FAGTREFF BOLIGKVALITET. Name Place Month 2016

FAGTREFF BOLIGKVALITET Name Place Month 2016

2 Velkommen til Fagtreff

Spesialrådgivning Skadeetterforskning Prosjektgransking Utredninger Oppdragsforskning Forskningsprogrammer Produktdokumentasjon Utvikling Vurdering Utprøving/testing Testing Kunnskapsformidling Byggforsk Byggforskserien Byggebransjens våtromsnorm Andre publikasjoner Kurs 3

Spesialrådgivning Skadeetterforskning Prosjektgransking Utredninger Oppdragsforskning Forskningsprogrammer Utvikling Utprøving/testing Produktdokumentasjon Vurdering Testing Høring myndigheter Byggforskserien Høring næringen Betalende abonnenter 4

Hva er Byggforskserien? Anvisninger med forhåndsdokumenterte løsninger Forskrift: funksjonskrav Veiledning: preaksepterte ytelser Anvisning: forhåndsdokumenterte løsninger Både forsknings- og erfaringsbasert Gjennomprøvd og robust Tillatt å avvike fra anvisninger, men da må man dokumentere selv! 5

Dokumentasjon av løsninger, TEK10 2-3 Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. 6

KRAV TIL BOLIGKVALITET Anders Kirkhus Name Place Month 2016

9 Ikke lett når selv statsråden snubler

10 TEK10 har tre nivåer for brukbarhet

Generell brukbarhet Tilgjengelig Universell utforming Overalt Boliger Arbeidsbygninger Byggverk for publikum Noen uteområder Kontraster Akustikk Luftkvalitet Enkel bruk 11

12 Alle?

Generell brukbarhet Gen.bruk. + Tilgjengelighet 13

Alle? Unntak: 80 % studentboliger 50 % under 50 m 2 14

0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m 16

0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m 0,8 m 0,9 m 17

0,8 m 0,9 m 0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m TEK -97 10-32: enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings- og bevegelseshemmede 18

0,8 m 0,9 m 0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m 19

Generell brukbarhet: Planløsning tilpasset funksjon 9x21 M-dører Størrelse, romhøyde, plass til fast og løs innredning etter funksjon Lett å orientere seg Unngå sammenstøt og fall Tilgjengelighet: Alle rom (på inngangsplanet): Dim. for rullestol, kunne betjene utstyr, trinnfritt, 1,5 m Ø snuplass Rom for varig opphold: Passasje 0,9 m til dør og vindu Unntak: Rygge ut av bod + Ev. ekstra sanitærrom unntatt 23

Hensikt med tilgjengelig boenhet? Rullestolbruker? Bli boende hjemme! Ulike midlertidige, plasskrevende behov! Venner og familie! Fri gulvplass! Helsebudsjettet! Rullestol er bare et dimensjoneringskriterium! 24

25 Men hva er så universell utforming?

UU Definisjon 29

Hva har UU med boliger å gjøre? HUSBANKEN 32

Skala for tilrettelegging Ubrukelig 34

Skala for tilrettelegging TEK10-nivåer Ubrukelig Generell brukbarhet Tilgjengelig boenhet Universell utforming 35

Skala for tilrettelegging TEK10-nivåer Ubrukelig Generell brukbarhet Tilgjengelig boenhet Universell utforming Def. UU 36

Skala for tilrettelegging TEK10-nivåer Ubrukelig Generell brukbarhet Tilgjengelig boenhet Universell utforming Def. UU NS 11001-2 Boliger NS 11001-1 Arb. + publ. 37

Skala for tilrettelegging TEK10-nivåer Ubrukelig Generell brukbarhet Tilgjengelig boenhet Universell utforming Def. UU NS 11001-2 Boliger NS 11001-1 Arb. + publ. Husbanken 38

