Målområde Nedrebøheia SØF, Bjerkreim kommune (SFT id.nr.: 1114005-007) 25.07.2011 FBSE-2011/11
Tittel: Dokumentinformasjon Prosjektnummer: 5193007 Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. 132009 Nedrebøheia SØF. Miljøtekniske undersøkelser og tiltaksplan Forsvarsbygg Skifte Eiendom Pål Skovli Henriksen Dato: 25.07.2011 Versjon: 3 Totalt antall sider Antall vedlegg: 1 Tilgjengelighet: 27 + vedlegg Åpen Sammendrag: På oppdrag av Forsvarsbygg Skifte Eiendom har COWI gjennomført miljøtekniske undersøkelser ved Nedrebøheia skyte- og øvingsfelt (SØF) i Bjerkreim kommune. Denne tiltaksplanen er basert på resultater fra kartlegging i 2006 og supplerende kartlegging i 2010. Planen er utarbeidet iht Kap. 2 i forurensningsforskriften, Klifs helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og dokumenter utarbeidet av FFI. Det er gjennomført en risikovurdering etter SFT-veileder 99:01 som har gitt følgende føringer for risikovurdering i forhold til fremtidig arealbruk av området: Alt terreng ryddes til en arealbruk som tilsvarer tradisjonell uorganisert utøvelse av friluftsliv Stedsspesifikt akseptkriteriet for bly er beregnet til <1200 mg/kg TS. Da Forsvarsbygg ønsker masseuttak av torvmasser (masser med høyt organisk innhold) for pilotforsøk mht. avfallshåndtering, søkes det på denne bakgrunn, å rydde de forurensede lokalitetene ved Nedrebøheia til 300 mg/kg for bly. Estimat av mengde masser som skal fjernes fra delområde 1 og 2 er ca. 211 m 3. I delområde 3, kortholdsbanen, ble det ikke påvist blyverdier i jord over 125 mg/kg. Det er derfor ikke behov for tiltak utover rydding av skrot fra blinker etc. Emneord: Skytebane, forurenset jord, sanering, tiltaksplan Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Pål Skovli Henriksen (Skifte Eiendom) Arve Misund (COWI). Øyvind Weholt (COWI) Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 2
Kontaktinformasjon konsulent: COWI v/arve Misund, Strandgata 32, 4400 Flekkefjord, tlf. 95938969 Forside: Foto: Delområde 1 Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 3
Forord På oppdrag av Forsvarsbygg Skifte Eiendom har COWI gjennomført miljøtekniske undersøkelser ved Nedrebøheia skyte- og øvingsfelt i Bjerkreim kommune. Arbeidet er utført i perioden mai - november 2010 etter avrop iht. rammeavtalen mellom COWI og Forsvarsbygg Futura Miljø/Skifte Eiendom. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 4
Innhold Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Grunnforhold... 7 Sårbare forhold i området... 7 Resultatet av undersøkelsene i 2006... 8 Undersøkelser utført i 2010... 9 Risikovurdering... 11 Helsebasert vurdering...11 Beitedyr... 12 Spredningsvurdering... 12 Behov for uttak av forsøksmasser... 14 Samlet vurdering... 14 Delområde 1 Feltbanen... 15 Bruk... 15 Vegetasjon og grunnforhold... 15 2006 undersøkelsen med forslag til tiltak... 15 Utført arbeid 2010... 15 Diskusjon... 17 Revurdering av tidligere foreslåtte tiltak... 17 Delområde 2 PV-bane... 19 Bruk... 19 Vegetasjon og grunnforhold... 19 2006 undersøkelsen med forslag til tiltak... 19 Utført arbeid 2010... 19 Diskusjon... 21 Revurdering av tidligere forslåtte tiltak... 21 Gjennomføring av tiltaket... 24 Massedisponering... 24 Kontroll under og etter tiltaket... 25 Mellomlagring av masser... 26 Tilførsel av dekkmasser... 26 Revegetering... 26 Referanser... 26 Vedlegg... 28 1: Originale analyserapporter... 28 2: Tabeller med analyseresultater fra kartleggingen utført av Multiconsult 2006 /1/... 34 Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 5
Innledning På oppdrag av Skifte Eiendom har COWI i samarbeid med Magne Bolstad, Forsvarsbygg gjennomført supplerende miljøtekniske undersøkelser ved Nedrebøheia SØF (for lokalisering se figur 1). I 2006 ble det gjennomført miljøtekniske undersøkelser med forslag til tiltak /1 og 2/. Formålet med undersøkelsen i 2010 er å styrke beslutningsgrunnlaget og å evaluere den gjennomførte risikovurderingen opp mot ny kunnskap og endringer i forvaltningen. Denne rapporten beskriver tilleggsundersøkelser utført i 2010 med forslag til tiltak basert på resultater fra begge undersøkelsene. Figur 1: Lokalisering av skytefelt og nedbørsstasjon ved Søyland. Bakgrunn Nedrebøheia skyte- og øvingsfelt ble opprettet på 70- og 80-tallet. Skytefeltet ligger ca. 450 moh. og består av småkupert fjellterreng med myrer og mindre koller. Se figur 2. Skytefeltet har vært lite i bruk og ble nedlagt i 1996. Feltet har vært benyttet til en uke årlig Heimeverntrening. Det ble ikke funnet tomhylser, blinker eller annet skytemateriell som indikerer at området benyttes i dag. Det har vært ujevn skytebelastning på området med bruk av handvåpen, 12,7 mm mitraljøse og øvingssystem for 84 mm RFK ved målbanen. Det har pågått skyteøvelser i ca 20 år. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 6
