Hvordan få god utnyttelse av og synergi mellom utdannings- og forskningsprogrammene? Erasmus+ og Horisont 2020



Like dokumenter
Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU

På vei mot Horizon Spesialrådgiver Øystein Rønning, 15. mai 2013

Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020

Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

Muligheter for miljøforskere innenfor Horisont Seniorrådgiver Janicke Giæver,

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

EU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering. Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte,

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, Kristin Amundsen

Mat, Hav & Bioøkonomien og Bioteknologi i Horisont 2020

Horisont Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Muligheter innenfor Horisont 2020 og Marie Sklodowska-Curie programmet

Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler

Europeisk forskningssamarbeid Horisont 2020, JPIer, og andre tiltak

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Horisont 2020 Energi Outline

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Klima og Klimatjenester - Muligheter i Horisont 2020

Næringslivets muligheter i Horisont 2020 HAVROMMET. Møre- og Romsdal, 15. sept. 2016

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +

Europakonferansen 2015

Horisont Hvordan angripe mulighetene? Lisbeth Vassaas,EU-rådgiver 3.november 2014

NORWEP 4. mai Marianne H. Aandahl, NCP for H2020: Petroleum- og offshoreteknologier, Energi

Marie Skłodowska-Curie Actions

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Erasmus+ Kapasitetsbygging - høyere utdanning. Sidsel Holmberg, SIU

Hvordan kan EEN være til hjelp for forskningsmiljøene i H2020? NARMA-Høstkonferanse 2013 Arvid Landaas, EEN Innhold

EUs satsing på forskning - næringsrettet forskning - og noen tanker om hva Norge bør gjøre

Samarbeid med land utenfor Europa

Internasjonalisering. August 2013

Prosjektsamarbeid i Erasmus+ Katrine Moland Hansen/ Sidsel Holmberg SIU UiS,

H2020 Muligheter for næringslivet

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

Muligheter for offentlig sektor og industri i

Technology for a better society

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

Muligheter innen Erasmus+ programmet. Ieva Serapinaite SIU Europakonferansen Harstad

- et nytt PPP initiativ for prosessindustrien innenfor EUs Horisont 2020 rammeprogram

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Kolumnetittel

TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER

Helse i Horisont Berit Nygaard 16. September 2015

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

Norsk energiforskning i et EU-perspektiv. Energiforskningskonferansen, 24. mai 2012 Kristin Danielsen, Internasjonal Direktør, Norges forskningsråd

Planlegging av Horisont Europa:

Fremtidens energisystem

Muligheter i Horisont 2020

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

EØS-midlene og Horizon 2020

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

ERASMUS+ ( ) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

Horisont 2020 med vekt på hvilken rolle offentlig sektor kan og bør ha i prosjekter og innovasjonsprosesser

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Osloregionens Europakontor. Greta Juul, Europarådgiver

SIU Tiltak for å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv Trondheim, 6. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

Horisont2020. Muligheter for næringslivet Havrommet. Lisbeth Vassaas, 5.mai

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Horisont Secure, clean and efficient energy. Horisont Samfunnsutfordringer

«Horisont 2020 Økt innovasjon gjennom europeisk forskningssamarbeid» Miniseminar på Forskningsrådets Næringslivsdag,

FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017

Mot oppstart av Horizon Forskningsråd Erik Yssen

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Marie Curie Actions og næringslivet

Arrangementer høsten 2015

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Statusbilde norsk deltagelse i Erasmus+ Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU Kristiansand

PROSIN-KONFERANSEN 2013 Virkemidler for verdensledende industri.

Rammer og prioriteringer for tiltakene. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

EUROPEAN UNIVERSITIES

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Nordic Master Programme

Transkript:

Hvordan få god utnyttelse av og synergi mellom utdannings- og forskningsprogrammene? Erasmus+ og Horisont 2020 Inger Nordgard, Forskningsrådet og Vidar Pedersen, SIU Horisont 2020

Bakteppe - Europe 2020 Europe s growth strategy: growing to a sustainable and job-rich future Five ambitious goals: ensuring 75 % employment of 20 64 yearolds 3 % of the EU s GDP invested in R&D limiting greenhouse gas emissions by 20 % or even 30 % reducing school dropout rates to below 10 % ensuring 20 million fewer people are at risk of poverty or social exclusion Horisont 2020 Fremragende forskning

Horisont 2020

The 3 Pillar structure of Horizon 2020 Excellent Science ropean Research Council (ERC) Future & Emerging Technologies (FET) Marie Sklodowska Curie Actions esearch Infrastructures Competitive Industries Innovation in SMEs Access to Risk Finance Leadership in Enabling and Industrial Technologies (LEIT) LEIT ICT LEIT NMP+Bio PPPs Societal Challenges Health, demographic change and wellbeing Food security, sustainable agriculture, forestry, marine, maritime, inland water and bio economy Secure, clean and efficient energy Smart, green and integrated transport Climate action, environment, resource efficient and raw materials

a minimum of 20%, or about 8.65 billion of the total combined budgets of the specific objective 'Leadership in enabling and industrial technologies' (LEITs) and the Societal Challenges going to SMEs

IT støtter Knowledge and Innovation ommunities n KIC er et «public-private» partnerskap med eltakere fra utdannings-, teknologi-, forskningsg næringslivsmiljøer idrar til å øke europeisk konkurranseevne ved øyere grad av innovasjon kal adressere de store samfunnsutfordringene å innlemmet i H2020, budsjett : 2,45 mrd euro

0 samlokaliseringssentre 00 300 partnere involvert wledge and Innovation Communities (KICs) em KICs så langt: Climate-KIC, EIT ICT Labs KIC INNOENERGY (2008) Health-KIC and RawMaterial-KIC (2014) 016: Food4Future og Added Value Manufacturing 018: Urban Mobility ttp://eit.europa.eu

asmus+ rogram for samarbeid innen utdanning, ungdom og sport i perioden 014-2020 ygger på strukturen og erfaringer fra Program for livslang læring, rasmus Mundus og andre internasjonale program (Tempus m.fl.) er integrert tilnærming mellom utdanningsnivåene og mellom tdanning og andre sektorer ygger på prioriteringene i EUs 10-årige overordnede strategi for vekst og ysselsetting Europe 2020

vorfor et nytt program? tdanning og ungdom: områder i forandring konomisk krise og høy arbeidsledighet spesielt blant nyutdannede kt behov for jobber som krever høy utdanning tyrke europeisk høyere utdanning i et globalt perspektiv t globalt arbeidsmarked tdanning blir tilgjengelig for flere og flere gjennom IKT t behov for en tettere lenke til arbeidslivet

asmus+: Hovedmål idra til å styrke europeisk høyere utdanning i et globalt perspektiv kt kvalitet i undervisning og læring tørre påvirkning (impact) tyrke samarbeidet med land utenfor Europa amarbeid på tvers av utdanningsnivå og sektorer

asmus+: Tre hovedtiltak Hovedtiltak 1: Mobilitet Støtte til mobilitet for studenter og ansatte, både innenfor Europa og til/fra andre deler av verden Fellesgrader Lånegarantiordning Hovedtiltak 2: Samarbeid Strategiske partnerskap Kunnskapsallianser Kapasitetsbyggingsprosjekt

rategiske partnerskap ektor- og tverrsektorielle strukturerte samarbeidsprosjekt remme innovative metoder som skal lede til høy kvalitet på ndervisning og læring tort spenn i type aktiviteter og partnerskap Små og store Enkle og komplekse Nye og erfarne prosjektdeltakere dministreres nasjonalt (desentralisert) Hensyn til nasjonal kontekst og bidra til virkning på nasjonal politikk og utfordringer

nnskapsallianser trukturert og langsiktig samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Bygge bro mellom de ulike sektorene Innovasjon og entreprenørskap tore prosjekter som kan inkludere en rekke aktiviteter: Utvikle og implementere nye lærings- og undervisningsmetoder Utvikle nye og innovative studieprogram Etter- og videreutdanning med og innen bedrifter Entreprenørskap innen alle fagdisipliner

ytte nettverket fra Erasmus+ over i 020 og omvendt ode samarbeidsnettverk bør gjenbrukes å til både utdannings- og forskningssamarbeid Porteføljetenkning, kombinere kortsiktig (H2020 prosjekter) og langsiktig (KIC, Erasmus+) Sammenhengende løp på forskerutdanningen Erasmus+ på utdanningssiden videre med MSCA ITN på forskerutdanning

lesgrader ellesgrader er mest vanlig på master-nivå nstitusjonene går sammen og tilbyr felles orskerutdanning krevende form Marie Sklodowska-Curie-tiltaket er det lagt inn ellesgrader på dr.gradsnivå od forskning som utgangspunkt for god orskerutdanning, men viktig også å fokusere på tdanningskomponentene av doktorgraden.

marbeid i kunnskapstriangelet iktig både i H2020 og Erasmus+ 2020 Prosjektsamarbeid i Competitive Industries og Societal Challenges Forskning Innovasjon The European Institute of Innovation and Technology KIC-samarbeid Utdanning rasmus+ Kunnskapsallianser

nergier Erasmus+/ orisont 2020 se : Norsk fagmiljø innenfor klima Tverrfaglig: meteorologi, geologi, geofysikk osv. Bygger opp en prosjektportefølje basert på synergier

Horisont 2020 Samfunnsutfordring 5 ematisk: Klima, ressurseffektivitet og råmaterialer. rosjektet har som mål å avdekke regional effekt av klimaendringer. partnere fra Sverige, Tyskland, Storbritannia, Danmark, Frankrike. amtlige partnere er fra universitet- og instituttsektoren. ehov: Integrere perspektivet på regional konsekvens av klimaendringer nnenfor utdanning. Regionale myndigheter og næringsliv etterspør

Erasmus+ Strategisk partnerskap Utvikle kurs på master og ph.d.-nivå, samt opplæringsmateriale for ansatte Inkorporer forskning fra Horisont 2020-prosjektet Pensum om regionale behov som følge av klima/ekstremvær. 5 partnere fra 3 land. Norge, Danmark og Tyskland. 2 institusjoner, 1 institutt, 1 logistikkselskap, og 1 fylkeskommune

Horisont 2020: Climate KIC nytter seg til eksisterende klima-kic (Knowledge and Innovation ommunity) ilgang til nettverk av bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner urs på Master- og ph.d.-nivå ele kunnskapstriangelet: utdanning, forskning og samarbeid med æringslivet for å bidra til innovasjon samt entreprenørskap ehov: Prosjektbasert innovasjon for å skape og levere klimatjenester. ntreprenørskap for å bidra til at gode ideer blir omsatt til tjenester

Erasmus+ kunnskapsallianse nnovasjon i utdanning og forskning for utvikling av tjenester. ntreprenørskap blir integrert del av prosjektet elevant pensum for utviklingen i næringene og på fagfeltet unnskapsutveksling mellom fagmiljø og arbeidsliv - nye orskningsmuligheter, og tilgang på ferdigheter i arbeidslivet rosjektet vil utvikle en Executive Master 0 partnere. Geografisk spredte institusjoner, 2 lokale myndigheter og 4 edrifter innenfor fornybar energi, en leverandør av værtjenester, en everandør av sikkerhetstjenester innenfor offshore/ maritim næring og t logistikkselskap. (Utvidet nettverk gjennom KIC)

Erasmus+ kapasitetsbygging og global mobilitet rosjektet for å bidra til kvalitet og relevans innenfor utdanning i India nyttet til regional virkning av klimaendringer. tablerer nettverk og partnerskap med gode forskningsmiljøer i India. artnere: Fra universiteter og instituttsektor, samt fornybar energilynge. Fra Danmark, Tyskland og Storbritannia. Samt 2 HEI i India. obilitetsmidler for studenter og ansatte

orutsetning for relevante partnerskap for de enkelte utlysningene orfor lykkes fagmiljøet? ynergier øker sannsynligheten for gjennomslag. Det er en uttalt ålsetting i både Erasmus+ og Horisont 2020 rosjekterfaring og prosjektsøkererfaring rfaring fra samarbeid med partnere: Samarbeid med noen av de samme artnere i ulike prosjekter bidrar til kvaliteten på søknadene og jennomføringen like prosjekter bidrar til et bredt nettverket av samarbeidspartnere gir

blering av samarbeid mellom rskningsrådet og SIU IU og Forskningsrådet tablerer nå en struktur som an gjøre det lettere for iljøene å finne fram til inansierings og amarbeidsordninger og derved utnytte Erasmus+ g Horisont 2020 bedre!