NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING TILSYN I BYGGESAK Fokus på etterlevelse av energikrav 1
Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Forum for byggesak (FFB) NKF - stiftet i 1907 Forum for byggesak er ett av fem fagfora Mer enn 300 kommuner deltar i landsomfattende nettverkssamarbeide NKF arrangerer kurs og utarbeider hjelpemidler / informasjonsmateriell til kommunene 2
LOVGRUNNLAGET OG KOMMUNENS ROLLE PBL 10-1: Kommunen skal føre tilsyn med at plan- og bygningslovgivningen holdes i kommunen 3
97-REFORMEN Kommunal bygningskontroll erstattet av foretakenes plikt til egenkontroll Alt ansvar er overlatt til aktørene i byggesaken (baseres på tillit og kontrollerklæringer) Tilsyn nødvendig for å påse at ansvarsoverføringen fungerer som forutsatt Opplagte regelbrudd, f.eks. knyttet til energikravene, gir indikasjon på svikt i egenkontrollen - og manglende kompetanse i foretakene 4
MÅL Færre byggefeil Bedre bygg Hjelpe bransjen til å bruke sine kontrollsystemer riktig 5
NÅR KAN TILSYN SKJE? når som helst (på alle stadier i byggesaken) uanmeldt eller anmeldt 6
PLANLEGGING og PRIORITERING kommunen bør utarbeide årlig tilsynsplan prioriterte temaer (eksempelvis energi) kan pekes ut visse bygningskategorier kan gis prioritet (for eksempel skoler, boliger etc) 7
KOMPETANSE I KOMMUNEN viktig å bygge opp noe egen kompetanse på prioritert område (energi) gjennomføring av tilsyn gir kompetanse spisskompetanse trekkes inn ved uavhengig kontroll/tredjepartskontroll. 8
Nivå for DOKUMENTASJON Nivå A og B: Dokumenttilsyn Nivå C: Inspeksjonstilsyn 9
PLANLEGGE - Organisasjonsplan - CV - Ansvarsrett GOF 6a Organisasjonsplan, ansvars- og oppgavefordeling, prosjektorganisering, grensesnitt mot andre organisasjoner. ORGANISERING Hvem har ansvaret? GOF 6b: Identifikasjon av gjeldende krav i PBL. IDENTIFISERING Hva står vi ovenfor nå? Hva er viktig nå? Hva drar i gang hvilke deler av systemet? UTFØRE - Byggetillat. - Teikning/Kart - Sjekklister - Rutine - Loggbok - Arkiv GOF 6d. System for styring av dokumenter DOKUMENTSTYRING Hvor skal dette sendes? GOF 6c System for å identifisere og rette opp og hindre gjentagelse av avvik. RAPPORTERING Hvordan ble resultatet? Dokument/ bevis på det som er gjort. - Kvittert sjekkliste - Avvikskjema - Rutine 10
SKRIFTLIG DOKUMENTASJON Kommunen utfører primært tilsyn med kontrolldokumentasjonen, dvs. dokument som viser at egenkontroll er utført og og i hvilket omfang Neste steg: Utfylte sjekklister knyttet til oppfyllelse av energikrav skal foreligge og kan gjøres tilgjengelig ved tilsyn Sjekklisten inneholder sentrale inndata og beskrivelse av løsninger / detaljprosjektering (produktdokumentasjon skal foreligge) Inspeksjonstilsyn: Inndata og beskrivelser sjekkes mot faktisk utførelse 11
Foretaket må kunne redegjøre for særlige krav til PRO/KPR i GOF 8.2. Kontrollpunkt Ja Nei Merkn. 1 Hvilket omfang av tiltaket har foretaket dekt i sitt ansvar. Avklare grensesnitt mot andre. Hvordan styre underentrepenører. Hvilken kontrollform er valgt. 2 Går det frem av dokumentene - hvem som har prosjektert. 3 (Der det er aktuelt) - Finnes kontrollplan (for viktige og kritiske områder)? Er denne sporbar. 4 Om det finnes sjekklister/rutiner for kontroll. Hvem har ansvaret for å bruke disse? Hvem kontrollerer disse? 5 Om tiltaket er i samsvar med plan. 6 Sjekkliste for viktig info i situasjonsplan. 7 Om tiltaket er tilpasset terreng mhp. PBL 74.2. Tverr- og lengdeprofil, situasjonsplan, avstandskrav Pbl 70.2. 8 Om innholdet i tegninger er tilstrekkelig. Se sjekkliste. Rutine for å sist oppdaterte tegninger. 9 Om særlige krav i byggetillatelse tatt inn i prosjekteringen. Om preaksepterte løsninger er brukt, eller hvilke typer avvik som er meldt. 10 (Der det er aktuelt) Foreligger oversiktlige branntegninger? 11 Foreligger energiberegning? Hvem har kontrollert den? 12 Om produktene som prosjekteringa bruker, er dokumentert i samsvar med TEK kap 5. 12 13 Rutine for kommunikasjon til ansvarlig søker (SØK).
