Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Ogna Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 27.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim kommuner. Areal, nedbørfelt: 117 km 2 Regulering: Helgåvassdraget (39 km 2 ) i sørvest er overført til Hetland kraftstasjon ca tre kilometer fra utløpet i sjøen ved Ogna. Middelvannføring: 6,6 m 3 /s ved utløpet i sjøen (Enge og Nordland 1989). Kalket siden: Vassdraget permanent kalket fra februar 1991. Anadrom strekning: ca. 3 km, helt opp mot Ognavatnet ovenfor Laksesvela. Oppsalandsvatnet Kviavatnet Ualand Leksarvatnet Steinsvatnet Øvrebøvatnet Langvatnet Laksesvelafj. Laksesvela Steinsland Eikeland Ognavatnet Svartaknuten Ognavatnet Holbekk Gåslandsvatn Hovedvassdraget har utspring i heiområdene ved Laksesvelafjellet (536 m o.h.) og Svartaknuten (498 m o.h.) vest for Vikeså ca 23 km fra sjøen (Figur 1.1). I Ognadalen danner elva tre mindre innsjøer. Årlig nedbørmengde er ca 2 mm. På grunn av relativt små innsjøer med liten magasinkapasitet i nedslagsfeltet vil vannføringen i hovedelva variere med nedbørmengden. Området ligger i sin helhet innenfor Egersund-feltets anortosittbergarter. Det som finnes av løsmasser er vasket vekk fra de høyereliggende områder og ned i senkningene (Abrahamsen et al. 1972). Vegetasjonen utgjøres stort sett av lite kravfulle arter. I høydene dominerer torv- og lyngmark. Lenger nede øker kulturpreget, og i Ognadalen samt fra Hetland og ned til utløpet preges nærområdet av intensivt jordbruk. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er truet. Vannkvalitets mål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15.feb. 31.mars), ph 6.4 (1.april 31.mai). Resten av året ph 6,. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalkingstrategi: Vassdraget har blitt permanent kalket fra februar 1991. Den øvre kalkdosereren er lokalisert nedstrøms øvre Ognavatn, ved Laksesvela bro, og den nedre er plassert ved Hetland kraftstasjon med kalking av vann som passerer kraftverket. Dosering styres automatisk etter vannføringen i vassdraget. En mindre doserer er plassert ved Eikeland for å kalke bidrag fra sideløp. I tillegg foregår det innsjøkalking i øvre Ognavatn, Langavatn, Oppsalandsvatn, Leksarvatn, Holmavatn og Kvivatn. Lindtjørnhølen Helgåvatn Hetlandkraftst. Rabali Ognavassdraget Kalkdoserer N 1 km Figur 1.1. Ognavassdraget med nedbørsfelt. 245

Kalking i 21 Totalt kalkforbruk på dosererne i 21: Laksesvela: 5 tonn Hole (81% CaCO 3 ) og 15 tonn VK3 (99% CaCO 3 ) Hetland: 5 tonn Hole (81% CaCO 3 ) og 1 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Totalt tilsvarer dette 332 tonn VK3 ekvivalenter. Til sammenligning ble det brukt totalt 252 tonn VK3 ekvivalenter ved de to dosererne i 2. 1.3. Stasjonsoversikt I tillegg ble det i 21 innsjøer i nedbørfeltet kalket med 61 tonn VK3 ekvivalenter (biokalk). Innsjøkalking er fordelt på følgende innsjøer: Oppsalandsvann 35 tonn Leksarvann 1 tonn Ognavann, Øvre 5 tonn Langevann Ognedal 3 tonn Holmavann Ognedal 3 tonn Kvivann 5 tonn Hydrologi i 21 Meteorologisk stasjon ved Helleland (figur 1.2): Årsnedbør 21: 1837 mm Normalt: 1993 % av normalen 92 mm nedbør 6 5 4 3 2 1 21 Norm 1961-9 Ogna, Helleland JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 og normal månedsnedbør for perioden 1961-199 ved meteorologisk stasjon Helleland data fra (DNMI 22). 25 Ogna, Hetland Vannføring (m 3 /s) 2 15 1 5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 21 Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) ved stasjon Hetland i 21 (data fra NVE). Figur 1.4. Ogna med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og fisk i 21. 246

2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2.1 Innledning Ogna har siden 1971 vært inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, senere videreført av Norsk institutt for naturforskning. Fram til høsten 1991 har det vannkjemiske programmet omfattet 3 målestasjoner i vassdraget (O4- O6). Senere ble programmet utvidet med tre nye stasjoner (O1- O3) (Schartau 1993). Fra 1999 følges fem stasjoner (O2-O6) i den vannkjemiske overvåkingen. To av disse stasjonene (O2 og O6) samt fire andre stasjoner, som ble etablert 1999, inngår i Direktoratet for naturforvaltnings vannkjemikontroll av kalkdosererne i vassdraget. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvaliteten i Ogna har blitt betydelig forbedret etter at kalking startet i 1991. For store deler av 21 synes vannkvaliteten i Ogna å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk skal kunne leve og reprodusere i elva. Det er imidlertid relativt store variasjoner i vannkvalitet gjennom året og episoder hvor den er ugunstig. Mest variabel er vannkvaliteten ved utløpet av Hetland kraftsjon og resultatene indikerer at avsyring av vannet som kommer fra Helgåvassdraget periodevis er ufullstendig. ph i hhv. 12 og 8 % av prøvene fra Lindtjørnhølen (Lok. O6) lå under ph-målet minus,1 og,3 ph-enheter, mens hele 68 % av prøvene lå over ph-målet pluss,3 ph-enheter (data fra vannkjemikontrollen). Sammenlignet med 2 lå færre målinger under ph-målet, mens flere lå over. Dette kan skyldes mindre nedbør i 21 sammenlignet med året før. I 21 lå nedbørsmengdene under normalen i perioden januar - mars og i mai (figur 1.2), mens det i 2 i samme periode var over normalen (jfr. Saksgård & Schartau 21). Ogna v/laksesvela (Lok. 48 og Lok. O2/49) Oppstrøms dosereren på Laksesvela (Lok. 48) var ph like under vannkvalitetsmålet på tre av målingene i mars/april, mens den ellers i året holdt seg godt over vannkvalitetsmålet for vassdraget. Surhetsgraden varierte mellom 6,1 og 7, med et årsgjennomsnitt på 6,6. Mengden kalsium var høy gjennom hele året, med et gjennomsnitt på 2,8 mg/l. Dette skyldes sannsynligvis at Ognavann og Langevatn, som begge ligger ovenfor dosereren på Laksesvela, ble kalket i 2 og 21. Denne stasjonen er derfor ikke representativ for ukalka vann. Ved enkelte tidspunkt ble det målt høye verdier av aluminium (tot-al) med et maksimum på 369 µg/l i oktober 21. Overvåking av vannkvaliteten på Lok. O2/49 (nedstrøms doserer) viser at ph i enkelte år ligger under 6, på senvinteren/våren (figur 2.1). I løpet av de tre siste årene har dette bare vært registrert ved et tidspunkt (figur 2.2). I 21 lå ph stort sett over 6,5 og laveste ph-verdi (6,) ble registrert i mars mens årsgjennomsnittet var 6,6 (data fra vannkjemikontrollen). Bare en av 39 prøver var under ph-målet minus,1 og,3 ph-enheter, mens 87 % var over ph målet pluss,3 ph-enheter. Verdiene for kalsium var også jevnt over høye, med et årsgjennomsnitt på 3,3 mg/l. Innholdet av TOC i Ogna v/laksesvela (Lok. 48) lå stort sett under 3 mg C/l men varierte mellom,97 og 6,5 mg C/l i 21. Øvre deler av vassdraget vurderes som moderat humuspåvirket (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av jern var høy (19-481 µg/l) men samvarierte med konsentrasjonen av TOC. Metallanalyser på Lok. 48 viste forhøyede verdier av sink (Zn) for store deler av året (vedlegg A.1). Spesielt høye var konsentrasjonene i tre prøver fra slutten av juli til midten av august. I de samme prøvene ble det også målt høye verdier av kobber (Cu) og nikkel (Ni). I denne perioden var Lok. 48 moderat til markert forurenset mht. metaller (SFT 1997). ph ph ph ph ph 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 Laksesvela- nedstrøms doserer (Lok. O2/49) 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 7,5 7, 6,5 6, 5,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 Ogna v/steinsland bro (Lok. O3) 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 Ogna før Hetland kraftverk (Lok. O4) 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 Ogna utløp Hetland kraftverk (Lok. O5) 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 Ogna v/lindtjørnhølen (Lok. O6/53) 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 Figur 2.1. Langtidsserier (1971-21) for ph på utvalgte stasjoner i Ogna, Rogaland. Merk: ulik skala på y-aksen. Pil angir tidspunkt for når permanent kalking av vassdraget kom i gang. 247

