Reguleringsplan for Skurdalsstølane Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato: 2015-03-20
Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: NILS ARNE HERLEIKSPLASS Rapporttittel: Planbeskrivelse Utgave/dato: 1 / 17. mar. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 514222 Reguleringsendring for Skurdalsstølan Oppdragsleder: Allan Hjorth Jørgensen Fag: Arealplanlegging Tema Reguleringsplan Skrevet av: Allan Hjorth Jørgensen Kvalitetskontroll: Eirik Øen www.asplanviak.no
Planbeskrivelse 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av grunneierne med utbyggingsareal i området til å lage en ny reguleringsplan for Skurdalsstølane. Nils Arne Herleiksplass har vært grunneiernes kontaktperson for oppdraget. Knut Baklid har vært kommunens representant. Allan Hjorth Jørgensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, 20/03/2015 Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsleder Eirik Øen Kvalitetssikrer
Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Oppdragsgiver og eiendomsforhold... 4 1.3 Planlegger... 4 2 Planområdet, eksisterende forhold... 4 2.1 Beliggenhet og størrelse... 4 2.2 Forhold til gjeldende planer... 5 2.3 Planavgrensning... 6 3 Planprosessen... 6 3.1 Historikk... 6 3.2 Planprosessen frem til vedtak av reguleringsplanen... 7 4 Utvalgte planfaglige momenter... 8 4.1 Beskrivelse av planområdet... 8 4.2 Beskrivelse av planløsningen... 9 4.3 Endringer i forhold til ny kommuneplan...10 4.4 Endringer i bestemmelsene...10 4.5 Utnyttelsesgrad...10 4.6 Grøntstruktur friluftsliv...10 4.7 Barn og unge...12 4.8 Vann og avløp...12 4.9 Strøm og renovasjon...12 4.10 Veg og trafikk...12 4.11 Kulturminner...12 4.12 Snø og steinskred...13 4.13 Vassdrag...13 4.14 Biologisk mangfold Naturmangfoldloven...13 4.15 Klima og energi...14 4.16 ROS-analyse...14 Vedlegg: Plankart (A1 og A3), reguleringsbestemmelser, VA-plan og temakart for kulturminner.
Planbeskrivelse 4 1 INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med reguleringsplanen er å revidere eksisterende reguleringsplan for Skurdalsstølane i tråd med kommuneplanens arealdel, vedtatt 27.8.2014. 1.2 Oppdragsgiver og eiendomsforhold Oppdragsgiver er eierne av de 8 eiendommer som har areal avsatt til nye byggeområder i kommuneplanens arealdel. Nedenfor ses oversikt over gards- og bruksnumre, antall tomter og nummering på plankartet: Gards og bruksnummer Antall nye tomter Nummerering på plankartet 52/180 7 Nr. 1 til 7 47/10 28 Nr. 8 til 35 47/14 11 Nr. 36 til 46 84/1 7 Nr. 47 til 53 81/1 27 Nr. 54 til 80 85/1 12 Nr. 81 til 92 47/2 4 Nr. 93 til 96 85/2 4 Nr. 97 til 100 1.3 Planlegger Arealplanlegger er ved cand. agric Allan Hjorth Jørgensen. Andre medarbeidere som har bidratt er Vidar Diseth (Teknisk tegning), Magnus Skrindo (VA) og Eirik Øen (kvalitetssikring). 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet har en størrelse på 2120 daa og ligger ca. 10 km fra Geilo.
Planbeskrivelse 5 Bilde 1: Planområdets plassering i forhold til Geilo 2.2 Forhold til gjeldende planer 2.2.1 Reguleringsplan Eksisterende reguleringsplan for Skurdalsstølane ble vedtatt 27.1.2000. I denne reguleringsplanen er det 72 fritidstomter/bruksenheter, samt 3 mindre områder for masseuttak/steintipp. Hovedprinsippet i forhold til veger og grønnstruktur er videreført i den nye reguleringsplan. Bilde 2: Gjeldende reguleringsplan.
