Resultater fra ROBÆR-prosjektet Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø
ROBÆR prosjektet Formidling og Demonstrasjonsanlegg Insentiver i kommenen FoU Hvor er vi på vei Langsom forskning Siste året av prosjektet til å dra sammen en del tråder Målsetning hårete i fht. tid og ressurser 03.10.2016 2
Landskap Veiledere og andre rapporter Norsk Standard for grønne tak Blågrønn faktor bruk og revidering MDIR/Fremtidens byer - Oppfølging Klima 2050 - Senter for forskningsdrevet innovasjon Strategisk program Nibio/Miljødept Grønne byer ESS alt skal telles og måles i tjenester 03.10.2016 3
Problemstillinger Hvordan skal grønne tak konstrueres og beplantes for å håndtere variabel nedbør? Hvordan kan en øke fordrøyningseffekten til grønne tak? Hvordan skal regnbed konstrueres og dimensjoneres i forhold til avrenningsareal på ulike typer jord? Hvordan kan estetisk kvaliteter opprettholdes over tid? 03.10.2016 4
Effekter Hva er effekten av ulike løsninger i forhold til arealbruk og nedbørsmønster? Hvordan kan løsninger kombineres for å gi bedre effekt? 03.10.2016 5
Formidling Hvordan kan en effektivt formidle kunnskap om LOD for kommuner, grunneiere og utbyggere, slik at en får økt satsing på dette området? Hvordan kan en sikre kvalitet på LOD-tiltak gjennom bruken av gode demonstrasjonsanlegg? 03.10.2016 6
Demonstrasjonsanlegg Langsom prosess Bergen: Løvstien turområde/bingo ferdigstilt Stavanger: Damanlegg Emmaus ferdig 2016 Stavanger: Hinnaberget, på vent Sandnes: Regnbed i Eidsvollsgt., oppstart 2017 Sola: Randaberg: Kanal Harestadmyra, forsinket 03.10.2016 7
Emmaus kombinere bruk og håndtering av vann lokalt 03.10.2016 8
Bør følges opp med oversikt over gode (og ikke fungerende) løsninger i regionen. Hva kan en lære av det som er etablert? Langtidseffekter? Faktaark/database? 03.10.2016 9
Insentiver Kan kommunene skape økt kvalitet i boligområder og økt satsing på LOD og BGF gjennom konkrete incentiver til grunneiere og utbyggere? Hvilke muligheter har kommunen til å fremme satsingen på LOD? 03.10.2016 10
FoU Mye internasjonal forskning på grønne løsninger Kunnskapshull for kalde/våte områder Samspill klima x vegetasjon x vekstmasser x teknologi «Robuste» løsninger Effektive/kostnadseffektive løsninger Kombinerte løsninger? Andre funksjoner? Annen vegetasjon? 03.10.2016 11
Tilnærminger Grønne tak Forsøksanlegg for måling avrenning Forsøk under kontrollerte forhold Infiltrasjonssystemer Spesialiserte løsninger, stressforhold «Regnbed» Grønne vegger vegetasjon 03.10.2016 12
Grønne vegger To jordmasser konstruert/lokal Sol/Skygge Med/uten vannlagring Sensorer jordfuktighet monteres Følger utvikling av vegetasjonen Utvalg busker og klatreplanter 03.10.2016 13
Regnbed Samlebegrep - mange løsninger Vegeterte infiltrasjonssoner Stor variasjon i vanntilgang, ofte noe tørrer enn en regner med Stiller krav til vegetasjonen, må tåle korte perioder med neddykking og mettet jord, og lengre perioder med mindre vann Kan kombineres med flere funksjoner biologisk mangfold, rensemetoder, estetikk osv. 03.10.2016 14
Regnbed To jordtyper Over leirjord Forus Drenering til kum Instrumenteres høst 2016 Stormarikåpe Strutseving Blåtopp Sibiriris Bekkeblom Strandkattehale Ballblom Blodstorkenebb Starr (dronning og japansk) Rørkvein Takrør Dunkjevle Minneblom 03.10.2016 15
