HVORDAN HÅNDTERE BUTIKKTYVERI?

HVORDAN HÅNDTERE BUTIKKTYVERI? EN PRAKTISK VEILEDNING FOR VIRKES MEDLEMSBEDRIFTER FOR HÅNDTERING AV TYVERIER OG NASKERIER

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 1.1. Problemstilling... 2 1.2 Kostnader... 2 1.3 Avgrensing... 3 2. FOREBYGGING, OVERVÅKING OG KONTROLL... 4 2.1. Forebygging, mest effektivt og billigst... 4 2.2. Interne rutiner for håndtering av naskerier og tyverier... 4 2.3. Overvåking og kontroll av kunder... 4 2.4. Hovedavtalen, tilleggsavtale XI vedrørende kontrolltiltak... 5 3. TYVERI FRA UTENFORSTÅENDE... 7 3.1. Når skal man gripe inn, og hvordan gjøres dette?... 7 3.2. Etablerte rutiner for håndtering av butikktyverier... 7 3.3. Konfrontasjon, forklaring og erkjennelse... 7 3.4. Pågripelse og ransaking... 8 3.5. Skal politiet kontaktes?... 9 3.6. Sjekkliste for håndtering av butikktyverier... 9 SJEKKLISTE FOR HÅNDTERING AV BUTIKKTYVERIER... 10 4. TYVERI OG UNDERSLAG FRA EGNE ANSATTE... 11 4.1. Problemstilling... 11 4.2. Krav til mistanke... 11 4.3. Etterforskning rettet mot ansatte... 12 4.4. Fremgangsmåte etter Tilleggsavtale XI ved mistanke om misligheter... 12 4.5. Konsekvenser for ansettelsesforholdet... 12 4.6. Politianmeldelse... 13 5. ANMELDELSE OG PÅTALEBEGJÆRING... 14 5.1. Skal butikktyverier politianmeldes?... 14 5.2. Hvem kan anmelde et straffbart forhold?... 14 5.3. Hvordan skal anmeldelsen utformes?... 14 5.4. Påtalebegjæring.... 15 5.5. Om håndtering av gjerningsmenn under den kriminelle lavalder... 16 6. VILKÅR FOR STRAFFEFORFØLGNING - AVGRENSNINGER... 18 6.1 Grunnleggende betingelser for straffeforfølgning... 18 6.2. Skille mellom forbrytelser og forseelser... 18 6.3. Medvirkning og forsøk... 19 6.4. Påtalen... 19 7. AKTUELLE STRAFFEBESTEMMELSER... 20 7.1 Straffelovens 391 a (naskeri)... 20 7.2 Straffelovens 257 (tyveri)... 20 7.3 Straffelovens 258 (grovt tyveri)... 20 7.4 Straffelovens 255 (underslag)... 20 7.5 Straffelovens 256 ( grovt underslag)... 21 7.6 Hvilken bestemmelse som kommer til anvendelse... 21 8. POLITIETS REAKSJONER VED TYVERIER OG NASKERIER... 22 8.1. Etterforskning... 22 8.2. Utferdigelse av forelegg... 22 8.3. Påtaleunnlatelse... 22 8.4. Tiltale... 22 8.5. Konfliktrådsbehandling... 22 8.6. Henleggelse... 23

2 1. INNLEDNING 1.1. Problemstilling Svinn i form av naskeri og tyverier representerer et alvorlig problem for handelsnæringen. Bedriftene bruker betydelige ressurser på sikkerhetstiltak for å hindre eller begrense skadevirkningene av naskerier og tyverier. Det er derfor viktig for VIRKE å fokusere på problemet slik at det skjer en bevisstgjøring og at tiltak iverksettes. Dersom naskeri eller butikktyveri har funnet sted, må situasjonen håndteres på korrekt vis. En rekke spørsmål oppstår i denne forbindelse: Hvordan skal man opptre overfor en som mistenkes for butikktyveri? Skal vedkommende politianmeldes og hvorledes gjøres i så fall dette? Dersom den mistenkte er en ansatt, hvilke konsekvenser skal forholdet få for ansettelsen? Ved denne veiledning ønsker vi å gi praktiske råd med hensyn til de ulike sider ved behandling av butikktyverier, enten de er begått av kunder eller bedriftens ansatte. Forebygging er av avgjørende betydning, og vi vil innledningsvis si noe om tiltak for å forhindre butikktyverier og betydningen av å ha klare rutiner og avklarte ansvarsforhold. 1.2 Kostnader På neste side følger en oversikt over svinnkostnadene innen varehandelen i Norge basert på en undersøkelse foretatt i Europa siden 2000. Undersøkelsen (Global Retail Theft Barometer) er foretatt med samme utgangspunkt i flere land og vil foretas på fast basis for å følge utviklingen. (Tall nedenfor er for 2011) 692 mill 272 mill 2,1 Mrd Butikktyver Ansatte Leverandører Adminfeil 1,2 Mrd

