bystrøk og gågater. Som eksempler kan nevnes: - Gateromsfølelsen og de arkitektoniske utførelser ivaretas om vinteren. - Strøkets attraktivitet økes. - Framkommeligheten bedres. Dette er spesielt viktig for eldre og handikappede. - Det stilles ingen krav til utforming av gatelegemet av hensyn til snørydding. - Fallskader pga glatt føre reduseres. - Brøyte-/ryddeskader på kantstein, refuger og trapper reduseres. - Utgifter til brøyting, rydding, salting og strøing spares og vårrengjøringskostnadene minimaliseres. (Feiebil kan benyttes hele året.) - Kostnader for brøyting av vanskelig tilgjengelige arealer er opptil 100 kr/m 2 og år, mens drift- og vedlikeholdsutgifter til et snøsmelteanlegg ligger på det halve, ca 50 kr/m 2 og år. - Den korrosive virkningen av salt på gatemøblering, lyktestolper etc. unngås. Man unngår dumping av forurenset snø i fjord eller på andre dumpearealer. - Det blir tidligere vår i gågateområder. Kapittel 7 Bilag 22 Revidert: 2004

1.1 PROSJEKTERING/DIMENSJONERING 1. 1.1 EFFEKT Effektbehovet må vurderes opp mot krav til hvor lang tid det skal ta fra det begynner å snø til anlegget begynner å smelte snøen (hvor mye snø tillater en at det legger seg for den begynner å smelte), hvor raskt skal snøen smelte og til slutt hvor lang tid det skal ta før bakken igjen er tørr. Dersom det ikke får lov til å legge seg snø på bakken i det hele tatt må anlegget styres etter konstant bakketemperatur. Nødvendig effekt er avhengig av dekkekonstruksjonen og må derfor beregnes i hvert enkelt tilfelle. Trapper, ramper og andre utsatte arealer skal ha høyere installert effekt. Videre skal alle arealer som er med på å føre smeltevann, (overvann), vekk fra oppvarmede arealer alltid tine først for å sikre fri passasje. For et gatevarmeanlegg som går av og på alt etter temperatur og fuktighet må derimot ha en langt høyere installert effekt for at anlegget ikke skal virke for tregt. Ved å godta ca 4 timer forsinkelse ved isolerte gater og ca 7 timer forsinkelse ved uisolerte gater vil nødvendig installert effekt være i området 250-300 W/m 2. For dimensjonering av rør, varmevekslere, pumper etc. må en derfor legge til grunn en effekt på mellom 250-300 W/m 2. Ønskes raskere anlegg må dimensjonerende effekt velges høyere. Ved konstant anlegg vil dim. effekt være mellom 200-250 W/m 2. For at anleggene skal kunne utnytte lavtemperaturvarme samt kunne tilknyttes fjernvarmens returside skal de dimensjoneres for følgende te mperatur ut fra sentral: Utgående temperatur: 30 C (maks 35 C) Videre bør temperaturfallet gjennom rørsløyfene dimensjoneres for mellom 12-16 C. Gatevarmeanlegg tilknyttet olje./el.-kjel kan dimensjoneres for høyere utgående temperatur, men da må en ta hensyn til dette ved valg av rør. Kapittel 7 Bilag 23 Revidert: 2004

1.1.2 RØRDIAMETER OG RØRLENGDE Den varmeeffekt man vil ha avgitt må kunne transporteres gjennom rørene med en akseptabel vannhastighet og temperaturfall. Anbefalte nøkkeltall: Vannhastigheten bør ligge på mellom : 0.5-0.8 m/s. Totalt trykkfall gjennom en varmeslynge: 50-100 kpa. Dette indikerer en rørlengde på ca 220-250 meter ved bruk av 25 mm rør. NB! De oppgitte nøkkeltall er ved bruk av 30 % propylenglykol. Vannhastigheten i slyngene må alltid være over 0.3 m/s for at eventuelle luftbobler skal kunne rives med. 1.1.3 RØROPPLEGG I GRUNN For å oppnå jevn smelteytelse, dvs. jevn temperatur i dekkets horisontalplan, skal rørene legges med samme innbyrdes avstand (rørdeling). Avstanden mellom rørene bør ikke overstige det dobbelte av overdekkingen over rørene. For å oppnå en rask respons ved endret varmebehov bør ikke rørene legges for dypt. Kontinuerlig belastning fra tunge kjøretøy krever en viss overdekking eller innstøping i betong. Overdekking må i vært enkelt tilfelle dimensjoneres etter belastning. Anbefalte nøkkeltall: Overdekking Senteravstand mellom rørene : 100-150 mm : 150-250 mm Det skal benyttes 25 mm rør. Dersom det oppvarmede areal ikke samsvarer med hele lengder av gatevarmesløyfene skal avstanden mellom sløyfene minskes, slik at hele sløyfer dekker arealet. Det er ikke tillatt å legge kortere sløyfer med påmonterte strupeventiler. Rørsløyfenes lengder skal ikke variere med mer enn +/-10 % ut fra samme fordelingsstokk. Ved trapper og andre områder hvor bruk av 25 mm rør er vanskelig kan en benytte 20 mm rør. Benyttes rør med mindre diameter enn 25 mm må rørene legges tettere for å oppnå samme effekt. Nær og under kantstein og andre massive konstruksjoner skal rørene legges tettere for å oppnå bedre smeltevirkning. Kapittel 7 Bilag 24 Revidert: 2004

