Retningslinjer for kommersialisering ved UMB

Like dokumenter
FON-SAK NR: 67/2010. Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast til Retningslinjer for kommersialisering på UMB. Forslag til vedtak:

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Retningslinjer for kommersialisering c) Eksempel på en suksess - Massachusetts Institute of Technology (MIT)

Endring av regler for nettoinntekt fra kommersialisering og retningslinjer om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Ås, 21. september Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 147/2010

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Avtale mellom Universitetet i Oslo og arbeidstaker ved Universitetet i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater

Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole

Høgskolen i Telemark Styret

Vedtakssak Dato:

Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk:

Rettighetspolitikk (IPR- Intellectual property rights) ved Universitetet i Agder

Arbeidstakeroppfinnelser

Samarbeidsavtale. kommersialisering av forskningsresultater. Høgskolen i Østfold. Inkubator Halden AS / Østfold Innovasjon AS

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Politikk for IPR ved HiST. Vedtatt av Høgskolestyret , HS-sak HS-V-29/2008 Side 3

REGLEMENT OM ARBEIDSGIVERS RETT TIL ARBEIDSRESULTATER

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping

Reglement for håndtering av immaterielle rettigheter ved Nord universitet

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia?

Innovasjon og nyskaping. April 2012

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003

Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter.

NTNU S-sak 36/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: KWB/MØi N O T A T

Saksframlegg Dato: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR)

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for.

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013

Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) ved Veterinærinstituttet

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting

Innovasjonsarbeidet ved UiO i lys av arbeidstakeroppfinnelsesloven

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Innovasjon og næringsutvikling

Rettighetspolitikk (IPR-policy) ved Høgskolen i Østfold

UNIVERSITETET I BERGEN (UIB)

AVTALE OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAMMET VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET,

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier

NTNU Technology Transfer AS

Forskningsrådets nye rettighetspolitikk

MAL FOR konsortiumavtaler (samarbeidsavtaler)

SAMARBEIDSAVTALE. Nofima AS, org.nr: NO MVA - samarbeidspartner. NTNU/ SVT, org.nr: samarbeidspartner

Partnerskapsavtale. for. samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009

Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter ved Universitetet i Oslo

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater

RETNINGSLINJER FOR SIDEGJØREMÅL

Oversikt over randsoneselskaper ved eierskap ved Nord universitet.

Rettighetspolitikk ved Høgskolen i Østfold

TTO - Technology Transfer Office

Samarbeidsavtale. mellom. Norsk Hydro Produksjon AS (Hydro) Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UIO)

Styresak Tilrettelegging for forskningsbasert kommersialisering ved Nordlandssykehuset

SAMARBEIDSAVTALE (heretter benevnt Avtalen)

Universitetet i Oslo

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Skjema Avtale om opptak til ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen (UiB)

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

AVTALE VED OPPTAK TIL PH.D. UTDANNING VED UNIVERSITETET I STAVANGER (UiS)

Avtale ved opptak til organisert doktorgradsutdanning (Ph.d.) Avtalen består av delene A, B og C. Del A Generell del

Rettigheter til ny teknologi og informasjon i tilvirkningskontrakter (NTK15/NF15) Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik

RETNINGSLINJER FOR ANSATTES ADGANG TIL Å PÅTA SEG BIARBEID

Utkast til Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

Utkast til forskrift om anvendelse av konkurranseloven 10 tredje ledd på grupper av teknologioverføringsavtaler

AVTALE VED OPPTAK TIL PH.D. UTDANNING VED UNIVERSITETET I NORDLAND

«Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)»

HS-V-029/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR)

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Reglement for håndtering av ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., [OFFENTLIG VIRKSOMHET X]

Referat fra sentralt IDF-møte den

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Mal for konsortieavtaler mellom deltakere i SFF- og SFIkonsortier

Offentlige anskaffelser av forskning - utfordringer og eksempler

SAMARBEIDSAVTALE. Rissa kommune, org.nr: prosjektansvarlig. Nofima AS, 0rg.nr: NO MVA - samarbeidspartner

STYRESAK: STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK. Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering

HØGSKOLEN I MOLDE AVTALE VED OPPTAK TIL PH.D.-UTDANNING AVTALEN BESTÅR AV DELENE A, B, C OG D. Vedtatt av styret ved Høgskolen i Molde

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Avtalens (helt sentrale) rolle ved sikring og forvalting av bedriftens IPR

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Norwegian Molecular Imaging Consortium Nor MIC

Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive)

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Universitetet i Oslo Avdeling for studieadministrasjon

Samarbeidsavtale Direktoratet for e-helse

Transkript:

Retningslinjer for kommersialisering ved UMB Fastsatt av: Universitetsstyret (sak 27/2011) Gjelder fra: 01.06.2011 Ansvar for vedlikehold og oppdatering: Forskningsdirektøren Ansvar for gjennomføring: Næringslivskontoret ved UMB 1. Retningslinjenes formål og bakgrunn 1.1 Formål Retningslinjene skal bidra til å øke UMB sin bevissthet om og sin profesjonalitet i å støtte opp om kommersialiseringer av arbeidsresultater fra ansatte ved universitetet. Formålet med retningslinjene er således å klargjøre: a) UMBs bidrag til kommersialisering av arbeidsresultater b) UMBs og de ansattes rolle i kommersialisering av arbeidsresultater c) UMBs politikk med hensyn på valg av kommersialiseringsveier d) UMBs rolle som en forutsigbar samarbeidspartner innen kommersialisering overfor eksterne parter e) Forholdet mellom UMB og studenter innen kommersialisering 1.2 Kommersialisering - beskrivelse Med kommersialisering forstås utnyttelse av et arbeidsresultat i form av et produkt, en prosess eller en tjeneste som gir økonomisk inntjening. Med oppfinner(e)/idehaver(e) forstås den eller de av UMBs ansatte som har bidratt til kommersialiserbare arbeidsresultater. 1.3 Bakgrunn Samarbeid arbeidstaker og UMB For å gjennomføre en vellykket kommersialisering forutsettes det et nært samarbeid mellom oppfinner(e) og UMB sentralt. UMB skal i samarbeid med oppfinner(e) finne fram til den for begge parter beste kommersialiseringsveien for det aktuelle arbeidsresultatet som man har besluttet å kommersialisere. Gjeldende lovverk og retningslinjer UMB er gjennom lov om Universitets- og høgskoler jfr. 1-1. og 1-3 forpliktet til å formidle vitenskaplige resultater i offentlig forvaltning og næringsliv og bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid. Retningslinjene for kommersialisering ved UMB følger opp og kommer i tillegg til Retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner og Arbeidsgivers rett til arbeidsresultater jfr. US-sak 147/2010 og Regler for fordeling av nettoinntekter fra næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap jfr. sak 181/2003. 1

I den grad UMB samarbeider med en ekstern kommersialiseringsaktør, skal retningslinjene bidra til å klargjøre både prinsipper, ansvar, roller og forhold ved anvendelse av ulike kommersialiseringsveier. I det følgende gjengis sentrale elementer i de nevnte retningslinjene. Arbeidstakers rett og ansvar Vitenskapelige ansatte har rett og plikt til å utføre forskning. Når arbeidsresultatene har kommersiell verdi, gjelder følgende retningslinjer: For patenterbare oppfinnelser skal arbeidstaker (oppfinner) melde inn oppfinnelsen uten unødig opphold (jfr. Arbeidstakeroppfinnelsesloven). Arbeidsresultatet eller oppfinnelsen meldes inn til Næringslivskontoret på et eget meldeskjema. For patenterbare oppfinnelser har vitenskapelige ansatte en rett til å publisere oppfinnelsen som går foran UMBs rett til å beskytte oppfinnelsen. Ønske om å benytte publiseringsretten skal fremkomme av meldeskjema jfr. US-sak 147/2010. Publisering vil imidlertid hindre muligheten for patentering. Har oppfinneren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet om dette i meldeskjema, kan arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren søke patent på oppfinnelsen. Arbeidsgivers ansvar UMB har, som arbeidsgiver, en plikt overfor arbeidstaker å støtte opp om kommersialisering av arbeidsresultater i tilfeller hvor gjennomføring er realiserbar. UMB skal, i den utstrekning det er mulig, benytte interne personalressurser og andre ressurser for å bistå i kommersialiseringen. UMBs rett til arbeidsresultater er nedfelt vedtak i Universitetsstyret 28. september 2010 (jfr. sak 147/2010). UMB kan overta eiendomsretten til alle arbeidsresultater og rettigheter som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UMB med unntak av tradisjonelle faglitterære verk, musikkverk og kunstneriske verk med mindre annet er avtalt. Som tradisjonelle faglitterære verk regnes monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger. Arbeidsgiver overtar heller ikke personlig undervisningsmateriale med mindre annet er avtalt. Som personlig undervisningsmateriale regnes forelesninger og støttemateriale, for eksempel utdelte notater og lysarks-presentasjoner. UMB har mulighet til å overta eiendomsretten ved å underrette arbeidstakeren skriftlig innen 4 måneder etter mottatt innmelding. Godtgjøring til arbeidstaker og institutt UMB er forpliktet er gjennom US-vedtak 183/2003 ( Regler for fordeling av nettoinntekter fra næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ) at de første kr. 100 000 fra nettoinntekt fra næringsmessig utnyttelse går uavkortet til oppfinner(e)/idehaver(e). Nettoinntekter utover dette fordeles med 1/3 direkte til oppfinner(e)/idehaver(e), 1/3 til hjemmehørende UMB institutt og 1/3 til UMB sentralt. Tredjedelen som går til UMB sentralt er øremerket for å brukes som enten egenkapital ved aksjekjøp eller til et fond for å stimulere til nyskaping og entreprenørskap ved UMB. 2

2. Overordnete prinsipper a) UMB har, som arbeidsgiver, en plikt overfor arbeidstaker å støtte opp om kommersialisering b) UMB har, som arbeidsgiver, en plikt til å sørge for at oppfinner(e)/idehaver(e) skal ha en rimelig godtgjøring fra kommersialisering basert på egne arbeidsresultater c) Kommersiell utnyttelse av arbeidsresultater fra ansatte på UMB har til hensikt å sørge for at verdifulle resultater eller teknologi utviklet ved universitetet kommer til anvendelse i samfunns- og næringsliv d) Kommersialisering inngår som en del av UMBs formidlingsoppgave. e) Kommersialisering må ikke komme i konflikt med UMBs andre samfunnsoppgaver: forskning og utdanning f) UMB er forpliktet til å ha et åpent lærings- og forskningsmiljø hvor ideer og resultater kan utveksles fritt mellom ansatte og studenter og mot utenverdenen. Publisering eller annen formidling av arbeidsresultater kan bare utsettes i en begrenset periode for å sikre immateriell beskyttelse av resultatene når dette er nødvendig 3. UMBs rett til arbeidsresultater frambrakt av studenter a) Arbeidsresultater frambrakt av studenter skal, hvis ikke annet er avtalt, tilhøre studentene. b) Studenter som deltar i arbeid hvor det er nødvendig å holde informasjon fortrolig vil bli bedt om å undertegne en fortrolighetsavtale. Studenter som ikke ønsker å undertegne en fortrolighetsavtale skal gis mulighet til å delta i annet arbeid som ikke stiller krav til fortrolighet. c) Studenter har mulighet til å overføre eierskap til kommersialiserbare forretningsideer til UMB. En avtale skal undertegnes mellom studenten(e) og UMB som klargjør eierrett, roller og ansvar for kommersialisering av resultatene. 4. Samarbeid med kommersialiseringsaktør Normalt vil UMB sammen med oppfinner inngå i et samarbeid med en kommersialiseringsaktør som skal bidra i arbeidet med kommersialisering. Samarbeidet skal nedfelles i en egen samarbeidsavtale. Målsetting for samarbeidet er å utnytte: a) Kommersialiseringsaktørens og UMBs samlede kompetanse og ressurser, inklusivt oppfinnerens spesialkompetanse på en best mulig måte b) Kommersialiseringsaktørens kompetanse knyttet til selskapsetablering og forretningsutvikling Kommersialiseringsaktørens oppgaver vil normalt være: a) Bistå UMB, oppfinner og Næringslivskontoret ved UMB (TTO UMB) i kommersialisering av arbeidsresultater b) Bistå i finansiering av kommersialiseringsprosjekter og framskaffe kapital til oppstartsselskaper med utspring fra UMB c) Å ha ansvar for etablering av oppstartselskaper med utspring fra UMB i tilfeller der UMB har valgt dette som kommersialiseringsvei 3

5. Beslutning om kommersialisering og kommersialiseringsvei a) UMB skal i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er den beste kommersialiseringsvei (for eksempel lisens eller oppstartselskap) for den enkelte arbeidsresultat som man har besluttet å kommersialisere b) UMB skal primært søke lisensiering som kommersialiseringsvei. c) UMB kan også motta eierandeler i selskaper som vederlag for overføring av teknologi. d) UMB kan i enkelte tilfeller også bidra i etablering av et oppstartselskap dersom dette er valgt som kommersialiseringsvei e) Beslutning om kommersialiseringsvei e. g. salg, lisensiering eller oppstartselskap er lagt til Forskningsdirektøren ved UMB. Beslutningsgrunnlaget utarbeides av Næringslivskontoret i samarbeid med oppfinner. f) Endelig beslutning om opprettelse av oppstartsselskaper er lagt til Universitetsstyret 6. Tilbakeføring av rettigheter til idehaver/oppfinner Dersom UMB ikke ønsker å benytte sin fortrinnsrett til å overta eierskap til patenterbare oppfinnelser eller andre kommersialiserbare arbeidsresultater, tilbakeføres eierskapet til idehaver(e)/oppfinner(e). Dersom oppfinner (e)/idehaver(e) ønsker å kommersialisere oppfinnelsen gjelder Regler for fordeling av nettoinntekter fra næringsmessige utnyttelse av oppfinnelser ved UMB vedtatt av Universitetsstyret 11. desember 2003. 7. Lisenser 7.1 Lisenser - overordnete retningslinjer UMB skal: a) Som hovedregel ha rett til å benytte utlisensierte oppfinnelser for forsknings- og utdanningsformål b) Som hovedregel ha en rett til å overføre dataprogrammer og ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale) herunder substanser, organismer og avlinger samt biologisk material til andre for forsknings- eller andre non-profit formål c) Utforme lisensavtaler på en måte som bidrar til at teknologien videreutvikles og tas i bruk d) Vurdere å inkludere klausuler i lisensavtaler som adresserer samfunnsmessige behov 7.2 Lisensavtale Følgende prinsipper gjelder for inngåelse av lisensavtale; a) Lisenstakere må ha nødvendig kapital, tilgang på kompetanse og langsiktig interesse for å utvikle teknologien slik at den kan nå markedet. b) Lisenstakere skal i sin utnyttelse av teknologien overholde regulatoriske krav c) Lisenstakere må i hovedsak være villig til å dekke, f.o.m. undertegning av lisensavtalen, alle framtidige patentkostnader eller andre kostnader knyttet til designgodkjenning og varemerkebeskyttelse der dette er aktuelt. Herunder årlige avgifter eller kostnader forbundet med rettstvister med andre parter. d) UMB fraskriver seg ethvert ansvar for hva bruken av den utlisensierte teknologien måtte kunne medføre, herunder forventinger om at teknologien fungerer og om bruk vil kunne føre til inngrep i tredjeparts immaterielle rettigheter. 4

e) UMB vil normalt ikke forplikte seg i forhold til framtidige lisensiering av oppfinnelser til lisenstakere, selv der mulige forbedringer av teknologien er sannsynlige. Unntak kan i noen tilfeller gjøres for å håndtere underordnete patenter eller lisensiert programvare. f) Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å selge et patent eller arbeidsresultatet som er beskyttet på annen måte og motta et engangsbeløp g) Eksklusive lisensavtaler skal være utformet på en slik måte at den bidrar til at teknologien tas i bruk h) Normalt vurdere å inkludere klausuler som møter samfunnsmessige og globale behov knyttet til bl.a. helse, sykdomsbekjempning, diagnostikk eller landbruksteknologi i utviklingsland i) Lisensavtale mellom UMB og lisenstakere utarbeides av Næringslivskontoret og oppfinner alene eller i samarbeid med en kommersialiseringsaktør og godkjennes av UMBs Forskningsdirektør. 7.3 Eierskap i selskaper 7.3.1 Overordnete retningslinjer UMB skal: a) Normalt ikke ta ansvar for å opprette og drifte oppstartselskaper med utspring fra UMB b) Vurdere selskapsetablering når dette den mest hensiktsmessige måten å kommersialisere oppfinnelsen eller arbeidsresultatet på c) Normalt ikke aktivt arbeide for styreplass i oppstartselskaper d) Ha en strategi for når man skal trekke seg ut (exit strategi) 7.3.2 UMBs og ansattes rolle i selskaper UMB vil: a) I utgangspunktet ikke investere kapital i oppstartselskaper b) UMB ansatte kan utføre arbeid for selskapet etter godkjenning fra instituttet som vedkommende tilhører forutsatt at vedkommendes arbeid for selskapet ikke kan gi eller gir opphav til lojalitets- eller andre konflikter (jfr. Statens personalhåndbok og Etiske retningslinjer for statstjenestemenn). c) Vitenskaplige ansatte kan være konsulenter og sitte i styret for selskapet, men ikke være ansatt i selskapet hvis dette strider mot statens regler for bierverv. d) UMBs eierandeler i oppstartselskaper håndteres av Økonomidirektøren ved UMB 5