Tabell 9: Eksempel på inndata for enebolig (rammekravsmetoden). Størrelser Inndata Hvordan dokumentert Arealer (m 2 ) Yttervegger 134 I henhold til tegninger Tak 80 I henhold til tegninger Gulv på grunn 80 I henhold til tegninger Vinduer, dører og glassfelt 48 I henhold til tegninger Oppvarmet bruksareal (A fl ) (m 2 ) Oppvarmet luftvolum (V) (m 3 ) 160 364 I henhold til tegninger I henhold til tegninger Gjennomsnittlig varmetapskoeffi sient (U-verdi) for bygningsdeler (W/m 2 K) Yttervegger Tak 0,22 0,13 Bindingsverk med 20 cm varmeisolasjon ihht Byggdetaljer 471.012 Kaldt loft, sperretak med 30 cm varmeisolasjon ihht Byggdetaljer 471.013 Gulv 0,15 Gulv på grunn, 20 cm EPS, isolert ringmur. Beregnet ihht NS 3031 Vinduer, dører og glassfelt 0,82 Dokumentert av dør- og vindusleverandør 1 13
Tilsyn i praksis D o ku m entt il sy n E r det sa m sva r m ell om inndat a i sje kkl isten e og d et so m e r lag t til grunn for opp fy ll e forskr ifts kr avene? NEI Av klar rsak til m anglende sa m svar. K ra v om oppre tt in g JA D o ku m entt il sy n E r det sa m sva r m ell om inndat a i sje kkl isten e og p rodu k tdoku m entasjon? NEI Av klar rsak til m anglende sa m svar. K ra v om oppre tt in g JA D o ku m entt il sy n E r det sa m sva r m ell om ene rgibe regninge r (o mf orde lin g e ll er ene rgi ramm er) og m etodi kk en i N S 3031? NEI Av klar rsak til m anglende sa m svar. K ra v om oppre tt in g JA Inspeks jon E r det sa m sva r m ell om inndat a i sje kkl isten e og fak tis k utfærelse? NEI Av klar rsak til m anglende sa m svar. K ra v om oppre tt in g JA O K! Ti lta k et k an anses utfæ rt iht. ene rgi kr avene i TE K 14
UAVHENGIG KONTROLL / TREDJEPARTSKONTROLL: Bør benyttes ved omfordeling eller ved bruk av rammemodellen, dvs. der energiberegninger er påkrevet Valgte løsninger kontrolleres mot inndata i sjekklisten Det sjekkes at beregningsmetodikk er iht NS 3031 Det kontrolleres at alle brukeravhengige data (varmtvann, belysning, utstyr, driftstider, innetemperatur osv) samsvarer med låste verdier gitt i NS 3031 15
BLI KJENT MED ENERGITILTAKENE 2.1.1 Småhus (TEK 8-21 a) 2.3 Minstekrav (småhus) (TEK 8-21 c) Bygningsdel U-verdi ( W/m2K ) cm U-verdi ( W/m2K ) cm Samlet glassareal 20% Yttervegg 0,18 25 0,22 20 Tak 0,13 30-35 0,18 25 Golv (mot det fri) 0,15 20-30 0,18 15-25 U-verdi glass: 1,2 W/m 2 K Lufttetthet: 2,5 luftvekslinger/h v/50pa trykkforskjell Gjenvinning - 70% av varme i ventilasjonsluft U-verdi glass: 1,6 W/m 2 K Lufttetthet: 3 luftvekslinger/h v/50pa trykkforskjell Gjenvinning - Ingen minstekrav 16
ENERGITILTAK forts. Termisk komfort oppnås uten bruk av lokal rom-kjøling. Kan demonstreres ved at et eller flere av følgende tiltak er gjennomført: montere utvendig solsavkjerming på solutsatte vinduer/glassfelter. redusere vindusarealet i solbelastede fasader bygge utspring over store sydvendte glassflater, for eksempel godt takutstikk benytte glasstyper med lav solfaktor (solreflekterende eller 3 lags energispareglass) benytte naturlig skjerming (vegetasjon, terreng) bygge bygningen med mulighet for gjennomlufting unngå utvendige flater med høy absorbsjonsfaktor benytte eksponert termisk masse, dvs; innvendige utildekkede tunge konstruksjoner i betong, mur eller lignende utforme ventilasjonsanlegget slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal (under 2 C) Obs. Dersom tiltaksmodellen er benyttet skal bygget ikke ha installasjoner for lokal rom-kjøling. 17
ENERGIFORSYNING Sjekk om hovedregelen er oppfylt; dvs. at det er lagt til rette for at cirka halvparten av varmebehovet (rom-oppvarming + varmtvann) dekkes av andre kilder enn elektrisitet og fossile brendsler. Hvis hovedregelen ikke er oppfylt, må det sjekkes om fritak er berettiget lavt varmebehov (< 17000 kwh/år) lønnsomhetsberegninger (tredjepartskontroll) 18
ENERGIFORSYNING forts. Fritak på bakgrunn av varmebehov/størrelse: - småhus < 200 kvm - barnehager <160 kvm - kontorbygg < 285 kvm - Skolebygg < 225 kvm - Forretningsbygg <190 kvm - Kulturbygg og lett industri/verksted < 170 kvm Dersom hovedregelen ikke er oppfylt for større bygg, bør det sjekkes om det foreligger lønnsomhetsberegninger som viser ulønnsomhet over byggets livsløp 19
Praktisk håndtering 20
Reaksjoner Advarsel Tilbaketrekking av ansvarsrett (foretaksgodkjenning) Pålegg om retting, PBL 113 pluss tvangsmulkt Omgjøring av midlertidig brukstillatelse eller ferdigsattest Se skjematisk oversikt over sanksjoner på: http://www.byggsok.no/bsinfo/bygginfo/dok/sanksjoner/98-515.php 21
ENERGIMERKEORDNING Alle nye bygg, og bygg som skal selges eller leies ut, skal utstyres med et energimerke som viser hvor gode energikvaliteter bygget har. Merkeordningen kan bli et godt supplement til kommunens tilsynsaktivitet. NVE/OED utformer merkeordningen. 22
UTFORDRINGER I TILSYNSARBEIDET Store forbedringsmuligheter Tilsynsaktivitet knyttet til energikrav må prioriteres og trappes opp Bruken av tredjepartskontroll bør økes på dette området, pga. kompleksiteten og viktigheten Kompetansen om energikravene må generelt økes Kommunen har en viktig rolle for å sikre at vi oppnår forventede resultater 23
Tilsyn - trappes opp på energiområdet fra og med 2007 - ha dokumentasjonen i orden! 24