Erfaringer: Ugrasfrie masser Også problem med ugras fra pluggene Effektdata kommer i løpet av 2017. Konkurranseforhold i vegetasjonen på lengre sikt 03.10.2016 16
Grønne tak - ekstensive Sedum arter Robust løsning Tilgjengelig materiale Svartelista, føre var prinsippet Annen vegetasjon Naturlig vegetasjon (gras, lyng, stauder) Tilpasset miljøforhold på tak? Risiko? Kombinasjoner? Habitattak? 03.10.2016 17
Arter vi tester Bitterbergknapp, broddbergknapp, hvitbergknapp, kystbergknapp Sauesvingel, gulaks, rødsvingel, kornstarr, strandsmelle, strandkjempe, smalkjempe, tiriltunge, følblom, hårsveve, markjordbær, grasløk, engtjæreblom, engnellik, fjærekoll, lodnerublom, bakketimian (ulike funksjonelle grupper, ulike roller og egenskaper) 03.10.2016 18
Sedum «Sedum» -> Sedum, Hylotelephium, Phedimus Mange arter og sorter/kultivarer i mattene som selges Minst 13 arter, flere kultivarer innen noen av artene. Noen innførte arter vurdert til Potensielt høy og Svært høy økologisk risiko. Et par av artene er svartelista i deler av Norge (gravbergknapp, sibirbergknapp) Flere «norske» arter i mattene, men utvalget av norsk materiale er begrenset 03.10.2016 19
Konkrete forsøk Effekter av substrategenskaper på avrenning og vanntap Effekter av vind Bruk av biokull i substrat Rotvekst i fht substratstruktur 03.10.2016 20
Forsøksanlegg 10 målestasjoner til tak på 2 x 3 meter Logging av miljøforhold av avrenning Kontroll med svart tak 03.10.2016 21
Første runde: fire substrat, samme tykkelse (5) Andre runde: færre substrat, to tykkelser (5, 10), to typer vegetasjon Estimater på avrenning og effekter høsten 2016 Liten forskjell mellom ulike substrat 03.10.2016 22
03.10.2016 23
Vanntap fra tak mellom regnperioder Ulike substrat, tykkelser og dreneringslag. Følger vekttap, fuktighet i substrat, vann i dreneringslag og i plantene Mer langsomt vanntap fra tykke substrat. Type substrat og dreneringslag mindre viktig Skal kobles mot modellering av evapotranspirasjon 03.10.2016 24
Bruk av biokull i substrat for grønne tak Ulike forventede effekter: redusere vekt, utveksling av nærinsstoffer, binding av forurensing osv. Testet vekst og tørkerespons hos planter i substrat der pimpstein ble byttet ut med biokull i økende mengder (0-60%) Testarter: bitterbergknapp, kystbergknapp, strandkjempe, sauesvingel, tiriltunge, strandsmelle 5 og 10 cm tykkelse, 2 substrat 03.10.2016 25
Små mengder biokull i substratet kan ha positiv effekt på vegetasjonen 03.10.2016 26
Effekten av vind Hvordan påvirker vind og sammensetning av substrat tørkeresponser hos plantene. Forventer raskere uttørking av vind i substratene med minst evne til å holde på vann Testarter: rødsvingel, hårsveve, strandkjempe 03.10.2016 27
For tidlig å konkludere. Alle data ikke analysert. Som ventet stor effekt av vind, men samspillet med substrat ikke ferdig analysert 03.10.2016 28
Fleksibilitet i rotvekst - Sedum Kan være aktuelt med lagdelte substrat grovere fraksjon øverst for å redusere fuktskader på skudd + andre problemer med utgang Undersøke hvordan Sedum er i stand til å utnytte ulike lagdelte løsninger Grovt vs fint substrat Næring plassert i ulike deler 03.10.2016 29
Videre Hvordan påvirkes røttene av fuktighet høst-vinter-vår Hvordan påvirkes konkurranse mellom artene av substrategenskaper og klimafaktorer Modellering av effekter av kombinerte løsninger Regnbedfunksjon på ulike jordtyper 03.10.2016 30