3 Samme undersøkelse viser at man i Norge i 2006 brukte om lag 1,2 milliarder kroner i året på å beskytte seg mot kriminalitet. Når en ser på hvilke områder man investerer er ikke tallene brutt ned pr. land men fordelingen i prosent kan sees nedenfor (UK 1999) Fordeling av kostnader ved beskyttelse mot kriminalitet UK 1999 Penge-transport 16 % Annet 11 % Vakter 47 % Anti tyveri utstyr 17 % Utstyr til overvåkning 9 % 1.3 Avgrensing Innbruddstyverier, skadeverk, vold og ran faller utenfor fremstillingen. Er det spørsmål i tilknytning til dette kan VIRKE kontaktes. Hva angår ran viser vi dessuten til sertifiseringsordningen, Sikret mot Ran som administreres av VIRKE. Ordningen bygger på at bedriftene selv kan forebygge ran ved å iverksette en del sikringstiltak og sørge for godkjent sikkerhetsopplæring av de ansatte. Gjennomføring av spesifiserte sikkerhetstiltak kvalifiserer til en godkjenning. Denne tilkjennegis ved et oblat som klistres på døren som bevis på at sikkerheten er ivaretatt. Det er politiet som kontrollerer, godkjenner og utsteder oblat.

4 2. FOREBYGGING, OVERVÅKING OG KONTROLL 2.1. Forebygging, mest effektivt og billigst All erfaring viser at det å forebygge gir svært god effekt. Likevel er det et faktum at altfor mange bedrifter viser dette området for liten oppmerksomhet. Man bør allerede fra ansettelsen av fokusere på problemstillingene som denne håndboken tar opp, og gi de ansatte en god innføring i bedriftens policy vedrørende sin håndtering innen disse felter. 2.2. Interne rutiner for håndtering av naskerier og tyverier Det er viktig at det foreligger klare ansvarsforhold med hensyn til hvem som skal håndtere tyveri og naskeri på bedriftens vegne, samt hvorledes dette skal foregå. Slike retningslinjer er med på å skape trygghet og sikrer forsvarlig behandling. Virksomheten må til enhver tid sørge for å ha rutinene på plass og at disse er kjent for de ansatte. Det er naturlig og hensiktsmessig at interne rutiner og retningslinjer er samlet i bedriftens sikkerhetsperm. Hvem som er ansvarlig for bedriftens håndtering må avklares internt. Varslingsrutiner må være klare. Har bedriften en sikkerhetsansvarlig er det selvsagt at vedkommende varsles. 2.3. Overvåking og kontroll av kunder Først og fremst er det viktig å fokusere på at årvåkne ansatte følger med i det som skjer i forretningen og kan bidra til å forebygge kriminelle handlinger. Det har betydning at personalet observerer, er aktive og tar direkte kontakt med kunden. Kontakt med kundene er service, og må ikke få karakter av overvåking. Husk at de fleste kunder ønsker personlig service. De som er i butikken for å stjele, vil vegre seg for det hvis personalet er i kontakt med dem. En fornuftig gjennomtenkt vareplassering kan minske sjansene for tyverier. Plasser for eksempel ikke de dyreste og mest attraktive varene utenfor butikken. Organiser gjerne en arbeidsplass nær prøverom og bruk dette området til attraktive varer. En enkel og effektiv overvåkingsmetode kan også bestå i bruk av speil.

5 De områdene som kundene beveger seg i forretningslokalene kan dessuten overvåkes av kamera. Det kan dreie seg enten om et kamera som direkte overfører bilder til en monitor som observeres av en ansatt eller vekter. Eller det kan dreie seg om kamera som tar opptak for senere gjennomsyn. Slik overvåking reguleres av Personopplysningsloven som trådte i kraft 01.01.2001 og som administreres av Datatilsynet. Lokalene skal merkes slik at publikum får kunnskap om at de blir kameraovervåket og hvem som er ansvarlig for denne. Dette gjelder også for områder rundt forretningslokalet som er overvåket av utvendig kamera. For å kunne overvåke på denne måten må det være et særskilt behov for overvåkingen og opptak må slettes innen 7 dager. Sikkerhetsselskaper og konsulenter vil kunne gi utfyllende nyttige råd og bistand vedrørende ulike sikkerhetstiltak. 2.4. Hovedavtalen, tilleggsavtale XI vedrørende kontrolltiltak For tariffbundne bedrifter er det viktig å være klar over at spørsmål om behov og innføring av kontrolltiltak i bedriften etter ovennevnte avtale skal drøftes med de tillitsvalgte. Dette følger av Tilleggsavtale XI til Hovedavtalen mellom VIRKE og LO og VIRKE og YS som skal legges til grunn ved utforming og innføring av interne kontrolltiltak i den enkelte bedrift. Grunnkravet for innføring av kontrolltiltak er at er at disse fremstår som nødvendige og er saklig begrunnet i den enkelte bedrifts virksomhet og behov. Tiltaket må ha grunnlag i»tekniske, økonomiske, sikkerhets- og helsemessige, samt andre sosiale og organisatoriske forhold». Tiltakenes utforming skal drøftes med de ansattes representanter. De ansatte skal gjennom sine tillitsvalgte ha informasjon på forhånd og alle ansatte omfattet av kontroll skal stilles likt. Begge parter kan kreve at det settes opp en lokal avtale om kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan utføres av bedriften selv eller av godkjent vaktselskap Fjernsynsovervåking må være saklig begrunnet ut fra hensynet til virksomheten i det overvåkende foretak. Hvis direkte og kontinuerlig fjernsynsovervåking av den enkelte ansatte i arbeidssituasjonen er

6 aktuelt, skal hensikt og behov klarlegges. Slik overvåking bør i størst mulig grad unngås. For øvrig vises det til Personopplysningsloven med forskrifter. Hvis tiltaket medfører lagring og bruk av personopplysninger, må dette skje i samsvar med lov om personopplysninger som administreres av Datatilsynet. Personopplysninger vil ikke bare være datalagrede opplysninger, men også bilder og videoopptak fra overvåkningskameraer. Mer informasjon om fremgangsmåten ved interne misligheter finnes i tilleggsavtalen til hovedavtalen.

7 3. TYVERI FRA UTENFORSTÅENDE 3.1. Når skal man gripe inn, og hvordan gjøres dette? Når det gjelder naskerier og tyverier, griper man først inn, dersom man med grunnlag i sikre observasjoner er overbevist om at det har foregått noe straffbart. Kunden må ha passert siste betalingspunkt før han stoppes. Husk at forretningens utgang vil være siste betalingspunkt der kassen er plassert inne i forretningen. Man bør på en høflig og bestemt måte anmode tyven om å bli med til side for en nærmere samtale. Det er viktig å opptre rolig og behersket. Bedriftens representant skal aldri opptre slik at det setter egen eller kollegers sikkerhet i fare. 3.2. Etablerte rutiner for håndtering av butikktyverier Virksomheten må ha etablert regler og rutiner for hvem som skal håndtere butikktyverier og hvorledes varsling skal skje. Dette bør være nedfelt i egen instruks i bedriftens sikkerhetsperm. Man bør på forhånd ha valgt seg et egnet rom eller kontor for samtaler med den som mistenkes for butikktyveri. Dette bør bære et lokale uten verdigjenstander og fritt for gjenstander som kan benyttes som slagvåpen. På vei til samtalen med mistenkte kan det være hensiktsmessig å gå bak ham. Da unngår man at vedkommende forsøker å kaste stjålne gjenstander fra seg og man ivaretar egen sikkerhet. 3.3. Konfrontasjon, forklaring og erkjennelse Tyven skal konfronteres med mistanken og bes å forklare seg. Man bør be om å få se innholdet i vesker, lommer osv., men man har ingen rett til å ransake. Brukes det vaktselskap kan vekter på samme måte be kunden bli med for å gi en nærmere forklaring. Det bør imidlertid ikke være en vekter som alene mottar forklaringen og det bør helst være to stykker tilstede.

8 Erkjenner kunden forholdet bør dette skrives ned og bekreftes med kundens underskrift. Erkjennelsen kan gjerne noteres på anmeldelsesskjemaet dersom anmeldelse er aktuelt. Se nærmere om dette nedenfor. Man må være nøyaktig med å skrive ned det som har skjedd da dette kan være av vesentlig betydning for bevisvurderingen i saken. Ansatte eller vekteren bør så snart som mulig også skrive ned det de har vært vitne til. Dette gjelder selv om kunden har erkjent forholdet fordi tilståelsen kan bli trukket tilbake senere og eventuelt påstått avgitt under press. Det er viktig også å skrive ned navn og adresse på eventuelle vitner. 3.4. Pågripelse og ransaking Pågripelse er et straffeprosessuelt tvangsmiddel som foretas av politiet etter nærmere bestemte regler og beslutninger. Pågripelse besluttes av retten eller påtalemyndigheten og iverksettes av politiet eller noen påtalemyndigheten har anmodet. Når det er fare ved opphold kan politiet foreta pågripelse uten slik beslutning. Dette gjelder også for enhver annen dersom mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spør. Følgelig finnes en viss adgang til sivil pågripelse, men man må være ytterst varsom og aldri risikere egen eller kollegers sikkerhet. Den som har foretatt pågripelse uten å høre til politiet skal straks overgi den pågrepne til politiet. Som vilkår for pågripelse gjelder at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Som en følge av dette forelå det tidligere ikke adgang til pågripelse ved naskerier idet strafferammen lød på bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Dette er nå endret ved at staffen etter loven er satt til bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Heretter foreligger følgelig adgang til pågripelse ved naskerier, såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Ransaking er et tvangsmiddel som bare kan anvendes av politiet under etterforskning etter nærmere bestemte regler og beslutninger. Husk også at det bare er overfor politiet man plikter å oppgi personalia.

