EUROPAVEGEN /08. Å være et helt annet sted. Du og jeg er i samme posisjon /19. Rister løs i Kragerø /36. En sunn sjel i et sunt legeme /06

EUROPAVEGEN /08 EUROPEISKE UTDANNINGS- OG UNGDOMSPROGRAMMER Å være et helt annet sted Hva som var aller mest spennende med praksisopp holdet i Udine? Å være et helt annet sted, klare meg alene, bo hos en hyggelig italiensk familie, besøke Venezia. Alt! /22 Du og jeg er i samme posisjon /19 / EU snakker barnehager /04 / Rister løs / i Kragerø /36 En sunn sjel i et sunt legeme /06

Nye muligheter I 2007 GÅR startskuddet for en ny generasjon EU-programmer på utdanningsområdet. Leonardo da Vinci og Sokrates er blitt videreført og fornyet under paraplyen programmet for livslang læring (LLP). LLP består av fire sektorprogrammer, som alle er kjente fra tidligere programgenerasjoner: Comenius for skoler og barnehager, Erasmus for høyere utdanning, Leonardo da Vinci for fag- og yrkesrettet opplæring samt Grundtvig for voksnes læring. På nasjonalt nivå er programadministrasjonen av LLP nå samlet på ett sted, nemlig hos Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Samtidig har ungdomsprogrammet Ung i Europa skiftet navn til Aktiv ungdom (Youth in Action). For dette programmet står ikke-formell læring i sentrum. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fortsetter som nasjonalkontor for Aktiv ungdom. Fortsette g jør også Europavegen, som i år kommer i sin 12. utgave. Den som har lest avisen før, vil legge merke store endringer. Vi har lagt over til magasinformat, med ny lay-out. Vi håper magasinet faller i smak både hos nye og gamle lesere. Innholdsmessig vil Europavegen fortsatt formidle erfaringer fra norsk deltakelse i EU-programmene samt gi innblikk i aktuelle temaer som berøres av programaktivitetene. Det er fastslått høye ambisjoner for LLP. Europa står foran store økonomiske, sosiale og demografiske utfordringer, og utdanning spiller en viktig rolle for å møte disse. Selv om Norge ikke er medlem av EU, ser vi at vi deler utfordringer med medlemslandene. Derfor er også mange tiltakene på utdanningsområdet felles. Deltakelse i EUs utdanningsprogrammer kan dermed lett integreres i hverdagen på skoler, universiteter og i bedrifter. Ser vi på målsettingene på utdanningsfeltet innenfor EUs Lisboa-prosess (strategi for vekst og sysselsetting) og sammenlikner dem med Kunnskapsløftet, ser vi mange og slående likheter. Dette viser at deltakelse i europeisk samarbeid lett kan bli en integrert del av utviklingsarbeidet også i norsk utdanning. På denne måten blir internasjonalt samarbeid en sentral del av norsk skolehverdag og ikke en perifer aktivitet for spesielt interesserte. Nærheten til brukerne er en av fordelene med LLP og Aktiv ungdom. I LLP er det tildelt nærmere 75 millioner kroner til norske deltakere i 2007. Neste år vil tallet øke til bortimot 80 millioner. Bare i Comenius-programmet vil rundt 10 000 elever i norske skoler bli trukket med i europeiske samarbeidsprosjekter inneværende år. Deltakelse i LLP er viktig fra et utdanningspolitisk synspunkt, men programmet kan også spille en viktig rolle i å fremme kulturell kommunikasjon og forståelse på tvers av landegrensene. Det samme g jelder selvsagt også for Aktiv ungdom. Det er en styrke ved programmene at de når fram til og lager møteplasser for enkeltpersoner. Programmene involverer og engasjerer den enkelte elev, lærer, lærling og student (for å nevne noen) og når dermed fram til brede lag av befolkningen. Slik sett spiller LLP og Aktiv ungdom også viktige roller i å fremme folks engasjement for europeisk samarbeid og internasjonalisering. Europavegen formidler norske erfaringer fra europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Målet er å spre informasjon om pågående eller g jennomførte prosjekter som andre kan lære og g jerne la seg inspirere av. EUs utdanningsprogram for livslang læring tilbyr rike muligheter for internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling. Programmet omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage, via grunn- og videregående opplæring til høyere utdanning og voksnes læring. I tillegg finnes et eget program for ikke-formell læring, Aktiv ungdom. Europavegen utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Europavegen representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Utgitt med støtte av Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet. UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i desember 2007. ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonssjef Hanne Alver Krum REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Hanne Alver Krum, Vidar Pedersen, Bjørg Falchenberg, Egil Eiene, Tonje Sti, Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ Molvik OPPLAG/ 20 000 ISSN/ 1500-0303 Innhold 04/ 04/ 06/ 09/ EU snakker barnehager Bjørn Tore Kjellemo, utdanningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, om viktige satsingsområder i årene framover COMENIUS /6-18/ En sunn sjel i et sunt legeme Kontaktseminaret i Stavanger samlet 33 lærere fra ti land Nybrottsarbeid av døve ungdommer 10/ 12/ 13/ 14/ 16/ 17/ 06/ Samiske helter i Slovakia Bryter gamle tankemønstre Styrker undervisning i fremmedspråk Lærerassistent 70.4 grader nord Satser på språk Brevvenner i mange land VIDAR PEDERSEN GRUPPELEDER FOR EU-PROGRAMMENE VED SIU 2 /EUROPAVEGEN

Luft- og vann forurens ning søker ikke om visum til Norge. De bare kommer. 19/ 22/ 36/ 18/ 19/ 22/ Hvordan komme i gang? / To ungdommer om sine internasjonale erfaringer Du og jeg er i samme posisjon Thorvald Stoltenberg om verdien av interkulturell dialog LEONARDO DA VINCI /22-29/ Leonardo da Vinci i praksis Haram videregående skole sender lærlinger til Udine, Italia 24/ 25/ 26/ 27/ 28/ 29/ Håndverksfag får nye muligheter Til reperbanen for å lære Utdanner helsepersonell for fred Lærling på Shetland / Europass for alle To lærere om sine internasjonale erfaringer Kunsten å håndtere endringer / Hvordan komme i gang? 30/ 32/ 34/ 35/ STUDIEBESØKSPROGRAMMET Et lite stykke Europa på besøk Bjørgvin videregående skole arrangerer studiebesøk GRUNDTVIG Kreativ skriving for eldre Grudtvig-prosjekt om eldre og kreativitet GJØR DET! Nye sjanser til å gjøre det Bedre sjanser på arbeidsmarkedet med Gjør det! EØS-FONDENE Norske partnere ønskes 36/ 37/ 38/ 39/ AKTIV UNGDOM /36-39/ Si;D i Kragerø Kragerø med egen ungdomsredaksjon Ungdomsredaksjonen i Kragerø vil riste litt løs på ting Ungdommer stiller miljøkrav Bedre språklæring utenfor klasserommet Hvordan finne en partner? / Notiser Vi har lyst til at folk skal tørre å vise hvem de egentlig er. EUROPAVEGEN/ 3

