13.10.2016 Velferdsteknologi i Fredrikstad Dialog med Direktoratet for ehelse og Fylkesmann Koordinator for velferdsteknologi Ulf Harry Evensen
Fredrikstad 2016
3 Velferdsteknologi i Fredrikstad Plattform for velferdsteknologi For brukere i bolig og institusjon
4
Mobilt vaktrom Mobil løsning for mottak, distribusjon og eskalering av alarmer og hendelser Brannanlegg Porttelefon Pasientsignal Videotilsyn Mobil og brukervennlig løsning for kontinuerlig tilsyn av brukere med særskilt behov for oppfølging Sensio Plattform for Velferdsteknologi Digitalt tilsyn Muliggjør diskret tilsyn med en bruker ved hjelp av kamera. Kan benyttes både i bolig og på institusjon og initieres fra fagsystem Tilrettelegging av Bolig Teknologi som gjør hverdagslivet tryggere og gir økt mestringsfølelse, som for eksempel brannsikring, varsling av inaktivitet og styring av lys og varme Pasientvarsling Fremtidsrettet pasientvarsling for sykehjem og omsorgsboliger Innendørs Posisjonering Lokalisering av beboere og ansatte ved hjelp av små, bærbare enheter, for effektiv varsling av hendelser Sensio Velferdsportal Samlet administrasjon og drift av utstyr og tjenester tilknyttet plattformen Utvidet trygghet og varsling Lys-sti mot bad på natt og passiv alarm ved ut av seng, vandring, epilepsi, inkontinens m.m. Digital Trygghetsalarm Trygghetsalarm som støtter Helsedirektoratets anbefalinger. Kan tilkobles røykvarsler, smykker og trykk-knapper med og uten 2-veis tale Omgivelseskontroll beboerrom Enkel styring og individuell tilpasning av lys, varme og solavskjerming på et beboerrom Voldsalarm for ansatte Rask og enkel varsling i kritiske situasjoner tilpasset de ansattes behov for mobilitet og sporing inne og ute (GPS) Integrasjon med Fagsystem Åpent API for utveksling av alarmer med fagsystem, samt kamerabilder ved digitale tilsyn Sensio Velferds-app App med kalender til nettbrett med kalenderfunksjon. Stimulerer til sosial deltakelse og egenmestring. Enkel sentral administrasjon. elås Elektronisk lås som enkelt kan ettermonteres i bolig, for effektiv nøkkeltilgang via mobil-app til kommunens ansatte og tjenesteytere Sensio Unity Server En fleksibel og modulbasert plattform for helhetlig signalhåndtering og samlet administrasjon og drift av Velferdsteknologi i en kommune 5 Sensio AS 2015
Responssenter integrert med EPJ Gerica (Tieto velferd) Tieto velferd as 2015
Demonstrator FHIR medisinsk oppfølging Samhandling Fastlege Sykehus og kommuner Medisinske målinger: Egenmålinger Hjemmesykepleie Legevakt Institusjon/KAD Fastlege Spesialisthelse 7
8 Holmen visningsleilighet
Fredrikstad 2016 Østsiden sykehjem
1 0 Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm
Fra analoge til digitale trygghetsalarmer Målsetting 2016: (justert forslag) o Innføring av 400 digitale trygghetsalarmer Tak på 500 brukere før evaluering og videre utrulling o Pilotering utvidede trygghetspakker med digitalt tilsyn og kameratilsyn o Pilotering elås fase 1 MÅLSETTING 2500 brukere i løpet av 2019 11
Direktoratets måltall Minimum 300 brukere av trygghetsalarm Havlparten av brukerne skal ha mobile alarmer 100 brukere skal ha trygghetspakker med minimum 2 sensorer Sensio AS 2015 12
Fra analog til digital trygghetsalarm Sikre gode prosedyrer og beredskap o Legevakt o Vaktmestere o Hjemmesykepleien o IT MX8 o Lyd o Dekning 13 Sensio AS 2015
Forankring av endring og innovasjon 14 Fredrikstad 2016
