Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Like dokumenter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Klimaendringer i polare områder

Hvordan blir klimaet framover?

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva står vi overfor?

Er klimakrisen avlyst??

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klimavariasjoner og -endring

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klimautfordringen globalt og lokalt

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hvor står vi hvor går vi?

Nytt fra klimaforskningen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

IPCC, From emissions to climate change

Framtidige klimaendringer

Havstigning i Nord-Norge

Klimaproblemer etter min tid?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Kunnskap om havnivåstigning

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Sot og klimaendringer i Arktis

Vender Golfstrømmen?

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Global klimamodellering som verktøy for bedre å forstå jordens klima: Status, utfordringer og framtid

Det internasjonale polaråret

Framtidsscenarier for jordbruket

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Meteorologisk institutt

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, Norwegian Meteorological Institute met.no

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Chapter 2. The global energy balance

NorACIAs klimascenarier

Klimatilpasning Norge

Vær, klima og klimaendringer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Trenger verdens fattige norsk olje?

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Transkript:

Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no

norclim.no

Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem Jordsystemmodell; NorESM IPCC AR4

Vilhelm Bjerknes 1904 Værvarslingens problem kan løses ved hjelp av likninger

ENIAC Electronic Numerical Integrator And Computer, 1943-45

Fra atmosfære- til jordsystemmodell 1975 1985 1992 2000 2007 2013 Atmosphere Atmosphere Atmosphere Atmosphere Atmosphere Atmosphere Land surface Land surface Land surface Land surface Land surface Ocean & sea-ice Ocean & sea-ice Ocean & sea-ice Sulphate aerosol Sulphate aerosol Non-sulphate aerosol Sulphate aerosol Non-sulphate aerosol Carbon cycle Carbon cycle Operasjonell modell Ocean & sea-ice Sterkere farge betyr fordedret modellkomponenter Atmospheric chemistry & sea-ice Modell- Oceanmodel utvikling Sterkere farge betyr fordedret modellkomponenter Sulphur cycle model Land carbon cycle model Ocean carbon cycle model Atmospheric chemistry Hadley Centre, UK Geofysisk institutt Non-sulphate aerosols Carbon cycle model Atmospheric chemistry

Klimaprojeksjoner Tradisjonell tilnærming UTSLIPP Modeller for befolkningsøkning, energi, teknologi, økonomi KONSENTRASJON Modeller for karbonkretsløpet og kjemi CO2, metan, etc. STRÅLINGSPÅDRAG varme- og vannbudsjett Koplet klimamodell KLIMAENDRING Temp, nedbør, havnivå, etc. KLIMAEFFEKTER Flom, mattilgang, etc. Modeller for klimaeffekter

Klimaprojeksjoner Inkluderer biogeokjemiske tilbakekoplinger UTSLIPP Modeller for befolkningsøkning, energi, teknologi, økonomi KONSENTRASJON Modeller for karbonkretsløpet og kjemi CO2, metan, etc. STRÅLINGSPÅDRAG varme- og vannbudsjett Koplet klimamodell KLIMAENDRING Temp, nedbør, havnivå, etc. KLIMAEFFEKTER Flom, mattilgang, etc. Modeller for klimaeffekter

Klimaprojeksjoner Jordsystemmodell UTSLIPP Modeller for befolkningsøkning, energi, økonomi KONSENTRASJON CO2, metan, etc. Jordsystemmodell STRÅLINGSPÅDRAG Varme- og vannbudsjett KLIMAENDRING Temp, nedbør, havnivå, etc. KLIMAEFFEKTER Flom, mattilgang, etc. Vil være standard for IPCC AR5 (rapport i feb 2013) Modell for klimaeffekter

Interaktiv karbonsyklus Metan Stabilitet til iskappene Usikkerhet Særlige utfordringer

Fordeling av menneskeskapte CO2-utslipp (2000-2007) Geophysical Institute University of Bergen

Mulig framtidig endring i havets og landjordens CO2-opptak med interaktivt CO2-kretsløp Business-as-usual scenario (SRES A2)

Mulig framtidig endring i havets og landjordens CO2-opptak med interaktivt CO2-kretsløp Sannsynlighet for forsterket global oppvarming grunnet redusert opptak av CO2 i naturen Vil inngå i klimamodellene som benyttes i IPCC AR5 Business-as-usual scenario (SRES A2) med interaktivt CO2-kretsløp Business-as-usual scenario (SRES A2)

Øvre skranke for utslipp, med interaktiv CO2 SP550 SP1000 Stabilisering på 550 ppm krever 24% reduksjon av akkumulerte utslipp grunnet forsterket CO2tilbakekoplinger (23% for 1000 ppm stabilisering) MIROC integrated Earth System Model (Kawamiya et al.)

Globale CO2-utslipp (fossile brensler+sement) 1990-1999: +0.9% / år 2000-2007: +3.5% / år Antatt 2009: -2.6% / år Data Source: G. Marland, T.A. Boden, R.J. Andres, and J. Gregg at CDIAC + IEA-2009

283 Gt C Havets opptak av menneskeskapt CO2 (for 1800-1994) 58 % Opptak av CO2 i havet fører til redusert phverdi - i alle verdenshav - og i særlig grad for kaldt vann Dårlig kjente - men mulig omfattende - følger for de marine økosystemene, også i tropene Drange (korallrev,helge f.eks.) Forsurning vil vare ved i >1000 år Universitetet i Bergen 42 % Marland et al, 2003 og Sabine et al., 2004

Antatt ph i havet i løpet av de siste 20+ mill år Blackford and Gilton 2007 Helge Drange

Permafrost og metan Sammenhengende Delvis Sporadisk

Metan lagret i permafrost Temperaturen i jordsmonnet stiger og permafrost tiner Anslagsvis 500-1000 Gt-C er lagret i permafrost (tilsvarende ca. 100 år menneskeskapte CO2-utslipp) Ikke tydelig signal av raske CH4-utslipp i paleotidsserier Gammel (700.000+ år) is funnet i Alaska (mer stabil enn antatt?) For dårlig kunnskap til å bli inkludert i modellene i IPCC AR5 Kilde til usikkerhet

Globalt havnivå fra tidevannsmålere og satellitt Change in sea level (cm) (1870-2009) 1. 2. 3. Øker nå med vel 3 mm/år Økningen synes å akselerere Raskere økning enn i IPCC AR4 Church & White (2006) + AVISO

Observert globalt havnivå fra satellitt Endring (cm) (januar 1993 juni 2009) Geophysical Institute University of Bergen Cazenave et al (2008) + AVISO

Observert globalt havnivå fra satellitt Endring (cm) (januar 1993 juni 2009) Grønland Antarktis 19932003 Breer Utvidelse Geophysical Institute University of Bergen Cazenave et al (2008) + AVISO

Observert globalt havnivå fra satellitt Endring (cm) (januar 1993 juni 2009) Grønland Antarktis 19932003 20032008 Breer Utvidelse Cazenave et al (2008) + AVISO

(Dynamisk) Fortynning av brearmene på Grønland (m pr år) Tilsvarende for Vest-Antarktis 20 m pr år Geofysisk institutt Pritchard et al., Nature (2009)

Akselererende smelting av Grønlandsisen og Antarktis basert på gravitasjonsmålinger Dersom utviklingen fortsetter, vil summen av bidrag fra Grønland og Antarktis Grønland gi ca. 80 cm havnivåøkningantarktis i dette århundre Velicogna (2009)

Status havnivå I IPCC AR4 hadde havmodellene fast overflate (diagnostisert havnivå) I IPCC AR5 har havmodellene fri overflate (prognostisk havnivå) Dynamiske iskapper vil generelt ikke være del av IPCC AR5 (men for IPCC AR6 i 2020) Eget kapittel (?) i IPCC AR5

Fra Antarktis Estimert fordeling av tilførsel av vann tilsvarende 1 mm globalt havnivå Fra Grønland Fra breer

Fra Antarktis Estimert fordeling av tilførsel av vann tilsvarende 1 mm globalt havnivå Fra Grønland Fra breer

Fra Antarktis Estimert fordeling av tilførsel av vann tilsvarende 1 mm globalt havnivå Fra Grønland Fra breer

Utfordringer usikkerhet

96% av forskningen

96% av påvirkningen 96% av forskningen Mål: Bedre tallfeste og over tid redusere usikkerheten

Direkte og indirekte effekt av aerosol nedkjøling IPCC (2007)

Direkte og indirekte effekt av aerosol nedkjøling IPCC (2007)

Direkte og indirekte effekt av aerosol nedkjøling IPCC (2007)

climateprediction.net Users Worldwide >300,000 users total (90% MS Windows): ~60,000 active 29 million model-years simulated (as of January 08) ~200,000 completed simulations The world's largest climate modelling supercomputer! Department of Geophysics (NB: a black dot is one or more computers running climateprediction.net) University of Bergen

Climate sensitivities from climateprediction.net The frequency distribution of simulated climate sensitivity using all (2,578) model versions (black), all model versions except those with perturbations to the cloud-to-rain conversion threshold (red), and all model versions except those with perturbations to the entrainment coefficient (blue). Sensitivity is the equilibrium response of the global mean temperature of doubling atmospheric levels of carbon dioxide. Stainforth et al, Nature, 27 Jan 05 Department of Geophysics University of Bergen

Utfordringer påvirkning Verdens befolkning bor ikke i Norge, verdens matproduksjon foregår ikke i Norge Koplingen klima, matproduksjon, helse, fattigdom, Department of Geophysics University of Bergen

Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) Prosent (%) Battisti og Naylor (2009)

Mulighet for permanent tørke 4 2 1 6 5 7 3 Solomon et al. (2009)

Aktivitet I Myndigheter, industri, forskning, allmennhet For Norge og Arktis, fokus på ~2030 og ~2100: Dynamisk nedskalering Atmosfære Statistisk nedskalering Hav Kryosfære Kontakt med brukergrupper Formidling NorClim, RegClim, IPCC AR4,...

Aktivitet II Naturlig vs menneskeskapt pådrag + prediktabilitet For Norge og nordområdene: Atmosfære Hav Analyse Dynamisk tolkning Kryosfære Paleodata, instrumentelle obs., reanalyse, modellkjøringer

Mats Bentsen, Nansen/Bjerknes