Ogna v/steinsland (Lok. O3) Månedlige stikkprøver i 21 ved Steinsland (Lok. O3) bekrefter det som målinger de senere år har vist; vannkvaliteten her er jevnt over stabilt god og tilfredsstillende (figur 2.1). I 21 ble det målt ph-verdier mellom 6,2 og 7,1 med et årsgjennomsnitt på 6,6 (figur 2.2, vedlegg A.1). Ingen ph-verdier var under phmålet minus,1 ph-enheter, mens 73% var over ph-målet pluss,3 ph-enheter. Mengden av kalsium varierte mellom 1,6 og 4,8 mg/l og alkaliteten mellom 36 og 185 µekv/l. ph ph ph ph ph 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 Laksesvela- nedstrøms doserer (Lok. O2/49) jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Ogna v/steinsland bro (Lok. O3) jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Ogna før Hetland kraftverk (Lok. O4) jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Ogna utløp Hetland kraftverk (Lok. O5) jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Ogna v/lindtjørnhølen (Lok. O6/53) jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Figur 2.2. ph ved fem stasjoner (O2-O6) i Ogna i perioden 1999-21. Ogna v/eikeland (Lok. 5 og Lok. 51) Sideløpet ved Eikeland fører relativt surt vann. Målinger av ph oppstrøms dosereren (Lok. 5) viste verdier under 5,2 i perioden januar-mars (vedlegg A.1). Videre utover året varierte ph mellom 5,2 og 6,8, mens verdier over 6, bare ble registrert ved ni av 39 tilfeller. Sammenlignet med 2 var ph jevnt over noe høyere i 21. Dette kan skyldes mindre nedbør i 21 i forhold til året før, og nedbørsmengdene var stort sett under normalen i 21 (figur 1.2). Konsentrasjonen av total aluminium varierer en del gjennom året, lavest i mai (45 µg/l) og høyest i januar (16 µg/l), mens gjennomsnitt var 9 µg/l. Sammenlignet med året før var også disse verdiene gjennomgående lavere. Nedstrøms dosereren (Lok. 51) lå ph stort sett godt over det som er vannkvalitetsmålet for vassdraget (vedlegg A.1). Imidlertid viser målingene at det kan være store variasjoner i surhetsgrad og bufferevne. ph varierte mellom 5,2 og 9,1 og mengde kalsium mellom,6 og 5,8 mg/l. ph i hhv. 1 og 5% av prøvene fra Lok. 51 lå under ph-målet minus,1 og,3 phenheter, mens 79% av prøvene lå over ph-målet pluss,3 phenheter. Dårligst vannkvalitet forventes i første rekke i forbindelse med større vannføringer/flommer. Nedbørmengdene i 21 lå stort sett under normalen, bortsett fra i oktober (figur 1.2). Det var imidlertid ingen utslag på vannkvalitetsmålingene i oktober/november, slik at kalkdosereren synes å ha fungert godt. Mengden TOC i Ogna v/eikeland var lav til moderat i 21 og oversteg sjelden 3 mg/l. Årsgjennomsnittet for TOC ved Lok. 5 var 2,5 mg C/l mens laveste og høyeste verdi var hhv. 1,4 og 5,4 mg C/l (vedlegg A.1). Metallanalyser på Lok. 5 viser forhøyede verdier av sink (Zn) for store deler av 21 (vedlegg A.1) og vassdraget må betraktes som moderat forurenset mht. dette metallet (SFT 1997). For de øvrige metallene var det kun enkelte prøver som viste verdier over naturlig bakgrunnsnivå. Ogna før Hetland kraftverk (Lok. O4) Langtidsutviklingen på Lok. O4 viser at årsgjennomsnittet i ph før kalking lå mellom 5,2 og 5,8, mens kalking medførte en økning til ph 6,15 i 1991 og fra 1994 har ph ligget over 6,4 (figur 2.1). I de tre siste årene er det registrert ph-verdier over 6, gjennom hele året (figur 2.2). I 21 ble laveste ph-verdi målt i januar (6,25) (figur 2.2, vedlegg A.1). Ingen prøver var under ph-målet minus,1 ph-enheter, mens 7% av prøvene var over ph-målet pluss,3 ph-enheter. En økning i kalsiuminnholdet registreres også fra 1991, og årsgjennomsnittet har de siste årene stabilisert seg i overkant av 2 mg/l. Kalsiumkonsentrasjonen varierte mellom 1,6 og 2,8 mg/l i 21. Alkaliteten varierte mellom 28 og 99 µekv/l. Analyser av aluminium viser lave verdier av både Tr-Al og Um-Al (vedlegg A.1). Verdiene for Um-Al var gjennomgående lavere enn µg/l med unntak av en måling på 14 µg/l. Konsentrasjonene av natrium og klor var også gjennomgående lavere i 21 sammenlignet med forrige år og syrenøytraliserende kapasitet var tilsvarende høyere i 21. ANC varierte mellom 3 og 17 µekv/l, mens årsgjennomsnittet var 69 µekv/l. Ogna v/hetland kraftverk (Lok. 52 og Lok. O5) Kraftstasjonen mottar store mengder surt vann fra Helgåvassdraget. Vannanalyser fra dette vassdraget rett oppstrøms kraftstasjonen (Lok. 52) viste at ph i 21 stort sett lå i underkant eller omkring 5, i hele undersøkelsesperioden (vedlegg A.1). Sammenlignet med 2 var ph gjennomgående noe høyere i 21, med årsgjennomsnitt på hhv. 4,9 og 5,1. Mengden kalsium lå i 21 mellom,5 og,7 mg/l. Lok. O5 (utløp Hetland kraftverk) representerer kalket vann som passerer kraftstasjonen. Generelt har det vist seg at ph på Lok. O5 kan variere betydelig over året (figur 2.1). Resultatene 248

