RAPPORT. Omregulering Åskollvegen, Gjøvik kommune BLOCK WATNE AS SWECO NORGE AS OVERORDNET OVERVANNSPLAN ÅSKOLLVEGEN PROSJEKTNUMMER

Transkript

1 BLOCK WATNE AS Omregulering Åskollvegen, Gjøvik kommune PROSJEKTNUMMER OVERORDNET OVERVANNSPLAN ÅSKOLLVEGEN SWECO NORGE AS MAREN ESKELAND STORSVEEN

2 Sammendrag Denne planen er en overordnet overvannsplan for planområdet Åskvollvegen. Planen vil være et vedlegg til reguleringsplan Åskvollvegen som en veileder for videre prosjektering ved utarbeidelse av bebyggelsesplaner, kommunaltekniske planer og ved prosjektering av spesifikke overvannsløsninger. Planen viser alternative prinsipper for håndtering av overvann hvor hovedprinsippet er lokal infiltrasjon. Endelig valg av løsning vil skje når ytterligere grunnundersøkelser blir foretatt, da på barmark. Fra Gjøvik kommune legges følgende prinsipper til grunn: «Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøyning - /infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger.» «Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. «Drenering av boliger kan tilkobles offentlig overvannsnett» «Maksimalt tilført offentlig overvannsnett er 5 l/s» Overvannshåndteringen deles opp i tre nivåer med tiltak knyttet til det enkelte hus, tiltak for hele området og trygge flomveier. Det er forutsatt at arealer i friområder og lekearealer kan benyttes for etablering av infiltrasjonsanlegg. Trygge flomveier etableres i grøfter langs hovedvegen i planområdet, samt i grønn korridor beliggende mellom boligfeltet Åskollvegen og eksisterende boligfelt Torkeskogen. I flomsituasjoner (nedbør på tette flater) tilrettelegges det for videreføring av overvann i grøft ved gang-og sykkelveg ned til Hunn kirke, overvann krysser Åsvegen i rør, ledes til myrområde nedstrøms Hunn kirke og videre til resipient som er Hunnselva. Sweco Vangsvegen 143 NO 2321 Hamar, Norge Telefon Sweco Norge AS Hovedkontor: Oslo Maren Eskeland Storsveen Mobil maren.eskeland.storsveen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn 1 2 Dagens situasjon Retningslinjer og styrende dokumenter Grunnundersøkelser 1 3 Fremtidig overvannshåndtering Dimensjoneringskriterier og informasjon om nedbørsfeltet for fremtidig situasjon Vannmengder og nødvendig fordrøyningsvolum Rasjonell metode, fordrøyningsvolum og beregninger Overvannsavrenning i planområdet etter utbygging Nødvendig infiltrasjonsareal i planområdet Dimensjonering Nødvendig infiltrasjonsareal Beregning av nødvendig infiltrasjonsareal Flomveier 9 4 Valg av løsningstyper og prinsipper for lokal overvannshåndtering Overvannsløsning for bolig Tiltak for områdeløsninger Infiltrasjonsgrøft i friområder/infiltrasjonskummer Grønne parkeringsplasser Overvannsgrøft med fordrøyning og infiltrasjon Infiltrasjonsanlegg 16 5 Drift og vedlikehold Ansvarsområder Sameie/borettslag Privat Offentlig Retningslinjer for drift og vedlikehold Vel Åskollvegen Sameie/borettslag Privat ideell andel Privat 18 6 Referanser 19 7 Vedlegg 19 Sweco Vangsvegen 143 NO 2321 Hamar, Norge Telefon Sweco Norge AS Hovedkontor: Oslo Maren Eskeland Storsveen Mobil maren.eskeland.storsveen@sweco.no