9 3.5. Skal politiet kontaktes? Dersom kunden motsetter seg å legitimere seg eller oppgi navn eller adresse, må politiet kontaktes. Videre bør dette skje om kunden nekter å vise frem innholdet i vesker og lommer. Ut over dette vil det være naturlig å kontakte politiet ved berettiget mistanke om andre og mer alvorlige forhold. 3.6. Sjekkliste for håndtering av butikktyverier Som vedlegg er det inntatt en sjekkliste for håndtering av butikktyverier og naskerier.

10 SJEKKLISTE FOR HÅNDTERING AV BUTIKKTYVERIER 1. Vær sikker på at tyveri har funnet sted. Siste betalingspunkt skal være passert før du griper inn. 2. Av sikkerhetsgrunner bør du helst ikke være alene når du tar kontakt med mistenkte. Bruker bedriften vaktselskap, kontakt dette! Har virksomheten eller senteret etablerte rutiner for håndtering av slike saker, følg disse! 3. Opptre rolig og behersket. 4. Tilkjennegi hvem du er og be vedkommende om å bli med til et rom der dere kan snakke sammen. 5. Gå bak vedkommende for å unngå at han kaster fra seg varer underveis. 6. Bruk et på forhånd utpekt rom til samtalen. Unngå kontorer som inneholder verdier og gjenstander som kan brukes som slagvåpen. 7. Det bør være to tilstede under samtalen. 8. Konfrontere vedkommende med mistanken og be ham vise frem innholdet i poser, vesker, lommer og lignende. Husk at dette må skje frivillig. Ransaking er et straffeprossesuelt tvangsmiddel som bare kan brukes av politiet etter nærmere bestemt beslutning. 9. Dersom mistenkte er villig til å vise frem det han har i sin besittelse, skilles betalt fra ubetalt. 10. Finner du ubetalte varer som stammer fra forretningen og ikke kan dokumenteres betalt, skal mistenkte opplyses om at saken kan komme til å bli politianmeldt. 11. Fyll ut anmeldelsesskjema som om mulig undertegnes av mistenkte dersom vedkommende erkjenner forholdet. Hvis forholdet ikke erkjennes, kontakt politiet. 12. Be mistenkte dokumentere sin identitet ved id-kort eller lignende. Motsetter han seg dette, kontaktes politi eller vekter. 13. Noter ned hendelsesforløpet, det kan ha betydning dersom mistenkte ikke erkjenner forholdet eller senere går tilbake på sin forklaring. Noter også ned navn og adresse på eventuelle vitner. 14. Anmeld som hovedregel forholdet. Husk at gyldig påtalebegjæring alltid må følge anmeldelsen.

11 4. TYVERI OG UNDERSLAG FRA EGNE ANSATTE 4.1. Problemstilling En del av forretningenes svinn skyldes tyverier eller naskerier som er begått av personalet. Det som allerede er sagt om håndtering av tyverier og naskerier kan langt på vei også legges til grunn i disse tilfellene. Men sakene kompliseres ved at den personalmessige side også skal ivaretas. Skal for eksempel naskeri fra arbeidsgiver lede til avskjed eller oppsigelse og hvordan håndteres i så fall en slik oppsigelsessak? Og skal den ansatte som er grepet i misligheter politianmeldes i tillegg til at jobben kanskje går tapt? Informasjon til ansatte!! Erfaringsmessig er det ansatte med kort ansettelsestid i bedriftene som foretar tyverier oftest, år. Mange av disse har ikke fått nødvendig innføring i bedriftens policy vedrørende interne tyverier og naskerier. Eksisterer det en ukultur i bedriften, vi disse gli fort inn i den. Gir man god startinnføring til nyansatte, vil man også unngå at ukultur utvikler seg i bedriften, og man skaper fokus på det holdningsskapende arbeidet isteden. Majoriteten av de ansatte ønsker dette. Det er mye enklere å styre en utvikling enn å rydde opp i feil utvikling. 4.2. Krav til mistanke Dersom man tror en ansatt har forsynt seg med varer eller penger, kreves det strafferettslig en like sterk, begrunnet mistanke som ved tyveri fra utenforstående før bedriften bør gripe inn. I et ansettelsesforhold kan det allikevel være grunn til å iverksette tiltak tidligere hvis den ansattes adferd peker i en retning som gir berettiget mistanke om at noe ulovlig foregår. Det kan i så fall bli aktuelt å gjennomføre kontroller (for eksempel kassakontroll) og det kan dessuten være grunn til å ta saken opp med vedkommende.