indikerer at avsyring av vannet og utblanding av kalken er ufullstendig i perioder med stor avrenning fra Helgåvassdraget. I enkelte perioder har kalkdosereren dessuten vært ute av drift. Eventuell driftsstans i kraftverket vil også kunne påvirke vannkvaliteten. I 21 varierte ph mellom 5,3 (oktober) og 8,1 (august) (figur 2.2). I henhold til ph-målet var 17% under målet minus,3 ph-enheter, mens 67% var over ph-målet pluss,3 ph-enheter. I forhold til 2 var det i 21 større variasjon i ph-verdiene. Det var også stor variasjonsbredde i kalsiuminnhold (,6-6,2 mg/l) og alkalitet (-248 µekv/l) (vedlegg A.1). Dårligst vannkvalitet ble påvist i april og oktober, den siste kan ses i sammenheng med mye nedbør (figur 1.2). 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Jan Gunnar Jensås 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3, Roar Lund 1 og Rolf Sivertsgård1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo 3.1 Innledning TR-Al µg/l 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1991 Ogna v/lindtjørnhølen (Lok. O6/53) TR-Al UM-Al 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 3 25 2 15 1 5 UM-Al µg/l Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Ogna i årene 1983-1988 (Larsen et al. 1992). I forbindelse med kalkingstiltakene startet NINA fra 1991 en årlig overvåking av ungfiskbestanden i vassdraget (Larsen 1993). Dette ble videreført på de samme 12 stasjonene året etter, men utvidet med fire nye stasjoner i 1993-1996 (Larsen 1997). I 1997 ble programmet redusert med sju stasjoner (Larsen 1998). Dette ble videreført etter samme opplegg i 1998-21. Figur 2.3. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i Ogna ved Lindtjørnhølen (Lok. O6/53) i perioden 199-21. For Um-Al fins kun data fra 1994 og 1997-21. Ogna v/lindtjørnhølen (Lok. O6/53) I 21 ble det målt ph-verdier < 6, i perioden januar-april på stasjonen ved Lindtjørnhølen (figur 2.2). Ettersom vannkvaliteten er følsom ovenfor endringene lenger opp (ved Hetland) er det stor sannsynlighet for at det kan ha vært episoder med surere vann ved Lindtjørnhølen som ikke er fanget opp av overvåkingsprogrammet. Årsgjennomsnittet for ph var 6,3, dvs. det samme som i 2. Kalsiuminnholdet varierte mellom 1,1 og 3,6 mg/l, mens årsgjennomsnittet var 2,1 mg/l. Det ble målt relativt lave verdier for aluminium (figur 2.3). Konsentrasjonen av Tr-Al har i de siste fem årene, med unntak av januar 2 vært betydelig lavere enn det var året før kalkingen startet. Årsgjennomsnittet for Tr-Al i 21 var 13 µg/l, men verdiene varierte mellom 36 og 168 µg/l. Konsentrasjonen av Um-Al var med unntak av en prøve i mars lavere enn 1 µg/l (figur 2.3). Det ble imidlertid påvist store variasjoner i syrenøytraliserende kapasitet (ANC; -1 146) og alkalitet (3 158 µekv/l) (vedlegg A.1). Innholdet av organisk karbon (TOC) viser at Ogna er lite humuspåvirket. TOC varierte mellom,87 og 2,24 mg C/l. Målinger av næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) indikerer at vassdraget er forholdsvis næringsfattig, men med forholdsvis høye konsentrasjoner av nitrogen (vedlegg A.1.). Tot-P varierte mellom 1,7 og 9,9 µg/l, og gjennomsnittet var 4,9 µg/l. Tot-N hadde et gjennomsnitt på 63 µg/l, og varierte mellom 424 og 83 µg/l. 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på åtte stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 21 (vedlegg B.1). Stasjon 1 og 2 ligger ved Laksesvela, stasjon 15 ved Steinsland, stasjon 3 ved Ualand, stasjon 6 og 9 mellom Rabali og Hetland og stasjon 1 og 12 mellom Hetland og Hylland (figur 1.4). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 6-9. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 249

3.3 Resultater og diskusjon 3.3.1 Ungfiskundersøkelser Laks Det var størst tetthet av laksyngel på strekningen Laksesvela- Steinsland i 21 slik det har vært i mange år. På stasjon 1 like oppstrøms kalkdosereren, og på stasjon 2 og 15 nedstrøms kalkdosereren var det henholdsvis 63, 24 og 196 individer pr. 1 m 2. Strekningen ved Laksesvela og Steinsland/Eikeland er karakterisert som de beste gyte- og oppvekstområdene for laksen i Ogna, og de høye tetthetene i dette området i de siste årene bekrefter dette (figur 3.1). Vi har hatt nær 45 individer pr. 1 m 2 på stasjoner i dette området tidligere. Gjennomsnittlig tetthet i Ogna var 55 individer pr. 1 m 2 i 21, men det var fortsatt lave tettheter i nedre del av vassdraget. I 1994 var det svært høye tettheter av yngel nedenfor Hetland (figur 3.1). Dette viste at området har et stort potensiale som oppvekstområde for laksunger, men at dette ikke blir utnyttet fullt ut slik forholdene er i dag. Som den eneste stasjonen i Ogna ble det ikke funnet laksyngel ved utløpet av Hetland kraftstasjon verken i 1998 eller 1999. Utslipp av vann med giftig vannkvalitet gjennom kraftverket var en sannsynlig årsak til dette (jf. vannkjemi). I 21 var antall laksyngel noe høyere, men fortsatt var tettheten lav i de nedre delene av Ogna. Men dette gjaldt ikke bare strekningen nedenfor Hetland da tettheten av laksyngel var om lag den samme også på strekningen mot Rabali. Det var en nedgang i tettheten av laksyngel i 21 sammenlignet med 1999 og 2, men tettheten var fortsatt høy, og gir bare uttrykk for normale årsvariasjoner og forskjeller i fangsteffektivitet på grunn av høyere vannføring i 21. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel var før kalking mindre enn 2 individer pr. 1 m 2 (figur 3.2). Det skjedde en forandring fra 1994 med en markert økning i tettheten av laksyngel, og i årene 1994-21 har tettheten i gjennomsnitt ligget mellom 44 og 88 individer. Det manglet eldre laksunger på en av stasjonene i 21, og tettheten på resten av stasjonene varierte fra 1 til 4 individer pr. 1 m 2. Tettheten var høyest i øvre del av vassdraget ved Laksesvela og Steinsland (figur 3.1). Gjennomsnittlig tetthet i 21 var imidlertid bare 9 individer pr. 1 m 2 som var en nedgang sammenlignet med året før (figur 3.2). Dette kommer av at tettheten generelt var lavere i hele vassdraget, og at det ikke ble fanget eldre laksunger ved Ualand. Fiskeforholdene i 1999 og 2 var optimale med hensyn til vannføring, men resultatet i 1998 og 21 kan være påvirket av at det ble fisket på for høy vannføring. Vi skal derfor være varsomme med å overvurdere betydningen av denne nedgangen. Uavhengig av dette har det vært en generelt positiv utvikling med hensyn til tettheten av laksunger i Ogna i de siste årene; fra ca 1 eldre laksunger pr. 1 m 2 i 1991-1994 til mer enn 3 individer i 1997 og 1999. Ogna har vist en god reetablering av laksunger i løpet av 199- årene, men det er fortsatt et forbedringspotensiale på strekningen nedenfor Hetland. Det er tidligere foretatt store utsettinger av laksyngel i Ogna, og til sammen ble det satt ut mer enn 55 laksyngel i perioden 4 38 36 34 32 Figur 3.1. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Ogna etter kalking (1991-21). Stasjon 1-2 og 15: Laksesvela-Steinsland, stasjon 3-9: Ualand-Hetland og stasjon 1-12: Hetland-Hylland. Figur 3.2. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av laks i lakseførende del av Ogna før (1983-1988) og etter (1991-21) kalking. 25

