Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Forord 1

Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Forord 1

Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Forord 2

Innholdsfortegnelse 1. Forord... 4 2. Elgvaldets avgrensing og størrelse... 5 3. Planperiode... 5 4. Status... 6 Arealbruk og ernæring:... 6 Arealbruk:... 6 Beite:... 7 Fallvilt:... 8 Rovvilt:... 8 Sykdom/skade:... 8 Trafikkskade... 9 Bestandsutvikling:... 10 Beskatning:... 10 Avskyting 2007-2009:... 11 Bestandsstørrelse:... 12 Vektutvikling:... 13 Bestandssammensetningen... 15 Oppsummering av dagens situasjon og mål med videre forvaltning... 19 5. Avskyting i planperioden 2009-2012... 20 Bestandsstruktur:... 20 Bestandsstørrelse:... 20 Tilleggsdyr:... 21 Avskytingsmodell:... 21 6. Organisering... 22 Elgforvaltningsrådet... 22 7. Regler for bestandsplanområdet... 22 Utvidet jakttid... 22 Kommunen (offentlig part)... 22 Deling av fellingskvoten... 24 Feilskyting... 25 Dyr som ikke belaster kvoten... 25 Jaktlagenes-/ledernes ansvar... 26 Varsling og ettersøk av skadeskutt elg... 26 Rapportering... 26 Kontroll... 27 8. Referanser... 27 9. Godkjenning av bestandsplan... 28 Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne... 28 Godkjenning av bestandsplanen av kommunen... 28 Vedlegg 1. Avskytingsavtale 2010-2012... 29 Vedlegg 2. Vedtekter for Elgforvaltningsrådet.... 30 Vedlegg 3. Jaktfelt og lag tilhørende elgvaldet.... 32 Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Forord 3

D 1. Forord ette er en bestandsplan for elg for Aurskog-Høland elgvald i Aurskog-Høland kommune for treårsperioden 2010 til 2012. Den er, med unntak av avskytingsmodellen, på de fleste områder en videreføring av planen for foregående treårsperiode. Ansvarlig for planen er Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland kommune bestående av: Harethon Jaktfelt (Ole Edward Hagen, arbeidsutvalget), Kjølen Jaktfelt (Lars Henrik Sundby), Mangenskogen Jaktfelt (Bjørn Toverud), Setta Jaktfelt (Rolf Th. Holm), Setskog Jaktfelt (Mads Wiel, arbeidsutvalget), Soprim-Skullerud Jaktfelt (Jørn Skullerud, arbeidsutvalget), Hølvannet Jaktfelt (Kai Næss, arbeidsutvalget), Langstranda Jaktfelt (Johan Arthur Torp, arbeidsutvalget), Snartjernåsen Jaktfelt (Leif Reier Tønneberg), Dalsroen Jaktfelt (Jan Sofus Haugen), Tunnsjøen Jaktfelt (Bjørn Lybæk), Elgheia Jaktfelt (Didrik Holmsen, leder rådet og arbeidsutvalget), Setten og Mjermen Jaktfelt (Fredrik Gedde) og Linken Jaktfelt (Kasper Hanneborg). Sten Ivar Tønsberg er etter avtale med hans arbeidsgiver, Stangeskovene AS, sekretær i Elgforvaltningsrådet, og har vært veileder samt ført planen i pennen. Bjørkelangen, Aurskog-Høland, 1.4.2010. Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland Didrik Holmsen Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Forord 4

2. Elgvaldets avgrensing og størrelse Området begrenses i hovedsak av Aurskog- Høland kommunes kommunegrense. Elgvaldet grenser mot Eidskog i Hedmark og Sverige i øst, mot Østfold-kommunene Rømskog, Marker og Trøgstad i sør og Akershuskommunene Fet, Sørum og Nes i vest og nord. Elgvaldet inngår sammen med Eidskog og de deler av kommunene Kongsvinger, Sør-Odal, Nes, Sørum og Fet med beliggenhet øst for Glomma, i ERRØ (Elgregionråd Øst). Elgvaldet er delt inn i 14 jaktfelt med et tellende areal for valdet på 815.245 daa. I tellende areal inngår skogsarealer inklusiv tjern under 100 daa, samt dyrka mark under 100 daa med skog på alle sider (jfr. mål og retningslinjer). Kommunen må søkes om godkjenning av elgvaldet dersom det har blitt endringer. Det bor flest mennesker i tilknytning til jaktfeltene Harethon, Elgheia, Snartjernåsen, Dalsroa og Langstranda. Det er også her vi finner det meste av åkerlandet og et mosaikkpreget skoglandskap med til dels små eiendomsenheter. I øst får vi mer sammenhengende skogområder, preget av større eiendommer og gjennomgående lavere boniteter. Figur 1. Aurskog-Høland elgvald med jaktfelter. 3. Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden 2010 2012 med mindre det i planperioden skulle inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Elgvaldets avgrensing og størrelse 5

4. Status Arealbruk og ernæring: Arealbruk: Registreringer fra et nylig avsluttet merkeprosjekt viser at trekkdistansen mellom sommer- og vinterområdet er svært kort (Solberg mfl. 2003). Dette stemmer bra med tidligere vurderinger av jegerne. Allikevel opplever man flokker på opptil 15-20 okser i enkelte åkre sommerstid. Samme området er tilnærmet tømt for okser i brunsten et par måneder senere. Om vi ser på Figur 2, daa bak elg skutt 2007-2009, får vi et bilde av hvordan elgstammen fordeler seg ut over kommunen. Utgangspunktet for fordeling av kvoten var et fast areal bak hver elg for hele kommunen. De siste 3 år har det blitt tildelt tilleggsdyr underveis i jakta, hovedsakelig til de mest elgtette områdene vest og sentralt i kommunen. Dette faller sammen med jordbruksareal og generelt mer høyproduktive områder. Et annet forhold her er eiendomsstrukturen. Skogeiendommene i øst er generelt større og mer aktivt drevet enn de mer sentrale arealene. På 60, 70 og 80 tallet var mye av skogområdene i øst preget av yngre skog og hogstflater, bla. annet etter stormene i 1969. Disse flatene produserte en stor andel elgmat, men har i dag kommet opp i en skogtype som produserer lite elgmat mot hva som var tilfellet for 10-30 år siden. Dette stemmer også med Elgregionråd Øst sitt vektprosjekt hvor jaktfeltene Setta, Mangenskogen, Kjølen og Linken har lave vekter sammen med valdene Stangeskovene i Eidskog, Sagstuen i Nes og Maarud i Sør-Odal. Figur 2. Daa bak hver elg skutt 2007-2010 og påkjørsler. Det er å anta at andelen elgmat i øst vil øke etter hvert som mer av skogen kommer opp i en eldre skogtype og tynning og hogst lysner opp, og gir mer elgbeite tilgjengelig enn hva som er dagens situasjon. En dreining av elgstammen mot befolkningstette områder som vi ser i dag, gir utfordringer som påkjørsler og andre møter mellom menneske og elg som kan virke provoserende. Elgen blir lettere sett i andre deler av året enn i elgjakten, og menneskelige faktorer må i større grad tas hensyn til ved forvaltningen. Disse variasjonene i bestandstettheten nødvendiggjør en differensiert avskyting hvor det som praktiseres i dag, ikke vil stemme om 5, 10 eller 20 år. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 6

