Eksamen 2016 Arbeid med vurderingar (parvis) Tankar rundt undervisning Deling av tankar og idear (grupper)

HEILSKAPLEG MATEMATISK KOMPETANSE Definisjon (Mogens Niss 2002) nytta i LK06: Matematisk kompetanse er å vera førebudd ( innsiktsfull parathet ) til å HANDLA føremålstenleg i situasjonar der matematikk inngår eller kan komma til å inngå

Kompetansar i matematikk Denne tredelinga vert nytta i vurdering av eksamens-svar: Omgrep, forståing og dugleik - Representasjonar, symbolbruk og formalisme Problemløysing - Matematisk resonnement, bruksmåtar, tankegang, modellering og bruk av hjelpemiddel Kommunikasjon og presentasjon

Kompetansar

Todelt eksamen og hjelpemiddel Del 1 (2 timar) Del 2 (3 timar)

Eksamensoppgåva DEL 1 Fleire små oppgåver frå kompetansemåla i læreplanen Kortsvarsoppgåver Tal og algebra Dugleiksrekning Rekneartar Hovud- og overslagsrekning Basiskunnskap DEL 2 Større kompetansekrevande oppgåver Kontekstoppgåver Digitale oppgåver på rekneark og dynamisk geometriprogram.

Vurdering Karakteren vert fastsett etter ei samla vurdering med fokus på kva eleven kan. Kort fortalt i kva grad eleven: viser regnedugleik og matematisk forståing gjennomfører logiske resonnement ser samanhengar i faget, er kreativ og kan bruka fagkunnskap i nye situasjonar kan bruka føremålstenlege hjelpemiddel vurderer om svar er rimelege forklarar framgangsmåtar og grunngjev svar skriv oversiktleg og er nøyaktig med utrekningar, nemningar, tabellar og grafiske framstillingar

Meistring - DEL 1 2016

Vurdering Del 2

Meistring - DEL 2 2016

Oppgåve 4 Del 2

Oppgåve 4 Del 2 Formelutskrift

Oppgåve 7 Del 2

Høg/ok score 2016 Addisjon Subtraksjon Multiplikasjon Brøk Sannsyn Talrekkjer Valuta Statistikk Rekneark

Låg score 2016 Divisjon Forholdsrekning Geometri bevis, utrekning Målestokk Grafteikning/likningssystem Kombinatorikk Bruk av formlar Overflate Likningar Algebra GeoGebra

Hjelpemiddel til vurderinga Eksamensrettleiinga Førehandssensur/sensorrettleiing Vurderingsskjema med poeng

Vurderingsskjema

Rettleiande karaktergrenser Karakter Nedre grense Øvre grense 6 57 60 5 47 56 4 36 46 3 25 35 2 12 24 1 0 11

Vurder og set karakter på oppgåvesvara A, B, (C), D og F. Bla gjennom vurder heilskap Gje poeng Bli einige om karakter og grunngjeving ut frå «Kjenneteikn på måloppnåing».

Vurderingar A - kar. 4 B - kar. 1 C - kar. 4 D kar. 3 F - kar. 3

Tankar rundt: Spreiing av kompetanse Førebuing til eksamen Undervisning generelt

Framlegg frå oppmannskorpset: Diskutera eksamenssettet og skapa eit vurderingsfellesskap på eigen skule Studera og arbeida vidare med tilbakemeldingene frå sensor til eigen skule inkludert oppgåveprofilen Gjera eksamensrettleiinga endå betre kjend blant alle involverte Sikra at alle lærarar og elevar er kjende med alle obligatoriske IKT-hjelpemiddel

Framlegg til fokus i førebuinga: Nytta eksamensrettleiinga som rettesnor Rekna gjennom eksamensoppgåver har hatt same ordning sidan 2009. Fokusera på 1.sida av Del 1. Sikra at elevane kjenner til matematiske omgrep t.d. standardform, terminbeløp, ekstremalpunkt Arbeida med reknedugleik, lesedugleik og skrivedugleik rekning i alle fag.

Bruk av regelbok må kunna bruka tilgjengelege hjelpemiddel Arbeida med digital kompetanse rekneark (Excel) og dynamisk programvare (GeoGebra) Arbeida med bevisføring og kunna grunngje og visa at

VFL (Vurdering for læring)-plakaten: Eleven forstår kva han skal læra, og kva som er forventa av han. får tilbakemeldingar som fortel han om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om korleis han kan forbetra seg. er involvert i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdera eige arbeid og utvikling.

Generelt: Undervisninga skal vera relevant, variert, utfordrande og praktisk. Rekning og matematikk skal forståast Bruk av digitale verkty Kommunikasjon munnleg og skriftleg Alle lærarane har forståing for at dei er reknelærarar og arbeider med dette i alle fag.

Interaktiv undervisning (RespMath prosjekt): Tek utgangspunkt i kjernepraksisane: Gjennomgang av fagstoff Oppgåveløysing Lekser Vurdering. Læringsstøttande/informative tilbakemeldingar frå lærar. Konstruktive tilbakemeldingar elev/lærar - «Fagleg» dialog. Utviklar eleven si evne til å velja gode læringsstrategiar og regulera eigen læringsprosess. Samarbeidssprosjekt mellom:

Omvendt undervisning (flipped classroom): T.d. Læreverket «Faktor» sin nettstad: www.campus.inkrement.no Ser videoførelesingar på nett (heime) og brukar tida på skulen til oppgaveløysing. Mål å frigjera læraren si tid frå einvegskommunikasjon til personlig rettleiing. Høve til tilpassa nivå og eige tempo. Uavgrensa høve til spoling og repetisjon.

Kva kan me gjera på skulen vår for å betra karakterstatistikken i matematikk/bli betre i matematikk?

Er trygg i faget kva er viktig/uviktig - rettleiar Språk fagspråk Rutinar (klasseleiing) VFL Nytta gode døme - henta frå erfaringar/kultur Repetera ofte matematikkord, oppgåvetypar, føringar - Automatisering, overlæring

Vilje til å arbeida kunna følgja eit opplegg Presentera løysingar munnleg/skriftleg for klassen/gruppa Laga «regelbok» - notera Kunna hjelpa andre Laga læremiddel t.d. oppslag

Vera positive til matematikk /skule uttrykkja positive haldningar, engasjement og meiningar

Skattejakt Målingar geometri lengder, areal, volum, vinklar, pytagoras, likeforma trekantar Målingar veg, fart og tid Statistikk Målestokk kart Natur-/kultur-fenomen

Å kunna rekna I praksis: Problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske situasjonar og matematiske problem. Kjenna godt til og meistra dei ulike rekneoperasjonane. Bruka varierte strategiar. Gjera overslag og vurdera svara. Kompetansen «Å kunna rekna» vert målt i nasjonale prøvar.

God rekning Fokus på følgjande: Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement Tankegang, representasjon Symbol og formalisme - Problemløysing - Resonnement

Rekning i læreplanane for fag Reknedugleiken er ein del av kompetansen i alle fag, på faget sine premissar Korleis rekning skal integrerast i faget, er formulert i eige avsnitt i læreplanane og kjem til uttrykk i kompetansemåla Bruk av rekning er ein føresetnad for at eleven skal kunne visa kompetansen sin i faget Det handlar ikkje om dugleikar på eit elementært nivå, men om dugleikar som er grunnleggande og nødvendige reiskapar for læring i alle fag på alle trinn Det dreiar seg om å rekna innafor konteksten av ulike fag Lærarar i alle fag har eit felles ansvar for å støtta elevane si læring når det gjeld reknedugleiken, og ivareta dette i opplæringa i sine fag

Rekning i alle fag - Engelsk Grunnleggjande dugleik: Å kunna bruka relevante matematiske omgrep på engelsk i ulike situasjonar.

Rekning i alle fag - Kroppsøving Grunnleggjande dugleik: Å kunna rekna i kroppsøving inneber mellom anna å kunna måla lengder, tider og krefter

Rekning i alle fag Kunst & handverk Grunnleggjande dugleik: Å arbeida med proporsjonar, dimensjonar, målestokk og geometriske grunnformer

Rekning i alle fag - matematikk Grunnleggjande dugleik: Å bruka symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem

Rekning i alle fag Mat & helse Grunnleggjande dugleik: Praktisk arbeid med oppskrifter

Rekning i alle fag musikk Grunnleggjande dugleik: Å bli kjend med grunnelementa i musikken og ulike musikalske mønster

Rekning i alle fag Naturfag Grunnleggjande dugleik: Å bruka omgrep, måleinstrument, måleeiningar, formlar og grafikk

Rekning i alle fag Norsk Grunnleggjande dugleik: Å tolka og forstå informasjon i tekstar som inneheld tal, storleikar eller geometriske figurar

Rekning i alle fag - Krle Grunnleggjande dugleik: Å kunna gjenkjenna og bruka geometriske mønster i estetiske uttrykk og arkitektur forutset reknedugleik.

Rekning i alle fag - Samfunnsfag Grunnleggjande dugleik: Å kunna henta inn, arbeida med og vurdera taltilfang om faglege tema, og å framstilla dette i tabellar, grafar og figurar.