1975-199 (Larsen et al. 1992). Siste utsetting ble foretatt i 199, men antallet var bare 1 yngel. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom disse utsettingene, ungfisktettheten eller utviklingen i fangstutbyttet på slutten av 198-tallet i Ogna (Larsen et al. 1992). Det er påvist varierende grad av metallakkumulering i gjellene til laks i Ogna avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn (tabell 3.1). Dersom en ser på resultatene uavhengig av år, er det ikke påvist metallakkumulering i gjeller fra laks mellom Laksesvela og Ualand. På stasjon 6-9 derimot er det påvist metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos 7-1 % av laksen i alle år med unntak av 1999 da det ikke ble funnet metallakkumulering på noen av laksungene. Det var tilsynelatende størst mengde akkumulert i 2 og 21. Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor metallakkumuleringen må være i gjelleepitelet for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). I 2 ble det også funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos laks for første gang. Det var tidligere vist at vannkvaliteten var for dårlig i perioder ved utløpet av Hetland kraftstasjon, men i 2 også i andre deler av vassdraget. Hvorvidt økningen i metallakkumulering kan være med på å forklare nedgangen i tettheten av eldre laksunger i 2 og 21 er foreløpig usikkert. Laksungene varierte i størrelse fra 33 til 139 mm i slutten av august 21 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 51 mm (tabell 3.2), og det var omlag det samme som i de fleste foregående årene. Det var imidlertid store signifikante vekstforskjeller mellom ulike elveavsnitt i Ogna i 21. Lengden av laksyngelen ved Ualand var 75-89 mm, men bare 33-61 mm ved Steinsland. Dette ga en forskjell i gjennomsnittslengde på 37 mm mellom de to lokalitetene. Lengden av ettårige laksunger var 14 mm i 21 (tabell 3.3). Veksten er god i Ogna, og en høy andel av laksungene vandrer ut som toårig smolt. En del laksunger, først og fremst fra områdene nedenfor Hetland og i øvre del ved Steinsland og Laksesvela, vil stå ett år ekstra på elva (treårig smolt). Fordelingen mellom ett- og toårige laksunger var henholdsvis 91 og 9 % i 21. Begrepet eldre laksunger omfattet derfor i hovedsak ettårige laksunger. Toårige laksunger ble bare funnet ved Laksesvela i 21. Ørret Det ble fanget ørretyngel på 88 % av stasjonene i 21, men tettheten var lav i hele vassdraget (-6 individer pr. 1 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 3 og <1 individer pr. 1 m 2 i 21. Det har vært en jevn nedgang i tettheten av ørretyngel fra 198-tallet og fram til i dag (lineær trendlinje: y = -,78x + 16,6; R 2 =,42). I 1983-1988 var tettheten 1-3 individer pr. 1 m 2, mens tettheten etter 1991 har vært mindre enn 1 individer, og i de fire siste årene også mindre eller lik 5 individer pr. 1 m 2 (figur 3.5). Tettheten av eldre ørretunger har vært lav i alle år, men har også vist en jevn tilbakegang fra 198-tallet og fram til i dag (lineær trendlinje: y = -,26x + 5,2; R 2 =,68). I 2 og 21 ble det bare funnet eldre ørretunger på en av stasjonene i vassdraget (men påvist utenfor stasjonene i andre deler av elva). Det er påvist varierende grad av metallakkumulering i gjellene til ørret i Ogna avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn (tabell 3.1). Dersom en ser på resultatene uavhengig av år, er det ikke påvist metallakkumulering i gjeller fra ørret mellom Laksesvela og Ualand. På stasjon 6-9 derimot er det påvist metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos 2-8 % av ørreten i 1995-1998 og 21. Det er ikke undersøkt ørret i 1999 og 2. Tidligere er det funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos ørret ved utløpet av Hetland kraftstasjon. Dette viser at vannkvaliteten i perioder har vært for Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Ogna i 1994-21. N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 1 2 3 1 2 3 Laks 1994 1 1 1 1 3 1 1 1 1995 6 1 1 3 7 1996 9 5 1 1 1997 9 5 1 1 1998 6 5 1 1 1999 9 5 1 1 2 6 5 2 8 8 2 21 6, 9 8 1 88 12 Ørret 1995 7, 9 5 1 6 4 1 5 6 4 8 2 1996 3-5 1 1 1 1997 6, 9 5 1 2 6 2 1998 9 5 1 8 2 21 6, 9 7 1 71 29 251

dårlig ved utløpet av kraftstasjonen. All påvisbar metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, og mulige effekter også på populasjonsnivå. 25 2 Ogna laks (N = 599) Laksyngel (+) Eldre laksunger (>+) Ørretungene varierte i størrelse fra 5 til 3 mm i slutten av august 21 (figur 3.6). Årsyngelen var gjennomsnittlig 7 mm (tabell 3.2). Dette var en noe høyere gjennomsnittslengde enn tidligere. Dette kommer av at ørretyngel igjen ble fanget på strekningen mellom Ualand og Hetland der veksten normalt er best i alle år. Lengden av ettårige ørretunger var 125 mm i 21 (tabell 3.3), men det ble bare aldersbestemt to individer. En eldre ørret ved Laksesvela i 21 ble aldersbestemt til minimum 6 år, og hører til den stasjonære delen av bestanden. Begrepet eldre ørretunger omfatter i vesentlig grad ettårige ørretunger i nedre del, men ved Laksesvela vil det være innslag av toårige sjøørret-unger og stasjonær ørret med alder opp til 6 år. Andre arter Det ble fanget ål på seks av stasjonene mellom Laksesvela og Hylland i 21. Det var størst tetthet i nedre del av vassdraget. I tillegg ble det fanget en skrubbe og to trepigget stingsild ved Hetland. Andel, % 15 1 5 2-24 25-29 3-34 35-39 4-44 45-49 5-54 55-59 6-64 65-69 7-74 75-79 8-84 85-89 9-94 95-99 1-14 15-19 11-114 115-119 12-124 125-129 13-134 135-139 14-144 145-149 15-154 155-159 16- Lengde, mm Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Ogna i slutten av august 21. Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Ogna 2.- 21. august 21. N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Laksesvela 52±6 24 6 1 15 Steinsland 46±5 176 65±5 6 3 Ualand 83±5 7 75±7 4 6-9 Rabali-Hetland 62±6 3 74±9 16 1-12 Hetland-Hylland 52±6 64 65±11 8 1-15 Ogna 51±8 517 7±1 35 Figur 3.4. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av ørret i lakseførende del av Ogna før (1983-1988) og etter (1991-21) kalking. Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Ogna i 1998-21. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer. + 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks 1998 57±9 84 113±14 51 14±8 8-1999 58±8 54 11±19 94 141±12 14 171 1 2 6±8 71 18±12 67 118±7 14-21 55±7 83 14±11 32 129±5 3 - Ørret* 1998 69±11 3 114±5 3 - - 1999 66±7 27 132±26 12 162 1-2 6±6 13 13±8 2 - - 21 69±1 2 125± 2 - - * Tillegg 1998: 4+: 251±3 mm (N=2); 1999: 5+: 255 mm (N=1) og 6+: 25 mm (N=1); 21: >6+: 3 mm (N=1) 252

25 Ogna ørret (N = 37) Ørretyngel (+) Eldre ørretunger (>+) 2 Andel, % 15 1 5 2-24 25-29 3-34 35-39 4-44 45-49 5-54 55-59 6-64 65-69 7-74 75-79 8-84 85-89 9-94 95-99 1-14 15-19 11-114 115-119 12-124 125-129 13-134 135-139 14-144 145-149 15-154 155-159 16- Lengde, mm Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Ogna i slutten av august 21. 3.3.2 Fangststatistikk I de siste 3 årene har det vært store årlige variasjoner i fangstutbyttet av laks fra svært små fangster i mange av årene i perioden 1969-1984 (lavest i 1977 med 142 kg) til svært gode fangster i enkelte år i perioden 1985-2 (høyest i 1986 med 8171 kg) (figur 3.6). Fangsten av laks i Ogna økte lenge før kalkingen kom i gang i 1991, og dette kan ha sammenheng med en generell bedring i forsuringssituasjonen (Johnsen et al. 1999), men også at negative effekter fra en betydelig jordbruksavrenning på 197-tallet avtok med årene (bl.a. Larsen & Brørs 1998). Fangsten av laks har variert mellom 2 og 7 tonn i årene etter kalkingsstart. Oppgitt fangst av laks og sjøørret var henholdsvis 3 25 og 51 kg i 21. Fangsten av sjøørret har vært lav i alle år, og sjelden over 15 kg. 1 8 Laks Sjøørret Fangst, kg 6 4 2 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 År Figur 3.6. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Ogna i perioden 1967-21 (Norges Offisielle Statistikk). 253