EU snakker barnehager Jeg har ikke hørt EU snakke mye om barnehager før, men det vil komme nå, sier Bjørn Tore Kjellemo, utdanningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ RUNO ISAKSEN, LUJZA HAMITOUCHE OLSEN BARNEHAGER BLIR et viktig satsings område i årene framover, tror Kjellemo og viser til utdanningskommisær Ján Figels uttalelser om at nettopp barnehage er det området hvor forholdet mellom innsats og utbytte er størst. Godt opplegg i barnehagen betyr at ungene vil klare seg relativt bedre videre i utdanningsløpet, ta lengre utdanning, få bedre karakterer, få bedre jobber, tjene mer og dermed skatte mer, og dessuten stå lenger i arbeid. Jeg har ikke hørt EU snakke mye om barnehager før, men dette er på full fart inn nå. Trenger tydeligere mål I utgangspunktet ligger utdanning utenfor EUs kjerneområder, de fire friheter, understreker Kjellemo. Dette dreier seg om frivillig arbeid og samarbeid som Norge er en naturlig del av, i og med EØSavtalen. Det er et felt hvor få lover vedtas og hvor det generelt ikke hersker de helt store kontroversene. Når det er sagt, så er det store reformer på gang i hele utdanningsløpet. Grunnskolen vil bli prioritert Det finnes for lite lærerutdanning spesielt rettet mot voksnes læring. framover. En ny høring fra EUkommisjonen er på vei om hvordan skolen skal møte dagens og morgendagens utfordringer. Jeg tror det legges opp til at skolene må organiseres bedre og styre mot tydeligere definerte mål. I EU er man veldig opptatt av at policyutvikling må være evidence-based. Vi trenger å vite mer om hvordan utdanning faktisk organiseres og ikke minst fungerer i dag. Policyutvikling, som skal legge grunnen for ny praksis, må være tuftet på fakta: forskning, referansemålinger, indikatorer og rapporter. Styrker voksenopplæringen Ved siden av barnehage og grunnskole, vil voksenopplæringen få spesiell oppmerksomhet framover, ifølge Kjellemo. Høsten 2006 kom meldingen DROPPER UT/ Vi har en nasjonal forestilling om at det norske utdanningssystemet fremmer likeverd og sosial utjevning. Men internasjonale undersøkelser viser at Norge sliter. De svake dropper ut. om den demografiske utviklingen i Europa. Antallet eldre kommer til å øke betraktelig. På den ene siden g jelder det da å holde flest mulig i arbeid lengst mulig. Men det alene er ikke nok. Undersøkelser viser at en tredjedel av dagens arbeidsstokk i Europa har lavere utdanning. Innen få år vil bare 15 prosent av de nye jobbene kunne utføres av mennesker med lavere utdanning. Det er et tydelig misforhold her, og det er klart at Europa står overfor massive oppgaver innen voksenopplæringen, understreker Kjellemo. Fleksible tilbud Innen voksenopplæringen er det et særskilt problem at det er vanskeligst å nå fram dit hvor behovene er størst. Dette er Matteus-effekten: De som allerede har noe utdanning, vil g jerne ha mer; de helt uten utdanning, når man ikke fram til. 4 /EUROPAVEGEN

Jeg tror det legges opp til at skolene må organiseres bedre og styre mot tydeligere definerte mål. Du må oppsøke dem aktivt. I tillegg må opplæringsinstitusjonene gi mer fleksible tilbud som tar hensyn til brukernes ulike situasjoner og behov. Dessuten er pedagogisk materiale i altfor liten grad spesielt tilrettelagt. Det finnes for lite lærerutdanning spesielt rettet mot voksnes læring, og for liten kvalitetssikring av voksenopplæringssentre. Og vi må utvikle felleseuropeiske systemer for realkompetanse. Her er en rekke utfordringer, også for Norge, selv om vi ligger relativt godt an, Europa sett under ett. EU har som tallfestet målsetning at 12,5 prosent av Europas befolkning i alderen 25 til 64 år skal delta i livslang læring. I dag ligger snittet på 10,8 prosent. Øverst på listen ligger våre nordiske naboland KLARER SEG/ Godt opplegg i barnehagen betyr at ungene vil klare seg relativt bedre videre i utdanningsløpet og arbeidslivet. Sverige og Danmark. Også Norge skårer godt. Kan lære av Øst-Europa Gjennomgående skårer Norge rimelig bra på de ulike indikatorene på utdanningsfeltet, forsikrer Kjellemo. Men det finnes absolutt områder hvor også Norge har utfordringer. Innen realfag, og spesielt ingeniørfag, er mange andre land bedre enn oss. Mange av de nye medlemslandene i Øst-Europa g jør det spesielt sterkt. Kanskje kan flere norske institusjoner få i gang bedre samarbeid med østeuropeiske institusjoner. Når det g jelder frafall i videregående skole, sliter også Norge, poengterer Kjellemo og viser til en fersk undersøkelse fra Europakommisjonen som viser at de tre landene som ligger på topp her, og altså har minst frafall, er Slovakia, Slovenia og Tsjekkia. Økonomi og verdi En generell utfordring på utdanningsfeltet er å få til en god nok kobling mellom policy og program, understreker Kjellemo. De politiske målsetningene er nedfelt i Lisboastrategien, hvor utdanning fremheves som et middel for å g jøre Europa til en ledende kunnskapsbasert økonomi med bærekraftig økonomisk utvikling, flere og bedre jobber og tydeligere sosial utjevning. Men har ikke utdanning andre målsetninger også? Jo da. Ikke minst Tyskland er svært opptatt av utdanning også som verdi, som et middel for å opp nå økt toleranse, europeisk for ståelse, kulturelt mangfold og demokrati. Også utdanningskommisær Ján Figel snakker om utdanning som verdi, fortsetter Kjellemo, og viser til at 2008 er EUs år for interkulturell dialog. Og Lisboa-strategien handler ikke bare om økonomisk bærekraft, men også bedre jobber og bedre sosial utjevning, minner han om. Undersøkelser viser at vi i Norge langt fra er så flinke til å fremme sosial utjevning som vi tror. De svake dropper ut. Dette passer naturligvis ikke inn i vår nasjonale forestilling om utdanning. Det er mulig at vi ikke er så flinke til å fremme økonomisk vekst, men vi har i hvert fall en åpen skole som fremmer likeverd, har vi tenkt. Men slik EU ser det, er det ingen motsetning mellom effektivitet og sosial utjevning. Man kan oppnå begge deler. Ja, men kan si at det ene betinger det andre. Disse to elementene, effektivitet og likeverd, er underliggende premisser for mye av Europakommisjonens bestrebelser på utdanningsfeltet. FAKTA/ EU Europakommisjonen er den utøvende makt i EU. Kommisjonen består av 27 kommissærer, som har ansvar for hvert sitt politiske område. Slovaken Ján Figel er kommissær for utdanning, kultur og ungdom, mens rumeneren Leonard Orban er kommissær for språklig mangfold. Europaparlamentet er EUs folkevalgte forsamling og består av 785 representanter fordelt på de 27 medlemslandene. Tyskland har flest seter i parlamentet (99), Malta har færrest (5). Rådet for den europeiske union omfatter ministre fra medlemslandenes regjeringer. Formannskapet for Rådet går på skift mellom medlemslandene, seks måneder av gangen. RUSTET FOR ARBEIDSLIVET/ Om man tenker utdanningssamarbeid som et ledd i å gjøre elever og studenter bedre rustet for arbeidslivet, er det ingen tvil om at Europa er det aller viktigste kontinentet å samarbeide med, ifølge Bjørn Tore Kjellemo. EUROPAVEGEN/ 5