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Block Watne AS utarbeider forslag til detaljregulering for planområdet Åskollvegen i Gjøvik kommune. I det bearbeidede forslaget legges det opp til bebyggelse bestående av eneboliger (plate på mark), rekkehus (sokkeletasje) og leiligheter (sokkeletasje). Totalt vil det om lag kunne bygges 103 boliger, i variert størrelse. Denne overvannsplanen er utarbeidet som en del av arbeidet med reguleringsplanen for området Åskollvegen. Hensikten med planen er å beskrive hovedprinsippene for overvannshåndteringen og hvordan dette er implementert i reguleringsplanen. 2 Dagens situasjon Planområdet, ca m 2 eller 120 daa, er et kupert, delvis bratt terreng, hellende mot øst. Området brukes i dag, i hovedsak, som skogs- og friluftsområder. Nord for planområdet er det 2 bekker som renner gjennom boligfeltet Torkeskogvegen og videre til Bassengparken. Ved avkjørsel til tun 7 heller terrenget mot øst, og overvann vil renne mot bekken i Torkeskogen og videre til Bassengparken. Rett oppstrøms parkeringsområde i tun 10 er det en naturlig forsenkning i terrenget hvor overvann vil renne. Området er fuktig og det antas å være et myrområde. I sørøstre del av planområdet er det en offentlig OV, med dimensjon 160mm. 2.1 Retningslinjer og styrende dokumenter I bestemmelser for VA-normen til Gjøvik kommune er følgende beskrevet: «Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøyning - /infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger.» «Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det Grunnundersøkelser Løsmassekart fra området viser at planområdet består av en blanding av tynne og tykke moreneavsetninger (se figur 1) og derav områder med både liten og god infiltrasjonsevne 1(19)

5 (se figur 2). Tynne moreneavsetninger er usammenhengende eller tynt dekke av morene materiale over berggrunnen. Morenemateriale er plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Materialet kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men kan lokalt være noe mer. Tykke moreneavsetninger er et sammenhengende dekke, og tykkelsen vil variere fra 0,5 m til flere meter (NGU, løsmassekart). Figur 1:Løsmassekart, kilde NGU 2(19)

6 Figur 2: Infiltrasjonskart, kilde: NGU I 2013 gjennomførte OTF Anlegg infiltrasjonstest på sørvestsiden av eiendommen Aas (gnr/bnr 69/1) som grenser til planområdet i sør. Jordmassene viste god hydraulisk ledningsevne med en K-verdi på 9,8 m/d. Informasjonen gir oss en sterk indikasjon på at det er muligheter for infiltrasjon av overvann i områder med tykke moreneavsetninger. Det vil derimot være begrensede muligheter for infiltrasjon i områder med tynne moreneavsetninger. Sweco har ikke foretatt infiltrasjonstester/synkeprøver i planområdet. Infiltrasjonstester/synkeprøver og registrering av grunnvannsnivåer/variasjoner bør gjennomføres til sommeren for å stedfeste de områder hvor infiltrasjon av overvann er mulig. I denne rapporten er det brukt en K-verdi på 3 m/d, som er en lavere K-verdi sammenlignet med resultatene fra infiltrasjonstesten til OTF ved eiendommen Aas (69/1). Dersom forholdene ved Åskollvegen er like gode som ved eiendommen Aas vil det være gode muligheter for infiltrasjon av overvann i området. Det er foretatt geotekniske undersøkelser 28. september 2017 som viser varierende dybde til fjell, hvor det i øvre del av planområdet er relativt grunt til fjell (fra 0,7 1,8 m til fjell). I nedre del av planområdet er det i hovedsak > 2,8 m til fjell, med noen unntak. 3(19)

