Kulturminner og Kulturmiljø

Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.1 MÅL FOR DELUTREDNING... 4 3.2 METODE OG DATAGRUNNLAG... 4 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ... 5 4.1 DEFINISJONER... 5 4.2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG OMRÅDEAVGRENSNING... 5 4.3 HISTORIKK... 7 4.4 BYGNINGER PÅ EIENDOMMEN... 11 5. NÆROMRÅDET... 20 5.1 GAMLEHAUGEN... 20 6. FERDSELSÅRER... 22 6.1 HISTORISKE VEIFAR... 22 7. VERDISETTING OG PÅVIRKNING... 24 8. KILDER... 28 1

1. Innledning Det følgende er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan med forslag til reguleringsplan for Gamlehaugveien 20, gnr 15 bnr 13 m.fl.. Skildring av kulturminner og kulturmiljø vil være et utredningstema i reguleringsplan for eiendommen. På eiendommen står en murvilla fra 1917 med tilhørende hageanlegg og brygge. Hagens hovedtrekk og struktur er bevart, men beplantningen forenklet. Villaens inntrykk er tidsriktig og bygning er i god stand. Like sør for eiendommen ligger Gamlehaugen, Christian Michelsens slottlignende villa fra 1901, nå kongefamiliens residens i Bergen. Eiendommen er i dag ikke regulert. Det finnes ingen fredede eller SEFRAK-registrerte kulturminner i planområdet. 2

2. Bakgrunn Rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Gamlehaugveien 20, gnr 15 bnr 13 m.fl.. Eiendommens plassering markert med rødt. 3

3. Mål, metoder 3.1 Mål for delutredning Hovedformål med konsekvensutredningen for tema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, og verdivurdere disse. I rapporten skal en vurdere hvilke konsekvenser nybygging i planområdet kan få for kulturminneverdier i og rundt planområdet. 3.2 Metode og datagrunnlag Kulturminnerapporten er utarbeidet i henhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Rapporten bygger på gjennomgang av litteratur, billed- og kartmateriale hentet fra Bergen byarkiv ved Bergen kommune, Universitetet i Bergens billedsamling samt andre tilgjengelige kilder. Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. Kriterium for verdivurdering følger Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Kriterium for verdivurdering er tilpasset den aktuelle situasjonen. Det vil si at ikke alle har en funksjon i denne sammenheng. Kriterier for verdivurdering: 1)Representativitet er relatert til målsetting om å sikre et representativt utvalg, sammenligning mellom ulike objekt eller miljø som forteller samme historie, eventuelt finne det objektet som best representerer de verdiene man ønsker å ta vare på. 2) Sammenheng og miljø- sammenhenger mellom kulturminner gir større verdi og mer kunnskap og opplevelse enn det enkelte element. 3) Autentisitet- det ekte eller opphavelige og kan relateres til en bestemt periode, funksjon eller liknende. 4) Arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet - Gir kulturminnet verdi 5) Fysisk tilstand - Kulturminnets helse. Ved vurdering av hvordan kulturminne /kulturmiljø skal forvaltes må en vurdere tilstanden for bevaring. Der hvor en har valget mellom to likeverdige objekt eller miljø vil det være rimelig å velge det som har best fysisk tilstand. Utredningen vil beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Kulturminneloven gir en bred definisjon av kulturminner og kulturmiljø. Det betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. Innen kulturminneforvaltningen er det lagt vekt på at det er mangfoldet av kulturminne og kulturmiljø som skal tas vare på og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Kulturhistoriske sammenhenger skal vektlegges fremfor enkeltobjekt. Kulturminner og kulturmiljø har verdi både som kilde til kunnskap og opplevelse. Ved vurdering av kulturminner sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand vurderes. Opplevelsen av et kulturminne henger sammen med kunnskap, holdninger og stedstilknytning. Automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner har per definisjon stor verdi. 4

4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Kulturminner og kulturmiljø 4.1 Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven 2: Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar om Kulturminnelovens definisjoner og avgrensninger: Prioritering av kulturminne og kulturmiljø og oppfatninga av kva som er viktig historie, og kva som er verdt å ta vare på, endrar seg over tid. Kulturminnelova gjer ein vid definisjon av kva som er kulturminne og kulturmiljø. Det tyder ikkje at alle kulturminne og kulturmiljø kan eller skal bevarast. Samfunnet må prioritere kva som er verdifullt og kva som vernast til glede og nytte for dei som kjem etter oss. 4.2 Områdebeskrivelse og områdeavgrensning Eiendommen ligger på østsiden av Fjøsangerbukten, mellom Nordåsvannet og E39 Fritz C. Riebers veg. Sør for Gamlehaugveien 20 ligger Gamlehaugen med Christian Michelsens villa fra 1900 med tilhørende parkanlegg. Fjøsanger var frem til 1900-tallet jordbruksland, men er i dag preget av boligbebyggelse og infrastruktur. Eiendommen er uregulert og er i dag benyttet av FAV Gruppens administrasjon. I vest grenser eiendommen til sjø, og i nord til område regulert til småbåthavn. På eiendommen ligger en villa fra 1917 med hage og kai. 5

Utsnitt fra kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (2001). Eiendommen markert med rødt. Utsnitt fra miljødata.no viser registrerte kulturminner i området. Det er ingen fredede eller SEFRAKregistrerte kulturminner på eller i umiddelbar nærhet til eiendommen. Influensområde Influensområdet omfatter planområdet og arealer utenfor som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket eller som er av betydning for vurdering av verdi innen planområdet Det kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke absolutte grenser for influensområdet. I denne sammenheng vil det være tiltakets visuelle påvirkning på nærområdet, bebyggelsen i umiddelbar nærhet til planområdet, som er av betydning. 6

4.3 Historikk Dagens Gamlehaugveien 20 ligger innenfor grensen til gårdsbruket Nyhaugen. Gården strakte seg som et smalt belte fra Fjøsangerbukten til Solheim, med Storetveit som grense mot øst. Gården ble ryddet i 1670-årene, og har tidligere gått under navnene Lille Fjøsanger og Fjøsangerhaugen, men fikk i 1809 det offisielle navnet Nyhaugen da den sammen med Gamlehaugen ble utskilt fra Fjøsanger gård; begge eiendommene ble utbygd som lyststeder med hovedbygninger i samme stil (midtark og mansardtak), senere ombygd i sveitserstil. Selve Nyhaugen ligger sør på gården, nordøst for Fjøsangerbukten. 1 Fjøsangerbukten og Gamlehaugen ca 1860. Lyststedet på Gamlehaugen kan skimtes til venstre i bildet. Fotograf Marcus Selmer. Billedsamlingen, UiB Gården Fjøsanger, (fra norrønt fausk, morkent, råttent treverk og angr, fjord, vik), ble trolig anlagt den gang vannet var innerste del av en fjordarm. I en bakke sør for gårdstunet er det funnet plante- og dyrerester fra mellomistiden for 120 000 år siden. Området er nå fredet. Gården grenset i 1776 mot Bønes, Helgeplasset, Øvre Fyllingen, Solheim, Litle Solheim og Storetveit. Fjøsanger tilhørte i middelalderen Apostelkirkens jordegods, og ble etter reformasjonen bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgenssøn, som fikk den på livstid som futegård av kongen i 1606. Fjøsanger Hovedgård, også kalt Store Fjøsanger, er i dag best kjent som Langegården. 1 http://www.bergenbyarkiv.no og Byantikvaren i Bergen ved Nilsen, Arve J., Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Byantikvaren, Bergen : 1998 7

Før Nyhaugen, Nygård, Grønnestølen, Kråkenes og noen mindre områder ble utskilt i 1809, dekket Fjøsanger mer enn 6000 mål, og var den største gården ved Nordåsvannet. Jon Mariager, eier av Fjøsanger en kort periode rundt 1770, anla den første kjørbare veien i Fana, mellom Fjøsanger og Solheimsviken, til artig forlystelse. Den neste eieren, Danckert Danckertsen Krohn, planla å gjøre Fjøsanger til en av de fornemste lystgårder i Bergensområdet, en fornøyelsespark for de kondisjonerte og fikk opparbeidet et hageanlegg prydet med treskulpturer og lindeallé langs den gamle karjolveien. 2 Det var i skiftet etter ham store deler av gården ble utskilt. Ved forrige århundreskifte var Mindemyren og områdene mot Nordåsvannet fortsatt rent jordbruksland, men Bergen var begynt å vokse, og det var trangt med byggeland innenfor den gamle bygrensen. I 1889 ble gården Nyhaugen overtatt av repslager Christian Irgens, som begynte å selge ut tomter kort tid etter. Fra midten av 1800-tallet ble det etablert offentlig postvei fra byen, gjennom nordre del av Bergensdalen og til Fjøsangerbukten i sør. Det er denne veien som i dag er kjent som Fjøsangerveien og Statsminister Michelsens vei. Forbindelsen ble med det bedre, og i 1883 åpnet Vossebanen, med stopp på Fjøsanger fra start. Fotografiene under, hentet fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket ved UiB og arkivet etter Fana Formannskap, som nå oppbevares ved Bergen Byarkiv, og viser hvordan bebyggelsen og bebyggelsestrukturen i området har endret seg de siste hundre og femti år. 2 http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon om Fjøsanger 8

Fjøsanger ca 1890. Fotograf Knud Knudsen. Billedsamlingen, UiB Fjøsangerbukten med Gamlehaugen før utbyggingen av Fritz C. Riebers vei. Chr. Michelsens villa på Gamlehaugen, 1901, og skipsreder Jacob Christensens villa i Gamlehaugveien 20, 1917, er her reist. Arkivet etter Fana Formannskap, Bergen Byarkiv 9

Atelier KK, 1933-34. Billedsamlingen, UiB De to bildene fra tidlig 30-tall og tidlig 60-tall viser at det ikke har skjedd store endringer i eiendommens umiddelbare nærhet i denne perioden. Jernbanen er fortsatt den dominerende kommunikasjonsåren. Widerøe s Flyveselskap, 1961. Billedsamlingen, UiB 10

4.4 Bygninger på eiendommen På eiendommen Gamlehaugveien 20, gnr 15 bnr 13, står en større villa oppført i 1917. Byggherre Jacob Christensen (III). På tegningene fra 1916 står han angitt som disponent. I 1917, da huset sto ferdig, overtok han rederiet Jacob Christensen etter sin far. Villaen ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø i 1916. Akritektkontoret var et av Bergens mest fremstående under 1. verdenskrig og i mellomkrigstiden. De var spesielt kjent for godt håndverk og påkostede materialer i tillegg til en sikker vektlegging av detaljer. 3 Begge de to hadde gått i lære hos arkitekt Kielland, arkitekten som tegnet naboeiendommen i sør, Christian Michelsens Gamlehaugen. Villaen i mur er en del av et helhetlig anlegg med et innebygget gårdsrom. Selve hovedhuset er en del av den sene historismen, med innslag av jugendelementer. Villaen har to fulle etasjer i tillegg til loft og kjeller samt et bjelkeloft helt øverst. På gårdsplassen var det opprinnelig tegnet inn et sementert vannbasseng der det i dag står et tuntre. Gårdsplassen hadde et helhetlig preg med benker og med inngang både fra nord og sør. Garasjen står fortsatt i gårdsplassens nordøstre hjørne. Parken var anlagt i engelsk landskapspark, med rennessansehage mellom villa og brygge. Hovedtrekkene i hagen er bevart, selv om den i dag er noe mindre enn opprinnelig. Beplantningen er i dag svært enkel, og den tidligere renessansehagen er nå gressplen. Den staselige villaen hadde 7 værelser og 5 pikeværelser i tillegg til rom til drenger og portnerbolig over garasjen. Allerede da den ble bygget i 1917 var det installert vannklosett, noe som fortsatt var forbeholdt den absolutte overklassen. Villaen er i god stand, og mange av de opprinnelige detaljer og materialer er bevart både utvendig og innvendig. Foto under illustrerer dagens situasjon. Tegningene viser fasader og opprinnelig hageanlegg 1916/-17. 3 Lexau, Siri Skjold. Arkitekter i grenseland Kontoret Arnesen & Darre Kaarbø, Kunst og kultur, Nr. 1/2010 Årgang 93. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s. 38-49 11

Fasade på Gamlehaugveien 20, sett fra øst. Monogram og årstall JC 1917 over inngangsparti i øst. 12

Gårdsrommet med garasje sett fra sør. Fasade mot øst og nord, 1916. 13

Fasade mot vest og sør, 1916. Sett fra parken. Villaen har valmet tak og noe svai på taket. Rommene som vender ut mot hagen var opprinnelig stuer. I andre etasje har soverommene utsikt mot parken og Nordåsvannet. 14

Utsmykning over søylegang i vest viser seilskuter, i tråd med byggherrens yrke som skipsreder. Tegning av villaens hovedetasje, 1916. 15

Tverrsnitt, 1916. Hagens struktur er beholdt, men beplantningen er i dag svært enkel. 16

Trappen fra terrasse til hage er forseggjort. Trappene ned mot bryggen er intakt, men området er noe gjengrodd. 17

Bryggen, med Christian Michelsens motoryacht Faun fra 1916. Båten hørte til på Gamlehaugen til 1925. Tegning over parkanlegget fra 1916. 18

Situasjonsplan med skisse over anlegget slik det ligger i dag. 4 4 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 19

5. Nærområdet En av eiendommens nærmeste naboer er 5.1 Gamlehaugen I 1708 ble gården Haugen skyldsatt og matrikulert som egen gård, men den ble fortsatt betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt i 1809. Det ble mot slutten av 1700-tallet etablert et lyststed på Haugen, som så mange andre steder i Bergen på den tiden. Nærmere to hundre år senere ble gården kjøpt av konsul og kjøpmann i Bergen, Anton Mohr, som drev opp gården til et mønsterbruk. I hans tid ble det gamle huset bygget om i sveitserstil. 5 Anton Mohr døde i 1890 og eiendommen ble solgt. Kjøpekontrakten inneholdt en klausul som ga Mohrs enke rett til å bruke hovedhuset og alle omliggende bygninger med unntak av pakterhuset og tilstøtende terreng så lenge hun måtte ønske. Hun hadde også enerett til å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet. Disse klausulene ble overdratt til kontrakten som ble inngått da Christian Michelsen senere kjøpte gården. Da Mohrs enke døde, rev Michelsen det gamle lyststedet, og han fikk bygget villaen som i dag står på eiendommen. Christian Michelsens slottpregede villa fra 1900. 6 Gamlehaugen ble tegnet i 1899 av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Kielland var utdannet i Tyskland under historismen, og hans arkitektur er tydelig inspirert av dette. Villaen på Gamlehaugen er ikke et slott, men kombinerer elementer fra borg og slott på en måte som 5 http://www.gamlehaugen.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=6&itemid=14 &lang=no 6 http://no.wikipedia.org/wiki/fil:gamlehaugen1.jpg 20

gir assosiasjoner til både franske renessanseslott og skotske adelsborger med tårn. 7 I samspill med historismens stilart har bygningen også elementer av den nye og moderne jugendstilen. Interiøret har på samme tid i seg nasjonalromantiske elementer som dragestil, og er tydelig inspirert av de norske stavkirken. Villaen bærer på denne måten tydelig preg av den sterke nasjonsoppbyggingen som pågikk på denne tiden, og som dens byggherre aktivt tok del i. Parken rundt villaen er anlagt i engelsk landskapsstil. Også det høyeste mote i samtiden. Ved villaens terrasse er en strengere renessansehage med blomsterbed og hekker. Villaen sett fra sør med hagestue i vest og byggherrens monogram og byggeår øverst. Michelsen bodde på Gamlehaugen frem til sin død i 1925. Edvard Grieg, Frithjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, Keiser Wilhelm, Kong Haakon VII og dronning Maud av Norge er bare noen av hans fremstående gjester på Gamlehaugen. Etter Michelsens død i 1925 gikk hans nærmeste krets i gang med en innsamlingsaksjon for å kunne kjøpe opp Gamlehaugen og donere den til staten som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. I dag er det Statsbygg Vest som eier og driver Gamlehaugen. Parken er åpen for publikum hele året og i sommerhalvåret er det omvisninger i hovedhuset. Eiendommen er fortsatt kongefamiliens offisielle residens i Bergen. 7 http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27638&sek=26994 21

6. Ferdselsårer Som vist innledningsvis var det spredt bebyggelse i området frem mot slutten av 1800-tallet. Det fleste kjøreveiene i Fana er bygget ut fra midten av 1800-tallet. Før dette var det stort sett gangveier og ride- eller kløvveier. For områdene ved Fjøsanger var sjøen en viktig ferdselsåre. 6.1 Historiske veifar I kapittel 4.3 historikk, fortelles om Jon Mariager, tidligere eier av Fjøsanger gård, som på 1770-tallet anla den første kjørbare veien i Fana, mellom Fjøsanger og Solheimsviken. Udsigt paa vejen fra Solem til Fiösanger. ½ miel syd for Bergen. Johan F. L. Dreier, 1827. Billedsamlingen, UiB Fra midten av 1800-tallet ble det etablert offentlig postvei fra byen, gjennom nordre del av Bergensdalen og til Fjøsangerbukten i sør. Denne veien er fortsatt i bruk som hovedinnfartsåre til Bergen fra sør, kjent som Fjøsangerveien og Statsminister Michelsens vei. I 1883 åpnet Vossebanen, med stopp på Fjøsanger fra start. I 1888 ble det oppgradert til stasjon. Stasjonen ble stengt i 1964. 22

Utsnitt fra kart over Vossebanen, 1896. 8 Fjøsanger stasjon, 1907. 9 8 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/dd/gamle_vossebanen_map.jpg 9 http://fotomuseum.bergen360.no/-/image/show/1277945_fjoesanger-stasjon 23