Planbeskrivelse 6 2.2.2 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel for Hol ble vedtatt 27.8.2014 etter en lang planprosess. I kommuneplanen er byggeområdene innen Skurdalsstølane arrondert i tråd med reguleringsplanforslag for områder som ble behandlet i kommunen i 2008. I bestemmelsene til kommuneplanen pkt 2.1 står det: «Område Skurdalsstølane: Det tillates inntil 100 nye tomter.» Skurdalsstølane er dessuten omtalt i bestemmelse 4.3 i kommuneplanen hvor det står at det er krav til felles regulering av området, hvilket også fremkommer av hensynssonen på plankartet. Bilde 3: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Hol kommune, vedtatt 27.8.2014. 2.3 Planavgrensning Reguleringsplanen er avgrenset i tråd med eksisterende reguleringsplan for Skurdalsstølane, hvilket også er i tråd med sonen som angir krav om felles regulering i kommuneplanens arealdel. Ved vedtak av den nye reguleringsplan kan det samtidig gjøres opphevelsesvedtak av den gamle reguleringsplan. 3 PLANPROSESSEN 3.1 Historikk Grunneierne innen reguleringsplanen for Skurdalsstølane ønsker å utvikle området med nye fritidsboliger, siden området er godt egnet for dette. Asplan viak ble engasjert i 2006 til å
Planbeskrivelse 7 søke om å få fortette området. Regulering av nye fritidstomter var i strid med kommuneplanen og med utgangspunkt i dette ble reguleringsspørsmålet fremlagt for Teknisk hovedutvalg etter plan- og bygningslovens 30, 1. ledd før reguleringsarbeidet ble oppstartet. Det var en betingelse for Asplan Viak`s engasjement at kommunen var positiv til søknaden. Søknaden ble behandlet i Teknisk hovedutvalg 19.04.2007 som sak 57/07. Teknisk hovedutvalg fattet følgende vedtak: Teknisk hovedutvalg vil tilrå at det startes et reguleringsarbeid med sikte på fortetting i reguleringsplan for Skurdalsstølane. Planarbeidet i felt ble foretatt i barmarksperioden 2007 og planleveranse ble levert Hol kommune for behandling. Teknisk hovedutvalg fulgte opp det positive vedtak etter pbl. 30 og vedtok gjennom 1. gangs behandling 14.05.08 å sende reguleringsplanen på offentlig ettersyn. Planen lå heretter ute til offentlig ettersyn i perioden 7.6.2008 til 5.8.2008. Under det offentlige ettersyn innkom det merknader fra eksisterende hytteeiere med forskjellige oppfattelser, hvilket er helt naturlig i et fortettingsområde. Det kom utelukkende innsigelse fra Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen viste i sin innsigelse generelt til områdets verdi for naturvern, friluftsliv og biologisk mangfold og spesielt til at reguleringsforslaget er i strid med kommuneplanen. Det sies sist i innsigelsen at videre planlegging i området bør vurderes ved revisjon av kommuneplanen. Kommunen gjennomførte møter med Fylkesmannen men Fylkesmannen sto fast på sin innsigelse fordi planen ikke var i tråd med kommuneplanen. Konklusjonen ble derfor at Teknisk hovedutvalg måtte avslå reguleringsforslaget ved 2. gangs behandling på møte 12.8.2009 saksnr. 110/09 og tilrå at planen først skulle tas opp igjen når kommuneplanen var revidert. Siden dette vedtaket i august 2009 har grunneierne ventet på å få byggeområdene klarert i kommuneplanen. Arbeidet med kommuneplanen startet opp i 2010 og varte til 27.8.2014, hvor kommunestyret endelig kunne vedta planen. I kommuneplanen ble det vedtatt 100 nye tomter for fritidsbebyggelse i Skurdalsstølane i tråd med tidligere innsendt reguleringsforslag. Det ble avholdt møte mellom kommunen og planfremstiller i september 2014 og kommunen signaliserte da at en ville gå direkte til 2. gangs behandling. Avklaring med Fylkesmannen avdekket imidlertid at Fylkesmannen ikke hadde fått kommunens opprettede kommuneplankart til uttalelse og at de vil kreve flytting av noen tomter for å trekke den gamle innsigelsen til reguleringsplanen. Sammen med kommunalt ønske om avsetting av arealer til VA-anlegg har det medført at kommunen nå krever at planen fremmes til ny 1. gangs behandling. Dette betyr i praksis at planen er opptegnet etter ny plan og bygningslov og at bestemmelsene likeledes er satt opp med hjemmelshenvisninger til ny pbl. Likeledes er planbeskrivelsen omformulert i henhold til nye lov krav i mellomtiden i forhold til blant annet vurdering etter Naturmangfoldloven og ROS-analyse. Med tanke på sakens historikk og at kommunen tidligere har gått for reguleringsplanen er det ikke laget mer nytt materiale enn det som vurderes som nødvendig for å tilfredsstille den nye lovgivning. Innspillene til tidligere varsel om oppstart ble kommentert i forbindelse med innlevering av planen i 2008 og gjentas ikke her. 3.2 Planprosessen frem til vedtak av reguleringsplanen Prosessen frem til nå og vegen videre til endelig vedtak: Mars 2007 Kommunal behandling etter pbl. 30. 2007/2008 Varsel om oppstart av den formelle prosess etter plan og bygningsloven med annonsering og utsending av varslingsbrev.
