Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Høst Professor Inge Lorange Backer

Like dokumenter
Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Vår Professor Inge Lorange Backer

Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Vår Professor Johan Boucht

Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Høst Professor Inge Lorange Backer

Introduksjonsforelesning 4. avdeling høsten Professor Anne Robberstad

Introduksjonsforelesning 4. studieår, høst 2013 JUS 4211, 4111, 4121 og Professor Inge Lorange Backer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Introduksjonsforelesning 4. studieår, vår Professor Anne Robberstad

Introduksjonsforelesning 4. studieår, vår 2013 JUS 4211, 4111, 4121 og Professor Inge Lorange Backer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

Introduksjonsforelesning 4. studieår, høsten Professor Anne Robberstad

Forord 1. Les dette først! fet semibold kusiv 2. Domstolene

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) Prosess

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT

Strafferett for ikke-jurister

Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015

Strafferett for ikke-jurister

Straffeprosess. Innledning Straffeprosess og EMK

Forord. Inge Lorange Backer

Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.

Straffeprosess dag V: Påtalestadiet, tilståelsesdom, tiltalebeslutningen. Professor Ragnhild Hennum 8. April 2019

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Forelesninger alminnelig strafferett oktober Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

1 Læringsmål og hovedlitteratur

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 H Professor Inge Lorange Backer

Maktfordelingen i Norge

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

Manuduksjon sivilprosess

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

Saksforberedelse i sivile saker og straffesaker

Innf0ring i straffeprosess

Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE Lovhjemmel: Domstolloven. Rådmannens innstilling:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1973), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

Kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Forord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19

2. OVERPRØVING. 2.1 Hva kan prøves. 2.2 Hensyn bak regler om overprøving. Kvalitetskontroll. Betydning for partenes tillit. Rettskildemessig betydning

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

1) Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder bruk av rettspraksis og internasjonale rettskilder

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Disposisjon til forelesninger i sivilprosess

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer

Forord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

Introduksjonsforelesning 4. studieår, høst 2012 JUS 4111, 4121, 4122 og Professor Inge Lorange Backer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

alminnelig strafferett

TILSTÅELSESDOM SOM PROSESSORDNING

Sensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess

STRAFFEPROSESSFORELESNINGER II H 12 Professor Jon T. Johnsen

Kildebruk i Norges Høyesterett

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

Oversikt over bruk av fjernavhør og fjernmøte i norsk rett

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

Innf0ring i alminnelig strafferett

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER Lovhjemmel: Domstolloven. Rådmannens innstilling:

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

Høyesterett - Kjennelse.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1758), straffesak, anke over beslutning og

Fagplan med pensum 4.avdeling JUR-4000P UiO

Justitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

Sensorveiledning JUR4000P høsten praktikumsoppgave i strafferett

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: D O M :

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

NORGES HØYESTERETT. Den 11. juni 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

NEL MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1

OSLO TINGRETT. KJENNELSE i Oslo tingrett TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie, dommer Normann og kst.

MANDAT FOR UTREDNING AV REGLENE OM FORETAKSSTRAFF OG KORRUPSJON

Transkript:

Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Høst 2014 Professor Inge Lorange Backer inge.lorange.backer@jus.uio.no 1

Hvem har ansvar for hva i 7. semester? Studieårsansvarlig lærer (4. studieår): Inge Lorange Backer (inge.lorange.backer@jus.uio.no) Ansvarlige faglærere: Sivilprosess Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no) Strafferett Ulf Stridbeck (ulf.stridbeck@jus.uio.no) Straffeprosess Jo Stigen (j.m.stigen@jus.uio.no) 2

Fag og forbindelseslinjer Strafferett straffeprosess: Materielle og prosessuelle regler i sammenheng Sivilprosess straffeprosess: Reglene om domstolenes organisering, kompetanse og behandling av individuelle saker Sivilprosess materielle regler: I privatretten og forvaltningsretten m.m. 3

