FORSVARETS FORUM NR 7/8 13 JULI/AUGUST RETURUKE 36 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- PÅ UTKIKK Vi har vært med den norske Herculesen på jobb i Afghanistan. Nå er bidraget over. SIDE 40
annonse
bildet KUER OG KRUTT Et «kumpani» inntok i sommer øvingsfeltene på Rena. Det dundrer i lasteplanet når Dagros bykser mot sommerbeitet. Hun tar fort igjen resten av gjengen, som småløper mot et skogholt i nærheten. Vi er på BT-banen (basic training) på Rena, og soldater med rødfis er byttet ut med 90 sommeryre kuer, kalver og okser. Her skal de kose seg i to måneder. Forsvaret sparer mye ressurser på at kuene holder vegetasjonen nede i stedet for at vi må gjøre det mekanisk. Dessuten er bruk av storfe bedre for å opprettholde det biologiske mang foldet i området, sier Jan Rune Samuelsen, som er miljøkoordinator i Forsvarsbygg. Og bonden får gratis fôring av besetningen. Dagens gjeter heter Helge Meldiseth. Denne ordningen er positiv for oss. Den eneste utgiften vi har er transporten opp og tilbake. Vi skulle gjerne hatt besetningen her oppe enda lenger, men da trengs markene til øvingsaktivitet, sier han. Det er sjette sesongen ordningen gjennomføres. I tillegg til BT-banen skal det beites på flere setervoller i Regionfelt Østlandet. Blant annet har Løsset Nordseter besøk av hester og geiter. Dessuten bør gresset på fallskjermhopp-feltet ved flyplassen ikke være mer enn 30 cm høyt. Det løser vi med at en bonde kommer og slåtter. Bonden får gratis fôr til besetningen, mens Forsvaret får en trygg landingsplass, sier Samuelsen. TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
TEGNING ODDMUND MIKKELSEN innhold FOTO: ARNE FLAATEN FORSIDEN: PÅ UTKIKK: Lastemester Morten sitter klar med «flares» i norsk Hercules over Afghanistan. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: XX FOTO: ARNE FLAATEN aktuelt Kjønnsros til tillitsvalgte De soldattillitsvalgte fikk skryt på Stortinget for arbeidet for kjønnsnøytral verneplikt. 22 portrett Hjelpen fra omverdenen Stabsprest Roald Linaker og familien tok hele omverdenen til hjelp etter terroren på Utøya for to år siden. 48 FOTO: ERLING EIKLI 8 Kort fortalt 10 Kalender 11 Ledelsen 12 Nye synskrav 16 Klipp 17 3 kjappe 18 Fotoikoner 20 Forsvarssjef fra høsten 26 Vervede i NROF 28 Livet: Torkjell Berulfsen 52 «Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom den nye iranske presidenten og de andre maktsentraene går seg til» SVERRE LODGAARD NUPI De tar over for Flåklypa Flåklypa er historie. Nå tar skribentene Øystein Bache, Heidi Nordby Lunde og Birgitte Frisch over spalteplassen det neste året. 98 6 JULI/AUGUST 2013 kultur Blodig krigsdrama Familien Morsets krigsdrama er blitt teater og blodige minner er på utstilling. Fra venstre Håvard Finnland (Helge Morset), statssekretær Eirik Øwre Thorshaug, regissør og manusforfatter Elisabeth Matheson og Ståle Bjørnhaug (Peder Morset). 68 56 Meninger 60 Nytt om navn 62 Miniportrett: Odd Steinar Haugen 66 Prinsemøtet 70 Miks 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. JUNI JULI/AUGUST 2013 7
kort fortalt Det globale Forsvaret Forsvarets halvårsrapport for internasjonale operasjoner viser at Forsvaret bidrar på tre forskjellige kontin - enter, på land og til havs. Samtidig som innsatsen i Afghanistan er trappet kraftig ned, leder nå Norge det flernasjonale bidraget i Adenbukta, 18 offiserer er i Sør-Sudan samt at Norges Nato-bidrag i Kosovo fortsetter. I tillegg skal Forsvaret sende 20 offiserer til Mali Det er viktig at vi meddeler på en åpen og direkte måte hva norske soldater gjør i internasjonale operasjoner, sa forsvarssjef Harald Sunde under offentliggjøringen av rapporten. Til sammen har Forsvaret rundt 550 soldater ute i internasjonal tjeneste. Høymobilt luftvern Kongsberg har, sammen med sin amerikanske partner Raytheon, produsert ferdig NASAMS High Mobility Launcher. Norge vil kjøre systemtest neste år på luftvernkapasiteten. Luftvern er en viktig del av et lands totalforsvar, og Forsvaret er meget fornøyd med denne kapasitetsøkningen, sier brigader Frode Flølo, sjef luftkapasiteter i Forsvarets logistikkorganisasjon. Den nye launcheren er lettere enn den tradisjonelle på lastebil, har færre missiler, og de ligger i stativer istedenfor i kasser på en Humvee-jeep. Den vil fungere sammen med eksisterende NASAMSutskytingsramper. Sammen med oppgradering av eksisterende launchere er Kongsberg-kontrakten på rundt 600 millioner kroner. Kartlegger oljefyring Regjeringens ønske om utfasing av fossile brensler fører til at Forsvarsbygg i løpet av sommeren skal registrere hvor utbredt oljefyring er i Forsvarets bygninger. De skal samtidig lage en oversikt over gjennomførte Enøk-prosjekter. Det er gjort veldig mye de siste årene, og i stort tror jeg Forsvaret skal klare å oppfylle den statlige målsettingen om å fase ut fossil fyringsolje som grunnlast innen 2018, sier fagdirektør Jon Ole Siggerud i Forsvarsdepartementet. Forsinket sikring Forsvaret har brukt mange millioner på å sikre sine ammunisjonslagre. Men programmet er kraftig forsinket. STANSET: Denne porten på Vatne kom innbruddstyver gjennom, men så gikk alarmen. FOTO: ODD KRISTIAN STOKKA/STAVANGER AFTENBLAD Nylig var det innbruddsforsøk i Vatne - leiren i Rogaland, der tyvene ser ut til ikke å ha fått med seg verken våpen eller ammunisjon. Komplisert. AVA-programmet (Attraktive våpen- ammunisjonslagre) ble etablert i 2007 og skulle vært avsluttet halvannet år seinere. Det skulle også etableres en Forsvarets alarmsentral. Men det skortet på penger og helhetlig styring og komplisert linjebygging. Så ble programmet forlenget av Forsvarsstaben til utgangen av 2012, hovedsakelig som følge av omlegging fra rammefinansiering til investering. Det gikk ikke helt etter planen fordi ting tok lengre tid enn antatt og man ante nok ikke helt omfang og konsekvenser. I tillegg dukket det opp ting underveis, sier oberstløytnant Per Johnny Pedersen, sjef for ammunisjonsteknologi i FLO felleskapasiteter. 12 prosjekter. I fjor ble det tilsatt ny prosjektleder, og hun håper at sikringsarbeidene kan være gjennomført i 2015: Programmet består av 12 delprosjekter, og flere av disse er gjennomført. Det har blitt færre lagre fordi Forsvaret er bygget ned, og FLO kartlegger nå alle lagrene som skal sikres. Men det er snakk om store kostnader for å få linjer for alarmer og TVovervåking på plass, forklarer Jaspreet Ahluwalia i FLO felleskapasiteter. Et større pilotprosjekt i Nord-Norge er fullført, og prosjektlederen anslår at det viktigste er å sikre flere dusin anlegg mot innbrudd. Med jevne mellomrom blir også lagrene inspisert av folk fra FLO sentralt. Ifølge distriktssjef i HV-08, oberst Rolf C. Wold, er det ikke fullført AVA-sikring som planlagt av lagrene i Vatneleiren. Men de har egne alarmsystemer, og alarmen har trolig skremt de som prøvde å bryte seg inn ved hjelp av en truck. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Dei vernepliktige sin eigen siger Stortingsmeldinga Kompetanse for en ny tid kjem truleg til å bli hugsa best for det som ikkje står der. Lars Peder Brekk frå Senterpartiet opna innlegget sitt i stortingsdebatten om kompetansemeldinga med å påpeike at denne våren har det gått fort. Dei tre siste forsvarsministrane har ønskt kjønnsnøytral verneplikt. Samtidig som Espen Barth Eide la fram langtidsplanen for Forsvaret i juni i fjor, talte han varmt for verneplikt for kvinner. Men proposisjonen inneheldt ikkje noko forslag om det. Til det var motstanden i Arbeidarpartiet for stor. Så seint som i februar i år gjekk eit fleirtal i programkomiteen til partiet mot verneplikt for kvinner. Leiaren for komiteen, Helga Pedersen, hadde ikkje følgt med i timen og oppfatta openbert ikkje at stemninga hadde snudd både i partiet og i landet. På landsmøtet leid programkomiteen nederlag. Som Brekk svært presist formulerte det: Landsmøtevåren viste at tida var overmoden for å innføre kjønnsnøytral verneplikt. Etter at kompetansemeldinga var framlagd, kom landsmøtevedtaka som perler på ei snor. Derfor blei det fremma forslag i Stortinget om verneplikt for kvinner samtidig som vi feira hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Litt underleg er det derfor at tre forsvarsministrar som verkeleg ønskte det, ikkje fekk høve til å føreslå det, mens mange stortingspolitikarar som var skeptiske eller mot endringa, enda opp med å gjere vedtaket om verneplikt for kvinner. Alle partia, med unntak av Kristeleg Folkeparti, stemde for. 20 år siden redaksjonelt «Eit flott høve til å utvikle verneplikta for ei ny tid» La private drive forlegning og kjøkken for Forsvaret. Det sa prosjektdirektør Oddvar Dufseth i Forsvarets bygningstjeneste. Han ønsket å få med seg det lokale næringslivet på privatisering når kavaleriet skulle flytte til Østerdalen. Tillitsvalgte ropte varsku om at