Årsregnskap 2005 Norske regnskapsprinsipper

Årsregnskap 2005 Norske regnskapsprinsipper

Innhold Statoilkonsernet NGAAP 1 Noter 6 Statoil ASA NGAAP 35 Noter 39 Revisjonsberetning 56 Innstilling fra bedriftsforsamlingen 56 Årsberetning for 2005 er medtatt i dokumentet «Årsrapport 2005» Vinterlig stemning ved LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. (foto Marit Hommedal)

Våre resultater Statoilkonsernet NGAAP NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP KONSERNRESULTATREGNSKAP - NGAAP (i millioner kroner) Note 2005 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter 3 390 963 303 242 248 516 Resultatandel fra tilknyttede selskap 8 1 087 1 207 738 Andre inntekter 4 1 668 1 273 865 Sum driftsinntekter 393 718 305 722 250 119 KOSTNADER Varekostnader -234 192-187 623-149 746 Driftskostnader -30 355-27 375-26 649 Salgs- og administrasjonskostnader -7 823-6 318-5 537 Av- og nedskrivninger 5, 10-21 156-17 459-16 327 Undersøkelseskostnader 10-3 253-1 828-2 370 Sum kostnader før finansposter -296 779-240 603-200 629 Resultat før finans, andre poster, skatt og minoritetsinteresser 96 939 65 119 49 490 Netto finansposter 12-3 712 5 439 1 237 Andre poster 2 0 0-6 025 Resultat før skatt og minoritetsinteresser 93 227 70 558 44 702 Skattekostnad 13-60 453-45 307-27 349 Minoritetsinteresser -765-505 -289 Årets resultat 32 009 24 746 17 064 Resultat per aksje 14,78 11,42 7,88 Vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer 2 165 740 054 2 166 142 636 2 166 143 693 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 1

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP KONSERNBALANSE - NGAAP 31. desember (i millioner kroner) Note 2005 2004 EIENDELER Varige driftsmidler 10 183 541 154 985 Langsiktige fordringer 17, 22 9 757 8 179 Langsiktige investeringer 9 13 745 9 164 Investeringer i tilknyttede selskap 8 4 447 10 337 Sum anleggsmidler 211 490 182 665 Varelager 7 11 455 8 261 Fordringer 11 43 361 31 736 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 4 656 6 512 Sum varelager og fordringer 59 472 46 509 Kortsiktige investeringer 9 6 841 11 621 Betalingsmidler 7 025 5 028 Sum likvider 13 866 16 649 Sum omløpsmidler 73 338 63 158 SUM EIENDELER 284 828 245 823 2 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP KONSERNBALANSE - NGAAP 31. desember (i millioner kroner) Note 2005 2004 EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital (pålydende 2,50 kroner), 2 189 585 600 registrerte og utstedte aksjer 5 474 5 474 Egne aksjer, 24 208 212 og 23 452 876 aksjer -156-60 Overkursfond 12 452 12 421 Innskutt egenkapital 17 770 17 835 Annen egenkapital 73 170 56 459 Minoritetsinteresser 1 492 1 616 Sum egenkapital 23 92 432 75 910 Utsatt skatt 13 40 422 44 633 Avsetning for forpliktelser 17, 18 26 264 23 779 Langsiktig rentebærende gjeld 15 29 469 26 482 Sum langsiktig gjeld og avsetning for forpliktelser 96 155 94 894 Kortsiktig rentebærende gjeld 14 3 312 7 731 Leverandørgjeld 23 262 19 282 Leverandørgjeld - nærstående parter 22 9 766 5 621 Skyldige offentlige avgifter 4 948 4 663 Betalbar skatt 13 29 750 19 117 Påløpte kostnader 7 447 7 124 Utbytte 17 756 11 481 Sum kortsiktig gjeld 96 241 75 019 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 284 828 245 823 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 3

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING - NGAAP OPERASJONELLE AKTIVITETER Årets resultat 32 009 24 746 Justeringer for å avstemme årets resultat med kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter: Minoritetsinteresser 765 505 Av- og nedskrivninger 21 156 17 459 Kostnadsføring av tidligere års balanseførte undersøkelsesutgifter 158 110 Tap/gevinst på valutatransaksjoner 1 330-1 919 Utsatt skatt -4 664 4 888 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler og andre poster -1 602-1 556 Endringer i arbeidskapital (unntatt betalingsmidler): Endring i varelager -3 194-2 201 Endring i fordringer -11 625-1 149 Endring i forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler -2 091-3 844 Endring i kortsiktige investeringer 4 780-2 307 Endring i leverandørgjeld 7 923-147 Endring i påløpte kostnader 306 1 558 Endring i betalbar skatt 10 522 1 387 Endring i langsiktige poster knyttet til operasjonelle aktiviteter 477 1 277 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 56 250 38 807 INVESTERINGSAKTIVITETER Kjøp av virksomhet, fratrukket kontanter -13 154 0 Investeringer i varige driftsmidler -31 389-31 800 Balanseførte undersøkelsesutgifter -1 242-748 Endring i utlån og andre langsiktige poster -734-2 650 Salg av virksomhet 7 802 0 Salg av eiendeler 1 053 3 239 Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter -37 664-31 959 4 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING - NGAAP FINANSIERINGSAKTIVITETER Ny langsiktig rentebærende gjeld 422 4 599 Nedbetaling langsiktig gjeld -3 187-6 574 Beløp betalt til minoritetsaksjonærer -910-559 Betalt utbytte -11 481-6 390 Netto endring kortsiktige lån, kassekreditt og annet -1 358-131 Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter -16 514-9 055 Netto endring i betalingsmidler 2 072-2 207 Effekt av valutaendringer på betalingsmidlene -75-81 Betalingsmidler 1. januar 5 028 7 316 Betalingsmidler 31. desember 7 025 5 028 Betalte renter 2 004 1 179 Betalt skatter 54 625 38 844 Endringer i balanseposter som følge av kjøpet av Statoil Detaljhandel Skandinavia i 2004 er ikke medtatt i Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter eller Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktivieter, men inkludert i Investeringer i varige driftsmidler. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 5

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 1. SELSKAPET OG GRUNNLAG FOR PRESENTASJONEN Statoil ASA ble stiftet i 1972 med staten som eneeier. Statoils virksomhet består i hovedsak av leting etter olje og naturgass, produksjon, transport, videreforedling og markedsføring av petroleum og petroleumsprodukter. I 1985 overførte staten eiendeler fra Statoil til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som også var heleid av staten. I forkant av delprivatiseringen av Statoil i juni 2001 restrukturerte staten sine eierinteresser innen olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. I forbindelse med restruktureringen overførte staten SDØE-eiendeler med en balanseført bruttoverdi på cirka 30 milliarder kroner til Statoil. Vederlaget utgjorde 38,6 milliarder kroner i kontanter, pluss renter og agio på 2,2 milliarder kroner (0,7 milliarder kroner etter skatt) fra verdsettelsesdato til oppgjørsdato. I tillegg ble enkelte rørledninger og andre eiendeler med en netto balanseført verdi på 1,5 milliarder kroner overført til staten. Kjøpesummen ble basert på verdsettelse per 1. januar 2001, med unntak av salget av en andel i Mongstad-terminalen som ble basert på verdi per 1. juni 2001. Netto kjøpesum ble finansiert ved en aksjeemisjon på 12,9 milliarder kroner, opptak av ny langsiktig gjeld på 9 milliarder kroner og av eksisterende betalingsmidler og kortsiktige lån. Overføringen av andeler fra SDØE ble regnskapsført etter kontinuitetsmetoden ettersom den skjedde mellom enheter under felles kontroll. Kontinuitetsmetoden medfører at resultatene og balanseverdiene for de overførte eiendelene er, fra 1. juni 2001, slått sammen med Statoils øvrige eiendeler basert på historisk regnskapsførte verdier. Kontantvederlaget blir gjennomgått av Den norske stat, og Statoil regnskapsførte i 2004 forventet resultat av gjennomgangen mot egenkapitalen. Det er ikke forventet ytterligere vesentlige effekter. 2. VIKTIGE REGNSKAPSPRINSIPPER Konsernregnskapet for Statoil ASA og dets datterselskaper (Statoil eller selskapet) er utarbeidet i henhold til norske regnskapsprinsipper (NGAAP). For en avstemming mot amerikanske regnskapsprinsipper (USGAAP) se note 26. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter regnskapene for Statoil ASA og datterselskaper som eies direkte eller indirekte med en eierandel på over 50 prosent. Konserninterne transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper der Statoil ikke har bestemmende innflytelse, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse (generelt en eierandel på mellom 20 og 50 prosent), regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Ideelle andeler i felleskontrollert olje- og gassvirksomhet som ikke er organisert som et selskap, inklusiv rørledningstransport, regnskapsføres etter bruttometoden. Omregning av utenlandsk valuta Regnskapene til utenlandske datterselskaper utarbeides i den valutaen som selskapene primært benytter i sin virksomhet (funksjonell valuta). Normalt vil funksjonell valuta tilsvare den lokale valuta. Unntak gjelder for enkelte datterselskap i oppstrømsvirksomheten og Oljehandel og forsyning som har amerikanske dollar som funksjonell valuta, da størsteparten av inntektene og kostnadene er i amerikanske dollar. Ved omregning av balansen fra utenlandsk valuta til norske kroner benyttes valutakurser per 31. desember, mens resultatregnskapet omregnes til gjennomsnittlige kurser. Omregningsdifferansene inngår i Akkumulerte andre endringer i egenkapital og påvirker ikke resultatet. Transaksjoner i andre valutaer enn enhetens funksjonelle valuta, omregnes til den funksjonelle valutaen etter transaksjonsdagens kurs. Valutagevinst eller -tap ved omregningen resultatføres. Regnskapsføring av driftsinntekter Driftsinntekter knyttet til salg og transport av råolje, naturgass, petroleumsprodukter og kjemiske produkter samt andre varer regnskapsføres når eiendomsretten overføres til kunden på varenes leveringstidspunkt basert på de kontraktsfestede vilkårene i avtalen. Inntekter regnskapsføres eksklusiv toll, forbruksavgifter og produksjonsavgifter som betales i form av avgiftsolje. Fysiske råvaresalg og kjøp som ikke gjøres opp på nettobasis blir inkludert brutto i Salgsinntekter og Varekostnader i resultatregnskapet. Handel med råvarebaserte finansielle instrumenter regnskapsføres netto, og marginen inkluderes under Salgsinntekter. Arrangementer som innebærer en serie kjøp og salg avtalt i den hensikt å bringe en bestemt råvaremengde og -kvalitet til et gitt leveransepunkt regnskapsføres netto under Salgsinntekter. Inntekter knyttet til olje og gassproduksjon fra felt hvor vi har eierandel sammen med andre selskaper, regnskapsføres i henhold til salgsmetoden. Salgsmetoden innebærer at salget resultatføres i den perioden volumene løftes og selges til kundene. Transaksjoner med Den norske stat Statoil selger statens andel (SDØE) av produksjonen fra den norske kontinentalsokkelen. Statoil kjøper all SDØEs oljeproduksjon, og inkluderer kjøp og salg av denne produksjonen i henholdsvis Varekostnader og Salgsinntekter. Statoil kjøper all olje som mottas av staten i produksjonsavgift fra felt på norsk kontinentalsokkel (avgiftsolje). Statoil inkluderer kjøp og salg av avgiftsolje i henholdsvis Varekostnader og Salgsinntekter. 6 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Statoil selger, i eget navn, men for Den norske stats regning og risiko, statens produksjon av naturgass. Dette salget, og relaterte utgifter refundert fra staten, er i Statoils regnskap ført netto. Refunderte beløp inkluderer utgifter knyttet til aktiviteter gjennomført for å sikre markedsadgang, samt investeringer foretatt for å maksimere lønnsomheten fra salget av naturgass. Mellomværende og transaksjoner i tilknytning til aktiviteter i lisenser er ikke medtatt som transaksjoner med nærstående parter. Betalingsmidler Betalingsmidler omfatter kontanter, bankinnskudd og andre likvidplasseringer med kortere gjenværende løpetid enn tre måneder fra anskaffelsestidspunktet. Kortsiktige investeringer Kortsiktige investeringer omfatter bankinnskudd og andre pengeinstrumenter og omsettelige aksjer og verdipapirer med en gjenværende løpetid på mellom tre og tolv måneder ved anskaffelse. Verdipapirporteføljene anses som omsetningspapirer og vurderes til markedsverdi. Urealiserte gevinster og tap som følger av dette, er inkludert i Netto finansposter. Varelager Varelager vurderes til det laveste av kostpris og markedsverdi med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder (FIFO-prinsippet). Kostpris inkluderer råvarer, frakt og andel av direkte og indirekte kostnader. Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at selskapet benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler, gjeld og forpliktelser på balansedatoen. Faktiske resultater kan avvike fra estimatene. Selskapets virksomhet og det høye antallet land hvor virksomheten drives, innebærer at selskapet er utsatt for endringer i økonomiske, regulatoriske og politiske forhold. Selskapet tror ikke at det i den nærmeste framtid er spesielt sårbart eller risikoutsatt som følge av en eventuell konsentrasjon av aktivitetene. Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Utgifter til større endringer og forbedringer balanseføres. Vanlig vedlikehold og reparasjoner kostnadsføres løpende. Det foretas avsetninger for kostnader knyttet til vesentlige periodiske vedlikeholdsprogrammer. Installasjoner for produksjon og feltdedikerte transportsystemer for olje og naturgass avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på sikre reserver som ventes utvunnet i konsesjons- eller avtaleperioden. Ordinær avskrivning av andre eiendeler og av transportsystemer som brukes av flere felt, beregnes lineært på grunnlag av forventet økonomisk levetid. Økonomisk levetid for ikke-feltdedikerte transportsystem er vanligvis produksjonsperioden for de aktuelle feltene, begrenset til konsesjons- eller avtaleperioden. Lineær avskrivning av andre eiendeler er basert på følgende estimat for økonomisk levetid: Maskiner, utstyr og transportmidler Produksjonsanlegg på land Bygninger Skip Immaterielle eiendeler 3 10 år 15 20 år 20 33 år 20 25 år 10 20 år Regnskapsføring av olje- og gassvirksomheten Statoil bruker «successful efforts» - metoden for å regnskapsføre undersøkelses- og utbyggingsutgifter innenfor olje- og gassvirksomheten. Utgifter for å erverve mineralinteresser i olje- og gassområder og for å bore og utstyre letebrønner balanseføres inntil det er avklart om det er funnet sikre reserver. Utgifter til å bore letebrønner som ikke gir sikre reserver, geologiske og geofysiske utgifter, samt andre undersøkelsesutgifter kostnadsføres. Balanseførte leteutgifter vurderes kvartalsvis og tørre brønner kostnadsføres. Letebrønner som har avdekket reserver, men hvor klassifisering som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, kan forbli balanseført i mer enn ett år. De viktigste vilkårene er at det enten er vedtatte planer for fremtidig leteboring i lisensen eller at en utbygging forventes vedtatt i nær fremtid. Utgifter til å bore og utstyre letebrønner som gir sikre reserver balanseføres. Balanseførte utgifter relatert til produksjon av olje- og gassreserver avskrives etter produksjonsenhetsmetoden. Utgifter til driftsforberedelser kostnadsføres løpende. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Langsiktige eiendeler, immaterielle eiendeler og goodwill nedskrives hvis forhold inntrådt i løpet av året tilsier at den balanseførte verdien ikke kan forsvares. Mulig nedskrivning vurderes for hver selvstendig gruppe av eiendeler (olje- og gassfelt eller -tillatelser, eller uavhengige driftsenheter) som skaper uavhengige kontantstrømmer. Det foretas en sammenligning av balanseførte verdi mot bruksverdi og antatt salgspris, basert på ledelsens forventninger om fremtidige økonomiske og driftsmessige forhold. Bruksverdi beregnes ved å diskontere nominelle kontantstrømmer med risikofri rente før skatt tillagt en risikopremie. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 7

