Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors

Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors en evaluering IDA HYDLE Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Skriftserie 7/2007

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2007 ISSN 0808-9183 Desktop: Trykk: Hussein Monfared Allkopi/GCS Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: 22 54 12 00 Telefaks: 22 54 12 01 Nettadresse: http://www.nova.no 2 NOVA Skriftserie 7/07

Forord Denne evalueringsrapporten fra Gatemeglingsprosjektet er skrevet på oppdrag fra Justisdepartementet og Oslo Kommune. Gatemeglingsprosjektet berører flere av NOVA s forskningsområder, slik som konfliktråd, kriminalitetsforebygging, fattigdom og levekår, barnevern og barne- og ungdomsforskning. Evalueringsoppdraget er begrenset av at det har vært meget kort, i underkant av 2 månedsverk. Gatemeglingsprosjektet er ikke avsluttet, slik at en rekke aktiviteter er i gang og i ferd med å bygges ut eller planlegges. Evalueringsmetoden blir i all hovedsak en beskrivelse og analyse av innhold i dokumenter, utsagn fra deltakere og samarbeidspartnere i prosjektet og observasjoner fra aktiviteter. Det har vært interessant å utføre dette arbeidet, og jeg har blitt vennlig og entusiastisk mottatt av alle som jeg har vært i kontakt med. Det gir et generelt inntrykk av begeistring blant deltakerne, enten de er offentlig eller privat ansatte eller ikke ansatte, men frivillige, og på tvers av alder og kjønn. Men jeg har også møtt betenkte røster, særlig i Konfliktrådet og blant ungdomsarbeidere i en bydel. Jeg vil særlig takke Sturla Falck og Lars B. Kristofersen på NOVA for meget grundig gjennomlesning og gode råd i arbeidet, og også Ungdomsforskningsgruppa som deltok i å gi god kritikk. Ida Hydle Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 3

4 NOVA Skriftserie 7/07

Innhold 1 Om evaluering av Gatemeglingsprosjektet... 7 1.1 Innledning... 7 1.2 Evalueringens formål slik det er formulert av oppdragsgiver... 12 2 Problemstillinger og metoder i evalueringen... 15 3 Noen av Gatemeglingsprosjektets rammebetingelser: erfaringer nasjonalt og internasjonalt... 20 4 Gatemeglingsprosjektets innhold... 29 4.1 Hva er Gatemeglingsprosjektets mandat?... 29 4.2 Hvem henvender prosjektet seg til og på hvilken måte?... 35 4.3 Hvilke tjenester/aktiviteter leveres og er de i tråd med mandatet? 43 5 Prosjektets styring, organisering og ressursutnyttelse... 49 5.1 Hvordan er aktivitetene organisert... 49 5.2 Er den mest hensiktsmessige organiseringen valgt?... 50 5.3 Hvilke eventuelle forbedringspunkter foreligger hva gjelder organisering?... 52 5.4 Har prosjektet utnyttet de tildelte ressursene på best mulig måte? 53 5.5 Kvaliteten på prosjektstyringen og forbedringspunkter... 53 6 Prosjektets deltakere... 55 7 Prosjektets administrative forankring og finansiering... 58 8 Aktivitetens forhold til helheten... 60 8.1 Hvilken plass har Gatemegling som aktivitet og tiltak i et større forebyggende bilde i byen?... 60 8.2 Forholdet til konfliktrådets aktiviteter, skolemeglingsaktivitetene og SaLTo... 60 9 Råd og anbefalinger... 71 Litteraturliste... 73 Vedlegg 1: Liste over institusjoner og personer som ble kontaktet/intervjuet i evalueringsarbeidet... 75 Vedlegg 2: Semistrukturert spørreskjema... 77 Vedlegg 3: Evalueringsskjema til ungdommer som har deltatt i konfliktverksted ved Minhaj konfliktråd... 78 Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 5

6 NOVA Skriftserie 7/07

1 Om evaluering av Gatemeglingsprosjektet 1.1 Innledning Denne evalueringens hovedformål er å bidra til et beslutningsgrunnlag for spørsmålet om aktivitetene i Gatemeglingsprosjektet skal videreføres som fast tiltak i Oslo etter prosjektets avslutning 31. desember 2007. Evalueringen skal således behandle problemstillinger og spørsmål vedrørende innhold, organisering, administrasjon og styring, hvem som er brukere og virksomhetenes berettigelse i et større kriminalitetsforebyggende perspektiv. Det er satt av begrensete ressurser til evalueringen, kun knappe to månedsverk. Prosjektet er heller ikke avsluttet. Derfor er denne evalueringen begrenset til en resultatevaluering. En rekke ulike skriftlige utgangsdata, data fra samtaler og fokusgruppeintervjuer med brukere av prosjektet, samt svar på spørreskjema, danner grunnlaget for evalueringen. Gatemeglingsprosjektet er et tiltak der utsatt ungdom utdannes i konflikthåndtering for seg selv og andre på en fredelig måte og der nettverket rundt ungdommene mobiliseres. Ett av målene er å skape alternative og konstruktive ungdomsgjenger som har ressurser og kompetanse i konflikthåndtering og fredsbygging. Prosjektet startet i 1998 ved Konfliktrådet i Oslo og Akershus, som en reaksjon på det som statlige og kommunale myndigheter oppfattet som negative tegn til mer kriminalitet, gjengatferd og vold i ungdomsmiljøer i byen. Denne første etappen i Gatemeglingsprosjektet ble avsluttet i 2002, til tross for en positiv ekstern evaluering (Bitel 2002). Den andre etappen i prosjektet kom i gang i september 2005, bl.a. på initiativ fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Oslo Røde Kors og fra daværende justisminister Odd Einar Dørum og enkelte bystyrerepresentanter i Oslo, og også som er resultat av samarbeid mellom Konfliktrådet og Oslo Røde Kors. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors løper til utgangen av 2007, og har til hensikt å heve kompetanse og bygge nettverk for arbeid med konflikter i ungdomsmiljøene. Gatemeglingsprosjektets mål er å styrke ungdoms evne og kompetanse til å håndtere konflikter i ungdomsmiljøene konstruktivt og uten vold gjennom konfliktverksteder hvor det legges til rette for at Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 7

ungdom kan lære konflikthåndtering. Prosjektet skal mobilisere et støttende og kontrollerende nettverk av voksne rundt ungdom i faresonen gjennom stormøter. Gjennom deltakelse i konfliktverkstedene, trinn 1 og 2, blir ungdom selv i stand til, med støtte og veiledning fra instruktørene, å engasjere seg i ulike former for frivillig konfliktarbeid, blant annet å forebygge vold gjennom Ung-til-Ung konfliktverksteder, og håndtere konflikter som allerede har oppstått i ungdomsmiljøene ved Ung-til- Ung konfliktmegling. Prosjektet skal, i samarbeid med flere offentlige og private aktører i byen, bygge opp en struktur som kalles gatemeglingsenheter, bestående av en eller flere voksne instruktører og evt. stormøtetilretteleggere. Gatemeglingsprosjektet består altså av en rekke ulike metoder og praksiser som til sammen danner et hele: Konfliktverksteder defineres som et sted der «ungdom lærer av sine erfaringer med konflikter og trener ut fra slik lærdom opp sin egen evne og sine egne ferdigheter i å håndtere konflikter uten bruk av vold» (Dale 2006: 107). Det handler om et systematisk og nøye forberedt og forpliktende gruppearbeid over ni ganger med vel tre timer (gjerne en gang i uken) med rollespill, øvelser, leker og samtaler for at hver enkelt kan utvikle selvtillit og handlingskompetanse i en konfliktsituasjon. Trinn en handler om å løse opp i egne konflikter, trinn to om å løse opp i andres konflikter. To voksne veiledere/instruktører leder det hele, og også de har veiledning av en annen erfaren veileder. Dette danner utgangspunkt for de to andre organisasjonsformene: Ung-til-Ung konfliktverksteder, og Ung-til-Ung konfliktmegling. Ung-til-Ung konfliktarbeid utføres av ungdommer som har gått igjennom konfliktverkstedet og deretter danner en gruppe sammen med en erfaren voksen instruktør en gatemeglingsenhet. Det handler om et system av kompetanse og virkemidler som ungdom lærer og tar i bruk for å påvirke andre ungdommer og håndtere og løse konflikter mellom andre ungdommer og også for å nå ut med sine kunnskaper og konfliktløsende virksomhet generelt i det offentlige rom. Ungdom lærer således også å legge til rette og være nøytrale meglere i tråd med det meglingsritualet som brukes i Konfliktrådet og i Skolemegling. Dette meglingsritualet består i tre hovedspørsmål som stilles vekselvis til partene: Hva skjedde? Hvordan har du det nå? Hva skal til for at det blir bedre i fremtiden? Meglerne forsøker ved hjelp av nøytrale spørsmål (Hva? Hvor? Hvordan? Hvem? aldri Hvorfor?) å få partene 8 NOVA Skriftserie 7/07

til mer å snakke om sine følelser og mindre om dokumentasjon, vitnemål fra andre, generelle regler osv. Stormøteorganisering har vært et slags andre ledd i en kjede av bevisstgjørings- og utdanningsarbeid, der de tre ovenfor nevnte ledd er utdanning av både voksne og ungdommer til organisering av konfliktverksteder, gatemeglingsenheter og Ung-til-Ung konfliktmegling. Stormøtene innbærer ett eller flere møter mellom parter i en konflikt, deres støttepersoner/pårørende/nære venner og også av og til andre hjelpere fra barnevern, politi, sosialkontor, helsesenter, skole osv. De krever meget gode forberedelser og erfarne og trygge tilretteleggere som har erfaring som meglere og gatemeglingsinstruktører og som også har en veileder de kan rådføre seg med før og etter møtet. I følge Konfliktrådets hjemmeside er stormøtet basert på den australske modellen for «community conferencing». Å holde et stormøte innebærer en systematisk framgangsmåte for å tilrettelegge en gruppeprosess som kan lede til konflikttransformasjon. Sammen med megling er stormøter et av de viktigste verktøyene i gjenopprettende rettferdighet (restorative justice). I Norge har blant andre Gatemeglingsprosjektet i Oslo gjort gode erfaringer og tilpasset modellen til konfliktrådsarbeid og norske forhold (se Mark Bitels rapport del 1 og del 2). Et stormøte tilrettelegges gjennom en prosess med tre faser: Formøter, selve møtet, og etterarbeid. Nøkkelen til et vellykket stormøte ligger ofte i et grundig forarbeid hvor konfliktens «rette eiere» bringes sammen til møtet. Konflikten forstås her som et helhetlig system eller nettverk av mennesker som er knyttet til hverandre fordi de reagerer følelsemessig på hendelsene som har funnet sted. Et tilretteleggerteam (2 3 personer) som arbeider etter demokratiske prinsipper for åpenhet, deltagelse, likeverdighet og overveielse leder arbeidet (Konfliktrådet 2004 1, se også Dale 2006). Formøter holdes av tilretteleggerne med de ulike parter i konflikten som regel hver for seg. Der informerer tilretteleggeren om hensikten med og gangen i møtet, diskuterer redsel, sinne, betenkeligheter osv. med å møte «den andre». Man finner også ut hvem som er relevante «andre» i saken, mennesker i nettverkene på begge sider som er viktige 1 http://www.konfliktraadet.no/restorative-justice/stormoter/ (Stormøter Konfliktrådet) Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 9

å ha med, og man klargjør og gjør hele møtet så forutsigbart som mulig for både partene, andre som skal være tilstede og for tilretteleggerne selv. Det er en gjensidig forberedelse av møtet som skal gjøres i formøtene. Selve møtet består i at alle møtes i et egnet, helst offentlig rom, f.eks. på en skole, i konfliktrådet, i et Oslo Røde Kors lokale, på politistasjonen osv. Møtedeltakerne organiseres i en sirkel. Eventuelle observatører sitter utenfor sirkelen. Det kan være lærere, politifolk, andre som skal lære stormøtemetodikk, forskere osv. Det er opp til 35 personer i møtet som ledes av en eller to tilretteleggere. Alle skal komme til orde på en rimelig og rettferdig måte. Tilretteleggerne er nøytrale ordstyrere. Målet er at partene kommer frem til en avtale som kan ha ulikt innhold; unnskyldninger, erstatninger, oppreisninger, avtaler om måter å omgås på eller nettopp ikke omgås osv. Etterarbeidet kan bestå i å sørge for og bekrefte at avtalene er fulgt og evt. å råde parter til videre hjelp og veiledning. Siden det i Gatemeglingsprosjektet ikke har vært holdt stormøter i straffesaker, har det ikke vært noe «ris bak speilet» dersom ikke avtalene ble innfridd. Vanligvis, ved stormøter i straffesaker i Konfliktrådet, gjelder det som ellers i konfliktrådsmegling i straffesaker generelt, at saken går tilbake til politiet hvis ikke partene kommer til enighet eller en inngått avtale blir innfridd. Men for Oslo Røde Kors stormøter (altså i presumptivt sivile saker) anses det, som ellers i sivile saker i Konfliktrådet, som enda viktigere at partene forsones og finner en fredelig måte å omgås på. Alle opplæringsaktivitetene er knyttet sammen med meglings- og stormøtevirksomhet, ved at deltagerne i megling og stormøter får tilbud om å delta i konfliktverksted og jobbe langsiktig med konflikthåndtering. Stormøter i opptrappede konflikter, blir slik en viktig arena for rekruttering av ungdom i faresonen inn i prosjektet. Kursing av instruktører, verkstedene, dannelsen av gatemeglingsenhetene og stormøtene har foregått på ulike steder i byen; i Oslo Røde Kors ressurssentre, på skoler, i fritidsklubber, og i en moské, se Fig. 1. Det har således vært flere rammebetingelser som skulle oppfylles på ulike nivåer: 1. Samarbeid mellom ulike fagfolk og frivillige i både private og offentlige organisasjoner 10 NOVA Skriftserie 7/07

2. Rekruttering av både fagfolk og frivillige til nye og ukjente arbeidsoppgaver og utfordringer 3. Bygging av to ulike typer nettverk av både mennesker og aktiviteter: 1. fagfolk med ulike faglige og organisatoriske bakgrunner, frivillige ungdommer og voksne 2. konfliktverksteder og Ung-til-Ung konfliktmegling (pro-aktiv virksomhet) og stormøter, gatemeglingsenheter (re-aktiv virksomhet) Til hjelp i denne nettverksbyggingen har prosjektleder og prosjektmedarbeider brukt en rekke ulike redskaper og strategier som beskrives i denne evalueringsrapporten. Fig. 1 Modell av Gatemeglingsprosjektet Oslo Røde Kors Gatemeglingsprosjektet Hovseterklubben/ Vestre Aker bydel Minhaj konfliktråd/moské Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Furuset/ Alna bydel ORKIS 2 2 ORKIS står for Oslo Røde Kors Internasjonale Senter som har holdt månedlige Konfliktkafeer (se også http://www.ressurssentrene.no/data/attachments/%c3%85rsrapport%202005_%20 Gatemegling_pdf.pdf) Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 11

I tillegg til disse enhetene og stedene kommer mer eller mindre tette samarbeidspartnere på Sogn og Oppegård videregående skoler og fritidsklubber på Ammerud, Veitvedt, Ellingsrud og Furuset Forum. 1.2 Evalueringens formål slik det er formulert av oppdragsgiver Evalueringens formål var formulert i utlysning av evalueringsprosjektet og ble systematisert som et utgangspunkt fra NOVA på følgende måte: 1. Prosjektets innhold (tilbud og leveranser) Hva er prosjektets mandat? Hvem henvender prosjektet seg til og på hvilken måte? Hvilke tjenester/aktiviteter leveres og er de i tråd med mandatet? Her er fokus på alle de ulike delene av prosjektet, på de ulike brukergruppene, både ansatte og frivillige, fra offentlig og privat sektor. 2. Prosjektets styring, organisering og ressursutnyttelse Hvordan er aktivitetene organisert Er den mest hensiktsmessige organiseringen valgt? Hvilke eventuelle forbedringspunkter foreligger hva gjelder organisering? Har prosjektet utnyttet de tildelte ressursene på best mulig måte? Kvaliteten på prosjektstyringen og forbedringspunkter. Dette dreier seg i hovedsak om Oslo Røde Kors ledelse og organisering av virksomhetene, og også de ulike samarbeidspartenes deltakelse, med-organisering og ressursbruk. 3. Prosjektets brukere Hvem har deltatt i og hatt nytte av prosjektet? Hvordan rekrutteres deltakere i prosjektet? Hvem er de frivillige i prosjektet? 12 NOVA Skriftserie 7/07

Hvordan rekrutteres de frivillige? Hvilke organisasjoner har vært berørt av prosjektet? Hva har deltakerne, de frivillige og berørte organisasjoner fått ut av prosjektet? Hva er deltakernes, de frivilliges og de berørte organisasjoners syn på prosjektets forebyggende effekter? Fokus her er på alle de ulike brukergruppene, deres bakgrunn, sammensetning, erfaringer, kunnskaper, synspunkter og meninger. 4. Prosjektets administrative forankring og finansiering Fordeler og ulemper ved dagens forankring i Oslo Røde Kors Hvem bør være eier av dette tiltaket? Stat, kommune eller frivillig organisasjon? Hva mener de berørte organisasjoner om fremtidig bruk, deltakelse og involvering i tiltaket Gatemegling? Hvordan kan tiltaket tenkes finansiert som permanent ordning? Her vil de ulike brukernes egne vurderinger fremkomme, basert på deres erfaringer med prosjektet. Spørsmålene knyttet til fremtidig forankring bør sees i sammenheng med: 5. Aktivitetens forhold til helheten Hvilken plass har Gatemegling som aktivitet og tiltak i et større forebyggende bilde i byen? Forholdet til konfliktrådets aktiviteter, skolemeglingsaktivitetene og SaLTo 3 Bidrar Gatemegling med virkemidler og verktøy som kan utfylle og supplere det arsenalet av forebyggende virkemidler som allerede finnes? 3 Sammen Lager vi et Trygt Oslo, http://www.salto.oslo.kommune.no/om_salto/ (Om SaLTo - Salto - Oslo kommune) Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 13

Dette besvarer her med bakgrunn både i skriftlige og muntlige kilder; spesifikke dokumenter om forebygging i Oslo, om konfliktrådet, lovverk (slik som straffeprosessloven, konfliktrådsloven og påtaleinstruksen), rapporter bl.a. fra Konfliktrådet, skolemegling og SaLTo, samt muntlige kilder (brukergruppenes synspunkter). 14 NOVA Skriftserie 7/07

