Permeable dekker: Testfelt for demonstrasjon og måling av infiltrasjon

Like dokumenter
Praktiske løsinger for overvannshåndtering

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Innovasjon gjennom eksisterende og nye test- og pilotprosjekter. Klimatilpasningsdagene 2017 Per Møller-Pedersen

Varmere, våtere, villere. Høstkonferansen, Norsk Kommunalteknisk Forening 20. Oktober 2015 Per Møller-Pedersen Storm Aqua AS

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Klima 2050 og overvannshåndtering

Overvannsdisponering Klimatilpasning i praksis

Erfaringer med drift og vedlikehold av permeable dekker og infiltrasjonssystemer

Permeable dekker av stein i urbant utemiljø

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

JE! LA DET HØL ROBUST KVALITET & MILJØ Medlem

Innovasjon av nye løsninger i en leverandørbedrift. Arvid Lillebø, Skjæveland Cementstøperi

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Overvannshåndtering : Kommunal veg

Overvann og økt nedbørsintensitet

Klimatilpasset overvannsdisponering

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Permeable dekker av stein i bystrøk

Vegvann utfordringer og muligheter

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg Vannforsyning Spillvann Overvann...

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering

Blågrønn faktor og overvannshåndtering

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Vilbergkroken Søndre VA-notat

Q-BIC overvannsmagasiner

Vann i By Havstigning og Ekstremnedbør

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering

Overvannshåndtering og VA Nye Fjerdingby Skole

VEILEDER FOR OVERVANNS- HÅNDTERING I FÆRDER KOMMUNE

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong

Kommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING

Eggformet profil øker selvrensingen. Vegnettverk Forsterkede boliger Vannkonkurranse. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

1 Innledning Grunnlag Valg av løsning Dimensjonering av overvannssystemet Videreført suspendert stoff...

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

Magnus Ohren, Plan og utvikling

Bærekraftige og robuste overvannsløsninger i Sandnes

SKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

På vegne av Gamleveien AS er det utført en beregning av overvannsmengder for aktuelt område før og etter utbygging.

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Veileder overvann. 1. Klimafaktor, avrenningskoeffisienter og 3-ledd strategien

OVERVANNSPLAN, KILENVEIEN 2

I forbindelse med regulering har vi utarbeidet denne rapporten om overvann; utfordringer, ved utbygging av eiendommen.

Overvann i arealplanlegging. Geoforum Planseminar 11. september 2018 Ringsaker kommune v/johanne Aasnæs Sørum

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

I den forbindelse har kommunen bedt om en enkel kommunalteknisk plan for VA for planlagt utbygging av eiendommen.

I forbindelse med regulering har vi utarbeidet denne rapporten om overvann hvor vi ser på grunnforhold, flomveier og overvannsvurdering.

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Innhold. Kroken boligområde Overvannsberegning. Kroken boligområde Overvannsberegning Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING

OVERVANNSNOTAT MEIERIBYEN. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT SVO JOKD ADRESSE COWI AS

Overordnet VA-rammeplan

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato:

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Sammen om bedre overvannshåndtering

N/F daa %-BYA=50% o_sf1 H140_2. f_skv5. o_sf1 N/F daa %-BYA=50% N/F2 7.8 daa. N/F daa %-BYA=50% N/F8 8.6 daa %-BYA=50% N/F3 8.

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Bestemmelser pbl. Plandelen Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelser i reguleringsplan

NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Gamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

VEILEDER FOR OVERVANNS- HÅNDTERING I FÆRDER KOMMUNE

BLÅGRØNN FAKTOR - bokvalitet og klima lpasninger i byggesaker. Åpent hus Silje Kjosavik Landskapsarkitekt

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

LECA OVERVANNS- HÅNDTERING

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: GNR. 40, BNR VA-RAMMEPLAN.

Overvannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

TOLKNING AV TRE-TRINNSSTRATEGIEN FOR HÅNDTERING AV OVERVANN OG EKSEMPLER PÅ DIMENSJONERING

RAPPORT. Omregulering Åskollvegen, Gjøvik kommune BLOCK WATNE AS SWECO NORGE AS OVERORDNET OVERVANNSPLAN ÅSKOLLVEGEN PROSJEKTNUMMER

Grebkøl eiendom. Notat. N-02 Overvannsplan Løkberg. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

PERMEABLE DEKKER - OVERVANNSHÅNDTERING I URBANE OMRÅDER NORSKE KVALITETSPRODUKTER

Flom og overvannsvurdering

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Transkript:

Permeable dekker: Testfelt for demonstrasjon og måling av infiltrasjon Per Møller-Pedersen er sivilingeniør og daglig leder av Aqualogic AS. Av Per Møller-Pedersen Denne artikkelen bygger ikke direkte på innlegg under fagtreffet 19. januar 2015, men er tatt med etter avtale med Christen Ræstad som tok opp bruk av permeable dekker og det prosjektet som her er omtalt i sitt innlegg under fagtreffet. Introduksjon Klimaendringer har ført til flere tilfeller av ekstremvær. Enda mer ekstremvær er ventet i fremtiden. Store nedbørsmengder gir utfordringer for det eksisterende overvannssystemet. Behovet for nye løsninger presser seg på. Å infiltrere overflatevann er en av løsningene. Nye produkter og tjenester for lokal overvannsdisponering (LOD) kommer på markedet. Det er imidlertid behov for økt kunnskapsnivå, dokumentasjon av effekt og gode vedlikeholdsrutiner. Det har de to bedriftene Multiblokk AS og Skjæveland Cement støperi AS valgt å gjøre noe med. Multiblokk er produsent av permeable dekker, mens Skjæveland Cementstøperi er produsent av kummer og magasiner med infiltrasjonsløsninger. Til sammen dekker de to bedriftene løsninger over og under bakken. Sammen med gode samarbeidspartnere har de to bedriftene valgt å investere nærmere 5 millioner kroner i et demonstrasjons- og testfelt på tomten til Multiblokk AS på Gandal utenfor Sandnes. Det er fire formål med testfeltet: 1. Å måle, dokumentere og presentere infiltrasjonsparametre for permeable dekker og infiltrasjonskummer og rør 2. Å demonstrere at et areal kan opparbeides uten avrenning av overvann 3. Å forberede grunnlaget for strengere fremtidige krav til lokal overvannsdisponering 4. Å bygge et testanlegg for nye fremtidige produkter og tjenester for lokal overvannsdisponering Prosjektet ble startet tidlig i 2014. Opparbeidelsen ble foretatt høsten/vinteren 2014 og instrumenteringen pågår i disse dager. Målinger ventes å starte opp i løpet av mars 2015. Design Testfeltet dekker et areal på totalt 1600 m 2 og omfatter fire testområder. Testområde 1 og 2 er to veiseksjoner som utsettes for tung belastning. Veiseksjonene er dekket av permeable industristein. De har en svak helling. Regnvann som ikke blir infiltrert av det permeable dekket, samles opp i to slisserenner og ledes til en infiltrasjonskum hvor innløpende vannmengde måles før videre infiltrasjon. Formålet med de to testområdene er å teste og måle stabilitet og infiltrasjon ved tung belastning over tid. Testområde 3 er en del av et parkeringsområde. Det meste av området er dekket av tett industristein med en svak helling. Overskytende regnvann ledes inn på en del av parkeringsområdet som er dekket med permeabel industristein. Dette området blir derfor belastet med 88 VANN I 01 2015

Bilde nr. 1. Testområde 1 og 2. Bilde nr. 2. Testfelt 4. regnvann fra et område som er 15 ganger så stort. Regnvann som ikke blir infiltrert av det permeable dekket, samles opp i en infiltrasjonskum hvor det skjer ytterligere infiltrasjon. Regnvann som ikke infiltreres i infiltrasjonskummen, går til et fordrøyningsmagasin før det sendes for videre infiltrasjon. Testfelt 4 er et demonstrasjonsområde hvor effekten av et permeabelt dekke ved tung nedbør kan demonstreres. En vannmengde tilsvarende VANN I 01 2015 89

Bilde nr. 3. Testområde 3. Bilde nr. 4. Permeabel industristein. 20 mm på 5 minutter vil bli sluppet ut. Det simulerte regnvær kan observeres enten på stedet eller ved hjelp av videokameraer som blir montert på stedet. Testfeltet vil gjøre det mulig å måle infiltrasjonskapasitet over tid og dokumentere dette, slik at det kan brukes i fremtidig prosjekteringsarbeid. 90 VANN I 01 2015