7 Geoteknisk rapport påpeker at det er påvist grunnvann i pkt. 1, 11 og pkt. 15 ved terrengnivå. I pkt. 3, 6, 8, 9, 10 og 13 er det indikasjon på grunnvann fra 1,0 1,5 m under terreng. I pkt. 2, 4, 5, 7, 12 og 14 er det ingen indikasjon på grunnvann (se vedlegg 4 og 5). For å bevare vannbalansen i området er det nødvendig å utnytte egnede arealer til infiltrasjon av overvann i hele planområdet. 3 Fremtidig overvannshåndtering Utbygging av området vil føre til at avrenningen fra området endres. I dag er det offentlige overvannsnettet tilnærmet overbelastet. Av den grunn er det helt nødvendig å finne alternative metoder for å håndtere overvannet etter utbyggingen. Utfordringen i planområdet vil i hovedsak være transport av vann horisontalt og vertikalt i jordprofilet. Påvirkende faktorer er dybde til fjell, grunnvannsnivå, gradient og jordas ledningsevne. Det overordnete prinsippet for overvannshåndteringen vil være basert på en 3-trinns modell, dvs. infiltrasjon lokalt, lokal fordrøyning og trygge flomveier. 1. Infiltrasjon lokalt: Løsninger knyttet til den enkelte bolig. 2. Infiltrasjon og fordrøyning: Løsninger knyttet til hele planområdet. 3. Trygge flomveier 3.1 Dimensjoneringskriterier og informasjon om nedbørsfeltet for fremtidig situasjon For beregning av størst vannføring er IVF-kurve for måler nr Hamar II (1968-) benyttet. Dette er den eneste nedbørstasjonen, hvor det foreligger IVF-kurver i Hedmark/Oppland, som fortsatt er i drift. Ved målestasjon Sogstad i Gjøvik kommune er det foretatt registreringer over en periode på 22 år. Måleresultatene viser verdier som er midlere 8-9 % høyere sammenlignet med målinger foretatt på målestasjon Hamar II. Dette er avvik som ligger innenfor usikkerhetsfaktoren for målenøyaktighet. I tabell 1 gis en oversikt over dimensjoneringskriterier for fremtidig situasjon. 4(19)

8 Tabell 1: Dimensjoneringskriterier for fremtidig situasjon Gjentaksintervall (år) 20 Konsentrasjonstid, hele nedbørsfeltet (min) 10 Klimafaktor 1,4 Maks tillatt videreført vannmengde (5 l/s) 5 I tabell 2 vises en oversikt over arealflater og avrenningskoeffisienter til nedbørsfeltet. Tabell 2: Informasjon om nedbørsfeltet Beskrivelse Areal (m 2 ) Avrenningskoeffisient Redusert Kommentarer areal (m 2 ) Takflater , Infiltrasjon lokalt. Tette flater , Infiltrasjon og fordrøyning. Grusveger ,4 520 Infiltrasjon og fordrøyning. Skog/plen , Infiltrasjon lokalt. Sum areal (m 2 ) Ca Sum areal (daa) Ca Vannmengder og nødvendig fordrøyningsvolum Rasjonell metode, fordrøyningsvolum og beregninger For beregning av overvannsavrenning for nedbørsfeltet er den rasjonelle metode benyttet, se formel under. Q = φ * A * I der, Q= Vannmengde i liter pr. sekund (l/s) Φ = Forholdet mellom avrent nedbør på overflaten og total nedbørsmengde (ligger mellom 0,0 og 1,0) A = Området innenfor vannskillene for feltet i ha I = Nedbørintensitet i liter pr. sekund og ha (l/s*ha) 5(19)

9 Den rasjonelle metode benyttes ved dimensjonering av små urbane felt, der arealet er < 20 ha. Denne metoden beregner maksimalvannføringen fra et område (kasseregn) på et tidspunkt som tilsvarer konsentrasjonstiden etter regnets start (Norsk Vann rapport 162/2008). For beregning av nødvendig fordrøyningsvolum benyttes regnenvelopemetoden, også kalt Aron og Kiblers metode. Fremgangsmåten er hentet fra Miljøblad nr. 69 (Stiftelsen VA/Miljøblad, 2006) og beskrives slik: Første trinn er beregning av tilløpsvolumer med forskjellige regnvarigheter: Vinn = Iz,tr * tr * A * θ * K der, Iztr = regnintensiteten gitt en returperiode og regnvarighet (l/s * ha) tr = regnvarighet (min) A = arealet til nedbørsfeltet (m 2 ) θ = avrenningskoeffisienten I neste trinn velges et passende maksimalt utløp Qut. Maksimalt utløp er vannføringen som tillates å slippes videre nedover i systemet. Utslippsmengden Vut med forskjellige regnvarigheter kan nå beregnes: der, Tk = konsentrasjonstiden på feltet (min) I avsluttende trinn beregnes nødvendig fordrøyningsvolum for de ulike regnvarighetene: Vfordrøyning = Vinn - Vut Dimensjonerende fordrøyningsvolum er høyeste vannføring som oppnås. For sammenstilling av beregninger, se vedlegg Overvannsavrenning i planområdet etter utbygging I tabell 3 er det gitt en oversikt over avrenning og mengde overvann som må håndteres fra hele planområdet etter utbygging. Fra hele planområdet vil dette være 1323 l/s, som skal infiltreres, fordrøyes eller ledes ut av området. 6(19)