2 Problemstillinger og metoder i evalueringen Evalueringens hovedmål er å bidra til et beslutningsgrunnlag for spørsmålet om aktivitetene i Gatemeglingsprosjektet skal videreføres som fast tiltak i Oslo etter prosjektets avslutning. Delmålene er knyttet til Gatemeglingsprosjektet s innhold; styring, organisering og ressursutnyttelse; prosjektets brukere; den administrative forankring og finansiering og gatemegling som aktivitet i forhold til andre forebyggende virksomheter. Med bakgrunn i evalueringens hoved- og delmål har jeg gjort en gjennomgang og analyse av skriftlige dokumenter, slik som prosjektsøknader, uttalelser, forarbeider, årsmeldinger, intensjonsavtaler, Gatemeglingsprosjektets fagrådsuttalelser og annen relevant litteratur om gatemegling generelt. Deretter har jeg, gjennom kontakt og samtaler med prosjektledelsen, samarbeidspartnerne, andre lokale etater og aktører, ungdommer og andre berørte, analysert prosjektets arbeid. Det dreier seg om både organisering, samhandling og konkret oppfølging av det enkelte tiltak; fagrådet, stormøter, gatemeglingsenheter og konfliktverksteder. Jeg gjorde en skriftlig henvendelse om telefonsamtale/oppfølgende samtale til aktuelle kontaktpersoner (se Vedl. 1) i 1. Offentlige etater: Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Konfliktrådssekretariatet i Justisdepartementet; Oslo kommune (SLT 4 - og SaLTo-koordinatorer 5, uteteam, fritidsklubber, bydelsforvaltninger, skoler, politiet (forebyggende avsnitt) i flere bydeler, 2. Organisasjoner: Oslo Røde Kors, (og Oslo Røde Kors Ressurssentre), Grorud og Mortensrud Røde Kors Ressurssenter; 4 Samarbeid om Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, 5 SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Samarbeidsmodellen har fått navnet SaLTo, som står for SLT i Oslo eller Sammen lager vi et trygt Oslo Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 15

instruktører (ansatte og frivillige); ressursungdommer; og Minhaj konfliktråd 3. Sentrale enkeltpersoner: ledere, veiledere og utvalgte ungdommer Etter disse innledende henvendelsene per e-post og telefon har jeg videre hatt telefonsamtaler, samtaler og fokusgruppeintervjuer. Jeg og min medarbeider Espen Marius Foss har vært deltakende observatør i enkelte møter, en studiereise og konfliktverksted i løpet av august og september. Det er tatt opp film av og med ungdom som har gjennomgått konfliktverksted. Jeg har også sendt ut et spørreskjema til de som nå er med i prosjektet som er registrert i Oslo Røde Kors, i alt 62 personer (Vedlegg 1). Disse personene er i ulike roller og posisjoner i forhold til prosjektet, og jeg antok at de kunne bidra til en bred og informert besvarelse på problemstillingene. Målet har vært å identifisere, beskrive og vurdere de ulike sentrale personenes roller, arbeid og samarbeid for å kunne belyse følgende overordnete spørsmål: Har målene som ble definert ved oppstart blitt endret underveis, og i så fall hvorfor det skjedde, og hva ble de nye målene? Innsikten i og dokumentasjonen av det utførte arbeidet, selve prosessen og sluttresultatet oppsummeres til et svar på spørsmålet om videreføring som fast tiltak og hvordan det evt. skal videreføres. Dette innebærer et nødvendig skille mellom evalueringen på den ene siden og konkretisering av ulike råd om videreføring på den andre, basert på egne vurderinger. Det ble ikke registrert noen data som inneholder personopplysninger. Forøvrig har generelle forskningsetiske regler blitt fulgt. I tillegg har jeg har også et annet forskningssamarbeid med en annen antropolog, Espen Marius Foss, Universitetet i Agder, som også arbeidet med Gatemeglingsprosjektet i august/september 2007 i forbindelse med et annet forskningsprosjekt og deltok på en studiereise med en gruppe av ungdommer som hadde gjennomgått konfliktverkstedet. Dette ga tilleggsdata til evalueringen, selv om det var en del av andre forskningsaktiviteter som uansett skulle utføres, uavhengig av dette evalueringsoppdraget. 16 NOVA Skriftserie 7/07

Oppdraget er formulert i forhold til Oslo by, dvs. om tiltaket skal videreføres i byen. Det er nærliggende for den ene oppdragsgiveren, Oslo Kommune. Men den andre oppdragsgiveren, Justisdepartementet, har en landsdekkende funksjon. Derfor er det relevant også å vurdere nærmere spørsmålet om en landsdekkende implementering av gatemegling. Konfliktrådsleder Arna Beate Hansen i Konfliktrådet i Troms, har søkt om og fått bevilget per juni 2007 forprosjektmidler fra Barentssekretariatet til å starte gatemegling i 5 byer: Tromsø, Hammerfest, Kirkenes, Murmansk og Arkhangelsk, de siste to byene i samarbeid med organisasjonen Rassvet i Murmansk. Evaluering kan utføres med mange ulike metoder og teorigrunnlag. Problemstillinger og fokus i denne evalueringen er rettet mot beskrivelser og vurderinger av virkninger og effekt av et spesielt prosjekt, Gatemeglingsprosjektet. Tidsfaktorer og faglig grunnlag vil innvirke på hvordan en slik evaluering gjennomføres. Siden oppdraget kom mot slutten av prosjekttiden, har jeg ikke kunnet følge prosjektet over tid, men konsentrert meg om data fra både skriftlige og muntlige kilder og her- og nå samtaler med utgangspunkt i et semistrukturert intervju (Vedl. 2). Samtalene har vært på telefon eller ansikt til ansikt, i dialoger med enkeltpersoner eller grupper (såkalte fokusgruppeintervjuer). Siden oppdraget startet i sommerferien, har det vært begrenset med muligheter til å delta i aktiviteter som startet opp først mot slutten av august, men det har i noen grad blitt brukt deltakende observasjon som metode, også med deltakende filming som viste seg å bli både en bevisstgjøringsmetode for ungdommene og en dokumentasjon for alle deltakerne, også de voksne (ledere og forskere). I tillegg har jeg sett bilder fra verksteder og ulike samlinger med ungdom som har vært med i prosjektet og lest svarene på interne evalueringer av verksteder, i alt 11 skjemaer (Vedl. 3). Denne evalueringsformen baserer seg på deltakernes egne opplevelser, følelser og erfaringer og forskerens vurderinger av disse, sett i relasjon til kvalitative og kvantitative utgangskriterier. Det er f.eks. antall instruktører, antall aktive ungdommer, antall organisasjoner eller personer som samarbeider osv. Resultatmål i form av statistiske mål på effekt ved hjelp av kontrollgrupper har derfor ikke vært mulig, og er etter min mening heller ikke relevant i denne sammenhengen. Selve Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 17

prosjektet og dets brukere, både ansatte og frivillige, voksne og ungdom, befinner seg i en faktisk sosial virkelighet i Oslo by og omegn og ikke i et reagensglass. Det er tilnærmet umulig og uhensiktsmessig å forsøke å skape «kontrollgrupper» i denne typen forsøk, ikke minst fordi dette forsøket bærer delvis preg av å være blitt til mens man gikk. Samarbeidspartnere dukket opp underveis (for eksempel skolemeglingsressurser), uforutsette ressurser kom til (folk meldte seg til arbeidet, ungdommer som hadde vært ille ute, ble de beste meglerne, grupper ble større eller mindre enn planlagt osv.). Livet selv er en ukontrollerbar faktor. Derfor må effektmål basere seg på vurderinger av mest mulig utførlige beskrivelser av deltakernes meninger, uttrykk og handlinger og den situasjonelle konteksten for disse. Vurderingene vil foretas både av meg som evaluator og av leseren av rapporten. Mine kriterier for vurdering er basert både på oppdragets tekst og også på mine erfaringer og kunnskaper som evalueringsforsker i strafferettprosesser og i konfliktrådsprosesser (se f. eks. Hasund & Hydle 2007). I tillegg kommer mine erfaringer som megler i Konfliktrådet i de siste 5 årene. Man kunne ha ønsket seg to ulike tillegg til denne evalueringen, slik den her er gjennomført. Det ene er å ha hatt mulighet til å ha fulgt prosjektet systematisk fra starten med regelmessige mellomrom og med målekriterier på positive og negativ utvikling. Det andre ligger i fremtiden: For virkelig å få vite noe mer grunnleggende om langvarig effekt, burde man nå følge et utvalg av ungdommer videre f.eks. over to tre år for å se om og hvordan prosjektet satte varige spor i deres livløp i et volds- og kriminalitetsforebyggende lys. Jeg ledet en europeisk forskergruppe fra 2002 2006 innen COST A21 prosjektet 6. Gruppens arbeid var konsentrert om evalueringsforskning innen feltet Restorative Justice 7. Jeg skriver i forbindelse med utgivelsen av publikasjoner fra dette arbeidet : As is described in the various articles, we are all painfully aware of the shortcomings of the 6 COST Action A21: Restorative justice developments in Europe (euforum.org - newsletter, http://www.euforumrj.org/projects/projects.cost.htm) 7 og er bl.a. nedfelt som et planlagt nummer av tidsskriftet British Journal of Community Justice i 2008 18 NOVA Skriftserie 7/07

evaluations of RJ internationally, in particular the missing long-term follow-up studies on the effects on the parties at conflict, whether they are called «victims» or «offenders» or «families» or «local communities». Also the deep ideological and idealistic anticipations by RJ advocates which we all tend to be, renders it even more challenging to keep our heads cold and to sort out facts from fictions. Even so, we feel the urge to share our common data, experiences, analyses and new knowledges with those who might use them for developing practices or theories. We start by texts which force us to think epistemologically on the issue of evaluation and evaluatory research at all; by the article of Jacques Faget who with a French point of view claims that it is «pointless to wear oneself out trying to provide proof of the instrumental effectiveness of mediation or of conferencing without taking into account the fact that criminal justice is replete with symbols whose political function is basically the production of images of a certain conception of social order». Thus we need to ask ourselves about the reasons that make us want to evaluate» (Hydle 2008, Faget 1999, 2005, 2006). Dette spørsmålet kan stilles til oppdragsgivere av evaluering. Min erfaring med arbeidet med Gatemeglingsprosjektet har vært at svært mange av deltakerne, ikke bare ledere, også ønsket seg evaluering, og derfor var kanskje entusiasmen så stor over min rolle. Dette kan tolkes på flere måter: Man er trygg på et godt resultat og/eller man ønsker seg en oversikt over hva som faktisk har skjedd. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 19

3 Noen av Gatemeglingsprosjektets rammebetingelser: erfaringer nasjonalt og internasjonalt Det foreligger svært lite innen nasjonal og internasjonal litteratur om gatemegling spesielt. Det nærmeste man kommer er dokumentasjon vedr. stormøter (conferencing) innen ungdoms-justis området (youth justice). Men en av lederne i Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Inger Wærstad, hadde over 10 års erfaring fra megling og konfliktrådsutvikling da hun i 1997 søkte Barne- og familiedepartementet og fikk forprosjektmidler til prosjektet: Konflikter fra problem til dialog og ansvar. Prosjektet omhandlet på den ene siden skolemegling og på den andre: gatemegling. Hun hadde planlagt prosjektet innen Konfliktrådets rammer. Skolemeglingen skulle også omfatte foreldreopplæring, slik at når foreldre fikk sin utdannete skolemegler hjem, så skulle de vite hva det handlet om. Hun hadde selv erfaring med organisering av skolemegling, og også opplevd at barna f.eks. meglet konflikter mellom foreldre. Denne delen av prosjektet ble ledet av Maria Reklev. Gatemeglingsdelen av prosjektet var utformet stort sett slik som den i dag praktiseres når det gjelder konfliktverkstedmetodikken, og det var i Konfliktrådets regi. Geir Dale ble ansatt for å gjennomføre denne delen av prosjektet, og han hentet etter hvert inn andre metoder. Ved gjennomgang av dokumentene som i dag ligger til grunn for prosjektet, ser man at det er en rekke ulike modeller som danner grunnlag for prosjektet, hentet fra Tyskland, New Zealand, Australia, Sør- Afrika, USA, Norge osv. Og det foreligger en rekke erfaringer, publikasjoner, forskning og annen litteratur fra gatemeglingens «opphav», nemlig bruk av Restorative Justice, RJ, forsoningsjustis eller gjenopprettende justis nasjonalt og internasjonalt. Temaområdet konflikthåndtering, megling og gjenopprettende eller forsonende justis, det som på engelsk nå kalles restorative justice, er et aktuelt fagfelt på tvers av fag og disipliner. Det etterlyses konkrete kunnskaper og også perspektiver på konflikthåndtering og forsonings- 20 NOVA Skriftserie 7/07

og lindrende arbeid i så vel helse-, sosial-, justis- og kriminalsektorene i vårt samfunn. Tenkning og praksis som handler om gjenoppretting og forsoning mellom mennesker på et lokalt nivå, i et lokalsamfunn, begynner for alvor å påvirke helt ulike samfunnsinstitusjoner, langt utenfor retts- og justisområdet, internasjonalt og nasjonalt, noe dette prosjektet er et eksempel på. Teori om kriminalitet, konflikter, forebygging, forsoningsprosesser, nettverk og lokalsamfunn på den ene siden og organisering og evaluering av slike tiltak blant ungdom som begår krenkende handlinger og/eller lovbrudd på den andre, dannet rammer for evalueringen. Men det eksisterer derimot svært lite om «gatemegling». Denne modellen for RJ må sies å være nokså original og tilpasset lokale forhold, en slags hybrid mellom ulike RJ tilnærminger sett i relasjon til tidsbruk, sted, (dvs. gata 8 ), styring, målgrupper og organisering. Den metoden innenfor RJ som ligger nærmest opp til Gatemeglingsprosjektets metoder er Stormøtet eller Conferencing. Stormøtet er da også en av de fire ulike metodene i arbeidet. Prosjektleder Geir Dale beskriver i sin bok «Fra Konflikt til Samarbeid» hvordan stormøtet «utvider hver enkelt deltakers perspektiv på konflikten ved at alle får uttale seg, alle blir sett og hørt, slik at et nytt bilde står fram...det skjer en bevegelse fra den enkeltes personlige opplevelse av konflikten til en større og mer helhetlig forståelse av hvordan konflikten berører alle» (2006: 71). Grunnlaget for disse metodene kan man finne igjen i f.eks. den internasjonale organisasjonen Transcend 9, ledet av Johan Galtung, og også de metodene som brukes i mange ulike land og konflikter 10, bl.a. i Belgia, USA, Canada, Australia og på New Zealand. Metodene er således begrunnet i så vel målsettinger, som kunnskap og erfaringer om emosjonelle prosesser hos mennesker i ulike aldre og posisjoner når de befinner seg i konflikter og/eller spesielle stress- og krisesituasjoner. 8 slik prosjektet har utviklet seg er gata brukt både i en konkret betydning og også mer som en metafor for de arenaer der de ulike delene av Gatemeglingsprosjektet praktiseres 9 TRANSCEND - A Peace and Development Network for Conflict Transformation by Peaceful Means (www.transcend.org) 10 Bl.a. utviklet til United Nations Disaster Management Training Programme Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 21

Men målsettingene er også sammensatte: I dette prosjektet er målsettingene å fordele både et praktisk og et overordnet samfunnsansvar mellom offentlige etater og private organisasjoner, og mellom profesjonelle og frivillige aktører. I tillegg ligger det også en målsetting om læring og endring hos alle parter, konkret hos den enkelte og i det enkelte lokalsamfunn, her: bydel, og også i et overordnet og internasjonalt fredsperspektiv. Gatemeglingsprosjektet har utgått fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus og etter hvert fra Oslo Røde Kors, og ble fra 2005 helt overtatt av Oslo Røde Kors. Hva slags ramme og innhold er Oslo Røde Kors for et slikt prosjekt som Gatemeglingsprosjektet? Jeg vil her sitere fra Oslo Røde Kors hjemmeside: «Oslo Røde Kors ble stiftet i 1865. I dag drives mange ulike aktiviteter gjennom frivillig innsats av ca 2.300 personer. Disse støttes gjennom koordineringsarbeidet til ca 50 personer på distriktskontoret. Oslo Røde Kors er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og et av 19 distrikt innenfor Norges Røde Kors. Vårt humanitære arbeid er basert på frivillighet, og Oslo Røde Kors styres av årsmøtet med demokratisk valgte representanter. De velger et distriktsstyre, som er organisasjonens øverste organ i det daglige». Gatemeglingsprosjektet inngår således blant følgende aktiviteter: «Hjelpekorps, Visitortjeneste i fengsler, besøkstjeneste, Flyktningeguide, arbeid for barn på asylmottak, arbeid for barn på krisesenter, Røde Kors-telefon for barn og unge, SAFIR frivillighetssentral innen rus, utviklingsprosjekt i St. Petersburg, Internasjonal humanitær rett, Røde Kors-telefon om tvangsekteskap, Ressurssentre med leksehjelp/ internettkafe/ungdomsgruppe/jentegrupper og kvinnekafé, Gatemegling (uthevet av meg), StoppVolden, vitnestøtte, Barnehjelp, verving av blodgivere, aktiviteter for eldre, nettverkssenter for eneforsørgere m.m.» 11. Oslo Røde Kors har hatt «Stopp Volden»-prosjektet i en årrekke, etter at det ble startet på midten av 1990 tallet 12. 11 se http://www.redcross.no/distriktarticle.asp?did=013&oppslag=1&articleid=7425 12 Stopp Volden ble til etter at 17 år gamle Andreas Stavseth ble skutt på gata i Oslo 4. mars 1995. Vennene til gutten arrangerte et fakkeltog gjennom gatene for å markere sin avsky samtidig som Dagbladet satte fokuset på vold og voldsofre i en artikkelserie. Dermed ble Stopp Volden-idéen lansert. Avisartiklene ble presentert under tittelen: stopp volden og en vignetttegning som viste en åpen håndflate (som en motsetning til en knyttet neve), og dette merket ble logoen for kampanjen og 22 NOVA Skriftserie 7/07

