Tekst og Mening Høgskolen i Østfold, Halden Vårsemester, 11.04.2012 Analyse av Sweeney Todd (2007)
Filmanalyse av Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street Filmen jeg har valgt å analysere er Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street. Filmen ble produsert i 2007 i USA og Storbritannia av den verdenskjente regissøren Tim Burton. Han er kjent for sine sære og mørke filmer som bl.a. Edward Scissorhands, The Nightmare Before Christmas, Carlie and The Chocolate Factory, Alice in Wonderland og Corpse Bride for å nevne noen. Sweeney Todd kan kategoriseres under to sjangre. Den kan gå under sjangeren thriller siden det er et spenningsladd mordplott i filmen, og den kan gå under sjangeren musikal på grunn av at karakterene ofte bryter ut i følelsesladd sang hvor de synger om sine problemer, tanker og følelser. Filmen er basert på en Broadway musikal. Jeg har valgt å fokusere på musikken og lyden som filmen har å by på og vil prøve å finne ut hvordan underbevisstheten blir påvirket av musikken i filmen. Handlingen i filmen er lagt til 1800- tallets London, et mørkt, dystert og lite trygt sted å være. Sweeney Todd er en hevnfull barberer som er ute etter å drepe dommer Turpin, mannen som ødela livet hans ved å få ham sendt i fengsel på falske anklagelser. Etter 15 år returnerer Sweeney Todd tilbake til London, fast bestemt på å få sin hevn over mannen som tok fra ham kona og datteren. Miljøet handlingen utspiller seg i er møkkete og skittent, noe som er typisk for en industriell by og også standard for en Burton film. Man blir sugd inn i verdenen sammen med karakterene. En verden uten håp og farger. Sweeney Todd, eller Benjamin Barker som han opprinnelig heter, er filmens hovedperson. Han er en sterk og selvmotiverende karakter som kun bryr seg om seg selv og sine mål, og ingen andre. Han er en blek mann med sterke ansiktsuttrykk som uttrykker smerte, lidenskap, sinne og galskap. Han er en mann torturert av tapet etter sin familie. Han drives til galskap av hans ønske om hevn. Bortsett fra et par påtatte smil til Mrs. Lowett, viser Mr. Todd sjeldent noen gode følelser. Det er først i avslutningsscenen av filmen, når han har drept sin egen kone som viser seg å ha vært i live alle disse årene, at han viser ømhet og kjærlighet for første gang.
Mrs. Lowett er Sweeney s sammensvorne, og er veldig besatt av ham. Hun har et behov for å være trengt og gjør seg tilgjengelig for Sweeney og hva han enn måtte ønske, selv om han bare bruker henne. Det Mrs. Lowett egentlig ønsker er å slå seg til ro et sted ved havet og klare seg økonomisk sammen med Sweeney. Hun har et bløtt hjerte for barn, og tar gategutten Toby under sine vinger, mater og bryr seg om han som en mor ville gjort. Igjennom filmen virker det som om hun gir av seg selv hele tiden, men til slutt viser det seg at hun bare har tatt fra alle sammen i stedet. Hun har tatt Sweeney s sjanse til å bli lykkelig ved å unnvære å fortelle han at hans kone fortsatt lever. Hun tok Toby s uskyld og forstand, og om hun ikke hadde dødd først hadde hun endt med å drepe ham på grunn av hans nysgjerrighet. Judge Turpin er mannen som sendte Sweeney Todd i fengsel på falske anklagelser. Slik kunne han dra nytte av Sweeney s/benjamin s kone, Lucy. Turpin er en egoistisk og korrupt dommer, og er kjent som skurken i filmen. Han prøver å gifte seg med Johanna, Benjamin s datter, når hun er blitt 16 år. Hans sans for lov og orden er ikke dypere enn hva han selv kan tjene på situasjonen. Beadle er Turpin s høyre hånd og sterkt påvirket av dommeren. Han ønsker å behage ham i alle ting, og har alltid hans beste interesse i tankene. Det er han som anbefaler Sweeney Todd som en fabelaktig barberer. Johanna er datter av Benjamin og Lucy Barker. Etter at hennes mor ble sendt på galehus, ble hun adoptert av Turpin og ble hans stolthet som han holdt innelåst hele hennes liv. Hun er en enkel og rolig sjel som drømmer om å bli slippet løs fra fangenskapet hun er i. Anthony er seilgutten som ankommer London sammen med Sweeney. Han er en naiv karakter som stoler fullt på Sweeney uten noen mistanker om hva hans motiver er. Han forelsker seg i Johanna og tror han kan redde henne fra fangenskapet hos dommer Turpin. Toby er den foreldreløse gutten som Mrs. Lowett tar under sine vinger. Han er veldig lojal mot de menneskene han tjener og gjør som han blir bedt om. Fra det øyeblikket han