4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i Ogna har blitt betydelig forbedret etter at kalking startet i 1991. For store deler av 21 synes vannkvaliteten i Ogna å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk skal kunne leve og reprodusere i elva. Det er imidlertid relativt store variasjoner i vannkvalitet gjennom året og episoder hvor den er ugunstig. I øvre deler av lakseførende strekning ved Laksesvela har målinger av vannkvaliteten i årene etter kalking vist at surheten kan variere forholdsvis mye over året. Selv om det i 21 ikke ble påvist dårlig vannkvalitet i de månedlige stikkprøvene ved Laksesvela er det likevel grunn til å anta at vannkvaliteten i enkelte perioder kan være dårligere enn det som er dokumentert i forbindelse med overvåkingen. På strekningen Steinsland - Hetland kraftstasjon (Lok. O3 og O4) tyder målingene i 21 på at vannkvaliteten her er stabilt god og tilfredsstillende. Lave nivåer av labilt aluminium gir indikasjoner på at vannkvaliteten i denne delen av Ogna ikke er skadelig for laksesmolt. Unntaksvis kan surere vann forekomme i forbindelse med flommer. Målingene ved utløpet av Hetland kraftsjon (Lok. O5) tyder fremdeles på at avsyring av vannet som kommer fra Helgåvassdraget periodevis er ufullstendig. Episoder med gjennombrudd av surt vann ble også påvist i 21, men variasjonen i vannkvaliteten er mindre enn i tidligere år. Vannkvaliteten i Lindtjørnhølen (Lok. O6), som ligger nedstrøms blandingsområdet med vann fra kraftstasjonen, har de siste årene blitt mer stabil og tilfredsstillende. Det er imidlertid gjennom årene blitt påvist sure episoder i perioder hvor avsyring av vann fra Helgåvassdraget gjennom kraftverket svikter. Resultatene fra 21 viser at vannkvaliteten fremdeles er følsom for slike forhold. Kun 8% av prøvene fra Lindtjørnhølen lå under ph-målet minus,3 ph-enheter, mens hele 68% av prøvene lå over ph-målet pluss,3 ph-enheter. Fisk Gjennomsnittlig tetthet i Ogna var 55 individer pr. 1 m? i 21, men det var fortsatt lave tettheter i nedre del av vassdraget. Det var størst tetthet av laksyngel på strekningen Laksesvela-Steinsland der det på enkeltstasjoner var ca 2 individer pr. 1 m 2 i 21. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel var før kalking mindre enn 2 individer pr. 1 m 2. Det skjedde en forandring fra 1994 med en markert økning i tettheten av laksyngel, og i årene 1994-21 har tettheten i gjennomsnitt ligget mellom 44 og 88 individer. Selv om det var en nedgang i tettheten av laksyngel i 21 var tettheten fortsatt høy, og er bare et uttrykk for normale årsvariasjoner og forskjeller i fangsteffektivitet på grunn av høyere vannføring i 21 sammenlignet med 1999 og 2. varsomme med å overvurdere betydningen av denne nedgangen. Uavhengig av dette har det vært en generelt positiv utvikling med hensyn til tettheten av laksunger i Ogna i de siste årene; fra ca 1 eldre laksunger pr. 1 m 2 i 1991-1994 til mer enn 3 individer i 1997 og 1999. Ogna har vist en god reetablering av laksunger i løpet av 199-årene, men det er fortsatt et forbedringspotensiale på strekningen nedenfor Hetland. Det ble fanget ørretyngel på 88 % av stasjonene i 21, men tettheten var lav i hele vassdraget. Det har vært en jevn nedgang i tettheten av ørretyngel og eldre ørretunger fra 198-tallet og fram til i dag. Ved utløpet av Hetland kraftstasjon er det funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos ørret, og de største mengdene også i gjelleepitelet. Dette bekrefter at vannkvaliteten i perioder kan ha vært for dårlig ved utløpet av kraftstasjonen. I 2 ble det for første gang funnet metallakkumulering på gjellene til laks ovenfor Hetland. Tidligere år er det påvist varierende mengde metallakkumulering i gjelleepitelet hos et flertall av laksungene i de fleste årene. Det var imidlertid størst metallakkumulering i gjelleepitelet i 2 og 21. Hvorvidt økningen i metallakkumulering kan være med på å forklare nedgangen i tettheten av eldre laksunger i 2 og 21 er foreløpig usikkert. Fangsten av laks i Ogna økte lenge før kalkingen kom i gang i 1991, og dette kan ha sammenheng med en generell bedring i forsuringssituasjonen, men også at negative effekter fra en betydelig jordbruksavrenning på 197-tallet avtok med årene. Fangsten av laks har variert mellom 2 og 7 tonn i årene etter kalkingsstart. Oppgitt fangst av laks og sjøørret var henholdsvis 3 25 og 51 kg i 21. Fangsten av sjøørret har vært lav i alle år, og sjelden over 15 kg. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det har ikke vært spesielle driftsproblemer ved noen av kalkdosererne i 21. Målingene av vannkvalitet nedstrøms Laksesvela tyder på at denne dosereren fungerer tilfredsstillende. Nedstrøms dosereren ved Eikeland og ved Hetland kraftverk var det imidlertid store variasjoner i ph og kalsium. Enkelte svært høye verdier tyder på overdosering av kalk mens lave verdier tyder på driftsstans eller at doseringsanleggene ikke klarer å avsyre vannet tilfredsstillende i perioder med store tilførsler av surt vann. En bør ser nærmere på de tekniske løsningene samt doseringsrutinene ved alle de tre anleggene med tanke på å oppnå en jevnere vannkvalitet i vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger var bare 9 individer pr. 1 m 2 i 21. Dette var en nedgang sammenlignet med året før som kommer av at tettheten generelt var lavere i hele vassdraget, og at det ikke ble fanget eldre laksunger ved Ualand. Fiskeforholdene i 1999 og 2 var optimale med hensyn til vannføring, men resultatet i 1998 og 21 kan være påvirket av at det ble fisket på for høy vannføring. Vi skal derfor være 254

5 Referanser Abrahamsen, J., Pallesen, P.F. & Solbakken, T. 1972. Fylkeskompendium for Rogaland. Om naturvitenskapelige interesser knyttet til uregulerte og ubetydelige regulerte vassdrag. Bind II. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, Univ. I Oslo. 372 s. Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 21. Ogna-Vannkjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 2. DN-notat 21-2: 13-132. Schartau, A.K.L. 1993. Ogna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter. 1991. DN-notat nr1-1993 Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. DNMI 22. Nedbørhøyder for 21 fra meteorologisk stasjon Helleland, samt normalperioden 1961-199. Det norske meteorolgiske institutt, Oslo. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M. 1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: 1-79. Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76. Larsen, B.M. 1993. Ogna. 4 Fiskebiologiske undersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag 1991. FoU-årsrapporter. DN-notat 1993-1: 23-238. Larsen, B.M. 1997. Ogna. 4 Anadrom fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1: 156-157. Larsen, B.M. 1998. Ogna. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1997. DN-notat 1998-3: 216-218. Larsen, B.M., Hesthagen, T. & Lierhagen, S. 1992. Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna, Rogaland. - NINA- Oppdragsmelding 13: 1-37. Larsen, B.M. & Brørs, S. 1998. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Ogna, Rogaland. Utbredelse og bestandsstatus. NINA Oppdragsmelding 537: 1-2. Larsen, B.M., Berger, H.M., Enerud, J., Hårsaker, K., Kleiven, E., Koksvik, J., Kvellestad, A. & Nøst, T. 2. Ogna. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-notat 2-2: 266-271. NVE 22. Vannføring ved NVE-stasjonen Hetland i 21. Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Nøst, T. 1999. Ogna. 2 Vannkjemi. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998. DN-notat 1999-4: 247-249.

Vedlegg A Primærdata - Vannkjemi Ogna 21: Stasjon 48 Laksesvela oppstrøms kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca Mg Na K SO4 Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be Pb As Sr Ni TOC ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 2.1.1 7,29 6,81 4,4 1,53 4,55 1,24 4,44 46 68 19,7 4,4 <,5 <1, <1, 7,89 <,5 <2, <1, 26,6 <1, 1,51 15.1.1 6,78 6,7 3,65 1,41 4,21 1, 4,5 49 47 18,8 3,6 <,5 <1, <1, 7,14 <,5 <2, <1, 24,9 <1,,97 29.1.1 5,1 6,41 2,21 1,1 4,63,75 3,33 91 56 17,6 6,3 <,5 <1, 2,74 4,66 <,5 <2, <1, 16,5 <1, 1,21 5.3.1 6,24 6,7 3,81 1,77 6,46 1,11 4,56 61 7 17,3 5,7 <,5 1,5 <1, 6,46 <,5 <2, <1, 25,6 <1, 1,18 12.3.1 4,27 6,6 1,25,82 4,23,59 2,67 17 6 18,9 7,2 <,5 <1, <1, 3,18 <,5 <2, <1, 1,8 <1, 1,61 19.3.1 6,21 6,6 2,94 1,4 5,2,9 3,69 66 49 17,5 5,6 <,5 <1, <1, 5,58 <,5 <2, <1, 2,6 <1, 1,4 26.3.1 7,69 6,72 1,36,45 2,61,21 1,83 61 21 6,1 3,8 <,5 <1, <1, 2,27 <,5 <2, <1, 5,7 <1, 1,3 2.4.1 4,71 6,33 1,81,9 4,13,73 2,85 71 61 15,3 5,9 <,5 <1, <1, 3,58 <,5 <2, <1, 13,3 <1, 1,36 9.4.1 4,76 6,34 1,95,9 3,6,79 2,79 69 79 1,4 4,5 <,5 <1, <1, 3,85 <,5 <2, <1, 14,5 <1, 2,27 17.4.1 5,64 6,54 2,63 1,15 4,42,97 3,42 58 64 9,4 3,5 <,5 <1, <1, 4,42 <,5 <2, <1, 17,6 <1, 1,7 23.4.1 6,63 6,77 3,83 1,53 5,47 1,13 4,8 37 32 9,3 3,2 <,5 <1, <1, 5,9 <,5 <2, <1, 23,9 <1, 1,23 3.4.1 5,71 6,65 2,84 1,2 5,3 1,1 3,66 46 35 7,6 3,5 <,5 <1, <1, 4,67 <,5 <2, <1, 18,9 <1, 1,56 7.5.1 6,23 6,78 3,12 1,38 4,89,94 3,81 34 25 6,3 4,5 <,5 <1, <1, 4,78 <,5 <2, <1, 2,5 <1, 1,47 14.5.1 7,2 6,87 3,84 1,79 5,27 1,1 4,2 24 19 5,5 2,5 <,5 <1, <1, 5,2 <,5 <2, <1, 24,4 <1, 1,12 21.5.1 6,6 6,72 2,72 1,23 4,53,73 3,45 31 22 4,4 6,2 <,5 <1, <1, 3,86 <,5 <2, <1, 17,6 <1, 1,57 4.6.1 6,19 6,85 3,9 1,47 4,79,83 3,69 28 3 4,1 2,6 <,5 <1, <1, 4,7 <,5 <2, <1, 19,1 <1, 1,52 11.6.1 5,13 6,64 2,31 1,12 4,39,65 3,15 44 47 5,2 4,4 <,5 <1, <1, 3,61 <,5 <2, <1, 15,3 <1, 2,3 18.6.1 7,8 6,88 3,71 1,57 5,39,97 3,63 19 21, 2,2 <,5 <1, <1, 4,63 <,5 <2, <1, 22,5 <1, 1,46 2.7.1 5,78 6,53 2,57 1,11 4,39 2,22 2,97 52 6 13,7 4,2 <,5 <1, <1, 3,41 <,5 <2, <1, 15,7 <1, 3,2 9.7.1 5,35 6,67 2,55 1,11 4,27,93 2,88 91 195 13,1 3,4 <,5 <1, <1, 3,68 <,5 <2, <1, 15,5 <1, 3,97 16.7.1 5,25 6,72 2,96 1,11 4,41,69 3,27 6 73 5,2 4,7 <,5 <1, <1, 3,99 <,5 <2, <1, 18,8 <1, 2,72 23.7.1 5,23 6,72 2,72 1,13 4,32,66 2,85 59 117 4,4 3,1 <,5 <1, <1, 3,75 <,5 <2, <1, 17,2 <1, 2,57 3.7.1 6,92 6,87 3,68 1,46 5,16 1,2 3,93 3 6 3,7 19,7 <,5 1,58 <1, 4,19 <,5 <2, <1, 21,3 3,92 1,84 6.8.1 6,69 6,79 3,91 1,56 5,58 1,25 3,42 33 84 6,8 32,8 <,5 2,66 <1, 4,77 <,5 <2, <1, 22,5 4,4 2,14 13.8.1 4,22 6,44 2,38,82 3,86 1, 2,91 118 149 1,4 11,8 <,5 2,5 <1, 3,32 <,5 <2, <1, 16,4 1,8 3,19 2.8.1 4,56 6,69 2,18,83 3,56,61 2,94 78 172 4,7 4,2 <,5 <1, <1, 3,19 <,5 <2, <1, 15, <1, 3,44 27.8.1 3,31 6,21 1,8,53 4,2,21 2,46 75 174 5,7 5,6 <,5 <1, <1,,91 <,5 <2, <1, 7,28 <1, 3,46 3.9.1 4,49 6,56 2,5,94 3,85,94 3, 11 213 7,6 4,8 <,5 <1, <1, 3,75 <,5 <2, <1, 18,1 <1, 3,93 1.9.1 5,71 6,83 3,39 1,24 5,17,94 3,51 53 96 6,6 14,1 <,5 <1, <1, 4,83 <,5 <2, <1, 22,2 <1, 3,35 17.9.1 5,26 6,84 3,16 1,18 5,34,89 3,33 65 136 6,5 4,3 <,5 <1, <1, 4,45 <,5 <2, <1, 2,3 <1, 2,46 24.9.1 6,4 7,2 3,83 1,45 5,6 1, 3,69 39 72 4,3 2,7 <,5 <1, <1, 4,85 <,5 <2, <1, 24, <1, 2,24 1.1.1 3,83 6,41 2,13,49 1,82 1,68 1,65 369 481 1,4 13, <,5 2,55 <1, 3,7 <,5 2,65 <1, 12,4 <1, 6,5 8.1.1 3,68 6,34 1,66,59 3,15 1,49 2,25 272 456 14,9 6,7 <,5 1,11 <1, 2,93 <,5 <2, <1, 12,1 <1, 4,49 15.1.1 5,3 6,65 3,8,96 4,58 1,15 3,72 68 77 9,3 4,1 <,5 <1, <1, 4,85 <,5 <2, <1, 19,5 <1, 1,67 22.1.1 6,64 6,7 4,2 1,29 6,77 1,45 4,32 6 83 9,6 3,8 <,5 <1, <1, 6,41 <,5 <2, <1, 25,4 <1, 1,9 29.1.1 4,9 6,43 2,3,76 3,56,96 2,97 114 1 1,7 6,1 <,5 <1, <1, 3,8 <,5 <2, <1, 15,5 <1, 2,48 12.11.1 5,14 6,54 2,68,98 4,3 1,6 3,18 85 58 13,7 6,2 <,5 <1, <1, 5,5 <,5 <2, <1, 19,3 <1, 1,79 26.11.1 4,26 6,42 1,89,76 3,41,71 2,88 84 55 1,1 5,2 <,5 <1, <1, 3,92 <,5 <2, <1, 14,6 <1, 2,9 1.12.1 4,56 6,43 2,33,87 3,56,84 3,33 86 4 11,5 6,3 <,5 <1, <1, 5,19 <,5 <2, <1, 18, <1, 1,44 Snitt 5,53 6,57 2,77 1,13 4,46,96 3,3 75 96 9,6 6,3 <,5 <1, <1, 4,39 <,5 <2, <1, 18,19 <1, 2,23 St.dev. 1,11,21,83,34,95,36,65 64 1 5, 5,6 1,3 4,89 1,14 Median 5,35 6,67 2,72 1,12 4,41,94 3,33 61 64 9,3 4,5 <,5 2,4 <1, 4,19 <,5 <2, <1, 18,1 <1, 1,84 Min. 3,31 6,6 1,8,45 1,82,21 1,65 19 19, 2,2 <,5 <1, <1,,91 <,5 <2, <1, 5,7 <1,,97 Max. 7,69 7,2 4,2 1,79 6,77 2,22 4,56 369 481 19,7 32,8 <,5 2,66 2,74 7,89 <,5 2,65 <1, 26,6 4,4 6,5 256