Fra pilot til drift Ledelsesforankret i «linja» Sikre framdrift Sikre økonomi Sikre implementering drift Sikre kompetanse og opplæring Tverrfaglig samhandling og koordinering Avklart mandat og sikre forutsetninger for drift Utvikling IT og velferdsteknologi Velferdsteknologi i institusjon Velferdsteknologi i praksis Koordinerende ledergruppe Kartlegging bruker tildeling og evaluering Mottak og oppfølging av brukere og hendelser Administrasjon, drift og vedlikehold Fredrikstad 2016
Innføring elås Erstatter alle dagens nøkler mot brukers bolig og port-dører Elektronisk nøkkelknippe på Mobil Alle ansatte i virksomhet får nøkkel til alle brukere i virksomheten tidsbegrenset Bruk logges sentralt i system og i lås som sikkerhet (beskyttet) Sikkerhet og åpen integrasjon EPJ er en forutsetning 16 Sensio AS 2015
Digitalt tilsyn Digitalt tilsyn med merverdi for bruker og hjemmesykepleien Kameratilsyn Sengealarm og nattlys Sensorer for fall Sensor for vandring Funksjonalitet testet med ansatte Utfordring med infrastruktur løst 17 Tieto velferd as 2015
18 Sensio AS 2015
Utvidet trygghet institusjon 19 Sensio AS 2015
Voldsalarm og innendørs posisjonering Sensio AS 2015 20
21 Sensio AS 2015 Varsel på mobilt vaktrom
Trygghetspakker, tilvalg og kriterier Fredrikstad 2016
Mottak og oppfølging av hendelser 23 Fredrikstad 2016
Ansvar drift kommunal beredskap Rolleavklaring: IT drift kommunen Vaktmestere /teknisk team Leverandør system Leverandør infrastruktur Beredskap Helse og velferd Servere Utstyr Infrastruktur Fredrikstad 2016
Overvåke alarmsignal og utstyr Sensio AS 2015
Velferdsteknologi i bruk Etisk vurdering og praksis Samtykke på hver teknologi og formål Prosedyrer på samtykke og vedtak Hva er det minst inngripende i brukers/pasientens liv 26 Fredrikstad 2016
Forankring av endring og innovasjon 27 Fredrikstad 2016
Velferdsteknologi i Fredrikstad Bruker i sentrum
Omsorg 2020 Skisserer 3 viktige satsningsområder 1. Universell utforming 2. Velferdsteknologi 3. Hverdagsrehabilitering og mestring Hensikt å sørge for tiltak i forhold til personers funksjon og mestring, og å tilrettelegge aktiviteter og omgivelsene.
Forebyggende tiltak Langtidsplass Korttidsplass Tjenester til hjemmeboende Selvhjulpen med hjelpemidler Uten tjenester Fredrikstad 2016
Fredrikstad 2016 Helhetlig brukerperspektiv
Sikre brukers mål og kvalitet - pilot Standardisere innledende kartlegge egenmestring o IPLOS og ADL o Oversikt tjenester og tjenestetid Ved dybdekartlegging COPM er standard o Bruker prioriterer sine mål o Måler utvikling av egenmestring og tilfredshet o Gjennomføres av tverrfaglige team Sikre formål og kvalitet o Nye tildelingskriterier - Sikre bruk av teknologi, tjenester og mestring o Evaluere kvalitet og kost-nytte Fredrikstad 2016
Velferdsteknologi i Fredrikstad Kost nytte - gevinstrealisering
Brukergruppe - formål - teknologi «Brukergruppe-formål»-tabellen er hovedverktøy i arbeidet med å realisere gevinster og brukes gjennom hele pasientforløpet fra henvisning til evaluering. Den hjelper med å identifisere prioriterte brukergrupper og utfordringer, definere hvordan teknologien kan bidra til økt egenmestring og redusert tjenestebehov, og hvordan disse effektene kan måles og følges opp. Tabellen gir detaljer rundt hvordan teknologien kan tas i bruk på en god måte, og gir dermed metodisk tilnærming til innføring av nye teknologier og tjenesteutvikling. Tabellen beskrives i mer detalj på side 