Gatemeglingsprosjektet ble sett på som en naturlig utvidelse og fortsettelse, både av Stopp Volden og av Natteravnsvirksomheten. Jeg vil ta med et annet eksempel her fordi det har mye til felles med Gatemeglingprosjektet i metoden og den tilgrunnliggende ideologi, men derimot ikke i organiseringen: barnevernet er nå i ferd med å prøve ut Familieråd i 90 kommuner slik følgende utdrag fra NOVA s hjemmeside om familieråd viser Familieråd er et organisert møte hvor familien sammen med slekt og nettverk søker å finne svar på barnevernets bekymring. Familieråd som metode innebærer bestemte prosedyrer for å fatte beslutninger. Familieråd er ikke et terapeutisk opplegg eller noen annen form for intervensjon i forhold til barnet og familien. Men selv om hovedhensikten med metoden ikke er et terapeutisk opplegg, kan de prosesser som iverksettes ha en terapeutisk effekt. De prosedyrene for beslutninger som denne modellen legger til rette for, skal sette familien i best mulig stand til å løse problemene rundt barnet. Hensikten er å fokusere på ressurser og trekke inn den utvidede familien slik at de kan bruke sin kunnskap om barnet og foreldrene til å utforme fornuftige tiltak. Et hovedmål er å styrke familiens ansvarsfølelse overfor barnet. I familieråd er det den utvidede familien som skal komme med forslag til beslutninger. Innhenting og presentasjon av opplysninger skal foregå muntlig med den utvidede familien tilstede. De profesjonelle skal fokusere på dagens situasjon og på familiens samlede ressurser. Fremleggelsen skal være kortfattet og fri for faguttrykk. I den andre delen av familierådet drøfter den utvidede familien barnas situasjon alene uten at de profesjonelle er til stede. I familierådet fremheves dialog og argumentasjonsutveksling Ved bruk av familieråd engasjeres det en koordinator som bistår i planleggingen og gjennomføringen av familieråd. Koordinator er en nøytral person, vedkommende er ikke ansatt i barneverntjenesten og har kjennskap til etter hvert et kraftfullt symbol for Norges Røde Kors' videre kamp mot vold, rasisme og fremmedfrykt. Etter at Dagbladet avsluttet sin artikkelserie i 1998, ble kampanjeideen gitt videre til Norges Røde Kors som fortsatte den folkelig bevegelsen mot vold gjennom blant andre Røde Kors Ungdom. Over 300 000 norske ungdommer har siden satt avtrykk av sin håndflate på plakater, T-skjorter og veggaviser sammen med et løfte om å avstå fra å bruke vold. Kampanjen er dessuten eksportert til i alt 35 land» (http://no.wikipedia.org/wiki/stopp_volden). Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 23

familien fra tidligere. Koordinatorens rolle er svært viktig ved bruk av familieråd (http://www.nova.no/subnet/familieraad/familierad.htm). Utgangspunktet for familieråd er en konflikt, uttalt eller ikke. For i de aller fleste slike tilfeller vil det ha vært en langvarig, ofte opprivende, vanskelig og slitsom situasjon mellom et barn og foreldre og mellom foreldre og barnevernet. Grunnsteinene i denne løsningsmodellen er gjenoppretting og forsoning mellom alle parter i konflikten, og nivået er lokalt. Koordinatoren har meglerens rolle, utenforstående og nøytral. Familiens og andre nærstående personer samles, sammen med barnevernsarbeideren (eller flere) for i fellesskap å finne en løsning til beste for alle parter, barnet, familien, lokalsamfunnet inklusive barnevernet. Familieråd er en modell for beslutningstaking i barnevernet som involverer storfamilien i partnerskap med sosiale myndigheter for å sammen finne den beste måten å møte et barns behov på. Et slikt rådslag eller rådsmøte er delt i tre deler. Koordinatoren leder den første delen av møtet der de profesjonelle blir bedt om å dele sine bekymringer og informasjon med familien. Familien sitter så sammen alene for å lage en plan for hvordan barnet eller ungdommen best kan hjelpes. Dette er den viktigste delen av møtet. Det viser seg at den utvidete familiens medlemmer nesten alltid er mer kreative og bredt tenkende enn de profesjonelle fordi de har inngående kjennskap og erfaringer som besteforeldre, tanter og nære venner osv. I den tredje delen av møtet kommer alle sammen tilbake for å bli enige om en plan og formalisere et felles engasjement. Erfaringer til nå viser også at slike planer nesten alltid fører til enighet blant partene i møtet. Som regel arrangerer familien en tid for et nytt møte, for å evaluere planen og diskutere endringer som kan være nødvendige (Falck 2006 13 ). Modellen til familieråd er hentet fra New Zealands mangeårige praksis med family group conferencing. Mange av disse sakene er mishandlingssaker der ikke bare barn, men også kvinner er blitt mishandlet. Erfaringene er gode. Barns sikkerhet har økt, mishandleren har blitt holdt ansvarlig av de andre familiemedlemmene og eventuelt 13 se også http://www.nova.no/index.gan?id=199&subid=0&language=1 24 NOVA Skriftserie 7/07

av nettverket, og familiene har blitt styrket. Erfaringene er at selv meget ressurssvake familier har ressurser, og tilsvarende er erfaringene til nå i det norske forsøket at familiene/nettverket som regel kommer opp med bedre og mer kreative løsninger enn barnevernspersonalet nettopp fordi de kjenner familiens styrker og svakheter mer inngående. Ennå mangler langsiktige erfaringer, sett fra barnas ståsted, fra denne formen for barnevernsarbeid, selv om noen få evalueringsprosjekter ser ut til å gi positive resultater (Braithwaite & Strang 2002). Tenkningen og den konkrete fremgangsmåten har mye tilfelles med stormøtet i Gatemeglingsprosjektet. Begge typer tiltak hører inn under paraplyen Restorative Justice. Forskjellen er for eksempel at Røde Kors er en privat organisasjon, ikke en offentlig som Barnevernet. Men de «private», dvs. folk selv, kommer til orde og styrer på samme prinsipielle måte. I en presentasjon av Canadas nye Youth Criminal Justice Act (YCJA) fra 2002, skriver rådgiver i Justice Department i Canada, Marilou Reeve, om hvordan den nye loven (i motsetning til den forrige) eksplisitt hjemler for bruk av conferencing, dvs. det som i denne rapporten kalles stormøter. Et slikt canadisk stormøte kan ledes av en rekke ulike personer, fra dommere og politifolk til ungdomsarbeidere selv. Alle slags personer kan være deltakere i stormøtet i tillegg til offer og gjerningsperson og deres nærmeste: advokater, politifolk, påtalejurist, dommer, psykisk helsearbeider, lærer, sosionom, KIFmedarbeider (probation officer), kommunale ledere, sportsledere osv. Hun understreker at stormøtet kan brukes til å forhindre at ungdommer kommer inn i strafferettssystemet. Videre kan det brukes til å lage en pre-sentence report som kan råde retten i hva som kan være den beste straffen hvis en ungdom har begått en alvorlig straffbar handling, og stormøtet kommer frem til at saken også bør gå vanlig strafferettsgang. Stormøtet skal brukes pro-aktivt ( et begrep som går igjen i målsettingene for Gatemeglingsprosjektet ) for å reintegrere ungdommen i lokalsamfunnet. Stormøtet skal gi de ulike deltakerne, offentlige og private, både kunnskaper, motivasjon og ansvarsfølelse til å medvirke til en slik reintegrering. I stormøtet skapes dialogen mellom ungdommen og de ulike andre partene som gir grunnlaget for den felles Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 25

anstrengelse som ligger i en slik både rehabilitering og reintegrering (Reeve 2003). Kriminologen Trent Van Helvoirt undersøkte hvordan de gjenopprettende tiltakene, the restorative provisions, ble implementert i den nye canadiske lovgivningen (2003). Han vektla spesielt undersøkelsen av om verdiene i RJ ble utvannet og om de gjenopprettende tiltakene ble overtatt av straffesakskjeden. Data ble innhentet fra tre ulike stormøter, og han understreker at prosjektet bare bør betraktes som et forprosjekt til mer omfattende undersøkelser. Hans første poeng er lokalsamfunnets ansvar og det vesentlige i at lokalsamfunnets representanter blir involvert i stormøtet, slik at folk kan ta over eierskapet til sine nære sosiale problemer og finne løsninger på ulike spørsmål, for eksempel manglende finansiering. Det er også viktig at stormøter har ulike former tilpasset lokalsamfunnets form. Videre understreker han at offeret må ha en sentral rolle. Ett av hans viktige spørsmål er det samme som for Gatemeglingsprosjektet, nemlig implementeringsstrategi. Utdanning av stormøteledere og koordinatorer, slik som i Gatemeglingsprosjektet, er èn viktig strategi. Videre må man arbeide med informasjon til det offentlige rom om prinsippene og fordelene ved RJ, og utdanne både mediene og politikere. En annen strategi er å forme såkalte Youth Justice Committees. Disse skal også være lokalsamfunnets stemme oppover til provins- og federale myndigheter. Det anbefales å prioritere kvalitet fremfor kvantitet, heller mindre hyppig, men godt forberedte stormøter, enn flere og dårlig forberedt. Til kvalitet hører også det å holde på de sentrale gjenopprettings-prinsippene: reparere skade, redusere risiko og bygge lokalsamfunn. Lovgivning alene vil ikke skape tilstrekkelig endring. Det trengs både endret utdanning og tverrfaglig og felles handling av offentlig og privat, av frivillig og profesjonell sektor for å skape et nytt og gjennomført gjenopprettende justis-system (i motsetning til et straffe-justis-system). Den belgiske sosiologen Inge Vanfraechem har gjennom mange år forsket på RJ, dvs. bruk av stormøter, i alvorlige straffesaker med ungdom (2003). I Belgia er det dommeren i ungdomsretten (i motsetning til i Norge finnes en egen ungdomsdomstol) som avgjør om saken skal sendes til stormøte. De to hovedkriteriene for sakens egnethet for stormøte er at ungdommen ikke fornekter fakta i saken og 26 NOVA Skriftserie 7/07

at fakta er alvorlige. Det er den belgiske konfliktrådsorganisasjonen Suggnome som tar ansvaret med organisering og gjennomføring av stormøter, der meglerne har de samme roller og forpliktelser som i det norske konfliktrådet. Modellen er, som i de fleste andre land som nå organiserer stormøter, hentet fra New Zealands conferencing og Australias Wagga-Wagga. Det finnes noen forskjeller fordi ulike land tilpasser modellen etter eget lovverk og praktiske omstendigheter. Noen inkluderer politiet, andre påtalemyndighet. De fleste har nøytrale meglere som leder stormøtet, som ikke hører til innen straffesakskjeden. Enkelte fremhever nettopp fordelen ved at politiet er til stede, men at han/hun sitter litt utenfor ringen av hovedaktører. Det ligger en trygghet og en garanti for de fleste parter i denne tilstedeværelsen i alvorlige saker. Den symbolske betydningen av et menneske i uniform understreker også det alvorlige og at hendelsen ikke bare er privat, men har konsekvenser også for samfunnet. Den belgiske modellen er at partene også får privat tid, for eksempel at ungdommen og hans/hennes støttepersoner kan samtale uten de andre tilstede om mulige løsningsforslag. Så diskuteres dette med offeret og hans/hennes støttepersoner og den endelige enigheten legges så frem for dommeren. Dommeren avgjør og følger også opp så den videre saksgang. Evalueringen viser at alle ungdommene i 48 stormøter syntes sluttresultatet var rettferdig, alle foreldrene til begge parter var enige i de beslutninger som ble tatt. Det kunne ha vært flere støttepersoner i møtene, og folk hadde ulike meninger om hvem dette skulle ha vært. Lovgivningen på New Zealand gir tilretteleggerne av stormøtet et juridisk grunnlag til å overbevise foreldre om å finne andre nære personer som burde være med, men dette har man ikke i Belgia. Mange foreldre vil helst skjule det som har skjedd og nettopp ikke åpne opp for alternative måter å se løsninger på den skaden som har oppstått. Dataene tyder på at politiets og nettverkets tilstedeværelse åpner mer opp for både offerets problemer og de samfunnsmessige konsekvenser av skaden enn ved vanlige megling. Gatemeglingsprosjektet s målsetting og praksis har mye til felles med disse tiltakene og er til nå mer omfattende enn å sørge for organisering av stormøter. Det er heller ikke noen uttalt målsetting at det skal være i et samarbeid med straffesakskjeden. Selv om det i Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 27

enkelte stormøter som har vært avholdt, var flere politifolk tilstede, var det ikke noen definert straffesak i møtet. I en evalueringsrapport fra Skottland om «Restorative Practices in Three Scottisch Councils» fulgte 8 forskere prosjektet gjennom hele prosjekttiden. De beskrives metodene som har vært brukt som følger: intervjuer med fagfolk og lokaladministrasjon, med elever enkeltvis og i grupper, surveys med elever og lærere, observasjoner og deltakelse i møter og opplæring, dokumentanalyser av skole og lokalsamfunnsplaner, analyse av relevante nasjonale og skolestatistiske data og fokusgruppemøter med fagfolk fra de tre lokalsamfunnene og skolene (Kane et al 2007). Prosjektet og forskningen er tre årig. Evalueringsforskerne beskriver hvordan de ble sett på som en hjelp for prosjektlederne i de ulike fasene av prosjektet, dvs. at de ikke bare ble evalueringsforskere, men også aksjonsforskere fordi deres resultater underveis ble brukt til å forbedre prosjektprosessene. (Kane et al 2007:31) De kaller dette en «collaborative research model» og nevner både en slik modells styrke og svakhet. Jeg nevner dette her for å vise at noen av metodene som jeg har brukt (fokusgruppeintervjuer, enkeltintervjuer, dokumentanalyse, survey), er de samme som i dette meget større evalueringsforskningsprosjektet i Skottland. Til denne generelle redegjørelsen skal det også føyes en spesiell, nemlig min egen posisjon som evaluator. Jeg er velkjent med konfliktrådet og Gatemeglingsprosjektet fra før. Følgende erfaringer har gitt meg god innsikt i de generelle problemstillingene som evalueringen av Gatemeglingsprosjektet byr på: megler i Agder konfliktråd i 5 år og fra sept. 2007 i Oslo og Akershus, evaluator av et prosjekt igangsatt av Justisdepartementet i 2001, «Megling som supplement i voldssaker» (Hydle 2004) 14, initiativtaker og medarbeider i prosjektet «Konfliktråd i fengsel» (Hydle 2005) 15 14 http://wwwold.hia.no/hiabib/publ/skriftserien/110e.pdf 15 Publikasjoner - Høgskolen i Agder 28 NOVA Skriftserie 7/07

4 Gatemeglingsprosjektets innhold Data til å besvare dette punktet har jeg fra både skriftlige og muntlige kilder; søknader, årsrapporter, intervjuer, filmer og samtaler. 4.1 Hva er Gatemeglingsprosjektets mandat? Prosjektets målsetting er i følge prosjektbeskrivelsen: Gatemeglingsprosjektet skal bidra til å forebygge vold, kriminalitet og konflikter gjennom å være til stede der konflikter oppstår og aktivt løse konflikter som er en realitet. Gatemeglingsprosjektet skal gi ungdom verktøy for å løse konflikter de havner i på en ikkevoldelig måte. Prosjektet vil bidra til at ungdom som ofte mangler formell utdanning får en kompetanse de får direkte nytte av, samtidig som de innehar en ferdighet som få andre har. Gatemeglingsprosjektet skal heve kompetansen på gatemegling og konflikthåndtering blant Oslo Røde Kors' ungdom, frivillige og ansatte. En kompetanse som igjen vil bli videreformidlet til andre aktører; for eksempel samarbeidspartnere som inngår i gatemeglingsenhetene. Gatemeglingsprosjektet skal skje i utstrakt samhandling med andre aktører i Oslo: Politiet, Oslo Kommune sentralt, fritidsklubber og aktivitetshus for ungdom og andre aktører som melder sin interesse. Konfliktrådene i Oslo og Akershus skal være vår nærmeste samarbeidspartner. Oslo Røde Kors vil ta initiativet til en partnerskapsavtale (Remfeldt 2005). Etter samtaler i Konfliktrådet, fagrådet og med prosjektlederne, og også slik det kommer frem av korrespondanse mellom Oslo Røde Kors, Justisdepartementet (JD) og Konfliktrådssekretariatet, virker denne målsettingen tilsynelatende ukomplisert. Men den ble komplisert ved at både oppstarten og styringen av prosjektet tok en litt annen vending enn det både oppdragsgiverne, JD og Oslo Kommune, og også Konfliktrådet og Oslo Røde Kors, kunne forutse. Endringene avdekket noen uforutsette konsekvenser. Da prosjektet startet opp var det etter at det var blitt søkt om midler til videreføring av Gatemeglingsprosjektet fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus via Konfliktrådssekretariatet. Denne søknaden ble Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 29

avslått. Sentrale venstrepolitikere 16, statlig og kommunalt, arbeidet imidlertid for at Oslo Røde Kors skulle få prosjektmidler til Gatemeglinsprosjektet. Søknaden til kommunen om midler ble sendt etter at Oslo Røde Kors hadde vært i dialog med Konfliktrådet og skrevet en intensjonsavtale med leder i Konfliktrådet. Røde Kors budsjett-tilbud var også i første omgang rimeligere enn Konfliktrådets. Prosjektmidler ble på et bystyremøte i juni 2005 besluttet tildelt Oslo Røde Kors. Oslo Røde Kors måtte senere be om en tilleggsbevilgning, slik at begges budsjettforslag viste seg å bli noenlunde likt. I det første prosjektåret var prosjektleder Geir Dale ansatt i Oslo Røde Kors i 60% og i Konfliktrådet i Oslo og Akershus i 40% stilling. Dette gjorde at man ikke tenkte igjennom konsekvensene ved at en privat organisasjon som Oslo Røde Kors eventuelt skulle stå som delegert ansvarlig til å gjennomføre stormøter i straffesaker. Det er kun Konfliktrådet som i dag har det juridiske og organisatoriske grunnlaget for å få overført straffesaker fra politiet til megling. Juridisk er dette hjemlet i Konfliktrådsloven og i Straffeprosessloven. Organisatorisk anses Konfliktrådet å ha den kompetanse og de ressurser som skal til for å følge opp resultater av meglingsmøter i forhold til partene og til påtalemyndigheten, slik dette er regulert i bl.a. Statsbudsjettet, i tillegg til lovverket. Juridisk er det ingen annen instans som er delegert denne myndighet i Norge. Det anses i dag av juridiske og forvaltningsmessige myndigheter at det heller ikke finnes noen annen organisasjon som har kompetanse og det organisatoriske og ressursmessige grunnlag for å lære opp og følge opp meglere, følge opp parter og å følge opp resultatene av meglinger i straffesaker. Da Oslo Røde Kors fikk prosjektmidler, og Geir Dale forsatt var ansatt i Konfliktrådet, kom ikke dette til syne som noe problem, for da kunne han følge opp eventuelle straffesaker som vanlige konfliktrådssaker. Da han gikk over til å være 100% ansatt i Oslo Røde Kors (2007), ble dette tydeliggjort. Fra Konfliktrådssekretariatet ble det fore- 16 Det står da også på Oslo Venstres hjemmeside følgende: «Venstre vil: - videreføre gatemeglingsprosjektet, og gi alle elever innføring i konfliktløsning. - styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og andre viktige aktører på området» (http://www.venstre.no/oslo/artikkel/2103). 30 NOVA Skriftserie 7/07

slått en oppdeling av funksjoner, at stormøtene gikk i Konfliktrådets regi og at Oslo Røde Kors og ressurssentrene fortsatte arbeidet med konfliktverksteder og ung-til ung megling. Dette kan sammenliknes med at skolene er rammen om elevmegling, slik at det er skolen som institusjon og lærerne som «myndighet» som følger opp elevenes meglingsvirksomhet 17. Konfliktrådssekretariatet fikk en tilsynsfunksjon, ikke en samarbeidsfunksjon, mens Konfliktrådet i Oslo og Akershus inngikk en intensjonsavtale med Oslo Røde Kors og Gatemeglingsprosjektet og hadde en representant i fagrådet. Tilsynet dreide seg om budsjett, finansiering og drift. Det oppsto uklarheter i drift og budsjettering ved juletider 2006, Oslo Røde Kors søkte om tillegg, og prosjektet ble foreslått stoppet av JD. Det ble da en stor mediesak, utløst fra Oslo Røde Kors 18 og uklarhetene forble uløst en periode, bortsett fra at Vidar Remfeldts stilling som prosjektansvarlig ikke lenger ble dekket av prosjektmidlene, men av Oslo Røde Kors, som han utgikk fra. Dette ble etter hvert håndtert i oppklaringsmøter i Justisdepartementet og anses nå som løst så lenge prosjektet går. Men disse erfaringene er viktige for spørsmålet om veien videre, dvs. med tanke på en eventuell varig ordning. 17 Dette forslaget har til nå ikke nådd frem, verken i Oslo Røde Kors, i Justisdepartementet eller i Oslo Kommune. Sentralt i Oslo Kommune ser det ut til å råde en viss uklarhet om Konfliktrådets virksomhet generelt idet Konfliktrådet omtales som en «strafferettsinstans». En forutsetning for å forstå den uryddige posisjon som prosjektet nå kan se ut til å befinne seg i, er at man er klar over at Konfliktrådet håndterer både sivile saker og strafferettssaker, og at dette er juridisk hjemlet i et lovverk som binder så vel Konfliktrådet som politi og påtalemyndighet. Man kunne tenke seg at Gatemeglingsprosjektet tok seg av stormøtene i sivile saker. Men da er problemet med organisering av meglergruppen fortsatt ikke løst, i følge sentrale fagfolk i Konfliktrådet. Det kreves en relativt stor, velfinansiert, velfungerende og kompetent organisasjon for å organisere meglere, dvs. rekruttere, utdanne og videreutdanne meglerne. Konfliktrådet som organisasjon er i denne sammenheng den eneste til nå kan sies å kvalifisere for dette i Norge. Det er landsomfattende, består av 23 fylkesvis organiserte konfliktråd med ledere og rådgivere, samt 600 meglere og med en saksmengde på ca. 8000 saker (2006) i året, fordelt på både sivile og straffesaker. 18 Voldstiltak får ikke mer penger (http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1544908.ece),gatemeglingsprosjektet Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 31

Det er helt klart at det aldri har vært aktuelt å la Røde Kors gjennomføre stormøter i straffesaker som alternativ til straff i henhold til straffeprosessloven. Imidlertid har dette spørsmålet kommet opp i mange av mine samtaler med informanter, og det har også vært drøftet i fagrådet. Spørsmålet er av prinsipiell betydning, ikke bare i Gatemeglingsprosjektet, men i all stormøtehåndtering utenfor Konfliktrådet, f.eks. også der politiet gjennomfører stormøter. Påtaleseksjonen ved Oslo politikammer har vært forespurt om dette prinsipielle spørsmålet uten at det har kommet til noen avklaring. Spørsmålene som reiser seg fra Konfliktrådets side er f.eks. hvis påtalejuristen i en straffesak avgjør at det skal bli påtaleunnlatelse med vilkår, og vilkåret er stormøte i regi av Gatemeglingsprosjektet. Flere politifolk har uttrykt dette som en stor fordel for å holde ungdom utenfor straffesakskjeden. Hva med oppfølging av avtale? Hva med partenes informasjon og kunnskap om hva de samtykker til? Hva med tilretteleggerne og deres roller? Hva med håndtering av rullebladet? Ett av stormøtene i Gatemeglingsprosjektet hadde en straffesak som del av problematikken i konflikten. I det tilfellet ble disse problemstillingene ikke belyst, bortsett fra at politiet som var tilstede som observatør, hevdet at saken ble løst, men ikke problemet. Jeg har i mitt evalueringsarbeid ikke funnet grunn til å tro at enkeltpersoner har hatt noen spesielle ambisjoner når det gjelder denne problemstillingen. Tvert imot har mange vært opptatt av problemstillingen og kommet med ulike forslag til løsningsmodeller. Fra 2006 kan man lese følgende fra Halvårsrapporten til Konfliktrådet i Oslo og Akershus juli 2006: Gatemeglingsprosjektet i Røde Kors: Røde Kors har etablert gatemeglingsprosjektet finansiert av Oslo kommune og Justis- og politidepartementet. Rådgiver Geir Dale i konfliktrådet har permisjon i 60% for å være prosjektleder. Konfliktrådet sitter i fagrådet for Gatemeglingsprosjektet, og har inngått en samarbeidsavtale med Røde Kors. Fra Årsrapport for Vestre Aker Uteteam 2006 : Aune fullførte instruktøropplæringen i Gatemegling som var påbegynt i 2005. 32 NOVA Skriftserie 7/07

... Mer gatemegling : Vi fortsetter med videregående kurs for de sammen 10 ungdommene i 2007. Fra Saksframlegg fra Venstre-representantene Tariq M. Shah og Kjell M. Veivåg til Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret den 10.10.2006: Til tross for at mange tiltak er blitt iverksatt, bl.a. opprettelse av SLT-koordinatorene som i dag arbeider innenfor SaLTo-prosjektet (Sammen lager vi et trygt Oslo), kommer det fortsatt jevnlig påstander om at oversikten og samarbeidet er for dårlig... Offentlige enheter som barnehagene, skolen, barnevernet, politiet m.v., har ulike arbeidsoppgaver og er underlagt forskjellig lover og styringssystemer. Det er nødvendig å diskutere hvordan man kan unngå at regelverk og arbeidsordninger skal være til hinder for det integrerte arbeidet som må komme på plass... Et enkeltstående eksempel er Røde Kors sine fire ressurssentre som årlig har omkring 45 000 besøkende 19. Det er også Røde Kors som administrerer "gatemeglingsprosjektet" som kommunen har startet i samarbeid med staten. Dette prosjektet viser hvordan det kan utvikles nye arbeidsformer og opparbeides ny kunnskap. Et effektivt forebyggende arbeid forutsetter at samarbeidslinjene mellom det offentlige og det frivillige apparatet forsterkes. Disse sitatene underbygger og illustrerer både at mandatet ble fulgt i utviklingen av Gatemeglingsprosjektet i 2006, at det var en styrt utvikling og også at det ble uttrykt en positiv vurdering, sett fra flere ulike aktørers side, konfliktrådet, uteteamet i en bydel og bystyrepolitikere. Prosjektet henvender seg ikke bare direkte til ungdommer, frivillige i Oslo Røde Kors og til forskjellige typer ungdomsarbeidere (utekontakter og klubbledere) i de forskjellige bydeler, men også til bydelsadministrasjoner. Prosjektet er nå i ferd med å underskrive intensjonsavtaler med 2 bydeler (Alna og Vestre Aker). «Tenk å få noe til en pris vi kunne drømme om kr. 0!», sa en erfaren kultur- og ungdomsarbeider i Groruddalen, «og å få utviklet meglere og gatemeglere. Røde Kors har vært grundige og praktiske med å få spredd kunnskap om konfliktmegling». Han arbeider nå med å få denne 19 i flg. Remfeldt har de har cirka 75 000 besøk Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 33

kunnskapen inn på assistentnivå i klubbene, for så å organisere verkstedene med dette utgangspunktet. Han vil også ha inn megling som del av Furuset kunnskapssenter på Gran skole. Han anser unge voksne som selv er fra Groruddalen som de beste til å bli ungdomsarbeidere i miljøene «de har størst cred». Intensjonsavtalen med Oslo Røde Kors anser han som mer omfattende enn til bare å gjelde Groruddalen, «mer by-omfattende f.eks. når man skal delta i eller bestille stormøter». Det er ingen grunn til at ikke ungdomsklubbene kunne være utgangspunkt for verkstedene. Konfliktmegling er en helt naturlig bestanddel av klubbenes aktiviteter. Men skolene er også interessante utgangspunkt. I Furuset ungdomsråd har de selv tatt initiativet til konfliktverksted og også kurs i elevmegling. «Personellet i Gatemeglingsprosjektet tilsvarer våre forventninger, de er gode» han er fornøyd over samarbeidet. Straffesaker mener han kanskje fortsatt bør håndteres av Konfliktrådet, han er usikker på effekten av å flytte formell myndighet. Men Konfliktrådet og Gatemeglingsprosjektet burde samarbeide mer, kanskje kunne en fra hver megle eller være tilretteleggere i saker som også er straffesaker. Han mener at Oslo Røde Kors er mest egnet til å ha Gatemeglingsprosjektet: «Kunne ikke fått til dette i det offentlige, de har ikke de frivillige i sentrum. Det er vanskelig å få ekte frivillige i vårt byråkratiske system...røde Kors er mer på hugget, og det blir tettere samarbeid med dem. Jeg møter ikke Konfliktrådet eller konfliktrådsmeglere rundt i bydelen, bare av og til på seminarer». Det er viktig på sikt å få nok instruktører for å få til en samhandling fra elevmegling til gatemegling. Han anser dette som en del av SaLTo-samarbeidet. Det er allerede inngått samarbeidsavtale med Minhaj-moskeen. Minhaj-moskeen er Norges nest største moske, ligger på Galgeberg og har ca. 4000 medlemmer 20. Minhaj har et eget konfliktråd som har vært aktivt i å rekruttere instruktører og gatemeglere i samarbeid med Gatemeglingsprosjektet 21. Flere av meglerne her er også vanlige meglere i Konfliktrådet eller utgår derfra. I Minhaj konfliktråd har det til nå vært hovedfokus på familiekonflikter som har oppstått pga. tvangsgifte. 20 se Minhaj-ul-Quran International, Norway - Hjem 21 se http://www.minhaj.no/minhaj/index.php?option=com_content&task=view&id=16 &Itemid=29 34 NOVA Skriftserie 7/07

Mange slike saker har vært meglet med godt resultat. Moskeens imam deltar av og til i disse meglingene. Både parter og meglere anser det som en trygghet og garanti å ha en med religiøs autoritet tilstede som kan opplyse om forskjeller mellom Koranens påbud og folkegruppers kultur og tradisjoner. En av ungdommene i Minhaj konfliktverksted har da også etterlyst mer religiøs kompetanse inn i verkstedet: «Dersom Konfliktverksted var lagt opp i Minhaj al Quran, kunne det vært mer innhold av religiøse innlegg. Det kunne vært innhold av sitat fra Koranen, og noen historier av Allah s venner». Tekstene over viser at prosjektet er i full gang ut fra mandatet. Ut av denne etter hvert komplekse situasjonen som jeg har beskrevet, kan det se ut som om prosjektet har bidratt til en juridisk og organisatorisk avklaring, slik at tolkningen av mandatet kanskje bør gjøres på nytt. Det er også grunn til å etterlyse en juridisk og organisatorisk grenseoppgang og også en grundig gjennomtenkning av hva som bør være rammen for og den forvaltningmessige plasseringen av Gatemeglingsprosjektet. Slik ser mandatet ut til å henge sammen med de følgende spørsmål. 4.2 Hvem henvender prosjektet seg til og på hvilken måte? Prosjektet skal i følge prosjektbeskrivelsen henvende seg fremfor alt til Ungdom fra 13 til 25 år, 8. klasse og oppover, som er involvert i konflikter. Det ville være særlig viktig å ta tak i miljøer der alvorlig konflikter oppstår hyppig, de ungdommene som trenger oss mest; de som har falt utenfor og som ikke oppsøker sentrene 22. Gatemeglingsprosjektet tar sikte på å nå ut til dette miljøet og som vil kunne forbedres kraftig ved aktivt nærvær fra Oslo Røde Kors' side. Oslo Røde Kors ved ressurssentrene og Stopp Volden tar derfor et skritt videre gjennom gatemeglingsprosjektet. Erfaringene fra arbeidet på de trygge møteplassene sammen med skoleringen i regi av Konfliktrådene i Oslo skal benyttes til å skape en bedre tilværelse for de som har falt utenfor etablerte samfunnsnormer og lever et liv preget av vold, kriminalitet og narkotika. 22 Ressursentrene er Mortensrud, Groruddalen, Cafe Condio (ungdomscafe på Majorstuen) og ORKIS (Oslo Røde Kors Internasjonale Senter) på Grønland. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 35

Andre dokumenter beskriver målgruppen som «ungdom i faresonene i forhold til kriminalitet og vold», en sårbar målgruppe ungdommer»? Ett eksempel på dette er følgende: Den 21. juni kunne man lese denne overskriften i Akersposten/ Ullern Avis: Møt meglerne! I helgen la ni unge konfliktløsere fra Hovseter ut på langtur. I regi av Hovseterklubben, Uteteamet og Røde Kors deltar de pågatemeglingskurs, skrevet av Ida Schmidt Nygaard (ida.schmidt.nygaard@akersposten.no). Det sto videre : Hovseter: Konfliktløsing har vært i fokus denne våren på Hovseter. Hovseterklubben og Uteteamet har holdt kurs i gatemegling for ungdommer i bydelen. Tommy Payne og Helga Williams fra Hovseterklubben og jeg har fått instruktøropplæring av Røde Kors. Deretter har vi hatt grunnkurs og videregående kurs her på Hovseter for ti av ungdommene, forteller Eva Kristin Aune fra Uteteamet. Unge meglere På fredag sto de alle ferdig pakket og klare for å vende nesen mot Sjoa. Med på turen var også to ungdommer fra Grorud som har jobbet med tilsvarende prosjekt. Vi har jobbet med konflikthåndtering en kveld i uka. På turen skal vi jobbe videre med dette, meglerrollen og hvordan man skal løse en konflikt mellom to parter, sier Aune, som mener det er viktig at ungdommene selv har et verktøy innen konflikthåndtering. Det har vært og er en del konflikter blant de unge her på Hovseter og det er ungdommene selv som lever i dette. Det som er litt kult, er at de som har vært med på kurset nå gir uttrykk for at de ønsker å holde kurs for de litt yngre igjen. Så nå vi jobber med tanken om å få til en gatemeglingsenhet hvor de selv deltar. Modige maur Det er veldig lærerikt å være med på dette kurset, sier Hummam (16). Han og Saloua (18) er begge på vei til å bli sertifiserte gatemeglere 23. Vi har jobbet med hvordan vi skal håndtere konflikter mellom to parter. Det er viktig å ikke ta side, men å lytte til hva begge har å si for så å la de selv gjøre jobben, fortsetter han. Saloua mener kurset har hatt en positiv effekt for Hovsetermiljøet. Det har vært en del bråk her, men dette bidrar til at det blir roligere. Det er viktig å unngå slåssing. Det er ikke bare faglig input som sto på programmet i helgen. Rafting i Sjoa og pendelhopping fra bro er det 23 Jeg antar at det er Transcend-sertifiseringen det her siktes til, se s. 21 36 NOVA Skriftserie 7/07

også lagt opp til. Det tør jeg selvfølgelig! smiler Hummam (Ullern Avis Akersposten 2007) 24. Et annet eksempel finnes i evalueringsrapporten fra Brobyggerprosjektet (Gotaas og Højdahl 2006) der unge domfelte menn med somalisk og pakistansk bakgrunn lærte konflikthåndtering og stormøtemetodikk på samme måte som ressursungdommene i Gatemeglingsprosjektet. Et tredje eksempel er Per som er 22 år gammel og som går på en videregående skole. Denne skolen har hatt elevmegling som obligatorisk undervisning i flere år, både for lærere og elever. Per er litt forsinket i skolegangen pga. mye problemer og bråk. Men han ble først skolemegler, og så har han gått på konfliktverksted på Grønland (Røde Kors): Det var 8 9 kursdager, ganske moro. Vi var mange, alt fra videregående til universitetsfolk. Thomas (en av instruktørene) ledet. Det forandret meg som person, jeg er mer positiv, åpen, har fått mere tillit til folk, får lettere venner. Ta f.eks. øvelser som går på giraff og sjakalspråket 25. Det stemmer selv om vi har forskjellig kultur og religion. Vi ble motiverte til å komme ut og drive god praksis, forandre litt på samfunnet. Jeg går rundt og megler hele tida, på skolen, på arbeidsplassen min, på kunder. F.eks. du lærer å bli mer service-innstilt, det kommer fra konflikthåndteringen. Jeg har vært med på ett stormøte med Røde Kors. Praksisen begynner nå i høst, da får vi jakker hvor det står Gatemegling. Vi skal ikke være noe spesielt sted, men rundt i byen. Thomas snakker om at verkstedene skal komme til videregående skoler i Oslo. For meg er elevmegling og gatemegling omtrent det samme. Gatemegling er kanskje litt dypere. I de siste to åra er det blitt skikkelig populært. Det er lettere for en ungdom å forstå en annen ungdom. Før du får fine blomster, sår du et frø først, folk må være obs på endring. Hvis alle elevene lærer å megle, så kan de fokusere mer på skolearbeidet (må ikke jobbe så mye med bråk og konflikter). Og 24 http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?aid=/20070621/aknyheter/106 210022/0/AKER_FORSIDE 25 Sjiraff- og sjakalspråk er metaforer for ulik språkbruk, konfliktdempende og konfliktøkende, som brukes i opplæring av meglere, både i Konfliktrådet og i Gatemeglingsprosjektet. Metaforene skriver seg fra psykologen Marshall B. Rosenberg. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 37

så lærer du for arbeidslivet, og å håndtere bedre sjefer og kunder osv. Megling burde være på mange steder her i Norge, mange sliter med aggresjon og problemer, det går ut over skolegangen. Politikerne burde vite dette. Jeg kommer mye bedre overens med moren min etter at jeg ble megler... (Han svarer på mitt spørsmål:) Røde Kors er perfekt, de burde fortsette å gå ut fra skolene. Klubben er ikke stedet, den bør være et fristed hvor man kan slappe av... NAV burde ha gatemeglingskurs blant innvandrere. For meg er det ikke aktuelt å gå tilbake til tidligere dårlige miljøer. Meglerne har gitt positiv feed-back, har åpnet dører. Jeg har en venn som har hatt det tøft. Han er skikkelig motivert nå når han ser hvordan jeg er blitt og hvordan jeg har det... 26 Et fjerde eksempel er hentet fra Gatemeglingstur til København en helg i 2007 med nyutdannete gatemeglere fra et av Oslo Røde Kors ressurssentre. Espen Marius Foss, som er antropolog, deltok sammen med Geir Dale og ledere fra ressurssenteret. Han og også ungdommene filmet ca. 12 timer rå-tape (opptak), samt at ungdommene også ble lært opp og laget egne filmer. Jeg tar med dette eksemplet både fordi det viser hva gatemeglerne får av videre opplæringstilbud etter endt grunnopplæring og fordi det gir et grunnlag for sammenlikning mellom Gatemeglingsprosjektet og et skolemeglingsopplegg i Danmark: Vi besøkte Brøndby skole hvor vi ble møtt av lærere og elevmeglere. Det var ivrig diskusjon i gruppa om taushetsplikten versus meldeplikten. Dette er noe som opptar og bekymrer ungdommene før de nå starter fullt opp med megling i praksis. De danske representantene på skolen fortalte om «Pendlerdiplomatiet»: dvs. at det gis gratisbillett til unge voksne meglerne som reiser på t-banen; de sender ut folk ved mistanke om gjengoppgjør, og følger med på chattesider om mobbing og mobilisering på sms og om noen skal møtes på t-banen. Det ble også fortalt om et stormøte i nabolaget: Det var strid om å stenge fotballbanen. Møtet førte til gjensidig forståelse mellom «bråkete» ungdommer og «sure» beboere. 26 Flere elever snakket og fortalte om dette i et radioprogram, Verdibørsen på P2, den 8. september 2007, sammen med rådgiver Berit Follestad som har organisert skolemegling og nå også stormøter på Sogn Videregående skole. 38 NOVA Skriftserie 7/07