Varmerørene må fordeles slik at det ikke oppstår kalde soner ved samlestokkene, i enden av sløyfene etc. Se figur 1.1.3.a og b. Figur 1.1.3.a. viser hvordan rørsløyfene skal ligge ut fra samlestokker for at en jevn smelting skal oppnås. Figur 1.1.3.b. viser hvordan rørsløyfene skal ligge ved oppdeling av arealer for at en jevn smelting skal oppnås. Varmerørene skal legges slik at hvert annet rør er tur- og retur. Se figur 1.1.3.c. Figur 1.1.3.c viser forskjellige utleggsmønster for gatevarmesløyfene. Alle varmerør skal være trykkprøvd for omfylling eller innstøping. Se avsnitt 1.5.3. Kapittel 7 Bilag 25 Revidert: 2004

1.1.4 ISOLASJON I GRUNN Isolasjon under rørene skal benyttes dersom gatevarmeanlegget skal vare klimastyrt. Dette for å redusere tiden det tar før smeltingen kommer i gang. Videre skal anlegget kunne startes tidligere manuelt eller fra modem dersom det er ventet store snøfall. En tilstrekkelig rask økning av bakketemperaturen ved smeltebehov vil ellers være vanskelig uten vesentlig effektmessig oppdimensjonering. Rørene bør teoretisk sett ligge høyest mulig i bakken med isolasjon rett under. På den måten oppnås en liten termisk masse og derved rask respons. Dette krever at det støpes i betong min. 10 cm armert avlastningsplate. Isolasjonen skal minimum være 5 cm tykk og ha trykklasse 400 kn/m 2. På tungt trafikkert areal bør høyere trykklasse vurderes. Dersom det velges et anlegg med konstant bakketemperatur skal det ikke benyttes isolasjon. Bærelag under isolasjon avrettes med min. 5 cm subbus 0-20. 1.1.5 TILKOBLING TIL FJERNVARMENETTET I kommunen skal gatevarmeanleggene tilkobles fjernvarmeanlegget. Videre skal gatevarmeanleggene tilkobles fjernvarmenettets returside for at gatevarmeanleggene ikke skal ha innvirkning på fjernvarmenettets dimensjoneringskriterier. Gatevarmeanlegget skal alltid være atskilt fra fjernvarmenettet med varmeveksler. Alle komponenter på fjernvarmens primærside inkl. VVX skal tilfredstille energiverkets fjernvarmerør. O.B.S. differansetrykk mellom tur/retur. Gatevarmeanlegg som blir tilknyttet byggets varmeanlegg skal også tilkobles på varmeanleggets returside. Dette for å redusere mulighetene til å få for høy vanntemperatur ut på gatevarmeanlegget. Figur 1.1.5.a viser hvordan gatevarmeanlegget skal tilkobles fjernvarmenettet. Kapittel 7 Bilag 26 Revidert: 2004

1.2 DETALJUTREDNING 1.2.1 VARMEMEDIUM For å sikre gatevarmeanleggene mot å fryse igjen ved en eventuell driftsstopp ol. skal anleggene fylles med frostvæske. Det er derfor ikke nødvendig med doble pumper etc. For å lette drift/vedlikehold og for å holde en miljøprofil er det bestemt å benytte kun en type glykol; MPG 5 (monopropylenglykol) fra Statoil. For å sikre anlegget mot frost og korrosjon skal glykolblandingen ligge på 30%. Dette tilsier at anlegget er frostsikkert ned til -13 C. Anlegget må derfor ha sikkerhetsautomatikk som starter varmepådrag dersom det skulle bli langvarig kuldeperioder med utetemperaturer under -15 C Gatevarmerentreprenøren er ansvarlig for at alle komponenter i anlegget (pakninger etc.) tåler denne type glykol. 1.2.2 VALG AV RØR Rørsløyfer: Det skal som hovedregel benyttes rør av typen PEX 25*2,3. (25 mm utvendig diameter med en godstykkelse på 2,3 mm) Ved gatevarmeanlegg hvor utgående vanntemperatur vil være høyere enn 30 C skal det benyttes diffusjonstette rør. Diffusjonssperren skal da ligge på innsiden av røret. Ved anlegg hvor temperaturen er over 35 C må /skal det benyttes varmebestandige rør. Rørene skal ha god mekanisk styrke slik at de tåler de påkjenninger de blir utsatt for ved innstøping, nedgraving etc. I områder hvor det er fare for setninger, og det derfor settes store krav til rørenes mekaniske styrke, skal det benyttes PEX-rør. Tilførselsrør: Nedgravde tilførselrør kan vare av plast type PE 50, PN 10 eller tilsvarende. Preisolerte stålrør skal benyttes dersom avstandene er store og grunnforholdene er dårlige. Ved bruk av plastrør skal det benyttes markisolasjon over rørene. Rørene skal minst holde PN 10. Dersom plastrør benyttes må de være diffusjonstette og tåle vanntemperaturer på 70 C ved 6 bar i kortere perioder uten at levetiden på rørene reduseres. Alle rørdeler skal ha samme kvalitet som selve rørene.( Material/trykklasse.) Tilførselsrør som er klamret på vegg i kjellere eller som ligger i kulverter skal være av typen stålrør. Alle stålrør og deler skal primes før isolering. Kapittel 7 Bilag 27 Revidert: 2004