Fag og fellestrekk Lov- og domstolsorientert studium Tvangsmakt og rettssikkerhet Atferdstyring (handlingsdirigering) og konfliktløsning Fag som særkjenner den juridiske profesjon Tre dominerende lover: Straffeloven (1902 og 2005), straffeprosessloven 1981 og tvisteloven 2005 Alternativer i hovedlitteratur Tilleggslitteratur Et travelt semester 4

Hva handler strafferetten om? Hva er straff? Forskjellige definisjoner Samfunnets mest markerte/alvorligste sanksjon mot uønskete handlinger Et onde som samfunnet påfører lovovertrederen i den hensikt at overtrederen skal føle det som et onde (Andenæs) Påført pine med hensikt (Christie) 5

Forskjellige sanksjoner hva definerer loven som straff? Straffeloven 2005 ( 29)/straffeloven 1902 ( 15): Fengsel; forvaring Samfunnsstraff; Ungdomsstraff Bot Rettighetstap 6

Andre sanksjoner Andre strafferettslige reaksjoner (straffeloven 2005 30) og andre sanksjoner Overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg Inndragning Tap av førerett/inndragning av førerkort Tilbakekall av løyve Overtredelsesgebyr; tilleggsskatt Tvangsmulkt Erstatning/oppreisning (skadeserstl. 3-5 og 3-6) 7

Forskjellige sanksjoner i forskjellige sammenhenger Hvilke sanksjoner behandles i faget strafferett? Straffebegrepet i forskjellige rettslige sammenhenger: Straffeloven Grunnloven EMK straffeprosessloven Lovgivningspolitiske valg mellom forskjellige sanksjoner avkriminalisering NOU 2003:15 Fra bot til bedring 8

Strafferett Alminnelig del (generelle regler) og spesiell del (de enkelte straffbare handlingene) Hovedvekten i faget: alminnelig strafferett Tre hovedelementer Ansvarslæren (alminnelige straffbarhetsvilkår) Alminnelig reaksjonslære (straffarter og straffutmåling) Fullbyrdingslæren (gjennomføring av fengselstraff, inndriving av bøter) Alminnelig strafferett preget av visse straffbare handlinger? 9

Ansvarslæren - straffbarhetsbetingelsene Objektive straffbarhetsvilkår: Straffbar handling lovhjemmelskrav Fravær av straffrihetsgrunner (nødrett, nødverge, samtykke, politiprovokasjon mfl) Subjektive straffbarhetsvilkår: Subjektiv skyld (forsett, uaktsomhet) Særlige skyldkrav (overlegg; hensikt; objektiv foretaksstraff?) Tilregnelighet (alder, bevisstløshet, psykose/sterk psykisk utviklingshemming) Andre vilkår: Foreldelse 10

Lovhjemmelskravet i strafferetten Grl. 96 og EMK art. 7. En utvikling i rettspraksis Rt. 2010 s. 1217 (strl. 1902 186 skimmingutstyr produsert i utlandet og innført) Rt. 2011 s. 469 (strl. 1902 219 er tidligere samboere beskyttet?) Rt. 2012 s. 387 (3-2) (strl. 1902 199 rammes seksuell omgang med stebarn over 18 år?) Rt. 2012 s. 752 (hva er «landing» etter motorferdselloven 10. juni 1977 nr. 82?) Rt. 2012 s. 1211 U (2-1) (blogging på internett oppfordring til straffbar handling på offentlig sted? Strl. 1902 140 jf. 7 og 10) Rt. 2014 s. 238 (avliving av hønsehauk naturmangfoldloven 17 annet ledd) 11

Reaksjonslæren Hvilke straffarter og kombinasjoner (strl. 2005 51, 54, 59, 66)? Ulike strafferammer og avvik fra strafferammene (strl. 2005 79 og 80) Retningslinjer (prinsipper) for straffutmåling Lovgiverdirektiver for straffutmåling: Strl. 2005 77 og 78, vegtrafikkl. 1965 31 annet ledd Rimelig samlet reaksjon ved kombinasjon av flere reaksjoner (strl. 2005 29 annet ledd) Domfelling uten reaksjonsfastsetting (strl. 2005 60 og 61) Fellesstraff for flere straffbare handlinger (strl. 2005 79 bokstav a) 12

Fullbyrdingslæren Reaksjonens innhold Tidspunkt for iverksetting og opphør (prøveløslating) Lovgrunnlag: Strpl. kap. 32 straffegjennomføringsloven 19. mai 2001 nr. 21 (fengsel, forvaring, samfunnsstraff) SI-loven 11. januar 2013 nr. 3 (bøter) Konfliktrådsloven 20. juni 2014 nr. 49 (ungdomsstraff) 13

Spesiell strafferett Hvilke straffebud (strl. 2005/strl. 1902)? Narkotikalovbrudd ( 231 og 232/ 162) Visse seksuallovbrudd ( 291-293, 299-303/ 192, 195 og 196) Kroppskrenkelser hovedreglene ( 271-275 og 281/ 228, 229, 233, 239) Visse formuesforbrytelser og økonomisk kriminalitet ( 321, 324, 327, 332, 333, 335, 387-389/ 255, 257, 267, 276 a, 276 b, 276 c og 317). Gjerningsinnhold, skyldkrav, straffutmåling I alminnelig strafferett tallrike andre eksempler fra spesiell strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver om andre straffebestemmelser enn dem som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett. 14

Alminnelige strafferettslige emner Hvorfor straffer vi, og hva oppnår vi? Straffens formål, begrunnelse og virkninger Straffelovgivningens virkeområde i tid: Nye straffereglers virkning for eldre forhold Rt. 2010 s. 1445 P (krigsforbrytelser) Straffelovgivningens geografiske virkeområde 15

Strafferett - litteratur Alminnelig strafferett: Andenæs, Johs: Alminnelig strafferett (5. utg. ved Matningsdal og Rieber-Mohn, 2004). Utvalgte deler eller Eskeland, Ståle: Strafferett (3. utg., 2013). Utvalgte deler Spesiell strafferett: Johs. Andenæs v/ Kjell V. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, 2008. Utvalgte deler Innføringslitteratur Husabø i Knophs oversikt (14. utg., 2014) 116 og 117 Mæland: Norsk alminnelig strafferett (2012) Slettan og Øie: Forbrytelse og straff (2001) 16

Domstolsorganisasjonen Komparativt: Enhetlig system av alminnelige domstoler med få spesialdomstoler Domstolloven (lov 13. august 1915 nr. 5): Domstolenes organisasjon og administrasjon Visse fellesregler for straffeprosess og sivilprosess (inhabilitet, rettsmøter, rettsspråk, frister og forkynning) Advokater og rettshjelpere Revisjonsarbeid påbegynt 17

Alminnelige domstoler Høyesterett justitiarius + 19 dommere (+ 38 utredere og administrativt personale) 6 lagmannsretter Borgarting (Oslo), Eidsivating (Hamar), Agder (Skien), Gulating (Bergen), Frostating (Trondheim) og Hålogaland (Tromsø) for hvert sitt lagdømme 170 lagdommere (+ 105 andre årsverk) 65 tingretter + Oslo byfogdembete (skifte og tvangsfullbyrding) 367 dommere, 136 dommerfullmektiger (+ 676 andre årsverk) 18

Administrasjonen av domstolene Skilt ut av Justisdepartementet (JD) og lagt til Domstoladministrasjonen (DA) med eget styre (dl. kap. 1 A), lokalisert til Trondheim DA fremstår som et forvaltningsorgan på direktoratsnivå, men vesentlig mer uavhengig (dl. 33 annet og tredje ledd) Ansvar for alminnelige domstoler og jordskifterettene Innstillingsrådet for dommere behandler tilsetting av nye dommere før sluttbehandling i JD og utnevning i statsråd (dl. kap. 3) Tilsynsutvalget for dommere behandler klager på dommeratferd (dl. kap. 12) 19

Hvor starter saken? Ordinær førsteinstans: tingretten (for sivile saker eventuelt etter behandling i forliksrådet) Lagmannsretten: Frem til 1993 alvorlige straffesaker Nå: bare anker over Trygderettens kjennelser (lov 16. desember 1966 nr. 9 23) og anker over tinglysingsvedtak i Statens kartverk (tingl. 3) Hvilken domstol (tingrett)? Verneting Geografisk spredning etter parter og sakstyper Geografisk konsentrasjon for visse sakstyper (mortifikasjonsl. 4, patentl. 63, utlendingsl. 79 (3)) 20

Rettens sammensetning i den enkelte sak Regelspredning: Dl. + tvl. + strpl. Fagdommere Hvor mange? TR: 1, LR: 3; HR: 3/5/11/alle Forsterket rett og varadommere Hvem? Tilfeldighetsprinsipp eller spesialisering? Legdommere? 21

Legdommere Legdommere bare under hovedforhandling i den enkelte sak Som meddommere sammen med fagdommere(n) eller selvstendig panel (jury)? Legfolksskjønn eller fagkyndighet? Tvl. 9-12 annet og tredje ledd jf. 10-3 tredje ledd og 29-17, strpl. 277 og 332 Rekruttering av legdommere (i vid forstand) Etablering av legdommerutvalg valgt av folkevalgte organer Uttak til den enkelte sak ved loddtrekning Uttak til den enkelte sak ved oppnevning 22

Når brukes legdommere i TR & LR? Sivile saker: vanligvis ikke (tvl. 9-12 og 29-17) unntak: tvl. kap. 36, aml. 17-7, skjønnsl. 1917 5 jf. 11 og 34 Straffesaker: TR: hovedregel 2 meddommere (unntak: tilståelsessaker (strpl. 248) og foreleggssaker (strpl. 276 første ledd) LR: anke som gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, eller straffespørsmålet i saker om forbrytelser som kan gi > 6 års fengsel (strpl. 332 og 354) 23

Under tingrettene Forliksrådene i hver kommune (dl. 27) Meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet (dl. 1 annet ledd) Regnes som domstol, jf. Rt. 2008 s. 1623 U Består av 3 medl med 3 varamedl, valgt av kommunestyret Sekretariat: Lokal lensmann/politi eller namsfogd Namsmann: utøver av tvangsfullbyrding lokal lensmann/politi/namsfogd (tvfl. 2-2) 24

Særdomstoler Særdomstoler (jf. dl. 2): Jordskifterettene (jordskiftel. 19. desember 1979 nr. 77, avløses i 2016 av lov 21. juni 2013 nr. 100) Arbeidsretten (lov 27. januar 2012 nr. 9 kap. 4) Utmarksdomstolen for Finnmark (lov 17. juni 2005 nr. 85 kap. 5 II) Riksretten 25

Tvisteløsende forvaltningsorganer Konfliktråd i hver kommune (lov 20. juni 2014 nr. 49, avløste lov 15. januar 1991 nr. 3) Består av ansatt konfliktrådsleder og oppnevnte konfliktrådsmeglere og ungdomskoordinatorer Megler med partenes samtykke med sikte på avtale mellom dem Saker overført til megling i konfliktrådet etter strpl. 71 a Gjennomføring av ungdomsstraff (jf. endringslov 20. januar 2012 nr. 6, ikr. 1. juli 2014) Megling i andre sivile tvister 26

Andre tvisteløsende organer Eksempler: Forbrukertvistutvalget Husleietvistutvalg Finansklagenemnda Transportklagenemnda Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Trygderetten Bindende eller veiledende avgjørelse? Innbringelse for retten: Fritak for forliksrådsbehandling? Førsteinstans: tingretten (unntatt fra Trygderetten) 27

Straffeprosess Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles Hovedformål: å gjøre straffansvaret til en realitet og samtidig unngå at uskyldige blir dømt Hovedinstrumenter: Straffeprosessloven 1981 og EMK (art. 5 og 6) Under revisjon om behovet for revisjon av strpl, se TfS 2013 nr. 4 Hovedpersonen: Mistenkte siktede tiltalte domfelte 28

Tyngdepunkter i faget straffeprosess Etterforskningsstadiet: Bruk av tvangsmidler, særlig varetekt Hemmelige tvangsmidler Påtalemyndighetens avgjørelse Hvilken påtalemyndighet? Tiltalebeslutning, forelegg, begjæring om pådømming som tilståelsessak, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd eller henlegging («innstilling av forfølgningen») 29

Tyngdepunkter i faget straffeprosess - II Tiltalebeslutningens betydning for rettens kompetanse Bevisinnhenting, bevisføring og beviskrav Objektivitet, innsyn og kontradiksjon under etterforskning og saksforberedelse for tingretten Tingrettens hovedforhandling 30

Tyngdepunkter i faget straffeprosess - III Det generelle kravet til rettferdig rettergang og effektiv saksbehandling Upartisk domstol inhabilitetsspørsmål Opplesning av politiforklaringer Saksbehandlingstidens lengde Fornærmetes stilling Ankeordningen og jurysystemet (NOU 2011:13) 31

Straffeprosess - hovedlitteratur (1) Johs. Andenæs v/ Tor-Geir Myhrer: Norsk straffeprosess (4. utg., 2009), med visse unntak eller Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010). (2)Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utg. 2011) kap. 16-18 og 20 eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) hoveddelen av kap. 12 og 13 (3) Arne Gunnar Aas: Aktivt forsvar, 36 NJM Helsingfors 2002 s. 23-36 jf. s. 342-44 (Garde). Tilgjengelig på http://jur.ku.dk/njm/- og under «tidligere juristmøter» på http://nordiskjurist.org/ 32

Straffeprosess EMD-dommer 8 EMD-dommer, derav 3 mot Norge. Må ses i sammenheng med HRs praksis. Problemstillinger: straffebegrepet (Engel) retten til forsvarer (Salduz, 2008) selvinkriminering (Saunders) opplesing av politiforklaringer (Kaste og Mathisen mot Norge) dobbel strafforfølgning (Zolothukin) rekkevidden av uskyldspresumpsjonen (Y resp. Ringvold mot Norge) juryordningen (Taxquet, 2010) 33

Sivilprosess Sivilprosessen gir de alminnelige regler om saksbehandlingen ved domstolene Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker ikke advokatens forberedelse før stevning Hovedlov: tvisteloven 2005 supplert med domstolloven 1915 og tvangsfullbyrdelsesloven 1992 Sivilprosessuelle særregler i materiell lovgivning (tilpasning til sakstypen) Alminnelig sivilprosess og spesialprosess. Kobling til valgfag? 34

Sivilprosessens formål og funksjon Konfliktløsning Sanksjonsmekanisme gjennomføring av den materielle lovgivning Monopolisering av tvang og fysisk maktanvendelse Kontroll med offentlige myndigheter Rettsavklaring og rettsutvikling 35

Instansenes hovedfunksjoner etter tvisteloven Forliksrådet: Mekling og tvangsgrunnlag for ubestridte krav Tingretten: Konfliktløsning i 90 % av sakene Lagmannsretten: Kvalitetssikring ved overprøving ikke omprøving Høyesterett: Rettsenhet, rettsavklaring og i noen grad rettsutvikling i samspill med de lovgivende myndigheter 36

Formålet med det enkelte søksmål Tvangsgrunnlag («fullbyrdingsdom») Rettsavklaring («fastsettingsdom») Rettsendring («rettsendringsdom») Forskjell i dommens virkning (tvangskraft eller rettskraft), men ingen forskjell i saksbehandlingsreglene 37

Prosesspor og prosesstyper Allmennprosess og småkravprosess (tvl. kap. 9 og 10) Gruppeprosess (tvl. kap. 35) Variasjonsbredden i sakstyper Komplekse saker: Flere krav eller flere parter (tvl. kap. 15) Støttespillere partshjelper ( 15-7), amicus curiae ( 15-8) Kompleksitet ved det enkelte krav: rettslig eller faktisk 38

Saksgangen i første instans - allmennprosess Stevning (tvl. 9-2) Saksforberedelse Tilsvar (tvl. 9-3) Planmøte (tvl. 9-4) Videre saksforberedelse (prosesskriv, bevisopptak mv.) (tvl. 9-5 flg.) Sluttinnlegg (tvl. 9-10) Hovedforhandling (tvl. 9-12 til 9-15, jf. 9-11) Dom (tvl. kap. 19, jf. 9-17) Trekk ved tvisteloven: Større vekt på mekling/rettsmekling Tyngdeforskyvning fra hovedforhandling til saksforberedelse Aktiv saksstyring effektiv fremdrift 39

Hvilke saker behandler domstolene? Alminnelige søksmålsvilkår tre dimensjoner (tvl. 1-3 og 1-4): Søksmålsgjenstandens art (innholdsmessig dimensjon): «rettskrav» Aktuell interesse (tidsdimensjon) Tilknytningskrav for både saksøker og saksøkt (personell dimensjon) 40

Rammene for saken og grunnlaget Rammene for avgjørelsen Krav (tvl. 11-2 første ledd første punktum) Påstand (tvl. 11-2 første ledd annet punktum i.p.) Påstandsgrunnlag (tvl. 11-2 første ledd annet punktum i.f. og tredje punktum) Grunnlaget Bevistilfang og bevisvurdering (tvl. 5. del) Rettsanvendelse (tvl. 11-4) 41

Rollefordelingen retten - partene Hvem trekker opp rammene for saken og hvem skaffer grunnlaget for avgjørelsen? Saker med og uten fri rådighet Rammene for saken: «disposisjonsprinsipp» og «forhandlingsprinsipp» Ansvaret for bevis og rettsanvendelse Veiledning for å sikre tilgang til domstolene og materielt riktig resultat ( 11-5) 42

Sivil- og straffeprosess som (1) Jevnbyrdige parter? partsprosess Straffeprosess: favor defensionis (fordeler for tiltalte) Sivilprosess: Like regler, eks. på manglende jevnbyrdighet? (2) Skillet mellom straffeprosess og sivilprosess EMKs straffebegrep 43

«Rettergangsprinsipper» Hva mener vi med et prinsipp? Prinsippenes betydning Forskjellige prinsipper et vilkårlig eller tradisjonelt utvalg? a) Organisatoriske prinsipper Prinsippet om domstolenes uavhengighet Prinsippet om legfolks deltakelse Offentlighetsprinsippet 44

«Saksbehandlingsprinsipper» b) Saksbehandlingsprinsipper Disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet (sivpr) Anklageprinsipp eller undersøkelsesprinsipp (inkvisisjonsprinsipp) (strpr) Det kontradiktoriske prinsipp Muntlighetsprinsippet Prinsippet om direkte bevisføring (bevisumiddelbarhet) Prinsippet om fri bevisføring og om fri bevisvurdering Prinsippet om rett til overprøving Proporsjonalitetsprinsippet Prinsippet om aktiv saksstyring Prinsippet om likebehandling Prinsippet om veiledningsplikt 45

Rettsavgjørelsens virkninger Rettskraft Til hinder for overprøving ved anke (formell rettskraft) I senere sak (materiell rettskraft): Til hinder for ny sak om samme krav (rettskraftens negative funksjon, avvisningsfunksjonen) Skal uten videre legges til grunn der kravet har prejudisiell betydning i en senere sak om et annet krav (rettskraftens positive funksjon, prejudisialfunksjonen) Tvangskraft 46

Sivilprosess - hovedlitteratur Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010) eller Anne Robberstad: Sivilprosess (2. utg., 2013) [Hov: Rettergang I II (2009) Skoghøy: Tvisteløsning (2. utg., 2014)] 47

Innføringslitteratur - prosess Steinar Fredriksen: Innføring i straffeprosess (2. utg., 2009) Mæland: Kort prosess (3. utg., 2013) (sivpr) Knophs oversikt (14. utg., 2014) 114 og 115 (sivpr), 118 (strpr) Eskeland: Strafferett (3. utg., 2013) kap. 5 (strpr) 48

Tilleggslitteratur - prosess Jon Fridrik Kjølbro: Den Europeiske Menneskerettighedskonvention for praktikere (3. udg., København 2010) Kommentarutgaver til domstolloven (2. utg., 2013), tvisteloven (2. utg., 2013) og straffeprosessloven (4. utg., 2011) Magnus Matningsdal: Kontradiksjon i sivile saker og straffesaker, Jussens Venner 2013 s. 1-115 49

Nasjonal og internasjonal rett Norsk straffelovgivning og norske domstolers myndighet I hvilken grad blir norske regler påvirket av internasjonale regler? Folkerettsreservasjonene (strl. 1902 1 (2), strl. 2005 2, strpl. 4, tvl. 1-2) Generelle konvensjoner (EMK og SP), spesialkonvensjoner (hvitvasking, korrupsjon, menneskehandel) Straffeprosessens stilling Strafferett og prosess som utgangspunkt uberørt av EØSavtalen 50

Forhold i Norge og i utlandet Gjelder norske regler og pådømmer norske domstoler forhold i utlandet? Beror på norske regler innenfor de rammer folkeretten setter (strl. 1902 12/strl. 2005 4) Hvilken virkning har en norsk dom i utlandet? Beror på utenlandsk rett på bakgrunn av folkerettslige regler Hvilken virkning har en utenlandsk dom i Norge? Nordisk, europeisk, bilateralt, globalt Luganokonvensjonen 2007 (sivpr), barnebortføringskonvensjonen 1980 Utleveringsloven 1975, overføringsloven 1977, arrestordreloven 2012, lov om fullbyrding av nordiske dommer 1963, lov om overføring av domfelte 1991 51

Kurs 7. semester Valgfrie kurstilbud i strafferett, straffeprosess og sivilprosess etter forelesningene i faget Særskilte kurs: Rettssakskurs Følge kort straffesak i Oslo tingrett og løse teoretiske og praktiske oppgaver i den forbindelse Tre kursdager: Informasjon og fordeling av oppgaver (2 t.) Straffesak i tingretten (3-5 t.) Gjennomgåelse av oppgavene (2x2 t.) Prosjektkurs (strafferett og straffeprosess) - arbeidskrevende Basert på en praktisk sak hvor studentene skal finne de aktuelle problemstillinger og legge dem frem muntlig etter gruppearbeid To kursdager + gruppearbeid: fellesforelesning (2 t.), fremlegging (6 t.) 52

Påmelding til kurs Deltaking i alle kurs forutsetter påmelding innen 13. august Oppmøte bare til kurs hvor du er påmeldt Ved ledige plasser: påmelding og kursbytte kan gjøres av den enkelte i studentweb fra 15. august frem til 1. september 53

JUS 4211 - eksamen Eksamen i uke 51 (16. desember) 6 timer Digital eksamen Skriving og avlevering: Digitalt Oppgaver og kladdeark: Papirbasert 54