Korreksjon med ekstern fiksasjon

Transkript

1 Denne brosjyren er laget som et samarbeid mellom Leif Pål Kristiansen (lege) Harald Steen (lege) Joachim Horn (lege) Tone Haakenstad (fysioterapeut) Anne Therese Tveter (fysioterapeut) Kirsti Krosby (fysioterapeut) Mona Lindskog (sykepleier) Gudrun Nassvik(sykepleier) Guro Tangvik Simonsen (sykepleier) Torsten Appenzeller (ortopediingeniør) Per Ludvigsen (avdelingsingeniør) Sist revidert: Korreksjon med ekstern fiksasjon

2 Denne informasjonsfolderen skal være til hjelp for pasienter og pårørende under prosedyren som skal gjennomgås. Spesielt ved innleggelse på sykehuset, kan det være mye informasjon som blir gitt i løpet av kort tid. Da kan det være fint å vite en del på forhånd, eller ha muligheten til å lese igjennom denne informasjonsfolderen i etterkant for å huske det som har blitt sagt. Dette er generell informasjon og det kan derfor tilkomme nødvendige individuelle tilpasninger. Vurdering Vurdering i forhold til hvilken operativ prosedyre som skal anvendes, blir gjort av ortoped på poliklinikken. Ortopeden bruker røntgenbilder til å beregne hvor mye som eventuelt skal korrigeres. Type eksternt fiksasjonsapparat Det er hovedsakelig to ulike typer fiksasjonsapparat som benyttes Ilizarovs eksterne fiksasjonsapparat (IEF) og Taylor Spatial Frame (TSF). Begge apparatene består av ringer og bygger på samme prinsipp.

3 Dersom det har etablert seg en spissfotstilling, kan det bli aktuelt å gjøre en forlengelse av achillessenen. Dette innebærer operasjon og gips med avlastning med krykker i en periode i etterkant. Ilizarov eksternt fiksasjonsapparat (IEF) Ilizarovs eksterne fiksasjonsapparat er det opprinnelige apparatet konstruert av den russiske legen Gavril A. Ilizarov ( ). Andre komplikasjoner (både med og uten apparat) Manglende motivasjon Prosedyren som gjennomgås er langvarig og krever mye innsats, og dette kan etter hvert gå på motivasjonen løs. Det kan være gunstig at fysioterapeuten kanskje deler behandlingen med en kollega, da dette vil gi litt variasjon i både behandling og den personen man møter. Psykisk påkjenning Infeksjoner, smerter, hyppig fysioterapibehandling og alt annet som følger med korreksjonsprosessen, kan være en psykisk påkjenning både for pasient og pårørende. God søvn kan hjelpe til å takle hverdagen bedre. Forsøk å finne gode hvilestillinger og spar noen smertestillende tabletter til kvelden eller natten. Det er også lov til å si at dette er en påkjenning. Ikke vær redd for å fortelle fysioterapeuten eller sykepleieren på sykehuset om problemer dersom de skulle oppstå. Det kan kanskje være råd vi kan komme med som kan hjelpe. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å koble inn personer som har spesialkompetanse innen dette feltet. Ernæring Ernæring kan i noen tilfeller bli et problem, spesielt hos barn. Noen legger mye på seg fordi man blir mer stillesittende enn tidligere, mens andre mister matlyst og går ned i vekt grunnet smerter o.l. Et godt kosthold er viktig for god bentilheling. Systemet består av ringer koblet sammen med tre rette stag (som evt kan være hengslet). IEF benyttes særlig ved forlengelse hos yngre barn og ved korreksjon av bløtdeler.