Beite: Det ble i 2006 foretatt en elgbeiteundersøkelse (Hjeljord m.fl. 2007) over tre områder i Aurskog-Høland. Områdene kan grovt deles inn i Tunnsjøen/Elgheia jaktfelt, Kjølen/Mangenskogen jaktfelt og Setskog jaktfelt. Generelt om beitet kan sies at løv fra selje, rogn, osp, bringebær og vier foretrekkes som sommerføde i tillegg til grasarter og urter. Vi skal heller ikke se bort fra åkerbeitets betydning for den del av elgstammen som benytter seg av dette. Det beites også en del på bjørk. Blåbærlyng er en viktig beiteplante og denne beites i stor grad om høsten. Vinterstid går elgen over på kvistbeite som består av furu, osp, bjørk, vier, rogn og einer. I følge elgbeiteundersøkelsen finner vi de frodigste elgbeitene i Setskog. Derimot er arealet med mange av de aktuelle beiteplantene mindre i Setskog enn i Tunnsjøen/Elgheia, hvilket gjør at samlet skuddproduksjon for disse to områdene er noenlunde likt, med unntak av mer furu og høyest tilgang av urter i Setskog. I Kjølen/Mangenskogen er boniteten lavere enn i de to andre områdene, noe som spesielt gir utslag i langt lavere forekomst av urter. Det er imidlertid påvist lite sammenheng mellom bonitet og slaktevekt på kalv (Hjeljord, foredrag på Kongsvinger 11.02.2009). Hvor hardt elgen beiter i et område kan vurderes ut fra hvilken grad den hindrer viktige beitetrær fra å vokse i høyden. Beiteundersøkelsen konkluderer med at elgbeitingen har vært tilstrekkelig til å hemme tilveksten noe på furu i deler av kommunen. Det ble funnet ut at om lag halvparten av furutrærne i Kjølen/Mangenskogen og Tunnsjøen/Elgheia viser mer enn ubetydelige beiteskader mot bare en tredjepart i Setskog. Det konkluderes også med at den harde beitingen på rogn viser at kvalitetsbeitet her, som andre steder på Østlandet, er hardt belastet. Hjeljord konkluderte på årsmøtet i ERRØ 2009 at ROS-artene (Rogn, Osp, Salix (Selje og Vier)) etter hvert er blitt kraftig kuet og av mindre betydning som elgbeite nå enn før. Elgens vinterbeiting har de siste 50 årene blitt dreid mer mot bjørk, uten at dette har gitt særlig utslag for vektene. Bjørka gir imidlertid noe dårligere vinterbeite enn ROS-artene. Sommerstid er det imidlertid liten forskjell i kvaliteten mellom bjørk og ROS. Elgbeiteundersøkelsen konkluderer med at elgbestanden i kommunen i alle fall ikke bør økes, og at dette bør praktiseres sterkere spesielt i Kjølen/Mangenskogen området. Hva gjelder åkerbeite, så sier undersøkelsen at en svært liten andel at elgstammen benyttet seg av dette. Hvor vidt dette stemmer må det gjøres en større undersøkelse for å fastslå, men det registreres en økning i antall meldinger om elgflokker i ulike områder av kommunens åkerland. Det er rimelig å anta at enkeltområder kan oppleve en svært høy andel elgbeite på åkerland. Dette vil imidlertid svinge mellom områder, alt etter hvilke vekster som dyrkes, tilgang til annen mat, tilgang til skjul o.l. Det antas at en sterk konkurranse om naturlig beite, vil drive mye av elgstammen ut på åkrene og at en minskning av konkurransen vil virke motsatt (Hjeljord pers. med.). Det har også blitt observert en overrepresentasjon av okser på åkrene, dette henger antagelig sammen med oksenes større vandringer og grense for eksponering, som naturlig vil være annerledes enn for ku med kalv(er). Det ser imidlertid ut til å være en klar sammenheng mellom kalv og ungdyrs slaktevekt og prosentandel dyrka mark i området (Hjeljord, foredrag på Kongsvinger 11.02.2009). Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 7

Fallvilt: Rovvilt: Det er ikke registrert fast tilhold av ulv innenfor grensene til Aurskog-Høland vald siden 2005 (Rovviltkontakt SNO Oslo og Akershus pers. med). Vi ligger imidlertid utsatt til for å få en etablering, og streifulv blir årlig observert. Av bjørn er det også gjort årlige observasjoner, men fraværet av binner gjør at vi ikke kan regne med å ha helårs tilhold av bjørn. Streifdyr av både ulv og bjørn vil kunne ta enkeltdyr av elg, men tettheten av rovvilt anses som så lav, at dette ikke tas hensyn til i den kommende periodes forvaltning av elg. Skulle vi imidlertid få en etablering av ulv innenfor valdet grense, kan det bli aktuelt å holde tilbake dyr av tilleggskvota i de aktuelle områdene, dersom ulvens predasjon blir problematisk for å opprettholde bestandsmålene. Valdet har imidlertid i dag en svært høy elgstamme med en hyggelig produksjon, noe som vil virke begrensende på ulvens påvirkning (Viltet - biologi og forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun forlag AS 2008, s. 195). Sykdom/skade: Det ble vinter og vår 2007 funnet og / eller avlivet 25 elger i Aurskog-Høland og Rømskog med et betydelig håravfall pga hjortelusflue, noe som tydelig fremgår i fallviltstatistikken. I etterkant er det skutt to elger (en i 2007 og en i 2008) med samme symptom. Flere av dyrene er oversendt veterinærinstituttet for analyse og på ett av dyrene ble det funnet over 15.000 hjortelusfluer (Om hjortelusflue og flått på hjortevilt, Presentasjon 12. April på Hjortevilt 2007, Bjørnar Ytrehus, veterinær, dr. med. Vet. Seksjon for vilthelse). Det ble også registrert lignende tilfeller andre plasser i Østfold, Akershus og Sverige. Lignende tilfeller fra andre deler av verden og i tidligere tider er foreløpig ikke kjent, men veterinærinstituttet, folkehelseinstituttet sammen med Statens Veterinärmedicinska Anstalt (Sverige) følger saken videre. De har også opprettet en hjemmeside, www.flattogflue.no, hvor man kan gå inn for mer informasjon om hjortelusflue, og å registrere egne funn. Det vil fra 2010 bli egen rubrikk for registrering av hjortelusflue på Sett-elg skjemaene. Det blir hvert år funnet eller skutt elg med skader/sykdom av ymse slag. Av de vanligste kan nevnes stangskader etter brunstkampene, fallskader (knekte bein og lignende, eller gamle skader etter påkjørsel) og alder. Det er imidlertid ingenting som skiller seg spesielt ut om vi ser bort fra tilfellene med hårløshet i 2007. Vi holder utviklingen under oppsikt og kommunens fallviltregister er et nyttig hjelpemiddel i så måte. Fallviltstatistikken viser imidlertid en oppgang i antall fallvilt som følge av andre forhold enn påkjørsel. Dette er urovekkende, men i og med at ingen spesiell sykdom / skade peker seg ut, kan dette tas som tegn på en generell høy elgstamme. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 8