12 4.3. Etterforskning rettet mot ansatte Et annet spørsmål er om det er lov til å bruke etterforskningstiltak rettet mot en eller flere mistenkte utført av bedriften selv eller av andre utenfor bedriften. For eksempel fra et etterforskningsbyrå? Dette fins det ikke noe klart svar på. Bedriften må ha mulighet til å legge inn kontroller rettet mot særlige ansatte man har en begrunnet mistanke mot, så lenge disse kontrolltiltakene ikke strider mot personopplysningsloven og Datatilsynets regler. 4.4. Fremgangsmåte etter Tilleggsavtale XI ved mistanke om misligheter Tilleggsavtale XI inneholder også regler om hvordan man går frem mot en ansatt som er mistenkt som følge av et kontrolltiltak. Den ansatt skal kun som hovedregel forklare seg for bedriftens leder eller den han bemyndiger. Den ansatt skal opplyses om at han har rett til å ha med seg en tillitsvalgt eller en av personalet særlig utpekt person, når han avgir forklaring. Fra slike møter bør det også alltid skrives protokoll. 4.5. Konsekvenser for ansettelsesforholdet Det oppstår spørsmål om tyveri eller underslag fra arbeidsgiver skal medføre at ansettelsesforholdet bringes til opphør, og i så fall om det skal reageres med avskjed eller oppsigelse. Avskjed innebærer at den ansatt må forlate arbeidet med øyeblikkelig virkning. Ved oppsigelse bringes arbeidsforholdet til opphør innenfor nærmere bestemte frister. For at arbeidsgiver skal kunne bringe arbeidsforholdet til opphør på ved oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold, må denne ha misligholdt arbeidsavtalen. Ved avskjed kreves at misligholdet kan anses som grovt. Tyveri eller underslag er en type mislighold som lett vil kunne betraktes som grovt og derved berettige avskjed. Det er grunn til å minne om at mistanke om tyveri eller naskeri ikke er tilstrekkelig. Forholdet må være beviselig, og det er arbeidsgiver som har bevisbyrden. Saker vedrørende oppsigelse eller avskjed i forbindelse med tyveri og naskeri byr ofte på vanskelige avveininger, ved tvil kontakt VIRKE.

13 Dersom arbeidsforholdet skal bringes til opphør er det viktig å være oppmerksom på følgende: Arbeidsgiver som vurderer å avskjedige eller si opp en ansatt plikter i henhold til Arbeidsmiljølovens regler så langt det er mulig å drøfte dette med den ansatte og tillitsvalgte før beslutningen fattes. Avskjed og oppsigelse skal skje skriftlig og sendes rekommandert eller overleveres personlig med kvittering for mottak. Det er formkrav hva angår oppsigelsens innhold. Formkravene er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Manglende oppfyllelse av formkravene kan lede til ugyldighet. 4.6. Politianmeldelse Anmeldelse av ethvert straffbart forhold, enten det er begått av utenforstående eller egne ansatte, vil være et signal på en tydelig og konsekvent politikk fra virksomhetens side. Det er også grunn til å anta at en slik konsekvent holdning side vil virke preventivt. Undertiden kan det være fristende å unnlate eller avvente en eventuell anmeldelse som et forhandlingskort i en oppsigelses- eller avskjedssak. Det er viktig å huske på at dersom man først har anmeldt et forhold og senere trekker anmeldelsen tilbake, kan ikke samme forhold anmeldes en gang til. VIRKEs oppfatning er at arbeidsgiverne bør være konsekvente og ha som sin klare hovedregel at alle straffbare forhold skal politianmeldes. Der man i enkelttilfeller er i tvil anbefaler vi at VIRKE kontaktes for ytterligere råd.

14 5. ANMELDELSE OG PÅTALEBEGJÆRING 5.1. Skal butikktyverier politianmeldes? Bør butikktyverier politianmeldes? Mange betrakter politianmeldelse som bortkastet ressursbruk og mener et alt for stort antall saker henlegges og at eventuelle reaksjoner er for svake. VIRKEs anbefaling er at butikktyverier anmeldes. Denne anbefaling skyldes blant at anmeldelse gir utrykk for en konsekvent reaksjonsform og bidrar til å synliggjøre kriminaliteten og redusere mørketallene. Handelsnæringen ønsker at myndighetene skal gi problemet høy prioritet og da blir anmeldelse viktig. Gjennom anmeldelse er det mulig å få oversikt over de straffbare forhold som blir begått og derved et riktigst mulig bilde av den faktiske kriminaliteten. Anmeldelse gjør det dessuten mulig å fange opp unge i faresonen og å registrere gjengangere. Det er grunn til å tro at anmeldelse vil virke preventivt for andre dersom det blir kjent at det konsekvent slås ned på denne type lovbrudd. 5.2. Hvem kan anmelde et straffbart forhold? Enhver kan anmelde et straffbart forhold til politiet. Straffbare handlinger er undergitt offentlig påtale og dette innebærer at det er påtalemyndigheten som beslutter om sak skal reises. For enkelte lovbrudd er imidlertid fornærmedes begjæring en nødvendighet. Dette behandles nærmere nedenfor i punkt 5.4. 5.3. Hvordan skal anmeldelsen utformes? Erkjenner kunden det straffbare forhold skal dette skrives ned på selve anmeldelsen. Det er viktig at den straffbare handling beskrives nøye, men likevel lettfattelig. Videre er det viktig at gjerningsmannens personalia er riktig skrevet ned, kontroller om mulig identiteten.