COMENIUS Europeisk samarbeid i skole og barnehage Comenius er EUs utdanningsprogram for barnehager, grunnskole, videre gående opplæring og lærerutdanning. Gjennom Comeniusprogrammet kan lærere og elever samarbeide med skoler i andre europeiske land. Europeisk skolesamarbeid gir motivasjon og mening langt ut over planlagte læringsmål, viser en undersøkelse som SIU har utført. Deltakerne forteller om økt faglig motivasjon og overskudd, større interesse for andre lands språk og kulturer, samt nye vennskap. Støtteordningene: Comenius skolepartnerskap Comenius etter utdanning Comenius lærer assistent Comenius multilaterale prosjekter Comenius nettverk www.siu.no/comenius En sunn sjel i et sunt legeme Det har vært et flott opphold her i Stavanger og et veldig vel organisert kontaktseminar. Vår gruppe har allerede prosjektsøknaden til et Comenius skolepartnerskap nitti prosent klar. TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN PORTUGISISKE ELSA Escobar er engelsklærer på en kombinert barne- og ungdomsskole i det nordøstlige Portugal. Hun valgte å søke seg til kontaktseminaret i Stavanger fordi temaet fenget, nemlig skrive- og lesevansker. Til seminaret kom 33 lærere fra ti europeiske land. Allerede første dagen organiserte vi oss i seks grupper ut fra hvilke temaer vi hadde lyst til å jobbe med. Vår gruppe skal se nærmere på miljøspørsmål og miljøets ulike virkninger på våre liv. Mens sana in corpore sano er prosjekttittelen, for teller Escobar. Vi kan lære nye måter å introdusere aktuelle temaer på. Oversatt til norsk blir det: en sunn sjel i et sunt legeme. Fire av de seks gruppene valgte å jobbe med problemstillinger knyttet til skrive- og lesevansker spesielt, mens to konsentrerte seg om miljøspørsmål. Lærer av hverandre Det fire dager lange kontaktseminaret ble avsluttet med INVOLVERER FLERE/ Verken jeg eller andre lærere på skolen har erfaringer med Comenius fra før. Da jeg ble tipset om dette kontaktseminaret, hev jeg meg rundt, snakket med rektor og fikk lov til å reise, forteller Trude Nes, som håper å involvere flest mulig av skolens lærere og elever om prosjektet får støtte og kommer i gang. Her besøker hun Varhaug gamle kirkegård. guidet busstur på Jæren, inkludert stopp på Orrestranden, Knudaheio (Arne Garborgs skrivestue) og Varhaug gamle kirkegård, før det ble ordentlig norsk festmiddag på Jærgarden. Prosjektideen i Escobars grup pe er at ungene selv skal ut fordres til å oppdage miljømessige ut fordringer i nærmiljøet og finne løs ninger på dem. De kan granske om folk kildesorterer og om de bruker kollektiv transport. I Tyskland og Norge er det ganske vanlig at man sykler til jobb, noe som slett ikke er vanlig i Portugal. Jeg ser for meg at vi kan studere og sammenligne slike forhold og lære av hverandre. I tillegg skal elevene lære nøkkelord på de involverte språkene, for deretter å lage en flerspråklig, nettbasert miljøordbok. Europeisk følelse Prosjektet, om det når fram og får

Elevene får utvikle team spirit og samtidig en slags følelse av å være europeere. støtte, vil ha svært positive virkninger for både elever og lærere, slik Escobar ser det. Elevene får utvikle team spirit og samtidig en slags følelse av å være europeere. Selv om Portugal er med i EU, føler mange portugisere at EU og Europa er langt unna. Elevene vil lære mer om miljø og viktigheten av å ta vare på miljøet. Dessuten vil de lære om forskjeller og likheter mellom folk og land. Det er alltid positivt, fordi det bidrar til økt toleranse, understreker Escobar, som mener at lærere vil lære av å oppleve andre måter å forstå og organisere barns læring på. Gir hele skolen et løft Marc Eberhard er med i samme gruppe som Elsa Escobar. Han er trolig den aller første sveitser til å gå inn i et Comenius skolepartnerskap, forutsatt at prosjektet får støtte. Sveitsisk deltakelse har ikke vært mulig før, ettersom Sveits ikke er en del av EUs program for livslang læring. Det er imidlertid forventet at landet kommer med i samarbeidet innen kort tid. Eberhard er lærer i tysk, geografi og historie på en ungdomsskole i Sveits. I tillegg har han en mindre stilling knyttet til lærerutdanning på universitetsnivå. Jeg håper at dette prosjektet vil gi hele skolen et løft. Vi kommer til å bygge broer og få bedre forståelse for andre kulturer i Europa, og det er viktig i seg selv. Vi lærere vil helt klart vokse på å diskutere med andre lærere og erfare hvordan andre jobber. Jeg håper at vi g jennom Comenius kan få elevene opp på et enda høyere nivå, særlig når det g jelder lesing og skriving, sier Marc Eberhard. Videre perspektiv Growing together protecting each other er tittelen på prosjektet som Trude Nes, lærer ved Myklerud skole på Nesodden, er med på. Det er så viktig at vi engasjerer oss internasjonalt og knytter kontakter. Det er en berikelse for både lærere og elever å se ting i et videre perspektiv. Vi står overfor en rekke like utfordringer, men vi GRØNN NATUR/ Elsa Escobar har aldri vært i Norge før og har virkelig satt pris på oppholdet. Å se så mye grønn natur har gjort inntrykk som her, i Knudaheio. Og å spise fersk torsk, noe hun aldri har gjort før. EUROPAVEGEN/ 7

SPENT/ Jeg var litt spent da jeg kom hit til Stavanger, men det har fungert veldig bra. Kontaktseminaret var velorganisert, og alle deltakerne er veldig åpne, forteller Marc Eberhard, som nøt brisen på Orrestranden. håndterer dem ulikt. Jeg er sikker på at jeg har enormt mye å lære i et slikt prosjekt, samtidig som jeg har mye å bidra med også. I denne gruppen var det bare én lærer med tidligere erfaringer fra Comenius, og hun påtok seg av å være koordinator, noe Nes er glad for. Gruppen skal jobbe med et utvidet miljøbegrep som også innbefatter sikkerhet for barn på internett. Jeg håper å kunne integrere dette lett i undervisningen. Det er viktige temaer som vi også jobber med til vanlig. Jeg tror at vi kan lære nye måter å introdusere aktuelle temaer på: miljø og miljøvern, hvordan forholde seg til internett, inkludert nettmobbing, forteller Trude Nes. Hun er svært fornøyd med kontaktseminaret. Det er viktig å treffes på likt grunnlag og finne tonen. Jeg tror at det er vanskelig å dra i gang noe såpass stort som et Comenius skolepartnerskap uten et kontaktseminar. READING AND WRITING DIFFICULTIES Reading and Writing Difficulties among Children var tittelen på Comenius kontaktseminaret som ble arrangert i Stavanger 3.-7. oktober 2007. Tre forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger foreleste over temaet skrive- og lesevansker, før seminardeltakerne gikk løs på prosjektarbeidet. Skolebesøk på Nylund skole sto også på programmet. GUIDET TUR/ 33 lærere fra ti europeiske land på besøk i Knudaheio, Jæren. 8 /EUROPAVEGEN

ULIKT SPRÅK/ Ett av innslagene på forestillingen handlet om forskjeller mellom norsk og engelsk tegnspråk. FAKTA/ Comenius bilaterale skolepartnerskap Bilaterale partnerskap er toårige og språkorienterte. De innbefatter gjensidig elevutveksling mellom partnerskolene. Tanken er å fremme bevisstheten om språklig mangfold i Europa. Språk som er lite utbredt og som det undervises lite i, blir prioritert. Elevene får muligheter til å bli kjent med språk som ikke står på læreplanen. Nybrottsarbeid av døve ungdommer Tegnspråk er ikke det samme fra land til land. Døve og tunghørte tenåringer fra England og Norge har laget den første visuelle norsk-engelske ordboken i et nylig avsluttet Comenius-prosjekt. TEKST OG FOTO/ TERESA GRØTAN ENGASJERT/ De involverte hadde et engasjert publikum som stadig brøt ut i latter. ELEVENE PÅ HUNSTAD skole i Bergen og The Royal School of the Deaf i Derby, England, har laget videoer med norske og engelske tegn til hverandre. Disse skal settes sammen til en tospråklig video-ordbok. Et tidligere Comenius-prosjekt har ført til en tilsvarende norskfransk ordbok. Slike tospråklige ordbøker på tegnspråk finnes ikke fra før, så dette er et nybrottsarbeid. Fortellerkunst i døvemiljø Fortellerkunst spiller en viktig rolle i døvekulturen og har stått sentralt i samarbeidet hvor elevene, som er i 14-15-års alderen, har samlet inn historier fra eldre døve i sine miljøer. Enkelte historier er blitt dramatisert, og i juli viste de resultatet på Døvesenteret i Bergen. De norske elevene ble i fyr og flamme da Jerry Hanifin kom til Bergen, forteller rektor på Hunstad skole, Hilde Jordheim. Hanifin har nemlig spilt inn over 400 videoer for døve og er derfor en kjendis i det norske døvemiljøet. Han var også med i de unges egen forestilling og fortalte om da han ble sendt til døveskole som barn. Elevene satt fullstendig oppslukt under den dramatiske fortellingen. Målet med prosjektet har ifølge rektor vært å bygge opp bevissthet om og forståelse for døvekultur, tegnspråk og døveidentitet. Døvemiljøer i England og Norge har vært involvert i prosjektet ved å formidle historier til de unge. Uten kostymer eller rekvisitter av noe slag klarte ungdommene å formidle blant annet hvordan det har vært å bo på internat for døve i Norge fra 1940-tallet og fram til i dag, om grunnleggingen av døveskolen i Derby, og for øvrig mange morsomme fortellinger fra døvemiljøet i Norge og i England. Morsomt med norsk tegnspråk 18 ungdommer og ti voksne fra England besøkte Bergen i ti dager i månedsskiftet juni/juli 2007. På forhånd hadde norske elever og lærere besøkt England høsten 2006. Ungdommene har lært litt om hverandres døvekulturer og kulturer mer generelt. I England er det strengere, de har varm lunsj og bruker uniform, sier Stine Mette Breivik (15). Det morsomste med å komme hit er å få kontakt med de norske og lære norsk tegnspråk, sier engelske Scott Johnson Clerihew (13). Patricia Pritchard er initiativtaker på norsk side. Hun mener prosjektet har åpnet nye horisonter for de involverte tenåringene, både lokalt, i forhold til de eldre generasjonene, og internasjonalt. Elevene har oppdaget at døvemiljøet er større enn det som finnes i deres nærmiljø. De er blitt seg bevisste sin identitet som døve og som norske. Det ser ut til at de har fått økt selvtillit av å kommunisere med engelsktalende ved hjelp av tegn-, tale- og skriftspråk, forteller Pritchard. GAINING OUR HERITAGE Gaining our Heritage er tittelen på Comenius språkprosjektet som Hunstad skole har deltatt i sammen med Royal School for the Deaf i Derby, England. Målet har vært å utvikle elevenes språkferdigheter og å bli bedre kjent med de andres kultur. Elevene har samlet inn eldre historier fra tegnspråkmiljøene i sine hjemland og formidlet dem videre ved hjelp av fortellinger, dikt, drama, video oa. Elevene har laget ordbøker og annet skriftlig materiell. I juli 2007 ble det treårige prosjekte avsluttet med et kulturarrangement i Bergen, hvor elevene fra begge land presenterte arbeidene sine. EUROPAVEGEN/ 9