I Brøndby bruker skolemeglerne meglingstrøyer og flyers for å markedsføre og synliggjøre elevmeglerne på skolen. Byen har 35000 innbyggere, mange er tospråklige, og det er store sosiale problemer. De hadde erfaringer med 25 meglinger og to stormøter: Etter meglingene mente 80 % av de impliserte at det hadde virket positivt. Megling ble ansett som forebyggende i gjengproblematikk; før det blir «krig». Gatemeglerne besøkte også en skole i Roskilde som viste til det samme som i Brøndby med store sosiale problemer, alenemødre med rusproblemer etc, og mye tospråklig ungdom (40%). Skolen hadde fokus på forebygging og nedtrapping av konflikter. De hadde holdt på med seks sju års arbeid med både voksne og barn: «Unnskyld» er ikke nok (fortida), men hva med framtida? Og videre: «er det mer du har bruk for å si»? Ungdom fikk hjelp til å gå fra å «ta» den andre til å snakke sammen, vise respekt og utvikle og bygge opp relasjonene gjennom praktiske øvelser og lek. Teamet var på to voksne, fast ansatte som gir veiledning for flere situasjoner med elever, lærere og foreldre. Teamet understreket at det mest utfordrende og tidkrevende var arbeidet ovenfor de voksne på skolen med å bygge opp et kulturgrunnlag for å jobbe med ikkevoldelig kommunikasjon og konflikthåndtering, en prosess i tre trinn: 1. etablere/styrke fellesskapet 2. utvikle forståelse for at alle er forskjellige (respekt) 3. vekke individets indre kraft/mot De nyutdannete gatemeglerne møtte også Gatepilotene i København som etablerer kontakt og tillit med ungdommer gjennom virkemidlene respekt og trygghet. De er en åpen sluse for kontakt, dvs. et lavterskeltilbud. Det er ansatt fire pedagoger som arbeider med ikkevoldelig kommunikasjon i hele bydelen. Deres egen motivasjon er «bedre kontakt med seg selv og andre». De har et tilbud om megling og møter, og forteller ungdom (som et slags press) at hvis de ikke vil møte til megling, må de gå videre via foreldre og kanskje politi etc. Belastet ungdom kan slite med å forlate sitt trygge territorium (da er det snakk om 100 meter fra eller til), og beskytter da gjerne seg selv gjennom «tøft» språk. Det er altså behov for trygghet, og Gatepilotene etterstreber å skape en trygg arena og møte ungdommene på «hjemmebane». Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 39

Et eksempel på dette var en ungdom som var i store vanskeligheter og kontaktet gatepilotene. De kom med tilbud om megling. De så et håp om å trekke tilbake politianmeldelse og trussel om utkastelse fra blokka (hele familien pga. en ungdoms trøbbel), som et eksempel på anvendt konfliktråd. Forskjellen fra Konfliktrådet i Norge er at det her jobbes med å etablere en trygg arena hvor ungdommene i konflikt selv tar kontakt før eller etter en konflikt. Filosofien er: «Vi er glad i deg, men ikke det du gjør» og «Det er ok å bli sint». Gatepilotene forteller om økning av vold blant jenter, men likevel er det mest meglinger mellom gutter (se også Vincent 2006) 27. Observasjoner i gruppa viste at «gutta» er mest frampå og «tøffe» off-stage, mens jentene er tøffest når det gjelder å fronte Gatemegling on-stage i de ulike møtene. Det var en interessant diskusjon om hvem som best megler konflikter mellom gutter og mellom jenter: gutt eller jente? Og videre mellom lærer og elev; konklusjon ble at representanter fra både elever og lærere bør være til stede, «lærere er også sårbare» Bruk av filmkamera hjalp ungdommene til å uttrykke relasjoner og virket som en katalysator for følelser. Gruppa framsto som en helhet, og ga uttrykk for at de følte at de på videoen til sammen fikk uttrykt hva Gatemeglingsprosjektet handler om. Geir syntes filmingen ga et løft for gruppa. Et par stykker uttrykte noen ganger at «det er så kjedelig», samtidig som de senere erklærte at det var «dritkult!!». Jeg tolket det som et uttrykk for generell misnøye, ubehag eller polarisering mellom «oss» (ungdommene) og «dem» (de voksne). Dette kom særlig fra den eneste etnisk norske gutten. Det å være norsk minoritet blant en ikke etnisk norsk majoritet (som seg imellom fungerer godt) er kanskje ikke så lett. Både språklig og i klesveien praktiserer de et slags multikulturelt fellesskap: De forenkler norsk grammatikk med annet tonefall. De byttelåner klær som har etniske konnotasjoner, norskflagg-trøye, en «vandrende» hiphop-caps osv. Ungdommene deler på å ikle seg dette symbolet og viser derved et fellesskap på tross av forskjellige etnisiteter og tilhørigheter/identiteter. Jeg observerer et møte der de foretar en oppsummering av meglerworkshopen (konfliktverkstedet) i Røde Kors. Med Geir som 27 lc@lottechristy.dk www.hvahardugangi.dk 40 NOVA Skriftserie 7/07

møteleder planlegger ungdommene videre aktiviteter både i forhold til ungdomsskoler, Røde Kors, T-banen, møte med andre gatemeglere, undervise politiet i Sjiraffspråk (sammen med Geir) mm. De planlegger også en rekke tiltak for å vise at de er på «gata» og gjør reklame for Gatemeglingen. Filmingen gjør at ungdommene kommer tydeligere fram. De blir mer selvbevisste. Filmen blir en formidlingskanal der de blir tatt og tar seg selv, og dermed andre, på alvor» 28. Et femte eksempel er hentet fra en annen ferdigutdannet gatemeglingsgruppe, 6 jenter og 5 gutter i alderen 13 til 19 år. Ungdommene svarte på tre spørsmål ved oppsummeringen etter 9 uker med ca. 4 timers samling en gang per uke (se Vedl. 3). Jeg forkorter svarene under hvert spørsmål for å gi et innblikk i variasjonene og det som er felles: På spørsmålet 1) Hvordan har du opplevd konfliktverksted?, lød svarene som følger: en nyttig opplevelse, lært å se ting fra forskjellige synspunkt og løse konflikter på en roligere måte, en sosial, spennende og hyggelig del av livet sosialt, lærerikt, spennende, engasjerende og morsomt et sånt konfliktverksted var veldig bra å ha, veldig lærerikt og morsomt veldig bra, mer morsomt enn forventet morsomt og meget lærerikt lært veldig mye, veldig interessant og spennende bra veldig bra, alt var på sitt beste en morsom måte å lære noe ganske viktig og nyttig, ganske spennende veldig interessant og spennende, har lært ganske mye veldig bra, har hjulpet meg veldig i dagliglivet 28 Dette sitatet er fra en e-post fra Espen Marius Foss den 7. sept. 2007 Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 41

På spørsmålet 2) Hva har du lært av å delta på konfliktverkstedet? lød svarene som følger: har lært å ta kontroll på mine følelser, kontrollere sinne, reagere på forskjellige måter, ikke ta alt ille opp og bruke sjiraffspråk/ ører hvordan man løser konflikter, forskjellige (bedre) reaksjonsmåter. Samarbeid, konfliktløsninger/sinnebeherskelse/ følelser! hvordan man kan løse konflikter i dagliglivet har alltid visst at problemer kan løses på andre måter enn slåsskamp, men på det kurset lærte jeg mange andre måter å være positiv og håndtere konflikter å takle problemer, snakke rolig med vedkommende, samarbeide, løse problemer, kontrollere sinne, følelser har lært mye, og det var gøy å være der! har lært nye leker, møtt nye venner og nye læringsmetoder lært ganske mye, bl.a. hvordan løse en konflikt, å se på en konflikt fra flere vinkler og masse mer har lært ganske mye, løse konflikter, bruke sjiraff og ulvespråk, løse problemet med prating i stedet for vold har lært at konflikter kan løses på andre måter enn slåsskamp, har også lært at ingen får leke med følelsene mine På spørsmålet 3) Hvordan har du brukt det du har lært i dagliglivet og hvordan skal du bruke det i fremtiden?, lød svarene som følger: har brukt det i forskjellige situasjoner, bl.a. på jobb, med venner og blant familien har vært i situasjoner hvor jeg har fått bruk for sjiraff-språk leken vi hadde. Man tenker annerledes og kan reagere på en mye mildere måte har brukt det jeg har lært til å megle mellom parter. Kan bruke det andre steder, f.eks. jobb, skole osv. har ikke brukt det så særlig mye, har sikkert brukt noe av det jeg lærte på skolen har ikke brukt mye av det, men prøver å bruke det 42 NOVA Skriftserie 7/07

har fått brukt det når jeg blir sur/irritert, men ellers ikke, får sikkert brukt det i dagliglivet også har ikke hatt behov for det, vil ikke blande meg i konflikter fordi jeg er ikke interessert i bråk har ikke forandret meg mye etter kurset, pleier som regel ikke tenke på det jeg har lært, men all kunnskap ligger bak i hodet, tror jeg etter konfliktverkstedet har jeg sett på de konflikter som jeg har havna i på andre måter, prøvd å bruke budskapene i øvelsene vi gikk igjennom, har faktisk klart å løse noen konflikter jeg har løst en/to konflikter, har også brukt sjiraff- og ulvespråk, kommer til å bruke disse tingene fremover og at jeg selv kan stoppe konflikter, ved å snakke med begge parter, og at ingen kommer til skade 4.3 Hvilke tjenester/aktiviteter leveres og er de i tråd med mandatet? I følge den opprinnelige søknaden til Konfliktrådssekretariatet fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus, ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra Konfliktrådet, Oslo Røde Kors, Riversideprosjektet (Riversideprosjektet) 29 og Abildsø gård 30. I det første året 2004 2005 skulle det rekrutteres, læres opp og sertifiseres veiledere, verkstedledere, og stormøte-tilretteleggere som kunne drive programaktivitetene. Geir Dale fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus,arbeidet nå i 60% stilling (koordinator og prosjektleder), og Vidar Remfeldt fra Oslo Røde Kors (prosjektansvarlig) i 100% stilling. Prosjektet ble etablert innenfor Røde Kors Stopp Volden-program. Det ble utdannet 14 instruktører i Konfliktverkstedmetodikk i 2005. Det ble også etablert et fagråd av ressurspersoner som skulle støtte opp om arbeidet i prosjektet. Fagrådet 29 Formålet og visjonen med Riverside-prosjektet er å bidra til selvstendiggjøring av ungdom gjennom å skape en arena av ulike forebyggende og kompetansegivende tiltak. Konseptet er basert på tre hovedstrategier: Kompetanseheving, Nærmiljøsatsing og Trendutvikling. Prosjektet startet i 1999, er finansiert av Oslo kommune (Handlingsplan for Oslo indre øst) og Barne- og Familie Departementet, holder til i et eget hus på Grønland og er for alle ungdommer i Oslo mellom 16 og 20 år. 30 http://www.abildso.org/pagedetails.aspx?pageid=9abildsø Gård Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 43

har bestått av representanter for Konfliktrådet i Oslo og Akershus, politiet, SLT-koordinator på bydelsnivå og Oslo Røde Kors. I 2006 skulle Geir Dale sammen med tre opplæringskonsulenter fra Oslo Røde Kors arbeide med å lære opp tilretteleggere/veiledere som kan arbeide med stormøter og konfliktverksteder, 6 timelønnet etter Konfliktrådets satser for meglerhonorar (kr. 130) og seks ulønnete frivillige. Det ble, i følge Statusrapport i oktober 2006 utdannet 38 nye konfliktverkstedinstruktører i løpet av det første prosjektåret, som deretter startet opp konfliktverksteder med ungdom. 10 av dem fikk opplæring i å holde stormøter. Ungdommer som har gjennomgått konfliktverksted er nå gatemeglere, og danner sammen med sine instruktører lokale gatemeglingsenheter, en på Grorud og en på Mortensrud. Mer enn 200 ungdommer skulle engasjeres som deltakere i konfliktverksted og gatemegling, og i følge årsrapporten 2006 hadde nærmere 200 ungdommer deltatt på gatemeglingsprosjektets aktiviteter. Av årsrapporten fremgår det ikke hvor mange ungdommer som i alt er utdannet gatemeglere, men det fremgår hvor mange besøk de ulike verkstedene på sju ulike steder har hatt, samt andre ungdomsaktiviteter i prosjektets regi, i alt 770. I tillegg nevnes arrangementer og møter for instruktører og andre frivillige i prosjektet, samt samarbeidspartnere, til sammen 300 besøk. Dale fullførte også arbeidet med boka «Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom.» som ble utgitt oktober 2006 (Cappelen Akademisk Forlag). Ved følgende steder var det gjennomført konfliktverksted med ungdom: Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Minhaj Konfliktråd Oppegård videregående skole Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Hovseter fritidsklubb ORKIS Det er grunn til å nevne ORKIS spesielt i denne sammenheng, da det her er et samarbeid i gang med UDI. I løpet av høsten 2006 ble det 44 NOVA Skriftserie 7/07

gjennomført et konfliktverksted for ungdom som bor i asylmottak i Oslo og omegn. Prosjektledelsen er opptatt av at dette er en spesielt utsatt gruppe ungdommer som i stor grad har nytte av prosjektets tilbud. Ved følgende steder var verksted i gang eller under forberedelse, med en forpliktelse overfor ungdom som ønsket å delta: Hovseter fritidsklubb Ellingsrud fritidsklubb Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Minhaj Konfliktråd Abildsø gård, Cafe X, Manglerud ungdomshus Det ble i samarbeid med Manglerud Politistasjon gjennomført et stormøte i Søndre Nordstrand bydel. En konflikt mellom 2 3 jenter ble trappet opp til en truende situasjon hvor 60 70 ungdommer møttes for å «gjøre opp». Politiet avverget vold i situasjonen. Til sammen 24 mennesker (ungdommer, foreldre, søsken, politi, en lærer, Oslo Røde Kors Ressurssenter) møttes i ca. 3 timer og snakket ut om det som hadde skjedd, hvordan det hadde virket inn på alle, og hvordan alle sammen kunne sørge for at noe lignende ikke skulle skje igjen. De ba hverandre om unnskyldning for det som hadde skjedd, og inngikk en avtale om å møte hverandre med vennlighet og respekt i fremtiden. I følge politiet forble den grunnleggende konflikten uløst, men i følge Dale ble flere av de som hadde bidratt mest til selve konflikten, selv gatemeglere og siden instruktører: «Fra å ha vært konfliktparter i en skremmende og alvorlig konflikt i vårmånedene, har disse jentene beveget seg til å bli Gatemeglere som har fullført konfliktverkstedet over 8 uker». I 2007 har det vært avholdt stormøter på Romsås (1), Mortensrud (1), Sogn videregående skole 31 (4) og det er underplanlegging ett på henholdsvis Furuset og Grorud. 31 Sogn videregående skole har ikke vært en direkte samarbeidspartner, f. eks, slik Oslo Røde Kors Ressurssenter har vært det. Men det er flytende overganger, som i andre deler av dette prosjektet. Berit Follestad har vært i nær kontakt med Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 45

En kort punktvis oppsummering fra leder for tilretteleggelsen av de skriptbaserte stormøtene på Sogn videregående skole, Berit Follestad, viser følgende: Sak 1: To jentegjenger, skolens elever, trusler og slåssing. I alt 13 deltakere. Saken kunne utviklet seg til å bli virkelig stor om vi ikke hadde hatt erfaring med daglig oppfølging av sentrale konfliktparter, forsamtaler, en til en mekling - og stormøte. Kombinerte flere samtaleformer og meklingsvarianter - som «endte» i stormøte. Samarbeide med forebyggende politi under hele saken. Sak 2: Klasse/ lærerkonflikt. Trusler, rasismeanklage, tilløp til farlig fysisk utfoldelse. 19 (!) forsamtaler, 21 møtedeltakere, hele klassen, lærerteamet, avd. leder og rådgiver. Sak 3: Mobbesak som involverte sinte foreldre. 7 deltakere, to elever, 3 foresatte, en lærer og rådgiver. Sak 4: Gutt-jente sak. Utviklet seg over lang tid, kjønnstrakassering i utgangspunktet, utviklet seg med trusler, endte i en akuttepisode med slåssing, skade på klær og lette fysiske skader. Mange involvert i slåsskampen, mobilisering av krefter/hjelpere utenfra via mobil. Interessant: Tre grupperinger, to motparter og en «hjelpergruppe», som «var venner med» begge parter, skolens elever. Stormøte med 13 deltakere, derav 1 fra hjelpeapparatet utenfor skolen, 2 lærere, hovedkonfliktpartene og representanter fra begge «gjengene» + hjelpergruppa. Interessant: positiv tilbakemelding fra alle fire gruppene, og avtalene er holdt, ulik oppfølging i sakene (Follestad 2007) 32. På Hovseter er det et nært samarbeid mellom fritidsklubben og barnevernets uteteam. Det er gjennomført et konfliktverksted i 2006 som er videreført i trinn II kurs for 10 ungdommer. Og følgende er under planlegging i følge e-post til prosjektmedarbeidere fra Dorg og Dale den 29. august. Her informerer de om evalueringen av prosjektet og de avgjørende veivalg som de står overfor. Deretter fokuserer de på høstens oppgaver: prosjektledelsen over lang tid, har 10 års erfaring i megling og stormøter. Flere av elevene fra Sogn har blir aktive gatemeglere. 32 Oversendt på e-mail 25. sept. 2007 fra Berit Follestad 46 NOVA Skriftserie 7/07

«Samtidig er vi kommet dit i oppbyggingen av instruktørgruppene for konfliktverksted og tilretteleggerteamet for stormøter at innsatsen nå springer ut i full blomst med masse aktiviteter med ungdom flere steder i byen. Thomas og Geir jobber nå for fullt med hovedfokus på hvordan vi kan få opp grupper med ungdom, slik at alle instruktører kommer skikkelig i sving i løpet av høsten. Her følger en foreløpig oversikt over noen av våre aktiviteter utover høsten: Den 25. oktober kl 18 21 arrangerer vi Gatemeglingsseminar for alle instruktører, tilretteleggere og samarbeidspartnere i prosjektet. Sett av denne kvelden her skal vi feire Gatemegling, og spennende erfaringer fra arbeidet skal fram i lyset! Oslo Røde Kors inngår intensjonsavtaler om samarbeid i Gatemeglingsenheter med Bydel Vestre Aker og Alna, Minhaj konfliktråd, og UDI Oslo. Gatemeglingsenhetene organiserer selv ungdomsaktiviteter, hvor det vil være behov for frivillige instruktører. Ressursentrene på Mortensrud og i Groruddalen er godt igang med å etablere gatemeglingsenheter hvor ungdom hjelper ungdom med konflikthåndtering. På Sogn videregående skole har elever blitt med i Instruktør Ung gruppen, og vi arbeider med å finne veier å gå for å organisere arbeidet med skoleelever på beste måte. Instruktør UNG kurs for ungdom som har gjennomført Trinn 1 og Trinn (21 22 sept, 23 24 nov). Del 2 (avsluttende) av Instruktøropplæringen for kull 4 og 5 (17 19. sept) Konfliktverksted med ungdom i arbeidstrening (2., 5., 9., og 12. okt) Konfliktverksted med jentegruppe fra Antirasistisk senter (under planlegging) Studieturer med ungdom til (Sjoa juni, og) København førstkommende helg (30.08 02.09), nye turer under planlegging for 2008 (Amsterdam?, London/Bradford?) Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 47

Stormøteteamet tar skritt videre i kompetanseoppbygging og tilrettelegging av stormøter Vi kommer tilbake med felles info til dere alle etter hvert som aktiviteter gjennomføres, og nye planer legges. I tillegg vil vi kontakte alle med konkrete forespørsler om konfliktverksteder og stormøter som skal holdes. Alle er selvfølgelig også hjertelig velkomne til å ringe/ maile oss begge dersom dere har ideer og innspill, eller lurer på noe som har med Gatemegling å gjøre! Gatehilsen Thomas (41332627) og Geir (90127376) I Vedlegg 1 til Byrådets Årsberetning 2006, står det på s. 27: «Komiteen viser til at gatemegling ble etablert i 2005 som et prosjekt i et samarbeid mellom Konfliktrådet, Røde Kors og kommunen. Komiteen går inn for at prosjektet videreføres i 2006. Gatemeglingsprosjektet ble videreført i 2006, og det er avtalt videreføring i 2007». Oppsummering Prosjektleder mener selv at tjenestene til nå har klart vært i tråd med mandatet. Samtaler og spørreskjema-svar er også helt samstemte i dette. Rapportene fra Oslo Røde Kors, ulike dokumenter i saken fra Oslo kommune sentralt, fra bydelene og fra Minhaj konfliktråd tyder på det samme. Eksemplene over viser hvordan prosjektet henvender seg til ulike grupper ungdommer. Målet er å nå sårbar og utsatt ungdom i risikogrupper med et bredt tilbud som både engasjerer ungdommene og gir dem en ny og viktig kompetanse. Ca. 200 ungdommer i slike grupper har gjennomført helt eller delvis konfliktverkstedene, og ca. 30 instruktør ung (17 20 år), 42 voksne instruktører og 14 tilretteleggere av stormøter er utdannet. De fleste tilretteleggerne er også instruktører. Men fortsatt står spørsmålet om mandatet ubesvart, sett i forhold til eierskap til og rammebetingelser for prosjektet. 48 NOVA Skriftserie 7/07

5 Prosjektets styring, organisering og ressursutnyttelse Data til å besvare dette punktet har jeg også fra både skriftlige og muntlige kilder; søknader, årsrapporter, intervjuer og samtaler. 5.1 Hvordan er aktivitetene organisert Aktivitetene er altså organisert med utgangspunkt dels i Oslo Røde Kors ressursentre, dels i noen bydelers tiltak for ungdom, med samarbeid med utekontakter (Vestre Aker, Alna og Nordstrand), videregående skoler (Sogn (og Oppegård)) og fritidsklubber (Hovseter og Veitvedt), og med den frivillige organisasjonen Minhaj Konfliktråd ved Minhaj Moskéen (Galgeberg). Det kommer frem i samtaler at ca. 3 4 politimenn i forebyggende avsnitt ved noen politikamre er aktive, det gjelder Sentrum, Stovner og Manglerud. De har deltatt i gjennomføringen av tre stormøter. Prosjektleder skriver her om dette punktet at de er organisert...«gjennom muntlige eller skriftlige avtaler med aktører i byen. De (min tolkning: både ungdommer, voksne frivillige og fagfolk f.eks. utekontakter og fritidsklubbledere) blir skolert gjennom å bli sertifiserte Gatemeglingsinstruktører og har forventninger på seg om videre samarbeid og etablering av Gatemeglingsenheter». Inntrykk fra både skriftlige og muntlige kilder er entydig når det gjelder det sentrale i aktivitetene, nemlig verkstedene og stormøtene. Verkstedene er proaktive og stormøtene både proaktive og reaktive. For eksempel har flere stormøter virket proaktive ved at flere ungdommer har meldt seg på verkstedene fordi de gjerne vil bli gatemeglere etter å ha vært med på et stormøte. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 49

5.2 Er den mest hensiktsmessige organiseringen valgt? Dette er et kjernespørsmål og dreier seg både om 1. ressurser til videreføring, oppfølging, veiledning, nyrekruttering av både faglig og frivillig personale til Gatemeglingsprosjektet 2. hvorvidt stormøtene skal ses som del av Gatemeglingsprosjektet 3. hvis konflikter også inneholder straffbare handlinger, dvs. er straffesaker, kan en frivillig organisasjon som Oslo Røde Kors ha delegert straffesaksmyndighet? Ad 1: I følge Remfeldt, på vegne av Oslo Røde Kors, er det umulig å tenke seg denne organiseringen uten en fast budsjettoverføring fra det offentlige til Oslo Røde Kors. Pr. i dag er det nødvendig og tilstrekkelig med 1,5 mill. kroner per år til dette arbeidet. Han mener, i likhet med en rekke andre ansatte og frivillige i Oslo Røde Kors, som jeg har snakket med, at det er fullt mulig og meget ønskelig å fortsette organiseringen av Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors regi, og han mener også at dette er den mest hensiktsmessige organiseringen. Fra politiets side er det ønskelig at Oslo Røde Kors forsetter arbeidet med Gatemeglingsprosjektet. Noen bydelsansatte, slik som barnevernsansatte og utekontakter, mener at det er for krevende, både faglig og menneskelig, å overlate dette arbeidet til frivillige. En del av arbeidet med Gatemeglingsprosjektet, mener de, bør gjøres av folk med en sosialfaglig kompetanse. En med solid bakgrunn i organisering av megling og stormøter, mener at organiseringen burde vært mer oversiktlig og strukturert med klarere planinstrumenter slik som årsplan, oversikt over de ulike aktivitetene, når, hvem og hvor. Ad 2 og 3: Her er det delte meninger. I Konfliktrådet mener man at det går greit å skille f.eks. mellom stormøter som sivile saker og stormøter som straffesaker. Men det er store meningsforskjeller blant de ulike deltakerne i prosjektet: Remfeldt er krystallklar: Oslo Røde Kors 50 NOVA Skriftserie 7/07

kan ikke i følge de 7 grunnprinsippene 33 ha en slik straffsaksdelegering. Dale mener at stormøtene er like vesentlige som de andre delene av Gatemeglingsprosjektet og at alle delene hører sammen i et hele. Prosjektet har til nå ikke vist at dette kan bli noe problem. Derfor kan man ikke skille delene, og man fikk heller ta en evt. delt håndtering der straffesaken gikk ordinært i Konfliktrådet mens stormøtet håndterte det hele som sivilsak. Dale som selv utgår fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus, mener at det er viktig at prosjekter og tiltak slik som Gatemegling og Skolemegling blir spredd ut over i ulike organisatoriske rammer og sektorer. Han deler ikke disse bekymringene vedrørende straffesaker i stormøtene. Heller ikke politiet mener at det er noe stort problem: Det viktigste er å komme tidlig til med stormøtet og slik holde ungdom unna straffesakskjeden. I flg. Konfliktrådssekretariat og Konfliktrådet i Oslo og Akershus har det meste av tid og arbeid i hovedsak vært nedlagt i å organisere og lære opp tilretteleggere for stormøtene i prosjektet. Hvis stormøtene hadde vært lagt til Konfliktrådet, ville dette arbeidet vært inkludert i Konfliktrådet s vanlige virksomhet, og Gatemeglingsprosjektet kunne ha konsentrert seg om arbeidet direkte rettet mot ungdom, nemlig konfliktverkstedene og ung-til ung-megling. Det fremgår fra mange ulike personer at stormøtene er meget ressurskrevende å organisere. Dette gjelder enten det er Oslo Røde Kors eller Konfliktrådet som er utgangspunkt for organiseringen. Noen mener at det er for krevende for frivillige å skulle forventes å arbeide så mange timer over så lang tid. Selv for en offentlig ansatt er det vel mye å gjøre: å sette av så mye tid til forberedelse og gjennomføring av stormøtet er vanskelig, selv om man gjør det i arbeidstiden. I Konfliktrådet er det vanskelig å få meglere med stormøtekompetanse som tilretteleggere, av samme grunn. Derfor velger man oftere vanlige meglingsmøter, selv der hvor det ville ligge tilrette for et stormøte. Dette betyr at også Konfliktrådet må tilføres mer ressurser hvis man f.eks. ville velge en modell med delt ansvar for Gatemeglingsprosjektet, dvs. at opplæring og veiledning av ungdom ble tillagt Oslo Røde Kors og stormøteorganiseringen, uansett sivil- eller straffesak, ble tillagt Konfliktrådet. 33 Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 51

Inger Wærstad, Gatemeglingsprosjektets mor, er entydig: Gatemegling bør, som Skolemegling, tillegges Konfliktrådet. Det har vært hennes utgangspunkt og er fortsatt hennes ståsted. Det finnes ikke noe annet forvaltningsorgan som kan ta de ideologiske og praktiske utfordringene som ligger i disse tiltakene. Det er en underliggende gjensidighet i at Konfliktrådet både har den juridiske kompetanse og myndighet som skal til for å organisere og gjennomføre Gatemeglingen, og på den andre siden skal Gatemeglingen tilføre Konfliktrådet den lokalsamfunnsnære og gatenære kontakten som både verkstedene og stormøtene gir. Meglerne i Konfliktrådet er de som skal være og i dag er i stand til å utføre de konkrete oppgavene med både å lede verkstedene og legge tilrette for stormøter. Hun er redd for at Konfliktrådet er mer blitt et ensidig forvaltningsorgan for straffesaker, et slags nytt forliksråd, i stedet for å være det som det opprinnelig var ment som: Et samfunnsorgan med konfliktløsere ute blant folk, som lærte folk opp i en pedagogikk som de ikke er født med eller lærer i vanlig skole: Konflikthåndtering. Hun er redd for at barn og unge er glemt i Konfliktrådet. Fokus skulle være og bør fortsatt være på ungdom; det er så mye positive krefter som må læres opp! Oslo Røde Kors er som institusjon ikke basert på en meglingsideologi, slik som Konfliktrådet. Det er helt vesentlig at denne ideologien ligger til grunn for hele arbeidet, Gatemeglingen kan ikke stå i løse lufta. 5.3 Hvilke eventuelle forbedringspunkter foreligger hva gjelder organisering? I følge Konfliktrådets rådgivere bør all organisering av stormøtene foregå i regi av Konfliktrådet. Mens noen mener at det er hensiktsmessig å organisere konfliktverkstedene og ung-til-ung meglingen i sivile saker i Oslo Røde Kors regi, mener andre at hele prosjektet burde vært styrt og organisert med utgangspunkt i Konfliktrådet. Det er redegjort for begrunnelsen under pkt. 4.1. Det er et klart ønske fra Oslo Røde Kors ledelse om at «Rådhuset sentralt hadde bidratt enda mer for å implementere Gatemegling som et slags program, tiltak og en seriøs kriminalitetsforebyggende aktør i møte med etatene og bydelene». 52 NOVA Skriftserie 7/07

5.4 Har prosjektet utnyttet de tildelte ressursene på best mulig måte? Fra sentralt hold, både fra Oslo kommune og fra Konfliktrådet uttrykkes det klart at prosjektmidlene ikke burde ha finansiert Remfeldts stilling i det første året, siden han allerede var ansatt i Oslo Røde Kors. Dette ble da endret etter ca. ¾ år. I tillegg kommer det som er nevnt under pkt. 5.2 og 5.3, som ville kunne ha målrettet prosjektet bedre og kanskje gitt en bedre utnyttelse. Remfeldt selv mener at det i prosjektets første år var nødvendig for ham å bruke sin arbeidstid på organisering av Gatemeglingsprosjektet. Andre måtte leies inn for å ta over hans vanlige arbeid som avdelingsleder av Oslo Røde Kors. Etter at denne organiseringen var gjort, kunne han igjen konsentrere seg om sine vanlige arbeidsoppgaver, og det var da ikke nødvendig å ha ytterligere finansiering av prosjektorganiseringen internt i Oslo Røde Kors, fordi arbeidet da var overlatt til opplærte senterledere. En senterleder mente i denne samtalen at de da hadde fått en økt arbeidsbelastning, men at det var mulig likevel å inkludere dette i det ordinære arbeidet selv om det var krevende. Frivillige mener at Gatemeglingsprosjektet er så stimulerende å arbeide med, at det er fullt mulig for frivillige i Oslo Røde Kors å fortsette med aktivitetene i årene som kommer og at det ligger svært godt tilrette for det Oslo Røde Kors står for av humanistiske verdier og øvrig organisasjon. Ungdommer mener at fordelen ved Oslo Røde Kors er at det ikke er en offentlig instans, og at de som organiserer virksomhetene i prosjektet er frivillige. Dette føler de gir en annen trygghet og troverdighet. Og sentralt i Oslo Røde Kors mener man at «Innenfor perspektivet at dette har vært et prosjekt hvor det er rom for å "feile, lære, lytte og reise seg igjen", er svaret Ja». 5.5 Kvaliteten på prosjektstyringen og forbedringspunkter Det kommer frem at det ikke ble søkt om prosjektstøtte i tide midt i prosjekttiden, uklart av hvilken grunn. Dette vanskeliggjorde kommunikasjonen mellom oppdragsgiver og leder en tid og kunne kanskje vært Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 53

unngått. Mens det fra ledelsen i Oslo Røde Kors skrives at «Toppledergruppen og Distriktsstyret i Oslo Røde Kors gir sine beste skussmål. Utover det må andre bedømme dette utenifra». Det har forøvrig ikke fremkommet i noen av mine samtaler og intervjuer noen klager eller forslag til forbedringer av prosjektstyringen, selv om en representant for Fagrådet mener at det ikke alltid har vært enkelt å forholde seg til prosjektets gjennomføring da rapportene var svært korte. Oppsummering Det har vært noen uoverenstemmelser mellom oppdragsgivere og prosjektansvarlig i Oslo Røde Kors innledningsvis vedr. budsjett og lønn, men dette ble løst i prosjektets 2. år. Ressursene i Oslo Røde Kors med utgangspunkt i ressurssentrene ser ut til å ha vært brukt på en god og effektiv måte. Det gjelder også i det nettverket som er bygget opp med samarbeidsparter, selv om det foreligger noen tvil blant noen av bydelenes faglige ansatte i ungdomssektoren. Hovedproblemet er fortsatt uløst, nemlig organisering av tiltaket innenfor hvilke rammer. Når sentrale personer i Oslo Kommune, ledende saksbehandlere og politikere, uttaler seg om konfliktrådet, tyder deres uttalelser på at de har en mangelfull kjennskap til konfliktrådet. Derfor er det grunn til å stille spørsmål ved om deres avgjørelse om lokalisering av gatemegling som prosjekt eller varig tiltak, er hensiktsmessig. 54 NOVA Skriftserie 7/07

6 Prosjektets deltakere Hvem har deltatt i og hatt nytte av prosjektet? Fra prosjektledelsen beskrives det at det i all hovedsak er ungdom som er uorganiserte og som strever. «Brorparten er ungdom med ikke vestlig bakgrunn. Det skal også vektlegges at frivillige unge voksne har deltatt i stor scala.» Ved gjennomgang av de lister som nå foreligger over gatemeglere og instruktører, er det like mange med norske navn som med navn som kan være fra «ikke-vestlige» land, f.eks. Midt-Østen, Afrika eller Asia. I denne sammenheng er det nyttig å vite at en av de frivillige, en godt voksen nordmann, forklarte hvordan han hadde blitt «fargeblind» av å jobbe med Gatemeglingsprosjektet: «Du blir fargeblind etter hvert fordi det blir så personlig». Hvordan rekrutteres deltakere i prosjektet? «Gjennom nettverket til våre interne og eksterne samarbeidspartnere» mener prosjektleder. Jeg finner også dette etter dokumentgjennomgang og samtaler og intervjuer med de ulike samarbeidspartnerne i prosjektet. De frivillige i prosjektet kommer fra Minhaj moskéen, fra Sogn vidergående skole og fra de frivillige i Oslo Røde Kors. De rekrutteres gjennom en av Oslo Røde Kors avdelinger som heter Senter for frivillighet som utelukkende driver med rekruttering og frivillig pleie. Det er kø inn til Oslo Røde Kors for å få delta som frivillig i humanitære aktiviteter, i følge Remfeldt. Av gjennomgangen til nå i denne rapporten fremgår det at en lang rekke institusjoner og organisasjoner har deltatt/vært berørt av prosjektet: Konfliktrådet i Oslo og Akershus Konfliktrådssekretariatet i Justisdepartementet Oslo Kommune, byrådet Bydelsadministrasjonene i Alna, Vestre Aker, Nordstrand, Grorud, Søndre Nordstrand, Østensjø Minhaj moskeen med sitt konfliktråd Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 55

Oslo Politi, forebyggende enheter på Stovner, Sentrum og Manglerud Oslo Venstre Sogn videregående skole Oppegård videregående skole UDI Ungdomsklubbene Grorud, Hovseter, Ellingsrud, Cafe X, Manglerud Antirasistisk senter Brobyggerprosjektet Stiftelsen Abildsø gård Riversideprosjektet SaLTo Diverse meglingsenheter i København-området Hva har deltakerne, de frivillige og berørte organisasjoner fått ut av prosjektet? Remfeldt skriver: «De har først og fremst fått eksepsjonelt godt verktøy i forhold til å forebygge eller håndtere konflikter. Brukerne er en viktig målgruppe, men vi skal ikke undervurdere den omfattende læringen som legges igjen rundt i organisasjonene og alle de unge voksne instruktørene. Dernest har de fått et kvalitativt tilbud eller en aktivitet som fenger og interesserer dagens ungdom. Tidsriktige ungdomsaktiviteter med høy faglig karakter inn i virksomheter som driver langt utenfor direkte lovpålagte tjenester er en mangelvare.» Ungdommene som har deltatt i konfliktverkstedene ser ut til å ha fått mye ut av prosjektet, slik de har gitt uttrykk for muntlig og skriftlig. De av instruktørene som jeg har snakket med, er ivrige etter å komme i gang eller er allerede i gang med å holde konfliktverksteder, noen også med å organisere stormøter. Men andre er mer forbeholdne, slik som noen profesjonelle ungdomsarbeidere i en bydel, som tidligere beskrevet, som mener at det er et prosjekt med for store ambisjoner. I Konfliktrådet sentralt er man både betenkt over at en privat organisasjon som Oslo Røde Kors, som har så mange andre oppgaver og ikke er grunnlagt på en meglingsideologi, skal foreta opplæring og 56 NOVA Skriftserie 7/07

vedlikehold av meglere, og sørge for kvalitetssikring av megling og stormøter, ikke minst i straffesaker. På spørsmålet om hva som er deltakernes, de frivilliges og de berørte organisasjoners syn på prosjektets forebyggende effekter, svarer Remfeldt at han har «aldri hørt et negativt ord om selve konseptet. Av negativ art må det heller være noen negative tilbakemeldinger som har kommet fordi Gatemeglingsenhetene ikke har fått veiledning og oppfølging fra prosjektledelsen raskt nok.» Men svaret på dette spørsmålet bør nok også deles opp fordi Gatemegling består av flere ulike praksiser: stormøtene, gatemeglingsenhetene, konfliktverkstedene, fagrådet og en rekke andre tiltak og arrangementer i kjølvannet av prosjektet. F.eks. viser Gotaas og Højdahl til Dales arbeid med opplæring i stormøte-metodikk av både ansatte i fengsel og den tilhørende helsetjenesten og av innsatte av somalisk og pakistansk herkomst (2006). På bakgrunn av en omfattende evaluering av Brobyggerprosjektet anbefaler de stormøter og andre transformative prosesser (her brukt i betydningen Restorative Justice). Oppsummering Ut fra skriftlige oversikter over deltakere og fra intervjuer og samtaler ser det ut som om brukerne i og av prosjektet klart er i tråd med mandatet og forutsetningene. Men i mine samtaler har det ofte kommet frem en bekymring for at ikke ferdighetene som er utviklet i gatemeglingsprosjektet, dvs. stormøtene, gatemeglingsenhetene og konfliktverkstedene, blir brukt tilstrekkelig raskt. Det er en bekymring for at ikke ungdommene og de voksne instruktørene i tide kan få konkrete erfaringer i å bruke sin kompetanse. I Konfliktrådet, som også fra enkelte innen de kommunale etater, stiller man også spørsmål ved om Oslo Røde Kors har et godt nok organisasjonsapparat til å ta seg av etterutdanning og oppfølging av alle de frivillige og også etterarbeidet etter f.eks. stormøter. Andre mener at hvis det er noen organisasjon som skulle ha forutsetning for å gjøre dette, så må det være Oslo Røde Kors, som har så lang og omfattende både nasjonal og internasjonal erfaring i å organisere frivillige. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 57

7 Prosjektets administrative forankring og finansiering Hvilke fordeler og ulemper som finnes ved dagens forankring i Oslo Røde Kors er delvis drøftet i foregående tekst, og det er delte meninger. Et første delspørsmål er: Hvem bør være eier av dette tiltaket? Stat, kommune eller frivillig organisasjon? Remfeldt mener at «Ut i fra en forståelse om at Gatemegling er et dynamisk og streetvice prosjekt, tror jeg Oslo kommune er uegnet til å drive dette. Det skyldes at byen har 15 bydeler som prioriterer svært ulikt. Venstrepolitiker i byrådet, Kjell Veivåg, er klar i sin mening: «Dette bør være et prosjekt som eies av kommunen, men der det inngås en avtale med Røde Kors om organisering og gjennomføring». En representant fra Alna bydel er også klar: «Det er bra som nå at Røde Kors har prosjektet, men det forutsetter at Staten betaler hovedandelen og at Røde Kors betaler en viss andel. Det forplikter og er bra at ikke Staten fullfinansierer arbeidet. Da blir det slik som alle prosjekter og spesielle tiltak i kommunene,» mener han, mens andre fra Oslo Røde Kors forstår det slik at bydelene bør gå inn og delfinansiere det som tilfaller dem av arbeid fra prosjektet. Hva mener de berørte organisasjoner om fremtidig bruk, deltakelse og involvering i tiltaket Gatemegling? Konfliktrådsekretariatet og Konfliktrådet i Oslo og Akershus er helt entydige og enige: Konfliktrådet burde 1) hatt prosjektet fra begynnelsen av eller 2) i hvert fall burde organisere stormøtene. Dette begrunnes i de forvaltningsmessige ressurser som allerede finnes i Konfliktrådet og i Konfliktrådets juridiske posisjon som er en annen enn de frivillige organisasjonene i Norge, slik som Oslo Røde Kors. Mens Inger Wærstad vektlegger mer det faglige og ideologiske grunnlaget for Konfliktrådet som institusjon i samfunnet og mener derfor at det er et tap og et nederlag for Konfliktrådet at ikke både Skolemegling og Gatemegling er en naturlig del av Konfliktrådets aktiviteter. Remfeldt: Spår en lysende fremtid for Gatemeglingsprosjektet 58 NOVA Skriftserie 7/07

Veivåg: I utgangspunkt bør alle ungdomsskoleelever få tilbud om gatemegling. Gatemegling bør være et fast tilbud hos alle fritidsklubber. Gatemegling bør gis som et tilbud gjennom Ungdomsrådet i bydelene til alle organisasjoner. Hvordan kan tiltaket tenkes finansiert som permanent ordning? Remfeldt mener her: Som et spleiselag mellom stat, kommune og Oslo Røde Kors. En total driftsramme for prosjektet for 2008 er på kr. 1 060 000,. Effekten vil være betydelig i hovedstaden og bidragsyterne vil i så måte finansiere et meget rimelig andel. Veivåg skriver: «Finansieres av kommunen, gjerne med tilskudd fra staten dersom det er mulig. Men det er ikke avgjørende. Gjennomføres i regi av Røde Kors». Jeg har her sitert enkelte helt sentrale personer, som har hatt avgjørende innflytelse på selve prosjektets igangsetting og utvikling, og mener ut fra et evalueringsperspektiv at det er vesentlig at de kommer til orde i en slik rapport. De har derimot ikke blitt tildelt overvekt i min analyse av de ulike data jeg har hatt for å svare på spørsmålet. Jeg har tidligere understreket og beskrevet at prosjektet i seg selv og også organiseringen av det, hadde noen kompliserende forhold idet det startet opp, og som evaluator mener jeg at det ikke bør neglisjeres av hensyn til det videre arbeidet med Gatemegling. Oppsummering Det er således svært delte meninger om prosjektets administrative forankring og også dets finansiering. Og spørsmålene knyttet til fremtidig forankring bør sees i sammenheng med: Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 59

8 Aktivitetens forhold til helheten 8.1 Hvilken plass har Gatemegling som aktivitet og tiltak i et større forebyggende bilde i byen? Ingen dokumenter eller samtaleparter har gitt uttrykk for at Gatemeglingsprosjektet er overflødig eller kan erstattes av andre eksisterende tiltak. Tiltaket er da også i ferd med å spre seg til f.eks. Nord-Norge, med utgangspunkt i Konfliktrådet i Troms og Finnmark. Uenigheten som er kommet frem ligger først og fremst i grenseoppgangen mellom Konfliktrådet og Røde Kors som henholdsvis offentlig og privat organisasjon, og som nå begge organiserer f. eks. stormøter. Slik sett kan Geir Dale ses som en person som har spredd en arbeidsmetode fra en offentlig organisasjon, Konfliktrådet, til en privat organisasjon, Røde Kors, samtidig som prosjektet har en rekke andre ingredienser som Konfliktrådet ikke har, Konfliktverkstedene for ungdom, Instruktør Ung, og Gatemeglingsenhetene. Begge organisasjoner arbeider med frivillige og begge har ulik, men stor kompetanse og erfaring i å organisere frivillige. Konfliktrådet har en unik kompetanse i å organisere meglere og saker til megling og stormøter. Plassen prosjektet i dag inntar, kan måles på forskjellige måter, ut fra antall deltakere, antall bydeler og øvrige organisasjoner som har blitt involvert, eller antall involverte i sakshåndtering. Det er ut fra mitt mandat, dvs. ramme for evalueringen, ikke mulig å tallfeste. Mens Remfeldt svarer på dette spørsmålet: «Betydelig, nyskapende og enestående i Oslo sammenheng», og Veivåg mener at prosjektet «Må få mye større status». 8.2 Forholdet til konfliktrådets aktiviteter, skolemeglingsaktivitetene og SaLTo Dette er en del av helheten: Forholdet til Konfliktrådets aktiviteter er delvis besvart ovenfor. Ledere fra både Konfliktrådet og Gatemeglingsprosjektet er opptatt av at det ikke må utvikles noe konkurranseforhold mellom dem, men at det bør kunne bli et konstruktivt samarbeid med 60 NOVA Skriftserie 7/07

vettug arbeidsfordeling. Prosjektet har allerede vist hvordan det kan bli fruktbare og flytende overganger mellom skolemeglingsaktivitetene og gatemeglingen. Berit Follestad sier fra et skoleståsted: «Vi har ungdommene på dagtid, og gata har dem på kveldstid. Livet der ute påvirker vår tid. Vi må samarbeide med livet der ute». Hennes hovedbegrunnelser for å arbeide med megling på heltid som rådgiver ligger i at ungdom som kan håndtere konflikter og styre unna vold og kriminalitet, gjør det bedre på skolen og blir bedre samfunnsborgere. Og viktigst er verkstedene i dette arbeidet: Det er verkstedene som øker selvforståelsene og endrer selvbildene. Hun siterer ungdommer: «Jeg har forandra meg, fått selvrespekten tilbake, slutta å slå». Hun mener at potensialet for Gatemeglingsprosjektet er uendelig stort. Remfeldt hevder «At de samlede tilbudene vil styrke barn og unges oppvekstvilkår. Videre at kraften i at Røde Kors er en delbidragsyter innenfor dette segmentet vil virke ytterligere forebyggende og integrerende i møte med våre felles utfordringer: De vi er til for. Vårt mandat som den norske stat er med å ratifiserer gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner gjør oss egnet som en del-bidragsyter for myndighetene (Konfliktrådet er jo stat..). Fokuset må være samarbeid, utfylle hverandre og støtte opp om den andre». Svarene på dette spørsmålet henger delvis sammen med svarene på neste: Bidrar Gatemegling med virkemidler og verktøy som kan utfylle og supplere de forebyggende virkemidler som allerede finnes? Her svarer Remfeldt: «Ja så definitivt, men her er det mye upløyd mark. Metodikker som "tett på", ART 34 m.m. er programmer som tilbys ungdom. Vi har testet dette ut litt internt og ser at Gatemegling kan fungere meget godt som et "program" som andre sluser ungdommene inn til. Det bør fremheves at ingen av de andre volds- og kriminalitetsforebyggende prosjektene vi er kjent med ligner Gatemegling. Gatemegling står på egne ben som en egen og sammensatt metode i møte med ungdom». 34 Se Hva er ART - ART (http://art.diakonhjemmeths.no/hva_er_art_/) Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 61

Kjell Veivåg mener: «Absolutt. Må gjøres mye mer kjent, målet er å gjøre Gatemeglingsprosjektet til en paraply for alle som ønsker å forebygge vold.» Men for å svare på disse punktene, bør man vurdere nærmere både definisjon av «et større forebyggende bilde i byen», hva som utgjør «forholdet til konfliktrådets aktiviteter», «skolemeglingsaktivitetene» og SaLTo. F. eks. fremgår det av Handlingsplan 2006, som ble vedtatt av den sentrale styringsgruppen for Samordning av Lokale Tiltak, SLT, i Oslo kommune 24.01.2006 hva man definerer inn i «et større forebyggende bilde». (Det vises for øvrig til Strategiplan 2006, vedtatt av styringsgruppen 22.11.2005, og byrådssak 1012/06, Etablering av SLT-modellen i hele byen, vedtatt av byrådet 19.01.2006). Tiltak som er knyttet til prioriterte innsatsområder gir en oversikt over fokus i det forebyggende arbeidet. Disse tiltakene koordineres i samarbeid mellom Oslo kommune, Politiet, kriminalomsorgen, borettslag, boligmiljø, kommunale boliger, boligetaten m.fl.: 1. Forebygging og intervensjon kriminelle ungdomsgjenger 2. Rusmiddelkontroll for ungdom under 18 år 3. Offeroppfølging fornærmede og vitner under 18 år som er truet 4. SLT+ unge mellom 18 23 år 5. Trygge Skoler 6. SLT Kjøpesentre 7. SLT- boligmiljø Det går frem følgende om SaLTo (Samarbeid mellom Oslo politidistrikt og Oslo Kommune om kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge) fra strategiplan 2006 at «Denne overordede strategiplanen skal, sammen med budsjett- og virksomhetsplaner, ligge til grunn for utarbeiding av lokale handlingsplaner/tiltaksplaner for SLT i 2006. Strategiplan 2006 ble vedtatt på styringsgruppens møte 22.11.2005 35. Under «Mål, strategier og målgruppe» finner vi: «Det kriminalitetsforebyggende arbeidet spenner over mange sektorer i kommune og stat. 35 se også http://www.salto.oslo.kommune.no/prosjekter_og_metoder/ 62 NOVA Skriftserie 7/07

Det er de enkelte sektorer/instanser som sitter med fullmakter og kompetanse. SLT er en samarbeids- modell hvor Oslo kommune (OK) og Oslo politidistrikt (OP) er hovedaktører». Følgende hovedmål, delmål og overordnede strategier ligger til grunn for det kriminalitetsforebyggende arbeidet i 2006; Hovedmål er 1) Redusere barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo og 2) Trygge skoler og trygge oppvekstmiljø Strategier er de følgende: Samordne et bredt, helhetlig kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SLT Videreutvikle et bredt spekter av tiltak innenfor de ulike sektorer Tidlig identifisering og inngripen ved oppvekstproblemer Rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på kunnskap, informasjon og erfaringer. Sosiologen Yngve Carlsson evaluerte SLT-arbeidet i Oslo. Han skriver i oppsummeringen at «Det største tankekorset er at innføringen av SLTmodellen i Oslo kanskje er i ferd med å bli såpass dominerende at den risikerer å sette koordineringen av andre viktige oppgaver i skyggen. Kriminalitetsforebygging kan være i ferd med å bli «kongen på koordineringshaugen» som andre temaer må underordnes. Utfordringer i fremtiden blir derfor neppe koordineringen av det kriminalitetsforebyggende arbeidet, men hvordan en kan ha kapasitet på de ulike nivåene til å samhandle like godt om andre temaer og oppgaver. I entusiasmen over at koordineringen av det kriminalitetsforebyggende arbeidet langt på vei synes å lykkes i Oslo, er det viktig å være bevisst en slik problemstilling. Kriminalitetsforebygging er ikke det eneste bydelene skal drive med og koordinere seg i forhold til» (Carlsson 2006: 131). Det fremgår altså av Carlssons evaluering at SLT- og SaLTosamarbeidet i og for seg er vellykket, men at dette kan overskygge andre viktige offentlige oppgaver. I denne sammenheng er det også viktig å se på kontrasten mellom SLT-arbeidet og Gatemeglingsprosjektet i både ideologi og praksis. Det jeg anser som helt sentralt og som et entydig svar på det overordnete spørsmålet her er at ingen Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 63

opplæring til medvirkning i fra barn og unge inngår i SLT-arbeidet, med unntak av de nyetablerte ungdomsrådene i bydelene som har fått noen ressurser til å sette i gang tiltak selv. I Gatemeglingsprosjektet blir barn og unge utdannet og selv aktive i det forebyggende arbeidet. Først vil jeg vektlegge at når jeg skriver utdannet og aktive, så mener jeg at det er barn og unge i de miljøene man har forsøkt å nå og også faktisk nådd, altså ikke fagfolk, som har fått en reell utdannelse i å forebygge. Utdannelsen og organiseringen av den, og rundt den, har også lagt til rette for at de selv kan være aktørene i forebyggingsarbeidet. Dette står i kontrast til alle andre tiltak og prosjekter, etter den gjennomgang jeg har gjort av prosjektene som er listet opp nedenfor. Barn og unge i Gatemeglingsprosjektet er altså ikke betraktet verken som hjelpetrengende, kriminelle eller ressurssvake, heller ikke er de gjengene de skaper eller er blitt med i, betraktet som problem i seg selv. Problemet defineres som den virksomheten som bedrives, altså verken barn og unge selv eller selve gjengen. For å drive en fornuftig virksomhet, enten individuelt eller i en gjeng, så trenger man noen konkrete redskaper til å forstå og handle med. Redskapene må også formidles på egnete måter. I Gatemeglingsprosjektet er det brukt en rekke ulike og godt dokumenterte redskaper fra konfliktrådsarbeid og erfaringer, både i måter å invitere unge deltakere på, i måter å motivere til og formidle kunnskaper og trene ferdigheter, og i måter å skolere unge personer på frem til en spesiell og ettertraktet kompetanse. Jeg skal i det følgende gå igjennom ulike prosjekter eller tiltak som inngår i SaLTo-arbeidet og begrunne mitt resonnement: Skolemegling og Olweus-modellen: Jeg har i min rapport inkludert skolemegling slik det har fremkommet bl.a. fra Sogn videregående som en slags del av prosjektet. Skolemegling er basert på de samme prinsippene vedrørende megling som også Gatemeglingsprosjektet er basert på, og utgår også fra Konfliktrådet. Ikke alle skoler i Oslo har innført eller praktiserer skolemegling. Noen skoler, slik som Sogn, har innført stormøter som praksis. Mine data tyder på at skolene i Oslo generelt ikke betrakter skolemegling som en del av det forebyggende arbeidet som bør drives i skolen og som bør drives av elevene selv. Mange skoler har forsøkt eller har innført 64 NOVA Skriftserie 7/07

Olweus-modellen. Den viktige forskjellen er at her blir lærere og foreldre aktive, og ikke minst viktig er at ideene bak er bl.a. basert på at «mobberen» eller «voldsutøveren» er spesiell og må endres. Olweusprogrammet er et omfattende program som griper inn i skolens hverdag, i livet i klasserommet og i kameratflokken, og det er meningen at det skal prege hele skolen som sosialt system. Derfor tar det også noe tid å etablere det og få det til å feste seg i skolen. Man regner omtrent 18 måneder som innføringsperiode. Etter det har skolen tilegnet seg en ny kompetanse og en delvis ny måte å være skole på. Forskningen til Olweus har også vist at programmet har andre positive effekter som mindre hærverk og en reduksjon av annen uønsket atferd. Kanskje ikke så rart, når vi ser at «tydelige voksne som våger å stå for positive verdier» er nøkkelord. Programmet baserer seg på noen få grunnleggende prinsipper: Voksne som viser varme og engasjement overfor barna i skolehverdagen, som står for klare grenser mot uakseptabel atferd, grenser som blir understreket av ikke-fysiske, rettferdige negative reaksjoner når det trengs. Det er et mål å utvikle en human og omsorgsfull voksenrolle basert på et positivt engasjement og et tydelig verdigrunnlag der overgrep ikke blir tolerert. Møter mellom «mobbere» og «ofre» er ikke en del av virksomheten eller betraktet som noe redskap eller kraft i å håndtere vanskelige situasjoner. (Et annet poeng som ikke hører til direkte i denne argumentasjonen, er at Olweus-modellen er kostbar, elevmegling er gratis). Connect-programmet bygger på en forståelse av at endringer i elevenes atferd forutsetter endringer i de voksnes holdninger og atferd. Den tydelige, forutsigbare og omsorgsfulle skoleleder, lærer og voksenperson utgjør en grunnpillar i ConnectOSLOs faglige profil, sammen med forutsetningen om lojale og engasjerte lærere som vektlegger utviklingen av tillit, respekt og samhandling med elevenes foreldre og andre ressurser i nærmiljøet. Programperioden 2002 2005 omfattet i alt 30 grunnskoler på barne- og ungdomstrinnet i Oslo. Forskningsdata viser at Connectarbeidet i betydelig grad har redusert forekomsten av disiplinvansker, konsentrasjonsvansker og mobbing på skoler som har tatt Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 65

programmet i bruk i tråd med dets faglige og organisatoriske forutsetninger. Programmet videreføres 2006 2009 i samarbeid med Senter for atferdsforskning og Gaute Bjørnsen, GBreflektor, og våren 2007 starter tre nye skoler opp med ConnectOSLO. For perioden 2005 2009 er det lagt vekt på erfaringene fra hovedprosjektet og på utvikling av ulike former for faglig støtte til implementeringsarbeidet på den enkelte skole både i oppstartsfasen, i selve programperioden så vel som i den krevende videreføringsfasen for egen maskin. UDE har etablert nettportalen www.connectoslo.no, der ConnectOSLO-skolene logger seg på med brukernavn og passord og finner programbeskrivelse, eksempler på tiltak fra andre ConnectOSLO-skoler, litteratur, linker og Skolens sjekkliste et egenkartleggings-og planverktøy for arbeidet med ConnectOSLO på egen skole. Det går med all tydelighet ut fra denne teksten fra Connectprogrammets hjemmeside at det henvender seg til skoler, prinsipielt i likhet med Olweus, henvender seg til lærere, foreldre og andre ressurser i nærmiljøet, og ikke direkte til skolering av elever. Målet er å endre elevenes uønskede atferd ved å styrke skolene og lærerne og evt. støtte elevene. Sisterhood kan beskrives slik som det fremgår av følgende hjemmeside fra Ellingsrud: er et prosjekt som vender seg til jenter i 10.klasse. Sisterhood vil motivere unge jenter og hjelpe dem å utvikle sunne holdninger og verdier. Vi vil styrke jenters selvfølelse og lære dem å sette tydelige grenser og å si nei til selvdestruktivt oppførsel. Gjennom dialog og aktiviteter ønsker vi å fremme jentenes empati, og lære dem å verne om seg selv, så vel som andre mennesker. Vi har delt ut søknadsskjemaer hvor jentene må fortelle litt om seg selv og hvorfor de vil delta i jentegruppa. Ut fra søknadene vil vi sette sammen en gruppe jenter vi tror vil fungere godt sammen. Når gruppa møtes for første gang skrives det en kontrakt der de blant annet lover å behandle alle jenter i Sisterhood med respekt, og å ikke fortelle noen utenfor gruppa om det man får vite om de andre jentene i gruppa. Gruppa kommer til å møtes hver tirsdag på Ellingsrud Fritidsklubb,i et rom avgrenset fra resten av klubben. Her vil vi ca. hver tredje gang ha temakveld med holdningsskapende arbeid, 66 NOVA Skriftserie 7/07