15 Anmeldelsen må også være lett leselig. Gyldig påtalebegjæring og eventuelt fullmakt til å begjære påtale må foreligge. Foreligger det feil eller skriften er uforståelig vil saken stå i fare for å bli henlagt. Det er stort arbeidspress i politiet og utydelige anmeldelser nødvendiggjør ytterligere etterforskning som det kanskje ikke finnes ledig kapasitet for. Jo mer»ferdigtygget» anmeldelsen er jo enklere er dette for politi og påtalemyndighet. Gyldig påtalebegjæring må medtas eller vedlegges anmeldelsen. I de tilfelle der en kontakt med politiet på forhånd er etablert, som omtalt i kapitelet»forebygging», vil arbeidet med anmeldelsene kunne bli noe enklere. 5.4. Påtalebegjæring For enkelte lovbrudds vedkommende er det en betingelse for politiets straffeforfølgning at fornærmede begjærer gjerningsmannen tiltalt og straffet. Dette gjelder bl.a. for overtredelse av naskeri- og underslagsbestemmelsen. Det er påtalemyndigheten som tar stilling til hvilket straffebud som kommer til anvendelse. Man må derfor alltid sørge for at gyldig påtalebegjæring foreligger sammen med anmeldelsen. Mangler gyldig påtalebegjæring kan det føre til henleggelse. I bedriftens sikkerhetsperm bør det inntas kopi av oversikt over hvem som er påtaleberettiget. Den som rammes av en straffbar handling er å betrakte som fornærmet og derved berettiget til å begjære påtale. Juridiske personer, som for eksempel et aksjeselskap, kan ikke selv begjære påtale. Loven har bestemmelser om hvem som kan begjære påtale på deres vegne. I et enkeltmannsfirma er dette innehaveren. Daglig leder eller den som er meddelt prokura kan gis fullmakt til å anmelde. I et ansvarlig selskap (ANS og DA) som ikke har styre er det deltagerne som kan inngi anmeldelse. Fullmakt kan gis på samme måte som ved enkeltmannsfirma.

16 I et aksjeselskap (AS), et andelslag eller samvirkelag(ba) eller et ansvarlig selskap med styre, er det styret som kan inngi anmeldelse. Styret kan gi fullmakt til et enkelt styremedlem, daglig leder eller prokurist. Hvis et selskap driver virksomhet andre steder enn på den adressen hovedkontoret er registrert, kan fullmakt også gis til den som leder eller styrer filial eller avdeling av bedriften. Denne fullmakten vil imidlertid bare gjelde den delen av bedriften som vedkommende styrer eller leder. Det er svært praktisk at den påtaleberettigede, for eksempel styret i et AS, gir en annen, for eksempel daglig leder, fullmakt til å begjære påtale på virksomhetens vegne. Fullmakten kan gjelde anmeldelse av en begått straffbar handling eller for framtidige straffbar handlinger av et nærmere angitt slag (for eksempel tyveri, underslag, skadeverk). 5.5. Om håndtering av gjerningsmenn under den kriminelle lavalder Med kriminell lavalder menes den alder en gjerningsmann må ha nådd for å holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Den kriminelle lavalder varierer fra land til land og er i Norge 15 år. Tyverier og naskerier begått av personer under 15 år er spesielt utfordrende og krever innsikt og omtanke. Små barn forstår ikke alltid prinsippene ved handel og må forklares at varene må betales. Noe større barn vil normalt forstå at de stjeler. Når barn begår lovbrudd skal foreldre eller andre foresatte kontaktes. Man bør dessuten også vurdere om politi og/eller barnevern skal varsles. Tenåringer behandles stort sett som voksne og man bør varsle politi eller barnevern. Et særskilt spørsmål vil være om gjerningsmenn under den kriminelle lavalder skal politianmeldes. Den vesentligste innvending vil være at dette kan fremstå som en overreaksjon. I særdeleshet gjelder dette jo lavere alderen er, dersom man mener dette er et førstegangs tilfelle og dess mindre verdien ev det stjålne er.