4 Taylor Spatial Frame (TSF) Dette eksterne fiksasjonsapparatet er utviklet på bakgrunn av et computerstyrt hexapod-system (=flysimulatorprinsipp). TSF-rammen består av to eller flere ringer slik som IEF-apparatet, men ringene er koblet sammen med seks skråstilte stag. Dette gir mulighet, ved hjelp av et PC-basert dataprogram, til å korrigere i alle plan samtidig. individuelt, men det kan bli aktuelt enten å legge en gips eller å sette inn en plate i knokkelen som holder bruddet på plass. Det sistnevnte vil medføre ny operasjon. Kontraktur Spesielt dersom man har hatt eksternt fiksasjonsapparat på låret, og det ikke har vært mulig å vedlikeholde bevegelsesutslag i kneet, kan det oppstå problemer med å bøye kneet. Det vil først bli jobbet intensivt med dette hos lokal fysioterapeut, men dersom dette ikke hjelper, kan det bli aktuelt med en ublodig eller blodig mobilisering. En ublodig mobilisering vil si at legen forsøker å bøye kneet manuelt i narkose. En blodig mobilisering er en operasjon der legen går inn og løsner på arrvev som gjør det vanskelig å bevege kneet, samt forlenger muskelen som går foran på låret. Det vil kreves mye opptrening i etterkant av en slik operasjon, og det vil også her bli veldig viktig med tøyninger. Etter en blodig mobilisering av kne vil benet etter operasjon bli plassert i en skinne (Kinetec) som automatisk og kontinuerlig beveger benet sakte frem og tilbake i bøy og strekk. Metode Ved korreksjon med eksternt fiksasjonsapparat (IEF/TSF) benytter man seg av kroppens egne evne til å produsere benvev. Behandlingsprosedyren er unik fordi den gir mulighet til å korrigere en knokkel i alle plan. Apparatets ringer festes til knokkelen ved hjelp av pinner (gjengede skruer) og metalltråder (wires). Hovedsakelig er det lår eller legg som korrigeres og/eller forlenges. I sjeldnere tilfeller korrigeres også over- og/eller underarmer. Kinetec

5 varmt vann, men også en del tøyninger på benk. Dersom dette ikke hjelper, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig med mobilisering i narkose. Dette vil si at legen forsøker å bevege leddet mens pasienten er i narkose. Infeksjoner Infeksjoner er et vanlig problem så lenge man har apparatet på. Sykepleierne vil instruere i hvordan man skal forholde seg til infeksjon før utskrivelse fra sykehuset, og dette er også skissert under pinnestell tidligere i informasjonsfolderen. Ved spørsmål om eventuell infeksjon, kan sykepleierne på poliklinikken kontaktes på telefon En infeksjon vil ofte sette en noe tilbake i forhold til funksjon. Til en viss grad er det viktig å fortsette å trene selv om infeksjonen gir ekstra smerter. Det er bedre å gjøre noe enn ingenting. Manglende bentilheling For at spalten i knokkelen skal fylles med nydannet benvev, er det viktig å belaste. I noen tilfeller er dette ikke nok. I første omgang komprimeres spalten for å se om dette kan bedre tilhelningen, men i enkelte tilfeller kan det bli aktuelt å gjøre en bentransplantasjon. Dette innebærer en ny operasjon hvor det tas ben fra hoftekammen som legges inn i forlengelsesområdet som ikke gror. Etter dette må det avlastes med krykker i 6-12 uker. Nye røntgenbilder vil da vise om benet som er lagt inn stimulerer tilhelingen slik at det gror bedre. Røyking vil forsinke bentilhelingen, så det er viktig å slutte å røyke. Varighet av prosedyren Hele korreksjonsprosessen er avhengig av mange faktorer. Vanligvis korrigeres det med 0.75 til 1.0 mm forlengelse i døgnet. Ved en benlengdeforskjell på 5 cm skal det da skrus utvendig på apparatet i ca 50 dager (distraksjonsperioden). Deretter skal det nydannede benet gro (konsolideringsperioden). Vanligvis tar dette 2-3 ganger så lang tid som distraksjonsperioden. I eksempelet over vil det si at det tar minst dager i tillegg til skrufasen på 50 dager, altså totalt minst dager før benet er sterkt nok til at apparatet kan fjernes. I noen tilfeller får man gips etter apparatfjerning som skal være på i 6 uker. Etter gipsfjerning eller 6 uker etter at apparatet er fjernet, begynner den virkelige opptreningen, og vanligvis regner man med at benet ikke er ferdig rehabilitert før tidligst ett år etter apparatfjerning. Pasienten Det kan være flere grunner til å gjennomgå en operativ korreksjon med et eksternt fiksasjonsapparat. For mange pasienter blir denne prosedyren brukt for å forlenge og/eller rette opp en skjev og kort knokkel som følge av en medfødt lidelse der knokkelen ikke vokser normalt. Det kan i slike tilfelle være nødvendig å gjennomgå prosedyren flere ganger før man er ferdig utvokst. For andre kan årsaken være for eksempel et brudd som ikke har tilhelet normalt, og som kan ha endt opp med en feilstilling eller manglende tilhelning (pseudartrose). For noen få kortvokste vil det være aktuelt å gjennomgå forlengelsesprosedyre på begge ben for å øke ståhøyden.