yngre befal ved rekruttskolene drev med mobbing av rekruttene. Blant annet forekommer dette under fysisk trening, hvor soldater med dårlig fysisk form blir hengt ut av befalet, sa landstillitsvalgt Stein Inge Leirbekk. Uansett hendingsforløp det er eit historisk vedtak, og det kjem til å vere ein milepåle i likestillingshistoria slik Lars Peder Brekk oppsummerte det frå talarstolen på Stortinget. Som tilsette i Forsvaret kan vi vere stolte av at etaten sjølv har vore ein pådrivar for kjønnsnøytral verneplikt. Dette er noko Forsvaret har ønskt og lagt til rette for. Snorre Serigstad Valen frå Sosialistisk Venstreparti understreka også i stortingsdebatten kor viktig haldninga til Forsvaret er. Alle skal ha like rettar og plikter. Det er noko ikkje minst representantane for dei vernepliktige har lagt vekt på i kontakten med parlamentarikarane våre og som tydelegvis har gjort inntrykk. Ungdomsorganisasjonane til partia har også bidrege til at haldninga til verneplikt for kvinner har endra seg. Som Valen sa det: Denne politiske sigeren er først og fremst ungdommane og dei vernepliktige sin eigen siger. Det er dei som har drive det gjennom. Det er ungdomspartia som har pressa moderpartia sine til å endre politikk og gå inn for full likestilling i Forsvaret, og det er ikkje minst dei tillitsvalde blant dei vernepliktige som har gjort ein kjempejobb. Dei har argumentert på ein måte som har gjort det umogleg for nesten alle partia på Stortinget å vere imot. No må vedtaket følgjast opp med eit lovforslag som Stortinget kan ta stilling til. Regjeringa og Forsvaret må omsetje ønsket om likestilling i praksis. Det er ei utfordring og eit flott høve til å utvikle verneplikta for ei ny tid. 50 år siden Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret måtte skjære ned på opplæringstiden ved sine rekruttskoler ved 15 måneders tjenestetid. På enkelte arbeidsfelt må vi ta inn flere vervede, sa fungerende sjef for Sjøforsvaret admiral Kjeholt. Omstrukturering og omorganisering i Forsvaret er ikke et nytt fenomen. Sommeren 1963 ble det meldt at infanteriet skulle «ommøblere». Rekruttene skulle flyttes til Evjemoen og Steinkjersannan, mens skolene skulle sentraliseres til Heistadmoen. 8 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 9
dette skjer juli/august ledelsen To av tre nordmenn har et godt inntrykk av Forsvaret. 65 prosent MØTE OG SEMINAR 20-22/8: Jobb-skiftekurs på Perminalen, Oslo. 23-26/8: Nordisk forsvarssjefmøte i Danmark. 27-29/8: Arktisk rundbordskonferanse i Finland. 28/8: Nupi sitt årlege Russland-seminar i Oslo. KULTUR 13/7: Kanonrock på Fredriksten. 26-28/7: Noregstreff på Lista for historiske køyretøy. 27/7-3/8: Hamina Tatto i Finland. 9-11/8: MC-treff for veteranar på Bæreia. 10/8: Neil Young på Bergenhus. 14/8: Foredrag om oberst Krebs på Kongsvinger festning. 15-24/8: Opera på Oscarsborg. 16-18/8: Lyskastartreff på Nes fort, Lødingen. 23-25/8: 132 luftving i Bodø 70 år. 23-24/8: Forsvarets familiedag på Kristiansten festning. 24/8: Barna sin dag på Akershus festning. 28/8: Peer Gynt på Karljohansvern. 30/8-1/9: Gjensynstreff Norbatt I i Oslo. IDRETT 16-19/7: Nijmegen-marsjen i Nederland. 1-2/8: NM geværskyting Oppdal. 8-10/8: Soldier Ride, sykkelløp for skadde veteranar i Tyskland. 24/8: Kanonløpet på Fredriksten festning. 25/7-3/8: CIOR femkamp Tsjekkia. 26/8-1/9: Mil. VM i orientering i Eksjø, Sverige. 7/9: Brigadestafetten på Rundhaug. ØVINGAR 8-26/7: Precise Response i Kanada. 25/8-8/9: Brilliant Arrow Ørland. 30/8-5/9: Hovudstad, HV-02. 31/8-9/9: Toxic Trip i Danmark. ANDRE HØGDEPUNKT 19/7: Medaljeparade NCC/NSE/PAT. 23/7: Innrykk første 18-månaders-soldatar GSV. 27/7 Markering av 60-årsdagen for våpenhvileavtalen i Korea. Forsvarsminister og Veteran 2013 deltar. 1/8: Veteranavdelinga skipast i Forsvarsstaben. 1/8: Overlevering av Olavsvern til ny eigar. 12-25/8: Aktivitetsveker på Bæreia. 20-22/8: Besøk av Estlands forsvarssjef. 28/8: Medaljeparade TAD. 5-9/9: Forsvarssjefen i Tyskland. 10 JULI/AUGUST 2013 VETERANER. Frå Bodø Airshow 2012. FOTO: GEIR IVERSEN Musealt på Lista På sommaren kjem mange gamle eksmilitære kjøretøy fram på vegen, og siste helga i juli er det noregstreff med «repøving» på Lista. Det er HMK Agder og Lister Forsvarshistoriske foreining som skipar til det som reknast som det viktigaste treffet for historiske militære kjøretøy, men det er også mange andre treff rundt i landet på denne årstida. Utfordringa med gamle kjøretøy kan vere å ta seg fram dei lange vegane. Du må tåle litt olje på fingertuppane, men du treng ikkje vere mekanikar for å drive på med dette. Nokon gjør veldig mykje sjølv med bilane, andre berre skiftar olje. Og enkelte får med seg fleire treff på ein lengre ferietur. Men det er ein fordel å ha god tid, for desse kjøretøya egnar seg ikkje alltid for 80, seier Geir Iversen, president i HMK. Han jobbar sjølv med data til dagleg, og er såleis eit levande døme på at alle kan vere med i HMK. Til overmål har han og kona ikkje mindre enn 32 (!) eksmilitære kjøretøy på Jessheim. I snitt har kvart medlem fem kjøretøy, men alle er kanskje ikkje i stand til å rulle på vegane. Vi har nesten 2000 medlemmar over heile landet, så vi har vel i sum fleire kjøretøy enn heile den norske Hæren. NB: HMK eig også ein butikk på Kongsberg som på hobbybasis skaffar det meste av bildelar til amerikanske jeep frå andre verdskrig og nokre andre kjøretøy, fortel Iversen. Han meiner Forsvaret har nytte av deira verksemd. Det kan vere når dei treng bilar til paradar som filmpremieren på Bataljon 99 eller frigjøringsjubileet. Forsvarsmuseet, som vi har eit samarbeid med har ikkje alltid sine kjøretøy klare til start, eller dei er stabla godt vekk. Vi gjør ein fin kulturhistorisk innsats, og mange av oss har også bakgrunn frå Forsvaret, seier Iversen, som sjølv har vore befal. På noregstreffet på nedlagte Lista flystasjon 26. 28. juli kan vi forvente mellom 100 og 200 kjøretøy. Delemarknad, konsert, demonstrasjonar, omvisning, kolonnekjøring, bunkerssafari, grilling og sosialt samvær står på programmet. Og det blir sjølvsagt kåring av det finaste kjøretøyet og den lengste reiseruta. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 6. september er søknadsfrist for FHS sitt studium for sivile med eksamen med ti mogelege studiepoeng i veke 48. Hva mener egentlig befolkningen om Forsvaret? Hvilken oppfatning har de av den norske soldat, og er de fornøyd med måten Forsvaret løser sine oppgaver på? Dette er viktige spørsmål vi forsøker å finne svar på gjennom Forsvarets årlige innbyggerundersøkelse. Men før vi kommer inn på befolkningens oppfatninger, la oss ta en rask titt på situasjonen i Forsvaret halvveis ut i 2013. Hjemme opererer ulike styrker fra Forsvaret døgnet rundt for å løse våre oppgaver. Det er alt fra F-16 på QRA-beredskap, Kystvakten som driver ressurskontroll, Hæren som patruljerer vår grense i nord, til Heimevernet som blant annet bidro i arbeidet med å håndtere storflommen i vår. I tillegg er øvingsaktiviteten i Forsvaret svært høy. Vi deltar i flere operasjoner internasjonalt med alt fra enkeltobservatører i Midtøsten til en fullt oppsatt fregatt i Adenbukta. På toppen av dette pågår en rekke krevende endringer av Forsvaret. Luftforsvaret forbereder mottak av nytt kampfly og etablering av én kampflybase, Hæren får nye kampsystemer og en ekstra vervet bataljon. I tillegg har Stortinget nylig besluttet den fremtidige organiseringen av spesialstyrkene, og vi har fått en kompetansemelding som gir rammer for hvordan vi skal styre kompetanse i ett forsvar som stadig blir mer «kompetansehungrig». Med høy aktivitet, viktige endringer og investeringer er det også naturlig at Forsvaret får mye omtale. Forsvaret diskuteres i nye bøker, filmprosjekter, sosiale medier og selvsagt i de konvensjonelle nyhetskanalene. Som etatssjef setter jeg stor pris på denne diskusjonen samtidig som jeg naturlig nok ikke kjenner meg igjen i alle fremstillingene av Forsvaret. Dette viser bare nødvendigheten av at vi som forsvarsansatte bidrar konstruktivt i debatten ved å informere om Forsvaret og den jobben vi gjør. Så tilbake til spørsmålet: Hvilken oppfatning har befolkningen av dagens Forsvar? Innbyggerundersøkelsen 2013 som er gjennomført av Ipsos MMI gir svar på dette og mye annet. 