dramaøvelser og kreativt arbeid. Andre ganger er det opplevelser og aktiviteter. Noen eksempler på aktiviteter er: Kino, gjesteforeleser, spa-opplevelse, film og mat, yoga, selvforsvarskurs. Aktivitetene skal fungere som en positiv gulrot samt en mulighet til å oppleve noe nytt og gi muligheter til samhold. Det skal gå en rød tråd gjennom hele arbeidet i hvert semester. I første semester står VENNSKAP i fokus. Andre temaer: tillit, fordommer, mobbing, respekt. Andre semester er temaet MEG. Andre temaer i dette semesteret: 100 % min kropp, utseende, forbilder, fremtiden, kjærlighet, respekt, empati, redsler, mot, religion. Sisterhood, i likhet med Jentegjengprosjektet på Sagene, har altså andre målsettinger og også andre metoder enn Gatemeglingsprosjektet. Det samme kan sies om Ung&Rus, der bare en av mange målgrupper er ungdom selv. Opplæringen av ungdommene handler om rusmidler og rusens ulike problemer og hvordan man som person kan stå imot drikke- og annet rus-press. At selve virksomhetene, som drives i regi at SLT/SaLTo i Oslo, kan føre til at ungdom føler og oppfører seg bedre, er det liten tvil om. Forskjellen ligger i den målrettete læringen, utdanningen og ervervede, godkjente kompetanse som ligger i Gatemeglingsprosjektet. Mange mener også at de ulike prosjektene og tiltakene utfyller hverandre. Således kan kanskje Gatemeglingsprosjektet også bidra til å forsterke de andre tiltakene. En annen viktig forskjell mellom Gatemeglingsprosjektet og de andre forebyggende tiltakene er at de voksne som er deltakere og også driver opplæring og stormøtetilrettelegging er dels frivillige, altså ikke profesjonelle, og ikke nødvendigvis ansatt i kommunen for å arbeide med ungdom. Gatemeglingsprosjektet er således det eneste kriminalitets- og voldsforebyggende tiltaket der barn og unge selv blir utdannet og selv blir aktive i forebygging. Vurdering Gatemeglingsprosjektet fremstår til nå, mot slutten av prosjektperioden, som et meget aktivt tiltak. Prosjektansvarlig Remfeldt, prosjektleder Dale og prosjektmedarbeider Dorg har organisert virksomhetene med opplæring av meglere, stormøtetilretteleggere og instruktører for Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 67

ungdom ut fra både Oslo Røde Kors ressurssentre og i samarbeid med andre samarbeidsparter. En stor gruppe ungdommer og unge voksne, både ansatte i Oslo Røde Kors og frivillige, er nå klar til å videreføre målene med virksomhetene, å organisere megling som både læring og praksis, under forutsetning av videre offentlig finansiering. Pr. 2007 anser man i Oslo Røde Kors dette til å beløpe seg til ca. 1,5. mill. kr. Prosjektet fremstår som et interessant eksempel på det noen politikere i Oslo har arbeidet for: Offentlig og privat «hånd i hånd». Prosjektet utgikk opprinnelig fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus og gikk over til å bli et Oslo Røde Kors-prosjekt. Det er derfor grunn til å gjennomtenke hva disse to institusjonene kan bidra med som Gatemeglingsprosjektets «hjem». Det fremgår at mange ikke har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan Konfliktrådet er bygget opp. De mener at «det er staten» og en «strafferettsinstans». Konfliktrådet som institusjon er statlig finansiert, men lokalt organisert, og består av både offentlig ansatte og frivillige. Det håndterer både sivile saker og straffesaker, og har delegert myndighet i straffesaker slik at oppgjøret mellom partene kan bli det endelige oppgjøret. Det er ingen tvil om at Konfliktrådet er en statlig instans. Jeg beskriver Konfliktrådet som en hybrid mellom offentlig og privat av flere grunner og sett fra flere perspektiver: 1. Straffesaker er det offentliges anliggende. Sivile saker kan bli offentlige, idet de håndteres av norske domstoler eller lignende sivilrettslige instanser, slik som forliksråd, jordskifterett, familierådgivning i barnefordelingssaker osv. Konfliktrådsloven er en del av straffeloven, mens konfliktrådets sakshåndtering omfatter nesten 50% sivile saker, som altså ikke er å anse som offentlige, ei heller omhandles av straffelovgivningen eller praksis. Slik sett kan konfliktrådet betraktes som en instans som er en slags blanding av offentlig og privat når det gjelder innholdet i konfliktrådets praksiser. 2. Konfliktrådslederne, rådgiverne og sekretærene i rådenes kontorer i de ulike fylkene er statlig, dvs. offentlige ansatte. De 600 meglerne, som driver selve meglingsvirksomheten, er oppnevnt som privatpersoner, og mottar ikke lønn som i en vanlig offentlig virksomhet. De har ikke fått meglervervet i kraft av sin offentlig godkjente kompetanse, men fordi de anses som egnet som personer. Dette er en annen måte å se hybriditeten i Konfliktrådet på. 68 NOVA Skriftserie 7/07

Konfliktrådet er tuftet på en ideologi, en pedagogikk og en praksis som helt og holdent er konsentrert om megling eller møter mellom parter med nøytrale og lokale tilretteleggere, meglere eller ordstyrere, der målet kun er å få til en god samtale, et godt møte og en rettferdig avtale mellom partene. Parter kan være både de direkte og de indirekte involverte i konflikten. Det kan være familie, naboer og representanter fra lokalsamfunn. Fokus har vært og er fortsatt, i praksis, på ungdom. Norges Røde Kors er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon tuftet på de 7 prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet og Oslo Røde Kors er et av 19 distrikt innenfor Norges Røde Kors. Målsettingen er det humanitære arbeidet, basert på frivillighet, og Oslo Røde Kors styres av et årsmøte med demokratisk valgte representanter. Gatemeglingsprosjektet inngår således blant følgende aktiviteter: Hjelpekorps, visitortjeneste i fengsler, besøkstjeneste, flyktningeguide, arbeid for barn på asylmottak, arbeid for barn på krisesenter, Røde Kors-telefon for barn og unge, SAFIR frivillighetssentral innen rus, utviklingsprosjekt i St. Petersburg, internasjonal humanitær rett, Røde Kors-telefon om tvangsekteskap, ressurssentre med leksehjelp/ internettkafe/ungdomsgruppe/jentegrupper og kvinnekafé, StoppVoldenprosjektet, vitnestøtte, barnehjelp, verving av blodgivere, aktiviteter for eldre, nettverkssenter for eneforsørgere m.m.» 36. Gatemeglingsprosjektet blir sett på som en naturlig utvidelse og fortsettelse, både av Stopp Volden og av Natteravnsvirksomheten. Det foreligger helt klare forskjeller mellom Konfliktrådet og Oslo Røde Kors som institusjoner. Oppdragsgiverne for denne evalueringen er henholdsvis Oslo Kommune og Justisdepartementet. Jeg vil anta at disse to oppdragsgivere vil ha ulike krav til og behov for evalueringen, beroende på to svært ulike ansvarsområder. Jeg anser at det viktigste spørsmålet er ubesvart og bør gjennomdrøftes i fellesskap mellom oppdragsgiverne hvis de kan enes om at gatemegling er noe vi bør ha (og eventuelt ikke bare i Oslo, men på landsbasis). Denne drøftingen bør inneholde spørsmålene om faglig og ideologisk forankring, for- 36 se http://www.redcross.no/distriktarticle.asp?did=013&oppslag=1&articleid=7425 Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 69

deling av ansvar mellom offentlig og privat sektor og fordeling av ressurser, både personell og penger. Etter min mening er dette en blanding av en faglig og en distrikts/politisk drøfting. Selv om spørsmålet om stormøter i straffesaker ikke fremkom som et aktuelt spørsmål i denne prosjektperioden, vil det måtte komme i fremtiden. Derfor er det viktig at disse spørsmålene avgjøres slik at så vel lokale som sentrale myndigheter vet hva de gjør. 70 NOVA Skriftserie 7/07

9 Råd og anbefalinger Etter min mening, med forbehold om den korte tid til evaluering som jeg har hatt til rådighet, vil jeg tilrå at: 1. Det utvikles en avtale mellom Oslo Kommune og Oslo Røde Kors om å inkludere Gatemeglingsprosjektet som et fast tiltak i SaLToarbeidet, og at dette blir en fast budsjettpost både for Oslo kommune (til Oslo Røde Kors) og for Staten (til Konfliktrådet). Oslo Røde Kors er allerede i gang med å lage avtaler med de ulike bydeler om igangsetting og oppfølging av gatemeglingsarbeidet. Oslo Røde Kors har også startet en kostnadsberegning av hva som trengs av midler for å vedlikeholde og videreutvikle tiltaket. Samtidig og forutsetningsvis må det gåes opp noen klare retningslinjer for hvordan Konfliktrådet i Oslo og Akershus og Oslo Røde Kors skal fordele arbeidet, samkjøre utdanning, oppfølging og kvalitetssikring av meglings- og stormøtevirksomhet. Dette tror jeg ikke kan gjøres uten at Oslo Kommune og Justisdepartementet på sine sider blir enige om budsjettfordeling. Konfliktrådene er ikke tildelt nok ressurser til dette arbeidet, og slett ikke for Budsjettåret 2008. 2. Jeg tilrår også at Justisdepartementet, og jeg antar også, i samråd med Riksadvokaten; utreder og klargjør de problemer som er beskrevet i rapporten vedr. stormøter i straffesaker, der stormøtet f.eks. fra påtalemyndighet er betraktet som vilkår for påtaleunnlatelse eller del av samfunns-straffen. Det er mulig at slik klargjøring blir unødvendig hvis Røde Kors og Konfliktrådet finner en god fordelingsmodell. 3. Det er viktig å være klar over at Gatemeglingsprosjektet er i ferd med å starte opp i Troms, med utgangspunkt i Konfliktrådet. Det vil derfor være en fordel om så vel Norges Røde Kors som Konfliktrådssekretariatet og Justisdepartementet ser fordelen av at det utvikler seg ulike modeller for Gatemegling rundt om i landet, men at noen juridiske og organisatoriske kjøreregler bør klarlegges nå. Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 71

Som evaluator ville jeg også anbefale en videre oppfølging av Gatemeglingsprosjektet, for å få rede på evt. hvilke varige effekter prosjektet har på målgruppen, de sårbare og utsatte ungdomsgruppene i Oslo. Dette er en viktig utfordring i de nærmeste årene. En begrenset gruppe ungdommer burde følges over tid, slik at de kunne fortelle med egne uttrykksformer hva Gatemeglingsprosjektet har betydd for dem og hvordan de evt. kan bruke det videre i livet. Metoden til dette har vi under utvikling i et annet prosjekt i Konfliktrådet i Agder, og vi har så vidt begynt på Danmarksturen med den ene Gatemeglergruppa. Man kunne også følge opp gatemeglingsenhetene kvantitativt over tid for å se på virksomhetens utvikling og antall berørte ungdommer. Det er kanskje nå først at man kan starte evalueringen av eventuelle forebyggende effekter. 72 NOVA Skriftserie 7/07

Litteraturliste Bitel, Mark (2002) Mainstreaming Diversity. Building Bridges to Young People in Conflict. Final Report on the evaluation of Prosjekt Gatemegling. London: Partners in Evaluation Braithwaite, John & Strang, Heather (eds.) (2002) Restorative Justice and Family Violence. Cambridge: Cambridge University Press Carsson, Yngve 2006 Lokal kriminalitetsforebyggende koordinering i Oslo. Kommunal reform med bydelsvis implementering. NIBR: NOTAT 2006: 131 Dale, Geir (2004). Konflikt I gatelys. Rapport. Oslo: Konfliktrådet i Oslo. Dale, Geir (2006). Fra Konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Einarsson, Jóna Hafdis (2002) Bruk av familieråd som metode i barnevernets beslutningsprosess. NOVA rapport 9/2002 Faget, Jacques (1999). L évaluation des pratiques de médiation pénale en France, Gerico. See a synthesis in English in Faget, J. The double life of victim-offender mediation, (2005). ADR bulletin, The monthly newsletter on dispute resolution, Sydney, vol. 7, number. 10, June 2005, (pp. 191 195) Faget, Jacques (2002). Sociologie de la délinquance et de la justice pénale, Paris: Erès Faget, Jacques (2005). French experiences with mediation in criminal justice. The double life of victim-offender mediation, World Arbitration and Mediation Report, New York, Vol. 16, n 7, (pp. 207 210) Faget, Jacques (2006). The French phantoms of restorative justice: the institutionalization of penal mediation. In Aertsen, I. Daems, T. Robert, L. (Eds.). Institutionalizing Restorative Justice, (pp. 151 166). London: Willan Publ. Gotaas, Nora og Højdahl, Torunn (2006). Evaluering av Brobyggerprosjektet. Arbeid overfor unge domfelte menn med somalisk og pakistansk bakgrunn. Oslo: Samarbeidsrapport NIBR/KRUS Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 73

Hasund, Ingrid Kristine & Hydle, Ida (2007). Ansikt til ansikt. Konfliktrådsmegling mellom gjerningsperson og offer i voldssaker. Oslo: Cappelen akademisk Hydle, I. (2004). Prosjektet «Megling i voldssaker» ved Konfliktrådet for Hordaland. En evalueringsrapport. Kristiansand: Høgskolen i Agder, Skriftserie nr. 110 Hydle, I. (2005). Konfliktråd i fengsel. Rapport 2003/2004. Kristiansand: Høgskolen i Agder, Skriftserie nr. 115 Hydle, Ida (2008) Contemporary Restorative Justice Practices in Europe Evaluatory Research Presentations. Guest editorial. Accepted for publication in The British Journal of Community Justice Kane, Jean et al (2007). Restorative Practices in Three Scottish Councils: Final Report of the Evaluation of the First Two Years of the Pilot Projects 2004 2006. The Scottish Government Publications, (http://www.scotland.gov.uk/publications/2007/08/24093135/0) Reeve, Marilou (2003) Conferencing and the Youth Criminal Justice Act. Paper prepared by Youth Justice Policy, Department of Justice, Canada Van Helvoirt, Trent (2003) The Youth Criminal Justice Act: Implementing Restorative Provisions. Bachelor Thesis. Canada: Simon Fraser University Vanfraechem, Inge (2003) Evaluating conferencing for serious juvenile delinquents. Paper presented at the 6th International Conference on Restorative Justice, Vancouver, Canada Vincent, Charlotte (2006) Hva, har du gang i? Evalueringsrapport fra konfliktmægling for 12 15 årige. Glostrup: Det Kriminalpreventive Råd 74 NOVA Skriftserie 7/07

Vedlegg 1: Liste over institusjoner og personer som ble kontaktet/intervjuet i evalueringsarbeidet Offentlige etater: Konfliktrådet i Oslo og Akershus: Tone Skåre; Inger Wærstad Konfliktrådssekretariatet, Justisdepartementet: Gro Rosseland og Per Andersen; Oslo kommune: Ove Kristofersen (sentral SLT-koordinator), Elisabeth Ulleberg (Grorud), Eivind Fivelsdal (Alna), Sissel Frotjold (SaLTO-koordinator), Vibeke Løvaas (Uteteam): Nordstrand uteteam: Linda Beate Svalsrød, Vestre Aker: leder for barne og ungdomsavd., barnevernsteamet: Sissel Frotjold, Hovseter Fritidsklubb: Tommy Payne og Helga Williams Hovseter uteteam: Eva Kristin Aune Politiet, forebyggende avsnitt: Stian Jensen, Bjørn Rafnum, Dag Eriksen (Stovner og Manglerud politikammer), Geir Tveit (Grønland/Sentrum politistasjon.); Sogn videregående skole: Rådgiver Berit Follestad, og elever som både er elevmeglere og deltakere i Gatemeglingsprosjektet Organisasjoner: Oslo Røde Kors, prosjektansvarlig Vidar Remfeldt, prosjektleder Geir Dale, prosjektmedarbeider Thomas Dorg, Minhaj konfliktråd, Ejaz Ahmed og Iram Shaheen Yasim, og 4 andre meglere Grorud og Mortensrud Røde Kors ressurssenter; instruktører (ansatte og frivillige); ressursungdommer; Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 75

Sentrale enkeltpersoner: veileder prof. Finn Tschudi, og ungdommer som er deltakere i verksteder Kjell Veivåg, Oslo Venstre 76 NOVA Skriftserie 7/07

Vedlegg 2: Semistrukturert spørreskjema Noen spørsmål om Gatemeglingsprosjektet: 1. Hvem henvender prosjektet seg til og på hvilken måte? 2. Hvilke tjenester/aktiviteter leveres og er de i tråd med forutsetningene? 3. Hvordan er aktivitetene organisert? 4. Er den mest hensiktsmessige organiseringen valgt? 5. Hvilke eventuelle forbedringspunkter foreligger hva gjelder organisering? 6. Har prosjektet utnyttet de tildelte ressursene på best mulig måte? 7. Kvaliteten på prosjektstyringen og forbedringspunkter? 8. Hvem har deltatt i og hatt nytte av prosjektet? 9. Hvordan rekrutteres deltakere i prosjektet? 10. Hvem er de frivillige i prosjektet? 11. Hvordan rekrutteres de frivillige? 12. Hvilke organisasjoner har vært berørt av prosjektet? 13. Hva har deltakerne, de frivillige og berørte organisasjoner fått ut av prosjektet? 14. Hva er deltakernes, de frivilliges og de berørte organisasjoners syn på prosjektets forebyggende effekter? 15. Fordeler og ulemper ved dagens forankring i Røde Kors 16. Hvem bør være eier av dette tiltaket? Stat, kommune eller frivillig organisasjon? 17. Hva mener du om fremtidig bruk, deltakelse og involvering i tiltaket Gatemegling? 18. Hvordan kan tiltaket tenkes finansiert som permanent ordning? 19. Hvilken plass mener du at Gatemegling har som aktivitet og tiltak i et større forebyggende bilde i byen? 20. Har du noen tanker om Gatemegling i forhold til konfliktrådets aktiviteter, skolemeglingsaktivitetene? 21. Bidrar Gatemegling med virkemidler og verktøy som kan utfylle andre volds- og kriminalitetsforebyggende tiltak som allerede finnes? Gatemeglingsprosjektet i Oslo Røde Kors 77

Vedlegg 3: Evalueringsskjema til ungdommer som har deltatt i konfliktverksted ved Minhaj konfliktråd Hvordan har du opplevd konfliktverksted? Hva har du lært av å delta i konfliktverkstedet? Hvordan har du brukt det du har lært i dagliglivet og hva skal du bruke det til i fremtiden? 78 NOVA Skriftserie 7/07