10 Tabell 3: Oversikt over avrenning fra planområdet etter utbygging Avrenning etter utbygging Påslipp til kommunalt ledningsnett 5 l/s Avrenningskoeffisient (Gjennomsnitt) 0,4 Qdim (l/s) 1323 Infiltrasjonsvolum (m3) 1997 Overvann fra tak og skog/plen (ca m 3 ) (beregninger, se vedlegg 2) søkes infiltrert lokalt i stedegne masser i flere trinn fordelt utover hele planområdet. Det etableres overløp som ved behov vil lede vannet videre til neste trinn som områdeløsninger. Det infiltrerte vannet vil følge grunnvannets strømninger, og i all hovedsak følge samme strømningsmønster som i dag. Overvann fra tette flater og grusveger (ca. 440 m 3 ) (beregninger, se vedlegg 3) ledes til infiltrasjonsgrøfter og videre til sentrale infiltrasjonsløsninger i feltet. 3.3 Nødvendig infiltrasjonsareal i planområdet Dimensjonering For å illustrere prinsippet for overvannshåndteringen benyttes tun 10 (se Vedlegg 4) som eksempel. Det er benyttet en returperiode på 20 år, og dimensjonerende regn er 10 min. I tabell 4 er det gitt en oversikt over vannmengder fra takflater på rekkehus ved ulike regnvarigheter. Tabell 4: Oversikt over vannmengder fra takflater på rekkehus Varighet Intensitet Avrenningskoeffisient Mengde kommunalt (min) (l/s*ha) (ϕ) Areal (ha) Klimafaktor nett (l/s) Q total (l) Q total (m3) 5 275,8 0,9 0,21 1, ,0 21, ,5 0,9 0,21 1, ,4 31, ,8 0,9 0,21 1, ,6 40,9 Tabell 5 gir en oversikt over vannmengder fra takflater på carporter ved ulike regnvarigheter. 7(19)

11 Tabell 5: Oversikt over vannmengder fra takflater på carporter Varighet Intensitet Avrenningskoeffisient Mengde kommunalt (min) (l/s*ha) (ϕ) Areal (ha) Klimafaktor nett (l/s) Q total (l) Q total (m3) 5 275,8 0,9 0,05 1, ,6 5, ,5 0,9 0,05 1, ,9 7, ,8 0,9 0,05 1, ,3 9,7 I tabell 6 vises oversikt over vannmengder fra tette flater ved ulike regnvarigheter. Tabell 6: Oversikt over vannmengder fra tette flater Varighet Intensitet Avrenningskoeffisient Mengde kommunalt (min) (l/s*ha) (ϕ) Areal (ha) Klimafaktor nett (l/s) Q total (l) Q total (m3) 5 275,8 0,8 0,21 1, ,4 19, ,5 0,8 0,21 1, ,6 28, ,8 0,8 0,21 1, ,5 36,4 Tabell 7 gir en oversikt over vannmengder fra grusveger ved ulike regnvarigheter. Tabell 7: Oversikt over vannmengder fra grusveger Varighet Intensitet Avrenningskoeffisient Mengde kommunalt (min) (l/s*ha) (ϕ) Areal (ha) Klimafaktor nett (l/s) Q total (l) Q total (m3) 5 275,8 0,4 0,06 1, ,1 2, ,5 0,4 0,06 1, ,1 4, ,8 0,4 0,06 1, ,2 5,2 Tabell 8 gir en oversikt over vannmengder fra plen- skogsområder ved ulike regnvarigheter. Tabell 8: Oversikt over vannmengder fra skog/plen Varighet Intensitet Avrenningskoeffisient Mengde kommunalt (min) (l/s*ha) (ϕ) Areal (ha) Klimafaktor nett (l/s) Q total (l) Q total (m3) 5 275,8 0,3 1,43 1, ,6 49, ,5 0,3 1,43 1, ,2 72, ,8 0,3 1,43 1, ,7 92,8 8(19)