Planbeskrivelse 8 Utarbeiding av planleveranse bestående av plankart, bestemmelser, planbeskrivelse og VA-plan. Kulturminneregistrering utført i 2008 vedlegges. Mai 2008 Juni/August 2008 August 2009 1. gangs behandling av reguleringsplanen. Offentlig ettersyn 2. gangs behandling av reguleringsplanen ---------------------------- 2009-2014 Venting på ny kommuneplan----------------------------- April 2015 April/mai Juni August/september Ny 1. gangs behandling Nytt offentlig ettersyn Ny 2. gangs behandling Sluttbehandling i kommunestyret. 4 UTVALGTE PLANFAGLIGE MOMENTER 4.1 Beskrivelse av planområdet Landskapet i planområdet er småkupert med mindre høydedrag og koller. Hele skråningen i planområdet er overordnet orientert mot syd og ligger mellom 940 m.o.h. og 1090 m.o.h. Vegetasjonen er forholdsvis tett i den nedre del av planområdet. I den øvre del av planområdet er det spredte trær hvorav hovedparten er bjørk. Det er mye einer, hvilket vitner om gode solforhold. I den øverste delen av planområdet er det utsikt til Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Et sentralt areal midt i planområdet er avsatt med hensynssone for bevaring av kulturlandskap i tråd med gjeldende reguleringsplan. I dette område er det støler, og landskapet blir fortsatt brukt til landbruksformål. I gjeldende reguleringsplan er jord- og skogbruk det dominerende arealbruksformålet og det er et større sammenhengende grøntområde på begge sider av veien som går opp igjennom planområdet i nord/sør retning. Langs veiene ligger det eldre og ny fritidsbebyggelse. Bruk av området til fritidsbebyggelse er det som genererer den største bruken av området i dag. Grunneierne med utbyggingsareal innen planområdet eier til sammen store utmarksarealer utenfor planområdet som ikke bygges ut og som blant annet brukes til skiløyper. I tillegg til å stille egen grunn til disposisjon har alle grunneierne underskrevet såkalte «utbyggeravtaler» med Hol kommune. Gjennom dette systemet forplikter har de forpliktet seg til å bidra til løypenettet fremover.
Planbeskrivelse 9 4.2 Beskrivelse av planløsningen Følgende er hentet fra planbeskrivelsen fra 2008: «Planområdet er småkupert med mindre koller som sammen med vegetasjonen betyr at området gir gode muligheter for at fremtidige hytter kan tilpasses terrenget på en diskret måte. Med andre ord vurderes området til å være egnet til fortetting og det neste spørsmål blir heretter hvor det skal fortettes og hvor mange nye enheter det skal legges opp til. Kriterier/prinsipper som er vektlagt i planarbeidet (uprioritert rekkefølge): terrengtilpasning av nye hytter hensyn til eksisterende hytteeiendommer (forsøkt å unngå plasseringer som er skjemmende for eksisterende hytter) eksponeringsgrad internt i feltet og utefra begrense det totale terrenginngrep (infrastruktur) hensyn til VA-løsninger kort vei til turterreng ta vare på sammenhengene grønne områder ta vare på eksisterende turstier og skiløyper plassere bebyggelsen spredt i klynger med felles infrastruktur begrense byggingen av ny vei og plassere bebyggelsen inntil og ut fra eksisterende samleveier holde bebyggelsen utenfor kulturminner og videreføre spesialområde for kulturlandskap»
Planbeskrivelse 10 Bilde 4: Bilde av hytte i planområdet. 4.3 Endringer i forhold til ny kommuneplan Kommunens saksbehandler har høsten 2014 hatt dialog med Fylkesmannen for å få løst uoverensstemmelsen mellom den nye kommuneplanen og det som Fylkesmannen aksepterer. I henhold til møte med kommunen 19.2. vil Fylkesmannen kunne trekke sin innsigelse dersom 5 tomter som ligger nærme en bekk fjernes/flyttes. Nedenstående skisse viser hvordan disse 5 tomtene er flyttet i den nye reguleringsplan. Bilde 5: 5 tomter som er flyttet i forhold til den nylig vedtatt kommuneplan 4.4 Endringer i bestemmelsene Reguleringsbestemmelsene bygger på reguleringsplanen som ble kommunalt behandlet i 2008 og 2009. Reguleringsbestemmelsene er redigert inn under reguleringsformål og det er brukt formål og hjemmelsgrunnlag fra ny plan og bygningslov. Det er gjort noen enkelte tilføyelser, men ikke endres på vesentlige rammebetingelser som utnyttelsesgrad, mønehøyde og lignende. 