6 Type korreksjon Forlengelse og aksekorreksjon Denne behandlingen benyttes dersom man skal forlenge et ben og/eller rette opp en feilstilling i benet. Under operasjonen monteres apparatet ved hjelp av gjengede skruer og metalltråder og deretter kappes knokkelen (osteotomi) på ett eller to steder, avhengig av hvor mange cm som skal forlenges. Selve forlengelsen starter ikke før syv dager etter operasjonen med en hastighet på 0.75 til 1.0 mm pr dag. Eventuelle aksefeil kan rettes gradvis opp kombinert med forlengelsen. Gapet i osteotomien fylles langsomt med ben over tid. Bentransport De vanligste diagnosene der bentransport benyttes, er pseudartrosetilstander (manglende tilheling av brudd) eller ved svulst i knokkelen. Under operasjonen monteres apparatet på ved hjelp av gjengede skruer og metalltråder. Deretter fjernes det syke knokkelvevet slik at en defekt (gap mellom knokkelendene) oppstår. Deretter lages et brudd (osteotomi) et annet sted på knokkelen. Syv dager etter operasjonen vil man med det utvendige apparatet begynne å transportere benstykket mellom osteotomien og defekten slik at defekten lukkes og kan gro sammen. Gapet som samtidig oppstår i osteotomien vil langsomt fylles med ben over tid. Transporthastigheten er vanligvis 0.75 til 1.0 mm pr dag. Ankel arthrodiatase (strekk over ledd) Prosedyren blir gjort i enkelte tilfeller hvor det har oppstått artrose (slitasjegikt i leddbrusk) i ankelleddet. Under operasjonen trekkes leddflatene ca 5-10 mm fra hverandre og stabiliseres med det eksterne fiksasjonsapparatet. Vanlig behandlingsvarighet er 3 måneder med apparatet påmontert. Ved denne prosedyren innlemmes også foten i apparatet. hos fysioterapeut tre ganger i uka i en periode innledningsvis. Etter hvert kan dette gå mer over i egentrening. Komplikasjoner Med apparat Smerter Smerter er et vanlig problem under korrigering med eksternt fiksasjonsapparat. Det kan være flere grunner til smerter. Når man skrur benet lenger, vil muskulatur, blodkar, sener og nerver bli satt på strekk, og dette er smertefullt. Vedlikeholdes bevegelsesutslagene vil man ha mindre smerter og klare seg bedre i hverdagen. De enkelte skrumanøvrene vil ikke medføre smerte. Infeksjon kan også gi en del plager og sette en tilbake i forhold til funksjon. Kontrakturer Dersom man ikke klarer å vedlikeholde bevegelsesutslag, kan det oppstå kontrakturer. Dette vil si at det er vanskelig å bevege et ledd i enten bøy eller strekk. Grunnen til at dette oppstår, er ofte at smerter leder til at man holder benet i en stilling der man oppnår smertelette. Etter hvert vil muskulaturen bli kort og det vil da ikke være mulighet for å oppnå fulle bevegelsesutslag. Kontrakturer oppstår som oftest i distraksjonsperioden fordi det da tøyes og forlenges på muskulaturen. Dersom komplikasjoner med smerte og kontrakturer oppstår, kan det i enkelte tilfeller bli aktuelt med innleggelse til intensiv trening. Treningen vil for en stor del bestå i bassengtrening med tøyninger i