39 Brukbarhet er mer enn tilgjengelighet / UU!

ENERGIEFFEKTIVE BOLIGER - ER DET KONFLIKT MED ØNSKER OM DAGSLYS, UTSIKT OG FRISK LUFT? Fagtreff om boligkvalitet_oslo 05.10.2016 Solvår Wågø_faggruppe Arkitektur og Teknologi, Trondheim Name Place Month 2016

Energy-efficient homes The role of architecture in enabling energy-efficient domestic practices 41 Marilunden, Stavanger

Løvåshagen passive housing, Bergen, 80 units (28 passive, 52 low-energy) ABO Architects. Completed in 2008. Photo: Knut Egil Wang. Klosterenga ecology housing, Oslo, 35 units. GASA Architects. Completed in 2000. Photo provided by the architects. Marilunden low-energy housing, Stavanger, 10 units. Eder Biesel Architects and Nonconform (Austria). Completed in 2008. Photo: Solvår Wågø Storelva passive housing, Tromsø, 7 units. Steinsvik Architects. Completed in 2008. Photo: 42 Solvår Wågø. Røa ecohousing, Oslo, 12 units. GAIA Architects. Completed in 2009. Photo provided by M. Rudolph-Lund. Skadberg-bakken passive housing, Sola, Stavanger, 113 units. Helen & Hard and PPAG Architects (Austria). Partly completed in 2010. Ill.: The architects.

Article 1: Daylight, view and fresh air in energy-efficient housing Authors: Solvår Wågø and Eli Støa NORDISK ARKITEKTURFORSKNING/ Nordic Journal of Architectural Research 1-2013 Article 2: BETWEEN INDOOR AND OUTDOOR NORWEGIAN PERCEPTIONS OF WELL-BEING IN ENERGY EFFICIENT HOUSING Authors: Solvår Wågø, Bettina Hauge and Eli Støa Journal of Architectural and Planning Research (accepted 2015, in press 2016) Article 3: Architecture as a strategy for reduced energy consumption? An in-depth analysis of residential practices influence on the energy performance of passive houses Authors: Solvår Wågø and Thomas Berker SMART AND SUSTAINABLE BUILT ENVIRONMENT 3-2014 43

Energieffektive boliger Glass area Glass area Glass area Glass area U=2,5 U=1,0 U=0,6 U=0,6 TEK 10 Low-energy Passive Active Principles for housing following the rules in TEK 10, low energy- and passive house and the active house. The illustration is based on a presentation at the Kursdagene at NTNU 2012 given by Inger Andresen, Link Architecture. 44

Boligkvaliteter som dagslys, utsikt og 'frisk' luft er i fokus fordi Energieffektivisering av bygningskroppen påvirker forholdet mellom inne og ute 45 Foto: Lise Bjelland/ Ditt Hus

Dagslys og utsikt Dagslys er mer enn dagslysfaktor Utsikt/ utsyn betyr også visuell kontakt med ute Dagslys fra flere sider vil bedre dagslysnivået, gi muligheter for å følge med på solens gang, variasjon med himmelretning (dagslyset endrer farge) Dagslys fra flere sider gir muligheter for krysslufting (viktig kvalitet- især i passivhus!) 46 Marilunden, Stavanger Foto: Solvar Wågø Storelva, Tromsø Foto: Ravn Steinsvik Marilunden, Stavanger Foto: Solvar Wågø

'Frisk' luft 'Frisk' betyr her muligheter for frisk luft direkte fra ute Sjokklufting/ krysslufting for å bli kvitt overskuddsvarme, uønsket lukt, "natteluft" Sensorisk kvalitet (Mange beboere sier at uteluften har "en annen friskhet", føles kjøligere) Luftemuligheter gir også mulighet til å ta inn lyd og lukt fra naturen; fuglesang, lyd og lukt av skog, trær, gress, urbane lyder av mennesker, trikken, bussen, barn 47 Klosterenga, Oslo Foto: Solvar Wågø Storelva, Tromsø Foto: Ravn Steinsvik Løvåshagen, Bergen Foto: ByBo

Hovedutfordringen (for arkitekter) Å ivareta boligkvaliteter som dagslys, utsikt og 'frisk' luft Designe boliger for redusert energibruk (tette, kompakte, med gode detaljer) o Å gjøre boligen og dens teknologi uavhengig av beboeren o Å utnytte boligens design og teknologi til å muliggjøre lavere energibruk 48 Marilunden, Eder Biesel arkitekter Foto: Stavanger Aftenblad 08.05.2009 Aktivhuset på Stjørdal, Brendeland og Kristoffersen arkitekter Foto: Torben Eskerod

Funnene indikerer at arkitektene Har som mål å skape arkitektur av høy kvalitet og for lav energibruk Har fått et enda sterkere fokus på å ivareta dagslys, utsikt og muligheten til frisk luft direkte fra ute (får gehør for kompenserende tiltak (bedre isolasjon i andre bygningsdeler) når de samarbeider med "seriøse utbyggere") Ser på disse kvalitetene som truet gjennom energieffektive målsettinger om kompakt og tett bygningskropp, maks glassareal og føringer på ventilasjonsløsning og energiforsyning/ oppvarmingsløsning (før TEK17) Ser på egen rolle som å bidra til at det bygges boliger som "muliggjør et godt liv og "bedrer ryktet til energieffektive boliger" (at det ikke er "kjedelige bokser") Mener de bidrar til å bygge et bærekraftig samfunn gjennom å skape "god arkitektur" Overlater valg av energidesign til energirådgivere og ingeniører, inkludert valg av ventilasjonsløsning (Når det gjelder ventilasjonsløsning sier mange at de har "gitt opp den kampen", andre at de venter på at "noen skal finne opp bedre løsninger"..) 49 Ser ikke på egen rolle som "endringsagenter" som kan påvirke gjennom løsninger, men tror "god arkitektur" er nok til å påvirke av seg selv

Funnene indikerer at beboerne Kan oppleve velvære helt forskjellig; noen vil gå med t-skjorte inne hele året, andre liker å kjenne kontrasten mellom kalde og varme gulv og opplever en jevn varme som "innvaderende" Opplever velvære når de har mulighet til å slippe naturen inn visuellt og med lyder, lukter og sensoriske elementer fra ute Opplever tilfredshet ved å bidra til et mer bærekraftig samfunn gjennom hvordan de bor, og at de derfor har en større toleranse overfor det de uttrykker misnøye med (for varme soverom, støygjennomgang mellom stue og soverom, teknologi de ikke kan kontrollere osv..) Arkitektonisk uttrykk har betydning for stolthet og tilhørighet (mange sier at estetiske elementer i arkitekturen påminner dem om at de bor i en energieffektiv bygård og at de derigjennom blir inspirert til å sykle, kompostere og gjøre andre miljøvennlige valg i tillegg) Mange sier at de føler en forpliktelse ved å bo i en energieffektiv bolig (til å "følge opp" ved å "leve i tråd med manualen") 50 Justerer beboerpraksis til ny teknologi, men vender ofte tilbake til gammel praksis når ny teknologi ikke innfrir komfortbehovene (spesielt temperatur og lufting), strømregningen ikke er så lav som forventet, teknologien ikke er visuell og forståelig, eller de ikke opplever respons på tiltak de gjør Opplever i noen grad å bli "bortskjemte". Noen liker det, noen liker det ikke. Alle vil ha mer innflytelse.

Hvilke kvaliteter er oppnådd? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Sømløs overgang mellom inne og ute (panelovner overflødige) Bedre u-verdi har muliggjort større vindusflater uten at det fører til større varmetap Orientering i forhold til himmelretning (sør) er ikke så påkrevet lenger; kan ta inn dagslys fra flere himmelretninger Allergikere sier at pollensesongen er mindre plagsom Bedre luftkvalitet i trafikkbelastede områder. Bedre lydisolasjon mot trafikkstøy 51 Marilunden, Stavanger Foto: Solvar Wågø Storelva, Tromsø Foto: Ravn Steinsvik Storelva, Tromsø Foto: Ravn Steinsvik

Hvordan har arkitekter utnyttet mulighetene? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Arkitekter har utnyttet målsettingen om energieffektive boliger til å skape boliger med større takhøyde og romlig variasjon (Helen & Hard på Skadbergbakken, EderBiesel arkitekter på Marilunden) 52 Skadbergbakken, Sola Foto: HH Skadbergbakken, Sola Foto: HH Marilunden, Stavanger Foto: Solvar Wågø

Hvordan har arkitekter utnyttet mulighetene? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Arkitekter har utnyttet målsettingen om energieffektive boliger til å skape boliger med flere byøkologiske kvaliteter og tiltak i tillegg til energieffektivitet (Gasa arkitekter på Marilunden, Gaia arkitekter på Røa (ombygging og gjenbruk)) 53 Klosterenga Foto: Solvår Wågø Klosterenga Foto: Solvår Wågø

Hvordan har arkitekter utnyttet mulighetene? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Arkitekter har utnyttet målsettingen om energieffektive boliger til å skape boliger som løfter det estetiske omdømmet til energieffektiv arkitektur (Flere/alle) 54 Løvåshagen Foto: Beboere på Løvåshagen Marilunden Foto: Lise Bjelland/ Ditt hus Klosterenga Foto: Gasa arkitekter

Hvordan har arkitekter utnyttet mulighetene? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Arkitekter har utnyttet målsettingen om energieffektive boliger til å skape boliger som gjennom planløsningen utnytter naturlig oppdrift og skaper kjøligere soner og muligheter for privatliv i boligen (Steinsvik arkitekter på Storelva) 55 Storelva snitt og plan, Ill: Steinsvik arkitekter N

Hvilke utfordringer er skapt? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Mange beboere sier at det generellt blir for varmt i energi-effektive boliger Store dagslysflater mot sør (passiv soloppvarming) og lite eller ikke dagslys fra andre himmelretninger; mørke boliger Få det kaldt nok på soverommet / Sove med åpent vindu på vinteren uten at energibruken påvirkes / krangling om temperatur på soverommet Lyd og luft (og varmegjennomgang) i luftespalter under dører Living 56 Lab, ZEB Trondheim Foto: ZEB Temperaturen på soverommet kan man også krangle om Foto: Dinside Søvntips Foto: Skog og Gamme & co

Hvilke utfordringer er skapt? når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft som ikke nødvendigvis bare gjelder energieffektive boliger Dagslys fra flere himmelretninger (gjennomlys), muligheter for krysslufting og muligheter for å sove med åpent vindu (om sommeren i alle fall ) Dilemma mellom muligheten til egen inngangsdør fra svalgang og inngang fra oppgang/ korridor Muligheter for ulike soner i boligen i fht temperatur og privatliv Lyd og luft (og varmegjennomgang) i luftespalter under dører Stort sprik i energibruk mellom like leiligheter og like husholdningstyper (ulike beboerpraksiser) Svalgang N 57 Løvåshagen, plan leilighet 80 m2 Ill: ABO arkitekter Klosterenga, plan leilighet 53 og 90 m2 Ill: Gasa arkitekter

Hovedutfordringene framover Å ivareta boligkvaliteter som dagslys, utsikt og 'frisk' luft Designe boliger for redusert energibruk (tette, kompakte, gode detaljer) o Å gjøre boligen og dens teknologi uavhengig av beboeren o Å utnytte boligens design og teknologi til å muliggjøre lavere energibruk i et samspill med beboeren Behaviour Klosterenga Storelva 58 Technology Skadbergbakken Architecture

Hovedutfordringen framover Det bygges generellt for mange boliger med for dårlig boligkvalitet når det gjelder dagslys, utsikt og 'frisk' luft Arkitekturens potensiale er ikke fullt utnyttet "Det grønne skiftet" er en gylden mulighet til å utnytte det arkitektoniske potensialet til å bygge boliger som har bedre kvaliteter enn før og som muliggjør en mer energieffektiv boligpraksis. 59 Marilunden, Stavanger Foto: fra prospektet