Det har ikke vært egne skyte- eller kulefangervoller, men generelt er det skutt over myrområder mot mål som har vært plassert foran skråninger av naturlige masser. 3 1: Feltbane 2: PV-bane Figur 2: Lokalisering av de tre skytebanene. Grunnforhold Området hvor banene ligger er småkupert. Skytefeltet ligger ved et vannskille og infiltrert nedbør vil renne av mot nord og syd. Grunnen i skyteområdene består av bart fjell, blokk, stein med et tynt lyng- og moselag, eller dalsenkninger med myr og grunne vannpytter (uten fisk). På grunn av relativt tett fjell vil mesteparten av infiltrert nedbør renne av på fjelloverflaten og ledes til små bekker og myrer. I delområder i skytebanene er det myr. Sårbare forhold i området Området er et beitelandskap med beitende sauer og kviger samt andre dyr som mus, fugl, elg og hare. Det er ikke spesielle sårbare områder eller vassdrag i området. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 7
Resultatet av undersøkelsene i 2006 Alle undersøkelser og analyseresultater fra 2006 er gjengitt i undersøkelsesrapporten /1 og 2/. Et sammendrag av undersøkelsesresultatene er vist i tabell 1. Måleresultatene fra 2006 er gjengitt i Vedlegg 2. Resultater fra undersøkelsene i 2010 er presentert i denne rapporten. I skytebanevollene i delområde 1 og 2 ble det påvist mye prosjektiler og analysene viste at jorden er forurenset av bly, kobber og antimon. I områdene ved standplass er det kun påvist jord med svakt forhøyet konsentrasjon av kobber, sink og bly opptil 2-3 ganger normverdi. I delområde 3 ble det ikke påvist blyverdier i jord over 125 mg/kg. Det ble heller ikke påvist prosjektilfragmenter. Vannprøver viser lav avrenning av bly, sink og kobber. Konklusjonen fra undersøkelsen i 2006 var derfor at det ikke var behov for tiltak utover rydding av skrot fra blinker etc. Tabell 1. Sammenstilling av påvist forurensning i forbindelse med kartlegging i 2006. Delområde Hvilken forurensing 1 Tungmetallforurensning i en gammel bålplass ved standplass. Det er et område på ca 400 m 2 i sikringsvollen bak der hvor blinkene har stått som er forurenset av tungmetaller. 2 Tungmetallforurensning. Det påvises avrenning av tungmetaller fra standplass. Det observeres 2 mindre områder på til sammen 200 m 2 med mye bart fjell hvor det påvises forhøyede blykonsentrasjoner og fragmenter av prosjektiler. 3 Det påvises ikke blyforurensning > 200 mg/kg TS eller rester av prosjektilfragmenter. Merknad Det er lite løsmasse og mye grov stein i massen i sikringsvollen. Områden har lite løsmasse og ligger som to koller med bart fjell i myra. --- Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 8
Undersøkelser utført i 2010 Feltarbeide er utført 31. mai, 2. september og 2. november 2010. Under feltarbeidet 31. mai ble det gjort 12 feltmålinger ved bruk av XRF og det ble samlet inn 3 vannprøve. I september og november ble det tatt nye vannprøver fra de samme 3 punktene samt gjort noen videre vurderinger mht forurensingsgraden ved område 2, PV-bane. Feltmålingene med XRF er presentert i tabell 2. Vannanalysene er presentert i tabell 3. Målepunktene er vist i figur 3 (bedre lokalisering av prøvepunktene i figur 6 og 9). Tabell 2: Feltmålinger med bruk av XRF. Målingene er korrigert (multiplisert) med faktor 1,2. Målinger som overskridelse tiltakskriteriet for bly på 300 mg/kg er uthevet. Reading No Område 2 Pb Zn Cu Sb Merknad 5 56 27 i.p. i.p. 6 17 i.p. i.p. i.p. 7 143 31 21 i.p. 8 411 19 i.p. i.p. Ny måling pkt. 7 9 109 17 23 i.p. 10 41 9 i.p. i.p. 11 i.p. i.p. 23 i.p. Målt i myrmose 12 i.p. i.p. i.p. i.p. 13 167 i.p. i.p. i.p. 14 1235 43 133 i.p. 15 3548 23 524 113 16 72 i.p. i.p. i.p. Område 1 17 860 i.p. 119 i.p. 5 cm dyp 18 2596 i.p. 445 i.p. 10 cm dyp* *: i pkt. 17 er mose/organisk materiale fjernet for å analysere minerogen jord. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 9