65 prosent av de rundt 4500 respondentene har et godt eller meget godt totalinntrykk av Forsvaret. Dette er det høyeste tallet siden vi startet med undersøkelsen i 2011. Særlig gledelig er det at andelen som har et meget godt inntrykk av Forsvaret har steget med 4 prosent i denne perioden. Sammenliknet med undersøkelsene fra 2011 og 2012 ser vi at folk i år har et enda bedre inntrykk av Forsvaret på de aller fleste områdene. Forsvaret ses i større grad enn tidligere som en høyteknologisk kompetanseorganisasjon som i større grad enn før evner å utvikle seg i takt med samfunnet. Tiltroen til Forsvarets evne til å løse sine oppgaver stiger, det gode inntrykket av de norske soldatene stiger, og interessen for utdanning i Forsvaret blant unge kvinner stiger. Dette siste poenget reflekteres også i søknadstallene til lederutdanning i Forsvaret der vi har 5550 søkere for sommerens felles opptak og seleksjon (FOS). Dette er 400 flere søkere enn i 2010 som var toppåret hittil etter at FOS ble etablert. Når vi nå går sommeren i møte etter en hektisk vårsesong, kan det være greit å minne oss selv på at to av tre nordmenn har et godt inntrykk av Forsvaret, og at den krevende jobben som gjøres, verdsettes. De av våre soldater som er i tjeneste i internasjonale operasjoner, kan ta med seg at 84 prosent av befolkningen mener de gjøre en god eller meget god innsats. Og, at de norske soldatene i stadig større grad oppfattes som kompetente, godt trente og modige. Dette er en svært god tilbakemelding og viser at Forsvaret er på rett kurs. Vi ser også at Forsvaret har svært høy grad av tillit og legitimitet i befolkningen da hele 89 prosent mener at det meget eller ganske nødvendig med et forsvar i dagen situasjon. Det er heller ikke tvil om at det er Forsvarets soldater, i tjeneste for Norge, hjemme som ute, som gjennom sin solide innsats har gitt befolkningen grunn til å gi oss denne gode tilbakemeldingen. Jeg vil med dette ønske dere en riktig god sommer og takke for innsatsen som dere alle har lagt ned. HARALD SUNDE, forsvarssjef «Andelen som har et meget godt inntrykk av Forsvaret har steget med fire prosent»
akkurat nå Vital 75-åring F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politisk analyse Aslak Bonde. Hadde Forsvaret tålt en like kritisk gransking som politiet har fått? Det foruroligende svaret er at vi ikke vet. Senkar syns-kravet Norges eldste flystasjon Bardufoss markerte 75- årsjubileum sankthanshelga, samtidig som Brig N feiret 60 år. Blikket utenfra «Stengt, fraværende og kostbart», konkluderte det såkalte politianalyseutvalget da det rett før sommerferien la frem tidenes grundigste granskning av politiet. Selv om mange av tilkortkommenheter var kjent fra før, blant annet fra 22. juli kommisjonens rapport, var politianalysen sjokkerende. Det ble så tydelig hvordan mange av de feilene man alltid har visst om til sammen førte til en fullstendig feilorganisert og ikke-ledet etat. Et eksempel er lensmannskontorene. Alle har visst at det er distriktspolitikk og ordførerpress som har ført til at Stortinget i praksis har fredet dem alle. Det er i debattene blitt påpekt at det er dyrt og uhensiktsmessig å beholde alle lensmennene, men alle har slått seg til ro med at politikken er slik. Det er først når politianalysen kobler denne ene politiske «feilen» med politiets dårlige IKT-forståelse, den manglende ledelsen og fagforeningens sterke posisjon, at man ser det samlede resultatet. Og det er uakseptabelt. Forsvaret har også lært seg å leve med at politikerne av og til lar distriktspolitikken bestemme forsvarspolitikken. Det er mindre av det nå enn det var, men det fattes fortsatt vedtak som det bare er å riste på hodet av. Kanskje er det farligere for forsvarsevnen enn vi tror? Spørsmålet stilles fordi det er en god del likhetstrekk mellom politiet og Forsvaret. Det er vanskelig å måle hvor gode de er til å utføre kjerneoppgaven, det er en sterk korpsånd i ulike deler av etaten, den geografiske spredningen er stor, og ledelsen er delt mellom politikere og embedsfolk. Mannen som ledet politianalysen, Arne Røksund, har militær bakgrunn og var sentral i arbeidet med Forsvarsstudien. Når han sier at politiet i for stor grad har basert sin styring på anekdotisk informasjon, er det med Forsvarets praksis som bakteppe. Han er vant til at det jobbes relativt systematisk og grundig med å innhente styringsinformasjon. Noe som burde være betryggende om det ikke var for at alt analysearbeidet i Forsvaret skjer internt. Det gjorde det i politiet også helt frem til 22. juli-kommisjonen avsluttet arbeidet sitt. Justisdepartementet og Politiet var så trygg på sin egen vurderingskompetanse at det tok mer enn ett år etter katastrofen 22. juli før de eksterne granskerne ble kalt inn. Forsvaret kunne kanskje ta sjansen på å la noen fra utsiden slippe til nå. Før noe galt skjer. «Det er en god del likhetstrekk mellom politiet og Forsvaret» Kan du sjå den største bokstaven utan bruk av briller, er det godt nok for Forsvaret i framtida. Frå i sommar senka Forsvaret kravet til syn. Det betyr fleire brukarar av briller. Etter dei gamle helsekrava måtte du kunne lese omtrent halvvegs ned på legens synstavle. Vi gjer dette fordi vi ser at vi mister gode soldatar på grunn av synet. Det er fleire nærsynte no enn før, seier overlege Reidar Sannes (bilete) i Forsvarets sanitet (FSAN). Ikkje linser. Sannes legg til at Forsvaret har lite erfaring med brillebruk i felt, men at andre land i lang tid har hatt feltsoldatar med briller. Så frå i sommar gjeld dei same synskrava hos Forsvaret som for å få førarkort for tung lastebil. Men sjølvsagt vil det framleis gjelde strengare krav til dei som skal bli pilotar eller spesialsoldatar, seier majoren. Arbeidsgruppa for seleksjonsmedisin har i lang tid diskutert krav til syn, og no ligg det altså føre ei avgjersle frå FSAN. Ser ein godt på avstand med briller, skal ein kunne gjøre teneste i dei fleste stillingar. Alle operasjonsmetodar i auga skal normalt kunne godtakast. Linser vert rådde ifrå i felt av hygieniske omsyn. Og ein kan framleis ikkje vere blind på eitt auge. Dette er ei tydeleg lemping av synskrava, men vi er enno langt frå dei med kvit stokk. Om nokon for eksempel skulle øydelegge eller miste brillene sine i felt, skal dei kunne redde seg sjølv; det er omkvedet. Vi krev ikkje at dei då skal kunne skyte ein fiende, seier major Sannes, som påpeiker at Forsvaret ikkje har kome med motførestellingar mot brillebrukarar. Det er i alle fall omkvedet frå operativt hald. Fleire soldatar. For å få vurderingssiffer 6 i helseprofilen, som ein må ha for teneste i felten, må ein ikkje bruke sterkare briller enn minus 8 eller pluss 4. Få unge er langsynte. Det er også reglar for skjeling og feil på hornhinna. Kva betyr dei senka synskrava for soldatmassen? Det blir ingen endring for dei med vurderingssiffer 7 til 9. Men om vi tar tala for dei to siste åra, blir det 1269 fleire feltdyktige soldatar med den nye måten å rekne på. Det tilsvarar 3 prosent av kullet på sesjon del to. 3 prosent fleire med vurderingssiffer 6 verkar ikkje som eit høgt tall, men Forsvaret får tilgang på fleire soldatar og kompetanse. Endringa har også tyding for den einskilde, seier overlege Terje Sagen i FSAN. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no «Det er fleire nærsynte no enn før» REIDAR SANNES, overlege SYNSTEST: Kravet om at du skal kunne utføre vanleg teneste i Forsvaret utan bruk av briller er no borte. FOTO ARNE FLAATEN BILDEHISTORIE: Bjørnar Nicolaisen har fått laget et utvalg bilder fra Bardufoss flystasjons 75 år, og oberst Geir Gillebo er fornøyd. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Rundt 10 000 publikummere skapte trafikkork på vei til det kombinert landog luftshowet på flyplassen, pluss at et par tusen svingte seg på hangarballet dagen etter. Bardufoss skal bygges ut for en drøy halv milliard kroner, med blant annet hangarer og administrasjonsbygg, og blir fra neste sommer hovedsete for alle norske militære helikoptre; med underlagte avdelinger på Rygge, Sola, Haakonsvern, Florø, Ørland, Bodø og Banak. Den faste bemanningen på Bardufoss flystasjon vil øke marginalt fra dagens om lag 260, men organisatorisk vil 610 mennesker omfattes av den nye organisasjonen, og derav ledes fra Bardufoss. I tillegg har Bardufoss både sivil og militær flyskole, og base for britiske helikoptre på vintertrening. På et seminar om flystasjonen kom det fram at den ble plassert på Bardufoss av 6. divisjon fordi den ikke skulle kunne beskytes fra sjøen. Våren 1935 ble det også bevilget 20 000 kroner over Sosialdepartementets budsjett for utbyggingen det var å regne som nødsarbeid! Bemanninga var på topp på 90-tallet da nærmere 1000 mennesker hadde sin jobb innenfor gjerdet, og Bardufoss også var mobiliseringsbase for sivile helikoptre. Etter ti år som sjef på Bardufoss overlater oberst Geir Gillebo spakene til oberst Helge Rasmussen, førstnevnte overtar som flytryggingsinspektør. Etter hvert vil også begrepet 139 Luftving erstattes med det folk flest i indre Troms sier, nemlig Bardufoss flystasjon. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 12 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 13