blir tatt vekk fra gaten og inn til Mrs. Lowett trøstende moderlighet og kjøttpaier, blir han knyttet til henne som en sønn til sin mor. Mise- en- scene: I scenen hvor Sweeney Todd barberer dommer Turpin har Burton brukt et viktig mise- en- scene symbol. I scenen bruker Burton knivene som et symbol for å representere et skille mellom Sweeney s gamle liv og hans nye. Sweeney pleide å bruke barberknivene av sølv til å forsørge familien sin med, mens nå bruker han de til å drepe mennesker og for å få sin hevn på dommer Turpin. Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street er opprinnelig en Broadway musikal. Det er derfor naturlig at musikken blir brukt til å beskrive følelsene, tankene og problemene i filmen. Men hvordan påvirker musikken underbevisstheten vår? Ville filmen fått frem det samme budskapet om musikken ikke hadde vært med? Sangene er det som realiserer denne historien. Uten dem ville det bare vært en sterk urban fortelling. Denne filmen fokuserer mer på lyd og musikk for å fortelle en historie, enn hva andre filmer ville gjort. Burton kombinerer en musikal og en thriller og skaper noe helt utenom det vanlige. Musikken i filmen har en stor og viktig virkning. For å understreke dramatiske scener bruker Burton dramatisk musikk og tempoet øker og gir ofte et varsel om at noe er på vei til å skje. Som en rød tråd gjennom historien preges filmen av en trist, mørk og skummel tone. Dette krever mørk og skummel musikk. Siden musikken og sangene er en stor del av selve filmen, er det viktig å lytte nøye til teksten for å ikke gå glipp av viktige ledetråder. I flere av sangene er det symbolikk i det det synges om. I Johannas scene Green Finch and Linnet Bird skjønner man at hun synger om seg selv. "How can you jubilate sitting in cages never taking wing". Johanna er også i et bur i fangenskapet til dommeren. "Outside the sky waits beckoning, beckoning, just beyond the bars". Bars er symbolsk for fengselscelle, noe Johanna føler at hun sitter i. Hun synger om fuglen Robin at den synger for å bli solgt, "singing to be sold". En tolkning kan være at hun er villig til å selge seg selv til sjøgutten Anthony som er forelsket i henne, for en sjanse til å bli løst fra buret sitt.
Et godt eksempel på ikke- diegetisk musikk er scenen der dommer Turpin kommer til Sweeney Todds barberersalong for første gang. I denne scenen er den ikke- diegetiske musikken veldig dyster og skummel. Men den skrifter fort over til en lettere romantisk tone. Dette er et godt eksempel på hvordan Burton ved hjelp av ikke- diegetisk musikk setter tonen for en typisk Burton- scene. Lengre ut i samme scene skrifter den ikke- diegetiske musikken igjen. Men denne gangen til en mer skumlere og ekkel musikk ettersom Sweeney vurderer om han skal ta steget og drepe Turpin. Det skapes en fin overgang mellom dialog og sang hele filmen igjennom som gjør det mer naturlig for publikum å høre på. Flere av sangene er duetter og selv om begge parter synger de eksakt samme ordene, får ordene to forskjellige betydninger. Dette finnes det flere eksempler av i filmen. For eksempel åpningsscenen når Sweeney Todd og dekksgutten Anthony ankommer London på et seilskip midt på natten. Anthony er den rolige og nysgjerrige delen av sangen som gleder seg til å oppleve London. Så kommer Sweeney Todd inn og fortsetter å synge med en merkelig avsky når han synger om London. Det er åpenbart at de har en forskjellig mening med ordene de beskriver London med, selv om de bruker de samme ordene. Men en ting er de enige om - There is no place like London!. Et annet eksempel er når dommer Turpin kommer til Sweeney Todds barberersalong for første gang og skal barbere seg. I duetten synger de sammen på flere av setningene. Måten Sweeney synger more than love, sir er på en nesten truende måte som avslører at Sweeney er blitt en veldig bitter mann gjennom årenes løp. Dette er en av de store tegnene som skiller Turpin s og Sweeney s karakter fra hverandre. Det er klart at filmmusikk påvirker underbevisstheten vår. For har du tenkt over hvordan det ville være å se en film hvor det ikke ble brukt filmmusikk? Musikken og lyden har enormt mye å si for hvordan budskapet i filmen blir formidlet. Min konkulsjon er at musikken hár en effekt på underbevisstheten vår. Man tenker kanskje ikke noe særlig over det, men musikken er det som gir historien liv. Det er den som setter publikum i den rette sinnsstemningen.