Samiske he i Slovakia Vi har sett store endringer hos mange av elevene våre. De har vokst og fått mye mer selvtillit gjennom dette Comeniusprosjektet. TEKST/ RUNO ISAKSEN MARTIN POPE ER engelsklærer og internasjonal koordinator ved Samisk videregående skole i Karasjok. Skolen deltar i et Comeniusprosjekt med en videregående skole i Ðadca, Slovakia. HEROES? er tittelen på prosjektet. I september 2007 dro alle avgangselevene fra Karasjok på et toukers opphold til Ðadca. Det var to uker med intense øvinger før premieren i byens stolte teater: oppsetning av et stykke om den legendariske, slovakiske helteskikkelsen Jánošik. Stykket ble framført på engelsk, skuespillerne var elever fra begge skolene. Å våge å stå på en TROFAST KJÆRESTE/ Coverbildet til forestillingsprogrammet: Jánošik og han trofaste kjæreste Anicka i to utgaver. Oppsetningen hadde dobbelt sett helter og heltinner, ett fra hvert land, og tidvis spilte de samtidig på scenen. Maret Laila Nedrejord (nr to fra høyre) hadde flere replikker på slovakisk under torturscenen. (Alle foto/ Samisk videregående skole) scene og uttrykke seg på engelsk, det er slikt man vokser på. Én av våre elever framførte dessuten en lang monolog på slovakisk. Hun g jorde det med bravur og fikk stående applaus etterpå, forteller Eva Husebø Isaksen, lærer ved Samisk videregående skole. Spesiell interesse Byens teater var fullsatt under oppsetningen, med om lag 400 publikummere. Det regionale fjern synsselskapet var på pletten, og teateroppsetningen gikk som hovedsak i kveldens nyhetssending. Byens ordfører tok imot g jestene fra Karasjok da de ankom Ðadca. Stykket besto av fire forskjellige scener, bundet sammen av fire ulike slovakiske folkeviser. Våre elever var med på to av disse. Vi hadde en slovakisk lærerassistent på skolen i fjor, så vi har fått noe grunnlag i slovakisk språk, forklarer Isaksen, som nettopp har sendt bøker av Jon Fosse og Knut Hamsun til en av de slovakiske elevene, som viste en helt spesiell interesse for norsk litteratur. Han vil g jerne studere norsk litteratur i Tromsø. En av våre 10 /EUROPAVEGEN

lter Å våge å stå på en scene og uttrykke seg på engelsk, det er slikt man vokser på. elever har fått et veldig nært forhold til en av de slovakiske elevene. Hun snakker om å dra til Bratislava til høsten for studere latin og komme nærmere ham. En annen mulighet er at han reiser til Tromsø for å studere musikk. Universell Peer Første akt av HEROES? utspilte seg i mars 2007 da 15 slovakiske elever g jestet Karasjok sammen med tre lærere. Da ble det norske nasjonaleposet Peer Gynt oppført i Karasjok. Vi overførte Peer til en samisk setting, samtidig som vi førte stykket opp til vår egen tid. Bryllupet var tradisjonelt samisk, mens Dovregubbens hall var omg jort til et moderne diskotek hvor narkotika og gambling florerte. Forestillingen åpnet med Peers far som spillegal alkoholiker. Vi ville g jøre personen Peer lettere forståelig for ungdom i dag. Peers svakhet er ikke norsk, men universell, understreker Martin Pope. Elevene våre var ikke så begeistret for Ibsen i utgangspunktet. Men dette endret seg da vi begynte å jobbe med teksten. De har aldri før jobbet så godt. Undervisning i litteratur er blitt mye mer spennende for dem etter dette, og elevene har blitt bevisst både sin samiske og norske identitet, supplerer Isaksen. Engasjerte foreldre En utfordring framover blir å involvere enda flere lærere i slikt internasjonalt arbeid, vedgår Pope. Ikke alle lærere føler seg like sikre i engelsk, derfor nøler de litt. Men vi har vært heldige som har hatt en slovakisk lærerassistent her i ett år. Hun har undervist i engelsk og slovakisk. Hun har også oppmuntret oss lærere til å bruke engelsk mer. Ytterlige en spin-off har oppstått ved at norske foreldre har kontaktet skolen med tanke på å lære mer engelsk, etter å ha hatt slovakiske elever boende hos seg. Utover våren og høsten 2007 tilbød BRUDEROV/ Peer på vei mot snøscooteren med bruden. Scenen ble vist som videoinnslag under oppføringen av Peer Gynt i Karasjok. OVERKLASSE/ Fra innøvingen av Jánošik. Den østerriksk-ungarske overklassen i Slovakia vil Jánošik og hans menn til livs. Forestillingen åpnet med at de slovakiske elevene mimret om hendelser fra Peer Gynt -oppsetningen i Karasjok og hentet sine norske venner opp på scenen. Sammen framførte de joiken de hadde lært til bryllupsscenen i Peer Gynt. dermed skolen konversasjonskurs i engelsk, for voksne. Tenk at også foreldre engasjerer seg så sterk, det er helt fantastisk, kommenterer Martin Pope, som snakker varmt om ordningen med lærerassistenter. Samisk videregående skole har hatt flere. Den aller første oppholdt seg i Karasjok i 1998-1999, og jobber nå med kunstformidling i Sverige. Den neste var i Karasjok året etter, og driver nå med norskundervisning i Berlin rettet mot tyske håndverkere som ønsker jobb i Norge. Våre to siste lærerassistenter har begge fått seg lærer stillinger her i Finnmark. Den ene, som er slovak, er nå engelsklærer her på Samisk videregående skole, avrunder en tilfreds Martin Pope. HEROES HEROES? er et ettårig Co menius språkprosjekt mellom Samisk videregående skole i Kara sjok og Gymnázium J.M. Hur bana i Ðadca, Slovakia. Ved å jobbe med en litterær skikkelse som Peer Gynt og en historisk helteskikkelse som Jánošik, lærer elevene om hverandres språk, kultur og identitet i naturlige sammenhenger. Selve utvekslingene varte i 14 dager. Engelsk er felles arbeidsspråk. I tillegg lærer de norske elevene noe slovakisk og de slovakiske elevene noe norsk og dessuten samisk joik. EUROPAVEGEN/ 11

Bryter gamle tankemønstre Når folk med så ulik bakgrunn møtes, bryter du gamle tankemønstre og ser nye løsninger. TEKST/ RUNO ISAKSEN DET FORTELLER Ann-Elin Ulvedal, styrer i Hornindal barnehage i Sogn. Ikke minst har Ulvedal blitt inspirert av det systematiske arbeidet med progresjon og læring som foregår særlig i partnerbarnehagen i Frankrike. I Norge har vi Rammeplan for barnehager som rettesnor i arbeidet vårt. For å imøtekomme kravene i denne, tror jeg vi har mye å lære av Irland og spesielt Frankrike. Den strukturerte læringen og de klare planene for progresjon som de har BJØRKELAUVSAFT/ Live og Olav lager bjørkelauvsaft. Dette er samme saft som Kronprins Håkon og Kronprinsesse Mette Marit ble servert da de besøkte barnehagen høsten 2006. i Frankrike har, inspirerte veldig. Hva ønsker vi å lære barna våre og hvordan g jør vi det? I Hornindal barnehage bruker vi mye naturen som læringsarena, og sansingen er selve grunnlaget for læring. At læringen like g jerne kan foregå ute som inne, har inspirert de andre samarbeidspartnerne våre, forteller Ulvedal. Av den irske partneren har hun lært mye om viktigheten av å involvere foreldre ordentlig. Vi ansatte i Hornindal har blitt mye mer bevisste på hva slags informasjon vi sender ut til foreldrene, og hvordan vi g jør det. Dessuten tenker jeg mer og mer i retning av progresjon og definerte mål også når det g jelder foreldrene, ikke bare barna deres. Årstider og språk Merverdien av å delta i dette Comenius-prosjektet kan avleses på flere plan, ifølge Ulvedal. For personalet handler det ikke minst om bevisstg jøring. Gjennom samarbeidet har vi sett hvilket fantastisk redskap IKT kan være. Dermed har vår interesse for og kompetanse på IKT økt betraktelig. Dessuten besøker vi jo partnerbarnehagene. På den ene siden blir vi da ydmyke, for vi ser at vi har mye å lære. På den annen side føler vi stolthet når partnerne besøker oss og påpeker positive ting som vi g jør og som vi tar for gitt. På denne måten får vi også et nytt perspektiv på vårt eget arbeid, og det er viktig. I prosjektet har ungene jobbet mye med årstidene. De har selv tatt bilder, som de har utvekslet. De har eksperimentert med språk, blant annet ved at samme sanger har blitt sunget på ulike språk. De har sendt bilder av trær og dyr og alt mulig rart til sine partnere, som i sin tur har notert treet og dyrets navn på sine respektive språk, og sendt brev tilbake. Slik har de norske ungene Hva ønsker vi å lære barna våre og hvordan gjør vi det? lært viktige ord på flere språk. Forbrødring utover Hornindal Dermed føler ungene en forbrødring som strekker seg langt utover Hornindal, fortsetter Ulvedal, som mener at maskoten Pluto har vært gull verdt. Ungene har gitt Pluto masse gode råd før han har lagt ut på reiser med meg: om hva han burde pakke, om regler på fly og så videre. På denne måten har vi formidlet enormt mye kunnskap. Poenget er å g jøre ting så konkret som mulig, det er viktig i læring for små barn. Ungene lærer g jennom Pluto, ig jen og ig jen tar de opp saker fra Plutos spennende liv. Barna i de andre landene kjenner Pluto fra bilder vi utveksler og har også et helt spesielt forhold til ham. Vi har klart å koble rammeplanen i alle fag til dette Comenius-prosjektet, understreker Ulvedal. Ungene har utviklet ulike sansespill. De har laget en bok om årstidene. De har laget adventskalender fylt av typisk norske produkter som de har sendt til sine partnerbarnehager. Blant annet hjortepølser. En gang var de i et sauefjøs på jakt NY INNGANG/ Karianne, Ajna og Kirsti (voksen) har laget ny inngang til barnehagen av seljekvister som de har bøyd som en port. Når bladene faller av, kan inngangen pyntes til jul. Når rimfrosten kommer, blir porten en flott skulptur. (Alle foto/ Hornindal barnehage) 12 /EUROPAVEGEN

etter ull som de laget en figur av med ekte lukt. Og vi skal lage Land Art. Ungene skal da lage ulike installasjoner i naturen. Vi dokumenterer prosessen uke for uke. Så lager vi et hefte som vi sender til våre partnere. Vi er en aktiv barnehage, jo da. Man alle g jør ikke alt, vi fordeler oppgavene mellom oss, både unger og voksne. Slik er det jo på arbeidsplasser også, og ellers i livet. LEARNING THROUGH SENSES Outdoors Activities and Learning through Senses er et treårig skole/barnehagepartnerskap. Hornindal barnehage har partnere i Frankrike, Tsjekkia og Irland. Gruppen ble etablert på et Comenius kontaktseminar i Stavanger høsten 2005. MASKOT/ Maskoten Pluto har vært gull verdt, ifølge Ann-Elin Ulvedal. Styrker undervisning i fremmedspråk Språkprisen er viktig for å styrke satsingen på fremmedspråk på fylkesnivå, sier Torkill Haus, rektor ved Vennesla videregående skole. TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ GAËLLE BOZEC Vennesla vgs. ble tildelt den europeiske språkprisen 2007 for prosjektet Parallell digital fjernundervisning i fremmedspråk. Fremmedspråkene står svakt i Norge. Mange små skoler sliter med å gi et godt undervisnings tilbud. Derfor er vårt prosjekt viktig, sier Haus, og viser til at flere sørlandsskoler har deltatt i prosjektet sammen med Vennesla vgs. Kreativ nytenking og bruk av teknologi har g jort det mulig å tilby undervisning i fransk ved skoler som ikke har stort nok elev grunnlag eller økonomiske ressurser til selv å kunne gi et slikt tilbud. Permanent tilbud Vi har allerede utarbeidet et lignende opplegg for spansk. Språkprisen er viktig med tanke på å få mer trykk bak agderfylkenes satsning på fremmedspråk. Vi jobber for at fylkeskommunen skal garantere dette prosjektet på permanent basis, understreker Torkill Haus. I kunnskapssamfunnet og en globalisert verden bør det å beherske fremmedspråk regnes som en grunnleggende kompetanse. Fremmedspråksenterets spørreundersøkelse i forbindelse med prøvevalget våren 2007, viste imidlertid at kun seks prosent av elevene ville velge fremmedspråklig fordypning på videregående skole. Resultatet var både overraskende og skremmende, innrømmer Fremmedspråksenterets leder, Johanne Ostad. Lettere å kombinere Når få elever ved en skole søker eksempelvis tysk, fører det g jerne til at skoleledelsen velger bort tilbud i dette faget. Vi har sett eksempler på skoler med tre spanskklasser, men ingen tyskklasser, til tross for at ti elever har ønsket seg tysk. Men mye tyder på at endringer kommer, tror Ostad og viser til at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har varslet en styrking av språkfagene i videregående skole. Planen er å slå sammen to programfag, nemlig språk og samfunnsfag, for dermed å g jøre det lettere å kombinere fag på tvers av programfag. Forslaget, som nå skal ut på høring, vil kunne bli satt ut i livet fra skolestart høsten 2008. Å legge til rette for at elevene kan velge språkfag i kombinasjon med andre fag, for eksempel reiseliv, er en god vei å gå. Alle tiltak som kan bidra til å støtte språkfagene, er bra, understreker Johanne Ostad. FORPLIKTENDE/ Språkprisen bidrar til å gjøre vår dialog med fylket mer forpliktende, den gir heder til skolen vår og framhever at vi har høy kvalitet i tilbudet vårt, sier Torkill Haus, rektor ved Vennesla vgs. Til høyre Gunnar Thorsen, lektor ved Vennesla vgs. DEN EUROPEISKE SPRÅKPRISEN Den europeiske språkprisen (European Language Label) ble lansert av Europakommisjonen i 1998 for å heve nivået på undervisningen i fremmedspråk, regionale språk og minoritetsspråk. 31 europeiske land har nasjonal pristildeling i 2007. I Norge er SIU, i samarbeid med Fremmedspråksenteret og Utdanningsdirektoratet, ansvarlige for pristildelingen. Utdelingen av Språkprisen framheves som ett av flere virkemidler i Kunnskapsdepartementets strategiplan Språk åpner dører: strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen 2005-2009. EUROPAVEGEN/ 13

Lærerassistent 70.4 grader nord Høsten 2003 kom tyske Christian Wächtler som lærerassistent til Sørvær skole i Hasvik kommune, Finnmark. I dag er han fast ansatt lærer i kommunen, installert med privat norsklærer og et ønske om å hente nye lærerassistenter nordover. TEKST/ RUNO ISAKSEN JEG HADDE VÆRT på ferie i Norge mange ganger og har alltid vært fascinert av nordlige strøk. Så jeg sjekket muligheter på internett og oppdaget Comenius. For meg var dette en unik mulighet til å komme i kontakt med mennesker i et annet land, lære et nytt språk og dessuten få undervisningserfaring uten å ta for stor risiko, forteller Wächtler. Privat norsklærer Fra juli 2003 til september 2004 var han lærerassistent ved Sørvær skole i Hasvik kommune. Siden ETTER ARBEID/ Christian Wächtler er en ivrig fotograf. Bildet er tatt en ettermiddag i oktober på vei hjem fra jobb. Utsikt mot Silda og Loppa. returnerte han til Kiel for å g jøre ferdig utdanningen. Lærerutdanningen i Tyskland er ikke som i Norge. For å få jobb kreves to års praksis etter minst fire års universitetsstudier. Til tross for gode karakterer, fikk jeg ikke praksisplass med det samme, så da var det bare å reise tilbake til paradiset i nord. Først var jeg vikar, nå er jeg lærer ved Hasvik skole. Ja, jeg har til og med privat norsklærer døgnet rundt, humrer Wächtler og viser til at han har norsk samboer. Sammen har de en sønn på to år. Ved Hasvik skole er Wächtler kontaktlærer for tiendeklassingene. Han underviser i flere fag, deriblant tysk og engelsk. Har han også bidratt til å heve interessen for Tyskland og tysk språk og kultur i det høye nord? Tysk har lav status Ikke nåkka særlig, trur æ, kommer det på flytende sørøysk. Wächtler tror ikke folk flest ser på ham som spesielt tysk. Det er en litt merkelig innstilling til tysk, som går i arv. Alle har hatt tysk på skolen, ingen likte det og ytterst få behersker det. Men Finnmark ble jo brent av tyskerne under krigen, så det hender at jeg får kommentarer av typen: Du får f ikke låne fyrstikker av meg! Men det er jo ikke vondt ment. Det er sånn folk er her oppe, man sier heller for mye enn for lite. De er kvasse i kantene, men snillere og mer oppriktige enn du først kan få inntrykk av. Som innflytter må du bare venne deg til stilen. I løpet av oppholdet på Sørøya har Wächtler arrangert kveldskurs i tysk for voksne. Kursene slo godt an, men generelt merker han at tysk ikke er spesielt populært. Det er en litt merkelig innstilling til tysk, som går i arv. Alle har hatt tysk på skolen, ingen likte det, og ytterst få behersker det. Og det er som det skal være, liksom. Innstillingen har helt klart historiske årsaker. Og tysk latterligg jøres jo stadig, ikke minst dette med militærsjargongen, i serier som Allo! Allo! Men for nordmenn er tysk mye lettere å lære enn engelsk. Og Tyskland er jo et hovedmarked for norsk handel. Tysk bør nok få høyere status i Norge. Potensialet er stort, bemerker Wächtler. Unike opplevelser Hasvik skole gir undervisning i tysk, spansk og engelsk. Wächtler ivrer nå for å hente inn en lærerassistent som behersker ett eller flere av disse språkene og som jakter på annerledes opplevelser. 14 /EUROPAVEGEN

EN DEL AV VERDEN/ - Jeg bor i en del av Europa hvor man tilfeldigvis snakker norsk. Livet her på Sørøya var utvilsomt ganske så tøft for 50 år siden, men i dag har vi internett og en rekke fjernsynskanaler og er en del av verden, sier Christian Wächtler, lærer ved Hasvik skole på Sørøya i Finnmark. (Foto: Privat) JULINATT/ Aafjordvannet med storhavet i bakgrunnen en natt i juli. (Foto: Christian Wächtler) Å være lærerassistent gir unike opplevelser og er noe jeg anbefaler på det varmeste. Ikke minst språklærere bør ta seg en tur, understreker Wächtler, som tar tenkepause på spørsmålet om hva som har vært det aller mest lærerike for ham personlig. Det er jo så mye. Å oppleve årstidene her nord. Å bli kjent med lokalbefolkningen. Å bli opplært i hvor det er best å fiske og hvordan man best tilbereder fisk. Å bli kjent med norske elever. I utgangspunktet er de tøffere overfor lærerne enn hva tyske elever er, men de har veldig høy sosial kompetanse. De er veldig flinke til å ta vare på hverandre og g jøre klassen til en enhet. Det synes jeg er så fint. Tilrettelegging er et annet viktig stikkord, fortsetter Wächtler. Jeg liker ideen om at alle skal få være med. I Tyskland er det omvendt. Der setter man inn siling og spesialisering fra ung alder. Nå skal du vise at du duger! er på en måte mottoet i Tyskland. I Norge derimot er det: Her skal vi g jøre alt for at du skal lykkes! Stor som Berlin Å komme fra en mindre by utenfor Kiel til den grønne øya i Lopphavet har ikke vært et gigantisk kultursjokk for Wächtler. Til det er norsk og tysk kultur og mentalitet for beslektede. I Tyskland spiser man poteter, det samme her. De har riktignok ikke dugnad, lørdagskos og helgefyll i Tyskland. Eller, det vil si: De har det nok, men de har ikke egne ord for det, korrigerer Wächtler. Selve Sørøya er på størrelse med Berlin, målt i utstrekning. Mens Berlin har over tre millioner innbyggere, har Sørøya rundt tusen. Livet er jo veldig rolig her, det er ingenting å stresse med. Vi tar det til uka, som folk sier. En annen ting jeg liker godt, er å høste rett fra både fjell og hav. Vi har tilgang på råvarer som de fleste bare kan drømme om. Sørøya er virkelig paradiset på jord. FAKTA/ Lærerassistent Barnehager, skoler og voksenopplæringssentre kan ta imot en lærerassistent. Ordningen omfatter lærere i alle fag og oppholdet varer mellom tre og ti måneder. Oppholdet er uten kostnader for vertsskolen, men skolen må hjelpe assistenten med å finne bolig. Assistenten får dekket reiseutgifter og mottar stipend fra sitt nasjonalkontor på i underkant av 500 euro i måneden. Vertsskolen opplever gjerne at elevene får økt interesse for assistentens hjemland, språk og kultur spesielt, samt økt motivasjon for å lære fremmedspråk generelt. EUROPAVEGEN/ 15