12 3.3.2 Nødvendig infiltrasjonsareal Overvann fra eneboliger, rekkehus og leiligheter, samt tak fra carporter skal håndteres lokalt. I hovedsak skal dette håndteres på egen tomt der det er tilstrekkelig areal tilgjengelig. I situasjoner hvor det ikke er tilstrekkelige arealer innenfor egen tomt skal frieller fellesarealer benyttes. Iht. avsnitt Grunnundersøkelser benyttes en K-verdi på 3 meter/døgn Beregning av nødvendig infiltrasjonsareal Beregning av nødvendig infiltrasjonsareal utføres ved bruk av formelen for hydraulisk kapasitet, se formel under. Q = K*M*I*L der, Q = Total vannmengde (m 3 ). Takareal på rekkehus og carporter i tun 10 er henholdsvis ca. 31,8 m 3 og ca.7,6 m 3. K= Jordmassenes vannledningsevne (meter pr. døgn). Settes til 3 meter/døgn. M = Massenes nyttbare tykkelse for transport av overvann (m). Settes til 1 m. I = Gradienten på grunnvannet/terrengets helning (%). I området ved tun 10 er helningen på om lag 5 %. L = Nødvendig lengde på infiltrasjonsgrøft (m) Beregning av nødvendig lengde på infiltrasjonsgrøft gjøres da på følgende måte: L = Q/K*M*I For 35 små rekkehus vil det si: L= 31,8/3*1*0,05 L= 212 m, eller 6,0 m pr. rekkehus For 11 carportrekker betyr det: L = 7,6/3*1*0,05 L = 51 m, eller 4,6 m pr. carportrekke Overvann fra takflater utgjør ca. 104 m 3, og overvann fra plen- og vegetasjonsområder utgjør ca. 186 m 3. Overvann generert fra disse flatene skal infiltreres lokalt i stedegne masser. Det totale fordrøyningsbehovet for tun 10 er 373 m 3. Det betyr at de resterende 83 m 3 fra asfalterte veger, parkering, og grusveger ledes til grøfter med infiltrasjonskummer. Ved behov skal det etableres overløp fra kummene og overvannet ledes til fordrøyning nedstrøms i feltet. 3.4 Flomveier I ekstremsituasjoner (nedbør i form av regn på tette masser) vil flomvann renne som overflateavrenning. Det må tilrettelegges for konstruerte flomveier gjennom feltet og til et 9(19)