Figur 3. Fallvilt 2002 til 2009 fordelt på årsak. Trafikkskade Antall påkjørsler har økt i hele kommunen og var i 2009 oppe i totalt 27 tilfeller. Det er fortsatt noe igjen til toppåret 2006, men ikke mye. Vegholder har foretatt vegkantrydding i flere omganger i de mest utsatte områdene. Flere av disse strekningene gror imidlertid nå igjen med elgmat som ROS (Rogn, Osp, selje og vier). Flere jaktfelt, jaktlag og grunneiere fòrer elg for om mulig å holde elgen unna hovedvegene, dels finansiert av det kommunale viltfondet og dels av egen lomme. I april 2008 sendte kommunen sammen med viltnemda og elgforvaltningsrådet en henvendelse til Statens Vegvesen hvor det ble poengtert viktigheten av frisikt-rydding og et ønske om at Vegvesenet vurderte viltgjerde og/eller lyssetting av de mest utsatte strekningene. trafikkpåkjørsler. Gjennom ordningen med tilleggsdyr har deler av avskytningen blitt styrt mot de jaktfelt som har flest påkjørsler (se Figur 2). Antall påkjørsler påvirkes også av andre faktorer. Fullmåne, kombinert med mye snø og kulde øker antall påkjørsler (Viltet - biologi og forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun forlag AS 2008, s. 278-279). Elgforvaltningsrådet er forpliktet gjennom sitt forvaltningsansvar å ta hensyn til Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 9

Bestandsutvikling: Beskatning: Figur 4 viser sett-elg pr jegerdøgn og antall elg skutt over en periode på 20 år. Disse to kurvene er interessante å sammenligne fordi sett-elg pr jegerdøgn ikke styres av gitte kvoter mens skutt elg styres av nettopp kvote. Sammenligner vi disse kan det se ut som om elgstammen gikk tilbake på starten av 1990, avskytingen var på over 500 dyr årlig og settelg pr jegerdøgn gikk nesten ned mot 0,3 midt på 90-tallet. Avskytningen ble redusert ganske så kraftig over en 3-4 års periode og sett-elg pr jegerdøgn begynte å stige igjen relativt kjapt Det gjorde imidlertid ikke avskytingen. I perioden 1995-2005 ble det skutt mellom 300 og 400 elg årlig i valdet, først i 2006 var vi over 400 dyr, og vi beveget oss stødig mot 500 dyr årlig uttak. Dette kan tyde på at produksjonen har vært høyere enn uttaket siden siste halvdel av 90-tallet. Vi har til tross for økt avskyting, bygd opp elgstammen pent og pyntelig til den størrelsen vi ser i dag. Figur 4. Bestandsutvikling 1990-2009. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 10

Avskyting 2007-2009: Oppsummering, felt elg i 2007, 2008 og 2009, Aurskog-Høland elgvald. Jaktfelt Skutt, reell alder Herav nedklassifisert 11/2 års okse navn Kalver 1,5-åringer Voksne Total Total Daa pr. pga. pigg/vekt/div av ungdyrandel Okse- Ku- Okse- Ku- Eldre Eldre Sum Kvote Fellings- felt dyr. kalv kalv 1,5 år 1,5 år okse ku 3 år prosent Hanndyr Hunndyr Totalt Harethon 15 21 17 12 24 20 109 113 96,5 % 1650 9 5 60 % Kjølen 15 11 19 11 20 28 104 111 93,7 % 1932 6 16 48 % Mangenskogen 13 13 24 14 21 23 108 111 97,3 % 1842 4 10 54 % Setta 13 13 16 12 22 20 96 104 92,3 % 2023 6 7 54 % Setskog 20 12 19 15 22 19 107 112 95,5 % 2196 8 5 57 % Soprim / Skullerud 13 16 19 10 15 24 97 94 103,2 % 1651 2 11 50 % Hølvannet 8 10 16 12 15 19 80 82 97,6 % 1548 2 9 46 % Langstranda 14 7 6 9 10 11 57 59 96,6 % 1661 2 2 42 % Snartjernåsen 10 14 16 15 21 23 99 99 100,0 % 1409 5 12 44 % Dalsroen 14 8 23 21 29 30 125 126 99,2 % 1482 12 14 50 % Tunnsjøen 24 20 28 19 35 36 162 165 98,2 % 1609 10 12 55 % Elgheia 6 9 27 20 25 33 120 123 97,6 % 1483 8 17 49 % Setten og Mjermen 11 5 10 11 22 18 77 80 96,3 % 1828 9 9 49 % Linken 15 10 12 9 18 16 80 82 97,6 % 1755 5 4 57 % Sum reell alder 191 169 252 190 299 320 1421 1461 97,3 1712 88 133 Sum etter nedklassifisering 191 169 340 323 211 187 1421 51 % 11/2 års okse Ungdyr/kalv Eldre okse Eldre ku Kjønnsfordeling felte dyr Felling i forhold av ungdyr min. 70% maks 15% maks 15% Hann Hunn til bestandsplan andel Antall % Antall % Antall % Sum dyr dyr Kvote ut i fra i best.plan maks 60% 1019 70 221 15 221 15 1461 Antall 742 679 Antall felte - reell alder 57 % 802 56 299 21 320 23 1421 Prosent 52,2 % 47,8 % Antall felte - etter nedklas. 51 % 1023 72 211 15 187 13 1421 Figur 5. Avskytningen 2007-2009 samlet. I avskytingsplanen for 2007-2009 ble det lagt opp til felling av 1461 dyr fordelt mest mulig jevnt over planperioden. Det ble skutt 1421 dyr, noe som gir en avskytingsprosent på hele 97,3 %. Videre kan det nevnes at det ble nedklassifisert totalt 221 dyr i perioden, noe som spesielt i 2007, førte til debatt rundt vektgrense på 160 kg for nedklassifisering av ku. Verdt å merke seg er også antall daa bak hver elg som er skutt. Dette varierer mellom 1409 daa (Snartjernåsen) og 2196 daa (Setskog). I kommunens mål og retningslinjer er det sagt at hensyn til bl.a. annet påkjørsel skal prioriteres. Av figur 2 går det frem at Elgforvaltningsrådet har fulgt opp denne henstillingen Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 11