Fordelerstokker Fordelerstokker som ligger nedgravd i sand skal være av plast type PE 50, PN 10 eller tilsvarende. Fordelerstokker som plasseres i kummer skal være prefabrikkert i rustfritt stål. 1.2.3 SKJØTING Gatevarmesløyfer: Ved legging skal alle rørsløyfer være hele. Under ingen omstendigheter skal det være skjøter på innstøpte rør. Dersom PEX- rørene må skjøtes skal det benyttes rosexkuplinger. Ved skjøting i forbindelse med lekkasje på innstøpte rør skal betongen hugges opp minst 40 cm på hver side av bruddet. Videre skal kuplingene, etter skjøting, legges i sand slik at disse har muligheter for å bevege seg. Alle skjøter skal merkes av på tegning. Tilførselsrør: Stålrør sveises og flenses mot ventiler etc. Plastrør skal skjøtes med sveis eller flens. (påsveist flens). Dersom det benyttes elektromuffer skal disse være tilgjengelig for inspeksjon. 1.2.4 AVSTANDSSTYKKER Varmerørene skal fordeles jevnt over hele det oppvarmede område t, og avstanden mellom rørene skal være mest mulig konstant. For å sikre at varmesløyfene ligger stille og jevnt fordelt ved omfylling skal det benyttes avstandsstykker. Avstandsstykkene skal ved harde underlag (betong, asfalt og isolasjon) fjernes for overdekking. For å hindre deformasjon og innsnevringer i bend kan bendene legges ut med større bue. Se figur 1.2.4.a. Figur 1.2.4.a. 1.2.5 VENTILER Det skal ikke benyttes strupeventiler på varmesløyfene. Dersom enkelte av varmesløyfene skal kunne stenges av, skal disse ha kuleventiler som har fullt tverrsnitt ved åpen ventil. Ventilene skal være for utendørs montering. Samlestokker som legges direkte i sand skal ikke under noen omstendighet ha ventiler. Strupe- og avstengningsventiler på tilførselsrørene skal plasseres i kummer. Avstengningsventilene skal være av typen kuleventil og ha fullt tverrsnitt ved åpen ventil ved dimensjoner under 80 mm. Ventiler fra dimensjon 80 mm og oppover skal være at typen spjeldventil. Anlegget skal prosjekteres slik at hver kurs kan stenges av og trykkprøves. Kapittel 7 Bilag 28 Revidert: 2004

1.2.6 FORDELINGSSTOKKER Fordelingsstokkene skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig. Dette for å unngå at permanente opparbeidede gater og plasser må brytes opp ved reparasjoner. Fordelingsstokkene skal plasseres utenfor kjørebane og skal vare så korte som mulig. Dersom det er påkrevd med avstengningsventiler på varmesløyfene skal fordelerstokken monteres i kum. Kummene skal da ha rikelig plass og minste tillatte kumstørrelse er 1,2 meter i diameter og 1 meter dyp. Maksimalt antall tillatte sløyfer i hver kum er 10 stk. Når fordelingsstokkene er plassert i kummer skal strupe- og avstengningsventilen på tilførselsrørene monteres i selve kummen. Kummene må være slik dimensjonert at det er mulig og utføre arbeid i kummen. Kummen skal ha drenering i bunn. Arrangementet av fordelingsstokkene skal være slik at det er lett tilkomst for trykkprøving av hver rørsløyfe ved lekkasje. 1.2.7 VARMERØR I STØPTE DEKKER Rørsløyfene kan festes direkte på armeringen, men en må påse at skarpe kanter fra kappede armeringsjern ol. ikke ligger mot rørene. Varmerørene skal ikke krysse ekspansjonsfuger. (Dersom dette ikke kan unngås skal varmerørene legges i varerør av syrefast stål med min. innvendig dimensjon på 40 mm og min. lengde på 60 cm.) Utenpå varerøret legges 13 mm isolasjon type Armafleks eller tilsvarende. Ved overgang fra støpt dekke til løsmasser skal det lages avlastningsplate. Avlastingsplaten tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Se også kap. 1.2.10. 1.2.8 AVVANNING FRA OPPVARMEDE AREALER Dersom overvann fra et oppvarmet område er tenkt gå via åpne renner til sluk skal varmerørene legges tettere under rennene for å sikre at de alltid er åpne. Av samme grunn skal overvannsrenner (ACO-DRAIN) eller tilsvarende, ha varmerør på begge sider i to høyder. Se figur 1.2.8.a. Figur 1.2.8.a. Dersom overvann er tenkt fjernet ved sluk skal varmerørene legges i en sløyfe rundt sluket. I tillegg må det være varmekabel i sluket. Overvann fra oppvarmede arealer skal ikke kunne renne ut i uoppvarmet veibane etc. Kapittel 7 Bilag 29 Revidert: 2004

