Nytt nødnett hva betyr det for deg?

Nytt nødnett hva betyr det for deg? Politidirektoratet November 2009 Design: RM Grafika Trykk: Allkopi ISBN 978-82-92524-88-6 POD publikasjon 2009/13

3 Innledning Godt samband er politiets viktigste verneutstyr og et sentralt verktøy i politiets oppgaveløsning. Østfold og Follo politidistrikter er de første politidistriktene som tar det nye nødnettet i operativ bruk. Utrykningspolitiet har siden oktober 2009 testet nødnettet i sin tjeneste. Utbyggingen av nytt nødnett ble vedtatt i Stortinget i 2006, og det er en viktig milepæl for både politiet og for nødnettprosjektet sentralt at nettet blir tatt i bruk som primærsamband i politiet. For resten av distriktene i første byggetrinn, det vil si Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud politidistrikter, er det planlagt at de skal ta nettet i operativ bruk innen sommeren 2010 sammen med Utrykningspolitiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Kripos, Økokrim og Politiets utlendingsenhet. I tillegg er nødnettet tilgjengelig for Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) og Politihøgskolen (PHS). Det nye talesambandet som politiet i det sentrale østlandsområdet nå får, erstatter det eldre digitale sambandet (EDACS) i Østfold og Follo og det analoge sambandet i de andre distriktene. Nødnettet vil ikke være endelig ferdigstilt når det tas i operativ bruk i slutten av 2009, men vil oppfylle strenge krav til et sikkert og effektivt politisamband. Brukerne vil fra oppstart få tilgang til flere tjenester enn man har i dagens samband. Ytterligere tjenester vil bli tilgjengelige i løpet av 2010. Politiet vil sammen med leverandøren Nokia Siemens Networks (NSN) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) fortsette arbeidet med å optimalisere dekning og talekvalitet i det enkelte politidistrikt. Senest sommeren 2010 skal de samlede kravene til leveransen av nødnettet være oppfylt. «Godt samband er politiets viktigste verneutstyr og et sentralt verktøy i politiets oppgaveløsning»

4 Samband i Politiet Samband i Politiet 5 Håndholdte radioer Politidistrikter, særorganer og PST (første byggetrinn) vil få tildelt ca. 4000 håndholdte radioer. Mannskaper med tjenestelig behov vil få utlevert personlig radio med egnet tilleggsutstyr. Med en vekt på 240 gram og en høyde på 12,5 cm er de nye radioene mindre enn dagens håndholdte radioer. De nye radioene er mer robuste og tåler vannsprut og å bli mistet i bakken. Radioene er utstyrt med ende-til-endekryptering, GPS og fargeskjerm. Menyene er på norsk og har norsk tegnsett. Hver radio leveres med et batteri som har over åtte timers kapasitet, slik at en fulladet radio ved normal bruk ikke må lades i løpet av et skift. Lader følger med hver enkelt radio. Ørepropper, monofoner, andre antennetyper og bæreanordninger er noe av tilleggsutstyret som kan leveres med radioen. Monofoner og ørepropper skrus fast i radioen, slik at du ikke risikerer at kontakten ved et uhell nappes ut. For spesialenheter, eksempelvis spanere og livvakter, kan det leveres spesialtilpasset utstyr. Dersom en radio blir borte, ved at den for eksempel blir tapt eller mistet, kan operasjonssentralen raskt deaktivere radioen slik at den ikke har tilgang til nødnettet. Kommer radioen til rette kan den enkelt reaktiveres av operasjonssentralen. Dersom man vet at radioen er stjålet eller at den ikke blir gjenfunnet, kan radioen gjøres varig ubrukbar. En radio som er gjort varig ubrukbar og som kommer til rette må sendes til leverandøren for reprogrammering. Velger for volum og talegruppe Fargeskjerm Sendeknapp Tast for å ringe Taster med numre og bokstaver Alarmknapp Antenne Høyttaler Mikrofon Meny-tast Tilkobling for ørepropp/ monofon Tast for å legge på og slå apparatet av/på Navigasjonstast Høyttaler Høyttalervolum høy/lav Mikrofon Festeanordning for radio på skinnjakke

