KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Transkript

1 KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få totalprotese i kne. Se i llegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1

2 INNLEDNING Kneprotese brukes ved u alt slitasje på leddbrusken i kneet. Vanligvis finner man ingen forklaring på slitasjen, men i noen lfeller skyldes det dligere skader, leddgikt eller andre leddsykdommer. Man velger å se e inn en kneprotese e er at man har forsøkt ikkeopera v behandling (betennelsesdempende medisiner, fysioterapi, vektreduksjon og modifisert ak vitet) over d uten l- fredss llende effekt. SYMPTOMER Når brusken i kneet slites ned l benet, mister kneet sin naturlige glideflate, og det kan forårsake smerter i kneet. Smerter ved belastning og av og l i hvile og om na en, er den vik gste grunnen l operasjon. Økende feils lling i leddet, s vhet, redusert bevegelighet og svik endens er lleggsfaktorer. DIAGNOSTIKK I llegg er røntgenbilder nødvendig for å sikre diagnosen og planlegge inngrepet. Når du kommer l undersøkelse ved poliklinikken, vil kirurgen bes lle de nødvendige røntgenbilder og undersøke kneet di. Man vil prøve å finne ut mest mulig om graden av smerter og hvor hemmet du er av kneet i Totalprotese di ak vitetsnivå i kne og hvordan Side 2 det påvirker livskvaliteten din.

3 Beslutningen om man skal operere eller ikke, vil være basert på alle disse opplysningene FØR OPERASJONEN Når operasjonsdatoen er bestemt, bør du ta kontakt med en fysioterapeut på hjemstedet di for å planlegge opptrening e er operasjon. Det er vik g å komme i gang umiddelbart e er utskrivelsen herfra. OM OPERASJONEN Operasjonen blir vanligvis u ørt i spinalbedøvelse og i llegg får du sovemedisin e er behov. Av og l velges narkose i samråd med anestesilegen. Kneprotese Vi beny er en støpt (sementert) totalprotese med godt dokumentert lang dsresultat. Det er et kuns g ledd av metall og plast. Metalldelene sementeres fast på lår og leggbenet, og mellom disse er det en plast-menisk. Du vil få et arr som går midt over kneet i lengderetningen. Holdbarhet/resultater Ifølge Nasjonalt Register for Leddproteser vil over 90% av totalprotesene fortsa si e inne e er 15 år. Plastslitasje må påregnes over d, særlig hos yngre og fysisk ak ve personer og risikoen for en ny operasjon er doblet ved alder under 60 år i forhold l de over 60. Side 3 De aller fleste pasienter får et smertefri og godt

4 fungerende kne e er operasjonen, men opp l 20% kan oppleve å ikke bli helt fornøyd med resultatet. Viktig med trening En del pasienten klarer ikke helt å venne seg l det kuns ge leddet. Det er vik g å være klar over at kneet vanligvis blir s vere enn det som var lfellet før operasjonen. Det er vik g å trene bevegelighet e er operasjonen, slik at du oppnår full strekk i kneet og så god bøy som mulig, helst over 90 grader. Det vil le e ak viteter som f.eks trappegang. Har du trent li på forhånd, både bevegelighet og styrke, vil det kunne le e opptreningen e erpå. Når blir smertene borte? De aller fleste pasienter får et smertefri og godt fungerende kne e er operasjonen. De e er fordi man erner de ødelagte/sli e delene av kneleddet. Man får en ny leddflate som gjør at man kan belaste kneet uten de slitasje-smertene man hadde dligere. Det er imidler d ikke alle som blir helt smertefrie e er en slik operasjon, men smertene avtar som regel i løpet av det første året e er operasjonen. KOMPLIKASJONER De vanligste komplikasjonene er s vhet/redusert bevegelighet og smerter. Mer alvorlige komplikasjoner er blodpropp, infeksjon, sårkomplikasjoner, skade på nerver eller blodkar og bruddskader. Operasjonen medfører noe blødning, men det er sjelden behov for blodoverføring. Side 4 Infeksjon forebygges ved at du får an bio ka under

5 og e er operasjonen i llegg l at det er an bio ka i sementen som protesen støpes fast med. Infeksjon oppstår i ca 1 % av lfellene. Enten kan man åpne og skylle ut av leddet hvis man kommer dlig l, ellers må protesen ski es i 2 seanser. Begge deler krever langvarig an bio kabehandling e erpå. Blodpropp forebygges ved daglige injeksjoner med blodfortynnende medikament (Fragmin) i 10 dager i llegg l stø estrømper l hjemreisedag. Det vik gste er imidler d å holde seg i ak vitet og bruke muskulaturen. S vhet Du må regne med li redusert bevegelighet, men dersom du ikke klarer å bøye kneet l 90 grader e er 6-12 uker, kan det være aktuelt å gjøre en mobilisering av kneet di i narkose, det vil si at det brytes forsik g opp. Kllikkelyder er vanlig e er kneprotese, og kneet kan kjennes kuns g. De fleste venner seg l de e e erhvert. HVA SKJER ETTER OPERASJONEN Vanligvis er oppholdet her på 2-3 dager, med daglig trening og ak vitet. Egeninnsats er avgjørende for et vellykket resultat. Tidlig mobilisering Selv om det kan være mest behagelig å ligge l sengs e er operasjonen, er det vik g å komme seg på bena og fort i gang med bevegelighet for å unngå ls vning. Man kan dlig komme i gang med gå-trening med prekestol og krykker. Side Ellers 5 vil hovedfokus i treningen ligge på å få l full strekk i