Satser på språk Forskning viser at unger har enorme muligheter til å lære språk. Nettopp å øke timetallet og kvaliteten på språkundervisningen har vært det aller viktigste i dette Comenius-prosjektet. INTERNASJONALT PERSPEKTIV/ Comenius-prisen 2007 gikk til Vigra skule. Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal overrakte prisen, et kunstverk og 10 000 kroner, til Vigra-rektor Turid Støbakk Lillebø. I begrunnelsen heter det blant annet at Vigra skule har vist evne til å legge og gjennomføre langtidsplaner hvor det internasjonale perspektivet står sentralt. UNITED THROUGH HISTORY Vigra skule har hatt et treårig Comenius samarbeidsprosjekt med skoler i Irland, Tsjekkia og Hellas (2004-2007): Divided by Language, United through History. Vigra skule, som ligger på øya Vigra i Giske kommune, er en barneskole med 187 elever, 17 lærere og sju assistenter. TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN DET SIER TURID Støbakk Lillebø, rektor ved Vigra skule. Den 7. september reiste hun og femteklassingen Ragnhild Roaldsnes til Oslo Konserthus for å motta årets Comenius-pris, utdelt av daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal. Å få en slik pris betyr veldig mye. Det gir inspirasjon til videre satsing. Comenius-prosjektet har vært innarbeidet i rammeverket vårt disse tre siste årene. Hele skolen er med, alle lærere og alle klasser. Akkurat dét tror jeg var en viktig grunn til at akkurat vi vant prisen i år. Språkinteressen øker Norge har sentralt fastsatte rammer for timetall i engelsk, men Lillebø syntes at Vigra skule burde tilby enda mer. Vi har fordoblet antallet undervisningstimer i engelsk på småtrinnet, såpass må de ha. Og nå ser vi at interessen for språk øker blant elevene. Gjennom elevrådet har de eldste elevene fremmet ønske om undervisning i spansk. Vi tar dette seriøst og er på jakt etter en spansklærer. Vi jobber hardt for at elevene skal være best mulig rustet for ungdomsskolen, understreker Lillebø. Hva språk angår har Comeniusprosjektet vært en suksess for Vigra skule, slik Lillebø ser det. I tillegg skulle IKT stått sentralt, men dette har ikke fungert like godt. Samarbeidspartnerne våre hadde ikke godt nok utstyr, rett og slett. Vår tsjekkiske partnerskole har 800 elever som deler 15 gamle pc-er. Men for all del: vi voksne har kommunisert på e-post. Elevene har skrevet brev til hverandre. De aller fleste har brevvenner ennå. Dette fungerer helt fint. Men ideen om e-post og IKT-samarbeid har strandet. Mer stolte av skolen I 2006 ble Vigra skule utnevnt til demonstrasjonsskole. Lillebø er sikker på at erfaringene fra Comenius-samarbeidet var en viktig grunn til denne utmerkelsen. At vi jobber internasjonalt og klarer å g jennomføre prosjekter, ble spesielt framhevet i begrunnelsen. Vigra skal være en lærende skole. Gjennom Comenius har vi alle, både elever og lærere, blitt mye mer stolte av skolen vår. Derfor er vi ikke lenger så redde for å si: Vi er en god skole! For det vet vi at vi er. Som demonstrasjonsskole mottar Vigra skule besøk fra en rekke interesserte skoleledere og lærere, i tillegg til at de holder foredrag rundt om på landets skoler. Gjennom Comenius har vi alle, både elever og lærere, blitt mye mer stolte av skolen vår. Skriver utrolig fint Comenius-prisen ble utdelt under den nasjonale lanseringskonferansen for EUs program for livslang læring (LLP), som ble arrangert i Oslo konserthus 7. september. Femteklassingen Ragnhild Roaldsnes deltok sammen med rektor Lillebø i ett av fagpanelene. Hun sjarmerte forsamlingen, 170 inviterte g jester fra utdanningssektoren, med sine refleksjoner omkring Comenius. Det mest spennende har vært å få brev fra brevvennene mine. Og å lete på internett etter stoff om norrøn mytologi og vikinger. Den største forskjellen på dem og oss er at de ikke fikk lov til å gå ut i friminuttene, de ble låst inne i gangene. Og så hadde de lengre skoledager enn oss. Og så skriver de utrolig fint. De har helt sikkert masse undervisning i skjønnskrift! 16 /EUROPAVEGEN

Brev venner i mange land Dette Comenius skolepartner skapet har gjort mye for engelskundervisningen min. Det føles så mye mer menings fullt å undervise i engelsk når elevene samtidig har kommunikasjon med elever fra andre land. TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ TRULS BREKKE DET SIER PIRKKO Riihonen, lærer og internasjonal koordinator ved Rosenholm skole på Holmlia i Oslo kommune. Engelsk er viktig i dette partnerskapet, kanskje det aller viktigste. I de klassene som jobber godt, har elevene nå brevvenner i mange land. Det faglige målet er todelt: Elevene skal bli bedre i engelsk og i å skrive brev. Mange sjuendeklassinger har utviklet seg til veldig gode brevskrivere, forteller Riihonen, som ikke er i tvil om at prosjektet er svært verdifullt for både elever og lærere. Elevene blir tryggere i reell kommunikasjon på engelsk. De opplever at språket er til for å brukes. Dessuten ligger det en stor verdi i å erfare at det fins barn som dem i andre land også. Maskotene forteller Maskoter spiller sentrale roller i prosjektet. Maskotene reiser mellom de ulike skolene og bærer på sine fortellinger, som elevene har skrevet. Særlig for de minste elevene fungerer dette bra. De skriver hva maskoten opplever på reisene sine. De eldre elevene skriver g jerne mer om seg selv og hva de er opptatt av. Vann er et overordnet tema og prosjektdeltakerne jobber nå med ideer til en bok de skal lage, forteller Riihonen. Det blir en bok om myter, legender og sagn, knyttet til vann. Elevene skal illustrere boka. Vi kommer til å utlyse elevkonkurranse om den beste illustrasjonen til forsiden. Utfordring å engasjere alle Hele skolen er med på Comenius skolepartnerskapet, selv om både Riihonen og assisterende rektor Håkon Brekkhus innrømmer at det er en stor utfordring å engasjere alle lærere og klasser godt nok. Vi har ikke vært flinke nok til å motivere de andre lærerne og til å vise at dette slett ikke betyr ekstraarbeid. Vi må bli flinkere til å få fram hvordan det internasjonale prosjektet kan innlemmes, helt praktisk, i den daglige undervisningen, understreker Riihonen. Vi kommer til å bruke mye mer tid på informasjon framover, ikke minst på lærersamlingene, supplerer Brekkhus, som framhever hvor mange tips og impulser han som skoleleder har fått g jennom partnerskapet. Flerkulturell skole Samtidig er det klart at man møter utfordringer, forteller Brekkhus. Skolene og ikke minst skolesystemene er ulike fra land til land. Dessuten er en del praktiske ting ulike, blant annet tilgang til pc og internett. I Belgia har de et system hvor lærerne ikke følger klassen som hos oss, men underviser fast på samme trinn. De belgiske lærerne er svært fornøyd med ordningen. De har klare læringsmål for elevene og framstår som veldig proffe. Dette er en annen måte å tenke på og noe som setter i gang refleksjoner hos oss. Også norsk skole er i endring, ikke minst med vekt på mer systematisk tenkning og læring, påpeker Brekkhus. Også Riihonen har latt seg inspirere av systematikken som flere av partnerskolene oppviser. De finske partnerne har utviklet lærebøker spesielt tilrettelagt for elever som trenger ekstraundervisning. Samtidig stiller de klare krav til elevene. Så vi plukker opp ideer og tips her og der, understreker Riihonen, og viser til at læringsprosessene går begge veier. Generelt er de europeiske partnerne imponert av vår undervisning i data og av hvordan selve skolen er bygd opp, med romslig lærerværelse og god tilgang på pc-utstyr. Dessuten er vi jo en utpreget flerkulturell skole, noe som g jør oss spesielt spennende for partnerne våre. WATER: THE SOURCE OF COMENIUS FRIENDSHIP Water: the Source of our Comenius Friendship er tittelen på Comenius skolepartnerskapet som Rosenholm skole deltar i. Prosjektet har partnerskoler i Belgia, Estland, Finland, Hellas, Spania og på Kypros. Rosenholm skole ligger på Holmlia i Oslo kommune. Om lag 70 prosent av elevene har flerkulturell bakgrunn. Eksempler på aktiviteter i partnerskapet: Comenius-utstillinger, elevbesøk, utvikling av Comenius vannordbok og billedordbok, egen nettside etablert, Classfronter etablert som diskusjonsforum for lærerne, studiebesøk for involverte lærere. UTFORDRINGEN/ Det er utfordring å formidle til andre lærere hvordan det internasjonale perspektivet kan innlemmes i den daglige undervisningen. FAKTA/ Skolepartnerskap Comenius skolepartnerskap har som mål å styrke den europeiske dimensjonen i opplæringen ved å legge til rette for prosjektsamarbeid på tvers av landegrenser. Skolepartnerskap omfatter også barnehager. Noen prosjekter retter seg inn på aktiv elevdeltagelse, mens andre konsentrerer seg om pedagogikk eller ledelse. Comenius skolepartnerskap kan også dreie seg spesifikt om språklæring. Partnerskapene er toårige og be står av minst tre barnehager/ skoler fra minst tre forskjellige land. Neste frist for innlevering av prosjektsøknader: 15. februar 2008. EUROPAVEGEN/ 17