4.5 Utnyttelsesgrad I den reviderte reguleringsplan er det lagt til grunn samme grad av utnytting som i reguleringsplanen som ble innlevert og behandlet av kommunen og regionale myndigheter i 2008. 4.6 Grøntstruktur friluftsliv Det er rike mulighetene for friluftsliv i Hol og planområdet er omgitt av naturområder i alle retninger. Det er kort veg til langrennsløyper og 2 løyper går igjennom området. Løypene kopler området til det øvrige løypenett i Hol. Alpint kan foregå ved skisentrene på Geilo og det er kort veg til heis på Kikut. Området i Skurdalen har rike muligheter for fisking, padling, sykling og andre aktiviter i friluft.
Planbeskrivelse 11 Bilde 6: Oversiktskart som viser planområdets omtrentlige plassering (rød ellipse) i forhold til nettet av oppgkjørte løyper i skrivende stund. Hentet fra nettstedet skisporet.no. I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen i 2007 ble det laget et kart som viser de viktigste turstier og skiløyper i området. Bilde 6: Registrerings- analysekart fra utarbeidelsen av reguleringsplanen i 2008.
Planbeskrivelse 12 4.7 Barn og unge Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 presiserer kommunens ansvar for at all plan- og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn og unges behov for gode oppvekstvilkår og nærmiljø. I reguleringsplanen er det store grønne arealer og sammen med omkringliggende, tur- og løypenett vurderes barn og unges interesser som godt ivaretatt. Det bemerkes også at planen omfatter fritidsbebyggelse, ikke boligformål. 4.8 Vann og avløp Området er befart og undersøkt av VA-ingeniør både i forbindelse med utarbeidelse av planen i 2008 og i forbindelse med innsending av plan etter ny plan- og bygningslov i 2015. Det er utarbeidet en relativt omfattende VA-plan for området som er levert sammen med reguleringsplanen. 4.9 Strøm og renovasjon Det er ført strøm frem i området, all fremføring av strøm foregår i kabler. Miljøstasjon er plassert ved rv.40 og både nye og eksisterende fritidsboliger vil basere seg på denne. 4.10 Veg og trafikk Adkomsten til feltet foregår fra Rv. 40 og via en samlevei som er lagt utenom Eivindplass. 200 meter nord for Eivindplass deler veien seg i to samleveier som mater områdene med fritidsbebyggelse. De nye tomter er fordelt omtrent med halvdelen på hver samlevei, slik at trafikken blir fordelt. Det er lagt opp til forholdsvis smale veier for å minske inngrepene i naturen og om vinteren må det påregnes at kryss og avkjørsler brukes som møteplasser. Samlevegene og veger til mange enheter er regulert med 4 m bredde. Adkomstveger til mindre grupper av fritidsboliger er regulert med en bredde på 3 m. Vegene er lagt der hvor det er funnet naturlig i terrenget og hvor de vil medføre minst terrenginngrep. Plankartet er oppgradert i forhold til de vegene som er bygd i området. Avkjørselen ved Rv. 40 er omlagt som følge av reguleringsplanen vedtatt i 2000 og er egnet for mer trafikk. Ved tidligere behandling av planen i 2008 med tilsvarende antall enheter var det da heller ikke merknader fra vegvesenet. Det er stilt krav om 2 parkeringsplasser på hver tomt for å dekke parkeringsbehovet. 4.11 Kulturminner Området er undersøkt for kulturminner igjennom 2 omganger. Første gang i forbindelse med utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan fra år 2000 og andre gang 2008 i forbindelse
Planbeskrivelse 13 med utarbeidelsen av det nye reguleringsforslag. Det ble i 1999 funnet 24 kulturminner innen området av ulik art. Ved registreringen i 2008 ble det registrert ytterligere 17 nye lokaliteter. Planfremstiller har vært i dialog med kulturminnemyndighetene i 2014/2015 og fått en avklaring på hvordan kulturminnene skal vises i plankartet. Konklusjonen fra denne kontakten er at: - 2 jernvinneanlegg og 17 kullgroper kan bevares i hensynssoner - 4 kullgroper er tapt, og kan fjernes fra plankartet - 9 kullgroper må frigis, herav 3 på ubebygde tomter og 1 på en av setervollene Plankartet er opprettet i henhold til disse anbefalingene og det er tilknyttet