aktuelt» medaljeutdeling MEDALJESEREMONI: I slutten av mai ble 19 personer tildelt medalje for på «særlig måte å ha utvist tapperhet og mot under kamp i Afghanistan» i statsråd. 21. juni ble 14 personer overrakt henholdsvis St. Olavsmedalje med ekegren eller Krigsmedaljen under en høytidelig sermoni på Akershus Slott. På bildet er (bak fra venstre) kapteinløytnant Henning Hallerud (Krigsmedaljen), kaptein Trond Melting (Krigsmedaljen), oberstløytnant Tor Ove Halseth (Krigsmedaljen), kapteinløynant (midlertidig) Fredrik (Krigsmedaljen) og fenrik Stian Asbjørnsen (Krigsmedaljen) Foran fra venstre Anita og Tore Henriksen (foreldre til avdøde Tor Arne Lau-Henriksen), forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarssjef og general Harald Sunde og oberstløytnant Frode Arnfinn Kristoffersen (St. Olavsmedalje med ekegren). 14 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 15
USA har kommet til at Taliban ikke kan slås med militære midler men må forhandles med.. ny doktrine som kan overføres til andre konflikter? 5550 søkte, 2297 ble innkalt og 1473 møtte for å kjempe om ca 600 skoleplasser i #Forsvaret. #lederutdanning er populært!! Benytter sjansen når mannen er på #fos til å vaske leiligheten. Satser på han blir værende der to uker slik at jeg får tatt alt! #forsvaret YES, HBH ny forsvarssjef, penger inn i kassa. #betting #forsvaret Følge oss også på @NORDLANDMARIUS @ARMYTANDBERG @MARITSERINE @MAGNUS1895 http://www.facebook.com/forsvaretsforum klipp tre kjappe Russisk forsikring Våre atomvåpen kommer til å utgjøre en garanti for stabiliteten i Nord-Europa i flere år fremover. Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i Hufvudstadsbladet Sverige og Finland Sverige blir ikke med i Nato uten at Finland vet det på forhånd. Vi agerer ikke i utakt med Finland. Statsminister Fredrik Reinfeldt i Hufvudstadsbladet, Helsingfors Danmark Vi står utenfor det europeiske militære samarbeidet, som eksempelvis Sverige og Finland (og Norge) har deltatt aktivt i og det er jo absurd. Uffe Ellemann-Jensen, tidligere utenriksminister i Danmark, til Berlingske Afghanistan Alt vi har oppnådd, kan bli vasket vekk. Gulalej, leder for kvinnesenteret i Gereshk, gruer til danske soldaters hjemreise fra Helmand-provinsen, til Berlingske Overvåking Jeg tror Barack Obama har svært lite å frykte fra velgerne. Det store flertallet støtter at amerikansk etterretning skal kunne skaffe seg adgang til de elektroniske sporene potensielle terrorister etterlater seg. Eirik Mosveen, kommentator, i Verdens Gang Et problem Forsvaret har et åpenhetsproblem. Kjell Arne Bratli, Stortinges ombudsmann for Forsvaret, til Bergens Tidende tall FOTO: 133 LUFTVING Russisk ros Det var med stor glede jeg registrerte det høye nivået på de norske mannskapene. Samarbeidet med nordmennene har stor betydning for utviklingen av den russiske marinen. Generalløytnant Andrej Kartapolov, nestkommanderende for militærdistrikt vest i Russland, til Bergens Tidende, etter at Øvelse Pomor ble avholdt for fjerde gang Mali - I Det norske militære bidraget i Mali er velfundert, både i kraft av internasjonale forpliktelser og av egeninteresse. Bergens Tidende på lederplass Mali - II Det svenske forsvaret er i ferd med å forlate Afghanistan. Nå venter neste fredsoppdrag i vestafrikanske Mali. I det islamistisk herjede landet kan vi fort gå fra asken til ilden. Wolfgang Hansson, kommentator, i Aftonbladet Ulykker hjemme Jeg har tjenestegjort i Afghanistan, og det er det mange i dette kompaniet som har gjort. Man er ikke like godt mentalt forberedt på alvorlige ulykker hjemme som man er når man er utenlands. Det er tøft for alle når en nær kollega blir alvorlig skadet. Oberstløytnant Trond Nilsen, sjef for sambandsbataljonen, til Nordlys, etter en eksplosjonsulykke i Heggelia leir 8. mai Frigjøringsdagen etter 2. verdenskrig har sin fulle berettigelse og legitimitet i hele det norske folk. Kriger som norske regjeringer har valgt å gå inn i, ikke minst gjennom Nato-oppdrag, har ikke den samme legitimiteten i hele befolkningen. Det gir «nye» 8. mai et politisk aspekt som kan bidra til å undergrave dagen i stedet for å styrke dens posisjon. Ingen er tjent med det. Heller ikke kvinner og menn som har gjort tjeneste på oppdrag for en norske regjering ute i verden. Sør-Varanger Avis på lederplass Kvinner og menn Å sende unge menn inn i barnehager og sykehjem ville kle det norske likestillingssamfunnet bedre enn å beordre kvinner som ikke benytter seg av muligheten til å søke militærtjeneste frivillig, til å møte på sesjon. Morgenbladet på lederplass Konkurranse Vi konkurrerer med et et næringsliv som går veldig bra. Det er en sterk konkurranse å møte. Orlogskaptein Christer Johannessen, kontorleder for rekruttering, opptak og seleksjon i Sjøforsvaret, til Sunnmørsposten Forsvarssjefen Den ene dagen fremstilles han som en egenrådig general som ikke bryr seg om politikernes vilje, den andre for å være politikernes løpegutt uten evne til å løfte frem Forsvarets interesser. Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang - om forsvarssjef Harald Sunde Provokasjon Demonstrantene ropte «Hysa er vår», rev gjerdet og forsøkte å provosere HV-soldatene så godt de kunne. Men det er ikke bare bare å skubbe seg på en sindig hålling i HV-uniform. Namdalsavisa rapporterer om en vellykket heimevernsøvelse på Høylandet Varmt Det er nok sola som er vår største fiende akkurat nå, mener løytnant Tommy Bjørkås i HV 14. Helgeland Arbeiderblad rapporterer om varmebølge i Vefsn Navn: Anne-Margrete Bollmann (47) Stilling: Distriktssjef i Sivilforsvaret Aktuell: Ny president i Norges Forsvarsforening Har landsmøtet nå staket ut ny kurs? Ja, vi har lagt om kursen med vedtektsendringer. Forsvarsforeningen ønsker å bli en tydelig aktør også innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har nok blitt oppfattet å være veldig forsvarsorientert, og mange av våre medlemmer har forsvarsbakgrunn. Men historisk har verdigrunnlaget også dreid seg om menneskerettigheter, internasjonal rett og andre temaer. Har forsvarssaken blitt lite fengende etter den kalde krigens slutt? Forsvars- og sikkerhetspolitikk har blitt et krevende fag med profesjonalisering av det militære systemet, med asymetisk krigføring det har blitt vanskelig å holde oversikt. Reserveoffiserene har også gjerne andre yrker i dag, og vi ser en utvikling der Forsvaret blir fag for de litt spesielt interesserte. Vi skal prøve å sette forsvarssaken i et større perspektiv. FOTO: GS FOTO AS 2 proffesorer blir ansatt ved Forsvarets ingeniørhøgskole, men med arbeidssted på Høgskolen i Gjøvik, for å bidra i skolens akademiske arbeid. Det er Cyberforsvaret som står for ansettelsen. Høgskolen i Gjøvik vil med sitt informasjonssikrings miljø være en primær samarbeidspartner når Cyber forsvaret i fremtiden ser på videreutdanning av sine ansatte på master- og doktorgradsnivå innenfor cybersikkerhet. 2 tiltakspakker ligger i beredskap dersom Luftforsvaret får problemer med på holde seg innenfor sine økonomiske rammer i år. Fra fjoråret dro Luftforsvaret med seg rundt 100 millioner kroner i overforbruk inn i 2013, og dette året er derfor preget av svært nøktern pengebruk. Jeg føler vi har kontroll på situasjonen. Flere tiltak er iverksatt, mens andre tiltak avventer Luftforsvaret godkjenning på. Samlet sett ligger et bredt spekter tiltak i tiltakspakkene. Generalinspektøren tar situasjonen på største alvor, sier oberst Trond Kotte, sjef for virksomhetsstyringsavdelinga i Luftforsvarsstaben. 200 svenske FN-MAG-mitral - jøser ble i mai byttet mot like mange norske 12,7- mitral jøser. Bakgrunnen er at Sverige har behov for flere kraftige mitraljøser, mens Norge trenger flere lettere mitraljøser av 7,62-kaliber for bruk på mobile våpenstasjoner. En fornuftig avtale for begge parter, med null-regnskap, konkluderer prosjektlederen, major Kjetil Fugleberg. FN-MAG er ikke et nytt bekjentskap for norske soldater. Våpen - et er fra før i bruk på Leopard stridsvogner. 580 millioner kroner kan bli investert dersom AIM Norway (tidligere Luftforsvarets hovedverksted) får motorvedlikeholdet på F-35 for flere europeiske land. Det er planer om ei helt ny testcelle i en ledig hangar på Kjeller. Vi ønsker å bli partner for mottak og depotvedlikehold av F-35, og understøtte flymotorene på halve den europeiske flåten, det tilsvarer 250 flymotorer. I tillegg til motordepot kommer komponenter og skrog, forteller direktør Ove Haukåssveen. Det er også aktuelt for AIM å etablere stedlig verksted for de nye kampflyene på Ørland og helikopterbasen på Bardufoss, rettet mot NH-90. Fra før har AIM underavdeling på Rygge. Hvordan skal dere fenge nye medlemmer? Vi har en strategi med å gjøre forsvarsforeningen mer relevant, opptatt av sikkerhet i det daglige, også natur - katastrofer. En annen strategi er å være mer målrettet når det gjelder rekrutt ering og hvilke arenaer vi oppsøker. Vi skal ikke legge skjul på at gjennomsnittsalderen begynner å bli høy, og vi ønsker oss flere samfunnsengasjerte ungdommer. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 16 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 17
fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Historien: I 1940 besluttet tyske okkupasjonsmyndigheter at alle jøder i Warsawa, 450 000 nær 40 prosent av byens befolkning, skulle isoleres på et lite areal med høye murer rundt og adgangskontroll. Det var umenneskelige forhold i gettoen. Lite mat, epidemier og ingen inntektsmuligheter. Fra juli til september 1942 gjennomførte tyskerne «Grossaktion Warschau», en utryddelsesaksjon der mellom 250 000 og 300 000 jøder fra gettoen ble deportert til leiren Treblinka. Da det ble klart at Treblinka ikke var en arbeidsleir, men betydde den visse død, spredde desperasjonen seg, og de gjenværende beboerne i gettoen gikk til opprør. Med enkle våpen, til dels egenprodusert, tok de kampen opp mot tyskerne. Heinrich Himmler mislikte sterkt utviklingen og sendte SS offiser og politileder Jürgen Stroop for å få avsluttet motstanden. Han benyttet dynamitt og flammekastere og satte bygningene i brann én etter én. 16 mai 1943 var gettoen nærmest tilintetgjort og overlevende jøder sendt til utryddelsesleirene Majdanek og Treblinka. Stroop laget en fyldig rapport om sine aksjoner og ga den tittelen: «Det eksisterer ikke lenger jødisk bebyggelse i Warsawa.» Bildet: Jødiske familier tvinges frem fra gjemmesteder i Warsawagettoen av SS soldater i mai 1943. Bildet er en fotodokumentasjon utført for SS offiseren Jürgen Stroop til en rapport om tilintetgjørelsen av gettoen og sendt til hans oppdragsgiver Heinrich Himmler. Den eneste sikre identiteten på personene i bildet er soldaten med gevær, Josef Blösche. Han ble angitt av en annen SS offiser og arrestert i det tidligere DDR i 1967. Etter en rettssak der han ble funnet skyldig i å henrette sivile under krigen, ble han selv henrettet med et nakkeskudd i 1969. Jürgen Stroop ble tatt av amerikanske tropper i Bayern i mai 1945. Han kalte seg da for Josef Straub og hadde en vanlig tysk hæruniform med kapteinsdistinksjoner. Han innrømmet til slutt sin egentlige identitet og ble dømt til døden for å ha henrettet britiske flygere som hadde overlevd et fly krasj. Senere ble han utle vert til polske myn dig heter, stilt for polsk rett og henrettet i 1952. 18 JULI/AUGUST 2013 Foto: Bundesarchiv Kilder: Wikipedia, Bundsarchiv. Stroop-rapporten på 75 sider om utslettelsen av Warsawa-gettoen. JULI/AUGUST 2013 19
aktuelt Haakon Bruun-Hanssen I Forsvaret siden 1980. Vært skipssjef på to ubåter Vært stabssjef i Sjøforsvarsstaben og generalinspektør for Sjøforsvaret. Viseadmiral fra 2011 og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Soldaten i sentrum Personell er like viktig som materiell, mener den nye forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen (52). Bruun-Hanssen ble presentert under en pressekonferanse i Forsvarsdepartementet, fredag 21. juni. Vi møter ham til en prat på Akershus festning, mellom andre intervjuavtaler. Det er en stor ære og glede å bli utnevnt til ny forsvarssjef, sier den nyslåtte admiralen, som kommer fra jobben som leder for Forsvarets operative hovedkvarter. Han tiltrer ikke i sin nye jobb før nærmere utgangen av året og får dermed god tid til å forberede seg til oppgavene som venter. Jeg vil ikke komme med noen programerklæring så tidlig etter utnevnelsen, men kommer til å fortsette i det sporet som avtroppende forsvarssjef Harald Sunde har tråkket opp. Forsvaret har vært gjennom en omfattende omstilling de siste ti årene og sluttproduktet er usedvanlig bra. Vi har godt materiell og vi har meget godt utdannet og kvalifisert personell, sier Haakon Bruun-Hanssen. Individfokus. Noen hevder at det tidligere har vært for mye fokus på materiell i Forsvaret og ikke nok fokus på menneskene? Jeg er jo ingen ingeniør, men har derimot samfunnsfaglig utdannelse fra Sjøkrigsskolen, med mellomfag i sosialpsykologi. Så jeg mener at personellet er like viktig som materiell for dagens og fremtidens forsvar. For å kunne utnytte teknologien, er det ikke minst viktig å ha fokus på individene i Forsvaret. Trangt nåløye. Haakon Bruun-Hanssen har lang erfaring fra ubåtvåpenet, blant annet som skipssjef på to ubåter. Mens Luftforsvaret har sine helter i jagerflypilotene, er veien frem til å bli ubåtsjef kanskje det trangeste nåløyet i Sjøforsvaret. På en ubåt bor og jobber man sammen svært tett. Har det påvirket din holdning til ledelse og hierarki? Ja det er klart. Kort sagt kan det sies at vi i Forsvaret har ulike roller, men alle oppgaver er like viktige. Jeg kjenner navnene til både soldatene, så vel som offiserene, som jeg jobber sammen med på Reitan, for å si det slik. Hvor var du da du fikk vite at du fikk jobben? Jeg var i et møte på Reitan og fikk beskjed om at det var en viktig telefon til meg. Bruun-Hanssen forteller at familien, inkludert datteren på 21 år og sønnen på 16, ble tatt med på råd allerede før han søkte stillingen som forsvarssjef. De bor i Son. Aller først er det sommerferien som står for døren, også for den nyutnevnte forsvarssjefen. Syden og sykling. Klarer du å få slappet av da, med store oppgaver som venter senere i år? Ja det er jeg nødt til. Jeg har allerede i en årrekke hatt jobber som til tider kan være tunge og klarer man ikke å slappe av innimellom, så blir man raskt utbrent. Hvis du skal velge reisemål; blir det sydentur eller fjellet? Ja takk begge deler, alt til sin tid. Noen ganger er det fint med aktiv ferie, mens andre ganger vil man gjerne bare ligge strak på en strand. I år skal jeg og min kone på sykkeltur i Vesterålen med venner. Hva trener du i sommer? Jeg sykler og jogger, tre til fire ganger i uken. Beste sommermaten? Fisk er godt! Min kone lager mange variasjoner av laks. Hva drikker du til maten? Vann og Farris i ukedagene, vin i helgene. Min datter jobber med vin og jeg har fått øynene opp for at det finnes mer enn rødvin. Hva leser du i sommer? Jeg flyr jo ofte og da blir det mye krim. Nå er jeg i gang med bøkene til Jørn Lier Holst. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN «Jeg vil fortsette i samme spor som Sunde» SNART SJEF: F spanderte ferske reker på Haakon Bruun-Hanssen, høstens kommende forsvarssjef. 20 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 21
aktuelt FOTO: ARNE FLAATEN Kjønnsnøytral verneplikt Vedtatt i Stortinget 14. juni under behandlingen av Kompetansemeldingen for Forsvaret. Alle partiene, bortsett fra KrF, støttet forslaget. Vinnearsak på mange landsmøter denne våren, SV var første parti ut, Frp sist. 2015 blir trolig første år hvor kvinnelige vernepliktige kan innrulleres. Regjeringens mål er å øke kvinneandelen til 20 prosent innen 2020. I dag er den 10 prosent. Norge blir det første landet i moderne tid som innfører kjønnsnøytral verneplikt. Jenteplikt om to år Først om to år kan de første vernepliktige jentene bli innkalt til Forsvaret. I MÅL. Grunde Almeland, Hege Therese Solberg, Eirik Natlandsmyr og Erik André Andreassen i Vernepliktsrådet feiret med kake på Stortinget. Til venstre Trine Søderstrøm Knutsen i Sosialistisk Ungdom og til høyre AUF-leder Eskil Pedersen. I Stortinget høstet Vernepliktstrådet ros fra alle kanter da deres iherdige arbeid for kjønnsnøytral verneplikt kulminerte med stortingsvedtaket under behandlingen av Kompetanse meldingen for Forsvaret. Dette er en politisk seier, først og fremst for ungdommene, som har fått moderpartiene til å snu, og til de vernepliktige. De tillitsvalgte har gjort en kjempejobb, sa SV-politiker Snorre Valen, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. 14. juni ble det bestemt at kvinner skal ha verneplikt på lik linje med menn. Saksordfører Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet kalte det en merkedag. Det er en gledens dag fordi jeg på vegne av en samlet komité stort sett kan legge fram forslag om at kjønnsnøytral verneplikt skal innføres, sa Ellingsen. Bare Kristelig Folkeparti stemte mot. Vernepliktsrådet fulgte behandlingen av den historiske begivenheten fra galleriet på Stortinget. Det er fantastisk. Vi har kommet i mål med noe som vi har jobbet for utrolig lenge. Vedtaket er virkelig overmodent, mener landstillitsvalgt Grunde Almeland. Følges videre. Kjønnsnøytral verneplikt har vært en av Vernepliktstrådet viktigste kampsaker. Allerede i 2006 begynte rådet å jobbe aktivt for saken. Vi er veldig glade for at vi har tatt debatten og kommet til det steget at det faktisk skal innføres. Da vi begynte på vår landstillitsvalgrunde i år, trodde vi ikke at det var vi som skulle sitte her når vedtaket kom, forteller Almeland. Nå må vi sikre at implementeringen av kjønnsnøytral verneplikt går på en måte som vi og de vernepliktige kan stå inne for. At vi får en modell som er god og som gagner de som er inne til førstegangstjeneste, legger han til. Jubel. Sammen med tre av de andre landstillitsvalgte, Hege Therese Solberg, Eirik Natlandsmyr og Erik André Andreassen, deltok han på en markering i forkant. De var invitert til bløtkakefeiring sammen med politikere fra regjeringspartiene som har kjempet for saken. Der var stemningen skyhøy. Ap-politiker Sverre Myrli i utenriks- og forsvarskomiteen er enig med stortingskollegaen. At det blir så stort flertall, er overraskende med tanke på situasjonen da vi begynte å jobbe med dette for noen måneder siden. De tillitsvalgte i Forsvaret har gjort en veldig solid innsats over flere år. Sammen med partienes ungdomsorganisasjoner har de drevet fram saken. Deres felles innsats har gjort at partiene har snudd, sier han. Plikter og retter er uavhengig av kjønn. Dette er en seier for likestilling generelt og for Forsvaret, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (AP) under debatten i Stortinget. Lovendring. Nøyaktig når det første inntaket vil skje, er for tidlig å si. Først må vedtaket forankres i lov. Mye er uklart foreløpig. Når vedtaket vil tre i kraft, er avhengig av hvor lang tid det tar før lovteksten og det formelle er på plass. Trolig blir det fra 2015, ifølge sjef Geir Olav Kjøsnes i Vernepliktsverket. Av samme grunn er det heller ikke besluttet hvilket årskull som blir det første som berøres av loven. Det er Forsvarsdepartementet som arbeider med å endre vernepliktslovens 3 til en kjønnsnøytral lov. Jeg vil anta at fagfolk fra Vernepliktsverket vil bidra i dette arbeidet, sier brigader Kjøsnes. Plikt. Til ABC Nyheter sa en politiker at ingen i realiteten kommer inn i Forsvaret uten å være motivert. Dette avviser Kjøsnes. For å nå målet om 20 prosent kan det godt være at vi kaller inn jenter som ikke er spesielt motiverte. Det blir feil å tro at vi unngår å bruke plikt, men jeg håper selvfølgelig vi får inn nok som er motivert for militærtjeneste. Når det er sagt, kalles det også i dag inn gutter som ikke er motiverte. Til januar- og april-innrykket kan det for eksempel være vanskelig å få tak i nok soldater, forklarer han. Hva vil vedtaket si for guttene? Det blir færre plasser for guttene siden det ikke skal bli flere soldater. Derfor forventer vi enda større pågang fra guttene, forteller Kjøsnes. I et ungdomskull på 60 000 gjennomfører i dag rundt 8000 førstegangstjenesten. Vi forholder oss til målet om 20 prosent jenter, ellers er det Forsvarets behov som blir styrende. Nå skal det utarbeides mer spesifikke og kjønnsnøytrale krav til den enkelte soldatstilling. I dag er mange for generelle, mener Kjøsnes. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no 22 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 23
Å BRED FRONT: Daglig leder av NSPA, Mike Lyden, ønsker norsk forsvarsindustri velkommen. En topptung første benk med admiminstrende direktør Torbjørn Svendsgård, assisterende materielldirektør Erling Wang, styreformann Per Christensen, Nato-ambassadør Vegard Ellefsen, generalmajor Trond Karlsen, generalmajor Dag Stølan og direktør for anskaffelser, Patrick Fesquet, lytter interessert. ALLE FOTO: ERLING EIKLI Industrifrieriet Norske leverandører av forsvarsmateriell vil erobre nye markeder. Med på laget er en Nato-ambassadør og to generaler. VEL BLÅST: Underdirektør Morten Ringheim og den norske liasonoffiseren Annie Henriksen Bakkland. Det var en blandet meny nordmennene kunne by på da de presenterte seg selv og det de leverer for Nato Support Agency (NSPA) i Luxembourg. Her var alt fra velsmakende feltrasjoner til oppblåsbare vedlikeholdshaller. Her var små bedrifter og store internasjonale tungvektere. Alle ønsket de å gjøre inntrykk på ekspertisen og fagfolkene i Nato Support Agency. Det var duket for «speed dating» og fortrolige samtaler i krokene. Dette er noe vi har sett frem til, sier Annie Henriksen Bakkland og Morten Ringheim. Bakkland er norsk liasonoffiser ved NSPA og Ringheim er underdirektør i Forsvarsdepartementet. Sammen med Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening har de planlagt og lagt forholdene til rette for de norske industridagene i Luxembourg. I likhet med flere andre land har Norge møtt NSPA på deres hjemmebane. Samtaler. Nato Support Agency er en gigant på innkjøpssiden. Hovedleveransene er støtte, logistikk og vedlikehold knyttet til materiellprosjekter samt logistikk i Natos operasjoner. Styreformann er for tiden nordmannen Per Christensen som til daglig arbeider i Forsvarsdepartementet. Organisasjonen sysselsetter over 1200 personer og har en årlig omsetning på nærmere 17 milliarder norske kroner. NSPA ledes av Mike Lyden, en pensjonert amerikansk kontreadmiral. Denne typen arrangementer er viktig for begge parter. Informasjon er helt avgjørende når vi skal treffe gode beslutninger for anskaf - f elser og inngåelse av avtaler. At norske leveran dører kommer hit og på en profesjonell måte presenterer det de står for, åpner for «SPEED-DATE»: Geir Allan Stadsvoll (til venstre) fra Nordic Shelter og en medarbeider i NSPA. dialog og gir oss god kunnskap, sier Lyden til F. Han omtaler Norge som en «power user» og en viktig partner. Først hadde han samtaler med ledelsen for den norske delegasjonen og ga deretter, sammen med resten av staben sin, en grundig presentasjon av NSPA og forholdet til Norge. I tillegg var han tilstede under det meste av det norske programmet. Nato er et spennende marked, fastslår Norges Nato-ambassadør Vegard Ellefsen. Det er ikke tvil om at norsk industri kan styrke sin posisjon og komme sterkere på banen, men det er dessverre mange som ikke vet hva som skal til. Dette tiltaket er med på å profilere norsk industri, sier Ellefsen som på sin veg tilbake til Brussel fornøyd tvitret: «Good meetings & presentations at # Norwegian #industry day at #NATO Support Agency in #Luxembourg Interesting market.» Forståelse. Torbjørn Svensgård er også tilfreds. Svensgård er administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. Vårt mål for disse to dagene har vært at våre selskaper skulle få en bedre forståelse av NSPA og at vi fikk etablert kontakt med nøkkel - personel i NSAP. I tillegg ville vi at NSAP skulle få bedre kjennskap til de norske bedriftene som deltok på industridagene, deres produkter og hva de kan tilby. I så måte har dette vært veldig vellykket. Nå er det viktig å utvikle og bygge videre på dette, sier Svensgård. Han roser Forsvarsdepartementet, den norske liasonoffiseren i NSPA og Forsvarets logstikkorganisasjon for forberedelsene og innsatsen som er gjort i forbindelse med arrangementet. I sterk konkurranse med arrangørens «17- mai buffet» serverte Jan Trondsen fra firmaet Drytech AS i Tromsø smaksprøver på firmaets feltrasjoner (bildet). Drytech har allerede vært tilknyttet innkjøpsordningen og NSPA et par år. Tilstedeværelse er en viktig forutsetning for selv å være oppdatert samt vedlikeholde forbindelser. Dette fungerer, det er ryddig, men det krever også hele tiden oppfølging, konkluderer Trondsen fornøyd. ERLING EIKLI ee@fofo.no 24 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 25
aktuelt Norske Reserveoffiserers Forbund Interesseorganisasjon for befal og vervede. Ivaretar reserveoffiserenes kompetanse. Har 57 lokale avdelinger og 7000 medlemmer. Politisk uavhengig. Finansieres gjennom kontingent, av Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Medlemsskap Medlemsskap i NROF krever ett av følgende: Tjenestegjør i stilling som befal eller vervet. Tidligere har tjenestegjort i stilling som befal eller vervet. Har fullført befalsutdannelse eller har tilsvarende kompetanse. Er under befalsutdannelse. Åpner opp for vervede Nå kan også grenaderer og matroser bli medlemmer i Norske Reserveoffiserers Forbund. BESLUTNING: Medlemskap i Norske Reserveoffiserers Forbund er ikke lenger forbeholdt befal. FOTO: TANJA RENATE AAKERØY/HÆREN Vervede soldater utgjør en viktig del av Forsvarets reservepersonell. De er profesjonelle til fingerspissene og innehar tung kompetanse. Derfor kan de ikke utelukkes fra tilbudet, mener generalsekretær Jørgen Berggrav (bildet) i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). På et ekstraordinært landsmøte i juni ble det vedtatt at grenaderer og matroser (vervede soldater) kan bli fullverdige medlemmer på lik linje med befal. Prosessen ble igangsatt for et drøyt år siden, og vedtaket fikk overveldende flertall. Tidligere har vervede bare kunnet være støttemedlemmer i NROF. Vervede er personell som har signert en midlertidig kontrakt med Forsvaret etter fullført førstegangstjeneste. Håp. Det er et flott skritt framover, og forhåpentlig vil resten av Forsvaret følge etter, sier grenader Mads Haugerud. Han har tidligere vært grenader i en beredskapstropp og skal nå begynne som vognfører ved Forsvarets ammunisjon- og EOD-skole på