Dersom overvannsledninger ligger åpent eller at det er fare for frost skal det monteres utvendig selvregulerende varmekabler. Rør og varmekabel skal så dekkes med egnet isolasjon. 1.2.9 KOMPONENTER I TEKNISK ROM Gatevarmeanlegget skal alltid skilles fra fjernvarmenettet eller husets varmeanlegg med egen varmeveksler. Det skal benyttes platevarmeveksler og kapasiteten på veksleren skal kunne økes med 25%. Videre skal det være installert luftutskiller/mikrobobleutskiller og slamsutskiller. Luftutskilleren skal plasseres på sugesiden av pumpen. Det kan benyttes en kombinert mikroboble- og slamutskiller type Spirovent Dirt eller tilsvarende. Anlegget skal ha blandekar og pumpe for påfylling av vann/glykol. Alle gatevarmeanlegg skal ha ekspansjonsskar. Det skal være manometre på hver side av varmevekslere, utskillere og pumper. Anlegget skal ikke ha automatisk påfylling, men det kan monteres trykkvakt i anlegget som gir signal dersom trykket i anlegget fal ler. Alle gatevarme sentraler skal ha varmemengde måler. Komponenter som er nødvendig for styrings- og sikkerhetsautomatikken er ikke tatt med her. Figur 1.2.9.a. Gatevarmesentral 1.2.10 TRYKKPRØVING Alle rør skal vare trykkprøvd før omfylling. Rørene skal også stå under trykk ved omfylling. Rørene skal trykkprøves med 6 bar (6 kg/cm 2 ) vanntrykk. Ved omfylling skal rørene stå med trykk tilsvarende driftstrykket ved ferdig anlegg. Kapittel 7 Bilag 30 Revidert: 2004

Rør som skal støpes inn skal stå under trykk (6 bar) i minst 1 time uten at trykket faller for innstøping. Ved utleggelse av armering oppå rørene skal trykket være minimum lik driftstrykket. Varmerør som skal innstøpes skal kontrolleres og godkjennes av byggherren for innstøping. 1.2.11 DRENERING Større plane arealer må sikres god drenering av underliggende masser, dersom ikke toppdekket er tett. Dette for å hindre at dekket blir liggende å flyte pga. store mengder smeltevann i massene, spesielt på støpte dekker. Støpte dekker over underliggende arealer (lokk) skal ha fall på min. 1:60 mot sluk. Dette gjelder dekket som membranen er lagt på. Alle overvannsledninger fra oppvarmede gatearealer skal ha frostfritt avløp. 1.2.12 KVALITETSSIKRING Arbeidet skal utføres etter godkjent kvalitetssikringsplan som er tilpasset hvert enkelt prosjekt. Kapittel 7 Bilag 31 Revidert: 2004

1.3 AUTOMATIKK OG REGULERING 1.3.1 REGULERINGSPRINSIPP Gatevarmeanleggene kan styres på mange forskjellige måter, alt fra konstant bakketemperatur, via fuktighetsstyring til fukt- og utetemperatur kompensert regulering. Av energiøkonomiske årsaker bør gatevarmeanleggene generelt styres etter fukt - og utetemperaturkompensert regulering. (Type Snøostat eller tilsvarende). Anlegget styres dermed etter 3 parametere; bakketemperatur, bakkefuktigheten og utetemperaturen. Slike anlegg skal også kunne kjøres etter konstant bakketemperatur prinsippet. For mindre gatevarmeanlegg og steder der underlaget er dårlig oppbygd slik at det er fare for telehiv, styres anleggene etter konstant bakketemperatur eller etter fukt - og utekompensert regulering med bakketemperatur begrensning på ca. -3 C. En forutsetning for bruk av fukt- og utekompensert regulering er at bakken er isolert. Resten av dette underkapitel beskriver reguleringsprinsippet for fukt - og utekompensert styring. Når bakkeføleren registrerer fukt samtidig som overflatetemperaturen viser lavere temperatur enn 0 C, starter "snøostaten" snøsmelteanlegget. Vann/glykol blandingen tilføres så varmesløyfene med 30 C helt til bakkeføleren ikke føler fuktighet Iengre. Deretter går anlegget inntil 2 timer for å sikre at alle areal er smeltet. Utetemperaturføleren brukes til å holde bakketemperaturen ca. 2 C høyere enn utelufttemperaturen, så lenge utetemperaturen er lavere enn -2 C. Ved å gjøre dette får vi litt raskere smelting, samtidig som vi forhindrer at fuktigheten i lufta slår seg ned på bakken og lager rim. Dersom gatevarmeanlegget er tilknyttet fjernvarmen til energiverket, styres anlegget som beskrevet, men anleggets automatikk skal kunne overstyres fra energiverkets driftsanlegg. Det er utbyggers ansvar at styringssystemet kommuniserer med energiverkets driftssentral. Energiverkets krav må være ivaretatt. Varmen kan derfor settes på i god tid før det begynner å snø, slik at bakken har lagret en del varme før snøfallet. Dette gir raskere smelting, samtidig som effektuttaket på fjernvarmenettet kan jevnes ut. Kapittel 7 Bilag 32 Revidert: 2004

1.4 OPPBYGGING AV GATEDEKKET For å sikre god kvalitet og lang levetid på gatevarmeanleggene skal varmesløyfene legges på følgende måter, alt etter hvilken belastning en forventer på gatevarmearealene. Bærelaget dimensjoneres etter retningslinjene for bygging av veier i kommunen. Gågatearealer hvor biltrafikk er tillatt i visse tidsrom eller der en forventer at biltrafikk vil kunne komme, skal defineres som trafikkert gate og bygges deretter. I gatearealer som er oppvarmet, har isolasjon, og er åpen for biltrafikk skal det legges avlastningsplate. 1.4.1 GÅGATEDEKKE UTEN ISOLASJON Gågatearealer som legges uten isolasjon skal ha følgende oppbygning: Sett ovenfra: 1) Toppdekke av heller, gatestein el. 2) 6-8 cm knust sand størrelse 4-8 mm. Jevn siktekurve. 3) 3-4 cm drenerende asfalt eller fiberduk. 4) Rørene legges oppå asfalten eller duken. 5) Bærelag. 1.4.2 GÅGATEDEKKE MED ISOLASJON OG UTEN BILTRAFIKK (LUKKEDE TORG) Sett ovenfra: 1) Toppdekke av heller, gatestein el. 2) 6-8 cm knust sand størrelse 4-8 mm. Jevn siktekurve. 3) 4-5 cm isolasjon trykklasse 300kN/m 2 eller bedre. 4) Rørene legges oppå isolasjonen uten avstandstykker 5) 3-4 cm drenerende asfalt eller fiberduk. NB! Store arealer bør legges med rikelig fall for drenering. 1.4.3 GATEVARME I VEIBANE MED ISOLASJON Sett ovenfra: 1) Toppdekke av asfalt eller betong. 2) 15-25 cm armert betongplate. 3) Rørene legges i eller under betongplaten. 4) 4-5 cm isolasjon trykklasse 400kN/m 2 5) Bærelag. 1.4.4 GATEVARME I VEI BANE UTEN ISOLASJON Sett ovenfra 1) Toppdekke: 2 x asfalt 4 cm 2) 4 cm kaldasfalt (Maks 120 C). Legges ut for hånd. 3) 2-3 cm asfalt for avretting 4) Varmesløyfene legges opp på avrettingsasfalten 5) Bærelag Kapittel 7 Bilag 33 Revidert: 2004

1.4.5 GATEVARME I TRAPPER Små trapper uten isolasjon. Store trapper og trapper med isolasjon Forslag under bearbeidelse. Må sees på spesielt i hvert enkelt tilfelle. Kapittel 7 Bilag 34 Revidert: 2004

1.5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD / OVERTAGELSE 1.5.1 DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Det skal leveres 2 eks. av drift og vedlikeholdsinstruks med anlegget. I tillegg skal anlegget gjennomgås med driftspersonalet med henblikk på opplæring. 1.5.2 MERKING AV KOMPONENTER OG TEGNINGER Alle gatevarmeanlegg og tilhørende tegninger skal merkes. Merkingen skal utføres etter bygningsdeltabellen, og det skal benyttes merker av FLO-CODE eller tilsvarende. Alle komponenter i anlegget skal merkes fortløpende i strømningsretningen. Dersom det er benyttet fordelingsstokker i kummer skal også hver varmesløyfe merkes. Dersom gatevarmeanlegget kobles mot et eksisterende varmeanlegg, skal merkingen tilpasses det eksisterende anlegg. 1.5.3 "AS BUILT" TEGNINGER/FOTO Det skal leveres "as built" tegninger av anlegget. l tillegg pålegges gatevarmeentreprenøren å ta bilder av alle varmesløyfer og fordelingsstokker før omfylling eller innstøping. Lengder på hver sløyfe skal være avmerket på tegningene. Eventuelle strupe- og avstengningsventiler på tilførselsrørene skal merkes og tegnes inn. 1.5.4 INNREGULERING Anlegget skal være trykkfallsberegnet, og innreguleringsprotokoll skal overleveres ved ferdigstillelse. Trykkfallsberegningene skal også overleveres. Kapittel 7 Bilag 35 Revidert: 2004

Tilgjengelighet for alle Tilgjengelighetsmal for funksjonshemmede, saksbehandlere, utbyggere og andre interesserte Kopiert, med tillatelse, fra Bærum Kommunes veinorm Kapittel 7 Bilag 36 Revidert: 2004

