1 H VA ER LITTERATUR?

1 H VA ER LITTERATUR? Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om hva slags grunner vi kan ha for å lese litteratur, hva litteratur er, hvordan den kan deles inn i hovedsjangrer, og hvilken rolle litteraturen spiller i offentligheten. Læreplanen sier at du skal kunne bruke kuill1skap om språk og tekst i utforskende og vurderende ~amtaler om litteratur ut fra egen opplevelse vurdere [ortellemåter og verdier i et representativt utvalg av samtidstekster, sammenliknet med tekster fra noltøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land gjøre greie for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangrer og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Biblioteket i Alexandria, Egypt, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta

10 1" Hva er litteratur? Kort sjangerlære 11 HVORFOR LESER VI LITTERATUR? Å lese litteratur kan være lærelikt, spelmende, pinende, skremmende, vakkert, rørende, ovenaskende og ikke minst morsomt. Det er mulig å tilfredsstille nær sagt alle intellektuelle og følelsesmessige behov ved hjelp av bøker. Derfor bør vi lese mye. Det finnes mange gnmner for å lese litteratur: Vi leser for å bli opplyst, for å finne sammenheng, for å skape mening eller for å kulme begrum1e valg vi skal ta. Gjennom litteraturen utforsker vi språket. Vi forstår, tenker og kommuniserer ved hjelp av det vi leser. Lesing gjør at vi forstår mer, tenker bedre og kommuniserer lettere. Noen ganger identifiserer vi oss kanskje med det vi leser, eller lesingen får oss til å minnes noe vi hadde glemt. Andre ganger kan lesingen være mindre behagelig. Kansl* er vi hjertens uenig i det vi leser, eller kanskje får lesingen oss til å se svakheter ved oss selv eller skjevheter i samfunnet. Lesing kan altså skjerpe bevisstheten og den luitiske sansen. Til sjuende og sist leser vi for å lære oss selv bedre å kjenne. Lesing er med på å f Olme vår egen identitet, vår selvforståelse og vår oppfatning av verden rundt oss. Lesing påvirker oss. Den setter følelsene i sving, hjelper oss til å f Olme tanker og tvinger oss til å ta stilling. Vi kan også lese for å fim1e trøst eller for å bli beveget, for å få tida til å gå eller for underholdningens skyld. Og vi bør absolutt lese av behag. Lesing stimulerer våre kreative evner og utvikler vår estetiske sans. Det kan være en sajm svir å lese. God litteratur kan være så grensesprengende at få andre erfalinger kan måle seg med leseopplevelsen. LITTERATURBEGREPET Ordet litteratur kommer fra det latinske ordet littera, som betyr «bokstav». En definisjon på litteratur kan da være at det er bokstaver skrevet av noen og for noen. Men tradisjonelt er bare en liten del av alt som blir skrevet, blitt oppfattet som litteratur, nemlig den kunstferdig utfoltl1ede diktningen (s~ ømili ttera turen), som kan ordnes i sjangrene epikk, ly!ikk og dramatikk Denne litteraturen er oppdiktet, den er fonnet etter visse regler, den er skapt av forfattere som forsøker å være poetiske, og den retter seg mot et marked av lesere. Dette er en snever forståelse av litteratur. En videl"e definisjon, som tar mer hensyn til dagens mediesituasjon, inlduderer også tekster som ikke er oppdiktede (sakprosa), tekster som ild<e er skrevne (muntlige teksterb og tekster som kombinerer for eksempel sklift, lyd øg bilde (sanm1el1satte tekster), Litteraturens viktigste funksjon er ved hjelp av språket å bygge opp en forståelse av oss selv og av verden omlaing oss. Det gjør essay, artikler, brev, taler, kåseiier, filmer, reklamer, hypen ekster osv. like godt som den skrevne, oppdiktede litteraturen. Slike sakprosatekster er også utfol111et kunstferdig og trenger tollming for å bli forstått. De kan lære oss noe, eller de kan gleele og bevege oss - noe som alltid har vært viktige krav til litteraturen. Vi kan denned si at litteratur er språkbruk som l) skapes aven bevisst aktør 2) legges åpent fram for fortolkl1ing og 3) som virker estetisk og/eller intellektuelt på mottakeren. KORT SJANGERLÆRE Ordet sjanger (av fransk genre) bety!' «slekt» eller «art». En sjanger er en teksttype, og sjangerlæren er en ilmdeling av de litterære tekstene i grupper. Tekster er ulikt oppbygde og har ulike funksjoner, fordi de handler om ulike emner og skal fungere i forsigellige sammenhenger. Derfor kan innhold, form og funksjon brukes til å bestemme sjangrene. Et slikt katalogiselingsarbeid er uten ende. Vi kan lage undersjangrer til hovedsjangrene og undersjangrer til undersjangrene igjen og videre nesten i det uendelige. Sjangeren dramatikk kan for eksempel deles i komedier og tragedier. Komedien kan deles i situasjonskomedier og karakterkomedier, men også i greske komedier, rornerske komedier, forvildingskomedier, farser osv. Sjangerlæren SYJiliggjør hva som skiller forskjellige tekster fra hverandre, eller hva som er særpreget for en bestemt type tekst. At vi vet hvilken sjanger en bestemt tekst tilliører, kan gjøre at vi forstår teksten bedre. Den som skiiver en tekst, forholder seg tilsjangerkonvensjoner, det vil si trekk som vanligvis opptrer innenfor en sjanger. Når leseren gjenkjelmer slil<e trekk, innstiller han eller hun seg på en bestemt måte å lese på. Da sier vi at leseren har sjangerforventninger. Disse forventningene kan innfiis eller ild<e innflis under lesingen. En tekst som begynner med «Det var en gang...» varsler sjangeren eventyr, og leseren innstiller seg på å lese en tekst med magiske innslag og fantastiske vesener. Leseren venter seg også en tekst som er folmelmessig bygd opp, at helten til slutt når sine mål, og at alt ender godt. Slike konvensjoner og folventninger er viktige både for den som sl<iiver, og for den som leser. All omgang med litteratur har en eller almen sj angerf~)]' ståeise som forutsetning. Derfor er det vil<tig å lære om de ulil<e sjangrsae. hmdelingen i sjangrer er en grovinndeling, som beskliver det som er eller inntil nå har vært typisk ved en bestemt type tekst. Sjangerkonvensjoner er ikke kvalitetsluitelier som avgjør om en tekst er god eller dårlig. Hvis.sjangerforventningene ikke innflis, bety!' det bare at vi har å gjøre med en anhen type tekst, som kansige blander sjangrer. l slike tilfeller må leseren justere sjangerforståelsen sin og finne ut hva som er spesielt ved den aktuelle teksten. Hvis en novelle ikke har vendepunkt, betyr det altså ikke at novellen er dårlig, selvom sjangerlæren hevder at noveller gjeme har vendepunkt. Når vi leser en slik novelle, må vi finne ut hvordan novellen faktisk er bygd opp, og hva slags mening vi kan lese ut av den, uten å blande hm sjangerkravet om at novellen skal ha et vendepunkt. Epikk Episk diktning er fortellende diktning, altså fortellinger. Eksempler kan være romaner, noveller, eventy!, sagaer, fabler, legender, liknelser osv. En fortelling

12 1" Hva er litteratur? I{ort sjangerlære 13 ofte bildelik7. L)'lildzens funksjon kan vmiere fra tekst til tekst, men ofte er den stemningsskapende, utforskende eller liknende, men den kan også være fortellende, belærende, kritisk osv. Dramatikk Dramatildz har mange lild1etstrekk med epikk, men også noen avgjørende forskjeller. Den viktigste er at dramatikken ikke har noen formidlende forteller. Der epikken kan forklare og kommentere, må dramatikken stort sett nøye seg med å vise fram. Dramatikk er stort sett skrevet for å framføres på scenen. Teksten består i all hovedsak av replikker, men også gjerne noen henvisninger til hvordan scenen skal se ut, hvordan replildzene skal framføres, og hvordan personene skal være, opptre osv. Ellers har dramatikken gjeme handling og konflikter som en fortelling. Mens en fortelling oftest fortelles etter at det som det fortelles om, har skjedd, foregår handlingen i dramaet alltid «her og nå», rett foran øynene på publikum. Dermed kan dramaet bruke helt andre virkemidler, for eksempel lyd, lys, kulisser, rekvisitter osv. Dramaets funksjoner skiller seg ildze særlig fra epikkens, men histolisk sett har dramatild<en i enda større grad handlet om personer som, tilfeldig eller ikke, havner i store etiske dilemmaer. Astrid Nondal: Sterk hypnose, 2005 har en forteller som formidler en histolie til en eller nere tilhørere (lesere). Historien tar for seg personer, eller personliknende figurer, som handler eller blir utsatt for mer eller mindre sl*bnesvangre hendelser. Personene er plassert i et miljø og i en handling som sn-ekker seg over tid. Handlingen, eller hendelsene, henger gjeme sammen på en finurlig måte. For eksempel kan en hendelse [øre til at en person foretar seg noe eller havner i en konnikt. Da er det en årsakssammenheng mellom hendelsen og personens handlinger. Konflikten kan bli løst på siste side, og utgangen kan være lykkelig eller tragisk. Mange fortellinger slutter uten at alle bitene faller på plass. Da snakker vi om en fortelling med åpen slutt. Fortellinger kan ha mange funksjoner. De kan for eksempel være underholdende, belærende eller ktitiske. - Lyrikk Lyrikk er poetiske tekster skrevet på vers, altså det vi kaller dikt. Eksempler på dikt kan være salme, hymne, ode, folkevise osv. Vi kan også snakke om tradisjonelle dikt, modemistiske dikt, kjærlighetsdikt, figurdikt osv. De neste dikt er rytmiske og bruker klangeffekter, slik at de virker musikalske. Dikt oppfattes som regel som mer subjektive enn fortellinger. Det henger sammen med at vi som oftest gjenkjenner en stemme i diktet (det l)'liske jeg), som liksom er til stede «her og nå», og som har et inderlig forhold til det diktet handler om. Denne stemmen gir utnykk for en følelse, folmidler en ide eller forsøker å skape en bestemt stemning. Språket i l)'lildzen er konsentrert og Fra Peer Gynt-spelet ved Golåvatnet i Gudbrandsdalen, 2005

14 1. Hva er litteratur? litteraturens rolle i offentligheten 15 To scenebilde r fra den norske filmen UNO fra 2004. øverst, Aksel Henie. som var manusforfatter. regissør og spilte en av hovedrollene i filmen Sakprosa Sakprosaen har et helt annet forhold til sannheten eller virkeligheten enn epikken, lyrikken, dramatikken og filmen. De skjønnlitterære sjangrene er oppdiktede, altså det vi kaller fiksjon. Sakprosaen er ikke oppdiktet. Den handler om aktuelle saker eller presenterer nyttig fagstoff. Den infonnerer, reflekterer, argumenterer, drøfter og tar stilling til hva som er sannsynlig, sant, godt, rett eller viktig. Mange mener at sakprosaen skal skrives i en nøytral, ukunstlet stil og være så objektiv som mulig. Det gjelder nok for en del sentrale sakprosasjangrer, for eksempel artikkelen, men andre sakprosasjangrer, som essayet, reiseskildtingen, selvbiografien, talen osv., kan godt være subjektive og svært så kunstnelisk utfol111et. Andre eksempler på sakprosa kan være reportasje, kåseli, rapport, referat, rundskliv, lærebok, dagbok, brev og e-post. Sammensatte tekster Sammensatte tekster er tekster som ikke bare består av bokstaver, men som kombinerer sktift, lyd og bilder (men ikke nødvendigvis alle tre). Derfor er både film og drama sammensatte tekstel. Andre eksempler kan være reklame, tegntselier, rockevideoer, (avis)reportasjer og skjermtekster som hjemmesider, blogger, PowerPoint-presentasjoner 0SV. Sjangeren består aven uensartet gruppe tekster, som ikke nødvendigvis har andre felles kjennetegn enn at de kombinerer sklift, lyd og bilder. Noen av disse sjangrene er rein sakprosa, andre kan være fiksjonstekster, mens andre igjen kan være en blanding av fiksjons- og faktastoff. LITTERATURENS ROLLE I OFFENTLIGHETEN Film Film er fortellinger som vises på et lenet eller en skjerm. De fleste filmer mangler, i likhet med dramaet, en formell forteller som formidler historien sin til tilskuerne. Der fortelleren i en roman for eksempel kan fortelle hva slags tanker og følelser en person har, må dramatikeren og filmskaperen vise dette ved hjelp av andre teknikker. Filmen rår over et helt annet sett med slike teknikker enn det dramaet gjør. Dramaet må spilles ut smmnenhengende foran publikum, mens filmmakerne tar opp film, klipper filmene og monterer klippene sammen til en ny enhet. l tillegg til lyden som er tatt opp, legges det på ekstra, gjerne stemningsskapende, lyd. l teateret ser vi alt som skjer på scenen, fra samme posisjon og med fast distanse. l en film kan fortellingen skifte raskt fra sted til sted og fra tid til tid. En kan variere kamera f Ølingen, veksle mellom ulike kameravinkler, skifte fra panorama til nærbilde og velge bildeutsnitt. Lys- og fargemanipuleting kan brukes til å skape spesielle stemninger, for eksempel drømmesekvenser. Siden filmer er fortellinger, kan de ha alle de funksjoner som de skrevne fortellingene har, men fordi kombinasjonen lyd-bilde virker så sansemessig sterkt på oss, oppfatter vi kanskje filmen som mer forførende og mer følelsesladd enn andre typer fortellinger. Vi bruker mye tid på å lese aviser, romaner og dikt, og til å se fjernsynsprogrammer, filmer, teater og reklame. Det gjør vi ikke bare for å underhold oss selv, men også for å lære og for å bli opplyst. EtteqJå diskuterer vi gjerne det vi har lest eller sett, med andre, fordi vi ser verelien av å utveksle litterære erfalinger. Slike aktiviteter er med på å forme hvordan vi ser på mennesket og verden, og de hjelper oss til å vite hva vi skal mene om mangt og mye. Slik sett har litteraturen en viktig opinionsdam1ende funksjon. Den er et forråd av tanker, synspunkter og meninger som aktører i alle tenkelige_ sammenhenger kan hente poenger fra. Den gir oss grunnlag for å delta i d ~n offen tlige debatten, enten vi ønsker å klitisere eller forsvare det bestående. Litteraturen har derfor en sentral posisjon i åpne, demokratiske samfunn, og det er ikke uten grunn at autotitære samfunn forsøker å kneble opinionen med sn'eng sensur. Litteraturen er det flie ordets tumleplass. SpeSielt sakprosaen spiller en viktig rolle når det gjelder å få saker på den politiske dagsorden og holde dem vanne der til de ikke lenger er aktuelle. I politikken forsøker en å finne løsninger på konkrete, dagsaktuelle problemer, og en er opptatt av å fatte beslutninger til beste for alle. For å påvirke beslutningene kan vi for eksempel delta i debatter, sklive artikler og holde taler. Slik sakprosa retter seg mot allmennheten. Også skjøm1litteraturen har en samfunnsmessig fun ksjon, selvom den oftest er politisk på en mer indirekte måte og på et annet nivå enn mye av

16 1. Hva er litteratur? Oppgaver 17 Den indisk-britiske forfatteren Salman Rushdie ble gjenstand for drapstrusler og sterk internasjonal debatt etter utgivelsen av romanen Sataniske vers i 1988 Oppgave 2 Skliving om lesing Skliv en tekst på en side eller to med tittelen «Jeg selv som leser» eller «Verdien av å lese». Velg sjanger selv. Oppgaver om litteraturbegrepet Oppgave 3 Veggavis om litteratur Klassen deler seg i passe store grupper som skal lage ei veggavis hver. Alle veggavisene skal ha overskliften Hva er litteratur? Avisene skal være infol1native og inneholde både tekst og illustrasjoner. Ellers står gruppene flitt til å bestemme hva som skal være med. Her er likevel noen forslag: en definisjon på litteratur, liste over forskjellige sjangrer, sitater om litteratur, sitater fra kjent litteratur, litteraturtips (anbefalte bøker), krav til god litteratur. sakprosaen. Skjønnlitteraturen handler gjeme om store spørsmål, uten entydige svar. Den uttrykker følelser, produserer drømmer, reflekterer over mellommenneskelige forhold og framstiller fantasiverdener som minner mer eller mindre om vår egen verden. På den måten kan skjønnlitteraturen fol1ne lesernes melmeskesyn, virkelighetsforståelse, samfunnsoppfatning og politiske holdninger. Vi kan si at litteraturen virker normdannende og politiserende på enkeltmennesket. På samfunnsnivå informerer den, setter dagsorden og virker opinionsdannende. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva er litteratur? Lag en definisjon der du huker egne ord. 2 Hva skiller sakprosaen fra de andre sjangrene? 3 Nevn noen grunner til at vi leser litteratur. 4 Hva er en sjanger? Hvorfor er det viktig å vite noe om sjangrene? 5 Hva kjennetegner IYlikken? 6 Hva slags roller kan litteraturen ha i offentligheten? 7 Nevn noen likheter og noen forskjeller mellom epikk, dramatikk og film. 8 Gi noen eksempler på sammensatte tekster. Hva kje1metegner slike tekster? FORDYPNINGSOPPGAVER Oppgaver om lesing Oppgave l Hvorfor leser vi? a Finn minst fem gode grunner for å lese ei bok. Ranger dem etter hvor viktige du mener de er. b Saml sammen alle svarene fra klassen og prøv å rangere dem på nytt. e Diskuter hvem som har rett til å bestemme hva som er god litteratur. Oppgave 4 Litteraturbegrepet Drøft om tekstene som er listet opp nedenfor, kan kalles litteratur. Grunngi svarene. en samtale på bussen kongens nyttårstale en vits telefonkatalogen Bibelen en bruksanvisning ei lærebok et brev som aldri blir sendt et dikt ingen forstår en hjemmeside Oppgave 5 Intervju om litteratur Lag et intervju med en forfatter, en litteraturkritiker, en bibliotekar, en «lesehest» eller andre som har et nært forhold til litteratur. Lag spørsmålene på forhånd. Hva mener intervjuobjektet om litteratur? Prøv å finne ut hvor viktig eller nyttig vedkommende mener at litteraturen er. Hva har intervjuobjektet å si om hva som gjør litteratur god og verdt å lese, om hva slags litteratw<som passer best for ungdom, osv.? Oppgave 6 SpølTeundersøkelse om litteratur. Lag en spølteundersøkelse blant skolens elever om hvor mye de leser; og om hva de leser. Lag ei liste over den mest populære litteraturen. Prøv å finne ut om leselysten er avhengig av karakterer, kjønn, hvilke nitidsaktiviteter en har (for eksempel om en ser mye film, hører mye musikk, surfer mye på Intemett, spiller mye dataspill eller driver med idrett) eller andre faktorer. Lag en rapport der resultatene av undersøkelsene legges fram som lister, med tallmateriale og med konklusjon(er). Skliven arbeidslogg som legges ved rapporten.

18 1" Hva er litteratur? Oppgave om sjanger Oppgave 7 Sjangeroversikt Lag deg en skjematisk oversikt over kjennetegn ved sjangrene. Du kan kopiere skjemaet nedenfor eller lage deg et eget. Epikk Lyrikk Dramatikk Film Sakprosa Sammensatte tekster Ehsell1plcr Fiksjon/rakta Form Innhold Funksjon Andre kjennetegn Oppgave om litteratur og offentlighet Oppgave 8 Skliveoppgave a Bibliotekene hadde for noen år siden et slagord: «Du blir hva du leser». Skliven tekst med utgangspunkt i dette slagordet. b Finn ut hva disse ordene betyr: opinionsdannende, nonndannende, yningsftihet, sensur, demokrati, ktitisk, politisk dagsorden, menneskesyn, virkelighetsforståelse og samfunnsoppfatning. Sl<liv en tekst om litteraturens rolle i offentligheten, der du bruker flest mulig av ordene ovenfor.