7 skal bruke en strømpe i coolmax materiale under ortosen. Denne beskytter huden, og man får det utlevert sammen med ortosen. Ortosen kan brukes i svømmebasseng. Forberedelser Behandlingstiden er langvarig. Det er derfor visse ting som kan være gunstig å ha i orden før operasjon. Fysioterapi Det vil være behov for fysioterapi på hjemstedet fra første dag etter utskrivelse fra sykehuset. De første ukene skal man ha fysioterapi daglig (5 dager i uken). Hyppigheten vurderes underveis i prosessen, men det vil være behov for hyppig fysioterapi under hele behandlingsperioden, også i lengre tid etter apparatfjerning (6-12 mnd). Da det kan være ventetid for å få time hos fysioterapeut, bør det tas kontakt på forhånd. Prosedyren som skal gjennomgås er ganske sjelden, så det er ikke sikkert at fysioterapeuten lokalt kjenner til behandlingsopplegget. Terapeutene på sykehuset tilstreber å ta kontakt og gi ut så mye informasjon som mulig til den lokale fysioterapeut før hjemreise etter operasjon. Videre poliklinisk kontroll er etter 3 mnd, 6 mnd og 1 år. Det vil bli vurdert individuelt når pasienten kan begynne med aktiviteter som setter større krav til benet. Legen og fysioterapeuten vil på de polikliniske kontrollene vurdere hvilken trening som er viktig ut fra den enkeltes funksjonsnivå. Avvikling av eventuell ortose vurderes også på disse kontrollene ut fra røntgenbilder. Fysioterapi på hjemstedet etter gipsfjerning Vanligvis bør det unngås å hoppe eller løpe før det har gått 3 mnd etter apparatfjerning, fordi det fortsatt er fare for brudd. Opptreningen hos fysioterapeut vil bestå i normalisering av bevegelsesutslag samt styrke- og balansetrening. Vanligvis er det nødvendig med behandling Hjelpemidler Pasienten vil ha behov for krykker i perioder eller hele tiden mens apparatet er på benet. Derfor er det gunstig å ha skaffet dette i forkant av innleggelse. For barn, og noen ganger også for voksne, kan det være aktuelt med en avlastningsrullestol. Men det er viktig å huske at vektbæring og belastning av benet er gunstig for bendannelse, slik at rullestol helst bare benyttes ved behov. Rullestolen må ha hevbare fotbrett da det er viktig å ha benet høyt for å unngå hevelse.

8 Klær Det er vanskelig å finne klær som er tilpasset apparatet. En stor vid joggebukse, helst med glidelås eller knapper i siden, er ideelt. Eventuelt er en løsning å sy inn ekstra stoff i buksebenet på den siden hvor apparatet er. På vinteren kan det bli kaldt, og det er mange som lager poser av et rektangulært stoffstykke med borrelås i siden og knytting oppe og nede. Før operasjon I enkelte tilfeller blir pasienter innkalt to dager før operasjon for testing av styrke, bevegelighet, balanse og gangfunksjon. Dagen i forkant av operasjon blir pasienten innlagt på sengeposten, og vil da få snakke med sykepleier, ortopedisk kirurg, anestesilege og fysioterapeut, samt ta røntgenbilder og blodprøver. Operasjon Operasjonen gjennomføres som regel i narkose. Den ortopediske kirurgen monterer det eksterne fiksasjonsapparatet som skal fungere som en stabilisator, og kutter deretter over knokkelen (osteotomi). Operasjonen tar som regel 1 til 2 timer. Under operasjonen vil det ofte bli lagt inn en smertepumpe som skal gi best mulig smertelindring de første dagene etter operasjon. I etterkant av operasjonen vil pasienten bli liggende i noen timer på oppvåkningsavdelingen før overflytting til sengeposten. Etter operasjon Sykepleierne på sengeposten gir mye informasjon både før og i etterkant av operasjonen. De følger også pasienten med henblikk på smertelindring, opplæring i stell av apparatet samt hjelper til med forflytning og liknende når fysioterapeuten ikke er tilstede. Det er tilfeller kan man gå med apparatet litt lenger og dermed unngå gips, men dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. Videre polikliniske kontroller Etter apparatfjerning er første polikliniske kontroll etter 6 uker. Ved gips, vil denne da bli fjernet på poliklinikken av sykepleier og gipstekniker. Dersom det nydannede benvevet i knokkelen vurderes til fortsatt å være litt for svakt, kan det bli aktuelt å tilpasse en ortose/bandasjeskinne (fracturortose). Dette gjøres av ortopediingeniører på poliklinikken. Ortoser tilpasses ut fra en gipsavstøpning som ortopediingeniøren tar av benet til pasienten. Gipsavstøpningen fylles med gips og modelleres til å tilsvare pasientens ben, og ortosen lages ut fra denne modellen. Vanligvis tar det ca en uke å lage en ortose. I mellomtiden bruker pasienten sin gamle gips som nå er delt i to, men som festes til benet med elastisk bind/bandasje. Når ortosen er ferdiglaget, kommer pasienten inn for å prøve den og eventuelt gjøre noen små tilpasninger. Man undersøker da om ortosen gir røde merker eller gnag. Dersom det i ettertid skulle tilkomme rødme eller gnag, kan ortopediingeniør kontaktes på telefon /87. Alle pasienter