HØRINGSUTTALELSE Høringsuttalelse basert på Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-97, Byggforskrift (B.f) med Veiledning (V.b.f.), Norsk standard, "Veger for flere", veileder utgitt av Samferdselsdepartementet i samarbeid med Vegdirektoratet, litteratur fra Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og "TILGJENGELIGHET FOR ALLE I BÆRUM". Sistnevnte kan fåes ved henvendelse til Bærum kommune. Definisjon: Ansvar. Dimensjonerende faktor. "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse", (Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997). Definisjonen baserer seg ikke på medisinsk diagnose, men miljø. Ansvaret for vårt gate- og veimiljø har de planleggende, utforende og kontrollerende myndigheter Rullestol er ofte dimensjonerende for gangareal. Behovsgrupper. Funksjonshemmede ca. 18.8% ca. 18.000 mennesker Eldre over 67 år " 12.000 " Småbarnsforeldre " 10.000 " -------------------------- ca. 40.000 mennesker eller ca. 42% av Bærums ca. 94.000 innbyggere. Statistikken viser at i snitt vil hvert menneske vare funksjonshemmed ca. 14 år av sitt liv som følge av eldring, slitasje, ulykker og skader. (Statistisk oversikt 1994). Funksjonshemmede: Omfatter to hovedgrupper. * Bevegelseshemmede * Orienteringshemmede Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Eldre er rullestolbrukere, men også grupper med "skjulte" bevegelseshemninger som gir sterk nedsatt bevegelsesevne. (Muskel og skjelettskader, hjerte- og lungesyke). omfatter blinde, svaksynte, hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede m.fl. er ikke funksjonshemmede, men får funksjonshemninger, bevegelses- og orienteringshemninger pga. naturlig eldringsprosess og slitasje. Kapittel 7 Bilag 37 Revidert: 2004

Småbarnsforeldre Målsetting: Hovedkrav: Lett å finne: Skilthøyder. Kontraster. Bokstavstørrelse: er ikke funksjonshemmede, men pga. barn har de et tilsvarende behov for tilgjengelighet. Omsorg og ansvar for barn medfører et sterkt behov for sikkerhet. Sikkerhet og tilgjengelighet er to sider av samme sak. Bærum har 10300 barn mellom 0-6 år og 6.700 mellom 7-12 år. (Statistisk oversikt 1994). Det må vare en overordnet målsetting at de funksjonshemmede skal kunne ferdes i og utenom sitt nærmiljø uten behov for assistanse. Det forutsetter en tilgjengelighetsstandard som gjør misforholdet, avstanden, mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon overkommelig. Intensjonen i Regjeringens handlingsplan, etablering av selvstendighet og sosial tilværelse, forutsetter en slik minimums standard. Vei skal kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Den skal vare: * Lett å finne * lett å ferdes på * uten hindre * bredde slik at rullestol kan snus. (BI. kap. 23:21) Det er et tilgjengelighetskrav, først og fremst med tanke på de orienteringshemmede, blinde, svaksynte og psykisk utviklingshemmede m.fl. Det er i vesentlig grad spørsmål om tilgjengelighet til nødvendig informasjon. Viktige hjelpemidler er skilt, farger og belysning: Skilt over gangarealer plasseres med fri passasjehøyde 225 cm. Skilt på husvegger eller utenfor gangarealet i 180-200 cm høyde. Skilt som skal leses på kort avstand (normal leseavstand) må plasseres i høyde 90-210 cm, fortrinnsvis 140-170 cm. Skilt med blindeskrift eller relieff som skal leses ved berøring må plasseres, overkant, skilt i høyde 120 cm og skrås 30º ut fra loddlinjen. Det må brukes optimal kontrast mellom tekst og underlag og mellom underlag og bakgrunn. Hvorvidt skriften skal være positiv eller negativ må vurderes ut fra omgivelsene og på hvilken avstand skriften skal være lesbar. Bokstavstørrelsen må tilpasses leseavstanden. Av hensyn til svaksynte bør bokstavhøyden være minimum: Orienteringsskilt: 35 mm Retnings- og stedsskilt: 75 mm små bokstaver 100 mm store bokstaver Relieffskrift: Bokstavstørrelse min. 25 mm og teksten ca. 1 mm opphøyet i forhold til underlaget. Kapittel 7 Bilag 38 Revidert: 2004

Belysning: Symboler. Lett å ferdes på: Skiltene må være godt belyst, minimum 150 lux. Belysningen må ikke forårsake blending. Blanke flater, glass, plast ol. som kan skape reflekser må derfor unngås. Symboler er lette å oppfatte av de fleste brukergrupper. Symbolskilt uten tekst bør være minimum 20x20 cm. For psykisk utviklingshemmede og mennesker med lesevansker er symboler et godt hjelpemiddel. For at gangarealer skal være tilgjengelig og anvendelig for funksjonshemmede, stiller det krav til planlegging, utførelse og vedlikehold. Rullestol er dimensjonerende faktor. Med den som utgangspunkt imøtesees de fleste tilgjengelighetskrav. Enkelte løsninger må bli et kompromiss mellom bevegelses- og orienteringshemmede, mens andre er spesielle for orienteringshemmede. Behov knyttet til: Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Blinde Svaksynte Planløsning x x x Dekke x x x Stigningsforhold x Tverrfall x Trinnfritt x x x Trapper x x x Ramper x x x Møte- og hvileplan x Overflatestruktur x x Kontraster/farger x x Ledegjerder/kantstein, varselhumper x x Planløsning: Blinde og synshemmede orienterer seg rettlinjet og rettvinklet. Gangarealene bør derfor gis slik utforming. Spesielt viktig er det der de krysses av kjørende trafikk. De blinde og synshemmede orienterer seg etter grunnregelen: * gangfeltene er plassert der kantsteinskurven slutter/begynner * fotgjengerfeltet går rettvinklet ut fra rett fortauskant. * fotgjengerfeltet går rettlinjet fra den ene siden av gate/vei til den andre. * fotgjengerfelt utenom gate/veikryss legges aldri i direkte fortsettelse av en gangvei eller annen naturlig ganglinje. * kartsteinen føres ubrutt over gangfeltet. Avvikes disse reglene, må det monteres trafikkgjerder som leder helt frem til gangfeltet. At fotgjengerfeltet går, rettvinklet ut fra rett fortauskant og kantstein ubrutt over gangfelt, må ikke avvikes. Det er et viktig hjelpemiddel at gangarealene er mest mulig sammenhengende. Kapittel 7 Bilag 39 Revidert: 2004

Dekke: Rister. Stigningsforhold: Dekke må være jevnt, fast og sklisikkert i våt og tørr tilstand. Rullestolbrukere har spesielt behov for jevnt og fast belegg for å kunne manøvrere stolen og for å unngå skaking/rysting av hensyn til de med inkontinens. Brostein, løs grus og pukk må ikke brukes. Rister i dekke må ha maks. maskeåpning 20x10 mm. Den lengste siden, 20 mm, i hovedgangretningen. Det for å unngå skade på potene til førerhunder. Maskeåpningen er viktig for å unngå at krykker, stokker og skohæler setter seg fast. Stigningsforholdene er avgjørende for hvorvidt gangarealet er tilgjengelig for rullestolbrukere. NS 3937 kap. 5 må legges til grunn. Sitat: Stigningsforhold Skråplan som opptar høydeforskjeller større enn 25 mm skal ha mindre helling jo større høydeforskjellen er. For høydeforskjell - mellom 25 og 40 mm stigning mellom 1:3 og 1:12 mellom 40 og 600 mm stigning høyst 1:12 - over 600 mm-stigning minst mulig og høyst 1:20. forutsettes et jevnt og fast underlag. Sitat slutt. Disse stigningsforholdene Stigning 1:20 klassifiseres som rampe. Stigning 1:12 kan kun brukes når nivåforskjellen er maks. 60 cm og lengden maks. 7.5 m. Gangvei fra offentlig transportmiddel og parkeringsanlegg, må ha maks. stigning 2-2,5% (1:50-1:40). Tverrfall: Trinnfritt: Trapp: Ensidig tverrfall bør unngås eller maks. 1%. Tosidig takfall er å foretrekke, kan vare maks. 3%. Gangbanen må være uten trinn/terskler. Det er en sperre for rullestolbrukere og en snublefelle for blinde, synshemmede og alle andre. Trapp er en sperre for rullestolbrukere og et faremoment for blinde og synshemmede. Fall- og skaderisikoen er dokumentert høy i trapper. Det gjelder alle kategorier trafikkanter. Trapp bør unngås og i stedet erstattes av rampe. Den skal alltid suppleres med rampe. Kapittel 7 Bilag 40 Revidert: 2004

Håndlist: Trappen skal ha håndlist på begge sider og i midten om bredden er lik eller større enn 240 cm. De skal ha to høyder, 70 og 90 cm, over forkant inntrinn. Håndlistene skal gå ubrutt over repos og vare trukket min. 30 cm frem foran øverste og nederste trinn. De skal gi godt grep, tilnærmet sirkulært tverrsnitt, diameter 45 cm. Belysning: Trappen skal være godt belyst, spesielt trinnene. Lyset må ikke skape reflekser, virke blendende eller være plassert slik at den gående kaster skygge over trinnene foran seg. Trinn: Trappen må ikke ha sidetrinn. Opptrinnene må være like høye, maks. 15 cm. Inntrinnene like dype, 30-35 cm. Opptrinn og inntrinn skal danne 90º vinkel. Inntrinnet må ikke trekkes frem foran opptrinnet, fremstikkende trappeneser. Varselmarkering: Forkanten på trinnene skal ha kontrastfarge som er synlig både oven- og nedenfra. Foran øverste og nederste trinn skal det være en varselmarkering i dekket, struktur og fargekontrast, 1 m lang og i trappens bredde. Åpen konstruksjon: Langs gangbanen må trappen ikke ha åpen konstruksjon. I så fall må det settes en sperre 10-30 cm over bakkenivå som kan registreres av blindestokken, utformet og plassert slik at den ikke representerer en snublerisiko for synssvake og andre. Rampe: Stigningsforhold: Stigningsforholdet må følge NS 3937 kap. 5. Stigning brattere enn 1:15, maks. 1:12, må kun brukes om slakere stigning ikke kan innpasses i terrenget. Hvile-/møteplan, horisontale, må legges for hver 60 cm høydeforskjell. Overgang terreng/rampe skal være uten nivåsprang. Dekke: Dekket må være jevnt, fast, ha høy friksjon og et tverrfall, maks. 1%. Utendørs ramper uten overbygning bør ha varmekabler i dekket. Håndlister: Håndlistene skal vare i to høyder, 75 og 95 cm, over rampeplanet. De skal ha et sirkelrundt tverrsnitt, diameter ca. 4-5 cm og trekkes ca. 50 cm frem foran rampeløpet. Kapittel 7 Bilag 41 Revidert: 2004

Åpen konstruksjon: Siden av rampen, langs gangbanen, bør være lukket. Er den åpen må det være en sperre 10-30 cm over bakkenivå som kan registreres av blindestokken, utformet og plassert slik at den ikke representerer snublerisiko for synshemmede og andre. Hvile- og møteplan: Horisontale hvileplan i stigninger er viktige for bevegelseshemmede, rullestolbrukere, hjerte- og lungesyke. Har gangveien en stigning på 2-2,5% (1:50-1:40) og lengden er større enn 200m må det legges hvileplan for hver 5 m. Ramper, hvileplan skal være min. 140x140cm og legges for hver 60cm nivåforskjell. Møteplan, horisontale, min.180x180cm, legges om gangbanen er smalere enn 180cm. Avstanden mellom møteplan skal være maks. 12m. Ramper, her legges møteplan til hvileplan. Informasjon, struktur og fargekontrast: For å kunne orientere seg i et trafikkmiljø trenger blinde- og synshemmede tilgjengelighet til nødvendig informasjon de kan oppfatte og forstå. Den må ha en ledende og en varslende funksjon. Informasjonen kan bl.a. formidles gjennom fargekontraster, materialvariasjon i dekke, lyd eller ved fysiske sperrer/hindre som kan registreres med blindestokk og som førerhunder er trenet til å varsle. Ledesti må være min. 35 cm bred. Varslende informasjonsfelt må dekke hele det aktuelle området. Ledende informasjon: Eksempler, hvor slik informasjon er nødvendig, bl.a. ved kryssing av åpne plasser, veikryss med fotgjengerfelt, gågatemiljø og langs områder som kan representere en fare. Varslende informasjon: Her er grunnregelen den at slik informasjon må gis når man går fra noe til noe annet. Eksempler hvor slik varslende informasjon er nødvendig: * hvor gangbanen krysses av kjørende trafikk, utkjøring fra bensinstasjoner, portrom og parkeringsplasser. * foran trapper, ramper, dører, bygningsdel som stikker ut i gangbanen. * ved begynnelse/avslutning av en gangbane. Kapittel 7 Bilag 42 Revidert: 2004

Trafikk-/ ledegjerde: Kantstein: Kontrastfarger: Uten hindre: Trafikk/ledegjerde må ha en høyde på 80-90 cm og en farge som står i kontrast til omgivelsene. De må ha 2 parallelle føringslister, 90 og 10-30 cm over bakkenivå. Sistnevnte, 10-30 cm, er av hensyn til de som bruker stokk og/eller førerhund. Kantstein er et hjelpemiddel for blinde og svaksynte som bruker stokk og/eller førerhund. For rullestolbrukere er det et hinder. Kantsteinen må derfor senkes til 2 cm ved fotgjengerfelt. Senking av gangbane og kantstein foran fotgjengerfeltet gir de blinde og svaksynte viktig ledende og varslende informasjon. Fartshumper må derfor ikke legges til fotgjengerfelt om det medfører at kjøre- og gangbane kommer i samme nivå og kantsteinen, 2 cm, må fjernes. Av hensyn til de svaksynte må alt mellom 0-225 cm over bakkenivå som sperrer, stikker ut i og som innsnevrer gangbanen, påføres en kontrastfarge til omgivelsene forøvrig. Rullestol er den dimensjonerende faktor. NS 3937 angir en minimumsstandard for funksjonsmål. Man står fritt til å gi utformingen en bedre funksjonsstandard, men i den grad man legger seg under angitte funksjonsmål skaper det hindre. Med funksjonsmål menes her: (NS 3937) Sitat: - bredder og arealer som er nødvendige for manøvrering av rullestolen - høydeforskjeller som rullestolbrukeren kan overvinne - spesielle høydemål og rekkevidder Sitat slutt. For orienteringshemmede, blinde og synshemmede, hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede m.fl. er mangel på tilgjengelig informasjon et hinder. Skal funksjonshemmede kunne ferdes i og utenfor sitt nærmiljø, må krav til funksjonsmål og tilgjengelighet til informasjon som kan oppfattes og forstås, innfris. Det må være utgangspunktet for planlegging, arkitektonisk og estetisk utforming. Fysiske hindre: Hovedregel: Gangbanen er for de myke trafikkanter. Alt som plasseres i gangbanen er hindre. Gangbanen må vare klart avskilt fra "parkeringsområder" for reklameskilt, salgsboder, gatemøblering, avfall/blomsterurner, sykkelstativ, barnevogner o1. Sperrer: Sperrer av midlertidig eller permanent karakter må ha en høyde på min 80-90 cm. De må ha en sokkel, varselsperre, 10-30 cm over bakkenivå som kan registreres av blindestokk og som førerhunder kan reagere på. Alle sperrer må ha tydelig kontrastfarge som er synlig i den mørke dag og årstid. Kapittel 7 Bilag 43 Revidert: 2004