13 område som kan ta imot vannet på en forsvarlig måte. De konstruerte flomveiene skal utformes som åpne forsenkninger/grøfter i trygge traseer gjennom planområdet. Flomveier dimensjoneres for 200-års flom. Grøftene til flomveier utformes brede og grunne, slik at de fremstår som en gresskledd forsenkning i landskapet. Ved store vannmengder vil et slikt tiltak bidra til redusert strømningshastighet og motvirke erosjon. Det skal også beregnes et gitt strømningstverrsnitt for flomvegene og legges inn sikkerhetsavstand til bygg (Skred AS, 2016). Det skal tilrettelegges for flomveger langs hovedvegen gjennom boligfeltet Åskollvegen, og i grønn korridor beliggende mellom Åskollvegen og eksisterende boligfelt Torkeskogen. Når overvannet når Åsvegen skal det føres i grøft langs gang- og sykkelveg ned til Hunn kirke. Overvannet krysser Åsvegen i lukket grøft til myrområde nedstrøms Hunn kirke. Myrområde vil fungere som en fordrøyning før overvannet kommer ut i resipient, som er Hunnsevla. 4 Valg av løsningstyper og prinsipper for lokal overvannshåndtering De fleste boliger vil bli bygget med sokkeletasje. Eneboliger helt nord i planområdet bygges med plate på mark. Generelle utfordringer ved utbygging er at overvannet transporteres raskere på urbaniserte avrenningsflater, og at naturlige infiltrasjonsområder reduseres betydelig. Et mål for utbyggingen vil være at infiltrasjon og fordrøyning gjennomføres i flere trinn og spres i området. Ved fjellsprenging er det viktig å påse at grunnvannårer ikke blir brutt, endrer vannvei og følger grøfteprofilet ut av området. 4.1 Overvannsløsning for bolig Overvann fra drenering av hus kan slippes på kommunalt ledningsnett (Øvre grense 5 l/s). Vann fra taknedløp og tette flater ved hus ledes direkte, via overflaten eller via husdreneringskum til infiltrasjonsgrøfter (slisserør) med pukk eller prefabrikkerte infiltrasjonsløsninger til stedegne masser, se figur 3, 4 og 5. Funksjonen til husdreneringskummen er å hindre at finstoff og organisk materiale videreføres til infiltrasjonsgrøften. Infiltrasjonsrørene skal ved behov være mulig å rengjøre/spyle. Infiltrasjonsgrøftene skal utformes med overløp som ved behov vil lede vannet videre til neste trinn som er områdeløsninger. 10(19)

14 Figur 3: Eksempel på husdreneringskum Figur 4: Illustrasjon over overvannsløsning for bolig. 11(19)

15 Figur 5: Illustrasjon over overvannsløsninger for bolig 4.2 Tiltak for områdeløsninger Overvann fra asfalterte veger, parkeringsarealer og grusveger, samt ved store nedbørsscenarioer hvor magasineringsevnen til overvannsløsning for bolig overstiges, ledes til infiltrasjonsgrøft. Funksjonen til infiltrasjonsgrøftene vil være å infiltrere vann, og i tillegg lede vannet videre til sentrale infiltrasjonsløsninger i feltet, se figur 6, 7, 8, 9 og (19)

16 4.2.1 Infiltrasjonsgrøft i friområder/infiltrasjonskummer De beskrevne prinsippene i figur 6 utformes som beskrevet i avsnitt 3.4 Flomveier. Infiltrasjonsrør Figur 6: Illustrasjon for infiltrasjonsgrøft i grønne korridorer/friområder Grønne parkeringsplasser Volumet under parkeringsplasser kan utnyttes som infiltrasjons/fordrøyningsløsninger, som illustrert i figur 7. 13(19)

17 Figur 7: Illustrasjon over grønne parkeringsplasser Overvannsgrøft med fordrøyning og infiltrasjon Det kan etableres fordrøyning og infiltrasjonsløsninger som ligger langs høydekotene i grøften. Overvannsgrøftene vil ta imot overskuddsvann fra de øvrige løsningene, og består av en infiltrasjonsløsning og grøft/renne. Hovedprinsippet er at vann ledes i grøften, men ved store nedbørsmengder vil overvannet ledes til infiltrasjons- og fordrøyningsmagasinene. Illustrasjon av prinsippene er vist i figur 8 og 9. 14(19)

18 Figur 8: Illustrasjon over overvannsgrøft med fordrøyning og infiltrasjon tre Figur 9: Illustrasjon over prinsipp for veg og vegetasjonsutforming for overflatehåndtering 15(19)

19 Overvann fra tette flater (asfalterte områder) fra tun 1 til tun 5 ledes til infiltrasjonsgrøft som etableres langs hovedvegen gjennom boligfeltet Åskollvegen. Infiltrasjonsgrøften har også til hensikt å ta hånd om overvannet som generes fra hovedvegen i planområdet. Det etableres infiltrasjonskummer langs hovedveg/ i grøft og plasseringen av disse vil komme frem i detaljprosjekteringsfase. En infiltrasjonskum er laget for å infiltrere overvann (et eksempel er vist i figur 10). Når det ikke er infiltrasjonskapasitet igjen, vil vannet gå i overløp og ledes til sentrale infiltrasjonsløsninger i planområdet eller videre til våtmarksområdet nedstrøms Hunn kirke. Figur 10: Eksempel på infiltrasjonskum Infiltrasjonsanlegg Det er forutsatt at arealer i friområder og lekearealer kan benyttes for etablering av infiltrasjonsanlegg (se vedlegg 4). Når det er foretatt grunnundersøkelser på barmark vil endelig valg av løsninger bli bestemt. 16(19)

