Nr. 2 april 2006 Hiv og aids et fattigdomsproblem
Leder K j æ r e l e s e r! Det er 19 år siden Caritas engasjerte seg i kampen mot hiv og aids i Uganda. Siden har innsatsen spredt seg til mange land på tre kontinenter. I juni 2001 signerte 189 statsledere og regjeringsrepresentanter FNs erklæring om bekjempelse av hiv og aids. Dessverre har omfanget av pandemien fortsatt å øke, og Caritas ønsker å minne statslederne om løftet fra juni 2001. FNs tusenårsmål nummer 6 (se siste side for en oversikt over målene) sier at vi skal bekjempe hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer. Vi skal stoppe, og begynne å reversere, spredningen av hiv/aids innen 2015. Dimensjonene av hiv/aids-pandemien på det internasjonale planet er vanskelig å fatte, og den har dyptgripende virkninger for økonomi og samfunnsliv. 39 millioner mennesker lever med hiv og mer enn 15 millioner barn er blitt foreldreløse bare i Afrika. I Sør-Afrika er antallet dødsfall i aldersgruppen 15 til 34 år 17 ganger høyere enn normalt. Til kamp mot hiv og aids Dette Caritasinfo fokuserer på hiv, og på vårt utviklingssamarbeid som har et fokus på kvinners posisjon og rettigheter, og på en holdningsendring hos både kvinner og menn. Når kvinner og menn får utdanning og økt tilgang til økonomiske ressurser vil de få større kontroll over alle aspekter av sitt eget liv. VI takker våre givere for støtte til det arbeidet som er gjennomført og for fortsatt støtte. Vennlig hilsen I n n h o l d s f o r t e g n e l s e Til kamp mot hiv og aids... side 3 Kampen mot hiv og aids er viktigere enn noensinne... side 4 Er kondom løsningen på hiv/aids-pandemien?... side 5 Zambia - hardt rammet av aids... side 7 Kirken i Vietnam støtter dem samfunnet har utstøtt... side 9 Caritas-nyheter... side 10 Tusenårsmålene... side 12 Forsiden: Det lever i dag mer enn førti millioner mennesker med aids, tre millioner mennesker døde av aids i 2005,og om lag fem millioner nye ble smittet. (Foto: Caritas)
Kampen mot hiv og aids er viktigere enn noensinne Kampen mot hiv og aids er viktigere enn noensinne. Til tross for at livsforlengende midler er tilgjengelige, dør 8 500 mennesker hver dag som en følge av aids. Av dem er flere enn 1 500 under 15 år gamle, mange små barn. Til tross for mye forebyggende arbeid smittes over 13 000 personer hver dag ca 10 personer hvert minutt. Kampen mot pandemien som får svartedøden til å blekne er på langt nær vunnet. Men vi gir ikke opp. Caritas Norge startet sitt arbeid mot hiv/aids allerede i 1987, og har hele tiden hatt sterkt fokus på dette temaet. I 1998 ble det besluttet at alle nye tiltak ikke bare i Afrika skal vurderes i forhold til den aktuelle hiv/aids-situasjonen. I andre artikler i dette nummeret av CaritasINFO fremgår det hvordan dette gjøres i praksis. I år har vi fornyet vårt fokus på hiv det vil si på spredningen av viruset som forårsaker aids, som altså er et syndrom som svekker immunforsvaret med den følge av at folk dør av ofte ufarlige eller sjeldne sykdommer. Fra å være et problem først og fremst i Afrika, ser man nå at Asia er området med flest nye tilfeller, og Øst-Europa er området med prosentvis raskest økning. Selv om det ikke er noen grunn til å bestride at hiv og aids er en sykdom og at den spres på måter som er relativt lett å forebygge teknisk, hevder vi at hiv er et fattigdomsproblem. Hiv spres lettere i områder hvor folks allmenntilstand er redusert, enten på grunn av underernæring eller på grunn av ubehandlede sykdommer. Aids utvikler seg også fortere i slike sammenhenger. Fattigdom fører til at kvinner ofte må ty til allianser med menn for å sikre egen og barns trygghet. Dette kan dreie seg om kjærlighetsforhold til eldre menn, eller direkte sexarbeid. At kvinner i en rekke kulturer er så økonomisk avhengige av en ektemann at de ofte må finne seg i hva som helst fra ham, er også et problem som øker risikoen for hiv. Samtidig medfører hiv og aids redusert arbeidskraft. Mange mener at de senere års sultkatastrofer i det sørlige Afrika skyldes at færre kan jobbe i den private jordbrukssektoren. Hiv og aids øker fattigdommen. Klarer man ikke å bekjempe hiv og aids, eller i alle fall snu trenden, vil man ikke nå FNs tusenårsmål. Derfor besluttet FNs generalforsamling i en resolusjon lille julaften i fjor å be UNAIDS (FNs Aids-organisasjon) om å bidra til hiv-arbeidet rundt i verden med det mål å komme så nær universell tilgang til behandling innen 2010 for alle dem som trenger det. Caritas Norge er glad for at verdenssamfunnet med FN i spissen nå virkelig fokuserer på kampen mot hiv/aids. Det som likevel bekymrer oss er tendensen til å fokusere på problemet kun med medisinske øyne. Vi mener at begrepet universell tilgang må utvides til å omfatte en kamp for tilgang til alle basisrettighetene en universell tilgang til et liv uten fornedrende fattigdom. Alle må involvere seg i kampen mot Aids! Pave Johannes Paul II (Foto: Caritas) Resonnementet kommer fra den belgiske kardinalen Godfried Danneels, som i mars i år understreker at for å unngå å synde ved å drepe overføre en dødelig sykdom som aids bør man bruke kondom. Den katolske kirken hevder på bakgrunn av sin morallære at seksuelle relasjoner kun hører hjemme i ekteskapet, og bl.a. har med videreføringen av liv å gjøre. Innenfor denne konteksten skal ikke bruk av kondom være nødvendig, ei heller for beskyttelse mot hiv-smitte. Fattigdom og hiv/aids henger nøye sammen. De fattige blir oftere smittet, og de som er smittet blir enda fattigere. (Foto: Caritas) Er kondom løsningen på hiv/aids-pandemien? Den katolske kirke må våge å snakke om kondomer. Debatten om kondomer i forbindelse med beskyttelse mot hiv er en vanskelig diskusjon som krever edruelighet fra alle parter, også innenfor Den katolske kirke. Ikke desto mindre er tema livsviktig for millioner av mennesker over hele verden, ikke minst i sør. Bruk av kondom for å forebygge hiv-smitte er ikke prevensjonsbruk som har til hensikt å hindre overførsel av liv, det er en beskyttelse som skal hindre overførsel av død. Resonnementet over er logisk. Den katolske kirke har som utgangspunkt at seksuell omgang skal skje innenfor ekteskapet, og gjør det kun det er det lite behov for beskyttelse mot hiv. I de tilfellene der den ene i ekteskapet er hiv-positiv, mener mange biskoper bl.a. kardinal Daneels at kondom kan benyttes. For dem som har seksuell omgang utenfor ekteskapet, har kirken ingen kjøreregler. Morallæren definerer hvordan en skal opptre for å overholde
moralreglene, men sier selvsagt ikke hvordan man skal opptre når man bryter reglene. Til sammenligning sier norsk lov ingenting om hvordan man skal kjøre på rødt lys hvis man velger å bryte trafikkreglene som sier at man skal kjøre på grønt. Enkelte har hevdet at ved å bruke kondom ved seksuell kontakt utenfor ekteskapet synder man dobbelt. Dette faller på sin egen urimelighet. Hvis konsekvensen av en seksuell relasjon er at man overfører en dødelig sykdom, ja da har man lagt til synden drap, sier kardinal Daneels. Kort tid etter at hiv/aids ble oppdaget utformet man en strategi for å bekjempelse den såkalte ABC-strategien. Den første bokstaven A står for avholdenhet og understreker betydningen av å utsette den seksuelle debuten. Den andre bokstaven B står for Be faithful og fordrer troskap mot én partner. Målet her er å redusere folks totale antall partnere. Den siste bokstaven C står for Condom, og impliserer at om du ikke kan eller vil etterleve A og B, bør du i alle fall bruke kondom. Begrunnelsen for at kirken i mange land støttet og støtter denne strategien er at kondom i denne sammenhengen ikke er et prevensjonsmiddel som forhindrer overførsel av liv, men en livsnødvendig beskyttelse som skal hindre overførsel av død. I følge katolsk moralteologi kan ikke en ting være god eller ond. Det er de menneskelige handlingene som kan være gode eller onde, og derfor befatter moralteologien seg med menneskelige handlinger, og ikke med ting. Dette gjelder sjølsagt også for kondomet. Kondomet er ikke i seg sjøl syndig. På samme måte som at kirken ikke definerer det som synd for en tretten år gammel jente som har store smerter under menstruasjonen å bruke p-piller i medisinsk øyemed for å lette på smerten og regulere menstruasjonen, er det heller ikke syndig å beskytte seg sjøl eller sin neste mot hiv. At bi-effekten ved bruk av kondom er at man ved et eventuelt samleie hindrer befruktning, er i følge den katolske moralfilosofen Martin Rohnheimer ikke vesentlig. Det vesentlige er at intensjonen var å hindre smitte. Enkelte sterkt konservative krefter har ønsket å fjerne C en i strategien over fordi de mener budskapet om avholdenhet og trofasthet dermed utvannes. På den andre siden har en rekke mer radikale mennesker ønsket å fjerne både A og B, fordi de mener at det ikke fungerer likevel. Caritas Norge mener at begge holdningene er gale, og at begge leirer har en tendens til å overfokusere på hiv/aids som en seksuelt overførbar sykdom. Sjølsagt er hiv seksuelt overførbart, men dette budskapet sammen med hele ABC-strategien legger for mye ansvar og skyld på enkeltindividet. Utsagn som han/hun har fått denne sykdommen fordi han/hun har syndet, eller han/ hun har blitt smittet fordi vedkommende ikke har beskyttet seg med kondomet fjerner fokus fra det vesentlige, nemlig at hiv og aids først og fremst er et fattigdomsproblem. Dersom det å følge kirkens moral eller god bruk av kondom kan løse krisen med hiv/aids, reduserer det også vårt ansvar i nord i forhold til pandemien. Man mister fokuset på at det er fattigdommen og manglende tilgang til helsetjenester, ernæringsriktig mat og utdanning som i stor grad legger rammevilkårene for ytterligere spredning av hiv. Fattigdommen tvinger mange kvinner ut i prostitusjon for at de skal kunne gi barna sine mat. Når enkelte hevder at det er helt forfordelig at disse kvinnene utsettes for hiv-smitte fordi de ikke har tilgang på kondomer, er dette feilfokusert. Caritas Norge er sjølsagt enig i at det er forferdelig at disse kvinnene utsettes for hiv-smitte. Likevel tror ikke vi at tilgang på kondomer er den endelige løsningen for dette problemet. Caritas Norge mener det viktige spørsmålet er hvordan vi kan bidra så kvinnene slipper å selge kroppene sine, hvordan vi kan være med å gi dem og deres barn et verdig liv. Zambia hardt rammet av aids Zambia er sammen med Den demokratiske republikken Kongo det eneste landet som har hatt jevn nedgang på FNs oversikt over landenes utviklingsnivå (HDI) gjennom to tiår. Zambia er også ett av de åtte landene i verden som har en forventet levealder ved fødsel på under 40 år. Årsaken er ikke krig og vold; Zambia har i sin historie som selvstendig stat aldri hatt krig. I alle nye prosjekt Caritas Norge involverer seg i skal temaet hiv og aids vurderes. (Foto: Caritas) 6
Med ca 16% hiv-smitte i den voksne befolkning, rangeres Zambia som det sjuende hardest rammede landet i verden. Konsekvensene er tydelige; alle familier er rammet av sykdommen. Nesten alle har ansvar for foreldreløse slektninger. Mange familier klarer ikke lenger å produsere nok mat til eget forbruk. Barn får ikke undervisning fordi lærerne er syke eller døde. Tallene i Caritas Norges ferskeste hovedsamarbeidsland vi har hatt prosjekter her siden 2002 er temmelig deprimerende når det gjelder økonomisk utvikling og forekomsten av hiv/aids. Men bildet er i ferd med å bedre seg. Aldri før har det strømmet inn så mye penger til kampen mot hiv/aids, og landet fikk i fjor betydelig gjeldsslette. Det viktige er nå at dette kommer alminnelige folk til gode. Integrert kamp mot hiv/aids Vi har som grunnleggende prinsipp at hiv og aids skal vurderes i alle tiltak vi støtter, forteller Caritas Norges Zambia-ansvarlige Dag Albert Bårnes. Siden virksomheten vår i Zambia er så vidt ny, har vi fått til dette i alt vi gjør. På spørsmålet om hva dette betyr i praksis, sier Bårnes: Siden vi arbeider ut fra et prinsipp om at det er lokalbefolkningen selv som skal styre sin egen utvikling, har vi fått forskjellige utslag i forskjellige områder. I Mansa-området har de opprettet egne styringsgrupper i 18 lokalsamfunn. Disse gruppene har fått opplæring i å gjennomføre hiv/aids-tiltak, som f.eks. bevisstgjøring av barn og ungdom gjennom undervisning, anti-aidsklubber og ikke minst dramagrupper. Et høydepunkt i Mansa var verdens aidsdag, 1. desember, da en rekke av disse gruppene gjennomførte en et-døgns markering. De startet med økumenisk minnegudstjeneste, og fortsatte med forskjellige aktiviteter. Det er første gangen dagen har blitt planlagt og feiret av og på grasrota i Mansa. I Kasama er det blant annet blitt utarbeidet en studie av lokale forhold og smitte fra mor til barn, testings- og rådgivingssentra er blitt utstyrt og folk har fått opplæring i å drive dem. Det er også blitt gjennomført aksjoner rettet mot ungdom, blant annet med bruk av sportsaktiviteter. I Mpika, som er det tredje området der vi jobber med langsiktig utviklingshjelp, har man blant annet opprettet klubber for folk som har testet seg. I disse klubbene gir man hverandre gjensidig hjelp, støtte og opplæring i å leve med hiv-smitte. Dermed øker livskvaliteten for de smittede, og det blir også mindre truende å la seg teste, forteller Bårnes. På steder hvor det ikke er hjemmebaserte omsorgsgrupper, har folk fått opplæring og slike grupper har blitt opprettet. Slike tiltak som er rettet inn mot forebygging og konsekvenshåndtering, er viktige. Men like viktig er det å sikre at familier som er rammet av hiv og aids inkluderes i det øvrige arbeidet for å redusere fattigdommen. Dette kan dreie seg som om så enkle ting som å hjelpe personer med å få tilgang til de medisinske tilbudene som faktisk finnes. Det er svært viktig at vi samarbeider med andre og koordinerer innsatsen, slik at ikke alle holder på med det samme. Bare da kan vi oppnå virkelige resultatet i arbeidet mot fattigdommen, og dermed også i kampen mot hiv/aids. Kiêù visste ikke at hennes mann var sprøytenarkoman da de giftet seg. Da deres sønn var nyfødt, ble mannen syk, og døde kort tid etter av en aidsrelatert sykdom. Kiêù mistet jobben, fordi arbeidsgiver var redd hun skulle smitte resten av staben. Hun reiste hjem til sine foreldre, men ble kastet ut fordi de var redde hun skulle spre smitte. Hun og den vesle sønnen som heldigvis er frisk ble plukket opp fra gaten i svært forkommen tilstand, og gitt husly og kjærlighet av Fr. John og medarbeiderne hans i Ho Chi Minh-byen. Etter noen måneder på antiretrovirale medisiner, har Kiêù blitt senterets sterkeste ressurs, i det hun aldri blir trøtt av å reise på hjemmebesøk eller på sykehusene for å trøste dem som ingen andre i samfunnet vil vite av. (Foto: Caritas) Kirken i Vietnam støtter dem samfunnet har utstøtt En åpen økonomi og en høy økonomisk vekst de siste årene har skapt dyptgripende endringer i det vietnamesiske samfunn. De fleste av disse endringene er svært positive, og har gitt enkeltindivider muligheter de aldri før har hatt. Dessverre har det også vært enkelte negative effekter. Narkotikamisbruk og økt prostitusjon er to slike negative elementer. Uten helt å vite hvordan disse fenomenene best kan bekjempes, har vietnamesiske myndigheter arrangert høylytte folke-kampanjer for å få en slutt på narkotikamisbruk, kriminalitet og prostitusjon. Disse fenomenene, og dermed også menneskene det gjelder, har blitt stemplet som sosiale onder som må bekjempes. Caritas Norge sitter ikke inne med informasjon om kampanjene har hatt en positiv effekt i forhold til rekruttering. Hva vi imidlertid vet er at kampanjene har medført ekstremt høy stigmatisering, ikke-aksept og diskriminering av prostituerte og narkomane. Og i sin tur hiv-smittede. For i Vietnam er det disse såkalte høyrisiko -gruppene, sprøytenarkomane og prostituerte og deres partnere, som har fått det dødelige viruset. Når det blir kjent, eller det går rykter om at noen kan være hiv-smittet i Vietnam, oppstår de grusomste reaksjoner. Skoler isolerer barn av hivsmittede foreldre, familier kaster hiv-smittede familiemedlemmer på dør, lokalsamfunn vil ikke vite av å ha hiv-smittede i nabolaget, og bedrifter gir hiv-smittede sparken og nekter å ansette noen som mistenkes for å kunne være smittet. Kirken i Vietnam er en aktør som har turt å vise respekt for de hiv-smittede menneskene. I Ho Chi Minh-byen der epidemien er størst, har kirken opprettet fire sentre for aids-syke. I begynnelsen ble sentrene opprettet for at de syke skulle kunne få en verdig død. Men så begynte kirken å anskaffe medisiner som reduserer hiv-virusets 8
virkning (såkalte antiretrovirale medisiner), og flere av de døende aids-pasientene har blitt bedre. Sentrene har dermed skiftet fokus til å hjelpe de hiv-smittede til å leve et verdig liv. Brukerne av sentrene får styrke gjennom hverandre og fra sentrenes utrettelige medarbeidere. De får yrkesopplæring og hjelp til å skaffe jobb. De organiserer seg i besøksgrupper som støtter andre smittede som lever i skjul å leve et bedre liv. De vietnamesiske myndigheter innser at hiv-epidemien er en utfordring de ikke kan klare å takle alene. En ambisiøs nasjonal hiv-strategi ble lansert i fjor, der hele samfunnet inviteres til å bekjempe epidemien i felleskap. Religiøse institusjoner framheves i et eget kapittel som særdeles viktige medspillere. Dette er et gjennombrudd for kirken, som de senere tiår har møtt strenge restriksjoner for hva de er tillatt å gjøre av sosialt arbeid. Med utfordringen som aids i samfunnet har skapt, skapes dermed nye muligheter og samarbeidskonstellasjoner. Med sine forskjellige ståsteder og sine til dels inngrodde forestillinger om hverandre, er det en stor utfordring for kirken og myndighetene å skulle samarbeide om en felles sak. Dersom partene mestrer å føre en konstruktiv dialog rundt samfunnets hiv-utfordring, vil dette kunne være startskuddet for at kirken igjen kan bli en samfunnsaktør vietnameserne kan regne med. Innland Biskop av OKB Bernt Eidsvig Can.Reg besøkte Caritas Norge fredag 17. mars 2006. Biskopen fikk innblikk i Caritas arbeid og historie. Både styre og stab satte stor pris på å ta imot biskopen i Caritas kontorer Fagerborggaten 17. Caritas Norges informasjonskonsulent Ingrid Rosendorf Joys besøkte Caritas-gruppen i Halden 28. februar i år og holdt foredrag om utviklingspotensialet i Afrika, med særlig fokus på kvinner. Caritasgruppen i Halden har halvårlige arrangement i menigheten der de inviterer foredragsholdere til å snakke om ulike tema. Kari-Mette Eidem Caritas Norges generalsekretær holdt foredrag om Fasteaksjonen etter begge messene i St. Magnus menighet i Lillestrøm søndag 26. mars 2006. Caritas-gruppen i St. Magnus er særlig involvert i Caritas Norges prosjekt i Nord-Uganda. INFO Utgis av Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Design & Layout: Gnizt as www.gniztdesign.no Caritas-nyheter fra inn- og utland Utland 2. og 3. mars deltok Caritas Norges programkoordinator for Asia Kirsten Natvig på et koordineringsmøte om Tsunami-arbeidet i regi av Caritas Internationalis. Møtet konkluderte med at arbeidet etter tsunamien som rammet hundretusener av mennesker andre juledag 2004 fortsetter med uforminsket styrke. Som en del av Caritas-nettverkets arbeid etter tsunamien, har Caritas Norge overført om lag 6 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i India og om lag 5,3 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i Sri Lanka. Caritas støttespillere rundt i Norge bidro med 3,5 millioner kroner til tsunami-ofrene. (Foto: Reuters/Arko Datta, www.alertnet.org) Ingrid Rosendorf Joys holdt foredrag om Fasteaksjonen i St. Birgitta menighet i Fredrikstad etter høymessen 26. mars 2006. Caritas-gruppen arrangerte kirkekaffe med salg av suppe og holdt utlodning til inntekt for Fasteaksjonen. Skolebesøk Både St. Paul skole i Bergen og St. Sunniva skole i Oslo har hatt besøk fra Caritas i fastetiden. I Bergen var formålet med besøket å informere elever og lærere om situasjonen knyttet til deres nye kulturutvekslingsskole i Zambia. Dag Albert Bårnes som er programkoordinator for Zambia kom med rykende ferske nyheter fra sin Zambia-reise tidligere i måneden. Besøket på St. Sunniva var relatert til Fasteaksjonen, og Ingrid Rosendorf Joys melder om sterkt engasjement for Fasteaksjonen blant elever på St. Sunniva skole. Rådsmøte 12. til 14. mai 2006 går Caritas 16. rådsmøte av stabelen. På rådsmøtet møtes representanter fra de ulike menighetene sammen med Caritas styre og stab. I år får rådsmøtet besøk av Caritas Internationalis generalsekretær Duncan MacLaren som skal snakke om Caritas-nettverkets rolle som agent for rettferdighet. Trykk: Hegland Trykkeri AS www.heglandtrykkeri.no Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (informasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Thale Kermit (programkoordinator, Afrika/nødhjelp) Sigrid Nagoda (programkoordinator, Latin-Amerika, permisjon til 31/12-06) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika, vikariat til 31/12-06) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Ursula Gelis (Innenlandskonsulent,prosjekt) Inger Anne Naterstad (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen 10 11
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Tusenårsmålene Norge har sammen med de andre FN-landene forpliktet seg til å arbeide for å oppnå FNs Tusenårsmål: 1. Utryddelse av ekstrem fattigdom og sult Før 2015 skal andelen av befolkningen som tjener mindre enn 1 USD per dag halveres. I samme periode halvere andelen av befolkningen som lider av sult. 2. Oppnå universell tilgang til grunnskoleutdanning Sikre at alle barn skal være i stand til å gjennomføre grunnskolen innen 2015. 3. Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon (empower women) Sikre likestilling, og økte muligheter for kvinner. Eliminere kjønnsforskjeller i grunn- og videregående utdanning, helst innen 2005 og ikke senere enn i 2015. 4. Redusere barnedødelighet Redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler fra 1990 til 2015. 5. Bedre mødres helse Redusere mødredødelighet i forbindelse med fødsler med tre fjerdedeler fra 1990 til 2015. 6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer Spredningen av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer skal stanses innen 2015. 7. Sikre miljømessig bærekraft Andelen som ikke har tilgang til rent vann skal halveres innen 2015. Situasjonen for minst 100 millioner mennesker som lever i slumområder skal være radikalt forbedret innen 2015. 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling Å utvikle et åpent, rettferdig og ikke-diskriminerende handels- og finanssystem, som tar vare på behovene til de minst utviklede landene. @ Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: 23 33 43 60 Faks: 23 33 43 61