Sessvollmoen. Haugerud sikter til at vervede jobber på treårskontrakter, og at samlet tjenestetid ikke kan overstige ni år. En vervet soldat må dessuten slutte ved fylte 35 år. Det gis ingen fremtidsmuligheter dersom man ikke kommer inn på befals- eller krigsskole. Forsvaret hiver deg ut når du er på ditt beste. Jeg har ikke ord for hvor sjokkerende det er. Samtidig gjør Forsvaret mye godt for å hjelpe deg videre etter endt tjeneste, legger han til. Selv har Haugerud fått mye positivt ut av tilknytningen til NROF gjennom flere år som støtte - medlem. Jeg har blant annet fått mye verdifull skytetrening, noe det er altfor lite av i Forsvaret. I tillegg har jeg fått tilbud om å delta i konkurranser og kurs i alt fra jus og militærmakt til overlevelse. Dette gjør at jeg vedlike - holder mine militære ferdigheter, forklarer han. Endring. Generalsekretær Berggrav forteller at mange som forlater Forsvaret savner miljøet. Da kan NROF være et godt alternativ. Han mener avgjørelsen om medlemskap til vervede er en naturlig utvikling. NROF er i tilsvarende endringsprosess som resten av Forsvarets organisasjon, fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar. Vi må gjenspeile det forsvaret vi skal betjene, forklarer Berggrav. En sterk økning i spesialister og vervede profesjonelle soldater har langt på vei visket ut skillet mellom befal og andre i Forsvarets operative struktur, ifølge forbundet. Det er en vitamininnsprøytning å få flere yngre medlemmer inn. Jevnere aldersfordeling gir bedre miljø og erfaringsutveksling, tror Berggrav. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 26 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 27
livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Torkjell Berulfsen om: å lytte på radio Pensjonert radiovert «Viktig melding lytt på radio» «Reiseradioen skulle være mentalt så varm at hettemåkene kunne fly barhodet» Mye pent kan sies om Harald Hårfagre og hans gjerning og etter - følgende kongers bestrebelser på å samle Norge til ett rike. Ingen av dem fikset det. Det var NRK som samlet Norge til ett rike! Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en forgjenger til Norsk rikskringkasting som ble etablert i 1933. NRK var eid og kontrollert av staten, og dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra kl. 10 til 22.45 med en pause mellom kl. 15 og 17. Det var denne institusjonen som fikk nordmenn til å samle seg om radioapparatene, tenne kveldspipa, rope «hysj» til unger og forvise seg om at Jorden fortsatt roterte med urviseren, og at Norge sto på stell. Radioen ble den store samlende faktor, hjørnesteinen i hverdagen enten innslaget var fiskerimeldinger, været, «Husmorens fem minutter», morgen - gymnastikk eller andakter. Radioen ble det store samlende vesen i kongeriket. Vi kunne være uenig om mye og mangt, men NRK og radioen var bæreren av vår enighet og forskjellighet. Radioen ble det sosiale lim i en verden som først fikk den store, konkrete realisering da den forsvant og ble inndratt av tyskerne under krigen. Kommunikasjon med omverdenen ble overlatt til noen «Sweetheart», hemmelige radiomottakere som ble skjult i kott og gravd ned i eple- og pærehager av frykt for tyske razziaer og utsikter for påfølgende deportasjon til Tyskland, Grini eller en annen fangeleir. Plutselig var radioen og «Viktig melding lytt på radio» ikke en del av vår verden. Kommunikasjonen med verden var snurpet sammen til ingenting og i beste fall rykter og illegale aviser gått ut på dato. Mellom 9 og 10 er folk i arbeid og hører ikke på radio, var argumentet. Han fikk trumfet det gjennom, og «Reiseradioen» oppsto for 50 år siden etterfulgt av hans neste forslag: 9 timen. Begge programmene er ham til ære oss til gavn hver bidige morgen. Da Totto Osvold var min sjef, og jeg var leder for «Reiseradioen» i, jeg tror det var 15 år, formulerte han det slik: «Du skal jage en smilende sending. Når du har kakket hodet av morgenegget, skal du være i bedre humør når sendingen er over enn da den begynte.» Min egen filosofi var at «Reiseradioen», uansett vær, skulle være mentalt så varm at hettemåkene kunne fly barhodet, og at den var like lang som et bremsespor i Milano. Det var med lutter glede og fryd jeg formulerte budskapet om at det viktigste var at vi hadde det gøy. Så fikk sendingene komme i annen rekke. Ut av det ble det flotte sendinger, med god hjelp av bryggeriforeningen som sørget for at vi alltid hadde nok øl... etter sending. Det hele var en fest og fryd. Den mest frydefulle melding jeg noensinne leste opp i serien «tapt og funnet», var en melding fra en familie i Bærum som kunne rapportere om at en grønn papegøye hadde kommet skjenende inn i stuen en sommerdag. Utover fargen og det gule nebbet kunne de ikke melde så veldig mye, borstsett fra at den sannsyligvis kom fra en flerbarnsfamilie siden det eneste fuglekreket kunne si, var: «Er det ikke snart ledig på badet?» Det koker ned til: Radio er fantastisk. Men så var det denne freden, da, med det store frislipp av det som kunne sendes over et riksnett som tok seg sin oppgave velig høytidelig, seriøst og gravalvorlig. For å si det litt flåsete så var det ingen i NRKs ledelse som ville ha ført i fugledansen på julebordet. Og det har og kanskje gudskjelov vært noe av NRKs profil: Kanalen er der på alvor og ikke til fest og moro med egenprofitt som mål. Der er i det hele tatt noe av greia. De kommersielle kanalene skal gå med overskudd til beste for aksjonærene og deres utbytte. NRKs aksjonærer er seerene og lytterne, og programkvaliteten er deres utbytte, uten at Marienlyst skal sitte igjen med et dundrende overskudd til intern glede og sommerfest. Men den videre vei var ikke alltid innlysende. Det var, i våre øyne, tungt og tregt og veldig «statskanal». Jeg dukket opp i NRK i 1973 og måtte bisitte sjakklandskamper, «Været til sjøs» og «Ledige stillinger». Så kom Johan Vigeland. Han mente sendepausen mellom kl. 9 og 10 måtte kunne fylles med noe. Dyp skepsis... Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE 28 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 29
veteranene FOTO: ARNE FLAATEN Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største. Denne gang: Koreakrigveteran Gerd Semb. Koreahjelpen For over 70 år siden hjalp Gerd Semb (93) hardt skadde soldater og lidende sivile i Korea. Når man kommer bort og ser elendighet hos andre, så forstår man egentlig hvor godt man har det her hjemme. Slik var det for meg da jeg tjenestegjorde ved det norske feltsykehuset i Korea i 1951. Jeg lærte også hvor utrolig langt man kommer med fingerspråket når man skal pleie sårede og skadde. Det forteller sykepleier Gerd Semb, en av 623 norske veteraner fra Koreakrigen. Da hun tjenestegjorde i landet het hun Gerd Bjørnsson Semb. 23. mai 1951 går 31-åringen om bord i et fly fra Braathens SAFE. Det skal fly henne til den japanske havnebyen Osaka. Der venter en sjøreise over Gulehavet til Busan i Korea. Jeg hadde fått kapteins grad, grågrønn uniform og flere vaksiner. Sønnen min var fire år og skulle bo hos bestefar og bestemor det halve året jeg var borte, hos mine foreldre i Namsos. Ekteskapet mitt var nemlig i oppløsning, men det var ikke fordi jeg skulle jobbe ved NORMASH, understreker Gerd Semb, og rister på hodet. Lang reise. Flyturen til Japan tar vel tre døgn med flere mellomlandinger på veien. I luftrommet over Tyskland får kapteinen plutselig beskjed om å fly lavere. Flyet faller så fort, at mat og drikke og bestikk og glass og tallerkener farer rundt i kabinen. Jeg slo i stykker lenken på klokken min, og kapteinens kone og sønn måtte senere behandles på sykehus i Roma for kuttskader, sier Gerd Semb. I Roma overnatter de, og Semb stifter sitt første bekjentskap med kuvert rødvinsflasker innhyllet i bast. Tomflasken var så fin at jeg tok den med meg til Korea og Norge, minnes 93-åringen. Før de kommer til Osaka, mellomlandes det i Israel, Pakistan og India, samt en overnatting i Hong Kong. Omsider ankommer de Japan. Jeg husker ikke hvor mange dager vi ventet der eller hvor lang tid båtturen videre tok, sier Semb, før hun fortsetter. Vi måtte holde oss under dekk mens vi seilte fordi det var krig, og vi ankom Busan i Sør-Korea på selveste Sankthansaften. Teltliv. Når Gerd og de andre kommer til NORMASH, er alt på plass. De kvinnelige sykepleierne innkvarteres i et enormt telt med feltsenger som står på rekke og rad. Namsosjenta får ansvaret for sykestuen i et mindre telt som kalles «Holding». Her tar hun imot sårede soldater og sivile som ikke har andre alternativer til medisinsk hjelp. Feltsykehuset har leger, tannlege, farmasøyt og vakter med mer. Vi var som et eget lite samfunn, minnes Korea-veteranen høyt. Hun sier at jobberfaringen fra feltsykehus i Finnmark de siste ni månedene av annen verdenskrig kom veldig godt med. Det samme gjorde en solid sykepleierutdannelse fra Røde Kors i Trondheim, 1941 1944. Erfaringen fra krigen og utdanningen gjorde at hun ble spurt om å dra til Korea et land hun visste lite om da hun takket ja. VETERAN: Gerd Semb var sykepleier under krigen i Korea. 30 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 31