20 5 Drift og vedlikehold 5.1 Ansvarsområder Sameie/borettslag Privat Offentlig Stikkledninger for vann- og spillvann er sameiet eller borettslaget sitt felles ansvar. Drift og vedlikehold av husdreneringskummer Stikkledninger for vann- og spillvann er boligens eier sitt ansvar. Drift og vedlikehold av husdreneringskummer. Vann-, spillvann, og overvannsledninger som etableres i vegen i planområdet overtas og driftes av Gjøvik kommune. 5.2 Retningslinjer for drift og vedlikehold Vel Åskollvegen Friområder Friområder skal fungere som arealer for infiltrasjon av overvann og flomveger. Lekeplasser Det etableres egne retningslinjer for drift og vedlikehold av plassene. Flomveger Drift og vedlikehold av flomveger innebærer: Gress over flomveg klippes regelmessig. Papir og skrot fjernes ved behov Uønsket vegetasjon fjernes ved behov Større is-ansamlinger som hindrer tilstrømning av overvann fjernes ved behov Skade på erosjonsbeskyttelsen repareres etter flom eller andre skadetilfeller 17(19)

21 5.2.2 Sameie/borettslag Parkeringsplasser. Felles parkeringsområder i tun 10 og 11 vedlikeholdes og driftes av sameiet eller borettslaget. Det etableres egne retningslinjer for sommer- og vinterdrift samt retningslinjer for standard og kvalitet i forhold til vedlikehold og fornying. Vann- og spillvann. Husdreneringskum og sluk/sandfang Fra taknedløp, før infiltrasjon, plasseres en husdreneringskum. Funksjonen til kummen er å hindre at finstoff og organisk materiale videreføres til infiltrasjonsgrøften. Drift og vedlikehold av husdreneringskummen innebærer: Regelmessig kontroll og ettersyn av kummen Sandfang tømmes når det er fullt Lokale sluk og sluk som ledes til hovedledninger skal etterses og tømmes ved behov Privat ideell andel Vann- spillvann Vannledning fra stoppekran og spillvannsledning fra avgreningspunkt på hovedledning fram til det enkelte bygget (blokkleilighetene) er leilighet- innehavere sitt ansvar. Det etableres egne avtaler som ivaretar drift og vedlikehold samt fornyelse/renovering Privat Vann- og spillvann Vannledning fra stoppekran og spillvannsledning fra avgreningspunkt på hovedledning og fram til den enkelte bolig er eier/innehaver av den enkelte bolig sitt ansvar. Husdreneringskum og sandfang Fra taknedløp, før infiltrasjon, plasseres en husdreneringskum. Funksjonen til kummen er å hindre at finstoff og organisk materiale videreføres til infiltrasjonsgrøften. Drift og vedlikehold av husdreneringskummen innebærer: Regelmessig kontroll og ettersyn av kummen Sandfang tømmes når det er fullt 18(19)

22 6 Referanser Norsk Vann rapport, Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Skred AS Vurdering av flomveier, dimensjoerende vannmengder, dimensjoner og erosjonssikkerhet Stiftelsen VA/Miljøblad Overvannsdammer. Beregning av volum. 7 Vedlegg Vedlegg 1. Sammenstilling beregninger av vannmengder og totalt tilført vannmengde_hele planområdet Vedlegg 2. Sammenstilling beregninger av vannmengder og totalt tilført vannmengde_takflater_grøntareal Vedlegg 3. Sammenstilling beregninger av vannmengder og totalt tilført vannmengde_tette flater_grusveger Vedlegg 4. H001 Overordnet overvannsplan Vedlegg 5. Geotekniske undersøkelser, Løvlien Georåd. 19(19)