6 Samband i Politiet Samband i Politiet 7 Kjøretøymonterte radioer Radioene er utstyrt med ende-til-endekryptering, GPS og fargeskjerm. Menyene er på norsk og har norsk tegnsett. Samtlige av politiets kjøretøymonterte radioer vil bli levert med spesialtilpasset hands free-løsning. For motorsykkel, båt, snøscooter og helikopter vil det bli levert spesialtilpassede radioer. Slik bruker du radioen For å snakke i radioen, holder du sendeknappen inne. På under et halvt sekund vil et pip indikere at du kan begynne å snakke. Dette er nytt i forhold til analogt samband og krever noe tilvenning. Forsinkelsen skyldes at nettet skal sikre at basestasjonene som radioen din er koblet opp mot har tilgjengelig kapasitet og at radioen har lovlig tilgang til nettet. Sikkerhetsalarm Politiets radioer har en egen alarmknapp for utløsing av sikkerhetsalarm. Sikkerhetsalarmen skal kun utløses dersom brukeren selv, eller andre, er i en nødsituasjon, eller opplever en sikkerhetsmessig vanskelig situasjon der man har akutt behov for bistand. Sikkerhetsalarmen aktiveres ved å trykke på alarmknappen som er plassert på toppen av bærbare radioer og til venstre på kjøretøymonterte radioer. Radioen går da i alarmmodus som gir høyeste prioritet i nettet, og man blir koblet mot en operasjonssentral. Mikrofonen på radioen åpnes automatisk, og brukeren kan snakke direkte med operasjonssentralen. Når en bruker utløser sikkerhetsalarmen skal denne gis høy prioritet av operasjonssentralen som mottar den, og håndtering skjer etter den til enhver tid gjeldende prosedyre. Radio Posisjonering Høyttaler Samtlige radioer er utstyrt med GPS. Operasjonssentralen i det enkelte politidistrikt, særorgan og PST kan i GEOPOL ha oversikt over hvor terminalene befinner seg. Dette bidrar til økt sikkerhet for politiets mannskaper. Betjeningspanel