Tabell 3. Vannkvalitet i overflatevann ved Nedrebøheia SØF. Vannprøver fra 2006 og 2010. Prøver som overstiger LBRL-verdiene er uthevet. En del prøver fra 2006 er utelatt i denne tabellen fordi de ikke kvalitativt beskriver spredning av forurensning. Prøvnr. Dato Pb Cu Zn Sb ph alkalitet μg/l μg/l μg/l μg/l mmol/l Konduk. ms/m V12 31.mai.10 1,02 1,66 4,30 0,20 6,05 2,61 TOC mg/l Ca mg/l " 02.sep.10 1,25 2,30 <10 0,29 6,06 <0,15 2,00 5,02 0,24 0,12 Fe mg/l " 02.nov.10 2,13 1,41 <4 0,18 5,12 <0,15 2,00 2,81 <0,2 0,037 V2 25.aug.06 17,00* 19,00* 100,00* <1 " 31.mai.10 0,94 <1 <4 0,12 6,34 3,65 " 02.sep.10 <0,6 <1 <10 0,14 5,89 <0,15 3,00 1,79 0,35 <0,02 " 02.nov.10 0,81 <1 <4 0,27 5,34 <0,15 2,30 1,25 0,25 <0,02 V3 25.aug.06 1,20 1,20 5,80 <1 " 31.mai.10 <0,6 <1 <4 0,31 6,23 3,55 " 02.sep.10 0,71 1,43 <10 0,56 6,18 <0,15 2,50 2,89 0,47 0,03 " 02.nov.10 0,98 1,17 <4 0,42 5,55 <0,15 2,20 2,01 0,32 <0,02 LBRL /6/ 2,5 3,0 50 5 *: Ikke sammenlignbart med resultatene fra 2010 da Multiconsult beskriver vannet som stillestående Figur 3: Oversiktskart som viser målepunkter ved Nedrebøheia i 2010. Blå: målepunkt XRF, Grønn: Målepunkt vannprøver. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 10
Risikovurdering Helsebasert vurdering Undersøkelsen har påvist at det finnes noen små avgrensede områder på Nedrebøheia SØF med jord som overskrider normverdiene i kap. 2 i forurensningsforskriften, dvs. tilstandsklasse 1 /3/. Oversiktskart med måleresultater for bly er vist i figur 5, 6, 8 og 9. Dette innebærer at det er nødvendig å utføre en stedspesifikk risikovurdering i tilknytning til den arealbrukskategorien som er aktuelle for skytefeltet. Risikovurderingen er utført ved å sammenligne resultater av målinger og analyser med aktuelle tilstandsklasser og akseptkriteriene for disse slik de er angitt i Klifs Veileder 2553/2009 /4/, samt kriterier utarbeidet av FFI for skytebaner /5/ for arealbruk i utmarksområder som ikke dekkes av 2553/2009. Det er lagt følgende føringer for risikovurdering i forhold til fremtidig arealbruk av området: Skytebaneområdene ryddes til Friluftsområde I kartene er det brukt tilstandsklasser og fargekode som er angitt i Klifs veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn /4/. Tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009 Tilstandsklasse 1 2 3 4 5 Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Bly (Pb) <60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Tilstandsklasser og akseptverdier som er relevante for aktuell arealbrukskategori er vist i tabell 4. Tabell 4: Aktuell arealbrukskategori for etterbruk vurdering av tilstandsklasser Arealbrukskategori Tilstandsklasse (< 1m og dypereliggende jord) Friluftsområder Tilstandsklasse 3 eller lavere Tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom risikovurdering av spredning viser akseptabel risiko Tilstandsklasse 5 kan aksepteres dersom risikovurdering av helse og spredning viser akseptabel risiko Følgende generelle miljømål er definert for Friluftsområdet: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området. Fugler og dyr i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning som er påvist. Forurensning skal ikke spres til resipienten eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. I det aktuelle området er det ikke tilrettelagt for friluftsbruk, men det er et naturlig skog, myr og fjellterreng. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 11
Beitedyr Det er gjort en beregning av akseptkriterie for sauer som beiter i området på Nedrebøheia med bakgrunn i prosentandel av året de oppholder seg der og størrelsen på det forurensede arealet i forhold til det totale habitatet. FFI-veilederen oppgir et akseptkriterie på 56 mg/kg bly og dette er benyttet som utgangspunkt for beregningene. Dersom en antar at beitesesongen for sauene er ca. 6 mnd så vil dette gi et akseptkriterium på 102 mg/kg. Det forurensede området (ca. 2000 m 2 ) utgjør < 1 prosent av det totale habitatet. Beregnet utfra prosentandel forurenset areal i forhold til det totale beiteareal gir et akseptkriterium på rundt 5600 mg/kg. Akseptkriteriet for beitedyr vil derfor være høyere enn for human helse og derfor ikke bestemmende for tiltaksgjennomføringen. Spredningsvurdering Nedbørnormaler (1961-1990) for målestasjoner på Søyland (DNMI stasjon nr. 44480) er 2127 millimeter. Normalt er det mest nedbør i månedene august januar. I figur 4 er det vist nedbørsmengdene for november 2009 til november 2010. Totalt i denne perioden er det kommet 2100 mm som er omtrent som normalen. Særlig ved den siste prøvetakingen i november 2010 var det stor vannføring ved prøvepunktene (se bilde 1 og 2). Midlere årsavrenning for skyte- og øvingsfeltet er ca 60 l/sek/km2 (NVE-atlas). Dette tilsvarer en nettoavrenning på ca. 1900 mm/år. Figur 4: Nedbørsmengder på DNMI stasjon 44480 Søyland i perioden fra nov2009 - nov2010. dato for vannprøvetaking er merket av. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 12
