Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst

Like dokumenter
Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Utvalgskartlegging med laser

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kartlegging med flybåren laserskanning

25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri

Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet. Floris Groesz

Bruk av hogstmaskin som taksator

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

kartverket.no/hoydedata

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 3. kvartal )

Men han kan også først finne ut hvor mange kasser han har solgt og deretter regne ut hvor mange epler det blir.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Deltakerne mottok identisk grunnlagsmateriell i form av ferdig prosesserte laserdata (uklassifisert) på LAS-format.

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal )

Moderne Sensorer - en viktig driver for geomatikkfaget. 19. Mars 2015

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014

Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept Håvard Moe, Jernbaneverket

Litt om Mikroflyging I utlandet

Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Moderne ressurskartlegging i skog

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Ultralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller

VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015

Analyse av data innsamlet med flybåren laserskanner i fire forskjellige skogområder i sørøst Norge

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

RAPPORT FOR LASERSKANNING

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Laserdata forvaltning og bruk. Fagdag laser

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Vektorisering av ledning fra Laserdata

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet

Eksamen IN1010/INF1010 våren 2018

Vi som skal undervise. MAT1030 Diskret matematikk. Hva er diskret matematikk? Hva er innholdet i MAT1030?

Bestand medier voksne

DNA-analyser ulv 2013/2014

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter

( - glomma/glommai)

SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

TEST 165 ELVERUM ENGERDAL STOR-ELVDAL TRYSIL ÅMOT. Analyseperiode: 29/06/16-01/07/16, Uttaksprosedyre: Enkel stikkprøve

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009

Løsningsforslag eksamen INF3480 vår 2011

Ultralyd, fysiske prinsipper

Kultur for læring. Oppvekstforum, faggruppe 21. september 2017

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Hamar kommune år

Fjellregionen år

Løten kommune år

Alvdal kommune år

Trysil kommune år

Grue kommune år

Elverum kommune år

Os kommune år

Enkle generiske klasser i Java

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Sør-Østerdalen år

Nord-Østerdalen år

Pantebøker: Hedmark fylke

Hamarregionen år

Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning

Sprettende ball. Introduksjon: Steg 1: Vindu. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Plan- og temadata. Norge digitalt regionmøte Midt-Gud

TMA4240 Statistikk Høst 2018

145 kv Gassisolert anlegg med teknisk ren luft som isolasjonsmedium og vakuum effektbryter

6. Utdanning og oppvekst

Nullpunktsanalyse WP1

Vil du arbeide med SKOGEN?

Estimering av biomasseendringer i hogstklasse 2 ved hjelp av data fra flybåren laser. Roar Økseter

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Kartlegging med LiDAR fra RPAS/drone Geodesi- og hydrografidagene

Nær- og fjernvirkning av planlagt bebyggelse illustrasjoner. Hotell Bislingen Eiendom

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

Den spektrale skogen og byen

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Velkommen til MAT1030!

MAT1030 Diskret Matematikk

Dagens temaer. Endelig lengde data. Tema. Time 11: Diskret Fourier Transform, del 2. Spektral glatting pga endelig lengde data.

Kongsvingerregionen år

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009

Appendiks til vedtak V2016-3

Transkript:

Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005

Noen flight og sensor egenskaper som påvirker LiDAR signaturen over skogområder Sensor: - utgående energi (ofte ikke kjent) - instrumentkalibrering (ikke kjent varierer over tid for samme instrument) - algoritmer brukt for å trigge en return (ikke kjent) - beam divergence/footprint size (vanligvis kjent)

Noen flight og sensor egenskaper som påvirker LiDAR signaturen over skogområder Sensor: - utgående energi (ofte ikke kjent) - instrumentkalibrering (ikke kjent varierer over tid for samme instrument) - algoritmer brukt for å trigge en return (ikke kjent) - beam divergence/footprint size (vanligvis kjent) Flight/opptaks-parametre: - samplingstetthet (punkttetthet) - flyhøyde - puls-repetisjonsrate (påvirker utgående energi, lengden av signalet og formen på signalet) - footprint size - tidspunkt (m/u lauv, fenologi)

Eksempler på noen sensorspesifikasjoner Instrumentegenskaper (Næsset & Gobakken 2008) Area Instrument ab width Pulse Pulse energy Peak power Pulse repetition frequency (ns) (μj) (kw) (khz) 1 ALTM 1210 7 138 20 10 2 ALTM 1210 7 138 20 10 3 ALTM 1233 11 84 7.6 33 4 ALTM 1233 11 84 7.6 33 5 ALTM 1233 11 84 7.6 33 6 ALTM 1233 11 84 7.6 33 7 ALTM 1233 11 84 7.6 33 8 ALTM 3100 10 121 12 50 9 ALTM 3100 10 121 12 50 10 ALS 50-I c c c 50

Eksempler på noen sensorspesifikasjoner Instrumentegenskaper (Næsset & Gobakken 2008) Area Instrument ab width Pulse Pulse energy Peak power Pulse repetition frequency (ns) (μj) (kw) (khz) 1 ALTM 1210 7 138 20 10 2 ALTM 1210 7 138 20 10 3 ALTM 1233 11 84 7.6 33 4 ALTM 1233 11 84 7.6 33 5 ALTM 1233 11 84 7.6 33 6 ALTM 1233 11 84 7.6 33 7 ALTM 1233 11 84 7.6 33 8 ALTM 3100 10 121 12 50 9 ALTM 3100 10 121 12 50 10 ALS 50-I c c c 50

Eksempler på noen sensorspesifikasjoner Instrumentegenskaper (Næsset & Gobakken 2008) Area Instrument ab width Pulse Pulse energy Peak power Pulse repetition frequency (ns) (μj) (kw) (khz) 1 ALTM 1210 7 138 20 10 2 ALTM 1210 7 138 20 10 3 ALTM 1233 11 84 7.6 33 4 ALTM 1233 11 84 7.6 33 5 ALTM 1233 11 84 7.6 33 6 ALTM 1233 11 84 7.6 33 7 ALTM 1233 11 84 7.6 33 8 ALTM 3100 10 121 12 50 9 ALTM 3100 10 121 12 50 10 ALS 50-I c c c 50 dette var pr. 2006. I dag vet vi ingenting..

Eksempler på noen sensorspesifikasjoner Instrumentegenskaper under gitte opptaksparametre (Næsset 2008)

Flyhøyde: 530 vs 840 m (+60%) (Næsset 2004)

Flyhøyde: 1100 vs 2000 m (+80%) (Næsset 2008)

Flyhøyde: 1100 vs 2000 m (+80%) (Næsset 2008) Konklusjon flyhøyde: 1. Relativt stabile resultat for store variasjoner i flyhøyde 2. Første ekko mer stabilt enn siste ekko 3. Variabel flyhøyde f.eks ved kupert terreng er ikke noe stort problem i seg selv

Med/uten lauv i bardominert skog (Næsset 2005)

Med/uten lauv i bardominert skog (Næsset 2005) Konklusjon sesong: Effektene av sesong (med/uten lauv) kan være dramatiske avhengig av lauvinnblanding

Sensoreffekt (Næsset 2008)

Sensoreffekt (Næsset 2008) Konklusjon sensoreffekt: Effektene av sensor kan være dramatiske

Pulsrepetisjonsrate (Næsset 2008)

Pulsrepetisjonsrate (Næsset 2008) Konklusjon pulsrepetisjonsrate: Effektene av pulsrepetisjonsrate kan være dramatiske

Effekt av sensor, PRF, flyhøyde på middelhøyde og volum (Næsset 2008)

Effekt av sensor, PRF, flyhøyde på middelhøyde og volum (Næsset 2008) Konklusjon for skoglige variable: Effektene av å utvikle modeller (f.eks volum) basert på en sensor/-settings og anvende disse for andre sensorer/-settings kan være dramatiske (f.eks 10% nivåforskjell i volum)

Scannevinkel Effekter lite undersøkt..

Noen praktiske erfaringer fra leverte data 1. Feil på sisteretur i Våler (sensorfeil) 2. Flydd i feil område ( vi tok en tur bortom naboen ) 3. Mellom 1 og 2 prosent av returene med dz-høyde på ca 1400 m i Stor-Elvdal og Åmot 4. Feil høydemodell benyttet for 1 blokk i Stor-Elvdal og Åmot 5. Gjennomsnittlig punkttetthet OK, men veldig stor variasjon i mange prosjekt 6. Feil referansekoordinater for GPS i Hirkjølen (shift på 2-3 m i x,y,z) 7. Blanding av sensorer i Hedmark (UMB og Geovekst) og Norge på langs 8. For lav pulstetthet og derfor ny flygning Aurskog, Østmarka, Glommen etc. (feil PRF) 9. Blanding av plattform (dvs. fly og helikopter) har vi hørt om i Hurdal 10.Ikke klipping av skannevinkel i Sør-Hedmark (Kongsvinger, Sør-Odal) 11.Flyvning før/under/etter lauvsprett (Eiker) 12.Utelatt ekko for visse intensitetsverdier (Våler) I mange tilfeller oppdager selskapene slike feil selv, men ikke alltid. Hvilke feil forblir uoppdaget???????????