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Dersom den ovennevnte vurderingen tilsier at en eiendels verdi er forringet, nedskrives eiendelen til det høyeste av antatt salgspris og bruksverdi. Nedstengning- og fjerningskostnader Fra 1. januar 2003 har Statoil endret prinsipp for regnskapsføring av nedstengnings- og fjerningskostnader. Statoil avsetter nå for den totale forpliktelsen til virkelig verdi på tidspunktet hvor forpliktelsen oppstår. Dette er i overensstemmelse med den anbefalte løsningen i Norsk RegnskapsStandard (NRS) 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Myndighetspålagte krav knyttet til nedstengning og fjerning av anleggsmidler avsettes til virkelig verdi når kravet oppstår. Beregning av virkelig verdi gjøres med utgangspunkt i eksisterende teknologi og regelverk. Når kravet oppstår regnskapsføres forpliktelsen og samme beløp balanseføres som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen. Eiendelen avskrives over økonomisk levetid. Endring i estimatet for fjerning balanseføres som en del av kostprisen til eiendelen og resultatføres over gjenværende økonomisk levetid. Diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av virkelig verdi av fjerningsforpliktelsen er risikofri rente tillagt selskapets lånemargin med samme forfall som fjerningsforpliktelsen. For raffineri- og prosesseringsanlegg som ikke har en forventet konsesjonsperiode anser vi at levetiden er ubestemt og det er derfor ikke mulig å estimere fjerningsforpliktelse for disse anleggene. Finansielle leieavtaler Leiefinansiering av vesentlig betydning, som i all hovedsak gir Statoil alle rettigheter og forpliktelser knyttet til eierskap, balanseføres. Eiendelene klassifiseres som varige driftsmidler og med motpost under langsiktig gjeld. Balanseføringen skjer til nåverdien av minimum leiebeløp. Eiendelene blir deretter avskrevet, og gjelden reduseres med leiebeløpene fratrukket beregnet rentekostnad. Pensjonskostnader Ytelsesplaner, det vil si planer hvor de ansatte har rett til pensjon av et nærmere angitt beløp, resultatføres over opptjeningsperioden. Estimatavvik utover 10 prosent av det høyeste av pensjonsmidler eller -forpliktelser resultatføres over gjenværende opptjeningstid. Pensjonsplanendringer, hvor verdien av tidligere opptjening endres, resultatføres over gjenværende opptjeningstid for de aktive deltakerne i pensjonsplanen. Tilskuddsplaner, det vil si planer hvor selskapets forpliktelse er å yte et nærmere angitt beløp til den enkeltes pensjonssparing, resultatføres i den perioden som tilskuddet skal dekke. Planer hvor flere selskaper deltar uten at eiendelene kan henføres til hver enkelt deltaker (Multi-employer planer) regnskapsføres på samme måte som en tilskuddsplan. Aksjebasert avlønning Statoil resultatfører aksjebasert avlønning og benytter en virkelig verdi metode for å verdsette kompensasjonskostnadene. Kompensasjonskostnaden blir målt ved starten av opptjeningsperioden, basert på verdien av aksjene som skal tildeles, og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Verdien av aksjene blir regnskapsført som en lønnskostnad i Konsernresultatregnskapet og blir ført direkte mot egenkapitalen (inkludert i Annen innskutt egenkapital). Forskning og utvikling Forsknings- og utviklingsutgifter kostnadsføres løpende. Skatt Utsatt skattekostnad beregnes etter gjeldsmetoden. Etter denne metoden beregnes utsatt skattefordel og -forpliktelse på midlertidige forskjeller mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og skattemessig verdi. Utsatt skattekostnad er årets endring i utsatt skattefordel og -forpliktelse knyttet til årets drift. Virkningen av endringer i lover og skattesatser hensyntas på det tidspunkt endringene vedtas. Utsatt skattefordel reduseres med avsetning for verdijustering dersom det ikke er sannsynlig at fordelen kan benyttes. Skatteeffekten av friinntekt blir regnskapsført når fradraget reduserer betalbar skatt. Finansielle instrumenter og råvarederivater Følgende regnskapsprinsipper benyttes for de viktigste finansielle instrumentene og råvarederivater: Valutabytteavtaler For langsiktig gjeld som er byttet fra originalvaluta til annen valuta (åpen valuta) med avtalt vekslingskurs, legges den åpne valutaposisjonen til grunn ved justering til balansedagens kurs. Valutaterminkontrakter Urealisert gevinst eller tap på valutaterminkontrakter med sikring som formål motregnes mot tap eller gevinst på de poster som er valutasikret. Renteelementet periodiseres over kontraktsperioden. Urealisert tap eller gevinst knyttet til valutaterminkontrakter som ikke har sikring som formål resultatføres løpende. Rentebytteavtaler Netto resultateffekt av inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtaler periodiseres over kontraktenes løpetid. Råvarederivater Råvarederivater som handles over børs verdsettes til markedsverdi og endring i markedsverdi resultatføres. Øvrige råvarederivater verdsettes etter laveste verdis prinsipp. 8 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Reklassifiseringer Det er gjort enkelte reklassifiseringer for å gjøre tidligere års sammenligningstall konsistente med presentasjonen av årsregnskapet for 2005. Nye regnskapsprinsipper og endringer i reguleringer Stortinget besluttet i juni 2003 å erstatte reglene for refusjon av utgifter til fjerning av installasjoner på norsk sokkel med adgang til ordinært skattefradrag for fjerningsutgifter. Refusjon ble tidligere gitt i prosent basert på betalt skatt i installasjonens produksjonsperiode. Konsekvensen av lovendringene var at Statoils krav på refusjon fra Staten på 6,0 milliarder kroner ble kostnadsført i andre kvartal 2003 under posten Andre poster. Samtidig ble det inntektsført en utsatt skattefordel på 6,7 milliarder kroner under posten Skattekostnad. Innføring av IFRS (International Financial Reporting Standards) EU-reguleringer krever at børsnoterte selskap implementerer IFRS i 2005 for konsernregnskapet. Det er en mulighet for medlemsstater å tillate implementering fra 2007 i visse tilfeller. Norge har benyttet denne muligheten. Hovedkriteriet for å benytte denne muligheten er at selskapet benytter internasjonale regnskapsstandarder i forbindelse med en børsnotering i et land som er utenfor EU, og at dette regnskapet benyttes som hovedregnskap. Statoil benytter amerikanske regnskapsprinsipper som hovedregnskap og vil benytte muligheten for implementering i 2007. Første kvartal 2007 vil være første regnskapet Statoil avlegger i henhold til IFRS. Statoil vil benytte muligheten til kun vise ett års sammenligningstall. Vi er nå i prosessen med å evaluere forskjeller mellom USGAAP, NGAAP og IFRS. Implementeringen vil være basert på reglene slik de er i 2007. I tillegg er det fortsatt noen områder hvor IFRS ikke er helt avklart. Forskjellene vil være påvirket av de endelige valgene Statoil gjør i forbindelse med at det er flere valgmuligheter etter IFRS 1 (førstegangs implementering av IFRS). Basert på vår foreløpige gjennomgang er de vesentligste forskjellene mellom NGAAP og IFRS knyttet til klassifisering av utbytte som gjeld eller egenkapital samt regnskapsføring av derivater. Videre er de vesentligste identifiserte foreløpige forskjellene mellom USGAAP og IFRS knyttet til nedskrivning av anleggsmidler og regnskapsføring av varelager i henhold til LIFO-metoden. Førstegangs implementering av IFRS vil medføre enkelte regnskapsdifferenser som vil bli ført direkte mot egenkapitalen. Vår foreløpige vurderinger er basert på nåværende IFRS-standarder og -fortolkninger samt de foreløpige valg som Statoil har gjort vedrørende IFRS 1. 3. INFORMASJON OM SEGMENTENE Statoil har virksomhet innenfor fire segmenter; Undersøkelse og produksjon Norge, Internasjonal undersøkelse og produksjon, Naturgass og Foredling og markedsføring. Oppdelingen i segmenter fastsettes ut fra virksomhet, geografisk beliggenhet og ledelsesrapportering. Sammensetningen av segmenter og vurderingen av områdenes resultater samsvarer med ledelsens grunnlag for å treffe strategiske beslutninger. Naturgass har per 1. januar 2004 overtatt internasjonale aktiviteter knyttet til salg av gass fra Internasjonal undersøkelse og produksjon. Aktivitetene omfatter gassalgsaktiviteter i enkelte land, bygging av en rørledning for transport av naturgass fra Aserbajdsjan til Tyrkia og salg av Statoils naturgass prosessert ved Cove Point-terminalen i USA. Tall for 2003 er justert for å reflektere den nye strukturen. Fra 1. januar 2004 ble aktivitetene på Kollsnes overført fra Undersøkelse og produksjon Norge til Naturgass. Gassbehandlingsanlegget på Kollsnes ble overført til Gassled 1. februar 2004. Overføringen har ikke medført betydelige endringer i Statoils rettigheter, forpliktelser eller regnskapsført verdi. Gassco overtok samtidig operatørskapet. Eiendeler relatert til Kollsnes ble overført fra Undersøkelse og produksjon Norge til Naturgass med en regnskapsført verdi på 4,2 milliarder kroner. Tidligere perioders tall er justert for å reflektere den nye strukturen. Segmentet Øvrig virksomhet inkluderer økt forsikringskostnad på 0,8 milliarder kroner i 2005, som skyldes ekstra forsikringspremie og forpliktelser i to gjensidige forsikringsselskap hvor Statoil Forsikring a.s deltar. Tilsvarende økning for 2004 er 0,4 millarder kroner. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 9

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Informasjon om segmentene for årene 2005, 2004 og 2003 vises nedenfor: Undersøkelse Internasjonal Øvrig og produksjon undersøkelse og Foredling virksomhet og (i millioner kroner) Norge produksjon Naturgass og markedsføring eliminering Sum Året 2005 Eksternt salg 2 114 6 366 44 996 338 718 437 392 631 Mellom segmenter 95 417 13 197 586 236-109 436 0 Resultatandel fra tilknyttede selskap 92 0 264 826-95 1 087 Sum driftsinntekter 97 623 19 563 45 846 339 780-109 094 393 718 Av- og nedskrivninger 11 450 6 273 775 2 262 396 21 156 Resultat før finans, andre poster, skatt og minoritetsinteresser 74 132 8 364 5 899 9 522-978 96 939 Beregnet skattekostnad for segmentet -56 030-3 027-4 012-1 813 9-64 873 Resultat for segmentet 18 102 5 337 1 887 7 709-969 32 066 Året 2004 Eksternt salg 1 570 3 261 32 629 265 696 1 359 304 515 Mellom segmenter 72 403 6 504 447 58-79 412 0 Resultatandel fra tilknyttede selskap 77 0 222 937-29 1 207 Sum driftsinntekter 74 050 9 765 33 298 266 691-78 082 305 722 Av- og nedskrivninger 12 381 2 215 652 1 719 492 17 459 Resultat før finans, andre poster, skatt og minoritetsinteresser 51 029 4 188 6 731 3 991-820 65 119 Beregnet skattekostnad for segmentet -37 904-1 429-4 344-871 1-44 547 Resultat for segmentet 13 125 2 759 2 387 3 120-819 20 572 Året 2003 Eksternt salg 2 275 2 156 24 890 218 662 1 398 249 381 Mellom segmenter 60 170 4 458 445 120-65 193 0 Resultatandel fra tilknyttede selskap 74 0 222 475-33 738 Sum driftsinntekter 62 519 6 614 25 557 219 257-63 828 250 119 Av- og nedskrivninger 12 009 1 784 619 1 409 506 16 327 Resultat før finans, andre poster, skatt og minoritetsinteresser 37 840 1 780 6 104 4 079-313 49 490 Beregnet skattekostnad for segmentet -28 054-693 -4 240-902 -6-33 895 Resultat for segmentet 9 786 1 087 1 864 3 177-319 15 595 10 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Lån forvaltes på konsernnivå og rentekostnader tilordnes ikke segmentene. Skattekostnad beregnes av resultat før finans, andre poster, skatt og minoritetsinteresser. Videre henføres ikke utsatt skattefordel til segmenter med nettotap. Beregnet skattekostnad og resultat for segmentene kan avstemmes mot konsernresultatregnskapet som følger: 2003 Resultat for segmentene 32 066 20 572 15 595 Netto finansposter -3 712 5 439 1 237 Andre poster (se note 2) 0 0-6 025 Endring i utsatt skatt vedrørende lovendring (se note 2) 0 0 6 712 Skatt på finansposter og andre skattemessige justeringer 4 420-2 160-166 Tilbakeholdt overskudd i utenlandske selskaper * 0 1 400 0 Minoritetsinteresser -765-505 -289 Periodens resultat 32 009 24 746 17 064 Beregnet skattekostnad for segmentene 64 873 44 547 33 895 Endring i utsatt skatt vedrørende lovendring (se note 2) 0 0-6 712 Skatt på finansposter og andre skattemessige justeringer -4 420 2 160 166 Tilbakeholdt overskudd i utenlandske selskaper * 0-1 400 0 Skattekostnad 60 453 45 307 27 349 * Etter endringer i den norske skattelovgivningen i 2004 blir ikke mottatt utbytte, med noen unntak, underlagt beskatning i Norge. Følgelig har Statoil i 2004 tilbakeført 1,4 milliarder kroner i avsatt utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datter- og tilknyttede selskaper. Undersøkelse og produksjon leter etter, utvikler og produserer råolje og naturgass, og utvinner våtgass, svovel og karbondioksid. Segmentet Naturgass transporterer og markedsfører naturgass og naturgassprodukter. Foredling og markedsføring har ansvaret for petroleumsraffinering og markedsføring av alle petroleumsprodukter unntatt naturgass. Internt salg regnskapsføres til estimerte markedspriser. Disse transaksjonene elimineres i konsernregnskapet. Skattekostnad for segmentene beregnes på grunnlag av Resultat før finans, andre poster, skatt og minoritetsinteresser. Tilgang Investeringer Andre langsiktige i tllknyttede langsiktige (i millioner kroner) eiendeler selskaper eiendeler 31. desember 2005 Undersøkelse og produksjon Norge 16 257 252 86 134 Internasjonal undersøkelse og produksjon 25 295 0 62 163 Naturgass 2 542 3 261 15 976 Foredling og markedsføring 1 630 818 22 265 Øvrig virksomhet 470 116 20 505 Sum 46 194 4 447 207 043 31. desember 2004 Undersøkelse og produksjon Norge 16 776 258 81 371 Internasjonal undersøkelse og produksjon 18 987 0 37 956 Naturgass 2 368 2 984 14 551 Foredling og markedsføring 4 162 7 022 23 004 Øvrig virksomhet 551 73 15 446 Sum 42 844 10 337 172 328 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 11

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Tilgang Investeringer Andre langsiktige i tllknyttede langsiktige (i millioner kroner) eiendeler selskaper eiendeler 31. desember 2003 Undersøkelse og produksjon Norge 13 136 1 324 75 144 Internasjonal undersøkelse og produksjon 8 019 0 31 875 Naturgass 860 2 006 14 008 Foredling og markedsføring 1 546 7 655 15 539 Øvrig virksomhet 530 37 14 102 Sum 24 091 11 022 150 668 Driftsinntekter etter geografisk område 2003 Norge 291 075 223 969 187 445 Europa (unntatt Norge) 48 171 44 465 27 436 USA 35 178 26 872 26 486 Andre områder 18 207 9 209 8 014 Sum driftsinntekter (unntatt resultatandel fra tilknyttede selskaper) 392 631 304 515 249 381 Investeringer i anleggsmidler etter geografisk område 2003 Norge 132 541 121 208 112 878 Europa (unntatt Norge) 34 063 35 889 26 620 USA 15 490 678 638 Andre områder 29 396 24 890 21 554 Sum anleggsmidler 211 490 182 665 161 690 4. KJØP OG SALG AV VIRKSOMHETER Med økonomisk virkning fra 1. januar 2003 solgte Statoil samtlige aksjer i Navion ASA til Norsk Teekay AS, et heleid datterselskap av Teekay Shipping Corporation. Navions virksomhet bestod av bøyelasting og konvensjonell skipstransport. Salgsprisen for Navions anleggsmidler, eksklusiv Navion Odin og Navions 50 prosent andel i boreskipet West Navigator som ikke var omfattet av salget, utgjorde cirka USD 800 millioner. Salget ble regnskapsført i segmentet Foredling og markedsføring og resultateffekten av salget var en gevinst på 0,7 millarder kroner før skatt. Statoil og BP undertegnet i juni 2003 en avtale der Statoil kjøpte 49 prosent av BPs andeler i gassprosjektet In Salah og 50 prosent av BPs andeler i gasskondensatprosjektet In Amenas, begge i Algerie. Kjøpesummen utgjorde USD 740 millioner, med tillegg av kostnader knyttet til overførte andeler fra 1. januar 2003. Etter mottak av nødvendige myndighetsgodkjennelser i 2004 ble de to prosjektene overført fra Langsiktige fordringer til Varige driftsmidler i konsernbalansen. Prosjektene er inkludert i segmentet Internasjonal undersøkelse og produksjon. I januar 2004 kjøpte Statoil 11,24 prosent av Snøhvit-feltet, henholdsvis 10 prosent fra Norsk Hydro og 1,24 prosent fra Svenska Petroleum. Etter gjennomføring av disse transaksjonene er Statoils eierandel i Snøhvit-feltet 33,53 prosent. Feltet er inkludert i segmentet Undersøkelse og produksjon Norge. For ytterligere informasjon, se note 10. I januar 2004 solgte Statoil sin 5,26 prosent eierandel i det tyske selskapet Verbundnetz Gas, noe som resulterte i en regnskapsmessig gevinst på 619 millioner kroner før skatt (446 millioner kroner etter skatt). Salgsgevinsten er klassifisert som Andre inntekter i konsernresultatregnskapet og inkludert i segmentet Naturgass. 12 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Statoil kjøpte i 2004 detaljhandelskjeden ICAs 50 prosent eierandel i Statoil Detaljhandel Skandinavia AS (SDS) og eier nå 100 prosent av SDS. Etter at godkjennelse fra EUs konkurransemyndigheter ble gitt 1. juli skjedde overtakelse av eierandelen 8. juli 2004. På bakgrunn av Statoils eierandel er SDS regnskapsført etter egenkapitalmetoden til og med andre kvartal 2004. SDS er konsolidert som datterselskap fra tredje kvartal 2004. 0,5 milliarder kroner av kostprisen for SDS er allokert til goodwill og 0,7 milliarder kroner er allokert til immaterielle eiendeler, som i hovedsak vedrører franchiseavtaler. SDS er inkludert i segmentet Foredling og markedsføring. For ytterligere informasjon, se note 10. I oktober 2004 solgte Statoil sin 50 prosent eierandel i Partrederiet West Navigator DA, som eier dypvannsboreskipet West Navigator, til Smedvig ASA. Eierandelen i partrederiet var inkludert i segmentet Undersøkelse og produksjon Norge. Avtalt salgssum var USD 175 millioner for skipet, justert for Statoils andel av kontantstrømmen fra drift av skipet fra 1. mai 2004. Effekt på resultat før skatt var uvesentlig, men skatteeffekten var positiv med 0,3 milliarder kroner. Den 27. april 2005 inngikk Statoil en avtale med et datterselskap av Encana Corporation med eierinteresser i Mexicogulfen om kjøp av eiendeler til en kjøpesum på USD 2,0 milliarder pluss påløpte kostnader i perioden 1. jaunar 2005 til dato for endelig overtakelse av eiendelene. Oppkjøpet inkluderer interesser i seks funn, inkludert en 25 prosent eierandel i Tahiti-funnet som nå er under utbygging, samt en gjennomsnittlig 40 prosent eierandel i 239 blokker som dekker cirka 1,4 millioner acre (5 665 kvadratkilometer). Endelig overtakelse fant sted 26. mai 2005 og oppkjøpte eiendeler og gjeld ble inkludert i Statoils regnskap med virkning fra denne dato. Investeringen er inkludert i segmentet Internasjonal undersøkelse og produksjon. Det pågår for tiden et arbeid med fordeling av kostpris basert på markedsverdien til de oppkjøpte eiendeler. I juni 2005 solgte Statoil sin 50 prosent andel i Borealis A/S til IOB Holding AS, et selskap eid av International Petroleum Investment Company og OMV Aktiengesellschaft. Aktiviteten i Borealis består primært av produksjon av olefiner og polyolefiner som benyttes som råmaterialer til plastikkproduksjon. Inkludert et utbytte på EUR 80 millioner, utgjorde salgsprisen EUR 1 milliard. Endelig oppgjør fant sted 13. oktober 2005 og gevinsten på cirka 1,5 milliarder kroner (før og etter skatt) er klassifisert som Andre inntekter i konsernregnskapet og inkludert i segmentet Foredling og markedsføring. 5. NEDSKRIVNING AV EIENDELER I 2005 ble 2,2 milliarder kroner før skatt (1,6 milliarder etter skatt) kostnadsført under regnskapsposten Av- og nedskrivninger i segmentet Internasjonal undersøkelse og produksjon for å skrive ned bokført verdi av Statoils andel i det iranske gassprosjektet South Pars. Nedskrivningen skyldes betydelige kostnadsøkninger og forsinkelser i utbyggingen av prosjektfasene 6-7-8. Virkelig verdi ble beregnet basert på en vurdering av forventede diskonterte kontantstrømmer for prosjektet. 6. GODTGJØRELSE TIL REVISOR Revisjonsrelaterte Skatterelaterte (i millioner kroner) Revisjonshonorar tjenester tjenester Sum 2005 Ernst & Young - Norge 11,8 10,2 0,1 22,1 Ernst & Young - utenfor Norge 13,2 1,2 0 14,4 Sum 25,0 11,4 0,1 36,5 2004 Ernst & Young - Norge 11,4 4,1 2,3 17,8 Ernst & Young - utenfor Norge 12,4 0,4 2,8 15,6 Sum 23,8 4,5 5,1 33,4 I tillegg utgjør revisjonshonorar relatert til Statoil-opererte lisenser henholdsvis 3,8 og 3,5 millioner kroner for 2005 og 2004. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 13

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 7. VARELAGER Varelager vurderes til det laveste av kostpris og markedsverdi vurdert etter først-inn, først-ut (FIFO) prinsippet. 31. desember Råolje 4 383 3 664 Petroleumsprodukter 5 915 3 344 Annet 1 157 1 253 Sum varelager 11 455 8 261 8. SAMMENDRAG AV FINANSIELL INFORMASJON FOR TILKNYTTEDE SELSKAPER REGNSKAPSFØRT ETTER EGENKAPITALMETODEN Selskapets investeringer i tilknyttede selskaper inkluderte fram til 13. oktober 2005 en andel på 50 prosent i det petrokjemisk produksjonsselskap Borealis A/S, og inkluderte frem til 8. juli 2004 en andel på 50 prosent i bensinstasjonskjeden Statoil Detaljhandel Skandinavia AS (SDS). Fra 8. juli 2004 ble SDS et datterselskap av Statoil ASA. Sammendrag av finansiell informasjon for tilknyttede selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, vises nedenfor. Statoils investeringer i disse selskapene er inkludert under Investeringer i tilknyttede selskaper. Spesifikasjon av de viktigste tilknyttede selskap - bruttobeløp Borealis A/S SDS 2003 2005 2004 2003 31. desember Omløpsmidler - 8 321 7 286 - - 2 799 Anleggsmidler - 17 548 19 085 - - 6 787 Kortsiktig gjeld - 8 502 7 058 - - 3 717 Langsiktig gjeld - 2 323 6 140 - - 1 951 Annen gjeld - 2 785 2 375 - - 444 Netto eiendeler - 12 259 10 798 - - 3 474 Året Brutto driftsinntekter 28 755 38 504 30 936-13 244 24 615 Resultat før skatt 1 806 2 205 126-60 210 Resultat 1 409 1 689 135-46 148 Investeringer i varige driftsmidler 1 255 1 805 1 002-237 779 Statoil har mottatt 861 millioner kroner i utbytte fra Borealis for 2005, av disse er 627 millioner kroner deklarert og mottatt som en del av Borealis salgstransaksjon, se note 4. Det er ikke mottatt utbytte fra Borealis for årene 2004 og 2003. Utbytte mottatt fra SDS utgjorde 100 og 65 millioner kroner i henholdsvis 2004 og 2003. Informasjon om tilknyttede selskap rapportert etter egenkapitalmetoden (i millioner) (i millioner kroner) Valuta Pålydende Selskapets Eierandel Bokført verdi Resultatandel aksjekapital Borealis A/S EUR - - - - 705 South Caucasus Pipeline Holding Company Limited USD 253 1 012 25,5% 1 743 - Andre selskap - - - 2 704 382 Sum 4 447 1 087 Stemmeberettiget andel korresponderer med eierandelen. South Caucasus Pipeline Holding Company Limited legger en rørledning fra Baku i Aserbajdsjan til Tyrkia. Rørledningen forventes å være i drift fra 2007. 14 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 9. INVESTERINGER Kortsiktige investeringer 31. desember Kortsiktige innskudd 12 53 Sertifikater 6 621 9 735 Pengemarkedsfond 47 1 662 Andre investeringer 161 171 Sum kortsiktige investeringer 6 841 11 621 Kostpris for kortsiktige investeringer var henholdsvis 6 795 og 11 876 millioner kroner per 31. desember 2005 og 2004. Alle kortsiktige investeringer anses å inngå i en handelsportefølje og regnskapsføres til virkelig verdi med urealisert gevinst og tap inkludert i resultatet. Langsiktige investeringer 31. desember Aksjer i andre selskaper 2 921 2 206 Sertifikater 1 408 1 810 Obligasjoner 5 422 2 891 Børsnoterte aksjer 3 994 2 257 Sum langsiktige investeringer 13 745 9 164 Inkludert i balanseposten Aksjer i andre selskaper er Statoil BTC Caspian AS investering i 8,71 prosent av aksjene i BTC Pipeline Company. Investeringen hadde en bokført verdi på henholdsvis 2 272 og 1 543 millioner kroner per årsslutt 2005 og 2004. BTC Pipeline Company står for utbyggingen av en oljerørledning som skal gå fra Baku i Aserbajdsjan til Ceyhan i Tyrkia. Forventet oppstart for rørledningen er i løpet av 2006. Investeringer i obligasjoner Markedsverdien av konsernets obligasjoner fordelt på henholdsvis debitorkategori og type valuta er vist i følgende tabeller: (i millioner kroner) 31. desember 2005 Obligasjoner spesifisert etter debitorkategori: Stats og statsgaranterte, utenfor Norge 3 031 Statsforetak 1 763 Norske banker og kredittinstitusjoner 221 Banker og kredittinstitusjoner utenfor Norge 407 Markedsverdi 5 422 Obligasjoner spesifisert etter valuta: Kanadiske dollar (CAD) 149 Britiske pund (GBP) 206 US dollar (USD) 963 Euro (EUR) 1 737 Norske kroner (NOK) 2 317 Andre 50 Markedsverdi 5 422 Kostpris for investeringer i obligasjoner utgjør 5 469 millioner kroner. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 15

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 10. VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, Prod. anlegg Anlegg Balanseførte inventar, olje/gass, Prod. anlegg Bygninger under leteutgifter i (i millioner kroner) transportm. inkl.rørled. på land og tomter Skip oppføring letefasen** Sum Anskaffelseskost 1. januar 2005 10 729 249 412 39 292 11 441 754 36 101 2 886 350 615 Akkum. av- og nedskrivninger 1. januar -6 947-167 217-20 905-2 467-160 -3 0-197 699 Tilgang og overføringer 968 28 460 1 060 728 121 4 101 10 319 45 757 Avgang til balanseført verdi -41-24 -52-147 -502-5 -3-774 Nedskrivning på tidligere balanseførte leteutgifter 0 0 0 0 0 0-158 -158 Årets av- og nedskrivninger -854-15 085-2 250-479 -31-2 211 0-20 910 Omregningsdifferanse -97 1 146 851 99-3 1 597 1 057 4 650 Bokført verdi 31. desember 2005 3 758 96 692 17 996 9 175 179 39 580 14 101 181 481 Balanseført verdi immaterielle eiendeler 2 060 Bokført verdi 31. desember 2005 183 541 Estimert levetid 3-10 år * 15-20 år 20-33 år 20-25 år Immaterielle eiendeler avskrives over 10-20 år. * Avskrives etter produksjonsenhetsmetoden, se note 2. ** Balanseførte leteutgifter i letefasen inkluderer signaturbonuser og andre kjøpte leterettigheter med henholdsvis 11 071, 609 og 1 045 millioner kroner ved utgangen av 2005, 2004 og 2003. I 2005, 2004 og 2003 ble det balanseført henholdsvis 1 672, 829 og 442 millioner kroner i byggelånsrenter. I tillegg til årets avskrivninger spesifisert ovenfor er immaterielle eiendeler avskrevet med 246 millioner kroner i 2005. Undersøkelseskostnader/leterettigheter 2003 Årets undersøkelsesaktivitet 4 337 2 466 2 445 Balanseført andel av årets aktivitet -1 242-748 -331 Kostnadsført tidligere balanseførte undersøkelseskostnader 158 110 256 Kostnadsført 3 253 1 828 2 370 16 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Balanseførte leteutgifter aktivert i påvente av bokføring av sikre reserver 2003 Balanseførte utgifter 1. januar 2 277 2 747 2 550 Tilgang 1 236 935-46 Reklassifisert til Produksjonsanlegg for olje og gass, inkludert rørledninger basert på bokføring av sikre reserver -149-61 365 Kostnadsført tidligere balanseførte leteutgifter -480-1 235-59 Omregningsdifferanser 146-109 -63 Balanseførte utgifter 31. desember 3 030 2 277 2 747 I tillegg til balanseførte signaturbonuser og andre kjøpte leterettigheter på 11 071 millioner kroner, består balanseførte leteutgifter ved utgangen av 2005 av følgende balanseførte leteutgifter som er avhengig av fremtidig bokføring av sikre reserver. Millioner kroner Antall brønner Leteutgifter som har vært balanseført i ett år eller mindre (A) 1 461 20 Leteutgifter som har vært balanseført i mer enn ett år, fordelt per år (B) - Avsluttet i 2004 413 6 - Avsluttet i 2003 306 12 - Avsluttet i 2002 233 8 - Avsluttet i 2001 340 3 - Avsluttet i 2000 97 4 - Avsluttet i 1999 66 2 - Avsluttet i 1998 114 2 Delsum 1 569 37 Leteutgifter som har vært balanseført i mer enn ett år, per kategori (B) - Brønner i et område hvor ytterligere leteboring er igangsatt eller planlagt i nær fremtid 519 13 - Brønner med økonomiske reserver hvor beslutning om utbygging er planlagt i nær fremtid 973 23 - Brønner med økonomiske reserver hvor beslutning om utbygging er avhengig av tilgjengelig kapasitet i infrastruktur 77 1 Delsum 1 569 37 Sum balanseførte leteutgifter (A+B) 3 030 57 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 17

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 11. AVSETNINGER De siste tre årene er følgende avsetninger bokført mot eiendeler (unntatt varige driftsmidler og immaterielle eiendeler): Omregnings- (i millioner kroner) 1. januar differanse Kostnad Tilbakeføring Avskrivning Annet 1) 31. desember Året 2005 Avsetninger relatert til langsiktige eiendeler 0 0 4 0 0 0 4 Avsetninger for tap på krav 255-4 54-9 -75 38 259 Året 2004 Avsetninger relatert til langsiktige eiendeler 0 0 0 0 0 0 0 Avsetninger for tap på krav 275 0 29-39 -22 12 255 Året 2003 Avsetninger relatert til langsiktige eiendeler 0 0 0 0 0 0 0 Avsetninger for tap på krav 153 0 59-5 -5 73 275 1) Annet består i hovedsak av avsetning for tap på krav i oppkjøpt virksomhet. 12. FINANSPOSTER 2003 Utbytte på aksjer 700 271 179 Realisert gevinst/tap ved salg av verdipapirer 755 286 205 Renter og andre finansinntekter 738 775 1 057 Agioeffekter kortsiktige poster -5 063 3 313 76 Agioeffekter langsiktige poster -772 1 718 22 Renter og andre finanskostnader -2 411-1 446-1 481 Urealisert verdipapirgevinst/-tap 669-307 737 Balanseførte renter 1 672 829 442 Netto finansposter -3 712 5 439 1 237 13. SKATTER Årets skattekostnad framkommer slik 2003 Betalbar skatt 65 117 40 419 33 624 Endring utsatt skatt 1) -4 664 4 888 437 Endring i utsatt skatt etter bortfall av Fjerningsfordelingsloven (se note 2) 0 0-6 712 Årets skattekostnad 60 453 45 307 27 349 Friinntekt i særskattegrunnlaget 4 258 3 793 3 738 Utenlandsk andel av skattekostnad 3 519 2 592 789 18 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Avstemming mellom norsk nominell lovfestet skattesats på 28 prosent og effektiv skattesats 2003 Resultat før skatt 93 227 70 558 44 702 Beregnet skatt etter nominell sats 26 104 19 756 12 517 Særskatt petroleumsvirksomhet 37 707 27 855 21 758 Skatteeffekt av friinntektsfradrag -2 129-1 897-1 869 Annet, netto -1 229-407 1 655 Endring i utsatt skatt etter bortfall av Fjerningsfordelingsloven (se note 2) 0 0-6 712 Skattekostnad 60 453 45 307 27 349 1) Etter endringer i den norske skattelovgivningen i 2004 blir ikke mottatt utbytte, med noen unntak, underlagt beskatning i Norge. Følgelig ble det i 2004 tilbakeført 1,4 milliarder kroner i avsatt utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datter- og tilknyttede selskaper. Inntekter fra olje- og gassvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen skattlegges i henhold til Petroleumskatteloven. I tillegg til vanlig selskapsbeskatning fastsettes det en særskatt på 50 prosent etter fradrag for friinntekt. Friinntekten fratrekkes med 7,5 prosent per år i fire år fra det år investeringen foretas. Ikke periodisert friinntekt på 10,8 milliarder kroner vil anvendes over en periode på fire år. Ved utgangen av 2005 hadde Statoil fremførbare skattemessige underskudd på 3,9 milliarder kroner, i hovedsak i USA og Irland. Kun mindre deler av de fremførbare underskuddene utløper før 2019. Spesifikasjon av utsatt skatt 31. desember Utsatte skattefordeler Varelager 2 105 1 465 Andre kortsiktige poster 1 521 347 Underskudd til fremføring 1 278 1 160 Varige driftsmidler 3 930 1 837 Avsetning for fjerning og nedstengning 13 107 10 289 Andre langsiktige poster 1 251 1 372 Avsetning for verdijustering -2 592-1 923 Sum utsatte skattefordeler 20 600 14 547 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 19

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 31. desember Utsatt skattegjeld Andre kortsiktige poster 864 1 179 Varige driftsmidler 46 714 43 045 Balanseførte undersøkelsesutgifter og renter 8 002 8 367 Andre langsiktige poster 5 442 6 589 Sum utsatt skattegjeld 61 022 59 180 Netto utsatt skattegjeld 40 422 44 633 Det er opprettet en avsetning for verdijustering ettersom selskapet mener at tilgjengelig dokumentasjon viser at det er usikkerhet om visse utsatte skattefordeler kan realiseres. Avsetning for verdijustering evalueres løpende og i den utstrekning det antas at en slik reserve ikke lenger er påkrevd vil den resterende netto utsatte skattefordelen inntektsføres. Utsatt skatt i balansen fremkommer som følger (i millioner kroner) 2005 Utsatt skattegjeld 1. januar 44 633 Endring årets resultat -4 664 Kjøp og salg av virksomhet, omregningsdifferanse og annet 453 Netto utsatt skattegjeld 31. desember 40 422 14. KORTSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD 31. desember Banklån og kassekreditt 288 1 541 Kortsiktig andel av langsiktig gjeld 1 131 2 971 Innkalt margin 1 783 3 001 Annen kortsiktig gjeld 110 218 Sum 3 312 7 731 Vektet gjennomsnittlig rentesats 3,93% 2,78% 20 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 15. LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD 31. desember Obligasjonslån Amerikanske dollar (USD) 24 269 23 379 Euro (EUR) 187 255 Andre valutaer 10 11 Sum 24 466 23 645 Usikrede banklån Amerikanske dollar (USD) 1 391 2 108 Sikrede banklån Amerikanske dollar (USD) 3 899 3 332 Andre valutaer 306 13 Annen gjeld 538 355 Sum rentebærende gjeld 30 600 29 453 Fratrukket kortsiktig andel 1 131 2 971 Sum langsiktig rentebærende gjeld 29 469 26 482 Vektet gjennomsnittlig rentesats 4,83% 4,68% Konsernet har et obligasjonslån på USD 500 millioner med en fast rente på 6,5 prosent og forfall i 2028. Lånet kan tilbakekjøpes til pålydende ved endring i skattelovgivning. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 3 343 og 2 981 millioner kroner utestående. Lånerenten er omgjort til LIBOR-basert flytende rente gjennom en rentebytteavtale. Konsernet har også et obligasjonslån på USD 500 millioner med en fast rente på 5,125 prosent, og med forfall i 2014. Per 31. desember 2005 og 2004 var 3 382 og 3 017 millioner kroner utestående. Lånerenten er omgjort til LIBOR-basert flytende rente gjennom rentebytteavtaler. Konsernet har også et obligasjonslån på EUR 500 millioner med en fast rente på 5,125 prosent og med forfall i 2011. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 3 961 og 4 081 millioner kroner utestående. Av hele lånet er EUR 200 millioner omgjort til EURIBOR-basert flytende rente gjennom en rentebytteavtale. Konsernet har et obligasjonslån på GBP 225 millioner med en fast rente på 6,125 prosent og forfall i 2028. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 2 622 og 2 619 millioner kroner utestående. Lånet er i sin helhet omgjort til USD LIBOR-basert flytende rente gjennom rente- og valutabytteavtaler. Konsernet har et obligasjonslån på USD 375 millioner, med en fast rente på 5,75 prosent og med forfall i 2009. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 2 528 og 2 252 millioner kroner utestående. Netto etter tilbakekjøp utgjør dette henholdsvis 2 197 og 1 955 millioner kroner til oppgjørskurs ved årsslutt. Statoil benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. Effekten av avtalene er reflektert i ovenstående tabell. Størstedelen av konsernets lån er fastrentelån. Rentebytteavtaler benyttes for å styre renterisikoen. Stort sett alle obligasjonslån og usikrede banklån inneholder bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre fremtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status. Konsernets sikrede banklån i amerikanske dollar er sikret ved en garantiforpliktelse på USD 83 millioner i tillegg til pant i aksjer i et datterselskap og andre investeringer med en samlet bokført verdi på 4 490 millioner kroner, et bankinnskudd med en bokført verdi på 1 494 millioner kroner, samt konsernets andel av inntekter fra visse prosjekter. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 21

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Konsernet har utestående totalt 20 obligasjonslån, som netto etter tilbakekjøp, utgjør 23 743 millioner kroner til oppgjørskurs per 31. desember 2005. Avtalene inneholder bestemmelser som gir konsernet rett til å tilbakekjøpe gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs før endelig innløsningsdato, dersom det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Tilbakebetaling av langsiktig gjeld forfaller som følger: : (i millioner kroner) 2006 1 131 2007 1 889 2008 2 122 2009 3 361 2010 535 Deretter 21 562 Sum 30 600 Konsernet har inngått avtale med et banksyndikat for bindende langsiktig løpende kreditt på i alt USD 2,0 milliarder. Ingen del av kreditten var benyttet per 31. desember 2005. Beredskapsprovisjonen er 0,0575 prosent per år. Per 31. desember 2005 og 2004 hadde Statoil ingen kommitterte kortsiktige kredittfasiliteter tilgjengelige eller benyttet. 16. FINANSIELLE INSTRUMENTER OG RISIKOSTYRING Statoil benytter avledede finansielle instrumenter (derivater) for å styre risiko som oppstår ved svingninger i de underliggende rentesatser, valutakurser og råvarepriser. Ettersom Statoil opererer på de internasjonale olje- og gassmarkedene og har betydelige finansieringsbehov, er selskapet eksponert for disse risikoene, som kan påvirke kostnadene ved drift, investering og finansiering. Ledelsen har benyttet og vil fortsatt benytte finansielle instrumenter og råvarebaserte derivatkontrakter for å redusere risikoen knyttet til samlet inntjening og kontantstrøm. Derivater som i det vesentligste utligner slik markedseksponering anvendes til å styre enkelte slike risikoer. Selskapet anvender også derivater for å etablere posisjoner basert på markedsforventninger, men denne virksomheten er uvesentlig for konsernregnskapet. Rente- og valutarisiko utgjør betydelig finansiell risiko for Statoilkonsernet. Den samlede eksponeringen styres på porteføljenivå i samsvar med strategiene og fullmaktene i det konsernomfattende risikostyringsprogrammet, og overvåkes av konsernets markeds-risikokomité. Selskapets renteeksponering er i hovedsak knyttet til konsernets gjeldsforpliktelser og forvaltningen av midlene i Statoil Forsikring a.s. Konsernet benytter hovedsakelig rente- og valutabytteavtaler for å styre rente- og valutaeksponeringen. Statoil benytter bytteavtaler, opsjoner, futures og terminkontrakter for å sikre fremtidige kjøp og salg av råolje og raffinerte oljeprodukter. Løpetiden for oljeog raffinerte oljeprodukt-derivater er vanligvis på under ett år. Bytteavtaler, opsjoner, terminkontrakter og futures for naturgass og elektrisitet brukes til å sikre fremtidig salg av naturgass og elektrisitet. Disse derivatene har vanligvis en løpetid på cirka tre år eller mindre. Størstedelen av transaksjonene i derivater skjer i «over-the-counter» (OTC) markedet. Finansielle instrumenters markedsverdi Tabellen nedenfor viser estimerte markedsverdier for finansielle instrumenter og langsiktig gjeld. Råvarekontrakter som gjøres opp ved fysisk levering (for eksempel olje og oljeprodukter, naturgass og elektrisitet) er ikke tatt med i oversikten: Markedsverdier 31. desember Gjeldsrelaterte instrumenter 3 425 5 011 Ikke-gjeldsrelaterte instrumenter -2 025 1 967 Langsiktig gjeld med fast rente -28 498-27 702 Råolje og raffinerte produkter -74 694 Gass og elektrisitet 147-45 22 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Markedsverdi beregnes ut fra børskurser, estimater fra meglere, priser på sammenlignbare instrumenter samt ved hjelp av andre velegnede vurderingsmetoder. Markedsverdiestimatene representerer tilnærmet den gevinst eller det tap som ville ha blitt realisert dersom kontraktene var blitt terminert ved årsslutt, selv om de faktiske resultatene ville kunne avvike på grunn av de anvendte forutsetninger. Styring av kredittrisiko Selskapet styrer konsentrasjonen av kredittrisiko for finansielle instrumenter ved å kjøpe verdipapirer utstedt av motparter med høy kredittverdighet, spredd over en rekke forhåndsgodkjente motparter. Det føres oversikt med tillatte rammer for kommersielle motparter, og denne gjennomgås regelmessig sammen med retningslinjer for vurdering av motparters finansielle stilling og krav om sikkerhetsstillelse. Ved utgangen av 2005 hadde Statoil totalt 1,8 milliarder kroner i kontanter som sikkerhet for urealiserte gevinster på OTC-derivater. Kredittrisiko knyttet til handel i råvarederivater styres tilsvarende gjennom vedlikehold, gjennomgang og ajourføring av liste over godkjente motparter ved vurdering av motpartens finansielle posisjon og eventuelt krav om sikkerhet når det er relevant. Konsentrasjonen av kredittrisiko med hensyn til fordringer er begrenset på grunn av det store antallet kunder, spredt over hele verden i ulike bransjer. Kredittrisikoen i forbindelse med selskapets OTC-derivater knyttes til motparten i transaksjonen, som typisk kan være en større bank eller kredittinstitusjon, et stort oljeselskap eller et handelsselskap. Statoil forventer ikke at noen av disse motpartene vil misligholde avtalene, og det ventes ingen vesentlige tap ved eventuelt mislighold. Den følgende tabellen viser markedsverdi av ikke børsnoterte finansielle- og råvarebaserte derivat-eiendeler, netto av nettings-avtaler og sikkerhet per 31. desember 2005, fordelt i henhold til motpartens kredittverdighet slik Statoil vurderer den: Markedsverdier på (i millioner kroner) derivat-eiendeler Intern Statoil kreditt-rating for motpart: «Investment grade», med rating A eller høyere 2 416 Annen «Investment grade» 144 Lavere enn «Investment grade» 83 Futures-kontrakter og børsomsatte opsjoner har ubetydelig kredittrisiko ettersom de i hovedsak omsettes på New York Mercantile Exchange eller ved International Petroleum Exchange i London. Selskapet anser seg derved ikke eksponert for en betydelig konsentrasjon av kredittrisiko. Kvantitativ og kvalitativ redegjørelse om markedsrisikoer Statoil har innført et risikostyringsprogram for hele konsernet. Programmet fastsetter retningslinjer for anvendelse av derivater for å styre råvarepris-, valuta- og renterisiko. En markedsrisikokomité gjennomgår med jevne mellomrom de etablerte prosedyrer og gjennomføringen av retningslinjene. Disse rutinene innebærer kontroll med bruken av derivater, rutinemessig overvåking og rapportering, samt rutiner for kredittgodkjenning av motparter. Råvarerisiko Tabellen nedenfor viser markedsverdi og tilknyttet prisfølsomhet for våre råvarebaserte derivater: 10 prosent (i millioner kroner) Markedsverdi følsomhet 31. desember 2005 Råolje og raffinerte produkter -140 1 102 Gass og elektrisitet 140 44 31. desember 2004 Råolje og raffinerte produkter 636 508 Gass og elektrisitet -14 7 Prisfølsomhetene for 2005 og 2004 er beregnet ved å legge til grunn en generell, ugunstig endring på 10 prosent i prisene på alle råvarer uavhengig av kontraktsperiode eller historiske korrelasjoner mellom instrumentets kontraktsfestede pris og de underliggende råvareprisene. Ved en faktisk endring på 10 prosent i de underliggende prisene ville markedsverdien på vår derivatportefølje normalt endre seg mindre enn tabellen viser for de to årene, på grunn av forventede korrelasjoner mellom risikokategorier. Det ville dessuten være forventede motsvarende endringer i markedsverdien på våre tilsvarende fysiske posisjoner, kontrakter og forventede transaksjoner, og disse er verken regnskapsført til virkelig verdi eller tatt med i tabellen ovenfor. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 23

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Markedsverdiene på futures-kontrakter og børsomsatte opsjonskontrakter er basert på noterte markedspriser ved New York Mercantile Exchange eller International Petroleum Exchange i London. Markedsverdiene på bytteavtaler og andre ikke børsnoterte instrumenter er beregnet på grunnlag av børsnoterte markedspriser, overslag fra meglere og andre velegnede verdsettelsesteknikker. Markedsverdien gir et tilnærmet anslag over gevinsten eller tapet som ville ha blitt realisert hvis kontraktene hadde blitt terminert ved utgangen av året, selv om de faktiske resultatene ville kunne variere på grunn av de forutsetningene som er lagt til grunn. Den følgende tabellen gir en oversikt per 31. desember 2005 over netto markedsverdi for ikke børsnoterte (OTC) råvare- og finansielle derivater, fordelt henholdsvis etter tidspunkt for kontraktsutløp og kilde for fastsettelse av markedsverdi. Kilde til virkelig verdi beregning Netto virkelig verdi Kontraktsutløp Kontraktsutløp Kontraktsutløp Kontraktsutløp Sum netto (i millioner kroner) innen 1 år om 1-3 år om 4-5 år etter 5 år markedsverdi Råvarebaserte OTC-derivater Noterte markedspriser 195-2 0 0 193 Priser fra andre eksterne kilder -64-9 -4 0-77 Pris basert på modeller eller andre verdsettelsesteknikker 0 0 0 0 0 Sum råvarebaserte derivater 131-11 -4 0 116 Finansielle OTC-derivater Noterte markedspriser -2 033 896 1 302 1 235 1 400 Priser fra andre eksterne kilder 0 0 0 0 0 Pris basert på modeller eller andre verdsettelsesteknikker 0 0 0 0 0 Sum finansielle derivater -2 033 896 1 302 1 235 1 400 I tabellen er andre eksterne kilder for råvarederivater hovedsakelig megleranslag. Markedsverdi for rente- og valutabytteavtaler og andre finansielle derivater blir beregnet internt ved hjelp av standard finanssystemer og er konsistent basert på eksternt tilgjengelige markedskurver for rente og valuta. Den følgende tabellen viser en avstemming av endring i netto markedsverdi for alle råvarebaserte og finansielle derivater mellom 31. desember 2004 og 31. desember 2005. Derivatkontrakter som ble inngått og senere oppgjort i løpet av 2005 er ikke inkludert i tabellen: Råvarebaserte Finansielle (i millioner kroner) derivater derivater Netto markedsverdi på derivatkontrakter 31. desember 2004 623 6 978 Kontrakter realisert eller oppgjort i løpet av året -599-2 452 Markedsverdi på nye kontrakter inngått i året 3-1 944 Endring i markedsverdi grunnet endring i forutsetninger eller verdsettelsesteknikker 0-1 182 Andre endringer i markedsverdi -28 0 Netto markedsverdi på derivatkontrakter 31. desember 2005-1 1 400 Rente- og valutarisiko Beregnet tap i forbindelse med en ugunstig endring på 10 prosent i valutakursene mot norske kroner ville føre til et tap i markedsverdi på cirka 6,8 og 5,3 milliarder kroner per 31. desember i henholdsvis 2005 og 2004. En tenkt, ugunstig endring i rentesatsene på ett prosentpoeng ville føre til et tap på 0,3 og 0,3 milliarder kroner knyttet til verdien av rentebærende gjeld, investeringer i rentebærende instrumenter og finansielle instrumenter knyttet til gjeldsforpliktelser per 31. desember i henholdsvis 2005 og 2004. Disse anslagene over valuta- og rentefølsomhet er basert på et ukorrelert tapsscenario, og faktiske resultater vil derfor kunne variere på basis av forutsetningene som er anvendt, og korrelasjoner som ikke er gjenspeilet i denne analysen. Statoils kontantstrøm er hovedsakelig i amerikanske dollar og euro, men betydelige beløp er også i norske, svenske og danske kroner og britiske pund. Valutaene i gjeldsporteføljen ses i sammenheng med våre forventede fremtidige netto kontantstrømmer per valuta. Hensyntatt valutabytteavtaler, er Statoils gjeld hovedsakelig i amerikanske dollar. 24 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Aksjer Aksjer, hovedsakelig i porteføljen til Statoil Forsikring AS, regnskapsføres til markedsverdi og er eksponert for prisrisiko. Markedsverdien på aksjer er basert på børskurser. Risikoen beregnes som mulig tap som skyldes en tenkt, negativ endring på 10 prosent i børskursene. De faktiske resultatene kan variere på grunn av forutsetningene som er benyttet og andre risikokorrelasjoner. Markedsverdier 31. desember Aksjer 3 994 2 257 10 prosent endring i markedspris på aksjer 399 226 17. PENSJONSORDNINGER FOR ANSATTE Pensjonsytelser De ansatte i Statoil ASA samt i noen av datterselskapene er dekket av en pensjonsordning med definerte framtidige ytelser. Pensjonsytelsene er vanligvis avhengig av opptjeningstid og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Enkelte datterselskap har tilskuddsplaner og multi-employer planer. Netto pensjonskostnader 2003 Nåverdi av årets opptjening 1 079 1 062 849 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 1 025 938 791 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -1 125-902 -843 Amortisering av tap 53 175 54 Amortisering av planendringer 37 34 34 Amortisering av implementeringseffekt 0 0-15 Netto pensjonskostnader på ytelsesplaner 1 069 1 307 870 Tilskuddsplaner 47 34 27 Multi-employer planer 26 21 0 Sum netto pensjonskostnader 1 142 1 362 897 Deler av pensjonskostnaden belastes partnerne i Statoil-opererte aktiviteter. Endring i påløpt forpliktelse Påløpt forpliktelse (inklusiv lønnsvekst) 1. januar 19 021 17 642 Nåverdi av årets opptjening 1 079 1 062 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 1 025 938 Estimatavvik 3 962-388 Utbetalte ytelser fra ordningene -372-350 Kjøp/salg av virksomhet 14 117 Omregningsdifferanse/annet -29 0 Påløpt forpliktelse 31. desember 24 700 19 021 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 25

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Endring i pensjonsmidler Virkelig verdi av pensjonsmidlene 1. januar 17 319 15 143 Avkastning på pensjonsmidlene 1 807 1 157 Innbetalt av selskapet* 1 488 1 154 Utbetalte ytelser fra ordningene -234-188 Kjøp/salg av virksomhet 10 53 Omregningsdifferanse -43 0 Virkelig verdi av pensjonsmidlene 31. desember 20 347 17 319 * I 2004 inkluderte dette beløpet fripoliser overført fra eksterne selskaper. Pensjonsordningenes status avstemt mot balansen Netto pensjonsforpliktelse 31. desember -4 353-1 702 Estimatavvik 5 943 2 685 Ikke amortiserte planendringer 256 295 Sum netto forskuddsbetalt pensjon 31. desember 1 846 1 278 Netto forskuddsbetalt pensjon er i regnskapet balanseført som: Forskuddsbetalt pensjon 31. desember 5 538 4 633 Påløpte pensjonsforpliktelser -4 564-3 960 Immaterielle eiendeler 258 295 Akkumulert endring i egenkapital uten resultateffekt 614 310 Netto balanseført beløp 31. desember 1 846 1 278 Tilskudds- Multi- Antall medlemmer i pensjonsordningene Ytelsesplaner planer employer planer Aktive 14 782 1 105 10 026 Pensjonister 2 315 0 292 Fripoliser 1 990 0 0 Sum medlemmer i pensjonsordningene 19 087 1 105 10 318 Økonomiske forutsetninger for resultatelementer (vektet gjennomsnitt) (i prosent) 2005 2004 Diskonteringsrente 5,50 5,50 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 6,50 6,00 Forventet lønnsvekst 3,50 3,50 26 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Økonomiske forutsetninger ved årets utgang for balanseelementer (vektet gjennomsnitt) (i prosent) 2005 2004 Diskonteringsrente 4,25 5,50 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,75 6,50 Forventet lønnsvekst 3,00 3,50 Påløpt minsteforpliktelse (inklusiv lønnsvekst), minsteforpliktelsen (uten lønnsvekst) og den virkelige verdien av pensjonsmidler i ordningene hvor minsteforpliktelsene overstiger pensjonsmidlene 31. desember Påløpt pensjonsforpliktelse (inklusiv lønnsvekst) 5 754 4 894 Minsteforpliktelse (uten lønnsvekst) 4 557 3 648 Pensjonsmidler til virkelig verdi 470 365 Den totale minsteforpliktelsen (uten lønnsvekst) var 18 550 millioner kroner 31. desember 2005. Forventede utbetalinger (fra de sikrede ordningene) (i millioner kroner) 2006 232 2007 260 2008 295 2009 336 2010 381 2011-2015 2 823 Sum forventede utbetalinger de neste 10 årene 4 327 Fordeling av pensjonsmidlene på ulike investeringsklasser 31. desember (i prosent) 2005 2004 Egenkapitalinstrumenter 30 26 Obligasjoner 46 32 Pengemarkedsplasseringer 10 31 Eiendom 5 6 Andre eiendeler 9 5 Sum 100 100 Pensjonsmidlene plasseres langsiktig i forhold til pensjonsforpliktelsene de skal dekke. Målet er å oppnå høyest mulig avkastning på pensjonsmidlene begrenset av reguleringer fra det offentlige og en fornuftig risikoeksponering. For å kunne nå nevnte mål må det foretas investeringer med høyere risiko enn risikofrie plasseringer. Risiko håndteres ved å sørge for en veldiversifisert investeringsportefølje. Pensjonsmidler blir diversifisert både i forhold til sted og type investering. Derivater benyttes innenfor gitte rammer for å gjennomføre forvaltningen på en kostnadseffektiv måte. Statoils pensjonskasser investerer i både eiendom og finansielle eiendeler. For eiendom forventes en avkastning som ligger mellom avkastningen på aksjer og obligasjoner. Tabellen under viser porteføljevekt og avkastningsforventning for finansporteføljen vedtatt av styret i Statoils pensjonskasser for 2006. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 27

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Avkastnings- Finansportefølje Statoils pensjonskasser Porteføljevekt 1) forventning Aksjer 35,0% (+/- 5,0%) X + 4,0% Obligasjoner 64,5% (+5,5%/-10,0%) X Pengemarked 0,5% (+15,0%/-0,5%) X - 0,4% Sum finansportefølje 100,0% 1) Parentesene angir rammene for Statoil Kapitalforvaltning ASAs (forvalters) taktiske avvik. X = Langsiktig avkastning på obligasjoner. Den langsiktige forventede avkastning på pensjonsmidlene i pensjonsordningene er fastsatt ved å ta utgangspunkt i langsiktig risikofri rente tillagt forventet langsiktig risikopremie for de respektive investeringsklassene. Størsteparten av pensjonspremiene gjelder ansatte i Norge. Årets premie kan enten betales eller trekkes fra pensjonspremiefond. Statoil har et større beløp innestående på premiefond i Statoils pensjonskasser. Om konsernet skal betale premie eller trekke fra fond vurderes årlig. De forventede pensjonspremiene for de neste fem årene vil bli cirka 1,0 milliarder kroner årlig. Pensjonspremien for 2005 var 2,5 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder kroner ble trukket fra premiefondet. 18. NEDSTENGNINGS- OG FJERNINGSFORPLIKTELSER Forpliktelsen omfatter fremtidige nedstengnings- og fjerningsutgifter. Rentekostnad på forpliktelsen klassifiseres som Driftskostnad i resultatregnskapet. Nedstengnings- og fjerningsforpliktelse 1. januar 18 602 16 494 Tilgang nye fjerningsprosjekter/estimatendringer 796 1 515 Rentekostnad på forpliktelsen 840 771 Avgang -69-22 Faktisk fjerning -212-89 Omregningsdifferanse 77-67 Nedstengnings- og fjerningsforpliktelse 31. desember 20 034 18 602 Langsiktig eiendel knyttet til fjerning 1. januar 3 388 2 757 Netto tilgang nye prosjekter/estimatendring 615 1 470 Avskrivninger -437-821 Omregningsdifferanse 40-18 Langsiktig eiendel knyttet til fjerning 31. desember 3 606 3 388 19. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSUTGIFTER Forsknings- og utviklingsutgifter (FoU) var 1 066, 1 027 og 1 004 millioner kroner i henholdsvis 2005, 2004, og 2003. FoU-utgifter er delvis finansiert av partnere på Statoil-opererte aktiviteter. 28 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 20. LEIEAVTALER Statoil leier enkelte eiendeler, i hovedsak skip og borerigger. Leiekostnadene utgjorde 4 502, 4 367 og 4 893 millioner kroner i henholdsvis 2005, 2004 og 2003. Opplysningene i tabellen nedenfor viser fremtidig minimumsleie i henhold til uoppsigelige leieavtaler per 31. desember 2005. I tillegg er det inngått fremleieavtaler som innebærer fremtidige leieinntekter på 1 970 millioner kroner, herav 1 390 millioner kroner for 2006. Statoil har inngått flere generelle eller feltspesifikke langsiktige rammeavtaler hovedsakelig knyttet til lasting og transport av råolje. De vesentligste kontrakter opphører i 2007 eller senere, frem til avslutningen av respektive felts levetid. Slike kontrakter er ikke inkludert i fremtidige forpliktelser i tabellen under med mindre de inkluderer spesifiserte minimumsleier. Beløp knyttet til finansielle leieavtaler omfatter leiebetalinger for balanseførte eiendeler ved årsslutt 2005. (i millioner kroner) Operasjonelle leieavtaler Finansielle leieavtaler 2006 3 121 54 2007 2 680 47 2008 2 921 25 2009 1 887 24 2010 1 130 23 Deretter 3 445 507 Sum fremtidig leie 15 184 680 Renteandel -486 Netto nåverdi 194 Varige driftsmidler inkluderer følgende beløp for leieavtaler som er balanseført per 31. desember 2005 og 2004: 31. desember Skip og utstyr 307 190 Akkumulerte avskrivninger -128-97 Balanseført verdi 179 93 21. ANDRE FORPLIKTELSER Kontraktsmessige forpliktelser (i millioner kroner) 2006 Deretter Sum Kontraktsmessige forpliktelser knyttet til investeringer og varige driftsmidler 13 458 9 552 23 010 Disse kontraktsmessige forpliktelsene består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler. Statoil har inngått avtaler om rørledningstransport for størsteparten av sitt kontraktsfestede fremtidige gassalg. Disse avtalene gir rett til transport av gassproduksjonen, men også plikt til å betale for bestilt kapasitet. I tillegg har konsernet inngått forpliktelser knyttet til inngangs- og terminalkapasitet, samt til kapasitet for prosessering, lagring og skipstransport. Tabellen under gir en oversikt over nominelle minimumsforpliktelser fordelt på fremtidige år. Tilsvarende kostnader for årene 2005 og 2004 var henholdsvis 4 460 og 3 701 millioner kroner. Konsernets forpliktelser overfor tilknyttede selskaper som bokføres etter egenkapitalmetoden er vist brutto i tabellen. Der konsernet reflekterer både eierinteresser og transportforpliktelser knyttet til samme rørledningssystem i konsernregnskapet, viser imidlertid beløpene i tabellen de transportforpliktelser som overstiger Statoils eierinteresse. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 29

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Transportkapasitets- og øvrige forpliktelser 31. desember 2005: (i millioner kroner) 2006 4 853 2007 5 002 2008 4 331 2009 3 839 2010 3 724 Deretter 27 125 Sum 48 874 Statoil har i 2004 inngått avtale med det amerikanske energiselskapet Dominion vedrørende økt kapasitet for flytende naturgass (LNG) ved Cove Pointterminalen i USA. Avtalen omfatter årlig terminalkapasitet for cirka 7,7 milliarder kubikkmeter gass for en periode på 20 år med planlagt oppstart i 2008, og er inngått med forbehold om godkjennelse fra amerikanske myndigheter. I påvente av slik myndighetsgodkjennelse er forpliktelser knyttet til økt kapasitet ved Cove Point-terminalen ikke inkludert i tabellen over ved utløpet av 2005. Garantier I 2004 avga Statoil som eier i BTC Co Ltd garantier for finansieringen knyttet til utbyggingen av BTC-rørledningen. Ved utløpet av 2005 beløper garantiene seg til USD 110 millioner (0,7 milliarder kroner). Statoil Detaljhandel har avgitt garantier på totalt 1,1 milliarder svenske kroner (0,9 milliarder kroner), som i hovedsak er knyttet til garantier til forhandlere. Erstatningsansvar og forsikring I forbindelse med virksomheten på kontinentalsokkelen, herunder transportsystemene, har selskapet, i likhet med andre rettighetshavere, et ubegrenset ansvar for eventuelle erstatningsbeløp. Selskapet har tegnet ansvarsforsikring for inntil cirka USD 0,8 dollar (5,4 milliarder kroner) for hvert skadetilfelle, inkludert forurensningsansvar. Statoil Forsikring a.s. er forsikringsgiver for de fleste av konsernets produksjonsanlegg, og benytter det internasjonale forsikringsmarkedet til å reassurere store deler av risikoen. Egenforsikringsgraden utgjør cirka 23 prosent. Statoil Forsikring a.s er medlem i to gjensidige forsikringsselskap, Oil Insurance Ltd og senergy Insurance Ltd. Medlemskapene medfører at Statoil Forsikring a.s er ansvarlig for sin forholdsmessige andel av et eventuelt tap som måtte oppstå i forbindelse med disse selskapenes virksomhet, og medlemmene har solidaransvar for eventuelle tap som oppstår i poolene. Andre forpliktelser I forbindelse med tildeling av konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass kan deltakerne måtte forplikte seg til å bore et visst antall brønner. Ved årets slutt er konsernet forpliktet til å delta i 16 brønner på norsk sokkel og 16 brønner utenfor Norge, med en gjennomsnittlig eierandel på cirka 50 prosent. Statoils andel av estimerte kostnader knyttet til disse brønnene utgjør omkring 4 milliarder kroner. Brønner som Statoil i tillegg kan bli forpliktet til å delta i boringen av, avhengig av fremtidige funn på visse lisenser, er ikke inkludert i disse tallene. Prisrevisjon for to langsiktige gass-salgskontrakter er for tiden gjenstand for voldgift. Kontraktspriser for et volum på 3,2 milliarder kubikkmeter gass levert frem til 31. desember 2005, samt for fremtidige leveranser, kan bli positivt eller negativt påvirket av voldgiften. På dette tidspunkt kan endelig utfall ikke estimeres. Olje- og energidepartementet i Venezuela har utfordret produksjonsnivået og royaltysatsene for Sincor partnerskapet. Fra 24. juni 2005 har Sincor i henhold til mottatt krav betalt en 30 prosent høyere royaltysats for produksjon som overstiger 114 000 fat o.e. per dag. Statoil og vår partner har sendt administrativ anke for å få annulert kravet om slike betalinger, og kommuniserer med departementet for å komme fram til en totalløsning for Sincor. Selskapet er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere uavklarte tvister. Det endelige omfanget av selskapets forpliktelser i henhold til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunkt. Statoil har gjort avsetninger i regnskapet for slike uavklarte forhold basert på selskapets beste skjønn. Det antas at hverken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene. Økokrim har etterforsket en avtale knyttet til konsulenttjenester i Iran som Statoil inngikk i 2002 med Horton Investments Ltd. Økokrim informerte Statoil den 28. juni 2004 om at de hadde konkludert med at Statoil har overtrådt straffelovens paragraf 276c, første avsnitt (b). Denne bestemmelsen trådte i kraft 4. juli 2003 og forbyr å gi eller tilby en utilbørlig fordel til en mellommann for å påvirke en beslutningstaker, uten at beslutningstakeren mottar noen fordel. Økokrim utferdiget et forelegg mot Statoil pålydende 20 millioner kroner. Styret i Statoil ASA besluttet 14. oktober 2004 å vedta boten. Styrets vedtak innebærer hverken innrømmelse eller avvisning av straffeskyld. 30 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP Det amerikanske kredittilsynet (U.S. Securities and Exchange Commission (SEC)) har iverksatt en formell etterforskning av konsulentavtalen med Horton Investments Ltd for å avgjøre om det har forekommet overtredelser av verdipapirlovene i USA (U.S. federal securities laws), inkludert «the Foreign Corrupt Practices Act». U.S. Department of Justice gjennomfører en strafferettslig etterforskning av Horton-saken sammen med Office of the United States Attorney for the Southern District of New York. SEC informerte Statoil 24. september 2004 at det blir vurdert å innlede en sivil rettsforfølgelse for overtredelse av amerikanske verdipapirlover, inkludert anti-korrupsjonsbestemmelsene og regnskapsbestemmelsene under «the Foreign Corrupt Practices Act». Statoil samarbeider med de amerikanske myndigheter for å fremskaffe den informasjon som er nødvendig for å gjennomføre den pågående etterforskning. Iranske myndigheter har gjennomført undersøkelser i saken. Det iranske parlamentet igangsatte i april 2004 en offisiell granskning vedrørende påstander om korrupsjon knyttet til Horton-avtalen i Iran. Denne granskningen ble avsluttet i løpet av mai, før parlamentet ble oppløst. I henhold til rapporter i internasjonal presse konkluderte den iranske undersøkelsen på dette tidspunkt med at det ikke var funnet bevis for at personer i Iran som var omfattet av undersøkelsen hadde gjort noe ulovlig. 22. NÆRSTÅENDE PARTER Samlet kjøp av olje og våtgass fra staten beløp seg til 97 078 millioner kroner (282 millioner fat oljeekvivalenter), 81 487 millioner kroner (319 millioner fat oljeekvivalenter) og 68 479 millioner kroner (336 millioner fat oljeekvivalenter) i henholdsvis 2005, 2004 og 2003. Kjøp av naturgass utgjorde 262, 237 og 255 millioner kroner i henholdsvis 2005, 2004 og 2003. Skyldig beløp til staten for disse kjøpene er tatt med i Leverandørgjeld - nærstående parter i konsernbalansen. Statoil har betalt antatt markedspris for kjøpet fra staten. I tillegg selger Statoil, i eget navn, men for Den norske stats regning og risiko, statens produksjon av naturgass. Dette salget, og relaterte utgifter refundert fra staten, er i Statoils regnskap ført netto. Refunderte beløp inkluderer utgifter knyttet til aktiviteter gjennomført for å sikre markedsadgang, samt investeringer foretatt for å maksimere lønnsomheten fra salget av naturgass. 23. EGENKAPITAL Endring i egenkapital Egenkapital 1. januar 75 910 66 074 Årets resultat 32 009 24 746 Årets utbytte -17 756-11 481 Endring minoritetsandel -124 133 Oppgjør med Den norske stat i forbindelse med overførte SDØE-eiendeler (se note 1) 0-458 Kjøp av egne aksjer -96-1 Verdi av aksjespareprogram 31 3 Endret omregningsdifferanse 2 458-3 106 Egenkapital 31. desember 92 432 75 910 Oversikt over aksjekapital og aksjonærer fremgår av note 23 i regnskapet til morselskapet Statoil ASA. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 31

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 24. LØNNSKOSTNADER Lønnskostnader er inkludert i Driftskostnader og Salgs- og administrasjonskostnader med følgende beløp: (i millioner kroner, unntatt årsverk) 2005 2004 Lønnskostnader 10 603 9 717 Pensjonskostnader 1 142 1 362 Arbeidsgiveravgift 1 810 1 627 Andre sosiale kostnader 1 120 954 Sum lønn og sosiale kostnader 14 675 13 660 Gjennomsnittlig antall årsverk 21 213 19 929 Deler av lønnskostnadene belastes partnere i Statoil-opererte aktiviteter. 25. AKSJESPAREPROGRAM Statoil opprettet i 2004 et aksjespareprogram for alle fast ansatte, både fulltids- og deltidsansatte. På grunn av ulike lovbestemmelser og skattemessig behandling i de enkelte deltakerlandene, samt behovet for spesifikke tekniske løsninger for programmet, vil programmet bli innført på ulike tidspunkt i de enkelte land/selskaper i Statoilkonsernet. Spareprogrammet gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Statoil gjennom månedlige lønnstrekk. De ansatte kan spare inntil fem prosent av deres årlige brutto grunnlønn. For ansatte i noen av selskapene i konsernet vil Statoil gi et tilskudd til de ansatte på 20 prosent av oppspart beløp, begrenset oppad til 1 500 kroner per ansatt per år. Betingelsene kan variere mellom de enkelte deltakende selskaper i konsernet. Dersom aksjene beholdes i to hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Statoil, vil de ansatte bli tildelt én bonusaksje for hver to aksjer de har kjøpt. Tilsvarende tildeling er planlagt for fremtidige årlige program. På grunn av usikkerhet med hensyn til fremtidig aksjepris er antall aksjer som skal kjøpes av de ansatte under programmene ukjent. Dette medfører at antall bonusaksjer som skal kjøpes av Statoil må anslås i forbindelse med verdsettelsen av kostnaden for programmet. Virkelig verdi av bonusaksjer blir estimert på dato for inngåelse av avtale om årlig aksjesparing ved bruk av den såkalte CAPM-modellen, justert for forventninger om utbetaling av utbytter i henhold til konsernets utbytte-politikk i opptjeningsperioden. Vesentlige forutsetninger som er benyttet for 2005 ved estimering av virkelig verdi er vist i tabellen under. Risikofri rente 3,0% Risikopremie 5,5% Beta 1,0 Forventet avkastning/diskonteringsrente 8,5% Modellen krever input av svært skjønnsmessige forutsetninger. Siden endringer i de skjønnsmessige forutsetningene kan påvirke estimert virkelig verdi betydelig, er det ledelsens oppfatning at eksisterende modeller ikke nødvendigvis gir et pålitelig, entydig mål for virkelig verdi av aksjespareprogrammet til Statoil. Grunnlag for kjøp av bonusaksjer er summen av lønnstrekk og tilskudd fra Statoil. For 2004-, 2005- og 2006-programmene (avtaler inngått i 2005) utgjør dette beløpet henholdsvis 54, 121 og 162 millioner kroner. Beregnet kostnad for Statoil relatert til 2004-, 2005- og 2006-programmene inkludert tilskudd og arbeidsgiveravgift utgjør henholdsvis 35, 72 og 96 millioner kroner. Gjenstående beløp per 31. desember 2005 som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode utgjør 150 millioner kroner. 32 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 26. AVSTEMMING MELLOM NGAAP OG USGAAP Konsernregnskapet for Statoil er utarbeidet i henhold til norske regnskapsprinsipper (NGAAP). Følgende oppstilling viser avstemming mellom NGAAP og amerikanske regnskapsprinsipper (USGAAP). 2003 Årsresultat i henhold til NGAAP 32 009 24 746 17 064 a) Omarbeiding av varelagerverdi fra FIFO til LIFO, før skatt -1 530-556 101 b) Andre justeringer, før skatt -163 844-513 c) Endret skattekostnad som følge av justeringene ovenfor, og andre skatteendringer 414-118 -98 Årsresultat i henhold til USGAAP 30 730 24 916 16 554 Egenkapital 31. desember i henhold til NGAAP 92 432 75 910 66 074 Minoritetsinteresser -1 492-1 616-1 483 a) Omarbeiding av varelagerverdi fra FIFO til LIFO, før skatt -2 820-1 290-734 b) Andre justeringer, før skatt 224 395-452 c) Endret netto utsatt skatteforpliktelse som følge av justeringene ovenfor, og andre endringer i netto utsatt skatteforpliktelse 797 375 496 d) Ikke resultatførte effekter av derivater og pensjonsforpliktelser (etter skatt) -253-225 -117 e) Avsetning for foreslått utbytte 17 756 11 481 6 390 Egenkapital 31. desember i henhold til USGAAP 106 644 85 030 70 174 a) I NGAAP-regnskapet anses varelageret å bestå av sist innkjøpte varer (FIFO-prinsippet). I USGAAP-regnskapet anses deler av lagrene å bestå av først innkjøpte varer (LIFO-prinsippet). b) Andre justeringer er hovedsakelig urealiserte gevinster på ikke-børsnoterte råvarederivater. Akkumulerte andre justeringer har i tidligere perioder inneholdt merpris utover bokført verdi ved kjøp av minoritetsinteressene i datterselskapet Navion som etter NGAAP ble ført mot egenkapital, men etter USGAAP ble henført til eiendelene. I forbindelse med salget av Navion i 2003 utgjorde mergevinsten etter NGAAP 634 millioner kroner. c) Endret skattekostnad og endret utsatt skattegjeld skyldes i hovedsak skatt på ovennevnte forskjeller. d) Enkelte ikke resultatførte gevinster og tap knyttet til pensjoner, samt posisjoner underlagt sikringsbokføring, regnskapsføres etter USGAAP direkte mot egenkapitalen. e) I NGAAP-regnskapet avsettes foreslått utbytte ved avleggelse av årsregnskapet. I USGAAP-regnskapet avsettes utbytte først ved generalforsamlingens beslutning. 27. HENDELSER ETTER REGNSKAPSÅRETS UTGANG Den 31. januar 2006 offentliggjorde Statoil ASA sin beslutning om å vurdere selskapets strategiske muligheter, inkludert salg, for sin bensinstasjonskjede og salgsvirksomhet innen energiprodukter i Irland. Beslutningen er et resultat av en gjennomgang av porteføljen innen detaljhandel og intensjonen om økt strategisk engasjement i markedet i Skandinavia og det østlige Europa. Type og tidspunkt for en eventuell transaksjon er usikker, men den er forventet å finne sted i løpet av 2006. Omløpsmidler og langsiktige eiendeler i Statoil Irland utgjør henholdsvis EUR 132 og EUR 127 millioner per 31. desember 2005. Kortsiktig gjeld utgjør EUR 96 millioner per 31. desember 2005. Den 8. mars 2006 inngikk Statoil en avtale med BP om kjøp av BPs andel på 25 prosent i lisens 218 i blokkene 6706/10 og 6706/12 i Norskehavet. Avtalen innebærer at Statoil etter denne transaksjonen får en eierandel på 75 prosent i lisensen. Det er gjort flere gassfunn i dette lisensområdet, inkludert Luva-funnet. Investeringen vil bli inkludert i segmentet Undersøkelse og produksjon Norge. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 33

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET NGAAP 28. OLJE- OG GASSRESERVER (UREVIDERT) Olje og NGL Gass Olje, NGL og gass (Olje og NGL i millioner fat) millioner fat olje- (Gass i milliarder SM 3 ) Norge Utenfor Norge Sum Norge Utenfor Norge Sum ekvivalenter Året 2003 Sikre reserver ved årets begynnelse 1 286 580 1 867 374 7 382 4 267 Revisjoner av tidligere anslag og forbedret utvinning 110 41 151 9 0 9 206 Utvidelser og funn 27 15 43 14 9 23 186 Kjøp av petroleum 0 0 0 0 0 0 0 Salg av petroleum 0 0 0 0 0 0 0 Produksjon -239-31 -271-20 0-20 -395 Sikre reserver ved utgangen av året 1 184 605 1 789 378 16 393 4 264 Sikre utviklede reserver 876 163 1 039 271 1 272 2 751 Året 2004 Sikre reserver ved årets begynnelse 1 184 605 1 789 378 16 393 4 264 Revisjoner av tidligere anslag og forbedret utvinning 111-4 107 0 9 9 165 Utvidelser og funn 23 20 44 0 0 0 46 Kjøp av petroleum 10 47 57 14 16 30 246 Salg av petroleum -13 0-13 -2 0-2 -29 Produksjon -226-37 -263-21 -1-22 -402 Sikre reserver ved utgangen av året 1 089 632 1 720 368 41 408 4 289 Sikre utviklede reserver 782 170 952 264 7 271 2 654 Året 2005 Sikre reserver ved årets begynnelse 1 089 632 1 720 368 41 408 4 289 Revisjoner av tidligere anslag og forbedret utvinning 127-45 82 14-5 9 141 Utvidelser og funn 119 84 204 13 1 14 292 Kjøp av petroleum 17 0 17 0 0 0 20 Salg av petroleum -5 0-5 -2 0-2 -19 Produksjon -205-52 -257-25 -2-22 -427 Sikre reserver ved utgangen av året 1 142 619 1 761 369 34 403 4 295 Sikre utviklede reserver 787 202 990 265 4 269 2 682 På grunn av avrunding vil det kunne forekomme avvik mellom de totale summene og størrelsene som fremkommer ved en summering av de enkelte tallene. Statoils olje- og gassreserver er estimert av selskapets eksperter i henhold til bransjestandard under de krav som stilles av United States Securities and Exchange Commission (SEC). Reservene inkluderer ikke produksjonsavgift som betales med petroleum. Sikre reserver representerer beregnede volumer av olje, gass og NGL som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes fra kjente reservoarer under gjeldende økonomiske og driftstekniske forhold. Sikre utviklede olje- og gassreserver representerer sikre reserver som forventes å kunne utvinnes fra eksisterende brønner ved hjelp av eksisterende anlegg og driftsmetoder. Prinsippene for bokføring av sikre gassreserver er begrenset til å gjelde kontraktsfestede gassalg og gass som har markedsadgang. Nye kontraktsfestede gassalg fra norsk sokkel er bokført som Utvidelser og funn. Statoil inngikk i 2002 en buy-back avtale i Iran. Statoil deltar også i en rekke produksjonsdelingsavtaler (PSA). Reserver fra disse avtalene er beregnet på bakgrunn av hvor store volumer selskapet har tilgang til for kostnadsdekning (cost oil) og inntjening (profit oil), fratrukket eventuelle begrensninger med hensyn til markedsadgang. Statoil bokfører som sikre reserver en mengde som svarer til våre skatteforpliktelser under forhandlede fiskale regimer (produksjonsdelingsavtaler eller inntektsdelings-avtaler) og som skal betales i fysiske kvanta av petroleum. 34 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater Statoil ASA - NGAAP NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP RESULTATREGNSKAP STATOIL ASA - NGAAP (i millioner kroner) Note 2005 2004 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter 346 714 272 780 Resultatandel fra datterselskap 8 17 477 8 118 Resultatandel fra tilknyttede selskap 8 62 111 Andre inntekter 4 117 886 Sum driftsinntekter 364 370 281 895 KOSTNADER Varekostnader -219 862-175 762 Driftskostnader 3-29 128-24 959 Salgs- og administrasjonskostnader 3-3 514-2 760 Av- og nedskrivninger 10-12 616-13 458 Undersøkelseskostnader 10-2 232-1 102 Sum kostnader før finansposter -267 352-218 041 Resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser 97 018 63 854 Netto finansposter 12-7 569 5 379 Resultat før skatt 89 449 69 233 Skattekostnad 13-57 440-44 487 Årsresultat 32 009 24 746 Overføringer Avgitt konsernbidrag 2 324 2 640 Skatt på konsernbidrag -602-739 Utbytte 17 756 11 481 Endring i Fond for vurderingsforskjeller 7 467-1 286 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 35

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP BALANSE STATOIL ASA - NGAAP 31. desember (i millioner kroner) Note 2005 2004 EIENDELER Varige driftsmidler 10 103 114 97 372 Langsiktige fordringer 17, 22 5 795 4 760 Langsiktige investeringer 8 71 77 Investeringer i datterselskap 8 102 603 90 343 Investeringer i tilknyttede selskap 8 1 300 1 288 Sum anleggsmidler 212 883 193 840 Varelager 7 4 326 3 231 Fordringer 11 33 907 20 503 Kortsiktig konsernmellomværende 5 542 5 078 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 2 705 4 465 Sum varelager og fordringer 46 480 33 277 Kortsiktige investeringer 9 88 11 457 Betalingsmidler 189 1 162 Sum likvider 277 12 619 Sum omløpsmidler 46 757 45 896 SUM EIENDELER 259 640 239 736 36 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP BALANSE STATOIL ASA - NGAAP 31. desember (i millioner kroner) Note 2005 2004 EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital (pålydende 2,50 kroner,) 2 189 585 600 registrerte og utstedte aksjer 5 474 5 474 Egne aksjer, 24 208 212 og 23 452 876 aksjer 23-156 -60 Overkursfond 12 452 12 421 Innskutt egenkapital 17 770 17 835 Fond for vurderingsforskjeller 9 818 2 351 Annen egenkapital 63 352 54 108 Sum egenkapital 23 90 940 74 294 Netto utsatt skatteforpliktelse 13 33 631 37 295 Avsetning for forpliktelser 17, 18 23 332 21 866 Langsiktig konsernmellomværende 1 508 2 056 Langsiktig rentebærende gjeld 15 23 910 21 938 Sum langsiktig gjeld og avsetning for forpliktelser 82 381 83 155 Kortsiktig rentebærende gjeld 14 2 782 6 777 Leverandørgjeld 15 854 18 973 Leverandørgjeld - nærstående parter 22 9 763 552 Kortsiktig konsernmellomværende 5 194 19 358 Skyldige offentlige avgifter 1 678 1 699 Betalbar skatt 13 28 040 18 619 Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld 5 252 4 828 Skyldig utbytte 17 756 11 481 Sum kortsiktig gjeld 86 319 82 287 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 259 640 239 736 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 37

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP KONTANTSTRØMOPPSTILLING STATOIL ASA - NGAAP OPERASJONELLE AKTIVITETER Årets resultat 32 009 24 746 Justeringer for å avstemme årets resultat med kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter: Av- og nedskrivninger 12 616 13 458 Kostnadsføring av tidligere års balanseførte undersøkelseskostnader 158 61 Gevinst på valutatransaksjoner 3 002-1 892 Utsatt skatt -3 838 5 012 Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler og annet -4 421-3 752 Endringer i arbeidskapital (untatt betalingsmidler) Endring i varelager -1 095-792 Endring i fordringer -13 868-356 Endring i forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 1 760-2 798 Endring i kortsiktige investeringer 11 369-2 261 Endring i leverandørgjeld 7 136-1 343 Endring i påløpte kostnader -14 586 4 940 Endring i betalbar skatt 9 310 2 192 Endring i langsiktige poster knyttet til operasjonelle aktiviteter 268 1 810 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 39 820 39 025 INVESTERINGSAKTIVITETER Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (netto) -24 884-32 549 FINANSIERINGSAKTIVITETER Ny langsiktig rentebærende gjeld 0 3 461 Nedbetaling langsiktig gjeld -2 877-7 021 Betalt utbytte -11 481-6 390 Netto endring kortsiktige lån, kassekreditt og annet -1 551 1 616 Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter -15 909-8 334 Netto endring i betalingsmidler -973-1 858 Betalingsmidler 1. januar 1 162 3 020 Betalingsmidler 31. desember 189 1 162 Betalte renter 1 690 933 Betalte skatter 51 366 37 135 38 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 1. SELSKAPET OG GRUNNLAG FOR PRESENTASJONEN Statoil ASA ble stiftet i 1972 med staten som eneeier. Statoils virksomhet består i hovedsak av leting etter olje og naturgass, produksjon, transport, videreforedling og markedsføring av petroleum og petroleumsprodukter. I 1985 overførte staten eiendeler fra Statoil til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som også var heleid av staten. I forkant av delprivatiseringen av Statoil i juni 2001 restrukturerte staten sine eierinteresser innen olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. I forbindelse med restruktureringen overførte staten SDØE-eiendeler med en balanseført bruttoverdi på cirka 30 milliarder kroner til Statoil. Vederlaget utgjorde 38,6 milliarder kroner i kontanter, pluss renter og agio på 2,2 milliarder kroner (0,7 milliarder kroner etter skatt) fra verdsettelsesdato til oppgjørsdato. I tillegg ble enkelte rørledninger og andre eiendeler med en netto balanseført verdi på 1,5 milliarder kroner overført til staten. Kjøpesummen ble basert på verdsettelse per 1. januar 2001, med unntak av salget av en andel i Mongstad-terminalen som ble basert på verdi per 1. juni 2001. Netto kjøpesum ble finansiert ved en aksjeemisjon på 12,9 milliarder kroner, opptak av ny langsiktig gjeld på 9 milliarder kroner og av eksisterende betalingsmidler og kortsiktige lån. Overføringen av andeler fra SDØE ble regnskapsført etter kontinuitetsmetoden ettersom den skjedde mellom enheter under felles kontroll. Kontinuitetsmetoden medfører at resultatene og balanseverdiene for de overførte eiendelene er, fra 1. juni 2001, slått sammen med Statoils øvrige eiendeler basert på historisk regnskapsførte verdier. Regnskapsført verdi og kontantvederlaget for disse olje- og gasseiendelene er regnskapsført som henholdsvis innskutt kapital og utbytte. Kontantvederlaget blir gjennomgått av Den norske stat, og Statoil regnskapsførte i 2004 forventet resultat av gjennomgangen mot egenkapitalen. Det er ikke forventet ytterligere vesentlige effekter. 2. VIKTIGE REGNSKAPSPRINSIPPER Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til norske regnskapsstandarder (NGAAP) og benytter de samme regnskapsprinsippene som konsernet. Aksjer og andeler i datterselskap er behandlet etter egenkapitalmetoden. For beskrivelse av øvrige regnskapsprinsipper vises det til note 2 i konsernregnskapet (NGAAP). Det er gjort enkelte reklassifiseringer for å gjøre sammenligningstall konsistente med presentasjonen av årsregnskapet for 2005. For oversikt over olje- og gassreserver vises det til note 28 i konsernregnskapet (NGAAP). 3. LØNNSKOSTNADER Lønnskostnader er inkludert i Driftskostnader og Salgs- og administrasjonskostnader med følgende beløp: (i millioner kroner, untatt antall årsverk) 2005 2004 Lønnskostnader 8 035 7 595 Pensjonskostnader 973 1 205 Arbeidsgiveravgift 1 440 1 346 Andre sosiale kostnader (inklusiv pensjonskostnader) 842 783 Sum lønn og sosiale kostnader 11 290 10 929 Gjennomsnittlig antall årsverk 11 115 10 813 Deler av lønnskostnadene belastes partnerne i Statoil-opererte aktiviteter. Beregningen av pensjonskostnader og pensjonseiendeler/-forpliktelser er nærmere beskrevet i note 17 Pensjonsordninger for ansatte. Lån til ansatte utgjør ved årsskiftet 587 millioner kroner. I tillegg garanterer Statoil ASA for banklån gitt til ansatte med maksimalt 10 millioner kroner. Ved årsskiftet er det ingen lån til noen av medlemmene i konsernledelsen. Godtgjørelse til bedriftsforsamlingens medlemmer utgjør samlet 510 000 kroner og til styrets medlemmer 2 300 000 kroner. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 39

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Konsernsjef Helge Lund mottok i 2005 lønn og andre godtgjørelser (inkludert pensjonspremie) på 5 128 647 kroner. I henhold til lønnsavtale har Helge Lund, ved fratredelse etter anmodning fra styret, krav på to årslønner utover oppsigelsestid på seks måneder. Konsernsjefen har på gitte vilkår en pensjonsavtale som gir 66 prosent av sluttlønn, uavhengig av fremtidige endringer i ytelser fra Folketrygden. Opptjeningstiden er 15 år og pensjonsalder er 62 år. Styret vil vurdere en bonus til konsernsjefen basert på en totalvurdering av oppnådde resultater. Bonusen kan maksimalt utgjøre 30 prosent av grunnlønn. For medlemmer av konsernledelsen og stillinger på direktørnivå, er det etablert et prestasjonslønnsystem som kan gi en variabel godtgjørelse basert på forhåndsavtalte mål. Ordningen vil kunne gi et tillegg på 10 prosent av grunnlønn ved måloppnåelse, med et øvre tak på 20 prosent ved resultater som klart overstiger målene. Ved fratredelse etter anmodning fra selskapet har medlemmer av konsernledelsen, andre enn konsernsjefen, som utgangspunkt krav på 12 måneders etterlønn inklusiv lønn i oppsigelsestiden som er seks måneder. Pensjonsordningene følger de samme retningslinjer som for de øvrige ansatte i Statoil ASA. Ved fratredelse etter anmodning fra selskapet har konserndirektør Peter Mellbye krav på etterlønn i 24 måneder, inklusiv lønn i oppsigelsestiden. Peter Mellbye har på gitte vilkår rett til pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget fra fylte 60 år. Vedrørende aksjer eid av medlemmer i konsernledelsen, styret og bedriftsforsamlingen, se note 23. 4. KJØP OG SALG AV VIRKSOMHETER I januar 2004 kjøpte Statoil 11,24 prosent av Snøhvit-feltet, henholdsvis 10 prosent fra Norsk Hydro og 1,24 prosent fra Svenska Petroleum. Etter gjennomføring av disse transaksjonene er Statoils eierandel i Snøhvit-feltet 33,53 prosent. I januar 2004 solgte Statoil sin 5,26 prosent eierandel i det tyske selskapet Verbundnetz Gas, noe som resulterte i en regnskapsmessig gevinst på 619 millioner kroner før skatt (446 millioner kroner etter skatt). Salgsgevinsten er klassifisert som Andre inntekter i resultatregnskapet. Statoil kjøpte i 2004 detaljhandelskjeden ICAs 50 prosent eierandel i Statoil Detaljhandel Skandinavia AS (SDS), og eier nå 100 prosent av SDS. Etter at godkjennelse fra EUs konkurransemyndigheter ble gitt 1. juli skjedde overtakelse av eierandelen 8. juli 2004. 5. NEDSKRIVNING AV EIENDELER Det er ikke foretatt vesentlige nedskrivninger av varige driftsmidler eid av Statoil ASA i 2005 eller 2004. 6. GODTGJØRELSE TIL REVISOR Revisjonshonorar 7,5 7,3 Revisjonrelaterte tjenester 7,3 3,8 Skatterelaterte tjenester 0,0 0,7 Sum 14,8 11,8 7. VARELAGER Varelager vurderes til det laveste av kostpris og markedsverdi, vurdert etter først-inn, først-ut (FIFO) prinsippet. 31. desember Råolje 2 183 1 754 Petroleumsprodukter 1 509 885 Annet 634 592 Sum varelager 4 326 3 231 40 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 8. AKSJER OG LANGSIKTIGE INVESTERINGER Datterselskap og tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden (i millioner kroner) Datterselskap Tilknyttet selskap Investering 1. januar 2005 90 343 1 288 Resultatandel 17 477 62 Omregningsdifferanse 2 458 0 Endring innbetalt egenkapital 152 14 Konsernbidrag (etter skatt) 1 722 0 Utbytte -9 549-64 Investering 31. desember 2005 102 603 1 300 Aksjer og andeler i enkelte datterselskap i prosent AS Eesti Statoil 100 Statoil Latin America AS 100 Latvija Statoil SIA 100 Statoil Marine Holding AS 100 Offtech Invest AS 100 Statoil Nigeria AS 100 Statholding AS 100 Statoil Nigeria Deep Water AS 100 Statoil AB 100 Statoil Nigeria Outer Shelf AS 100 Statoil Angola Block 15 AS 100 Statoil Norge AS 100 Statoil Angola Block 17 AS 100 Statoil North Africa Gas AS 100 Statoil Angola AS 100 Statoil North Africa Oil AS 100 Statoil Apsheron AS 100 Statoil North America Inc. 100 Statoil Asia Pacific Pte. Ltd. 100 Statoil Orient Inc AG 100 Statoil Azerbaijan Alov AS 100 Statoil Pernis Invest AS 100 Statoil Azerbaijan AS 100 Statoil Plataforma Deltana AS 100 Statoil BTC Finance AS 100 Statoil Polen Invest AS 100 Statoil Coordination Center N.V. 100 Statoil Russia AS 100 Statoil Danmark A/S 100 Statoil Sincor AS 100 Statoil Deutschland GmbH 100 Statoil SP Gas AS 100 Statoil do Brasil Ltda 100 Statoil UK Ltd 100 Statoil Exploration Ireland Ltd 100 Statoil Venezuela AS 100 Statoil Forsikring a.s 100 UAB Lietuva Statoil 100 Statoil Hassi Mouina AS 100 Statoil Metanol ANS 82 Statoil Innovation AS 100 Mongstad Refining DA 79 Statoil Iran AS 100 Mongstad Terminal DA 65 Statoil Ireland Ltd 100 Tjeldbergodden Luftgassfabrikk DA 51 Statoil Kazakstan AS 100 Stemmeretter er i henhold til eierrettigheter. Aksjer og andeler i enkelte tilknyttede selskap Nova Naturgas AB 30 % Vestprosess DA 17 % Etanor DA 16 % STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 41

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 9. INVESTERINGER 31.desember Kortsiktige innskudd 0 8 Sertifikater 0 9 693 Pengemarkedsfond 48 1 662 Andre investeringer 40 94 Sum kortsiktige investeringer 88 11 457 Kostpris for kortsiktige investeringer er henholdsvis 146 og 11 712 millioner kroner per 31. desember 2005 og 31. desember 2004. Alle kortsiktige investeringer anses å inngå i handelsporteføljen, og regnskapsføres til virkelig verdi med urealisert gevinst og tap medtatt i resultatet. Som ledd i selskapets strategisk likviditetsstyring er sertifikater overført til det heleide datterselskapet Statholding AS. 10. VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, Prod. anlegg Anlegg Balanseførte inventar, olje/gass, Prod. anlegg Bygninger under leteutgifter i (i millioner kroner) transportm. inkl.rørled. land og tomter Skip oppføring letefasen Sum Anskaffelseskost 1. januar 2005 2 256 231 316 4 280 2 534 107 19 022 1 119 260 634 Akkum. av- og nedskrivninger 1.januar 2005-1 781-157 534-2 928-956 -91 0 0-163 290 Tilgang og overføringer 372 17 929 225 62 0-599 589 18 578 Avgang til balanseført verdi -1-24 0-35 0-2 -3-65 Nedskrivning på tidligere balanseførte leteutgifter 0 0 0 0 0 0-158 -158 Årets av- og nedskrivninger -305-12 107-130 -67-5 0 0-12 614 Bokført verdi varige driftsmidler 31. desember 2005 541 79 580 1 447 1 538 11 18 421 1 547 103 085 Bokført verdi andre immaterielle eiendeler 31. desember 2005 29 Bokført verdi 31. desember 2005 103 114 Estimert levetid 3-10 år * 15-20 år 20-33 år 20-25 år * Avskrives etter produksjonsenhetsmetoden, se note 2. Balanseført verdi skip består av finansielle leieavtaler. I 2005 og 2004 ble det balanseført henholdsvis 866 og 452 millioner kroner i byggelånsrenter. I tillegg til årets avskrivninger spesifisert ovenfor er immaterielle eiendeler avskrevet med 2 millioner kroner. 42 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Leteutgifter Årets undersøkelsesaktivitet 2 602 1 417 Balanseført andel av årets aktivitet -528-376 Kostnadsført tidligere balanseførte undersøkelseskostnader 158 61 Kostnadsført 2 232 1 102 11. AVSETNINGER Avsetninger bokført mot eiendeler (unntatt varige driftsmidler og immaterielle eiendeler) som er bokført de siste to årene, er som følger: (i millioner kroner) 1. januar Tilbakeføring 31. desember Året 2005 Avsetninger for tap på krav 39 0 39 Året 2004 Avsetninger for tap på krav 44-5 39 12. FINANSPOSTER Utbytte på aksjer 82 5 Realisert gevinst/tap ved salg av verdipapirer 459-280 Renter og andre finansinntekter 570 527 Agioeffekter kortsiktige poster -4 113 3 390 Agioeffekter langsiktige poster -2 914 2 839 Renter og andre finanskostnader -2 519-1 554 Balanseførte renter 866 452 Netto finansposter -7 569 5 379 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 43

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 13. SKATTER Årets skattekostnad fremkommer slik Betalbar skatt 61 278 39 475 Endring utsatt skatt 1) -3 838 5 012 Årets skattekostnad 57 440 44 487 Friinntekt i særskattegrunnlaget 4 258 3 793 1) Etter endringer i den norske skattelovgivningen blir ikke mottatt utbytte, med noen unntak, underlagt beskatning i Norge. Følgelig ble det i 2004 tilbakeført 1,4 milliarder kroner i avsatt utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datter- og tilknyttede selskaper. Inntekter fra olje- og gassvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen skattlegges i henhold til Petroleumsskatteloven. I tillegg til vanlig selskapsbeskatning fastsettes det en særskatt på 50 prosent etter fradrag for friinntekt. Friinntekt fratrekkes 7,5 prosent per år i fire år fra det år investeringen foretas. Ikke periodisert friinntekt på 10,8 milliarder kroner vil anvendes over en periode på fire år. Spesifikasjon av utsatt skatt 31. desember Utsatte skattefordeler Varelager 1 118 1 001 Andre kortsiktige poster 1 194 252 Avsetning for fjerning og nedstengning 12 478 9 709 Andre langsiktige poster 978 1 775 Sum utsatte skattefordeler 15 768 12 737 Utsatt skattegjeld Varige driftsmidler 41 722 40 756 Balanseførte undersøkelsesutgifter og renter 7 222 7 407 Andre langsiktige poster 455 1 869 Sum utsatt skattegjeld 49 399 50 032 Netto utsatt skattegjeld 33 631 37 295 Utsatt skatt i balansen fremkommer som følger (i millioner kroner) 2005 Utsatt skatt per 1. januar 37 295 Endring årets resultat 1) -3 838 Kjøp og salg av virksomhet og annet 174 Netto utsatt skattegjeld 31. desember 33 631 44 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 14. KORTSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD 31. desember Banklån og kassekreditt 10 1 518 Kortsiktig andel av langsiktig gjeld 924 2 156 Innkalt margin 1 783 2 995 Annen kortsiktig gjeld 65 108 Sum 2 782 6 777 Vektet gjennomsnittlig rentesats 4,00% 2,84% 15. LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD 31. desember Obligasjonslån Amerikanske dollar (USD) 24 269 23 379 Euro (EUR) 187 214 Andre valutaer 10 12 Sum 24 466 23 605 Annen gjeld 368 489 Sum rentebærende gjeld 24 834 24 094 Fratrukket kortsiktig andel 924 2 156 Sum langsiktig rentebærende gjeld 23 910 21 938 Vektet gjennomsnittlig rentesats 4,86% 5,03% Selskapet har et obligasjonslån på USD 500 millioner med en fast rente på 6,5 prosent og forfall i 2028. Lånet kan tilbakekjøpes til pålydende ved endring i skattelovgivning. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 3 343 og 2 981 millioner kroner utestående. Lånerenten er omgjort til LIBOR-basert flytende rente gjennom rentebytteavtale. Selskapet har et obligasjonslån på USD 500 millioner med en fast rente på 5,125 prosent og med forfall i 2014. Per 31. desember 2005 og 2004 var 3 382 og 3 017 millioner kroner utestående. Lånerenten er omgjort til LIBOR-basert flytende rente gjennom rentebytteavtaler. Selskapet har et obligasjonslån på EUR 500 millioner med en fast rente på 5,125 prosent og med forfall i 2011. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 3 961 og 4 081 millioner kroner utestående. Av hele lånet er EUR 200 millioner omgjort til EURIBOR-basert flytende rente gjennom en rentebytteavtale. Selskapet har et obligasjonslån på GBP 225 millioner med en fast rente på 6,125 prosent og forfall i 2028. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 2 622 og 2 619 millioner kroner utestående. Lånet er i sin helhet omgjort til USD LIBOR-basert flytende rente gjennom rente- og valutabytteavtaler. Selskapet har et obligasjonslån på USD 375 millioner, med en fast rente på 5,75 prosent og med forfall i 2009. Per 31. desember 2005 og 2004 var henholdsvis 2 528 og 2 252 millioner kroner utestående. Netto etter tilbakekjøp utgjør dette henholdsvis 2 197 og 1 955 millioner kroner til oppgjørskurs ved årsslutt. Statoil benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. Effekten av avtalene er reflektert i ovenstående tabell. Størstedelen av selskapets lån er fastrentelån. Rentebytteavtaler benyttes for å styre renterisikoen. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 45

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Statoils sikrede banklån i USD er sikret ved en garanti-forpliktelse på USD 83 millioner i tillegg til pant i aksjer i et datterselskap og andre investeringer med en samlet bokført verdi på 4 490 millioner kroner, et bankinnskudd med en bokført verdi på 1 494 millioner kroner samt Statoils andel av inntekter fra visse prosjekter. Stort sett alle obligasjonslån og usikrede banklån inneholder bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre fremtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status. Selskapet har utestående totalt 20 obligasjonslån, som netto etter tilbakekjøp utgjør 23 743 millioner kroner til oppgjørskurs per 31. desember 2005. Avtalene inneholder bestemmelser som gir Statoil rett til å tilbakekjøpe gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs før endelig innløsningsdato, dersom det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Tilbakebetaling av langsiktig gjeld forfaller som følger: (i millioner kroner) 2006 924 2007 1 665 2008 1 898 2009 3 125 2010 289 Deretter 16 933 Sum 24 834 Statoil har inngått avtale med ett banksyndikat for bindende langsiktig løpende kreditt på i alt USD 2,0 milliarder. Ingen del av kreditten var benyttet per 31. desember 2005. Beredskapsprovisjonen er 0,0575 prosent per år. Per 31. desember 2005 og 2004 hadde Statoil ingen kommitterte kortsiktige kredittfasiliteter tilgjengelige eller benyttet. 16. FINANSIELLE INSTRUMENTER OG RISIKOSTYRING Statoil ASAs eksponering mot og håndtering av risikoer knyttet til råvarer, renter og valuta, samt markedsrisiko knyttet til investeringer i aksjer og obligasjoner har mye til felles med den eksponering og håndtering av risikoer som skjer i Statoilkonsernet under ett. Bruken av råvarebaserte derivater og finansielle instrumenter er en integrert del av risikohåndteringsprosessen og styres felles for konsernets juridiske enheter. Det henvises til note 16 i årsregnskapet for konsernet for en utdypning av risikoer og bruken av derivater. Rente- og valutarisiko utgjør de viktigste finansielle risikoer for Statoil ASA. Den totale eksponeringen styres på porteføljenivå i henhold til vedtatte strategier og mandater. Renterisiko og valutarisiko måles mot vedtatte rammer og baseres på et scenario med 10 prosent valutadevaluering og ett prosentpoengs renteendring. Dette er vist som et ukorrelert tapsscenario i tabellen under. Risikoeksponeringen med hensyn til valuta og renterisiko er ved årsslutt 2005 og 2004 estimert som følger: 31. desember Valutarisiko 7 756 5 283 Renterisiko 428 454 46 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 17. PENSJONSORDNINGER FOR ANSATTE Pensjonsytelser De ansatte er dekket av en pensjonsordning med definerte fremtidige ytelser. Pensjonsytelsene er avhengig av opptjeningstid og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Den forsikrede pensjonsordningen er i Statoils pensjonskasser, som er organisert som selvstendige stiftelser. Det meste av pensjonskassenes midler er plassert i norske og utenlandske obligasjoner og aksjer. I tillegg er det foretatt investeringer i fast eiendom i Norge. Netto pensjonskostnader Nåverdi av årets opptjening 967 973 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 895 837 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -983-811 Amortisering av tap/planendringer 70 185 Netto pensjonskostnader på ytelsesplaner 949 1 184 Multi-employer planer 24 21 Sum netto pensjonskostnader 973 1 205 Deler av pensjonskostnaden belastes partnerne i Statoil-opererte aktiviteter. Endring i påløpt forpliktelse Påløpt forpliktelse (inklusiv lønnsvekst) 1. januar 16 410 15 347 Nåverdi av årets opptjening 967 973 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 895 837 Estimatavvik 3 492-492 Utbetalte ytelser fra ordningene -263-255 Påløpt forpliktelse 31. desember 21 501 16 410 Endring i pensjonsmidler Virkelig verdi av pensjonsmidlene 1. januar 15 133 13 231 Avkastning på pensjonsmidlene 1 528 966 Innbetalt av selskapet* 1 201 1 054 Utbetalte ytelser fra ordningene -125-119 Virkelig verdi av pensjonsmidlene 31. desember 17 737 15 132 * I 2004 inkluderer dette beløpet fripoliser overført fra eksterne selskaper. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 47

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Pensjonsordningenes status avstemt mot balansen Netto pensjonsforpliktelse 31. desember -3 764-1 278 Estimatavvik 5 227 2 318 Ikke amortiserte planendringer 233 266 Sum netto forskuddsbetalt pensjon 31. desember 1 696 1 306 Netto forskuddsbetalt pensjon er i regnskapet balanseført som: Forskuddsbetalt pensjon 31. desember 5 199 4 416 Påløpte pensjonsforpliktelser -3 503-3 110 Netto balanseført beløp 31. desember 1 696 1 306 Multi- Antall medlemmer i pensjonsordningene Ytelsesplaner employer planer Aktive 12 817 9 343 Pensjonister 1 403 290 Fripoliser 1 990 0 Sum medlemmer i pensjonsordningene 16 210 9 633 Økonomiske forutsetninger for resultatelementer (vektet gjennomsnitt) (i prosent) 2005 2004 Diskonteringsrente 5,50 5,50 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 6,50 6,00 Forventet lønnsvekst 3,50 3,50 Økonomiske forutsetninger ved årets utgang for balanseelementer (vektet gjennomsnitt) (i prosent) 2005 2004 Diskonteringsrente 4,25 5,50 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,75 6,50 Forventet lønnsvekst 3,00 3,50 48 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 18. NEDSTENGNINGS- OG FJERNINGSFORPLIKTELSER Fjerningsforpliktelsen omfatter fremtidige nedstengnings- og fjerningsutgifter. Rentekostnad på forpliktelsen klassifiseres som Driftskostnader i resultatregnskapet. Nedstengnings- og fjerningsforpliktelse 1. januar 17 212 15 171 Tilgang nye fjerningsprosjekter/estimatendringer 189 1 424 Rentekostnad på forpliktelsen 774 715 Avgang -69-22 Faktisk fjerning -212-76 Nedstengnings- og fjerningsforpliktelse 31. desember 17 894 17 212 Langsiktig eiendel knyttet til fjerning 1. januar 3 011 2 352 Netto tilgang nye prosjekter/estimatendring 120 1 380 Avskrivninger -300-721 Langsiktig eiendel knyttet til fjerning 31. desember 2 831 3 011 19. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSUTGIFTER Forsknings- og utviklingsutgifter (FoU) var 1 025 og 994 millioner kroner i henholdsvis 2005 og 2004. FoU-utgifter er delvis finansiert av partnere på Statoil-opererte aktiviteter. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 49

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 20. LEIEAVTALER Statoil leier enkelte eiendeler, i hovedsak skip og borerigger. Leiekostnadene utgjorde 4 075 og 4 094 millioner kroner i henholdsvis 2005 og 2004. Opplysningene i tabellen nedenfor viser fremtidig minimumsleie i henhold til uoppsigelige leieavtaler per 31. desember 2005. I tillegg er det inngått fremleieavtaler som innebærer fremtidige leieinntekter på 1 668 millioner kroner, herav 1 372 millioner kroner for 2006. Statoil har inngått flere generelle eller felt-spesifikke langsiktige rammeavtaler hovedsakelig knyttet til lasting og transport av råolje. De vesentligste kontraktene opphører i 2007 eller senere, frem til avslutningen av respektive felts levetid. Slike kontrakter er ikke inkludert i fremtidige forpliktelser i tabellen under med mindre de inkluderer spesifiserte minimumsleier. Beløp knyttet til finansielle leieavtaler omfatter leiebetalinger for balanseførte eiendeler ved årsslutt 2005. Operasjonelle Finansielle (i millioner kroner) leieavtaler leieavtaler 2006 2 692 18 2007 2 286 18 2008 2 594 0 2009 1 622 0 2010 883 0 Deretter 1 875 0 Sum fremtidig leie 11 952 36 Renteandel -5 Netto nåverdi 31 Varige driftsmidler inkluderer følgende beløp for leieavtaler som er balanseført per 31. desember 2005 og 2004. 31. desember Skip 107 107 Akkumulerte avskrivninger -96-91 Balanseført verdi 11 16 21. ANDRE FORPLIKTELSER Kontraktsmessige forpliktelser (i millioner kroner) 2006 Deretter Sum Kontraktsmessige forpliktelser knyttet til investeringer og varige driftsmidler 4 436 5 250 9 686 Disse kontraktsmessige forpliktelsene består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler. Statoil har inngått avtaler om rørledningstransport for størsteparten av sitt kontraktsfestede fremtidige gassalg. Disse avtalene gir rett til transport av gassproduksjonen, men også plikt til å betale for bestilt kapasitet. I tillegg har selskapet inngått forpliktelser knyttet til kapasitet for prosessering og lagring. Tabellen under gir en oversikt over nominelle minimumsforpliktelser fordelt på fremtidige år. Tilsvarende kostnader for årene 2005 og 2004 var henholdsvis 3 623 og 3 082 millioner kroner. Selskapets forpliktelser overfor tilknyttede selskaper er vist brutto i tabellen. Der selskapet reflekterer både eierinteresser og transportforpliktelser knyttet til samme rørledningssystem i regnskapet, viser beløpene i tabellen de transportforpliktelser som overstiger Statoils eierinteresse. 50 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Transportkapasitets og øvrige forpliktelser 31. desember 2005: (i millioner kroner) 2006 3 938 2007 3 614 2008 3 423 2009 3 182 2010 3 122 Deretter 23 607 Sum 40 886 Garantier I 2004 avga Statoil garantier for finansieringen knyttet til utbyggingen av BTC-rørledningen. Ved utløpet av 2005 beløper garantiene seg til USD 110 millioner (0,7 milliarder kroner). I tillegg er det avgitt andre tredjepartsgarantier som er uvesentlige ved utgangen av 2005. Selskapet har avgitt morselskapsgaranti til Statoil Forsikring a.s, samt til datterselskaper med aktivitet i Sverige, Venezuela, Aserbajdsjan, Storbritannia, Irland, Iran, Algerie, Færøyene, Frankriket og USA. Selskapet har også avgitt kontragarantier i forbindelse med bankgarantier til datterselskaper i Brasil, Algerie, Nederland og Venezuela. Erstatningsansvar og forsikring I forbindelse med virksomheten på kontinentalsokkelen, herunder transportsystemene, har selskapet, i likhet med andre rettighetshavere, et ubegrenset ansvar for eventuelle erstatningsbeløp. Selskapet har tegnet ansvarsforsikring inntil cirka USD 0,8 milliarder (5,4 milliarder kroner) for hvert skadetilfelle, inkludert forurensningsansvar. Statoil Forsikring a.s er forsikringsgiver for de fleste av selskapets produksjonsanlegg, og benytter det internasjonale forsikringsmarkedet til å reassurere store deler av risikoen. Egenforsikringsgraden utgjør cirka 23 prosent. Andre forpliktelser I forbindelse med tildeling av konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass kan deltakerne måtte forplikte seg til å bore et visst antall brønner. Ved utgangen av 2005 er selskapet forpliktet til å delta i 16 brønner på norsk sokkel, med en gjennomsnittlig eierandel på cirka 48 prosent. Statoils andel av estimerte kostnader knyttet til disse brønnene utgjør omkring 2,0 milliarder kroner. Brønner som Statoil i tillegg kan bli forpliktet til å delta i boringen av, avhengig av fremtidige funn på visse lisenser, er ikke inkludert i disse tallene. Prisrevisjon for to langsiktige gass-salgskontrakter er for tiden gjenstand for voldgift. Kontraktspriser for et volum på 3,2 milliarder kubikkmeter gass levert frem til 31. desember 2005, samt for fremtidige leveranser, kan bli positivt eller negativt påvirket av voldgiften. På dette tidspunkt kan endelig utfall ikke estimeres. Selskapet er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker og det finnes for tiden flere uavklarte tvister. Det endelige omfanget av selskapets forpliktelser i henhold til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunkt. Statoil har gjort avsetninger i regnskapet for slike uavklarte forhold basert på selskapets beste skjønn. Det antas at hverken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene. Økokrim har etterforsket en avtale knyttet til konsulenttjenester i Iran som Statoil inngikk i 2002 med Horton Investments Ltd. Økokrim informerte Statoil den 28. juni 2004 om at de hadde konkludert med at Statoil har overtrådt straffelovens paragraf 276c, første avsnitt (b). Denne bestemmelsen trådte i kraft 4. juli 2003 og forbyr å gi eller tilby en utilbørlig fordel til en mellommann for å påvirke en beslutningstaker, uten at beslutningstakeren mottar noen fordel. Økokrim utferdiget et forelegg mot Statoil pålydende 20 millioner kroner. Styret i Statoil ASA besluttet 14. oktober 2004 å vedta boten. Styrets vedtak innebærer hverken innrømmelse eller avvisning av straffeskyld. Det amerikanske kredittilsynet (U.S. Securities and Exchange Commission (SEC)) har iverksatt en formell etterforskning av konsulentavtalen med Horton Investments Ltd for å avgjøre om det har forekommet overtredelser av verdipapirlovene i USA (U.S. federal securities laws), inkludert «the Foreign Corrupt Practices Act». U.S. Department of Justice gjennomfører en strafferettslig etterforskning av Horton-saken sammen med Office of the United States Attorney for the Southern District of New York. SEC informerte Statoil 24. september 2004 at det blir vurdert å innlede en sivil rettsforfølgelse for overtredelse av amerikanske verdipapirlover, inkludert anti-korrupsjonbestemmelsene og regnskapsbestemmelsene under «the Foreign Corrupt Practices Act». Statoil samarbeider med de amerikanske myndigheter for å fremskaffe den informasjon som er nødvendig for å gjennomføre den pågående etterforskning. Iranske myndigheter har gjennomført undersøkelser i saken. Det iranske parlamentet igangsatte i april 2004 en offisiell granskning vedrørende påstander om korrupsjon knyttet til Horton-avtalen i Iran. Denne granskningen ble avsluttet i løpet av mai, før parlamentet ble oppløst. I henhold til rapporter i internasjonal presse konkluderte den iranske undersøkelsen på dette tidspunkt med at det ikke var funnet bevis for at personer i Iran som var omfattet av undersøkelsen hadde gjort noe ulovlig. STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 51

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 22. NÆRSTÅENDE PARTER Samlet kjøp av olje og våtgass fra staten beløp seg til 97 078 millioner kroner (282 millioner fat oljeekvivalenter), 81 487 millioner kroner (319 millioner fat oljeekvivalenter) i henholdsvis 2005 og 2004. Kjøp av naturgass utgjorde 262 og 237 millioner kroner i henholdsvis 2005 og 2004. Skyldig beløp til staten for disse kjøpene er tatt med i Leverandørgjeld - nærstående parter i konsernbalansen. Statoil har betalt antatt markedspris for kjøpet fra staten. I tillegg selger Statoil, i eget navn, men for Den norske stats regning og risiko, statens produksjon av naturgass. Dette salget, og relaterte utgifter refundert fra staten, er i Statoils regnskap ført netto. Refunderte beløp inkluderer utgifter knyttet til aktiviteter gjennomført for å sikre markedsadgang, samt investeringer foretatt for å maksimere lønnsomheten fra salget av naturgass. 23. EGENKAPITAL OG AKSJONÆRER Endring i egenkapital Egenkapital 1. januar 74 294 64 591 Årets resultat 32 009 24 746 Årets utbytte -17 756-11 481 Oppgjør med Den norske stat i forbindelse med overførte SDØE-eiendeler (se note 1) 0-458 Kjøp egne aksjer -96-1 Verdi av aksjespareprogram 31 3 Omregningsdifferanse 2 458-3 106 Egenkapital 31. desember 90 940 74 294 Aksjekapital Pålydende Aksjekapital Antall (i kroner) (i kroner) Registrerte og utstedte aksjer 2 189 585 600 2,50 5 473 964 000 Herav egne aksjer -24 208 212 2,50-60 520 530 Sum utestående aksjer 2 165 377 388 2,50 5 413 443 470 Det eksisterer én aksjeklasse og alle aksjene har lik stemmerett. 52 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP I 2001 ble det utstedt 25 000 000 egne aksjer. I løpet av 2002 og 2003 ble totalt 1 558 115 av egne aksjer utstedt som bonusaksjer til investorene i tilbudet til allmenheten ved børsnoteringen i 2001. Disponeringen av egne aksjer krever godkjenning av generalforsamlingen. Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer i markedet. Fullmakten kan benyttes til å erverve egne aksjer med en samlet pålydende verdi på inntil 10 millioner kroner. Styret avgjør på hvilken måte erverv av Statoilaksjer skal skje. Slike aksjer ervervet i henhold til fullmakten kan kun benyttes til salg og overdragelse til ansatte i Statoilkonsernet som ledd i konsernets aksjespareprogram godkjent av styret. Laveste beløp som kan betales per aksje er pålydende verdi, høyeste beløp som kan betales er maksimalt 100 ganger pålydende verdi. Fullmakten gjelder til november 2006. Per 31. desember 2005 har Statoil 766 327 aksjer i henhold til denne fullmakten. 20 største aksjonærer 31. desember 2005 (i prosent) 1 DEN NORSKE STAT 70,90 2 STATE STREET BANK & TRUST CO.* 2,66 3 BANK OF NEW YORK * 1,89 4 JPMORGAN CHASE BANK * 1,57 5 MELLON BANK AS AGENT FOR CLIENTS * 0,88 6 FOLKETRYGDFONDET 0,84 7 THE NORTHERN TRUST CO.* 0,66 8 FIDELITY FUNDS EUROPE.* 0,59 9 INVESTORS BANK & TRUST COMPANY * 0,52 10 JPMORGAN CHASE BANK * 0,50 11 VITAL FORSIKRING ASA 0,46 12 STATE STREET BANK & TRUST CO.* 0,45 13 CLEARSTREAM BANKING S.A.* 0,44 14 MELLON BANK AS AGENT FOR ABN AMRO * 0,39 15 DEUTSCHE BANK AG * 0,35 16 SIS SEGAINTERSETTLE AG* 0,33 17 SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN * 0,33 18 DEUTSCHE BANK AG FRANKFURT * 0,32 19 DRESDNER BANK AG * 0,32 20 SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN * 0,31 * klientkontoer eller lignende Medlemmer av styret, ledelsen og bedriftsforsamlingen eide følgende antall aksjer per 31. desember 2005: Styremedlemmer Jannik Lindbæk (formann) 0 Lill-Heidi Bakkerud 165 Stein Bredal 352 Kaci Kullman Five 1 000 Finn A. Hvistendahl 2 947 Grace Skaugen 0 Morten Svaan 469 Ingrid Wiik 500 Knut Åm 14 594 Konsernledelsen Helge Lund (konsernsjef) 3 256 Rune Bjørnson 297 Reidar Gjærum 1 397 Jon Arnt Jacobsen 1 707 Jens R. Jenssen 500 Peter Mellbye 3 250 Terje Overvik 1 217 Eldar Sætre 1 478 Nina Udnes Tronstad 832 Margareth Øvrum 2 875 Bedriftsforsamlingens medlemmer (samlet) 941 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 53

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP 24. AKSJESPAREPROGRAM Statoil opprettet i 2004 et aksjespareprogram for alle fast ansatte, både fulltids- og deltidsansatte. Spareprogrammet gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Statoil gjennom månedlige lønnstrekk. De ansatte kan spare inntil fem prosent av deres årlige brutto grunnlønn. Statoil vil gi et tilskudd til de ansatte på 20 prosent av oppspart beløp, begrenset oppad til 1 500 kroner per ansatt per år. Dersom aksjene beholdes i to hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Statoil, vil de ansatte bli tildelt én bonusaksje for hver to aksjer de har kjøpt. Tilsvarende tildeling er planlagt for fremtidige årlige program. På grunn av usikkerhet med hensyn til fremtidig aksjepris, er antall aksjer som skal kjøpes av de ansatte under programmene ukjent. Dette medfører at antall bonusaksjer som skal kjøpes av Statoil, må anslås i forbindelse med verdsettelsen av kostnaden for programmet. Virkelig verdi av bonusaksjer blir estimert på dato for inngåelse av avtale om årlig aksjesparing ved bruk av den såkalte CAPM-modellen, justert for forventninger om utbetaling av utbytter i henhold til utbyttepolitikk i opptjeningsperioden. Vesentlige forutsetninger som er benyttet for 2005 ved estimering av virkelig verdi er vist i tabellen under. Risikofri rente 3,0% Risikopremie 5,5% Beta 1,0 Forventet avkastning/diskonteringsrente 8,5% Modellen krever input av svært skjønnsmessige forutsetninger. Siden endringer i de skjønnsmessige forutsetningene kan påvirke estimert virkelig verdi betydelig, er det ledelsens oppfatning at eksisterende modeller ikke nødvendigvis gir et pålitelig, entydig mål for virkelig verdi av aksjespareprogrammet til Statoil. Grunnlag for kjøp av bonusaksjer er summen av lønnstrekk og tilskudd fra Statoil. For 2004-, 2005- og 2006-programmene (avtaler inngått i 2005) utgjør dette beløpet henholdsvis 52, 116 og 145 millioner kroner. Beregnet kostnad for Statoil relatert til 2004-, 2005- og 2006-programmene inkludert tilskudd og arbeidsgiveravgift utgjør henholdsvis 35, 69 og 86 millioner kroner. Gjenstående beløp per 31. desember 2005 som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode utgjør 140 millioner kroner. 25. HENDELSER ETTER REGNSKAPSÅRETS UTGANG Den 31. januar 2006 offentliggjorde Statoil ASA sin beslutning om å vurdere selskapets strategiske muligheter, inkludert salg, for sin bensinstasjonskjede og salgsvirksomhet innen energiprodukter i Irland. Beslutningen er et resultat av en gjennomgang av porteføljen innen detaljhandel og intensjonen om økt strategisk engasjement i markedet i Skandinavia og det østlige Europa. Type og tidspunkt for en eventuell transaksjon er usikker, men den er forventet å finne sted i løpet av 2006. Omløpsmidler og langsiktige eiendeler i Statoil Irland utgjør henholdsvis EUR 132 og EUR 127 millioner per 31. desember 2005. Kortsiktig gjeld utgjør EUR 96 millioner per 31. desember 2005. Den 8. mars 2006 inngikk Statoil en avtale med BP om kjøp av BPs andel på 25 prosent i lisens 218 i blokkene 6706/10 og 6706/12 i Norskehavet. Avtalen innebærer at Statoil etter denne transaksjonen får en eierandel på 75 prosent i lisensen. Det er gjort flere gassfunn i dette lisensområdet, inkludert Luva-funnet. Investeringen vil bli inkludert i segmentet Undersøkelse og produksjon Norge. 54 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Våre resultater NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Stavanger, 9. mars 2006 I STYRET FOR STATOIL ASA JANNIK LINDBÆK STYRELEDER STEIN BREDAL LILL-HEIDI BAKKERUD MORTEN SVAAN KACI KULLMANN FIVE FINN A. HVISTENDAHL GRACE R. SKAUGEN INGRID WIIK KNUT ÅM HELGE LUND KONSERNSJEF STATOIL ÅRSRAPPORT 2005 55

NOTER TIL REGNSKAPET STATOIL ASA NGAAP Til generalforsamlingen i Statoil ASA Revisjonsberetning for 2005 Vi har revidert årsregnskapet for Statoil ASA for regnskapsåret 2005, som viser et overskudd på 32 009 millioner kroner for morselskapet og et overskudd på 32 009 millioner kroner for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet og morselskapets regnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og konsernsjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2005 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Stavanger, 9. mars 2006 ERNST & YOUNG AS Jostein Johannessen statsautorisert revisor INNSTILLING FRA BEDRIFTSFORSAMLINGEN Vedtak: I møte 21. mars 2006 har bedriftsforsamlingen behandlet årsregnskapet for 2005 for Statoil ASA og Statoilkonsernet, og styrets forslag til disponering av årsoverskuddet. Bedriftsforsamlingen gir sin tilslutning til styrets forslag til årsregnskap og disponering av årsoverskuddet. Stavanger, 21. mars 2006 Anne Kathrine Slungård Bedriftsforsamlingens leder Bedriftsforsamlingen Anne Kathrine Slungård, Wenche Meldahl, Kjell Bjørndalen, Kirsti Høegh Bjørneset, Erlend Grimstad, Per-Inge Søreng, Anne Britt Norø, Asbjørn Rolstadås, Arvid Færaas, Hans M. Saltveit, Per Helge Ødegård, Åse Karin Staupe 56 STATOIL ÅRSRAPPORT 2005

Design: Statoil Repro og trykk: Prinfo Kai Hansen og Ålgård Offset Foto: Marit Hommedal Rapporten er trykket på miljøvennlig papir som er tilvirket uten bruk av klorholdige kjemikalier.

STATOIL ASA 4035 STAVANGER TELEFON: 51 99 00 00 www.statoil.com