Bestandsstørrelse: En måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB=JU/(KA-NDR/1-KA) (hentet fra forslag til Hjorteviltplan, Kongsvinger kommune, 2010-2014, NINA naturdata as), hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5 % i norske bestander. Setter vi her inn data for Aurskog-Høland vald får vi 473/(0,28-0,05/1-0,28) = 1500 dyr. Valdet tellende areal er 815.245 daa. Vi ser da at vi har en elgstamme på 1,84 elg per km² (gjennomsnittstall for 2007-2009). Hjeljord har en annen modell som vi, ved å legge inn noen av de samme dataene, kommer frem til 1,59 elg per km² og en vinterstamme på 1300 dyr. Ut fra dette kan vi anta en vinterbestand på ca. 1400 dyr. Begge disse modellene forutsetter av stammen er stabil. I en undersøkelse av hva elgens beite kan tåle (Viltet - biologi og forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun forlag AS 2008, s. 290), kommer forfatterne frem til en anbefaling på 0,8-1,5 elg per. km² på landskapsnivå. I forhold til denne anbefalingen ligger vi høyt i Aurskog- Høland. Forutsetter vi at hver elg i gjennomsnitt trenger 3 tonn beite i løpet av et år (Elg i Atndal og naboområder - Forvaltning av elg og skog, Knut Solbraa, HIHM oppdragsrapport nr. 4-2008, s 45), Vil en vinterbestand på 1400 dyr trenge ca. 4200 tonn mat i året, noe som gir en belasting på 5,15 kg fòr per daa skog. Dette lyver litt, da en del elg benytter åkerland sommerstid som beite, men det gir et bilde. Senkes vinterstammen til f. eks. 1000 dyr vil disse trenge 3000 tonn elgmat, noe som medfører på 3,7 kg fòr pr daa skog. Altså en reduksjon på 1,45 kg fòr per daa. Kanskje kan dette være nok til få opp mer høyverdig beite i skogen, minske åkerbeitet og redusere trafikkpåkjørsler. En minskning av den generelle konkurransen i skogbeitet vil etter all sannsynlighet gi et avtagende åkerbete (Hjeljord pers. med). Andre bonuser på sikt kan være høyere slaktevekter og høyere produksjon (flere kalver pr. ku). Hva gjelder skogskader så har skoglovens 9, 2. ledd noe å si om dette: Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. Diskusjonen om elgstammens størrelse og det målet med bestandsutviklingen som valdet har satt, må også ses ut fra aksepten for de skader en såpass stor elgstamme gir. Og da tenkes det ikke kun på de økonomiske tap beiteskadene medfører, men også utarming av et biologisk mangfold og ikke minst ulykker forvoldt ved påkjørsler. Det må til en hver tid aksepteres noe skade, men for at rettighetshaverne i fremtiden skal beholde forvaltningsansvaret over elgstammen, må skadene holdes innenfor det samfunnet rundt oss aksepterer. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 12

Vektutvikling: Ungdyr og kalv Vektutvikling benyttes i mange tilfeller som parameter på kondisjon og utvikling i elgstammen. Vektutviklingen kan også si noe om beitet og kvaliteten på dette. I Aurskog- Høland har vi nå vektdata tilbake til 1999. Dette blir mer og mer verdifullt da man ved å se på utviklingen over tid kan fange opp trender og utvikling. Av vektene på kalv og ungdyr kan vi konstatere en relativt stabil utvikling, spesielt på kalv, men også på ungdyr om vi ser fra 2002 og fremmover. 2002 var et år med spesielt dårlige vekter på samtlige kategorier dyr, og er blitt brukt i kommunens mål og retningslinjer som et bunnmål for vektene på kalv og ungdyr. Elgforvaltningsrådet følger nå med på gjennomsnittstemperaturen i april, mai og juni, da denne ser ut til å påvirke vektene, og da spesielt vektene på kalv. Den nederste kurven er temperaturkurve og vi ser at den samsvarer svært godt med vektene på kalv. Konklusjon: En kald vår/forsommer gir høye kalvevekter. Figur 6. Vektutvikling ungdyr og kalv med gjennomsnittstemperatur. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 13

Ku og okse Vektene for okse i 10 års perioden er økende. Det har blitt registrert en økning av store okser, noe som antagelig henger sammen med en generell økning i alderen på oksene gjennom perioden. Vektutviklingen forsterkes ytterligere ved at flere og flere av lagene har satt et minimum på antall tagger av okse som skytes, noe som igjen fører til at det er de store oksene i god kondisjon som skytes. Vektene for ku er svakt synkende gjennom 10 års perioden. Ikke drastisk mye, men det bør være et mål å snu denne trenden. Store kuer er kuer i god kondisjon som igjen kan produsere, ikke bare mer avkom, men også avkom i god kondisjon. Vi er imidlertid inne i en positiv utvikling de to siste årene. Figur 7. Vektuvikling okse og ku med gjennomsnittstemperat Hva bestemmer kondisjonen? Her er antagelig mange faktorer inne i bildet. Alder vil være en av dem, opp til et visst nivå. Beite er tradisjonelt brukt som begrensende faktor. Det diskuteres om det er vinter- eller sommerbeite som har størst betydning. Undersøkelser har vist at vinterstid er tap i kroppsvekt for elg, sommerstid er økning. Både på figur 6 og 7 er det tatt med temperaturkurve for april-juni de ulike år. Spesielt kalvevektene ser ut til å være påvirket av temperaturen, men i år som 2002 og 2007 med spesielt varm vår, ser samtlige kategorier dyr ut til å ha blitt påvirket i negativ retning. Hvorfor dette skjer er usikkert, men en teori er at en varmere vår gir tidligere start på veksten av elgens sommerbeite og en tilsvarende tidligere reduksjon i beiteverdien på de samme plantene utover sommeren. Kalv vil være spesielt utsatt for denne effekten, da de ikke går over på fast føde før på sensommeren og plantenes forkvalitet vil Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 14

derfor påvirke disse spesielt sterkt. En åring eller eldre dyr, vil kunne få en positiv effekt av tidligere vekstsesong i skogen etter en vinter på lavkvalitets beite. I Elg i Norge av Reidar Andersen og Bernt-Erik Sæther har forfatterne sett på faktorer som påvirker elgkalvens vekt. I Troms ble det blant annet funnet eksempler på elgkalver som ble født i slutten av juni, kunne oppnå stor vekt allerede den første høsten, så fremt mora stod i et godt sommerbeiteområde. Det konkluderes med at god tilgang til sommerbeiteplanter av høy kvalitet er av avgjørende betydning for at kalven skal bli stor. ERRØ`s vektprosjekt Elgregionråd Øst startet i 2008 opp et prosjekt som går ut på å følge vektutviklingen på ungdyr og kalv over tid og mellom de ulike vald og jaktfelt. Vi får dermed en enkel mulighet til å sammenligne med nabokommunene. Som eksempel her kan nevnes at jaktfelt Kjølen og Mangenskogen har tilnærmet like vekter som Stangeskovene elgvald i Eidskog. De tre områdene ligger tett inntil hverandre. Ellers er vi representert i alle sjikt på skalaen, fra de laveste til de høyeste vekter. Dette prosjektet følges opp videre og data legges årlig ut på ERRØ`s hjemmeside, www.elgregion.no. Bestandssammensetningen Ku per okse Ku per okse beskriver endringer av kjønnssammensetning i stammen. Når registrert ku pr okse indeks er skjev, har undersøkelser (Vefsen) vist at det faktiske forholdet kan være enda skjevere. Er det mangel på okser i en bestand, vil de som er vandre mer og dermed eksponere seg hyppigere for jegerne, man kan derfor oppleve at ku / okse forholdet som blir registeret ikke gjenspeiler det faktiske forholdet. Aurskog-Høland kommune har i mål og retningslinjer satt et mål på 1,85 ku per okse. På dette nivået har vi ligget siden 2003. Med en relativt lav avskytingsprosent for okser, ser ut til å ha lykkes i å bygge opp en hyggelig bestand med store okser. Det kan her nevnes at gjennomsnittlig gevirstørrelse på okser skutt i 2008 og 2009 er 7 tagger. For fremtiden vil det også bli lettere å følge med på denne utvilklingen da antall tagger fra 2010 får en egen rubrikk i sett-elg skjemaet. Endringer av kjønnssammensetningen i en elgstamme kan også henge sammen med andre forhold enn endringer av hanndyruttaket. På øya Vega har man påvist sammenheng mellom andel og alder på oksene og kjønnsfordeling av fødte kalver. Økende antall og økende alder på oksene gav økende andel fødte oksekalver. I bestander med mangel på store okser vil dette kunne gi en akselererende effekt på forholdet ku per okse selv om hanndyrandelen i jaktuttaket er konstant og stammen stabil. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 15