Hvordan komme i gang? TEKST/ RUNO ISAKSEN Dersom skolen eller barnehagen ikke har utenlandske kontakter fra før, er deltakelse på et kontaktseminar den aller enkleste måten å komme i gang på, forteller Egil Eiene, seniorrådgiver ved SIU og programansvarlig for Comenius. ET KONTAKTSEMINAR er en møteplass for ansatte i barnehager og skoler som ønsker å delta i europeiske samarbeidsprosjekter. Årlig arrangeres det om lag tretti kontaktseminarer rundt om i Europa, derav ett i Norge. Vanligvis deltar lærere fra 10-15 land på slike seminarer, som varer i trefire dager. Reise og opphold for én deltaker per skole/barnehage blir dekket av SIU. Ulike partnersøkdatabaser kan også benyttes for å knytte internasjonale kontakter. Interesserte skoler og barnehager kan legge inn sin egen profil, eller søke etter potensielle partnere, fortsetter Eiene. Han viser til at barnehager eller skoler som allerede har aktuelle partnere og som planlegger Comenius skolepartnerskap, kan søke om støtte til et forberedende besøk. Målet med forberedende besøk er å utforme en søknad om støtte til partnerskap. Slike besøk kan vare i høyst fem arbeidsdager. Søknadsskjema og mer informasjon finnes på: www.siu.no/comenius. To ungdommer om sine internasjonale efaringer Det er så flott å få venner når man er forskjellige. Siden 1995 har én av fire norske skoler og flere enn 100 000 norske lærere og elever vært involvert i Comenius-prosjekter, enten ved prosjektdeltakelse eller som mottakere av individuelle stipend. Europavegen har snakket med to elever ved Samisk videregående skole i Karasjok. Skolen har hatt et ettårig Comenius språkprosjekt med Gymnázium J.M. Hurbana i Ðadca, Slovakia. De slovakiske elevene besøkte Karasjok i mars 2007, mens de norske elevene besøkte Ðadca i september 2007. Vi spurte: 1) Hva var det beste med ditt utenlandsopphold? 2) Hvorfor er det verdifullt å møte ungdom fra andre land? MARET LAJLA NEDREJORD Elev, Samisk videregående skole, Karasjok 1) Det beste var å kunne reise med hele klassen til et ukjent land og møte de nye vennene våre vi ble kjent med i mars. Det var også spennende å komme i kontakt med menneskene og bli kjent med deres skikker, kulturbakgrunner og tradisjoner. 2) Det er for det første for å knytte vennskap i andre land som du senere kan få nytte av. Vi forbedrer også engelskkunnskapene og lærer nye ting om verden og hvordan folk fra andre land lever. Du blir også mer kunnskapsrik og g jør nye erfaringer. Ett eksempel på det er hvordan jeg ble kjent med språket deres. Vi skulle synge og dessuten ha noen replikker på slovakisk. Dette syntes jeg var krevende i starten, men det gikk kjempebra til slutt. RAKEL-MARIA NILSEN Elev, Samisk videregående skole, Karasjok 1) Det beste var bekjentskapene jeg fikk i løpet av disse to ukene. Jeg og en annen elev bodde sammen hos en av de slovakiske elevene, og vi hadde det kjempefint der. Det å møte en ny kultur og nye mennesker var veldig spennende, og mange av de slovakiske elevene har jeg fremdeles kontakt med. Han jeg bodde hos fikk jeg spesiell kontakt med, og jeg regner med at jeg vil reise dit flere ganger. 2) Det er en helt annen opplevelse å møte ungdom fra andre land enn ungdom fra Norge. Vi har en annen bakgrunn og kultur. Det er så flott å få venner når man er forskjellige, det er mye vi kan lære og vise hverandre. Prosjektet vi har hatt sammen er noe vi vil ha med oss videre i livet. 18 /EUROPAVEGEN

Du og jeg er i samme posisjon 2008 er mangfoldsåret i Norge og samtidig EUs år for interkulturell dialog. Hva er hovedutfordringene? Vi inviterte Thorvald Stoltenberg til samtale om verdien av og utfordringer i det internasjonale arbeidet. EUROPAVEGEN/ 19

AVHENGIG/ Vellykket integrering betyr å gjøre ulike folk så avhengige av hverandre at når en konflikt bryter ut, er det ingen som tror at de har noe å vinne på å bruke vold eller krig, ifølge Thorvald Stoltenberg. å gi troverdig hjelp i arbeidet mot fattigdom. Det finnes ulike forståelser her. Én modell sier at økt etnisk samhandling fører til økt forståelse og respekt. En annen hevder det motsatte, at det fører til økt konfliktnivå. Du snakker egentlig om begge deler? Jeg snakker om at vi i den vestlige verden må forstå at det er i vår egen interesse å motvirke fattigdom, og ikke bare noe vi g jør for å være snille. Solidaritet er det sterkeste verktøyet vi som enkeltmennesker har. Og solidaritet er ikke å sprade rundt og være snill. Solidaritet er å innse at du og jeg er i samme situasjon og har interesse av å jobbe sammen for å nå våre mål. Hovedutfordringen er å få enkeltmennesker til å føle seg nærmere hverandre. Fremmedheten er jo selve problemet, det er den som skremmer og skaper reaksjoner og vold. TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ TRULS BREKKE THORVALD STOLTENBERG er en norsk nestor i internasjonalt arbeid, ikke minst kjent som norsk utenriksminister i to perioder. Siden 1999 har han vært president for Norges Røde Kors. Jeg husker avisannonser fra 1930-årene, når hybler var til leie: Bill.merk: Ikke nordlendinger. For den gangen var Nord-Norge så langt unna Oslo og nordlendingene var vel mer utadvendte enn resten av befolkningen. Dermed ble det kollisjon. Men slik er det jo ingen som tenker nå mer, for vi har vokst sammen. Og nettopp det må og vil skje også internasjonalt. Vi skal greie å skape en god framtid for oss alle, for ingen kan melde seg ut av framtiden. Farlig å være velstående Å utrydde den globale fattigdommen er grunnleggende utfordring, fortsetter Stoltenberg. For 20 år siden kom jeg til en fattig landsby med innbyggere uten jobb eller mat. De satt samlet rundt et fjernsynsapparat som hang fra tre. Og hva så de? Jo, en film fra Florida. I det øyeblikket du som fattig forstår at det finnes et helt annet og mye rikere liv der ute et sted, kommer reaksjonene. Jeg er sikker på at nye generasjoner i utviklingsland ikke vil finne seg i å leve i dyp fattigdom. Å være fattig er farlig, det er ikke noe nytt. Men det er farlig å være velstående også, for det kommer til konfrontasjoner og terror om vi ikke klarer Kan ikke isolere oss EUs utdanningssamarbeid, som Norge er en del av, legger blant annet til rette for utveksling av elever, studenter og lærlinger, lærere og professorer, og utstrakt samarbeid på flere plan. Er det en nyttig vei å gå? Finnes det egentlig andre veier å gå? Vi vil ikke ha kontakt med folk i andre land! En slik posisjon er ikke mulig lenger. Som utenriksminister fikk jeg en gang besøk av en delegasjon nordmenn som ville at vi skulle isolere Kina på grunn av landets brudd på menneskerettighetene. Da spurte jeg: Hvordan mener dere at 0,8 promille av jordas befolkning skal kunne isolere 1,3 milliarder mennesker? All min erfaring fra internasjonalt arbeid forteller meg følgende: Har du g jort leksa di og stiller forberedt, så har du også innflytelse. For i alt internasjonalt arbeid søker man etter ideer og argumenter. 20 /EUROPAVEGEN