6 kneet og så god bøy som mulig. I llegg er det vik g å trene opp styrken i muskulaturen igjen e er operasjonen så kneet blir så sterkt og stabilt som mulig. Dere er reiser de fleste hjem med rekvisisjon l fysioterapeut. I noen få lfeller er det behov for opphold på en opptreningsins tusjon. Smerter Det er vanlig å oppleve en del smerter i dagene og ukene e er operasjonen, men det er ikke farlig å trene med kneet selv om det er smertefullt. Du vil få en del smertes llende table er som vanligvis demper smertene l et akseptabelt nivå. Disse trappes gradvis ned e er hvert som smertene avtar. Annet Det første døgnet vil du ha et elas sk bind rundt kneet, som ersta es med en elas sk strømpe. Noen ganger vil det også være innlagt et dren i kneet for å erne overflødig væske. De e ernes 24 mer e er operasjonen. Utreisekriterier Selvhjulpen forflytning Mestre krykkegang og trappegang Tørt sår ETTER UTSKRIVELSEN Det er vik g å fortse e med daglige øvelser og trening e er utreise herifra. Krykker Side 6 Krykkene kan brukes i opp l 6 uker e er operasjonen, men kan avvikles e er 2-4 uker avhengig av smerter og hevelse i kneet. Kneet og pro-

7 tesen tåler full belastning. Trening/aktiviteter Målsetningen er å oppnå full strekk og så god bøy som mulig, og e er hvert god styrke og stabilitet i kneet. Derfor er det vik g å fortse e å trene hos en fysioterapeut og på egenhånd l man har oppnådd l- fredss llende resultat. E er hvert kan du si e på en ergometersykkel, gå turer, og gjøre andre le ere ak viteter. Løping og hopping anbefales ikke. Svømming/bading bør unngås de første 8 ukene pga infeksjonsrisiko. Sykemelding/resepter Vanligvis trenger man sykemelding for en periode på 8-12 uker avhengig av type yrke. I llegg l fysioterapi-rekvisisjon, vil du få med resept på smertes llende medisiner og blodfortynnende sprøyter. Bilkjøring Bilkjøring bør du vente med l du ikke lenger er avhengig av krykker og benet føles sterk nok l å klare bilkjøring. Du skal heller ikke kjøre bil så lenge du bruker smertes llende medisiner med rød varseltrekant på. Postoperativ kontroll 6 uker e er operasjonen vil du bli innkalt l kontroll hos en av våre fysioterapeuter. 1 år e er operasjonen kommer du l en kontroll med røntgen hos lege og fysioterapeut. Senere kan du ta kontakt direkte med sykehuset, eller via fastlegen dersom noe skulle endre/forverre Side 7 seg med kneet. Vi vil da kalle deg inn l kontroll. Ta med denne brosjyren ved innleggelsen.

8 ØVELSER FOR KNE Fysioterapeuten vil instruere deg i øvelser og trappeteknikk under oppholdet på sykehuset. Vi anbefaler at du gjennomfører øvelsene daglig med repe sjoner, også i forkant av operasjonen. 1. Si på en stol med et håndkle under aktuell fot. Man kan også bruke en ullsokk i stedet for håndkle. Bøy operert kne så langt du klarer ved å la foten gli langs underlaget. Skyv så foten frem igjen. 2. Ligg på ryggen. Med foten i underlaget trekker du l deg operert bein så langt du klarer slik at du bøyer i kne. Skyv dere er lbake l strakt bein. Side 8 3. Plasser et sammenrullet håndkle e.l. under ankelen. Øvelsen kan også gjøres uten håndkle under ankel. Re ut kneet ved å stramme lårmusklene. Prøv å berøre underla get med baksiden av kneet.

9 4. Stå og stø deg med hendene på en stolrygg eller lignende. Se operert bein et lite steg bak med tærne i gulvet. Strekk dere er ut i kneet ved å føre hælen mot gulvet. 5. Ligg på ryggen med det uopererte benet bøyd og en pølle eller sammenrullet håndkle under det opererte kneet. Bøy opp i ankelen. Stram lårmuskulaturen og strekk kneet slik at hælen lø es fra underlaget. 6. Ligg på ryggen med uopereret ben bøyd, operert ben strakt. Bøy opp i ankelen. Strekk kneet og lø benet strakt. Senk dere er benet kontrollert ned igjen. Side 9

10 7. Opp trapper: Ta e steg opp med det uopererte benet mens du stø er deg l krykkene. Ta så e steg opp med det opererte benet l samme trinn. Lø så krykkene opp på trappetrinnet. Kun e trinn om gangen. Dersom trappen har gelender kan du bruke gelender på den siden istedenfor den ene krykken. 8. Ned trapper: Begynn med å fly e krykkene e trinn ned. Se så operert bein ned et trinn mens du stø er deg l krykkene. Ta dere er e skri ned med det uopererte benet, l samme trinn som det opererte. Gå e trinn av gangen. Dersom trappen har gelender kan du bruke gelender på den siden istedenfor den ene krykken. Skann QR koden for å se video av øvelsene: Side 10

11 Notater: Side 11

12 Adresse Hagaviksbakken 25, 5217 Hagavik Sentralbord Side