Figur 8. Ku per okse fra 1999-2009. (Foto: Bjørn Lybæk) Om vi ser på litteraturen så beskrives blant annet effekten av elgkalver som er unnfanget i første brunstperioden og er født tidlig av kuer i god kondisjon. Disse er tyngre og vokser raskere enn kalver født senere. Videre slås det fast at andelen av eldre hanndyr i en bestand kan ha betydning for brunsttidspunktet. Eldre okser inspirerer kuene til tidligere brunst. Og; med redusert antall store okser i stammen vandrer elgkuene mer omkring under brunsten, øyensynlig på utkikk etter eldre okser. Vi har altså, i hvertfall delvis., også å gjøre med et aktivt valg fra kuenes side. Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer. (Viltet - biologi og forvaltning, ISBN: 978-82- 529-3140-2, Tun forlag AS 2008, s. 152). Av forhold vi har observert og fått inn meldinger om fra Aurskog-Høland, er en tendens til flokkdannelse av okser i åkre sommerstid kanskje den mest iøynefallende. Dette får naturlig negative konsekvenser for bygdens kornprodusenter, mens andre ser ut til å finne glede i å observere oksene på til dels nært hold. Disse ansamlinger av okser ser ikke ut til å være fast innslag på samme plass hvert år og de opptrer i ulik grad år i mellom (Pers. observert). Oksene vandrer som kjent mer enn kuer, spesielt ku med kalv, og ser heller ikke ut til å være i samme grad sky og viser større vilje til å eksponere seg. Dette virker naturlig da en ku med kalv vil være mer påpasselig og ha mindre evne til å forflytte seg, spesielt i sommermånedene når kalven er ung. Det bør uansett være et mål å opprettholde en stamme med god variasjon i alder og kjønnssammensetning. Store dyr med god kondisjon, med en god fordeling mellom kjønnene og en riktig alderssammensetning vil gi en stamme som lettere behersker de utfordringer de får ved Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 16

temperatursvingninger, ulikt beitegrunnlag og sykdom/parasitter. Produksjonsevnen og evnen til å produsere store avkom vil naturlig komme inn her. Når det gjelder store okser, finner mange jegere glede i å ha muligheten til å komme på skuddhold av disse. I næringsøyemed er et innslag av store, kapitale dyr, svært viktig. Samtidig har vi andre brukergrupper som flittig benytter seg av skog og mark. Bare muligheten til å kunne observere en flott elgokse har så absolutt sin verdi for disse. At noen grupper imidlertid føler seg og sin næring truet av store oksers nærvær skal så absolutt tas på alvor. Et tiltak her vil kunne være å senke den generelle konkurransen om skogbeitet Kalv per ku Figur 9. Kalv per ku 1999-2009. Kommunen har i mål og retningslinjer satt et nedre mål for kalv per ku på 0,65. Antall kalv per ku påvirkes av ulike parametre. Kyrnes kalveproduksjon er i stor grad styrt av alder og kroppsstørrelse. I alle stammer vil det være årlig variasjon i kalveproduksjonen som følge av endringer i kvalitet av elgbeite. Slike sammenhenger er velkjente fra husdyrhold og skyldes gjerne klimatiske variasjoner (temperatur og nedbør). Fra tidligere grafer ser vi at 2002 var et år med relativt høy forsommertemperatur og lette kuer påfølgende høst. Ser vi på kalv per ku finner vi antagelig et resultat av dette i 2003 med et lavt antall kalver. I 2007 var det igjen høye temperaturer og lette kuer, men dette ser ikke Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 17

ut til å ha påvirket produksjonen nevneverdig. Utslaget på kalveproduksjonen av årlige klimaeffekter vil variere med elgkuas kondisjonsstatus. Har kua et dårlig utgangspunkt vil selv små klimatiske effekter kunne spille en rolle for om kua blir drektig eller ei. Har kubestanden god kondisjon vil utslagene bli mindre. Andre forhold som har stor betydning for kalveproduksjon er kyrnes relative andel av bestanden og gjennomsnittsalder. Dette er bedre illustrert under kapitlet om vektuvikling. Noe annet å ha i bakhodet er avskytingsmodellen. Aurskog-Høland har i siste 3 års periode lagt opp til å beholde en høyere vinterstamme av kalv, og heller legge opp til en hardere avskyting av ungdyr. I perioden 2007-2009 ble det skutt 25 % kalv mot 32 % i 2004-2006. Det kan også virke som om mye av avskytingen av kalv nå foregår i siste halvdel av jakta, for å fylle kvota. Dette kan igjen føre til at kalv eksponerer seg mer i sett-elg dataene, og vil igjen påvirke sett kalv per ku i positiv retning uten at produksjonen egentlig har økt. I 2005 ble det samlet inn ovarier og kjever fra bla. annet Aurskog-Høland (E. J. Solberg, M. Heim, B.E. Sæther. NINAS elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold, 2006). Undersøkelsen omfattet 225 hunndyr og 37 okser, til sammen 262 elger. Blant 61 kuer 3 år og eldre som det var tatt korrekte prøver av, hadde 3 stk (5 %) ikke hatt kalv. To av disse var 15 år og ei var 16. Snittvekta på dem var 149 Kg. Videre ser vi at ytterligere to ennå ikke har vist brunst som henholdsvis 3- og 4 åring. En gikk først i brunst som 6 åring. En annen tar seg et hvileår som 7 åring etter å ha født tvillinger året før. To som ikke veier mer enn 135 og 149 kg, har gått på igjen med tvillingkalver etter å ha tatt et hvileår som 4- og 6 åringer. Men det som er virkelig verdt å merke seg er at samtlige 5 kuer mellom 12 og 15 år som det er tatt korrekte prøver av, har hatt tvillingkalver og går på med ny brunst videre. Snittvekta på disse var 198 kg, altså klart høyere enn for de kuene over som aldri hadde hatt kalv. Men også ei ku på 16 år og ei på 19 år viser ny brunst, men disse har redusert kalveproduksjonen til en hver seg det siste året. Som et bilde på sammenhengen mellom alder og evne til å produsere avkom, refereres det til erfaringer fra prosjekter i Nord-Trøndelag 1987-1991, bl.a. lagt frem under Hjorteviltseminaret 2008. - 100 elgkyr på 2 år produserer ca. 17-18 kalver årlig - 100 elgkyr på 3 år produserer ca. 70 kalver årlig - 100 elgkyr på 4 år produserer ca. 100 kalver årlig - 100 elgkyr på 5-10 år produserer ca. 140 kalver årlig - 100 elgkyr på 11 år og eldre produserer ca. 120 kalver årlig Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 18

Oppsummering av dagens situasjon og mål med videre forvaltning Mål-parameter Dagens tilst. Korts. Mål 2012 Bestandsstørrelse Vinterbestand Ca. 1400 dyr Langs. Mål Ca. 1300 dyr Stabilisere på ca. 1100 dyr Styringsverktøy Økt jaktuttak midlertidig Jaktuttak pr. År 474 dyr 535 dyr 420 dyr Øke jaktuttak midlertidig Beitetrykk 25-40 % Redusere < 30 % Redusere (kvistprod. Furu) beitetrykket. best. Ku pr. okse i settelg. 1,87 1,85 < 1,85 Justere vha. kvotetildeling. Kalv pr. ku i settelg. 0,71 Opprettholde > 0,65 Spare eldre kuer. Justere vha. kvotetildeling Slaktevekter kalv 70 kg Opprettholde > 68 kg Opprettholde en andel store okser. Slaktevekter ungdyr Høy beskatning av 1,5 åringer. Differensiering 1409-2196 daa bak hvert dyr. 135 kg Opprettholde > 132 kg Opprettholde en andel store okser. Skutt 30 % 1,5 35 % 1,5 40 % 1,5 åringer. Forenkle åringer. åringer. ungdyrskyting Øke noe. Opprettholde differensieringen Tilleggsdyr fordelt i jakta. Fallvilt - Trafikk 71 Redusere Bør ikke overstige 5 % av antatt bestandsstørrelse. Redusere best. Fallvilt - 131 Redusere Redusere Sykdom/alder best. Fallvilt - Rovvilt 0 Overvåke Overvåke Justere med tilleggskvote Måloppnåelse Elgforv. rådet. vurderer fortløpende. Kvotetildeling. Beitetakst. Sett-elg Sett-elg Registrering av vekter Registrering av vekter Skutt elg statistikk Skutt elg statistikk Fallviltstatistikk Fallviltstatistikk Fallviltstatistikk Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Status 19

5. Avskyting i planperioden 2009-2012 Ved valg av avskytingsstrategi legges følgende forhold til grunn: Bestandsstruktur: Vinterbestanden bør bestå av en høy andel kalv. Dette vil redusere beitepresset samtidig som kjøttavkastningen vil øke. Forskningprosjektet Elg-Skog-Samfunn (Sæther m.fl. 1992) viste at en voksen elg på vinterstid beiter 10 15 kg kvist per døgn mens kalven bare eter halvparten. Videre vet vi at kjøttproduksjonen er desidert størst det første leveåret. I en avskytingsmodell utarbeidet av Knut Solbraa, og som nylig er tatt i bruk i Atndalen/Sollia, har han beregnet at ved å redusere kalvskytingen fra 37 % til 10 % vil man ved et uttak på 200 dyr kunne øke kjøttavkastningen med 6 tonn (23 %) samtidig som fòruttaket reduseres med 11 kg (22 %) per produsert kg kjøtt. Andel skutt kalv har i elgvaldet de siste årene utgjort ca. 25 %, noe som er en nedgang på kun 5 % fra perioden 2004-2006. Dette til tross for en henstilling om å legge kalv/ungdyravskytingen på ungdyr. Årsaken til fortsatt relativt høy avskyting av kalv skyldes antagelig flere faktorer, bla. annet frykten for å skyte ku i stedet for kvige samt den pålagte maksimumsgrensen på 60 % piggokse av totalt skutte 1,5 års dyr. I den kommende planperioden med ny avskytingsmodell, vil vi får en enklere jakt som trolig vil medføre at flere kalver spares. Det tas sikte på å senke elgstammen generelt innad i valdet, og elgforvaltningsrådet ønsker å føre videre de erfaringer som tilleggsdyrordningen har gitt. Elgforvaltningsrådet følger årlig med på avskytingen og vil fortløpende vurdere situasjonen gjennom planperioden og om avskytingen skal bremses i noen grad. Dette vil i så fall foregå ved å dele ut færre eller ingen tilleggsdyr. På bakgrunn av dette legges det opp til en årlig avskyting på 535 dyr, og det søkes om en total kvote på 1605 dyr i løpet av 3- årsperioden. Dette gir et arealgrunnlag på 1523 daa per dyr for hele kommunen. For å kunne foreta den ønskede differensiering av tildelingene innenfor valdet, deles det imidlertid ut en grunnkvote til jaktfeltene ut fra et arealgrunnlag på 1700 daa per elg. Grunnkvoten blir da på 1438 dyr og vi sitter da igjen med 167 tilleggsdyr for perioden. Man ser det ikke som ønskelig med store sprang i bestandsstørrelsen fra år til år. Jaktfeltene anmodes derfor om en mest mulig jevn avskyting av grunnkvota tilsvarende 479 dyr per år. Som tidligere vil man imidlertid ha anledning til å overskride med inntil 25 %. Tilleggsdyra utgjør 55 stk. per år og vil som nevnt foran tildeles under jakta av Elgforvaltningsrådet. Bestandsstørrelse: Elgbeiteundersøkelsen og sett-elg data viser at elgbestanden holder et høyt antall, antagelig det høyeste siden starten av 1990. Det samme inntrykket kan man få av fallviltstatistikken og av konfliktnivået som åkerbeite medfører. Sett- og skutt-elg statistikken viser imidlertid at det er forskjeller innad i valdet, og at det i noen jaktfelt er et akseptabelt nivå på elgstammen. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Avskyting i planperioden 2009-2012 20

Tilleggsdyr: - Tilleggsdyr fordeles til jaktlag eller jaktfelt etter at jaktlagsleder har meldt ønske om tilleggsdyr til jaktfeltleder i forkant av et fordelingsmøte i Elgforvaltningsrådet. - Fordelingsmøtet skal finne sted første mandag etter tredje helg med jakt. Kan avvikes, men dette skal gjøres kjent før jakta. - Ved tildeling av tilleggsdyr til jaktlag/jaktfelt skal dette skje etter en vurdering av trafikkpåkjørsler, beiteskader, andel av grunnkvota som er skutt, innstilling fra jaktfeltleder, areal og eventuell feilskyting for det aktuelle lag/jaktfelt. - Spesifikke dyr, som f.eks. problemdyr, fallvilt til fordeling eller andre dyr som rådet enes om å prioritere uttak av, fordeles først. - Type tilleggsdyr fordeles gjennom loddtrekning i henhold til avskytingsmodellen for grunnkvoten, men kan justeres underveis i planperioden dersom dette anses påkrevde. - Et lag kan ikke tildeles og felle mer en 1 stor okse i 3 års perioden. - Et lag kan ikke tildeles mer enn 75 % av grunnkvota i 3 års perioden. - Det er frivillig å søke om tilleggsdyr for det enkelte lag. Elgforvaltningsrådet kan også velge ikke å dele ut tilleggsdyr ved eventuelle endringer i elgstammen. - Felles ikke tildelt tilleggsdyr, trekkes dette tilbake etter jakta og inngår i restkvoten for neste år. - Har laget igjen dyr på grunnkvoten utover hva en jevn avskyting i planperioden tilsier av samme kategori som tilleggsdyret, felles grunnkvotedyret-/dyrene først. Deretter felles tilleggsdyret. - Etter endt jakt og sammen med sett-elg skjema, skal det rapporteres til jaktfeltleder og valdet om tilleggsdyr ble skutt. Avskytingsmodell: 17 % Stor okse (med mer enn en pigg på den minst utviklede gevirsiden) 35 % Piggokse (med kun en pigg på den minst utviklede gevirsiden) 48 % Enslig hunndyr. Kalv kan felles i stedet for dyr i de foran nevnte kategorier. Kvotemessig kan den i så fall byttes med hvilket som helst av disse dyrene (den er altså kjønns- og aldersnøytral). - Det skal tilstrebes en jevn avskyting i perioden, men jaktfeltet har anledning hvert av de 2 først årene til å overskride tredjeparten av tildelingene med 25 % før bestandsplanes retningslinjer for feilskyting trår i kraft. For valdet samlet vil jevn avskyting tilsi 479 dyr på grunnkvoten og 56 dyr fra restkvoten per år. - Jaktlagene skal prioritere å skyte små, enslige hodyr. - Dersom det skytes dyr med skader som ikke medfører kassering av hele dyret, klasses det ikke ned. Felling av et slikt dyr kan imidlertid komme laget til gode ved senere tildelinger. Kjøttsvinnet må i så fall være dokumentert av kommunal kontrollør. - Dyr med slaktevekt under 40 kg, eller dyr som etter attest fra veterinær eller annen med kontrollmyndighet godkjent av kommunen, ikke er folkemat skal ikke belaste kvoten. Disse skal heller ikke registreres som skutt i sett-elg skjemaet, men skal nevnes i kommentarer på sett-elg fra jaktfeltet. Kasseringsattest skal sendes kommunen snarest etter kassering. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Avskyting i planperioden 2009-2012 21

6. Organisering Elgforvaltningsrådet Elgforvaltningsrådet representerer jaktrettighetshaverne og består av lederne for de 14 jaktfelt som kommunen er inndelt i. Arbeidsutvalget i Elgforvaltningsrådet består av 5 personer, valgt blant de 14 jaktfeltlederne på årsmøtet. Arbeidsutvalgets medlemmer velges for 1 år av gangen, og funksjonstiden for de enkelte medlemmene bør ikke overstige 6 år (jfr. Vedtekter for Elgforvaltningsrådet). Elgforvaltningsrådet skal være et kontaktorgan mellom jaktrettshaverne og kommunens ansvarlige viltforvalting. Dette innebærer å sette opp og inngå avskytningsavtale med kommunen med bakgrunn i godkjent vald, rapportere utfallet av jakta og henstille til kommunen med hensyn til kvotestørrelser og andre forvaltingsspørsmål. Videre skal Elgforvaltningsrådet ha kontakt med jaktlagene. April 2007 til og med 31. Mars 2012, 3, 2, a. Søknaden om 14 dager utvidet jakt fra og med Etter fastsatte regler skal Elgforvaltningsrådet fordele kvote mellom jaktfeltene innen elgvaldet og holde jaktlagene orientert om arbeidet. Elgforvaltningsrådet står for innsamling av sett-elg skjemaer fra lagene gjennom jaktfeltlederne. Elgforvaltningsrådet har ansvar for at samtlige skjemaer er tilstrekkelig utfylt av riktig data før videre distribusjon foregår til kommunen. En fin ordning her er at representanter fra Elgforvaltningsrådet deltar på møte med kommunens elgkontrollører etter endt jakt. Elgforvaltningsrådet skal også representere rettighetshaverne i Elgregionråd Øst. Kommunen (offentlig part) Kommunen skal godkjenne bestandsplan og vald, og kontrollere skutte dyr. 7. Regler for bestandsplanområdet Det enkelte jaktfelt er forpliktet overfor Elgforvaltningsrådet i Aurskog-Høland elgvald i henhold til Elgforvaltningsrådets vedtekter og vedtak fattet av rådet. Utvidet jakttid Elgforvaltningsrådet anmodet i 2007 Aurskog- Høland kommune om å søke Fylkesmannen i Oslo og Akershus om utvidet jakttid på elg etter forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. 8.november til og med 21.november ble innvilget like før jakta samme år. Søknaden ble bla. annet begrunnet med lik jakttid for samtlige elgvald tilknyttet Elgregionråd Øst, og i perioden 2007-2009 er det bare Fet og Sørum jaktvald som ikke har hatt utvidet jakttid. Andre begrunnelser var; roligere og sikrere jaktutøvelse, lettere uttak av elg i forhold til nærvær av store rovdyr og økte muligheter rundt næringsutvikling tilknyttet elgjakt. Det ble også beskrevet viktigheten av å legge til rette for annen bruk av utmarka, og at ulike elementer som i visse tilfeller, før har kunnet virke forstyrrende på utøvelsen av elgjakta, nå ville få mindre konsekvenser, da Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Organisering 22

man hadde bedre tid på seg til selve jaktutøvelsen. Av erfaringer har det ikke innenfor Elgregionråd Øst sitt område, blitt registrert klager på den utvida jakttida. Det har imidlertid blitt registrert lett murring fra flere hold, spesielt med tanke på forhold rundt samjakt med andre jaktutøvere. Rundt selve jaktutøvelsen ble i november 2009; 16,3 % av elgen observert, 13,7 % av totalt antall elg skutt og 71 % av alle jaktlag var på jakt. Noe som vitner om en god utnyttelse av den totale jakttida. Figur 10. Sett elg per skutt. Forholdet med bedre tid til blant annet utvelgelse, støttes av kurven sett elg per skutt elg. Vi ser tydelig at dataene gjør ett hopp i 2007, noe som etter all sannsynlighet henger sammen med den utvida jakttiden. Vi har i dag utvida jakttid frem til og med mars 2012 og det vil antagelig være ønskelig å fortsette med denne ordningen også framover. I hvilken grad, må det tas en evaluering av før en eventuell søknad sendes. Vi er imidlertid avhengige av at jaktutøvelsen foregår etter de intensjoner som er beskrevet i søknaden. Selv om dette i det store og hele foreløper bra, ville det være svært synd om enkeltepisoder skulle ødelegge for hele kommunen eller fylket, slik vi har sett eksempler på i andre jaktsammenhenger. Elgforvaltningsrådet råder derfor samtlige jegere til å vise hensyn og være gode eksempler, ovenfor andre brukergrupper av utmarka. Videre anmodes rettighetshaverne å pålegge samjakt etter f.eks. to uker med elgjakt i de terreng der elgjakt og småviltjakt bedrives av ulike jegere. Om en slik ordning kommer frem i skriftlig form vil det være lettere å forholde seg til for alle, enn muntlige avtaler med hver og en. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Regler for bestandsplanområdet 23