Bilde 1: Prøvetaking ved V12 2.sep10 Bilde 2: Prøvetaking ved V12 2.nov10 Det totale området som er forurenset av bly over tiltaksgrensen er ca. 1 000 m 2. Dette gir en avrenning på ca. 1 l/s eller ca. 30 000 m 3 /år. Som vist på kartet i Figur 5 og 6 er det 19 målinger av overflatejord i målområde på delområde 1. Gjennomsnittsverdien av bly i dette området er 570 mg/kg. Det er målt > 1200 mg/kg i 4 punkt (8, 9 og 13 i Multiconsults undersøkelse og 17/18 i COWIs undersøkelse) som utgjør et areal på ca. 10m*30m=300 m 2. Som vist på kartet i Figur 8 og 9 er det 19 målinger av overflatejord i målområde på delområde 2. Gjennomsnittsverdien av bly i dette området er 1585 mg/kg. Dersom en tar bort de 2 høyeste er gjennomsnittsverdien 685 mg/kg. Det er målt > 1200 mg/kg i 8 punkt (PR46, PR50, 43, 44, 45 og 46 i Multiconsults undersøkelse og 14 og 15 i COWIs undersøkelse) som utgjør et areal på ca. 200 m 2. I det følgende er det gjort en beregning av spredning til grunnvannet og overflateresipient. Totalt areal hvor det er påvist forurensning I delområde 1 er det beregnet at størrelsen på det forurensede området er ca. 2 000 m 2 med gjennomsnittlig blykonsentrasjon på 570 mg/kg TS. I delområde 2 er det beregnet at størrelsen på det forurensede området er ca. 500 m 2 med gjennomsnittlig blykonsentrasjon på 1585 mg/kg TS. Det samlede arealet med forurenset grunn er da ca. 2500 m 2 med en gjennomsnittlig blykonsentrasjon på ca. 770 mg/kg TS. Ved bruk av Klifs-regnemodell vil dette gi en blykonsentrasjon på ca. 0,05 µg/l i bekken ut fra delområde 1 1. På grunn av relativt tette masser i myra (siltig sand) vil mye av nedbøren renne av på overflaten og vaske ut overflatenær forurensning. En kan derfor forvente en noe høyere blykonsentrasjon i resipienten enn det som er beregnet her. Målinger i V3 viser at blykonsentrasjonen i resipienten ligger på ca. 0,7 µg/l ved utløpet fra skytefeltet (utløp vann ved bane 2). 1 Dette forutsetter at strømningssjiktet er ca. 0,5 m mektig og at den hydrauliske ledningsevnen er ca. 1*10-6 m/s som kan være en riktig verdi for områder med myrmasser. Hydraulisk gradient er satt til 0,005 Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 13
Behov for uttak av forsøksmasser Skytebanemasser med høyt organisk innhold er for tiden utfordrende å få levert til godkjent mottak. Som et ledd i å møte disse utfordringene ønsker Skifte Eiendom å gjennomføre flere forskjellige studier for alternativ håndtering av avfall etter opprydding i skytebaner. Da det p.t. utarbeides utredninger i samsvar med Klif, for å komme til enighet om akseptable oppryddingsnivå, gjennomføres det svært få tiltak. Derav er det også lite myrmasser tilgjengelig for å gjennomføre de nødvendige pilotforsøkene. SE søker derfor på overnevnte grunnlag å utføre tiltak ved Nedrebøheia basert på tiltakskriterier for bly på 300 kg /kg TS. Samlet vurdering De gjennomførte undersøkelsene av overflatejorden har vist at det ikke er overskridelse for akseptkriteriene for kobber, sink og antimon i delområde 1 og 2. Risikovurderingen vil derfor ta utgangspunkt i at det er konsentrasjonene av bly som er bestemmende for oppryddingen. Maksimal verdi som kan aksepteres er beregnet til 1200 mg/kg TS for Friluftsområde. Som nevnt ovenfor ønsker Skifte Eiendom å ta ut forurensede myrmasser i forbindelse med gjennomføring av pilotforsøk og søker derfor om at tiltakskriteriet for bly setts til 300 mg/kg TS. Tabell 5 viser en oppsummering av anbefalte akseptkriterier for ulike risikoobjekter, som helse og vannkvalitet. Tabell 5. Sammenstilling av akseptkriterier i friluftsområdet og i bekken < 8500 < 5000 < 700 Område Akseptkriterie Bly Kobber Sink Antimon Friluftsområde Helse, jordkvalitet mg/kg 1200 TS (1000) 1 Forsøksmasser (Tiltakskriterie) mg/kg TS 300 (250) 1 < 8500 < 5000 < 700 Resipient LBRL/7/ µg/l 2,5/7,2* 3,0 50 5 1 XRF-verdi for Pb uten justering * Vannforskriften vedlegg 2. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 14
Delområde 1 Feltbanen Bruk Delområdet ligger med standplass på en høyde og det skytes over en grusvei og et myrområde med et grunt vann inn mot en naturlig skråning med stein (steinur dekket av lyng og mose) og bart fjell. Det har ikke vært faste blinker, men det er skutt på tilfeldig plasserte blinker inn mot skråningen (steinura). Det har vært benyttet handvåpen og 12,7 mm MP. Vegetasjon og grunnforhold Det er et tynt vegetasjonsdekket av lyng og mose over fjell og steinur. Det er myr (med et grunt vann, ca 0,5 m dypt). Grunnvannet står omtrenet i terrengnivået og området drenerer ut mot et lite tjern som leder vannet inn i en bekk som fører nordover og forsvinner i en steinur. Man hører tydelig klukk fra rennende vann i steinura. Vannet fører videre ned mot vassdraget Auglend i nord. 2006 undersøkelsen med forslag til tiltak Som vist i vedlegg 2 (tabell 1) ble det i 2006 påvist tungmetallforurensing ved en bålplass. I tillegg var det et område på ca. 400 m 2 i sikringsvollen som var foruenset med tungmetaller. Basert på undersøkelsene i 2006 ble det da konkludert med følgende behov for tiltak: Forurensning ved bålplassen på standplassen fjernes og området tildekkes med vegetasjonsjord. Oppgraving av steinura som har fungert som kulefangervoll frårådes, men det bør etableres en avskjærende grøft langs tjernet som fylles med skjellsand slik at oppløste tungmetaller i sigevannet felles ut før de sprer seg ut i tjernet og videre i vassdraget nedstrøms. Antatt lengde på grøft ca 50 lm. Det foretas en opprydding i området hvor skrot fra treverk, tomhylser, plastkanner og metall fjernes. Det er mye skrot i tjernet som kan fjernes. Utført arbeid 2010 Resultatene fra feltundersøkelser med XRF er presentert i tabell 2. Her ser en at det i det prøvepunkt 17/18 er funnet overskridelser av tiltakskriteriet for bly på 300 mg/kg. Det er først målt på de øverste 5 cm og funnet blyinnhold på 860 mg/kg. Så ble det organiske topplaget fjernet og det ble målt på den minerogene fasen på 10 cm dyp. Her ble blyinnholdet målt til 2596 mg/kg. Begge målingene er multiplisert med en faktor på 1,2 for å korrigere for vanninnholdet i prøvematerialet. I kartleggingen i 2006 ble det funnet overskridelser av tiltakskriteriet på 300 mg/kg i ni punkter i det samme området inn mot steinura (se tabell 1 og 2, vedlegg 2). Kart over området med måleresultater er vist i figur 5 og 6. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 15
Figur 5: Prøvetakingsplan delområde 1, Feltbanen /1/. Røde X viser XRF-målinger av Pb > 1200 mg/kg. Trekantene viser vannprøvepunkt. Punktene viser til tabell 1 og 2 i vedlegg 2. Følgende prøvepunkter overskrider også Pb > 300 mg/kg: PR 22, 8 (samme som 9), 14, 15, 16, 19, 20 + PR 1 (bålplass) Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 16
Figur 6: Feltmålinger med XRF utført i 2010. Kartet viser blyverdi for prøvepunkt 17M. Diskusjon Undersøkelsene i 2006 og 2010 viser at små avgrensede områder i myra er forurenset over akseptkriteriet for bly. På grunn av høye blyverdier i målepunkt V2 ble det i 2006 foreslått å lage en avskjærende grøft langs kanten av tjernet å fylle den med skjellsand. Målingen som da ble gjort er imidlertid ikke beskrivende for den reelle utlekkingen. Det er i 2010 foretatt nye målinger av vannet som renner ut i tjernet og nå er blyverdiene lavere enn LBRL på 2,5 µg/l (tabell 3). Ved utløpet av tjernet er det målt lave blyverdier både i 2006 og 2010. Med utgangspunkt i 2010-vannprøvene er det derfor ikke lengre så aktuelt å etablere en avskjærende grøft. Graving, dreneringsfare og tilføring av kalkholdig sand medfører risiko for at myra bryter sammen og gir kraftig økt utlekking som følge av nedbrytning av torv. Erfaringer fra Leksdal skytefelt viser at grøfting i myr kan føre til kraftig økning i utlekkingen. Revurdering av tidligere foreslåtte tiltak Som tidligere foreslått anbefales det at forurensning ved bålplassen på standplassen fjernes og området tildekkes med vegetasjonsjord. Mengde samlet forurenset jord utgjør trolig mindre enn 1 m 3. I målområdet på figur 7 er det påvist høye blyverdier i tre delområder med et samlet areal på ca. 450 m 2. Området er myrlendt og en må derfor være varsom mht. hvilke tiltak som planlegges gjennomført. Det bør tas hensyn til grunnforhold og topografi mtp forurensningsspredning, men også ift. unødvendig store terrenginngrep og HMS ved bruk av anleggsmaskiner. Tiltaket kan være en kombinasjon av fjerning av de mest forurensede massene og en tildekking med ca. 25 cm rene masser i områder med lavere forurensningsgrad. En kombinasjon av fjerning av forurensede masser, der mest mulig av forurensningen søkes fjernet så langt det er praktisk mulig og gjennomførbart, og en tildekking av resterende arealer anbefales her for å unngå økt utlekking av metaller til tilstøtende resipient. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 17
Det foretas en opprydding i området hvor skrot fra treverk, tomhylser, plastkanner og metall fjernes. Det er mye skrot i tjernet som kan fjernes. Figur 7: Tiltak område 1 med tiltakskriterie på 300 mg/kg TS. Punktene viser til tabell 1 og 2 i vedlegg 2. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 18
Delområde 2 PV-bane Bruk Delområdet ligger noe (ca 1 km) lenger inn på heia enn delområde 1 (langs med grusveien) og består av en standplass hvor det skytes over et myrområde inn i en steinur i bunn av en fjellskråning. Det har vært benyttet handvåpen, 12,7 mm MP og øvingssystem for 84 mm RFK. Det har også vært skutt mot tre steinknauser som ligger omtrent midt på banen (100 m). Her observeres det fragmenter av prosjektiler. Vegetasjon og grunnforhold Ved standplass er det utfylte steinmasser med et gruslag på toppen. Det er tynt vegetasjonslag av gress. Mellom standplass og målområde er det myr med stedvise vannfylte myrhull. Det er ikke definerte drenerende bekker ut av området, men det er et markert vannsig som følger midt i myra og drenerer ut mot vest i bunn av fjellskråningen ved målområdet. Det fører mindre bekker ned fra fjellskråningen som ender i myra. Det er markerte vannhull i myra som kan skyldes nedslag av prosjektiler. Det er tett fjell slik at mesteparten av infiltrert nedbør vil renne av på overflaten i myr og små bekkesig. Grunnvannet står i terrengnivået og renner av til vest og vil senere føres mot nord og vassdraget Auglend. 2006 undersøkelsen med forslag til tiltak Som vist i vedlegg 2 (tabell 6) ble det i 2006 påvist avrenning av tungmetall fra standplass. I tillegg var det to mindre områder med mye bart fjell hvor det ble funnet forhøyede blykonsentrasjoner og fragmenter av prosjektiler (vedlegg 2, tabell 4 og 5). Basert på undersøkelsene i 2006 ble det da konkludert med følgende behov for tiltak: Funn av metaller i stillestående sigevann nedstrøms standplassen gjorde at det ble anbefalt å anlegge en avskjærende grøft som fylles med skjellsand for å felle ut oppløste tungmetaller i sigevannet før de sprer seg videre nedover i vassdraget. Ved de to målområdene midt på banen fjernes prosjektilfragmenter og forurenset løsmasse på bergknausene samt at det etableres avskjærende grøfter i myra nedstrøms som fylles med skjellsand. I fjellskråningen ved målene utføres det rensk av skrot som rester av PV-granater. Utført arbeid 2010 Resultatene fra feltundersøkelser med XRF er presentert i tabell 2. Her ser en at det er funnet overskridelser av tiltakskriteriet for bly på 300 mg/kg i tre punkter (8, 14 og 15). I kartleggingen i 2006 ble det funnet overskridelser av tiltakskriteriet i fire punkter innenfor det samme området. Kart over området med måleresultater er vist i figur 8 og 9. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 19
I tillegg til målområdet midt i banen er det observert at det er skutt mot en lav fjellskrent noe nærmere standplass (bilde 3). Det er ikke målt med XRF, men det er observert fragmenter på overflaten (bilde 4 og 5). Tiltak Bilde 3: Oversikt delområde 2 sett fra standplass Figur 8: Prøvetakingsplan delområde 2, PV-bane /1/. Røde X viser XRF-målinger av Pb > 1200 mg/kg (Multiconsult 2006). Punktene viser til tabell 4 og 5 i vedlegg 2. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 20
Figur 9: Supplerende feltmålinger med XRF utført i 2010. Kartet viser blyverdier. Diskusjon Undersøkelsene i 2006 og 2010 viser at et område midt på banen hvor det har vært plassert skytemål er til dels sterkt forurenset med tungmetaller. I området er det mye bart fjell og lite løsmasser. I kartleggingen i 2006 ble det påvist høye blyverdier i vannprøver tatt nært det forurensede området. Vannprøvene er her tatt i myrområde med stillestående vann med lite oksygen. Tidligere målinger har vist at ansamlinger av vann i kildeområder kan oppnå svært høye konsentrasjoner uten at det er representativt for det som lekker ut. Målinger foretatt i 2010 av vannet som renner ut av området viser blyverdier lavere enn LBRL-verdien (tabell 3). Revurdering av tidligere forslåtte tiltak Ved de to målområdene midt på banen samt i et område til venstre noe nærmere standplass fjernes prosjektilfragmenter og forurenset løsmasse på bergknausene og myrområdet mellom knausene slik det er vist i figur 10 og bilde 3 og 4, 5. Det går en grusvei frem til området som reduserer faren for uønsket vegetasjonsskade og forurensningsspredning. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 21
I fjellskråningen ved målene utføres det rensk av skrot som rester av PV-granater. Det er opplyst at det kun er brukt øvingsammunisjon som ikke gir blindgjengerrisiko. Dette skal verifiseres. Den tidligere foreslåtte bruken av skjellsand er ikke uproblematisk. Kalking kan resultere i forsert nedbrytning av organisk materiale med påfølgende økt utlekking av tungmetaller. Figur 10: Tiltak område 2 med tiltakskriterie på 300 mg/kg TS. Punktene viser til tabell 4 og 5 i vedlegg 2 og ved siden av de rødmerkede symbolene som overstiger 1200 mg/kg TS, overstiger også punkt 48, 49 og 50 tiltakskriteriet på 300 mg/kg TS for bly. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 22
Bilde 4: Området til venstre Bilde 5: Detalj området til venstre Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 23
Gjennomføring av tiltaket Massedisponering Før gravearbeider startes opp vil miljøkonsulent foreta oppmerking i felt av områdene som omfattes av tiltaket. Oppmerkingen vil baseres på tiltaksområdene vist på kartene i denne rapporten. Totale mengder masser som skal fjernes er estimert til ca. 211 m 3 slik det fremgår av tabell 6. Tabell 6: Estimat på mengde masser som skal fjernes fra de enkelte baneområdene (m3) Delområde Overflatejord Myrjord Kulefangervoll SUM 1 1 100 0 100 2 10 100 0 110 Totalt 11 200 0 211 I delområde 1 er området myrlendt og en må derfor være varsom mht. hvilke tiltak som planlegges gjennomført. På grunn av myr er det ikke mulig å komme til området med gravemaskin uten minimum at grunnen er frosset. Gravearbeider i dette delområdet bør derfor skje på vinteren etter at det er frost i bakken. Utgraving og tildekking må skje på en slik måte at eksisterende myrjord i minst mulig grad komprimeres og at det ikke avsettes kjørespor. I delområde 2 går det en grusvei frem mot tiltaksområdet, men det må planlegges nøye for å unngå for store terrengskader i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Det bør brukes lette beltekjøretøy, og avhengig av hvor mye myrmasser som tas ut kan det også være aktuelt å vurdere frakt med helikopter. De forurensede massene på bergnabbene hvor det er påvist konsentrasjoner > 2500 mg/kg utgjør et relativt lite volum. Fra grusvei ved delområde 1 vil massene bli transportert med lastebil til mottak som har tillatelse til å motta den type masser. Manuell utgraving kan også bli vurdert. NB. Det er ikke gjort analyse av TOC så dette må gjøres før endelig disponering kan bestemmes. Forurensede masser transporteres på en slik måte at spill ikke kan skje under transport. Man må være oppmerksom på at noe av massevolumet vil kunne defineres som farlig avfall. Masser som kommer i kategorien farlig avfall må separeres og lagres for seg. Forurenset masse skal holdes mest mulig tørr under oppgraving og transport. Det må etableres beredskap for tildekking av oppgravde masser dersom det er fare for spredning under nedbør. Ved sterk nedbør stoppes graveaktiviteten. Forurenset masse vil enten bli sendt til et jordstabiliseringsforsøk, j.f. Doffin ref. NOR 235460 eller i et kuleseparerings- og forbrenningsforsøk. All massedisponering vil bli dokumentert. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 24
Kontroll under og etter tiltaket Det vil bli benyttet XRF-instrument for løpende å påvise forurensning og for kontroll av resultatet. Dersom det blir påvist konsentrasjoner dypere ned enn først antatt, vil det bli gravd dypere. Kontrollen kan medføre at områdene utvides og omfanget av masser øker. Kontrollen av masser som fraktes bort skal utføres ved at det tas 10 delprøver fra hvert billass, d.v.s. ca. hver 10 m3. Delprøvene blandes til 1 prøve som måles med XRF, eventuelt analyseres, før massene transporteres ut av området. Det forventes ikke at det totale gravevolumet overstiger 10 m 3. Det skal føres logg på følgende: Tidspunkt (dag) når masser blir transporter bort fra gravelokalitet eventuelt mellomlager Mengder (anslag m3) Massenes tilstandsklasse Ekstern mottaksplass, eventuelt entydig definert sted internt på området, fortrinnsvis definert på kart eller med GPS. Veiesedler skal tas vare på fra ekstern mottaksplass og gjelde som dokumentasjon ved sluttkontroll av leverte masser. Hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå, hvor det oppdages forurensede masser av en type som ikke tidligere er påvist i kartleggingen, skal massene sjekkes ut i henhold til utarbeidet sjekkliste, gitt i vedlegg A. For å bekrefte utført sjekk vil sjekklisten dateres og signeres av det personell som utførte sjekken. Ansvarlig person for miljøkontroll (COWI) vil i slike situasjoner bli kontaktet umiddelbart. Uttak av supplerende kontrollprøver vil bli vurdert. Det skal også gjennomføres risikovurdering mht. spredning. Ved sluttkontroll skal det innenfor hvert graveområde utføres kontrollmålinger av overflaten med XRF i et rutemønster på 5x 5 m. Hvis sluttkontrollen med XRF ikke påviser konsentrasjoner over tiltaksverdien for bly, skal det i graveplanum tas ut prøver for kjemisk analyse, minst 1 jordprøve pr. 100 m2. dette utføres for å verifisere måleresultater med XRF. Dersom XRF-målingene viser < 60 mgpb/kg er det ikke behov for laboratorieanalyser. Før tiltaket settes i gang skal det tas prøve av bekkevannet ved V12 og V3 og referanseprøve oppstrøms delområde 2. Dette følges opp med prøvetaking under tiltak og etter at tiltaket er gjennomført. Arbeidet skal stanses og miljøkonsulenten kontaktes dersom det skjer tydelig endring av vannkvaliteten ved avrenning ved V3. På anleggsområdet skal det være tilgjengelig fiberduk for å lage en demning i bekkeløpet for å hindre partikkelspredning videre nedover i vassdraget. Tiltaket skal gjennomføres av entreprenør av foretak som kan dokumenter at de har tilstrekkelig faglig kompetanse med tilsvarende opprydding av forurenset grunn. Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 25
Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse. Mellomlagring av masser Selv om det tas sikte på direkte opplasting på lastebil og transport til mottak, vil det kunne være aktuelt å mellomlagre masser før videre transport ut fra området. Mellomlagring vil kunne skje på avsatt område etter nærmere anvisning. For å unngå forurensning skal lagerarealet være tildekket med duk/membran som skiller forurenset masse fra naturlig grunn. Det skal dessuten være beredskap for å tildekke massene ved nedbør. Tilførsel av dekkmasser Myrmaser som er tenkt for tildekking i delområde 1 skal være rene, dvs. at massene skal tilfredsstille normverdiene gitt i Forurensningsforskriften Kap. 2 vedlegg 1. Dersom det er usikkert om massene er helt rene skal de kontrolleres før de kjøres til området. Revegetering Områder som er utsatt for terrenginngrep, enten ved kjøring eller hvor selve oppryddingen skjer vil der det blir påkrevd revegetert med egnede masser. Områder hvor forurenset jord er fjernet skal tildekkes med 0,25 m stedlige masser eller vekstjord. Referanser /1/ Multiconsult 2006: Skifte Eiendom. Nedrebøheia skyte- og øvingsfelt. Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering, datert 1. desember 2006. /2/ Multiconsult 2006: Skifte Eiendom. Nedrebøheia skytefelt. Forslag til miljøtekniske tiltak, datert 1. desember 2006. /3/ Forurensningsforskriften 2009: http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#map003 /4/ Klif 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Rapport Klima- og forurensningsdirektoratet. TA 2553/2009, 27s. /5/ Voie, Ø et.al. 2010: Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt. FFI-rapport 2010/0016. 11.mars 2010 med senner supplement. Akseptkriterier i LNF-områder. 3s. /6/ Vik, E.A. m.fl. 1999: Risikovurdering av forurenset grunn. Rapport Statens forurensingstilsyn Veileder 99:01. TA 1629/99, 103s Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 26
/7/ Lydersen et. al. 2002: Metals in Scandinavian surface waters: Effects of acidification, liming and potential reacidification. Critical reviews in environmental science an technology, 32 (2-3), 73-295. (Hentet fra FFI 2010) Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 27
Vedlegg 1: Originale analyserapporter Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 28
Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 29
Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 30
Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 31
Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 32
Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 33
2: Tabeller med analyseresultater fra kartleggingen utført av Multiconsult 2006 /1/ Delområde 1 Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 34
Delområde 2 Skifte_Eiendom_Nedrebøheia_tiltak_2507 Skifte Eiendom 35