9 Load-share testen gjennomføres ved at kraftmålere monteres på apparatet og måler kraften som går gjennom apparatet og fordeling av kraften mellom apparat og nydannet ben når pasienten belaster. Under distraksjonsfasen og tidlig i konsolideringssfasen, vil apparatet fungere som en stabilisator og ta mesteparten av belastningen som vanligvis går gjennom knokkelen. Etter hvert som forlengelsesspalten i knokkelen fylles med nydannet benvev, vil stadig mer av belastningen gå gjennom det nydannede benvevet, og mindre gjennom apparatet, hvilket indikerer økende styrke i det nye benvevet. Undersøkelsen vil ikke medføre smerter annet enn hvis det er smertefullt å belaste benet. Sykepleierne undersøker pinner og ser etter eventuell infeksjon i pinnekanaler. De ordner med innleggelse for apparatfjerning når legen har vurdert at benet er sterkt nok. Fysioterapeuten undersøker funksjon og bevegelighet i benet, og legger retningslinjer for hva som skal vektlegges i den videre treningen. sykepleierne som koordinerer det praktiske rundt oppholdet på sykehuset og legger til rette for hjemreise (ordne taxi, bestille første polikliniske kontroll o.l). I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å montere på en fotbøyle på apparatet. Denne blir tatt mål til og montert på av ortopediingeniør en av de første dagene etter operasjonen. Det kan belastes fullt på fotbøylen. Bakgrunnen for at man skal ha fotbøyle er: dersom apparatet går så langt ned at det står pinner i fotbladet. dersom lengdeforskjellen på bena er veldig stor (forskjellen kan da utlignes eller reduseres med en fotbøyle) Apparatfjerning Når røntgenbilder og Load-share testen viser at det nydannede benvevet er sterkt nok, kan apparatet fjernes. Dette vurderes av legen. Apparatfjerning foregår som oftest i lett narkose. Dersom det er mulighet for det, kan man bli innlagt direkte fra poliklinikken. Hvis ikke, så planlegges innleggelsen i nær fremtid. Etter apparatfjerning vil det noen ganger bli lagt på gips på benet, og størrelsen på gipsen er avhengig av apparatets plassering. Man får som regel alltid lov til å belaste delvis eller helt med gips. I noen Fysioterapi på sykehuset Målet med fysioterapien på sykehuset, er at pasienten skal bli selvhjulpen i forflytning, mestre krykkegang og oppnå best mulige bevegelsesutslag før man begynner å skru. Fysioterapeuten vil komme inn første dag etter operasjon. Planen er da å komme opp og stå ved sengekanten. Benet kan som regel

10 belastes fullt fra første dag etter operasjon. Videre består behandlingen i instruksjon i tøyningsøvelser av hofte, kne og ankel. I tillegg vil det også bli gitt mye informasjon om hvordan det videre forløpet er. På hverdager gis det som regel behandling to ganger daglig frem til avreise fra sykehuset. Smertestillende medisiner Medikamenter vil bli gitt i samarbeid med sykepleierne. Pasienten får ofte en smertepumpe de første dagene der han/hun selv kan dosere smertestillende inntil en viss grense. Det kan være gunstig å ta smertestillende i forkant av behandling med fysioterapeut. Pinnestell Sykepleierne vil gjennomføre pinnestell to ganger i løpet av oppholdet på sykehuset. Pasient og pårørende vil da også få lære hvordan dette skal gjøres hjemme. På sykehuset skiftes alle operasjonsbandasjer og alle pinner sjekkes for infeksjon og blødning. Pinnekanalhull og apparat vaskes/renses, og deretter dekkes pinnehullene til igjen. Etter hjemreise, skal pasient/pårørende selv gjennomføre pinnestellet. Behandling av pinnehull hjemme Pinnehullene skal være tildekket så lenge apparatet er på, selv om det ser tørt og fint ut rundt pinnene. Alle bandasjer skal skiftes to ganger i uken. Det skal vaskes godt Dersom det har tilkommet problemer med mye smerte eller stram muskulatur, kan fysioterapeut og lege i samråd vurdere om det kan være nyttig med innleggelse på sykehuset for intensiv trening. Dersom pasient/pårørende eller fysioterapeuten lokalt har spørsmål, kan fysioterapeut ved sykehuset kontaktes på telefon Konsolideringsperiode Konsolideringsfasen starter når benet er ferdig korrigert. I denne perioden skal forlengelsesspalten (gapet i knokkelen) fylles med nydannet benvev. De polikliniske kontrollene vil da foregå hver 6.uke. For at benvev skal dannes, er det nødvendig å belaste benet så godt det lar seg gjøre. Vanligvis regner man med at konsolideringsperioden har en varighet på minst 2-3 ganger distraksjonsperioden. Sykepleierne koordinerer dagen på poliklinikken, og det vil fortsatt bli tatt røntgen før hver polikliniske kontroll. Legen vil undersøke røntgenbilder for å se på bentilhelingen. I tillegg vil det, når røntgenbildene begynner å vise god tilheling, bli gjort kraft- og stivhetsmålinger (Load-share) for å undersøke hvor sterkt benet er.

11 Sykepleierne koordinerer dagen på poliklinikken og sørger for at pasienten kommer til røntgen, lege, fysioterapeut, ortopediingeniør o.l. I forkant av hver polikliniske kontroll hos lege, vil det bli tatt røntgen. Legen undersøker røntgenbilder for å se om korreksjonen foregår slik den skal i distraksjonsfasen. Eventuelle justeringer i skruskjemaet kan tilkomme dersom røntgen viser at det fortsatt gjenstår feilstilling. Sykepleierne gjør eventuelt sårskift dersom dette er nødvendig, og veileder i pinnestell ved behov. Det blir også undersøkt om det er tilkommet infeksjoner i noen av pinnekanalene. Ved spørsmål angående pinnestell eller infeksjon i pinnekanalene, kan sykepleierne kontaktes på telefon Fysioterapeuten undersøker bevegelighet og funksjon, og vil gjerne ha tilbakemelding på hvordan behandlingen hos den lokale fysioterapeuten går. Fysioterapeuten ved sykehuset tar også kontakt med fysioterapeuten lokalt dersom det er ting som skal vektlegges eller endres i den videre treningen. rundt hver pinne med en steril tupfer og Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Det brukes en tupfer per pinne. Skorper som vil forårsake ny blødning skal ikke fjernes, men det skal sjekkes at huden er løs fra pinnene ved å forsiktig dytte rundt pinnene med tupferen. Det skal deretter legges på steril bandasje (Melolin) som holdes på plass av klips uten at denne presses ned i huden (disse kan enkelt trekkes opp langs pinnen under stellet). Etter dusjing/bading skal det vaskes med Klorhexidinsprit og legges på nye Melolinkompresser. Infeksjonstegn Den vanligste komplikasjonen som oppstår med eksternt fiksasjonsapparat, er infeksjoner i pinnehullene. Typiske infeksjonstegn er at huden kan bli hissig rød rundt en pinne, det kan oppstå hevelse, man merker at det gjør vondt, og det kan komme væske i form av puss/seigt sekret ut fra pinnehullet. Det kan være infeksjon selv om ikke alle tegnene er tilstede, men viktigst er økt sekresjon som er et ganske sikkert tegn på infeksjon. Væsken som kommer ut fra pinnehullet er da seig og tyktflytende i motsetning til tyntflytende, klar og gul vevsvæske som forekommer normalt. Et graderingssystem er utarbeidet for å gjøre det lettere for pasienten å avgjøre om det er infeksjon og videre behandling er nødvendig. Sårsmerter Hevelse Rødme av huden Væsking fra pinnene Klar væske Puss/verk 1 poeng 1 poeng 1 poeng 2 poeng 4 poeng

12 Hvis et pinnehull får en samlet sum på 4 poeng eller mer, skal lokalbehandling av pinnen iverksettes. En antibiotikakur skal aldri igangsettes før lokalbehandling av pinnen har pågått i 3-4 dager. Lokalbehandlingen består av daglig rensing av pinnehullet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Hvis poengsummen reduseres, trenger man ikke starte på en antibiotikakur. Lære å skru Syvende dag etter operasjonen skal skruing på apparatet starte og legen vil instruere i hvordan pasient/pårørende selv skal gjøre dette for å korrigere feilstillingen i benet. Legen vil gi et oppsett med oversikt over skruregimet. Det er ikke vanskelig å skru, men det kan hende det er behov for hjelp til å skru, da det ikke alltid er helt enkelt å komme til og se tallene på alle stagene. Utskriving Pasienten vil få med resept på smertestillende medisiner og antibiotika (i tilfelle pinneinfeksjon). I tillegg får man også med rekvisisjon og informasjon til den lokale fysioterapeuten. Dersom man ikke har noen som kan hjelpe til med skruing (og man ikke klarer det selv), eller det er behov for hjelp til pinnestell, er dette noe som burde ordnes før hjemreise. Da kan eventuelt hjemmesykepleien på hjemstedet kontaktes av sykepleierne på sykehuset. Fysioterapi på hjemstedet ditt Målet med fysioterapien er å vedlikeholde/øke bevegelsesutslagene, samt å oppnå belastning av benet. Trening virker også gunstig inn på bendannelsen. Polikliniske kontroller Pasienten vil bli fulgt nøye opp på poliklinikken under hele prosedyren. På poliklinikken møter man blant annet både lege, fysioterapeut og sykepleier. Vanligvis er disse kontrollene på en onsdag, og det vil da være mulig å møte andre pasienter som gjennomgår samme prosedyre. Noe venting må som regel påberegnes i forbindelse med disse kontrollene. Distraksjonsperiode ( Korreksjonsperiode) Distraksjonsperioden varer frem til benet er ferdig korrigert, og lengden er avhengig av hvor stor forkortningen og feilstillingen er. I denne perioden kommer man på poliklinikken hver 14.dag.

13 11. Tøyning av baksiden av lår/kne. Sett det opererte benet på en stol e.l. Press kneet bakover (strakt). Forsøk å bøye overkroppen fremover over det strake kneet. Hold i minst 30 sek. Gjenta øvelsen 6 ganger. Gjenta dette 3 x daglig. 12. Mageleie. Ligg i mageleie 2 x 45 min hver dag. 9. Styrketrening av utsiden av låret. Ligg på siden med det opererte benet opp. Løft benet skrått oppover og bakover, og senk det rolig ned igjen. Gjenta bevegelsen 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. 10. Tøyning av hoften/fremsiden av låret. Ligg på en benk eller i seng. Hold på det uopererte benet og slipp det opererte benet på utsiden av benken/sengen. Hold i minst 30 sek. Gjenta øvelsen 6 ganger. Gjenta dette 3 x daglig. De første ukene etter utskrivelse fra sykehuset skal man ha daglig fysioterapi. Videre hyppighet på behandling vurderes på poliklinisk kontroll, men vanligvis må man ha hyppig fysioterapi under hele prosedyren, også etter fjerning av apparatet. Dersom komplikasjoner skulle oppstå, må fysioterapi intensiveres, og i enkelte tilfeller kan det bli aktuelt med innleggelse for et mer intensivt treningsopplegg på sykehuset. Apparat på låret vil hovedsakelig gi kne- og hofteproblematikk. Det er viktig å forsøke å få til full strekk av kneet, samt klare å bøye i kneet inntil rammen ikke tillater mer bevegelse (leggen treffer apparatet). For å oppnå dette, er fysioterapeuten nødt til å tøye på benet. I tillegg må strekk i hoften vedlikeholdes, og dette gjøres best

14 ved å ligge på magen flere ganger daglig (minimum 2 x 45 min som eventuelt kan deles opp i mindre intervaller). Ved apparat på legg, vil kne og ankel bli hovedproblemene. Kneet vil ha en tendens til å bøye seg og foten vil gå i spissfotstilling dersom det ikke tøyes for å motvirke dette (kontrakturer kan dermed oppstå). Det er derfor viktig å få til full strekk i kneet og å klare å bøye foten opp i ankelleddet til minimum 90º mellom legg og fotbladet. Bakgrunnen for at det er viktig å vedlikeholde bevegelsesutslagene, er at pasienten vil ha det bedre og mindre smertefullt i hverdagen. I tillegg et det viktig at man etter prosedyren har et ben som fungerer, og dette krever gode bevegelsesutslag. Ved redusert bevegelighet over tid, kan leddet stivne, leddbrusken bli dårlig og det kan bli problematisk å oppnå nødvendige bevegelsesutslag for å gjennomføre daglige aktiviteter i etterkant av apparatfjerning. I tillegg til fysioterapi er det også svært viktig å gjennomføre egentreningsprogrammet hjemme (burde gjennomgås 2-3 ganger daglig). Men det er viktig at egentreningsprogrammet tilpasses sammen med fysioterapeuten i forhold til hvor i forløpet man er. Ikke alle øvelsene er mulig å gjennomføre i en tidlig fase. Det kan være gunstig å tøye i forkant av skruing. Bassengtrening anbefales for å vedlikeholde bevegelsesutslag. Varmt vann kan også virke smertelindrende. Det er ingen infeksjonsfare ved å gå i basseng, dette gjelder også bading i sjøen. Badekar kan også være en mulig løsning. 5. Tøyning av innsiden av låret. Stå med bena fra hverandre. Ha gjerne noe å støtte deg til. Press hofta over mot det uopererte benet, slik at du kjenner tøyning på innsiden av det opererte benet. Hold i minst 30 sek. Gjenta bevegelsen 6 ganger. Gjenta dette 3 x daglig. 6. Tøyning av leggen. Stå i trapp eller på en kasse/bok e.l. Sett det opererte benet slik at hælen kommer på utsiden. Press hælen ned med strakt kne. Gjør samme øvelsen med bøyd kne. Hold i minst 30 sek. Gjenta øvelsen 6 ganger. Gjenta dette 3 x daglig.

15 7. Styrketrening av lårene. Stå med lik tyngde på begge bena. Hold deg gjerne fast i noe med hendene. Bøy i knærne og strekk deretter opp igjen (knebøy). Gjenta 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. 3. Styrketrening av fremsiden av låret Ligg på ryggen med en pute e.l. under kneet. Løft hælen opp fra underlaget, og senk den rolig ned igjen. Gjenta øvelsen 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. 8. Styrketrening av baksiden av låret/ setet. Ligg på magen. Løft det opererte benet opp og senk det rolig ned igjen. Gjenta 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. Øvelsesprogram for deg som har Ilizarov / Taylor Spatial Frame på lår 4. Styrketrening av fremsiden av låret. Sitt på en stol e.l. Løft foten opp slik at kneet blir så strakt som mulig. Senk så foten rolig ned igjen. Gjenta bevegelsen 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. 1. Bevegelighetstrening i ankel Bøy og strekk i ankel. Spesielt viktig å bøye opp så mye som mulig. Gjenta 20 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. 2. Beveglighetstrening i kne. Ligg på ryggen og trekk til deg hælen. Bøy kneet så mye som mulig. Gjenta bevegelsen 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig.

16 2. Styrketrening av fremsiden av låret Sitt på en stol. Løft foten opp slik at kneet blir så strakt som mulig, og senk foten så rolig ned igjen. Gjenta bevegelsen 10 ganger x 3, og gjør dette 3 ganger daglig. Øvelsesprogram for deg som har Ilizarov / Taylor Spatial Frame på legg 3. Tøyning av strekk i kneet Sitt på en stol og plasser benet på en krakk e.l. Press kneet ned slik at kneet blir så strakt som mulig. Bruk gjerne hendene for å strekke ut kneet. Forsøk deretter å bøye overkroppen fremover over det strake kneet. Hold i minst 30 sek og gjenta 10 ganger. Gjenta dette 3 x daglig. 1. Bevegelighetstrening i ankel Bøy og strekk i ankelen. Spesielt viktig å bøye opp så mye som mulig. Gjenta 20 ganger x 3. Gjenta dette 3 ganger daglig.

17 4. Styrketrening av baksiden av låret. Ligg på magen. Bøy leggen opp i kneet så langt du kommer og senk den rolig ned igjen. Gjenta 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig. 5.a Tøyning av legg Stå i trapp, eller på en kasse/bok e.l. Sett det opererte benet slik at hælen kommer på utsiden. Legg vekten over det opererte benet og press hælen ned (med strakt kne). Hold i minst 30 sek. Gjenta øvelsen 6 ganger. Gjenta dette 3 x daglig. 5.b Tøyning av legg Gjør samme øvelsen som over, men med bøyd kne. Hold i minst 30 sek. Gjenta øvelsen 6 ganger. Gjenta dette 3 x daglig. 6. Styrketrening av lårene Stå med lik tyngde på begge bena. Hold deg gjerne fast i noe med hendene. Bøy i knærne og strekk deretter opp igjen (knebøy). Gjenta 10 ganger x 3. Gjenta dette 3 x daglig.