Ogna 21: Stasjon 5 Eikeland oppstrøms kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca Mg Na K SO4 Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be Pb As Sr Ni TOC ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 2.1.1 4,42 5,67 1,,64 4,5,17 3,3 13 181 11,3 6,4 <,5 <1, <1, 1,51 <,5 <2, <1, 7,5 <1, 1,61 15.1.1 3,92 5,53,77,53 3,48,13 2,58 16 4 6,6 4,5 <,5 <1, <1, 1,25 <,5 <2, <1, 6,25 <1, 1,43 17.1.1 3,19 6,21,98,47 4,24,26 2,28 72 94 4, 4,7 <,5 <1, <1,,55 <,5 <2, <1, 6,42 <1, 2,96 29.1.1 3,74 5,13,61,57 4,17,14 2,61 16 49 5,5 6,4 <,5 <1, 3,58 1,26 <,5 <2, <1, 5,54 <1, 1,46 5.3.1 4,6 5,46 1,3,78 5,69,36 3,12 119 42 12,8 7,8 <,5 1,39 <1, 1,63 <,5 <2, <1, 8,3 <1, 1,43 12.3.1 3,52 5,12,53,5 3,7,23 2,34 155 29 6,1 6,7 <,5 <1, <1, 1,13 <,5 <2, <1, 4,77 <1, 1,83 19.3.1 3,62 5,22,63,54 3,92,23 2,34 129 24 7,5 6,4 <,5 <1, <1, 1,21 <,5 <2, <1, 5,61 <1, 1,69 26.3.1 3,66 5,89 2,97 1,2 5,15,74 4,14 48 28 11,2 5,3 <,5 <1, <1, 4,71 <,5 <2, <1, 19,4 <1, 1,48 2.4.1 3,4 5,55,69,49 3,54,35 2,28 89 37 8,7 9,1 <,5 <1, <1, 1,23 <,5 <2, <1, 5,69 <1, 1,81 9.4.1 3,35 5,3,56,43 2,99,34 2,19 18 23 6,3 5,8 <,5 <1, <1, 1,1 <,5 <2, <1, 4,79 <1, 2,81 17.4.1 3,57 5,48,71,5 3,54,36 2,49 9 34 8,1 5,5 <,5 <1, <1, 1,28 <,5 <2, <1, 5,92 <1, 2,44 23.4.1 3,63 5,55,86,56 4,17,4 2,64 84 46 9,4 5,9 <,5 <1, <1, 1,59 <,5 <2, <1, 6,69 <1, 2,1 3.4.1 3,77 5,72,9,56 4,44,36 2,85 72 45 9,2 5,7 <,5 <1, <1, 1,29 <,5 <2, <1, 7,8 <1, 1,97 7.5.1 3,8 5,62,79,53 3,87,29 2,67 61 37 7,7 5,6 <,5 <1, <1, 1,18 <,5 <2, <1, 6,8 <1, 1,9 14.5.1 4,4 5,9,95,66 4,59,33 3, 65 75 8,6 4,7 <,5 <1, <1, 1,15 <,5 <2, <1, 7,6 <1, 2,15 21.5.1 3,98 5,94,76,54 4,15,28 2,55 53 49 7,2 4,7 <,5 <1, <1,,96 <,5 <2, <1, 6,1 <1, 2,54 4.6.1 3,95 5,83,81,61 4,39,23 2,91 45 46 5,7 5, <,5 <1, <1,,81 <,5 <2, <1, 5,96 <1, 2,24 11.6.1 3,8 5,77,79,58 4,46,36 2,67 56 48 5,7 14,9 <,5 3,8 <1,,91 <,5 <2, <1, 5,74 1,8 2,68 18.6.1 3,99 6,11,87,58 4,78,2 2,61 49 65,7 3,4 <,5 <1, <1,,54 <,5 <2, <1, 5,89 <1, 2,15 2.7.1 3,53 5,93,76,51 4,3,12 2,34 66 76 5,3 4,1 <,5 <1, <1,,65 <,5 <2, <1, 5,16 <1, 2,92 9.7.1 3,76 5,99,89,55 4,25,18 2,55 8 216 7,3 3,4 <,5 <1, <1,,61 <,5 <2, <1, 5,45 <1, 3,1 16.7.1 3,28 5,84,85,51 3,89,1 2,58 92 82 5,3 6, <,5 <1, <1,,85 <,5 <2, <1, 5,68 <1, 3,42 23.7.1 3,45 5,98,85,49 3,78,11 2,34 76 132 5,1 3,6 <,5 <1, <1,,61 <,5 <2, <1, 5,48 <1, 2,85 3.7.1 3,73 6,12,98,49 4,3,14 2,76 66 176 4,6 3,2 <,5 <1, <1,,56 <,5 <2, <1, 5,69 <1, 3,5 6.8.1 3,68 6,13,94,5 3,98,14 2,73 65 161 3,9 3,2 <,5 <1, <1,,56 <,5 <2, <1, 5,86 <1, 2,95 13.8.1 2,84 5,66,77,38 3,28,19 2,16 13 99 3,7 5, <,5 <1, <1,,88 <,5 <2, <1, 5,9 <1, 3,23 2.8.1 3,15 6,7,84,39 3,21,18 2,25 83 114 4,1 4,1 <,5 <1, <1,,74 <,5 <2, <1, 5,76 <1, 3,13 27.8.1 5,39 6,77 3,5 1,23 4,67 1, 3,21 69 181 7,6 11, <,5 <1, <1, 4,36 <,5 <2, <1, 2,1 <1, 3,16 3.9.1 2,96 5,84,82,44 3,38,29 2,25 13 121 3,9 5, <,5 <1, <1,,84 <,5 <2, <1, 5,88 <1, 3,56 1.9.1 3,23 6,21,99,46 4,7,25 2,4 74 88 4, 4,8 <,5 <1, <1,,54 <,5 <2, <1, 6,19 <1, 1,87 24.9.1 3,38 6,41 1,2,46 3,55,26 2,25 52 87 3,4 4,4 <,5 <1, <1,,6 <,5 <2, <1, 6,27 <1, 2,68 1.1.1 2,9 5,68,68,36 2,29,73 1,47 153 258 6,4 4,8 <,5 1,39 <1,,94 <,5 <2, <1, 5,81 <1, 5,4 8.1.1 3,15 5,71,85,41 3,42,76 2,7 155 183 5,2 5,7 <,5 <1, <1, 1,6 <,5 <2, <1, 6,1 <1, 3,41 15.1.1 3,8 5,96,79,36 3,19,41 2,52 77 6 3,8 5, <,5 <1, <1,,79 <,5 <2, <1, 4,94 <1, 2,3 22.1.1 3,8 6,4,99,43 3,88,5 2,73 78 66 4,5 4,8 <,5 <1, <1,,93 <,5 <2, <1, 6,7 <1, 2,56 29.1.1 2,87 5,73,71,39 2,94,43 2,37 19 6 3,6 5,5 <,5 <1, <1,,99 <,5 <2, <1, 5,3 <1, 2,94 12.11.1 3,46 5,6,82,52 3,95,28 2,34 1 32 4, 6,2 <,5 <1, <1, 1,24 <,5 <2, <1, 6,26 <1, 1,98 26.11.1 3,18 5,51,66,45 3,5,17 2,4 1 36 3,9 6,5 <,5 <1, <1, 1,11 <,5 <2, <1, 5,32 <1, 1,94 1.12.1 3,6 5,34,65,43 3,12,16 2,43 113 18 3,1 7,5 <,5 <1, <1, 1,12 <,5 <2, <1, 5,4 <1, 1,53 Snitt 3,55 5,66,93,54 3,89,31 2,55 9 83 6, 5,7 <,5,51 <1, 1,16 <,5 <2, <1, 6,63 <1, 2,47 St.dev.,48,35,51,18,64,2,41 32 61 2,6 2,2,52,85 3,17,8 Median 3,53 5,77,82,5 3,92,26 2,52 83 6 5,5 5,3 <,5,37 <1,,99 <,5 <2, <1, 5,88 <1, 2,44 Min. 2,84 5,12,53,36 2,29,1 1,47 45 18,7 3,2 <,5 <,2 <1,,54 <,5 <2, <1, 4,77 <1, 1,43 Max. 5,39 6,77 3,5 1,23 5,69 1, 4,14 16 258 12,8 14,9 <,5 3,8 3,58 4,71 <,5 <2, <1, 2,1 1,8 5,4 257