«Jeg ser fortsatt for meg at vi sitter der i mørket. Og nesten hver kveld blir nattehimmelen lyst opp som om det er nyttårsaften.» GERD SEMB Etter veldig kort tid sendes hele NORMASH nordover i landet, til Uijongbu. Gerd reiser med tog. Det er under togturen at hun for første gang kjenner i magen hvor tøft det er å se så mye elendighet. Jeg husker at det sitter to mørkhudede vakter på taket av lokomotivet. De peker geværene mot landskapet på begge sider av toget. Så stanser vi i utkanten av en stor by. Utenfor togvinduene ser vi bare ruiner, lik og skadde mennesker. En liten pike sitter fortvilet og slår på brystet til en død kvinne. Rent instinktivt forsøker flere av oss å gå ut for å hjelpe, men vi får streng beskjed om ikke å forlate vognene, sier Gerd Semb, og forteller at hun var fortvilet over ikke å kunne hjelpe. Få fridager. Ved det norske feltsykehuset gjenopptas arbeidet umiddelbart etter flyttingen. Det ligger nå nærmere fronten og behandler flere sårede soldater. Gerd går nattevakter hver tredje uke og jobber stort sett syv dager i uken. Fridager skaffer hun seg en gang i blant ved å la være å sove mellom to vaktnetter. Slik får hun ved et tilfelle tillatelse til besøke Seoul. En annen gang er hun med en kanadisk offiser opp til 38. breddegrad-grensen mot Nord-Korea. I Seoul treffer hun en mann som spør om hun vil bytte sigaretter mot et sammenrullet kinesisk trykk. Det gjør hun. I ettertid viser trykket seg å være både gammelt og verdifullt. Stort sett tilbrakte vi tiden inne i leiren. Vi jobbet eller ventet på nye pasienter. Vi visste aldri hva som kunne skje, og vi måtte stadig være i beredskap, forteller Gerd. «Mamasan» Gerd. Den skumleste opplevelsen jeg hadde i Korea, var et angrep på en mindre by like ved NORMASH, fortsetter Gerd Semb. Det var en søndag. Sykebilene gikk i skytteltrafikk, og det kom inn både militære og sivile. Det var død og lidelse over alt, kapasiteten var sprengt. Jeg husker at jeg til slutt dyppet et stort frottéhåndkle i kokende vann, gikk rundt og tørket blodige pasienter i ansiktet for at de skulle føle seg ivaretatt mens de ventet på mer hjelp. De var dekket av støv og skitt. En nygift amerikansk løytnant var skutt i begge skuldrene og ba meg skrive noen linjer han ville sende til sin unge kone, forteller hun. Et lyspunkt var det likevel i alt kaoset: en koreansk kvinne som fødte denne søndagen. Kamphandlingene hadde satt i gang fødselen, og et velskapt barn kom til verden. En dag sitter Gerd i sitt lille avlukke på sykestuen. Inn kommer presten og legen og så et lite NORMASH: En lokal sykehusarbeider sammen med Gerd Semb. FOTO: PRIVAT barn. De forteller at de har funnet den lille nordkoreanske gutten, og at de skal bade og så mate ham. Etter kort tid dukker presten lattermild opp igjen. Han sier at gutten viser seg å være en jente. Og følgelig må kvinnen fra Namsos overta badingen. Etter det vek jentungen nesten ikke fra min side, smiler 93-åringen. Jeg fikk tilnavnet «Mamasan». Etter en stund ble den lille piken sendt til et barnehjem i Seoul. Godt utstyrt. Ifølge koreaveteranen var utstyret ved NORMASH førsteklasses. Mat og drikke var det heller ikke noe å klage på. Jeg tror maten for det meste var vestlig. Vannet var bra. Jeg var aldri syk, og jeg sov aldri dårlig om natten. Jeg har heller ikke hatt noen psykiske problemer etter at jeg kom hjem, slår hun fast. Gerd Semb husker mange gode sam - taler utenfor teltene om kvelden. Hun hadde med seg gitar og spilte ofte viser om kjærlighet mens andre sang med. Jeg ser fortsatt for meg at vi sitter der i mørket. Og nesten hver kveld blir natte - himmelen lyst opp som om det er nyttårsaften. Men vi vet jo at det er artilleri og krig vi er vitne til og at nedslagene skaper ødeleggelse, død og fortvilelse. Mange minner. Etter et halvt år i det krigsherjede landet reiser Gerd hjem til Norge og julefeiring i Namsos. Jeg ville aldri ha vært Korea foruten. Men seks måneder holdt for meg. Det var herlig å komme hjem til sønnen min! Siden Korea har den tøffe veteranen både giftet seg igjen og fortsatt å hjelpe mennesker. Hun har tatt Statens helsesøsterskole, vært sykepleier ved Hærens våpentekniske korps, gått nattevakter ved Lørenskog sykehus, vært ansatt ved Statens attføringsinstitutt og som pensjonist jobbet for private familier og tatt hånd om deres gamle. I slutten av juli 2013 drar hun tilbake til Korea med F. Min eneste bekymring før reisen er at alderen min skal skape bry for andre, sier den ydmyke veteranen alvorlig. Skribenten Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien intervjuer hun kjente personer om hvordan de opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. 32 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 33
Teselskapet Å drikke en kopp te med sine afghanske kolleger er en del av hverdagen til Telemark bataljon i Afghanistan. aktuelt SAMARBEID: Den norske styrken diskuterer situasjonen i en fattig bydel av Mazar-e-Sharif med politisjef Nasim Safi (til høyre). Selvfølgelig blir besøket vartet opp med te og søtsaker. 34 JULI/AUGUST 2013» JULI/AUGUST 2013 35
aktuelt politimentorer «Det kan være en tålmodighetsprøve» Oberstløytnant LARS S. LERVIK PANSERPRAT: Vi bistår med veiledning, men det er afghanerne selv som har sikkerhetsansvaret, sier Gunnar Børte, som diskuterer samarbeidet med politisjef Bashir Kabir. FARLIG: Ahmed Shaeem jobber som politimann. De største truslene er bevæpnede bander som driver narkotikasmugling, mener han. Kjøretøyene snegler seg gjennom trange gater i et fattig område av Mazar-e-Sharif. Utenfor murhusene står barn og vinker til de norske soldatene som er på vei til en politistasjon i nærheten. Etter noen minutter dukker den opp i et veikryss. Kjøretøyene parkeres mens skuelystne afghanere samler seg rundt. Vi tar alltid av hjelm og skuddsikker vest før vi går inn på stasjonen. Det handler om å vise tillit overfor afghanerne, sier rittmester Gunnar Børte. Han er sjef for den norske politirådgivingsenheten som er ute på oppdrag. Med seg har han tolk samt en håndfull soldater. Det afghanske politiet har ansvaret for sikkerheten i byen. Vår jobb er å bidra med trening og rådgivning. Bortsett fra det prøver vi å være så lite synlige som mulig, sier han. Tålmodig. Vi skrur klokken et døgn tilbake. I Camp Nidaros vaier fanen til Telemark bataljon i vinden. Den norske politirådgivningsenheten står oppstilt og får ISAF-medaljen festet på brystet. Helt fremst står oberstløytnant Lars S. Lervik. Han er sjef for styrken under navnet Police Advisory Team. Vi har ansvaret for Mazar-e-Sharif (MeS) og skal bistå det afghanske politiet som rådgivere. Vi har spesialister innen områder som logistikk, personell, operasjoner, eksplosivrydding og militærpoliti, forklarer han. Nordmennene opererer i mobile lag som besøker politistasjonene og kartlegger behovene deres. Hverdagene er til tider preget av lange møter og mye tedrikking. Det kan være en tålmodighetsprøve. Det er et annet operasjonstempo enn vi er vant med fra tidligere. Alt skjer på afghanernes premisser. Men vi har gjennomført oppgavene våre på en profesjonell måte. Signalene tilsier at det kan bli flere slike oppdrag i fremtiden, sier Lervik. Samarbeid. Sit down, my friend! Tilbake på stasjonen smiler politisjef Nasim Safi bredt og peker på en skinnsofa inne på kontoret. Den uniformerte delegasjonen tar plass og får servert te og søtsaker. Børte har jobbet sammen med politisjefen i flere måneder. Nå skal et annet rådgivningslag ta over. De nye samarbeidspartnerne introduseres for hverandre. Etterpå forteller politisjefen om situasjonen i området. De største problemene er ran og tjuveri. Ellers er situasjonen rolig. Men vi ønsker hjelp til å trene søk av personer og biler. Jeg håper vi kan fortsette det gode forholdet fremover, sier han. Det korte møtet avsluttes ved at Børte og politisjefen går hånd i hånd utendørs for å si farvel til soldatene som venter ved kjøretøyene. Safi er en genuint trivelig kar med et stort hjerte. Dessuten virker han redelig, noe som dessverre ikke er noen selvfølge i Afghanistan. Derfor er det litt synd å måtte gi ham videre til et annet rådgivningslag, sier fenrik Joachim Kolle som jobber som politirådgiver. Farlig. Kolonnen med pansrede kjøretøy ruller videre mot neste politistasjon. De fleste områdene av byen er rolige. Men i nabolag hovedsakelig befolket av pasthunere har soldatene opplevd at barn kaster» stein etter dem. Ganske snart blir det slutt på den 36 JULI/AUGUST 2013 JULI/AUGUST 2013 37