Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak
Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Reduserte sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse 2
Utfordringsbildet Velferds- og livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale helseforskjeller 3
Sosiale helseforskjeller i Norge Gjelder for de fleste aldersgrupper og begge kjønn Store forskjeller uansett uttrykk for sosial bakgrunn Gjelder for mange ulike mål på helse Har vedvart over tid og er økende Angår hele befolkningen ikke utelukkende marginaliserte grupper 4
døde pr 100.000 Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1400 Kvinner, 45-59 år 1400 1200 1200 1000 1000 800 800 600 600 400 400 200 1970-77 1980-87 1990-97 200 1970-77 1980-87 1990-97 lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 5
Stadig færre røyker i Norge 60 50 menn 40 % 30 kvinner 20 10 0 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 Andel som røyker daglig i aldersgruppen 16-74 år, menn og kvinner, 1973-2007, treårig glidende gjennomsnitt 6
Dagligrøykere (prosent), 2003-07 Totalt Menn Kvinner Østfold 27 29 25 Akershus 21 21 21 Oslo 20 21 18 Hedmark 26 25 26 Oppland 26 27 24 Buskerud 25 25 25 Vestfold 29 29 29 Telemark 29 29 30 Aust-Agder 28 30 27 Vest-Agder 28 30 26 Rogaland 24 26 23 Hordaland 23 24 23 Sogn og Fjordane 24 25 23 Møre og Romsdal 24 24 24 Sør-Trøndelag 25 25 24 Nord-Trøndelag 23 22 25 Nordland 28 26 31 Troms 27 27 27 Finnmark Finnmárku 32 30 34 7 Hele landet 25 25 24
Andel dagligrøykere fordelt på utdanning, 25-74 år, 1976-2005 50 45 40 35 30 % 25 20 15 8 10 5 0 Grunnskole Videregående skole Universitet/høgskole 1976 1981 1986 1991 1996 2001
Andel overvektige barn % Andel overvektige 8 og 12 åringer i Oslo i 2004 35 30 25 20 15 10 5 0 Indre øst Ny drabantby Eldre drabantby Indre vest Ytre vest 9
En kjede av årsaker som påvirker sosiale helseforskjeller Sosioøkonomiske forhold Atferd Tjeneste 10
11 Helsedelen av regjeringens utjevningspolitikk
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Legger føringer på departementenes og regjeringens arbeid Bred tilnærming: synliggjør ansvar i alle sektorer Vekt på universelle velferdsordninger og målrettede tiltak Langsiktig perspektiv: 2007-2017 12
4 hovedgrep 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet innsats for sosial inkludering 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy 13
14 Andel sluttet vgs. 2006 i Troms
15 Andel ikke bestått vgs. Troms 2006
16 Sluttet i vgs totalt - alle fylker og gjennomsnitt for landet
17 Sluttet i vgs menn - alle fylker og gjennomsnitt for landet
18 Sluttet i vgs kvinner - alle fylker og gjennomsnitt for landet landet
Bedre folkehelse Økt fysisk aktivitet Bedre kosthold Redusert tobakksbruk Redusert rusmiddelmisbruk Styrke det lokale folkehelsearbeidet Redusere sosiale ulikheter i helse 19
Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse Helsetjenesten og sektoren for øvrig: Forebygging i helsetjenestene, oversikt og kunnskap om helseforhold, og være bidragsyter i samspill med andre sektorer 20
Ja takk, begge deler! Befolkningsstrategier innsats rettet mot samfunnsforhold og miljøfaktorer som kommer hele befolkningen til nytte Gode oppvektsvilkår Gang- og sykkelveger, god tilgjengelighet til grøntområder og natur Matvarepriser, frukt og grønt i skolen Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Risikostrategier målrettet innsats mot grupper med helserisiko Inntekstssikring Målrettede livsstilstiltak og helsetjenester 21
Utjevning skal prege lokalt folkehelsearbeid Lavterskeltiltak tilpasset lokale utfordringer, muligheter og behov Ekstra statlig innsats til Områdesatsinger eks. Groruddalssatsingen og Oslo Sør, samt i et utvalg øvrige fylker fra 2008 Videreutvikle partnerskap for folkehelse solid forankring i plan- og styringsdokumenter, samt inkludere flere tematiske satsinger Offentlig planlegging som virkemiddel for universelle ordninger og en jevnere sosial fordeling av påvirkningsfaktorer 22
23 www.shdir.no/kommunehelseprofiler
24 Kommunebarometer Troms fylke
25 Kommunebarometer Tromsø
26 Kommunebarometer Lenvik
Muligheter for alle ivaretas i planlegging Erkjennelse: beslutninger med konsekvenser for befolkningens helse tas ofte utenfor helsesektoren Plan- og bygningsloven (ny plandel): verktøyet for sektorovergripende planlegging Plansystemet: arenaen for forankring, prioriteringer og samordning Helsesektoren har viktig kunnskap men vi må bli flinkere til å bringe kunnskapen inn i plan- og beslutningsprosesser Nødvendig med bedre kompetanse hos helsepersonell: Studietilbud ved 3 høgskoler 27
Partnerskap for folkehelse gir muligheter for regionale og lokale tilpasninger Alle fylker med i partnerskapsordningen fra 2007 omkring halvparten av kommunene Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og planmyndighet er pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid - og har lederrollen i regionale partnerskap for folkehelse ytterligere vektlagt i forvaltningsreformen Fylkesmannen som formidler av statlig politikk og nasjonale satsinger har en viktig rolle i å bidra med helsefaglig kunnskap, verktøy og metoder til arbeidet regionalt og lokalt Tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak kanaliseres gjennom regionale partnerskap 28