Universitetssykehuset i Nord-Norge



Like dokumenter
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Til deg som har fått kneprotese

KNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1

HOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

TRENING. med miniband! Tlf:

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Trening med Gyro Board

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

HOFTEPROTESE. JointCare_hofteøvelser_ indd 1

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Balansetrening nivå 1 og 2

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Spicheren Treningssenter

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Treningsprogram for langrennsløpere

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Treningshefte. manualer.

Trekk skuldre bakover press

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Styrketrening nivå 1 og 2

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

øvelser for deg som er brystkreftoperert

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.

Treningsmetoder for utholdenhetstrening

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Trening i Sportsmaster Multirack

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1

Øvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Smidighetstrening/Uttøying

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9.

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

INNEBANDY / NIVÅ 1 1

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon

Til deg som skal opererast med totalprotese i kneet

Manualtrening BRYST. Flies

HELSE MØRE OG ROMSDAL H

STYRKETRENING MED STRIKK

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

Informasjon til deg med TFCC-skade

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke

Fysioterapeut Erik Drange Tønnessen

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Mestring av ryggsmerter

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Transkript:

Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd

Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet består av ben, leddbånd, sener, brusk, nerver og blodkar. Sammen med leddkapsel og muskulatur bidrar leddbåndene til å stabilisere kneet i ulike retninger. Fremre og bakre korsbånd er leddbånd som hindrer leggbenet i å gli i forhold til lårbenet under aktivitet. De sikrer dermed at belastningen i kneet er sentrert i leddet, og minimerer slitasje. Korsbåndskade De fleste korsbåndskader oppstår under aktiviteter som innebærer vridning av kneet i vektbærende stilling. På kort sikt medfører skaden instabilitet og nedsatt funksjon. Over tid kan skaden gi redusert aktivitetsnivå og økt risiko for slitasje i leddet. Rekonstruksjon av korsbånd Et skadet korsbånd kan erstattes med et nytt korsbånd laget av senen mellom kneskåla og leggbenet (patellarsenen), eller fra innsiden av låret (hamstringsene). Slike operasjoner har godt resultat. Den videre knefunksjonen avhenger imidlertid i stor grad av din innsats med opptrening både før og etter operasjonen. Det er ikke alle som har røket korsbåndet som trenger operasjon. Dette gjelder særlig de som ikke har plager med at kneet er ustabilt og svikter. Sterk muskulatur vil da kunne stabilisere kneet.

Operasjonsdagen Sykepleier informerer deg om rutiner før og etter operasjon. Du blir undersøkt av lege, og du får snakke med ortopeden som skal operere kneet. Du må ikke ha sår eller utslett i nærheten av kneet, og du må ikke ha noen pågående infeksjon. God hygiene er viktig. Dusj på morgenen før operasjonen. Du får narkose på operasjonsstuen. Antibiotika og blodfortynnende medisin blir gitt for å forebygge infeksjon og blodpropp. Ved avslutning av operasjon settes godt med lokalanestesi i kneet. Etter operasjonen får du smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Etter operasjonen settes en mansjett med isvann rundt kneet. Fysioterapeut instruerer deg i øvelser og krykkegange. Du får informasjon om videre opptrening. Restriksjoner Du kan bevege operert kne som ved normal gange fra første dag, men bare belaste benet med 15-20 kg de første 4 ukene. Etter dette skal du gradvis øke belastningen. Når du står med utstrakt kne kan du belaste fullt fra første dag. Du skal ikke trene med vekter de siste 30 av knestrekken før ca 3 måneder etter operasjonen. Sportslige aktiviteter som kontaktidrett (f.eks ballspill) må du trene deg gradvis opp til, og vente minst 6 måneder etter operasjonen med å gjenoppta. Bilkjøring kan du begynne med når du har tilstrekkelig bevegelighet, styrke og kontroll i operert kne. Kontroller 4-ukers kontroll hos fysioterapeut med undersøkelse av bevegelighet, styrke og funksjon, og informasjon om videre opptrening. 3-måneders kontroll hos lege med røntgen av kneet. Sykemelding Varigheten av sykemeldingen avhenger av hva du arbeider med, og avtales i samråd med lege.