Konstruksjon Konstruksjonsarbeidet startet høsten 2014. Etter at løsmasser var fjernet, ble infiltrasjonskapasiteten i de fire testområdene målt ved hjelp av et infiltrometer. Resultatene viser at grunnen under testområdene 1 og 2 har gode egenskaper for infiltrasjon, at grunnen under testområde 3 har middels til dårlige infiltrasjonsegenskaper og at grunnen under testområde 4 har dårlig infiltrasjonsevne. De dårlige infiltrasjonsegenskaper skyldes at grunnen har vært komprimert over mange år som følge av aktiviteter på området. Testområde 1 og 2 utgjør tilførselsveien til fabrikken og de utsettes for en daglig belastning på mer enn 1 000 t. Derfor var det nødvendig å konstruere overbygningen for størst mulig stabilitet. Overbygningen er på totalt 760 mm og er bygget opp uten finstoff for å sikre høyest mulig permeabilitet og unngå at nedvasket finstoff samles opp i overbygningen. Minste kornstørrelse er 2 mm og det gir stabilitetsutfordringer fordi det ikke er finstoff til å låse kornene. To tiltak ble gjort. For det første ble det lagt to lag med geonett i overbygningen for å stabilisere dette. For det andre ble det støpt en betongsokkel under kantsteinene langs veien for å låse overbygningen og industristeinene. Testområde 3 og 4 har en litt annen konstruksjon. Siden de er utsatt for mindre krefter, er overbygningen tynnere (560 mm) og det er ikke brukt geonett. Overbygningen er imidlertid også uten finstoff. Instrumentering Eventuelt regnvann som ikke blir infiltrert i de permeable dekkene på de to veiseksjonene som utgjør testområde 1 og 2, blir ganget opp av to slisserenner og ledet til en infiltrasjonskum. Her blir innløpende vannmengde målt ved hjelp av et flowmeter. I tillegg blir vannivå og sedimentnivå i infiltrasjonskummen målt. Det samme skjer i testområde 3, som er en del av parkeringsområdet. Regnvann som eventuelt ikke blir infiltrert av det permeable dekket eller av infiltrasjonskummen, går her til et fordrøyningsmagasin hvor vannivå og sedimentnivå måles. I tillegg til dette måles også temperaturen i bakken på tre nivå 100 mm, 300 mm og 500 mm. Dermed kan eventuell frost i bakken måles. Det er også montert en værstasjon hvor de seks vanlige værparametere måles nedbørmengde, temperatur, relativ luftfuktighet, lufttrykk, vindstyrke og vindretning. Til sammen utgjør testfeltet et komplett system. Det er bygget overvåkingssystem hvor data fra alle sensorene registreres. Dermed vil det være mulig å analysere hendelsesforløpet under forskjellige værmessige forhold og dermed Bilde nr. 5. Overvåkingssystem VANN I 01 2015 91

beregne og dokumentere parametere for infiltrasjon. I tillegg blir data sendt via telemetrienheter til en sentral database, som vil bli brukt som utgangspunkt for formidling av data og resultater via en egen nettside for demonstrasjonsfeltet. Videre testing I tillegg til testfeltet, er det etablert et overvåkingssystem i et kommunalt overvannssystem i Vagleskogveien, som grenser til testfeltet. Fire sandfangkummer er plassert langs en veistrekning på ca. 250 meter. De er tilrettelagt for infiltrasjon og de er forbundet med perforerte drensrør. Inn- og utløp av regnvann i de fire kummene måles med flowmålere. Vann- og sedimentnivå i de fire kummene måles også. Inspeksjonsmuligheter er bygget inn i bunnen av kummene slik at den underliggende massen kan inspiserer. Formålet med denne delen av prosjektet er dels å demonstrere virkningen av infiltrasjon i et overvannsanlegg, dels å utvikle gode rutiner for drift og vedlikehold av overvannsanlegg. Måling og resultater Målinger vil starte i løpet av mars 2015. Mange interessante resultater kan komme ut av prosjektet. I tillegg til å demonstrere virkningen av eksisterende løsninger for håndtering av overvann, så danner testfeltet også et utgangspunkt for innovasjon og utviklingen av nye produkter og tjenester innen overvannshåndtering. 92 VANN I 01 2015