Deling av fellingskvoten Det er Elgforvaltningsrådet som fatter vedtak om deling av fellingskvoten i Aurskog-Høland vald mellom jaktfeltene. Kvoten, inndelt i kategori dyr, skal i hovedprinsippet fordeles med bakgrunn i tellende areal, men Elgforvaltningsrådet kan fatte vedtak om avvik fra dette hovedprinsippet når en eller flere av nedennevnte forutsetninger er til stede: - Et jaktfelt ønsker mindre kvote - Et jaktfelt overholder ikke kvoten eller elgvaldets målsetninger om alders- og kjønnsfordeling i uttaket i forrige bestandsplanperiode. - Ved en økning i antall viltpåkjørsler. - Ved at det dokumenteres uakseptable skader på skog og innmark. - Dersom det skjer endringer i elgtettheten innen området, synliggjort gjennom sett-elg registreringer, fellingsstatistikk eller andre forhold. Tabell 1. Fordeling av grunnkvote på jaktfelt. Jaktfelt nr. / navn 48 % enslig hunndyr 17 % Stor okse 35 % Piggokse Total kvote 1. Harethon 51 18 37 106 2. Kjølen 57 20 41 118 3. Mangenskogen 56 20 41 117 4. Setta 57 20 42 119 5. Setskog 68 24 50 142 6. Soprim-Skullerud 44 15 32 91* 7. Hølvannet 35 12 26 73 8. Langstranda 27 9 19 55 9. Snartjernåsen 39 14 29 82 10. Dalsroa 52 20 38 110 11. Tunnsjøen 74 26 54 154 12. Elgheia 50 18 37 105 13. Setten og Mjermen 40 14 29 83 14. Linken 41 13 29 83* Sum Grunnkvote 691 243 504 1438 Restkvote til fordeling 80 28 59 167 Totalt 771 271 563 1605 * Kvotene til jaktfelt 6 og 14 er justert slik at feilskyting i foregående planperiode rettes opp. Hvert jaktfelt får tildelt en spesifisert grunnkvote for hele bestandsplanperioden samlet. Jaktfeltene oppfordres til å ha en mest mulig jevn årlig avskyting, men har anledning til å variere kjønns- og alderssammensetningen i uttaket mellom år så lenge fordelingen i det totale uttaket i løpet av bestandsplanperioden er i overensstemmelse med Elgforvaltningsrådets målsetning. Jaktfeltene kan også overskride antall dyr i uttaket det aktuelle år med inntil 25 % av en jevn avskyting så lenge sluttsummen stemmer med tildelt kvote for perioden. Selv om grunnkvoten tildeles jaktfeltene for hele bestandsplanperioden samlet, har elgforvaltningsrådet anledning til å redusere kvotene underveis i perioden hvis dette er bestandsmessig fornuftig. Det kan også besluttes å øke kvotene underveis, men til dette kreves godkjenning fra kommunen. Om forhold tilsier det kan også Elgforvaltningsrådet godta avvik fra prosentsatsen mellom de ulike kategorier dyr i tildelt kvote. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Regler for bestandsplanområdet 24

Feilskyting Det jaktlag som feller feil dyr i forhold til tildelt kvote, skal umiddelbart melde dette til jaktfeltsleder. Det henstilles om at følgende retningslinjer blir fulgt: 1. Er det et annet jaktlag innad i jaktfeltet som har igjen tilsvarende dyr på planperiodens kvote, plikter dette å belaste sin kvote med det feilskutte dyret. Dette laget kan velge om det vil motta dyret fysisk eller ved bytte av kvote senere år. Er det flere jaktlag innad i jaktfeltet som har igjen slikt dyr og ingen ønsker å inngå i en bytteordning, avgjøres tildeling ved loddtrekning. 2. Dersom feilskytingen resulterer i at man i jaktfeltet overskrider 25 % jevn avskyting innenfor perioden, eller går utover jaktfeltets totale kvote på denne type dyr i bestandsplansperioden, byttes dyret med det nærmest beliggende jaktfeltet som har igjen tilsvarende dyr etter det samme prinsippet som nevnt under pkt. 1. Om et dyr må overleveres fysisk, står jaktlaget som har forårsaket feilskytingen, ansvarlig for fullført flåing og slakting. Skinn, hode m. event. gevir, hjerte samt det som er nødvendig for veterinærkontroll, følger dyret. Dyr som ikke belaster kvoten Dyr med slaktevekt under 40 kg, eller dyr som etter attest fra veterinær eller annen med kontrollmyndighet godkjent av kommunen, ikke er folkemat, belaster ikke kvoten og registreres heller ikke som skutt i sett-elg, men skal nevnes i kommentarer på sett-elg fra jaktfeltet. Kasseringsattest skal sendes kommunen snarest etter kassering. Det refereres videre til 28 i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst: Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid eller fellingsperiode Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser. Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt og bever har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig. Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant. Og videre til rundskrivet som er gitt ut i forbindelse med denne forskriften: Vilt som etter felling viser seg å være skadet, magert eller på annen måte oppfattes som mindreverdig skal som hovedregel tas på kvoten på ordinær måte. Et unntak fra dette er dyr som ved attest fra offentlig kjøttkontroll, dokumenteres å være uegnet til menneskeføde, og som blir kassert i sin helhet. Slike dyr skal ikke belastes valdets kvote, men innrapporteres av kommunen som irregulær avgang. Hele dyret, også gevir, tilfaller da kommunen. Det forutsettes at felling av nytt dyr skjer innenfor den ordinære jakttid. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Regler for bestandsplanområdet 25

Jaktlagenes-/ledernes ansvar Elgforvaltningsrådet pålegger jaktlagene og deres ledere følgende ansvar: - Sørge for at fellingsavgiften innbetales til jaktfeltleder i rett tid. - Påse at jaktlagene og jegerne oppfyller kravene for utøvelse av storviltjakt. - Lede den daglige jakten slik at sikkerheten ivaretas på best mulig vis. - Påse at avskyting skjer i henhold til tildelt kvote. - Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. - At jakten utføres så humant som mulig i henhold til viltlovens forskrifter. - At retningslinjene for vedkommende jaktlag, jaktfelt og vald blir gjort kjent for alle jaktdeltakerne i jaktlaget. - Gi melding om felt dyr til kommunal kontrollør samme dag som dyret er felt. - Fylle ut sett-elg skjema fortløpende under jakten, og overlevere dette til jaktfeltleder senest 3 dager etter endt jakt, sammen med tilbakemelding om eventuelle skutte tilleggsdyr. Varsling og ettersøk av skadeskutt elg Hvert jaktlag er ansvarlige for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Jaktlagene er ansvarlige for at de har skriftlig avtale med godkjent ettersøksekvipasje, eller har egen ekvipasje. Utdrag av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst: 27. Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt.jegerne og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser (Kommentar: Aurskog-Høland elgvald) skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn i valdet.. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. Rapportering Under jakta skal det raskest mulig (samme dag) rapporteres til jaktfeltansvarlig/jaktleder i berørte nabolag dersom det har skjedd skadeskyting med resultatløst ettersøk, og til ansvarlige for skadefelling i kommunen. Ettersøk skal dokumenteres på skjema utarbeidet av Elgregionråd Øst (ERRØ). Dette skal oversendes jaktfeltleder og vald. Etter jakt og senest innen 3 dager etter siste jaktdag, skal jaktlagene sende sett-elg skjema, fullstendig utfylt, til jaktfeltleder. Sett-elg skjemaene må være kommunen i hende senest 10 dager etter endt jakt. Bestandsplan Aurskog-Høland elgvald Regler for bestandsplanområdet 26