35-41. Bruker-grupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Kronikergrupper i ulike faser av sykdom, som f.eks. «begynnende kognitiv svikt», risikogrupper, som f.eks. «falltendens/ ustøhet» osv. Utfordringer for bruker, ansatt/ kommune eller pårørende Hvilken teknologi/ hjelpemidler benyttes Formål med teknologi på individ- og systemnivå Tjenester og tiltak som brukes til å løse utfordringen i dag Tjenester og tiltak som brukes til å løse utfordringen etter endringen. Endring fra dagens til fremtidens situasjon blir synliggjort Risiko ved innføring av teknologi for bruker, pårørende og ansatte Forutsetninger for at kost/nytte blir realisert Kost/nytte som oppnås gjennom endringer i dagens tjenester og tiltak samt resultatindikator er for å måle dette. Det defineres kost/nytte for brukeren, kommunen og samfunnet 34 I S A M V E I S
Definere teknologi Videre i tabellen defineres det hvordan teknologien kan hjelpe med å løse utfordringene for brukere, pårørende og ansatte. Det defineres hvilken teknologi som er aktuell for de ulike brukersituasjonene, og hva er formålet med teknologien. Målet er å sette sammen gode trygghetspakker som er rettet mot konkrete utfordringer og sikrer brukers egenmestring, aktivitet og deltakelse. Trygghetspakkene kombineres videre med tradisjonelle tjenester og mestringstiltak for å sikre helhetlige løsninger. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Eksempel fra tabellen Trygghet rundt seng: 1.Sensor ved seng - belysning fra seng til bad når bruker setter seg opp med bena utenfor sengen. 2. Sensor ved seng: Aktiverer talebeskjed / påminnelse til bruker, individuell talebeskjed som orienterer bruker om tid på døgn. Mestringspakke: do-forhøyer eller hev/senk toalett. Registrere fall: 1. Mobil trygghetsalarm utendørs med sporing. 2. Fast trygghetsalarm -snortrekk på bad mellom toalett og dusj og eller panikkbrytere ved gulv mellom seng og bad. 3. Fallsensor som registrerer fall i soverom og på bad ved å gjenkjenne kroppsstillinger på gulv. 4. Digitalt tilsyn med kamera og tidsstyrt sensor (varsler om bruker ikke er tilbake i seng innenfor gitt tid). For alle pakker: - Gi trygghet og sikkerhet - Forhindre og fange opp fall tidligst mulig som vil hindre mulige funksjonstap Trygghet rundt seng: 1.Lyssensor ved seng forhindrer fall med bedre lys mellom seng og bad på natt med god framkomstvei uten snublefeller. Bruker tør å gå ut på badet og slipper å gå til lysbryter på natt. 2. Automatiske talebeskjeder gir gode råd med trinnvis kontrollert oppstigning av seng, som f.eks. sitte 5 min før en reiser seg, påminnelse om at det er natt, husk rullator osv. Mestringspakke forebygger fall. Registrere fall: 1. Mobil trygghetsalarm gir bruker mulighet til å komme raskt i kontakt med helsepersonell, unngå å ligge lenge alene. 2. Fast trygghetsalarm gir en ekstra sikkerhet da en erfarer at enkelte brukere legger trygghetsalarmen igjen på nattbordet under toalettbesøk om natten. 3. Fallsensor registrerer fall umiddelbart og sikrer at bruker ikke ligger lenge alene. 4. Digitalt tilsyn gir mulighet til å følge opp brukere og registrere fall på en effektiv måte. 35 I S A M V E I S
Tjenester og tiltak før og etter endring Når bruken av teknologien er identifisert, analyseres det hvordan innføring av teknologi påvirker dagens tjenester og tiltak. Det oppsummeres hvordan dagens tjenester erstattes med teknologi, mestringstiltak og tradisjonelle tjenester. Det er endringene i tjenestene som skaper kost/nytte for brukere, pårørende, ansatte og kommunen. Dette er tett knyttet til siste kolonne i tabellen som tydeliggjør hvordan realiserte gevinster kan måles og dokumenteres. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Fysisk tilsyn Tilsyn om bruker er i sengen for økt trygghet og sikkerhet utføres spesielt for demente brukere uten trygghetsalarm som bor hjemme ikke alltid registrert tjeneste. Ikke-planlagte tiltak Utrykning og bistand ved fall. Økte hjemmetjenester Fall fører ofte til funksjonsnedsettelse og økning i timer med hjemmetjenester. Korttidsopphold og sykehusopphold Alvorlige fall fører ofte til innleggelse Akuttavdeling og innleggelse sykehus ved brudd. Institusjonsplasser Fall med alvorlige konsekvenser kan resultere i overføring til institusjon. Eksempel fra tabellen Trygghet rundt seng: Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og forhindre fall. Mestringspakke: Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og forhindre fall. Registrere fall: - Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og fange opp fall tidligst mulig. - Helsevakt-tjenester registrering og oppfølging av alarmer fra mobil trygghetsalarm, fast trygghetsalarm, fallsensor og digitalt tilsyn. - Utrykning av ambulante team ved behov. 36 I S A M V E I S
Risiko og forutsetninger Tabellen beskriver risikoer ved innføring av teknologi for brukere, pårørende og ansatte. Disse risikoene skal ansatte være oppmerksomme på når det vurderes om trygghetspakke er et hensiktsmessig tiltak for brukeren, og ivaretas når trygghetspakken settes sammen, tilpasses og innføres. Tabellen definerer videre forutsetninger for at gevinstene blir realisert, som f.eks. opptrening av hender for brukere av elektroniske medisindispensere. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Fravær av helhetlige tiltak Sikre helhetlig oppfølging av bruker for å hindre fall og kompetanse/egentrening. Unngå medikamenter som gir økt fallrisiko. Manglende samtykke Sikre informert samtykke ved bruk av velferdsteknologi som varsler helsepersonell. Medisinske aspekter rundt falltendens er kartlagt, og tiltak utført. Omgivelseskontroll er ivaretatt. Eksempel fra tabellen Tidsstyrt sensor korrekt tilpasset bruker for å hindre unødige alarmer. Sensor som aktiverer talebeskjed er tilpasset bruker, en forutsetning for å unngå utrykninger. Kost/nytte måles og følges opp for å sikre tilpasninger. 37 I S A M V E I S
Mulig kost-nytte-gevinster Tabellen konkretiserer kost/nytte (gevinster) ved innføring av teknologi, og hvordan det skal måles. Gevinstene realiseres gjennom at kommunen gjennomfører endringer i tjenester og tiltak (se kolonne fem og seks i tabellen), og følger opp utviklingen per bruker over tid. Resultatindikatorene for gevinster som arbeidsgruppen har undersøkt, beskrives i kapittel 3 i denne rapporten. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Eksempel fra tabellen Nytte bruker: Hindre funksjons- og aktivitetstap som muliggjør at bruker kan bo lenger hjemme, minske angst og depresjon ved at bruker får større bevegelsesfrihet. Resultatindikatorene: COPM-scoren, ADL-verdiene iht. IPLOS. Nytte kommunen: Spart tid på brukere med fysisk tilsyn. Resultatindikatorene: vedtakstimer. Redusert antall utrykninger fra hjemmesykepleien. Resultatindikatorene: kan ikke måles på en enkel måte i dagens pasientjournalsystem Gerica. Redusere behov for økte tjenester ved å hindre fall eller tidlig intervensjon ved fall. Resultatindikatorene: antall liggedøgn på korttidsopphold, vedtakstimer, andel nye beboere på institusjoner som hadde velferdsteknologi hjemme, andel eldre utskrevet hjem etter korttidsopphold. Sykehusopphold kan ikke måles på en enkel måte i dagens pasientjournalsystemer. 38 I S A M V E I S
Sikre brukers mål og kvalitet - pilot Standardisere innledende kartlegge egenmestring o IPLOS og ADL o Oversikt tjenester og tjenestetid Ved dybdekartlegging COPM er standard o Bruker prioriterer sine mål o Måler utvikling av egenmestring og tilfredshet o Gjennomføres av tverrfaglige team Sikre formål og kvalitet o Nye tildelingskriterier - Sikre bruk av teknologi, tjenester og mestring o Evaluere kvalitet og kost-nytte Fredrikstad 2016
Gevinstrealisering og eierskap Gevinstrealisering må eies av ledere - gevinsteiere Kost-nytte og gevinst oppfølging krever god rapportering og oppfølging av mål. Behov for vurdere utvikling av tjenester og målegrupper o Kartlegging av brukers helsetilstand, egenmestring og tilfredshet pr bruker/tjeneste/forløp - Helseverdier, diagnoser, medisinbruk - IPLOS, ADL, COPM, KOR - Registrering fall, vandring og andre hendelser o Kommunal tidsbruk og ressurser pr bruker/pasient - Kommunal vedtakstid, kvittert tid, indirekte tid/kjøretid - Liggedøgn institusjon/sykehus, sirkulasjon senger, utskrivingsklare pasienter o Velferdsteknologitjenester og mestringstiltak IPLOS 40
Fredrikstadkompasset og målekort 41
Etat hjemmesykepleie Sensio AS 2015 42
Eksempel gevinstrealisering velferdsteknologi Målegrupper: - COPM - IPLOS/ADL - Vedtakstid kvittert tid - Liggedøgn - Ressurstid -. Sensio AS 2015 43
Gevinster Tildeling av tjenester som inkluderer velferdsteknologi kan bidra til å: Øke egenmestring, trygghet og livskvalitet for brukeren. Formålet er at brukeren mestrer hverdagsaktiviteter i og utenfor egen bolig under trygge forhold, og unngår å bli en passiv hjelpemottager. Redusere belastning for pårørende. Økt egenmestring og trygghet for bruker vil føre til mindre psykisk og fysisk belastning for pårørende. Skape bedre arbeidshverdag og økt trivsel for ansatte. Det er meningsfylt og tilfredsstillende for ansatte å kunne utføre sitt fag på en god og effektiv måte. Forbedre kommunens økonomi. Økt mestringsevne og trygghet skal bidra til at behovet for hjemmetjenester reduseres, innleggelser på korttidsopphold og sykehusopphold unngås, og tidspunktet for heldøgns pleie og omsorg utsettes. Dette er gevinster både for brukere, pårørende, ansatte og organisasjonen. 44
Prioriteringer brukergrupper 1. Hjemmeboende brukere med stort tjenestebehov sikre direkte kostnytte - Identifisere tjenester som kan erstattes eller reduseres med teknologi 2. Hjemmeboende brukere med stort tjenestebehov identifisere og muliggjøre indirekte kost-nytte - Redusere antall liggedøgn på korttidsopphold og sykehus - Unngå overføring til institusjon 3. Hjemmeboende brukere med lavt tjenestebehov identifisere og muliggjøre indirekte kost-nytte - Unngå/utsette økning i tjenestebehovet 4. Brukere med mye bistand fra pårørende for frivillige muliggjøre indirekte kost-nytte - Unngå/utsette utbrenthet hos pårørende for å redusere fremtidens tjenestebehov 45
Ulf Harry Evensen Koordinator velferdsteknologi FREDRIKSTAD KOMMUNE +47 907 54 042 ulhaev@fredrikstad.kommune.no