OPPSLUTNING OM OPPGRADERING Michael Klinski Name Place Month 2016

61 Forskningsprosjektet BEVISST

Pilotprosjektet Stjernehus i Kristiansand 62 Før og etter

Åpenhet for å modne beboernes holdninger Informasjon (spesielt viktig overfor motstandere) Visualisering (beboerne er opptatt av hvordan det blir seende ut) Økonomi, innhente konkrete tilbud tidlig Støtte- og låneordninger fra Enova og Husbanken avgjørende 63

Mange informasjonsmøter Skriftlig informasjon Alternativer presenteres ryddig Styremedlemmer går fra dør til dør Åpent kontor Mulighet for innspill Kritikk tas på alvor og fører til et enda bedre resultat 64

Stjernehus: Tiltak og energisparing Mye etterisolering rundt hele bygningskroppen 3-lags vinduer og balkongdører med isolert karm Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Totalt netto energibehov fra 1 mill. ned til 400 000 kilowattimer per år Per kvm: fra 279 ned til 62 kwh totalt: - 67 % Oppvarmingsbehov fra 196 ned til 21 kwh/m²a: - 89 % 65

Stjernehus: Økte felleskostnader for alternativene Alternativ Økte kostnader i kroner per måned 2-roms 3-roms 1 år 0-5 Lavenergi klasse 1 + nye balkonger 878 1 210 år 10 2 155 2 969 2 år 10 Fasadevedlikehold* + nye balkonger 2 228 3 069 3 år 10 Kun fasadevedlikehold* 1 521 2 095 Lavenergi klasse 1 er billigst Tilskudd fra Enova Gunstig Husbanklån Dessuten ekstra gevinst: Sparte energikostnader 66 *Fasadevedlikehold inkluderer 2-lags vinduer, nye fasadeplater med 5 cm etterisolering samt omtekking av tak uten etterisolering

Vigvoll terrasse i Kristiansand Prosessen likner Stjernehus, men ingen aksjon mot vedtatt forslag underveis Lavenergi klasse 1 Omfattende etterisolering, nye vinduer og dører, balansert ventilasjon Større tekniske utfordringer rundt kuldebroer ved terrasser, svalgang og dekke mot parkeringskjeller Mindre tilskudd fra Enova fordi vannbåren varme ble for dyr 67

Vigvoll terrasse: prøveleilighet Mulighet for innspill og justeringer underveis 68

Barkaleitet i Bergen 69 Etterisolering av vegger, nye vinduer og dører, balansert ventilasjon Energistandard omtrent som for nybygg 2010 Nye trapperom, tilbygg med heis, tilgjengelighetstiltak inne og ute Påbygg: ny 5. etasje 35 nye leiligheter i de 5 blokker gir 100 mill. finansieringsbidrag (tot. 240 mill. kostnader) Heistilskudd fra Husbanken

Tidslinjen i veilederen Styre Eiere/beboere Boligbyggelag/rådgivere Offentlige etater 70

Åshild L. Hauge Veileder: "Få oppslutning om oppgradering" Suksesskriterier for oppslutning 71 http://www.sintef.no/siste-nytt/fa-borettslaget-med-pa-oppgradering/

1) Vær åpen om planer. Gå tidlig ut med informasjon om behov for oppgradering, legg til rette for god dialog med eierne og beboerne. 72

2) Sett av god tid. La prosjektet og beslutningene modnes. 73

3) Søk råd. Involver boligbyggelaget eller tilsvarende rådgivere tidlig i prosessen. 74

75 4) Undersøk tidlig hva som skal til for å utløse statlige/ kommunale tilskudd og lån med gunstige betingelser.

76 5) Samle styret om et felles forslag til oppgradering.

77 6) Bruk personer som kan skape entusiasme når prosjektet skal selges inn til eierne og beboerne.

7) La eierne og beboerne komme til orde. Behovet for informasjon er stort - de må få mulighet til å komme med spørsmål og innspill. Ta disse innspillene på alvor. Dette er viktig for å skape tillit og forankre prosjektet. 78

8) Gi informasjon i små porsjoner, både muntlig og skriftlig. Bruk eksempler, bilder og et lettfattelig språk. 79

9) Sett opp regnestykker som viser økonomiske konsekvenser for den enkelte eier. Vis hvordan kostnader og besparelser påvirker månedlige felleskostnader over tid. 80

10) Vent med avstemning til man er sikker på at eierne er tilstrekkelig informert. Da vil det være større sjanse for å få oppslutning om prosjektet. 81

Små boliger Jon Christophersen 05.10.16

Hva er små boliger? Fra hybler på 10-12 m2 med felles kjøkken og bad til selvstendige toromsboliger over 60 m2. Her: selvstendige enheter som ligger i den alminnelige boligmassen og har eget kjøkken, bad og oppholdsrom. Hva er boligkvalitet? Her: det boligen kan romme av møbler, møbelgrupper, innredning og fast utstyr pluss nødvendige sirkulasjonsarealer og passasjer. Merk: Kvaliteter i planløsningen gjelder både fri gulvplass og plass til møbler og innredning 83

Parametere: fri fasader, areal og akseavstand 84

Utvalget 116 løsninger i ca 17 nye prosjekter. De aller fleste i Oslo-området. Publisert på nettet i 2014-2015. Viktigste funn: Småboligene krymper (som ventet) Boligkvaliteter utfordres når arealet minker (som ventet). To rom areal Ant. gang bad sov m/snupl+ 1m skap kjøkkeninnredn Spiseplass stue bod <40 7 utilgj. utilgj m vm en seng ikke tilgj 40-44,5 17 ikke tilgj m 1,0 m gard tilgj m vm 10 Laila 8 tilgj 45-49,5 35 tilgj tilgj m vm 9 Laila 10 tilgj 50 m2 19 tilgj tilgj; 50% m vm og t 2 laila 12 tilgj 4 <3m 2-4 pers bare 3-seter ingen 15 3,2 m oftest 4 pers 3-seter/3+1 (4stk 3+2) 3 m2 i 50% 26 3,5 m 4 pers 3+1 og 3+2 3 m2 i 20 15 3,7 m 4 pers 13 stk 3+2 3 m2 i 12 85

Løsningene Dominerende plantype - Ensdig orientert - Inngang på bakvegg el. fra siden - Sov og stue side om side (Lailasov) - Kjøkkenkrok bak i stua - Tilgjengelig bad og gang 86 Minste toromsløsning - Samme prinsipp - Bod mangler - Mindre kjøkken - Mindre spisepl - Tilgjengelig bad og gang Lite anvendt prinsipp - Tosidig orientert - Akomst fra på fasade - Kjøkken i gang - Tilgjengelig bad og gang - Stort sirkulasjonsareal

87 Bad og gang

88 Kjøkken, spiseplass og stue

Soverom - Lailasoverom - Ordinære soverom 89

Oppsummering + - Tilgjengelige bad - Plass for vaskemaskin på bad - Tilgjengelige entreer - Plass til garderobe i entré - Tilgjengelige soverom - Balkong - - Kjøkken som gangareal - Amputerte spisegrupper - Naturlig møblering overlapper med sirkulasjon - Lailasoverom - Plantegninger med underdimensjonerte møbler 90

MARKED KVALITET? Anders Kirkhus Name Place Month 2016

92 Men markedet leverer jo det folk vil ha?

Men markedet leverer jo det folk vil ha? Kroner per m 2 Salgspris 93 Boliger med ulike kvaliteter

Men markedet leverer jo det folk vil ha? Kroner per m 2 Salgspris Byggekostnad 94 Boliger med ulike kvaliteter

Men markedet leverer jo det folk vil ha? Kroner per m 2 Salgspris Byggekostnad 95 Boliger med ulike kvaliteter

Teknologi for et bedre samfunn