8 Samband i Politiet Samband i Politiet 9 På operasjonssentralen Operasjonssentralene i distriktene som tar i bruk nødnettet er utstyrt med integrert radio- og telefonibetjening (ICCS). Denne løsningen består av en skjerm hvor alle henvendelser fra sambandet og det vanlige telefonnettet betjenes. Dette gir operatøren mange muligheter: Hver radio identifiseres, slik at du har full oversikt over hvilke radioer som er i hvilke talegrupper i nettet Du kan lytte gjennom hodesett eller høyttaler Taleanrop gjøres ved bruk av fotpedal eller berøringsfølsom skjerm Du kan koble sammen flere talegrupper, slik at du kan sende og lytte i flere grupper samtidig Du kan koble sammen talegrupper i nytt og gammelt samband Du kan lytte på andre operatører og bryte inn i samtaler om det er nødvendig Du kan sende og motta korte datameldinger Du kan prioritere telefonanrop ut fra viktighet og tid Det nye utstyret leveres med lydlogg Hver operasjonssentral er i tillegg utstyrt med ekstra radioer på operatørplassene. Disse benyttes som back-up ved feil på ICCS. Talegrupper og sambands struktur Kommunikasjon i talegrupper er den viktigste funksjonen i det nye nødnettet. Talegrupper brukes til kommunikasjon fra én bruker til én eller flere brukere i gruppesamtaler. En bruker sender, mens de andre brukerne i talegruppen lytter. Det er operasjons sentralen som leder politiets sambandstrafikk i den daglige operative tjenesten. Nødnettet vil, når det er ferdig utbygget, være et felles radio nettverk for nødetatene politi, brann og helse og andre brukergrupper med sentrale funksjoner innen sikkerhet, beredskap og viktig infrastruktur. I nødnettet er det definert en logisk sambands struktur som gir mulighet for kommunikasjon mellom bruker grupper, samtidig som hver brukergruppe får dekket sitt interne kommunikasjonsbehov uten at andre brukergrupper kan lytte. Tabellen viser et eksempel fra talegruppeoppsettet til Oslo politidistrikt. POS Talegruppe Beskrivelse Dekning 0 OSLO-0 En skjult gruppe som alltid scannes i alle radioer. Kun operasjonssentralene kan sende i denne - benyttes til 98 meldinger. 1 OSLO-1 Første arbeidsgruppe i Oslo, Hovedarbeidsgruppe 2 OSLO-2 Andre arbeidsgruppe i Oslo 3 OSLO-3 Tredje arbeidsgruppe i Oslo 4 OSLO-4 Fjerde arbeidsgruppe i Oslo OSV. Til og med tiende arbeidsgruppe i Oslo 11 OSLO-11 Gruppe 11 er ukryptert, benyttes ved patching mot analogt nett. (K11) 12 OSLO-12 Spesialgruppe med høyere kryptonivå og prioritet. 13 OSLO-13 Spesialgruppe med høyere kryptonivå og prioritet. 14 OSLO-14 Spesialgruppe med høyere kryptonivå og prioritet. 15 OSLO-NØD Gruppe for mottak av sikkerhetsalarm, er skjult inntil alarmknapp aktiveres 16 OSLO-11X Tverrlinje til 110 og 113 - Kun tilgjengelig fra operasjonssentralen 17 OSLO-REDN 1 Reding 1 Oslo for bruk mellom nødetatene 18 OSLO-REDN 2 Reding 2 Oslo 19 OSLO-REDN 3 Reding 3 Oslo 20 OSLO-SAMV 1 Samvirke 1 Oslo for bruk mellom nødetatene og andre brukere med behov 21 OSLO-SAMV 2 Samvirke 2 Oslo 22 FOLLO-1 Hovedarbeidsgruppe i Follo 23 ROMERIKE 1 Hovedarbeidsgruppe i Romerike 24 A&B-1 Hovedarbeidsgruppe i A&B 25 DKP-1 Gruppe 1 for DKP (Politieskorten) Hele landet osv.

10 Samband i Politiet Samband i Politiet 11 Nytt sambandsreglement Hvert politidistrikt har et fast oppsett av talegrupper som programmeres i radioene av PDMT. Operasjonssentralene har lytteplikt i politidistriktets talegruppe 1, som er distriktets hovedarbeidsgruppe. Det er også egne talegrupper i hvert distrikt for kommunikasjon med de andre nødetatene. Politiet har ledet arbeidet med å utarbeide nytt sambandsreglement for nødetatene i forbindelse med innføringen av det nye nødnettet. Sambandsreglementet er delt inn i tre nivåer: Nivå 1: Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere Nivå 2: Reglement for sambandstjenesten i politiet Nivå 3: Lokalt reglement for politidistrikter, særorganer og PST Formålet med nivå 1 er å sikre klare og enhetlige rutiner for intern og ekstern kommunikasjon ved samhandling med de andre nødetatene. Reglementet tilrettelegger for effektiv kommunikasjon mellom brukerorganisasjonene. Formålet med nivå 2 er å bidra til en effektiv og ensartet sambandstjeneste i politiet. Enhetlig bruk av samband er nødvendig for å sikre god håndtering av akutte krisesituasjoner som store ulykker, naturkatastrofer og terrortrusler. I tillegg til sentrale føringer i nivå 1 og 2 må hvert politidistrikt, særorgan og PST lage et nivå 3 der de beskriver lokale rutiner og prosedyrer. Et eksempel på dette er kallesignalstruktur.