bestemmelser til kulturminnene. Som følge av flytting av 5 tomter jfr. Pkt. 4.3 er det 8 kullgroper som må frigis i stedet for 9. I den gamle reguleringsplan er det avsatt et stort området til spesialområde kulturlandskap. Det var ikke knyttet bestemmelser til dette område og her er det både støler, fritidsboliger og område for knusing av stein. Området er avsatt som en hensynssone i den nye reguleringsplan med unntatt av eksisterende byggeområder. Grunneierne i området ønsker å kunne utvikle og bruke eksisterende støler og for disse er det derfor gitt en bestemmelse som henviser til reglene i kommuneplanen. Bestemmelsen til dette område får kulturminnemyndigheten vurdere i forbindelse med det offentlige ettersyn. I forhold til fylkeskommunens forslag til hensynssoner er det gjort en justering som følge av veg ved tomt 32 og gbnr. 47/68 og 47/69. Vegen gir et naturlig skille mellom området med kulturminner på den ene side og tomteområde på den andre siden. 4.12 Snø og steinskred Planområdet er undersøkt på nettstedet skrednett.no og berøres ikke av de teoretisk beregnede soner for skred. 4.13 Vassdrag Det går flere mindre bekker igjennom planområdet. Nye tomter til fritidsbebyggelse er lagt med god avstand til disse for å sikre det biologiske mangfold som ofte er på vassdragsnære arealer. 4.14 Biologisk mangfold Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er undersøkt om det er kjente registreringen i området ved å bruke følgende nettsteder: http://artskart.artsdatabanken.no/ og http://www.skogoglandskap.no/kart/kart_mis. Planområdet står ikke oppført med spesielle naturtyper eller arter i de undersøkte baser. Rugde var eneste registrerte art i artsdatabasen og dette er ikke en rødlisteart. Til 9 om føre-var-prinsippet: Reguleringsplanen medfører ikke inngrep av et omfang som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. Det vurderes som lite sannsynlig at tiltaket vil medføre store og ukjente negative konsekvenser for
Planbeskrivelse 14 naturmangfoldet. Det er et krav i lovgivningen at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Den samlede belastning ved utbygging av fritidsboligene vurderes til å være minimal i en større kontekst. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ingen kommentar. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det legges som en forutsetning at miljøforsvarlige teknikker legges til grunn ved utbygging av feltet. Det er ikke kjente registreringer av spesielle naturverdier i planområdet. Reguleringsplanen medfører totalt sett ikke inngrep av et omfang som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven vurderes til å være oppfylt. 4.15 Klima og energi Det er ikke gitt spesielle krav til oppvarmingskilde. Vedfyring og oppvarming med strøm vil sannsynligvis være vanligste varmekilder. 4.16 ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i 2008. Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan for Skurdalsstølane i Hol kommune. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? 5. Er områdene spesielt vindutsatt?
Planbeskrivelse 15 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) 7. Radon i grunnen Ja Radonrisiko i området ukjent. Tiltak som radonduk, ventilasjon og andre tiltak vil kunne hindre/redusere risiko for høge radonverdier. Eventuelle tiltak vurderes i forbindelse med byggesaken. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - Elektrisitet - Teletjenester - Vannforsyning - Renovasjon/spillvann 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. - Spesiell klatrefare i master 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Ikke aktuelt for fritidsbebyggelse - til nærmiljøanalegg/nærsenter - til forretning - til busstopp 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området
Planbeskrivelse 16 - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Ja Brannvannforsyning baseres på tilkjørt vann. Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg - Industrianlegg, avfallsdeponi - Annet 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De farekategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak.