Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Miljødirektoratet har gjennomgått rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 fra de ulike materialselskapene for emballasje. Rapporteringen viser at nesten 500.000 tonn emballasjeavfall gikk til gjenvinning i form av materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Dette tilsvarer en gjenvinningsgrad på 96 % prosent. Av denne mengden gikk om lag 365.000 tonn, eller 74 % prosent, til materialgjenvinning. Rapporteringen viser at målene i de ulike emballasjeavtalenes om materialgjenvinning, energiutnyttelse og gjenvinning totalt er nådd for de fleste emballasjetypene. For emballasjekartong og ekspandert plast (EPS, "isopor") er materialgjenvinningsmålene i avtalene for disse avfallstypene fortsatt ikke nådd. Årets rapportering viser at Norge oppfyller våre internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen og EUs emballasjedirektiv. Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet) viser til rapportering i hht. emballasjeavtalene for 2012. Det sendes likelydende brev til de ulike returselskapene for emballasjeavfall. Materialgjenvinning og energiutnyttelse av emballasjeavfall i 2012 Generert mengde emballasjeavfall for 2012 er 516 069 tonn. Returselskapene har rapportert 493 754 tonn til gjenvinning, herav 365 882 tonn eller 74 % til materialgjenvinning. Både generert mengde emballasjeavfall og mengde sendt til gjenvinning er noe lavere enn året før. Samlet gjenvinningsgrad har med dette gått opp 0,6 %-poeng fra 2011. Gjenvinningsgraden i 2012 er 96 %, herav 71 % til materialgjenvinning, 25 % til energiutnyttelse og 4 % til sluttbehandling. Utviklingen i total gjenvinningsandel fra 2011 til 2012 er stigende for plastemballasje, EPS, plastemballasje som har inneholdt farlig avfall og emballasjekartong. Gjenvinningsgraden for glassemballasje, Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
metallemballasje og brunt papir har gått marginalt ned siden 2011. Figur 1 viser utvikling i generert mengde og gjenvunnet mengde emballasjeavfall i perioden 1999-2012. De siste fem år har generert mengde avfall steget 1,2 %, mens gjenvunnet mengde har steget med 5,3 % i samme periode. Figur 1. Utvikling i generert og gjenvunnet mengde emballasje Figur 2 viser utviklingen i total andel gjenvinning av emballasje. Figuren viser en trend med jevnt økende gjenvinningsgrad etter 1999, kun med en liten nedgang i 2009. Om vi går inn i tallene, ser vi at det skyldes relativt stabile tall for generert mengde emballasje, kombinert med en jevn økning i mengden til gjenvinning. Figur 2. Utvikling i total andel gjenvinning av emballasje Rapporterte tall for 2012 viser at gjenvinningsmålene er nådd for brunt papir, metall- og plastemballasje. For emballasjekartong og ekspandert plast er andel materialgjenvinning fortsatt lavere enn målsetningen, men andelen energiutnyttelse er så høy at det samlede gjenvinningsmålet for materialgjenvinning og energiutnyttelse er nådd. For glassemballasje og metall- og 2
plastemballasje for farlig avfall er det ikke satt egne gjenvinningsmål. Disse emballasjetypene inngår likevel i den årlige rapporteringen til ESA i henhold til EUs emballasjedirektiv. Figur 3 viser innrapporterte data for gjenvinning for de ulike emballasjetypene, samt mål i de respektive avtalene. Figur 3. Måloppnåelse for materialgjenvinning og energiutnyttelse for emballasje i 2011 For brunt papir er over 99 % gjenvunnet, og som tidligere år ligger materialgjenvinningsgraden godt over målet. En liten andel er også energiutnyttet. Gjenvunnet mengde emballasjekartong har steget jevnt og trutt i mange år, og har også gått opp siden 2011. Med 45 % materialgjenvinning er likevel ikke målet på 50 % nådd, og utviklingen har vært negativ det siste året. Total gjenvinning på 96 % er imidlertid godt over målsetningen for samlet gjenvinning på 60 %. Glassemballasje er ikke omfattet av emballasjeavtalene og har ikke eget gjenvinningsmål. Materialgjenvunnet glass hadde en nedgang i årene fra 2006 til 2009, og har etter å ha ligget stabilt på 92 % både i 2010 og 2011 gått ned til 91 % i 2012. Generert og innsamlet mengde metallemballasje i iglosystemet er lavere enn i 2011, men gjenvinningsgraden har ligget stabil. Med 70 % materialgjenvinning er målsetningen på 60 % oppnådd. 3
Generert og innsamlet mengde metallemballasje som har inneholdt farlig avfall (tomt & tørt) har gått opp siden 2011. Andel materialgjenvinning var lik 76,5 % i 2012, mens den var 77 % i 2011. Det er ikke egne gjenvinningsmål for denne fraksjonen. Generert mengde plastemballasje har hatt en stigning de siste 5 årene. Gjenvinningsgraden stiger også, og med 43 % materialgjenvinning og 52 % energiutnyttelse er målene for disse nådd. For EPS-plast ("isopor") er innsamlet mengde til materialgjenvinning i 2012 oppgitt å være lavere enn i 2011, som igjen var lavere enn i 2010. Samlet gjenvinningsandel for EPS er høyere enn i 2011. Materialgjenvinningsgraden for EPS har gått opp fra 30 % i 2011 til 34 % i 2012. Det er likevel lavere enn den høyeste oppnådde materialgjenvinningsgraden i 2008, og det står en del igjen før målet på 50 % materialgjenvinning er nådd. Samlet gjenvinning er lik 95 % og godt over målet på 60 %. Det er ikke egne mål for plast brukt til farlig avfall, men det har vært stor økning i materialgjenvinningsgraden fra 4 % i 2010 til 23 % i 2012. Næringslivets rapport om emballasjeoptimering Emballasjekjedene skal i henhold til emballasjeavtalene rapportere årlig om sitt arbeid for emballasjeoptimering. Dette gjøres i en egen rapport fra Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK). Deres rapport for 2012 viser at totalt emballasjeforbruk per million kroner omsatt er redusert med 6 % fra 2005. Rapporten viser likevel økt materialforbruk for de hurtigst voksende produktene i Norge, og økningen er særlig stor for emballasjetypene bølgepapp og glass. Til sammen brukes det 76 kilo emballasje per 1000 kilo produkt for de nåværende markedsledende produktene, mens de hurtigst voksende produktene bruker 86 kilo emballasje per 1000 kilo produkt. Det er derfor fortsatt viktig at næringslivet fortsetter med systematisk arbeid for å redusere miljøbelastningen i emballasjekjedene. Rapporten presenterer gode enkeltprosjekter innen optimering som kan være til inspirasjon for andre. Miljødirektoratet kommenterer denne rapporten ytterligere i et eget brev til NOK. Miljødirektoratets vurdering I løpet av de siste 12 årene har generert mengde emballasjeavfall økt med 33 %, samtidig som mengde til gjenvinning har steget med 79 %. Med dette har gjenvinningsandelen økt fra 71 % til 96 %, og i 2012 ble det gjenvunnet 218 194 tonn mer emballasjeavfall enn i 1999. Miljødirektoratet har mottatt forbedrede tall for emballasjegjenvinning sammenlignet med 2011, hvilket er svært positivt. For enkelte emballasjematerialer er det fortsatt et stykke igjen før alle delmål om materialgjenvinning er nådd. For enkelte emballasjetyper har utviklingen vært svakt negativ i 2011, og vi håper dette kun er en midlertidig nedgang. Miljødirektoratet ser at materialselskapene gjør et solid arbeid, og håper på fortsatt god innsats i tiden framover, særlig for å øke materialgjenvinningen av de emballasjefraksjonene som ikke har nådd delmålene her. Direktoratet vil vurdere om det er behov for gjennomføring av nye 4
plukkanalyser og ytterligere dokumentasjon for fremtiden på noen av rapporteringspostene. Vi kommer i tilfelle tilbake til dette på et senere tidspunkt. Årets rapportering viser også at Norge oppfyller våre internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen og EUs emballasjedirektiv om gjenvinning materialgjenvinning av emballasje. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Pål Spillum seksjonssjef Torkil Bårdsgjerde rådgiver Likelydende brev til: Norsk Resy AS Norsk Glassgjenvinning AS Ekebergveien 1A Postboks 102 Økern 0192 0509 OSLO OSLO Norsk Returkartong AS Postboks 91, Skøyen 0212 OSLO Plastretur AS Karenslyst Alle 9A 0212 OSLO Norsk Metallgjenvinning Postboks 102 Økern 0509 OSLO 5