Ogna 21: Stasjon 51 Egeland nedstrøms kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca ms/m mg/l 2.1.1 5,15 5,78 1,69 15.1.1 4, 5,72,95 17.1.1 4,73 8,68 4,58 29.1.1 3,71 5,23,64 5.3.1 5,78 7,46 5,29 12.3.1 3,52 6,29 1,9 19.3.1 5,13 8,44 4,33 26.3.1 5,94 9,6,76 2.4.1 3,61 6,44 1,32 9.4.1 3,95 6,96 2,13 17.4.1 4,94 7,23 3,48 23.4.1 5,75 9, 5,78 3.4.1 6, 8,85 5,67 7.5.1 5,92 8,77 4,79 14.5.1 6,22 6,2 3,29 21.5.1 5,74 8,45 4, 4.6.1 5,6 7,43 4,11 11.6.1 4,93 7,31 3,21 18.6.1 5,91 7,31 4,55 2.7.1 4,88 7,93 3,59 9.7.1 5,37 6,81 3,84 16.7.1 3,28 7,18 2,36 23.7.1 4,86 7,2 3,62 3.7.1 5,66 7,23 4,26 6.8.1 5,42 7,3 4, 13.8.1 3,9 6,52 1,54 2.8.1 4,45 7,57 3,28 27.8.1 5,17 8,84 4,99 3.9.1 3,58 7,1 2,25 1.9.1 4,87 8,91 4,47 24.9.1 5,67 8,18 5,58 1.1.1 4,8 7,46 4,43 8.1.1 3,94 7,22 3,6 15.1.1 3,18 6,28 1,1 22.1.1 4,54 8,62 4,5 29.1.1 3,15 6,6 1,47 12.11.1 4,1 7,23 2,47 26.11.1 3,56 6,77 1,75 1.12.1 3,3 6,21,85 Snitt 4,69 6,44 3,21 St.dev.,98 1,2 1,55 Median 4,87 7,23 3,48 Min. 3,3 5,23,64 Max. 6,22 9,6 5,78 Ogna 21: Stasjon 52 Hetland oppstrøms kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca ms/m mg/l 8.1.1 4,37 4,99,59 22.1.1 4,57 5,5,52 5.2.1 4,47 4,89,54 2.3.1 4,46 4,9,49 5.3.1 4,1 5,8,67 2.3.1 4,17 5,14,58 17.4.1 4,15 4,96,5 3.4.1 4,2 5,9,61 2.8.1 3,84 5,31,54 3.9.1 3,58 5,26,59 18.9.1 4,23 6,92,66 2.1.1 3,71 5,23,5 15.1.1 3,49 5,24,59 31.1.1 3,52 5,26,57 12.11.1 3,56 5,46,59 27.11.1 3,63 5,22,6 1.12.1 3,69 5,8,54 27.12.1 3,62 5,21,52 Snitt 3,95 5,14,57 St.dev.,37,45,5 Median 3,93 5,18,58 Min. 3,49 4,89,49 Max. 4,57 6,92,67 258

Ogna 21: Stasjon O2 Laksesvela nedstrøms kalkdoserer (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l 29.1.1 6,29 42 2,9 5.3.1 6,69 95 3,18 9.4.1 6,45 51 2,1 7.5.1 6,87 15 3,32 4.6.1 6,87 12 3,14 9.7.1 6,77 151 3,76 13.8.1 6,43 68 2,27 1.9.1 6,83 141 3,52 8.1.1 6,53 86 2,4 5.11.1 6,6 76 2,94 1.12.1 6,5 71 2,42 Snitt 6,58 91 2,8 St.dev.,2 35,63 Median 6,6 86 2,94 Min. 6,29 42 2,4 Max. 6,87 151 3,76 259

Ogna 21: Stasjon O2/49 Laksesvela nedstrøms kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca ms/m mg/l 2.1.1 6,84 6,67 3,67 15.1.1 6,8 6,56 3,4 29.1.1 5, 6,37 1,99 5.3.1 5,77 6,5 3,36 12.3.1 4,21 6,3 1,24 19.3.1 5,51 6,43 2,38 26.3.1 6,5 6,52 4,32 2.4.1 4,93 6,31 1,98 9.4.1 4,88 6,54 2,55 17.4.1 5,87 6,9 3,47 23.4.1 6,57 6,96 5,3 3.4.1 5,78 6,76 3,31 7.5.1 6,73 7, 4,18 14.5.1 7,87 7,15 5,47 21.5.1 6,93 7,7 4,55 4.6.1 6,53 7,12 4,35 11.6.1 5,49 6,92 3,39 18.6.1 7,21 6,51 4,22 2.7.1 5,67 6,82 3,17 9.7.1 5,83 6,78 3,37 16.7.1 5,3 6,81 3,48 23.7.1 5,26 6,75 3,11 3.7.1 6,82 6,91 4,3 6.8.1 6,93 6,64 4,29 13.8.1 4,7 6,45 2,39 2.8.1 4,82 6,78 2,58 27.8.1 5,41 6,81 3,5 3.9.1 4,4 6,59 2,52 1.9.1 5,58 6,82 3,71 17.9.1 5,23 6,87 3,37 24.9.1 6,21 7,2 4,14 1.1.1 3,81 6,31 1,51 8.1.1 3,96 6,53 2,9 15.1.1 5,29 6,84 3,39 22.1.1 5,76 6,79 4,27 29.1.1 3,95 6,47 1,86 12.11.1 4,88 6,58 2,81 26.11.1 4,2 6,52 2,14 1.12.1 4,34 6,57 2,4 Snitt 5,54 6,62 3,25 St.dev. 1,1,25,99 Median 5,51 6,75 3,37 Min. 3,81 6,3 1,24 Max. 7,87 7,15 5,47 26