17 Argument for anmeldelse vil være at dette er uttrykk for en konsekvent holdning som er forebyggende i seg selv. Husk at hvis ingen anmelder, vil man aldri vite om episoden er et førstegangs- eller et gjentagelsestilfelle. Anmeldelse er dessuten viktig fordi det gir muligheten til å fange opp barn og unge i faresonen, bidrar til en troverdig statistikk og gjør det lettere for politiet å kartlegge og overvåke problemet. Dersom gjerningspersoner under lavalderen ikke anmeldes øker dessuten faren for at eldre får yngre til å stjele for seg. VIRKEs anbefaling er at også gjerningsmenn under lavalderen som hovedregel skal anmeldes.

18 6. VILKÅR FOR STRAFFEFORFØLGNING - AVGRENSNINGER 6.1 Grunnleggende betingelser for straffeforfølgning For at straffeansvar skal oppstå må visse grunnleggende vilkår være oppfylt: Det må foreligge et lovbestemt straffebud som er overtrådt Dette lovprinsippet følger av Grunnloven og innebærer at det må finnes et straffebud som dekker handlingen, ingen kan straffes uten med hjemmel i lov. Gjerningsmannen må være tilregnelig Den kriminelle lavalder etter norsk rett er 15 år. Gjerningsmenn under 15 år regnes ikke som strafferettslig tilregnelige. Sinnssyke og bevisstløse er heller ikke strafferettslig tilregnelige etter straffe lovgivningen. Det må foreligge skyld hos gjerningsmannen, vanligvis forsett Kravet til skyld innebærer at gjerningsmannen må ha handlet med viten og vilje. Også uaktsomme handlinger kan være straffbare, men det må i så falle være uttrykkelig sagt eller utvetydig forutsatt i straffebudet. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn Det følger av Straffeloven at ingen kan straffes for handlinger foretatt i nødverge eller som nødrett. 6.2. Skille mellom forbrytelser og forseelser Straffelovgivningen opererer med begrepene forbrytelser og forseelser. Grovt sagt er forbrytelsene de handlinger som er angitt i Straffelovens annen del og straffebelagte handlinger i andre lover som kan medføre fengsel i over 3 måneder. Forseelser er de handlinger som er angitt i Straffelovens tredje del og straffebelagte handlinger i andre lover som kan medføre fengsel i inntil 3 måneder.

19 6.3. Medvirkning og forsøk Det følger av Straffeloven at forsøk på forbrytelser er straffbart, mens forsøk på forseelser ikke er det. Medvirkning er straffbart i den utstrekning straffebudet sier det og dette er svært ofte tilfelle. 6.4. Påtalen Straffeloven bestemmer at straffbare handlinger er undergitt offentlig påtale. Dette betyr at det er påtalemyndigheten som beslutter om sak skal reises. For enkelte lovbrudds vedkommende er det likevel bestemt at saken bare forfølges dersom fornærmede begjærer påtale

20 7. AKTUELLE STRAFFEBESTEMMELSER For å kunne anmelde og begjære noen straffet er det som nevnt et krav at et straffebud er overtrådt. Når det gjelder butikktyverier være aktuelle: vil følgende lovbestemmelser særlig 7.1 Straffelovens 391 a (naskeri)»for naskeri straffes den som forøver eller medvirker til tyveri eller underslag når straffeskylden må regnes for liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelig verdi og forholdene for øvrig». 7.2 Straffelovens 257 (tyveri)»for tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.» 7.3 Straffelovens 258 (grovt tyveri)»grovt tyveri straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om tyveriet er forøvd ved innbrudd ( 147, første ledd) eller fra person på offentlig sted, om gjerningsmannen har vært forsynt med våpen, sprengstoff eller lignende, om tyveriet gjelder en betydelig verdi eller om gjerningen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.» 7.4 Straffelovens 255 (underslag)»for underslag straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig avhender, pantsetter, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand som han besitter, men som helt eller delvis tilhører en annen, eller rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller på annen måte er betrodd ham.»

21 7.5 Straffelovens 256 ( grovt underslag)»grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er ført uriktige regnskaper eller bøker eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.» 7.6 Hvilken bestemmelse som kommer til anvendelse vil være avhengig av den handling som er begått. Det er påtalemyndigheten som tar stilling til om handlingen faller inn under noe straffebud og i så fall hvilket. Mindre alvorlige tyverier eller underslag faller inn under naskeribestemmelsen. Det er et vilkår at verdien av det stjålne eller underslåtte er ubetydelig og at straffeskylden kan anses liten på grunn av forholdene for øvrig. Et tyveri der gjenstandens verdi er liten skal ikke automatisk skal betraktes som naskeri. Hvis for eksempel gjerningsmannen har stjålet for mindre beløp flere steder samme dag, vil nettopp dette være omstendigheter som kan tilsi at straffeskylden ikke skal anses liten.

22 8. POLITIETS REAKSJONER VED TYVERIER OG NASKERIER 8.1. Etterforskning I den utstrekning det er nødvendig vil det anmeldte forhold være gjenstand for etterforskning hos politiet. Mange tilfelle av butikktyverier er så enkle og oversiktlige at politiet kan avgjøre saken uten at det tas ytterligere etterforskningsskritt. Det er for eksempel ikke uvanlig at klare og erkjente tilfeller av naskeri bøtelegges direkte på bakgrunn av anmeldelsen. 8.2. Utferdigelse av forelegg Forelegg vil si at politiet utferdiger en bot som i størrelse vil variere avhengig av forhold som verdien av det stjålne, tilfelle av gjentagelse, tyvens økonomi osv. En bot som ikke vedtas vil normalt bli gjenstand for domstolsbehandling. 8.3. Påtaleunnlatelse Påtaleunnlatelse innebærer at gjerningsmannen underrettes om at han er funnet skyldig i det anmeldte forhold, men at påtale unnlates. Påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget av at gjerningsmannen ikke begår nye straffbare forhold. Forholdet anmerkes i strafferegisteret. Påtaleunnlatelse gis gjerne der gjerningsmannen for første gang foretar en slik straffbar handling. 8.4. Tiltale Ved tiltale velger påtalemyndigheten å bringe saken inn for domstolen til pådømmelse. Beslutningen om tiltale har sammenheng med alvoret i saken. Tiltale tas gjerne ut når gjerningsmannen flere ganger har begått naskeri/tyveri og/ eller når det stjålne har en større verdi. Det kan også skje der flere forhold forenes til felles behandling. Ved en straffesak for domstolen må de ansatte som har noe direkte å fortelle om den straffbare handling møte som vitner hvis de blir innkalt av retten. Man plikter å forklare seg sannferdig om alt man vet om hendelsen. 8.5. Konfliktrådsbehandling Saken kan oversendes til megling i konfliktråd. Konfliktrådsmegling er hjemlet i»lov om megling i konfliktråd av 15.mars 1991 nr.3».

23 Konfliktrådets oppgave er å mekle i tvister som oppstår når noen har påført andre skade, tap eller krenkelse. Under en konfliktrådsbehandling møtes partene for å komme frem til en avtale, for eksempel at det skal betales en erstatning eller at gjerningsmannen skal utføre en nærmere bestemt jobb for fornærmede. På denne måten gis gjerningsmannen en mulighet til å gjøre opp for seg. Megling i konfliktråd er frivillig og krever partenes samtykke. I forbindelse med en anmeldelse kan det derfor være greit om man opplyser om man som fornærmet samtykker til dette. Konfliktrådsbehandling er en selvstendig straffereaksjon. Det er påtalemyndigheten som foretar en vurdering på om saken passer for en slik behandling. Gjerningspersonen behøver ikke si seg skyldig, men må være enig i hva som faktisk har skjedd. Vinningsforbrytelser som tyveri og saker hvor det er unge lovbrytere, særlig første gangs lovbrytere, kan nettopp egne seg for konfliktrådsbehandling. Konfliktsrådsbehandling kan anvendes også der lovbryteren er under 15 år i så fall etter reglene for sivile saker og ikke som en reaksjon fra politiets side. Er gjerningsmannen under 18 år, må også foresatte samtykke i en konfliktrådsmekling. VIRKEs oppfatning er at konfliktrådsmekling i mange tilfeller er en velegnet reaksjonsform. Det er grunn til å tro at den direkte konfrontasjon gjerningsmannen blir utsatt for i mange tilfelle kan ha vel så stor preventiv effekt enn for eksempel en bøtestraff. Er gjerningsmannen under den kriminelle lavalder, er konfliktrådsmekling i realiteten den eneste reaksjon som er aktuell. Det finnes for øvrig eksempler på at kjøpesentre i samarbeid med konfliktrådet har fått i stand konfliktrådsmegling lokalt på senteret hvilket jo kan representere en betydelig ressursbesparelse. Se eget hefte om konfliktråd utgitt i samarbeid med konfliktrådene. 8.6. Henleggelse Etterforskningen kan også resultere i at saken blir henlagt. Ulike forhold, som for eksempel at det ikke kan føres tilstrekkelige bevis i saken, kan begrunne henleggelse. VIRKE anbefaler at henleggelser ankes dersom avslaget begrunnes i ressursmangel eller gjengangeri.

24 Dersom gjerningsmannen er under 15 år vil saken bli henlagt på grunn av dette. For mer informasjon kan Thor M Bjerke, (t.m.bjerke@virke.no ) kontaktes. Tlf.: 22 54 17 94

Utgitt med støtte fra : 25