7. Verdisetting og påvirkning Som vist er det store kulturminneverdier på og ved eiendommen. Området har en rik historie der idealene fra forrige århundreskifte fortsatt er lesbare i kulturmiljøet. Dagens motorvei er Fanas første kjørevei og var forbindelsen mellom Fjøsanger og Solheimsviken. Med Vossebanen skjøt utviklingen av området fart, og den var i lang tid den viktigste premissleverandøren for utviklingen. En rekke forhold er tatt med i en helhetsvurdering av verdier av og konsekvenser for kulturminner. Som påpekt innledningsvis skal kulturminneverdiene vurderes opp mot blant annet representativitet, sammenheng og miljø og fysisk tilstand. Med hensyn til representativitet finner en flere bygg i nærområdet som representerer både samme tidsepoke og samme funksjon som villaen i Gamlehaugveien 20, og enn med noe andre uttrykk. Villaen bærer vitnesbyrd om Fjøsangers status som villaområde og tidligere rekreasjonsområde for de kondisjonerte. Bygget er i all hovedsak velholdt og i god stand. Bygningen har ingen formell fredningsstatus, og er i dag uregulert. Heller ikke naboeiendommen Gamlehaugen har noen vernestatus, men betegnes som en bygning av stor nasjonal verdi. Samlet sett vurderes de kulturhistoriske verdiene på eiendommen og i nærmiljøet til stor. I forbindelse med byggesøknad ble det i 2010 utarbeidet skisser som viser hvordan et tenkt tiltak med utbygging av underetasje under dagens hage vil se ut. Det foreslåtte tiltaket skisserer et kontorbygg og garasjeanlegg under terreng. Rød linje på illustrasjonen ovenfor 10 viser dagens terreng. Eksisterende hageanlegg heves ca 0,5 meter. Det ovale bedet som i dag er dekket av plen vil erstattes med overlys i samme form. 10 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 24

Illustrasjonen ovenfor 11 viser situasjonsplan av anlegget etter tiltaket. De største endringene vises gjennom det nye overlyset og endringen av muren mot vannet. Det legges opp til vinduer i muren for å slippe inn dagslys. Videre planlegges en avrundet trapp i front og terrasse der det i dag er trær og busker. Øvrig struktur opprettholdes og hagen opparbeides med beplantning. 11 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 25

Fra sør etter tiltak. 12 Fra vest etter tiltak. 13 Fra nord etter tiltak. 14 Det foreslåtte tiltaket legger opp til anlegg under terreng og å heve dagens terreng med ca 0,5 meter. Tiltaket vil ikke få konsekvenser for kulturminnet Gamlehaugen eller lesbarheten av det totale kulturmiljøet. Den aktuelle eiendommen i Gamlehaugveien 20 vil få et noe endret uttrykk fra Nordåsvannet med en mer fremtredende bygningsfasade der det tidligere var trapp og mur, samt en terrasse på et høyereliggende nivå enn kaikanten. Dagens brygge og kaikant vil bli opprettholdt. Det historiefortellende elementet med trapper i jugendstil vil bli noe svekket ved en bygningsfasade med vinduer mot vannet. 12 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 13 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 14 Illustrasjon laget av Berger Arkitektkontor 26

Også hageanlegget vil påvirkes av tiltaket med overlys der det i dag er plen. Overlyset vil imidlertid følge dagens form som et avbøtende tiltak. Det vil ikke være nedgang til brygge der det i dag er trapp, men via gangvei i nord. Det var også opprinnelig en sti på nordsiden, men denne er i dag fjernet. Ny gangvei vil ikke følge samme linje som den opprinnelige. Hageanlegget har i dag ikke den prakt det opprinnelig hadde, og beplantningen er betydelig forenklet. Konsekvensene for villaen i Gamlehaugveien 20 settes til liten og for hageanlegget middels. 27

8. Kilder Veileder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren rapport nr. 31 2003). Fylkesdelplan: Kulturminne Kultur viser veg Fylkesdelplan Hordaland fylkeskommune 1999-2010 Byantikvaren i Bergen ved Nilsen, Arve J., Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny- Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Bergen: Byantikvaren, 1998 Lexau, Siri Skjold. Arkitekter i grenseland Kontoret Arnesen & Darre Kaarbø, Kunst og kultur, Nr. 1/2010 Årgang 93. Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s. 38-49 Tillier, Hans Petter, Boken om Minde : En krets en skole et musikkorps gjennom tidene. Bergen: A.s John Grieg, 1987 Internett: www.bergenskart.no/bergen/ www.miljødata.no http://askeladden.ra.no/sok/ www.uib.no/ub/spesial/om-biblioteket/billedsamlingen www.bergenbyarkiv.no www.gamlehaugen.no www.statsbygg.no www.kongehuset.no http://fotomuseum.bergen360.no www.wikipedia.no 28