Opptrening Det må beregnes 6-12 måneders strukturert opptrening før man er tilbake til tidligere aktivitetsnivå. Du får med deg henvisning til lokal fysioterapeut, og vi anbefaler å begynne med veiledet opptrening senest etter 6 uker. Fase 1 (ca 0-4 uker): Hovedmål: Redusere hevelse og smerter, normalisere bevegelighet, minimere muskelsvinn. Gjennomføring av øvelser som er beskrevet bak (2-3 g/dag) Første uken er det også viktig med hvile, og man kan gjerne bruke is, kompresjon og elevasjon Ergometersykkel uten belastning så snart du har tilstrekkelig bøy i kneet Innlæring av riktig gange med krykker Etter 2-4 uker: Balansetrening på ett ben og knebøy med like mye vekt på begge ben Fase 2 (ca 4-12 uker): Hovedmål: Sidelik bevegelighet som ikke-operert ben, normalisere muskelstyrke og stabilitet. Ergometersykling med økende varighet, gjerne som oppvarming Balansetrening med økende utfordringer Styrketrening for muskulatur frem- og bakside lår. Gradvis økende belastning (ikke vektbelastning de siste 30 av knestrekken). Normalisering av gangmønster (uten krykker når man kan gå uten å halte). Gradvis økt ganglengde gjerne kunne gå 30 minutter dersom smerte og hevelse tillater det. Svømming (crawl, ikke bryst) og wet-west trening. Føring av ball, 8-tall, vendinger i gående Lett jogging oppover, når stabilitet, bevegelighet og smerte tillater det (8-12 uker). Gjerne oppvarming på sykkel først. To bens hopp, etter hvert ett bens hopp med myk landing

Fase 3 (fra 12 uker) Hovedmål: Komme tilbake til aktivitetsnivået du hadde før skaden Lett jogging når stabilitet, bevegelighet og smerte tillater det. Gjerne oppvarming på sykkel. Start med å jogge oppover bakke og gå nedover. Viktig å ikke overbelaste kneet nedover Balanse- og styrketrening med økende intensitet Akselerasjon og oppbremsing. Sats/landing Løping i 8-tall/vendinger Full deltagelse i idrettsaktivitet anbefales først når styrken i lårmuskulaturen på det opererte beinet er minst 85 % sammenlignet med det friske beinet. Ved spørsmål er du velkommen til å ta kontakt med fysioterapeut ved ortopedisk avdeling UNN på telefon 77626410. Referanser: Eitzen et al 2008: Totalruptur av fremre korsbånd. Fysioterapeuten nr. 11 2008

Øvelser du skal gjøre de første 4 ukene: Hyppighet og antall repetisjoner du skal gjøre avhenger av smerter og funksjon. Det er normalt å ha lette smerter første tiden etter operasjon, men du skal ikke trene slik at du får økte smerter og hevelse. Juster antall repetisjoner på hver øvelse fra 10-30. 1. Bøy og strekk begge anklene så langt opp og ned du kan. Denne øvelsen er særlig viktig de første dagene etter operasjonen. 2. Bøy og strekk det opererte kneet så langt du kan innenfor smertegrensen. Rolige bevegelser opp og ned. 3. Strekk kneet helt ut ved å stramme den fremre lårmuskelen. Hold i 5 sekunder før du slapper av. 4. Sitt på en stol og la foten på operert ben gli langs gulvet. Strekk kneet så langt ut som du kan, og stram lårmuskelen når kneet er strakt.

5. Sykle på ergometersykkel. Hvis du ikke klarer å tråkke helt rundt begynner du med halve runder og tråkker fram og tilbake. Begynn å sykle i 5 minutter, øk gradvis opp til 20 minutter når smerter og hevelse tillater det. 6. Ligg på ryggen med bøyde knær. Løft setet opp fra underlaget. Hold ryggen strak når du løfter. Dersom dette gir smerter i operert kne kan du sette foten litt lenger frem for å belaste mindre. 7. Stå med lett bøy i knærne, og vekt på begge ben. Skyv tyngden av kroppen forsiktig fra side til side. Beveg noen ganger sideveis før du tar en liten pause. Gjenta 1-3 runder. For å redusere hevelsen i kneet bør du legge benet høyt når du hviler. Du kan også bruke is (aldri rett på huden) for å lindre smerte og redusere hevelse.

Denne informasjon 090512 er utarbeidet av Overlege Gunnar Knutsen, ortopedisk avdeling Spesialfysioterapeutene Øyvind Lyngedal og Ane Sigrid Henriksen Hustrykkeriet UNN Tlf. 26097