12 Samband i Politiet Samband i Politiet 13 Overgangsløsninger I en overgangsperiode må politiet være forberedt på å bruke både det nye og det gamle sambandsutstyret. Dette er nødvendig for å sikre at alle politidistrikter kan kommunisere med hverandre uavhengig av om de har ny eller gammel sambandsløsning. Nytt utstyr brukes i et distrikt, mens gammelt utstyr brukes for å kommunisere med for eksempel et nabodistrikt som ikke benytter det nye nødnettet. Ende-til-endekryptering og avlyttingssikkerhet Operasjonssentralen kan ved hjelp av ICCS koble sammen nytt og gammelt samband, såkalt patching. Det betyr at dersom én bruker benytter gammelt samband og én benytter nytt samband, kan de likevel kommunisere med hverandre. Det er imidlertid viktig å være klar over at kommunikasjonen ikke vil være kryptert ved patching mellom gammelt analogt samband og nytt nødnett. Det nye nødnettet er avlyttingssikkert. I tillegg til at TETRAstandarden som er brukt i nødnettet i seg selv er vanskelig å avlytte, har nødnettet luftkryptering som er en fordel for både brann, helse og politi. Som en ekstra sikkerhet har politiet i tillegg ende-tilendekryptering i samtlige av politiets radioer. Det betyr at talesignalene krypteres og dekrypteres bare hos brukere med riktig krypteringsnøkkel. Krypteringsnøklene administreres av PDMT. Politiet kan være trygge på at kommunikasjon i nødnettet, for eksempel om taktiske disposisjoner og personopplysninger, ikke kan fanges opp av uvedkommende. Dekning God radiodekning er en grunnleggende forutsetning for at det nye nødnettet skal være et godt verktøy for brukerne. Det nye nødnettet vil ha god dekning innendørs og utendørs. Fullt utbygd vil det dekke 80 prosent av landets areal og nær 100 prosent av befolkningen. Leverandøren er forpliktet til å levere god dekning langs veier, i byer og i tettsteder. I tillegg skal det leveres forbedret innendørsdekning i de 19 største byene, i alle tettsteder og i en radius av fem kilometer rundt alle brannstasjoner.

14 Samband i Politiet Samband i Politiet 15 Opplæring Hva skjer videre? Det nye nødnettet er forskjellig fra dagens samband på flere måter. For å sikre at operatører og operasjonsledere er i stand til styre kommunikasjon som er vesentlig for å ivareta mannskapenes sikkerhet, sikre optimal oppgaveløsning og ivareta publikums trygghet, er det nødvendig med god opplæring. En forutsetning for at det nye nødnettet blir et godt verktøy for politiet er at brukerne er i stand til å anvende ny teknologi i det daglige politiarbeidet. Alle politidistrikter i første byggetrinn skal etter planen ta i bruk nødnettet som primærsamband innen sommeren 2010. Det nye nødnettet skal evalueres før Stortinget tar stilling til om det skal vedtas utbygging i resten av landet. For å bidra til økt kompetanse hos brukere på operasjonssentralene har PHS gjennomført felles opplæring for operatører og operasjonsledere i første byggetrinn. For å ivareta effektiv og ensartet sambandstjeneste i politiet vil radiobrukere få opplæring lokalt i eget politidistrikt, særorgan og PST. All opplæring vil bli gjennomført av kvalifiserte instruktører og i henhold til godkjente fagplaner som er utarbeidet av PHS. Kartet viser utbyggingsfasene i det nye nødnettet: Fase 0 er første byggetrinn. Fase 1-5 er andre byggetrinn. Fase 5 Brukerstøtte og feilretting Leverandøren av nødnettet er gjennom kontrakt forpliktet til å yte driftsstøtte 24 timer i døgnet fra og med uke 51/2009. Ved feil i nettet eller på radioene er det PDMT som vil være kontaktpunkt for det enkelte politidistrikt, særorgan og PST. For den enkelte bruker er kontaktpunktet enten fagleder samband i distriktet, eller operasjonssentralen. Politiets driftssenter ligger hos PDMT på Jaren. Driftssenteret har døgnvakt. Fase 4 Fase 1 Fase 3 Fase 0 Fase 2 Fase 0: Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, PDMT, Politihøgskolen, UP, Politiets Sikkerhetstjeneste, Kripos, Økokrim og Politiets Utlendingsenhet Fase 1: Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland Fase 2: Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder Fase 3: Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Sogn og Fjordane Fase 4: Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fase 5: Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark