Biogass i eit klima- og miljøperspektiv

Like dokumenter
Noreg som bærekraftig energinasjon

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

1 milliard klimaflyktningar innen 2050?

Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim

ikkje fornybar natur?

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Landbrukets klimautfordringer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bruk mindre energi og bruk rett energi

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

Bruk mindre og rett energi

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Slam karbonbalanse og klimagasser

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

CEDREN Mads Løkeland.

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Varme i fremtidens energisystem

Klimagasskutt med biogass

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

LOs prioriteringer på energi og klima

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Miljø i Sør Trøndelag med vekt på klima og energi og samarbeid i Orkdalsregionen

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.


Energi. Vi klarer oss ikke uten

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Framtiden er elektrisk

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Fornybardirektivet et viktig redskap

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Fornybar energi frå ikkje fornybar natur

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kvifor biogass? Samling for avfallsselskapa på Sunnmøre 5. oktober Øystein Solevåg ÅRIM

Eierseminar Grønn Varme

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Produksjon av bioenergi i Telemark

Skog som biomasseressurs

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Bærekraftig og Klimanøytral

Transkript:

Biogass i eit klima- og miljøperspektiv Biogass 11 - Ørland Mads Løkeland 9. mars 2011

Naturvernforbundet Fotoutstillinga Truet trøndersk natur kjem til Brekstad 26. mars under Naturdagene på Ørland Norges Naturvernforbund er landets eldste natur og miljøvernorganisasjon, ein demokratisk medlemsorganisasjon med 18 700 medlem og 100 lokallag. Vi har mange lag i Trøndelag men arbeider for å få lag på Ørland, så ta gjerne kontakt 26. mars er det ope møte om Kystnasjonalpark www.naturvernforbundet.no/trondelag

Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsetting for naturmiljøet: Stanse tapet av natur og biologisk mangfald Sikker energiforsyning i framtida: klare oss utan fossil energi Betre miljø: mindre utslepp av forsurande gassar og støv

Global veg for å klare 2 C 450 ppm CO 2 i atmosfæren gir 50% sjanse l Må nå toppen før 2025 l l 50-80% mindre utslepp før 2050 samanlikna med 1990 Årleg reduksjon må auke med 5% for kvart år vi utset tiltaka l Vi har kort tid Kurve: Meinshausen

5 Graph: Meinshausen 2004

1 milliard klimaflyktningar innen 2050? "We estimate that, unless strong preventative action is taken, between now and 2050 climate change will push the number of displaced people globally to at least one billion, The Christian Aid report, may 2007 6

Hovudutfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom vi skal kunne bruke tilstrekkelige ressurser til å dekke behovene i fattige land Frå Globaliseringsmeldinga En verden av muligheter (med referanse til UNEPs Global Environmental Outlook 2000 ) Stortingsmelding 19(2002-2003) Bondevik II

IEA: Redusert energibruk er det viktigaste klimatiltaket IEA og klimamålsetting: 54% %få frå energieffektivisering ki i i 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -fangst og lagring 9% frå ny kjernekraft 8

Energiutval for langsiktig plan 04.03.201103 sette Regjeringa ned eit utval som skal sjå på utviklinga i kraft- og energibalansen til 2030 og 2050 og skal levere innstillinga innen 1. mars 2012 Naturvernforbundet er representert ved Naturvernforbundet er representert ved Lars Haltbrekken, som ser biogass som ein viktig del av arbeidet i energiutvalet.

Vidareføring i av Lavenergiutvalet t 2009 Bygg Halvere energibruken innan 2040, frå 80 til 40 TWh: Strengare krav til nybygg Strengare krav ved rehabilitering Industri og primærnæring Redusere spesifikk energibruk med 20% til 2020 i tillegg til generell teknologiutvikling Tilsvarer 17 TWh

2010: Krafttak for riktig kraftbruk En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Sannsynleggjer: kraftoverskot og god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig langt betre å bruke overskotet til industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Spørsmål: Bør vi bruke biogass til produksjon av elektrisitet?

Transportpyramiden py Prioritering for å spare klimaet og naturen Ny energi Energieffektiv motor Biogass Elektrisitet Annan type transport Mindre transport

Biogass til transportformål Energibruk til vegtransport 2009: 40 TWh Målsetting om kraftig reduksjon Energibruk til kysttransport: 9 TWh Biogass brukt til transportformål kan dekke ein vesentleg del av energibehovet på veg og sjø Energipotensiale for biogass: meir enn 6 TWh

Biogass Enova: potensiale 6 TWh + slam frå oppdretts- næringa + undervurdert potensiale i halm og kornavrens *) Totalt 8-10 TWh? *) Bioforsk 2010

Omlegging g i oppdrettsnæringa Dagbladet 24.03.2010 2010 Vi må få tette tt oppdrettsanlegg, samle opp utsleppet t og behandle slammet i biogassanlegg Ta vare på biologiske ressursar til energi og gjødning

Bioenergi er omdiskutert Usikker klimavirkning av fleire biodrivstoffi Kan skade matproduksjon prisauke og sult Ukritisk satsing på klimaskog kan auke karbonutsleppet på kort sikt og gje store naturtap t Biogass frå ulike typar avfall er i ei særstilling, nesten utan negative virkningar Er biogass det minst politisk kontroversielle og raskaste virkande tiltak for kutt av klimagass?

Kva skal vi bruke biogassen til? 1. Elektrisitet (30%) og/eller varme? Overskot av elektrisitet (energieffektivisering) Varierande varmebehov. Spillvarme, varmepumpe og annan bioenergi i betre til varme Misbruk av høgverdig energiråstoff 2. Som råstoff i industriell produksjon? 3. Til transport på veg og sjø? Erstattar fossile drivstoff direkte. Lite energitap i produksjonen og små økonomiske og miljømessige kostnader samanlikna med andre biodrivstoff Det beste valet?

Miljøvirkning av biogass Positiv klimavirkning Fjernar avfallet og dermed utslepp av metan og lystgass Kan direkte erstatte fossilt drivstoff til transport Bioresten bidrar til å binde karbon i jorda Redusert CO 2 -utslepp frå produksjon av kunstgjødning Metan har kort levetid: rask klimavirkning av kutt Resirkulering av fosfor og bunde nitrogen Redusert press på gjenverande fosforkjelder Redusert energibruk til produksjon av kunstgjødning Bruksformål som gjødning følgjer av gjødselvareforskrifta

Med ulike typar drivstoff på tanken Hydrogen frå el. (EU mix) Vanleg bensin Vanleg diesel Naturgass LPG fossil propan p RME frå oljeplantar E85 frå trevirke E85 frå sukkerroar M85 frå biomasse DME frå biomasse Hydrogen frå vindkraft Biogass frå frå gjødsel 25 62 64 66 71 99 164 238 263 Kor langt køyrer ein personbil før det er sluppet ut 10 kg CO 2 i ein totalrekneskap? Nye data tyder påat dette talet er for høgt 714 Kilometer 1111 2000 0 500 1000 1500 2000 Kjelde: AGA

Best miljømessig for transport ng m. jøvirkin støy m.m okal mil øv, NO x, Lo Stø Diesel Diesel EEV GTL diesel LPG Bio diesel gen. 2 Biodiesel gen. 1 Biogass H2/Elektrisk Natur gass Klimagassutslepp

Klimagass i Meldal Typisk landbrukskommune 3% 38% 59% Landbruk/deponi Mobilt Hushaldningar Husdyrgjødsel og våtorganisk avfall for produksjon av biogass til transport: 30% redusert klimagassutslepp innan 2020 med dette eine tiltaket? Virkning i to sektorar samtidig

Nokre utfordringar for biogass Minimalisering av transport o Også små gardsanlegg o Samle rågass frå små anlegg for oppgradering Teknologi og kunnskap o Reinseteknologi, også for småskala drift o Utdanning av driftspersonell i produksjon og bruk av biogass Finansiering og styring o Lovmessig pålegg om utsortering av våtorganisk avfall o Biogass inn i landbruksoppgjeret og krav om levering av gjødsel og halm? o Sertifikatordning

God illustrasjon frå AGA

Konklusjonar Satsing på biogass er eit av dei viktigaste og raskast virkande klimatiltaka vi har Biogass som energiform gir mange positive og få negative miljøvirkningar Biogass må inn i den nye energimeldinga Sørg for klåre økonomiske k og lovpålagte rammevilkår som får med alt aktuelt avfall: Husdyrgjødsel, ygj septikslam, våtorganisk avfall, organisk industriavfall, halm, slam frå oppdrettsanlegg, vekstavfall..