Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer knyttet til 2-1 om misbruk av presise og fortrolige opplysninger, 2-2 om taushetsplikt og rådgivnings-forbud, 2-3 om forbud mot handel i visse perioder og 3-1 om meldeplikt. 1. Innledning 2. Hovedregelen om forbud mot innsidehandel - vphl. 2-1 første ledd 2.1 Lovens ordlyd 2.2 Virkeområde 2.2.1 Saklig virkeområde 2.2.2 Stedlig virkeområde 2.3 Transaksjoner som omfattes av forbudet 2.3.1 Kjøp og salg 2.3.2 Tegning 2.3.3 Bytte 2.3.4 Inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt 2.3.5 Unntak for arv, gave, innløsning m.m. 2.4 Tilskyndelse 2.5 Handel foretatt for egen eller fremmed regning 2.5.1 Handel foretatt for egen regning 2.5.2 Handel foretatt for fremmed regning 2.6 Misbruksreservasjonen 3. Særlige regler for tillitsvalgte, ledende ansatte m.m. (såkalte «primærinnsidere») 3.1 Innledning 3.2 Utvidelse av personkretsen 3.3 Undersøkelsesplikt 3.4 Forbud mot handel i visse perioder 3.5 Meldeplikt 4. Bestemmelser om taushetsplikt og forbud mot rådgivning 5. Oversikt over lovbestemte plikter som påhviler foretak som utsteder finansielle instrumenter som er børsnotert 1. Innledning Den 1. desember 1997 trådte den nye verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 (vphl.) i kraft. Loven regulerer bl.a. misbruk av presise og fortrolige opplysninger ( 2-1), Side 2
taushetsplikt og rådgivningsforbud ( 2-2), handleforbud for ledende ansatte mv. i visse perioder ( 2-3), samt meldeplikt ifm. kjøp av verdipapirer foretatt av tillitsvalgte eller ledende ansatte mv. i utstederselskapet og tilhørende konsernselskaper ( 3-1). Bestemmelsene representerer på vesentlige punkter en videreføring av tilsvarende bestemmelser i den tidligere verdipapirhandellov. På enkelte punkter er det imidlertid foretatt endringer som innebærer nye plikter eller forbud som må iakttas av den som opererer i verdipapirmarkedet. Det er derfor behov for at Kredittilsynet oppdaterer og delvis supplerer uttalelsene som fremgår av tidligere rundskriv nr. 20/93. Dette rundskrivet erstatter således tidligere rundskriv nr. 20/93. 2. Hovedregelen om innsidehandel - vphl. 2-1 første ledd 2.1 Lovens ordlyd Vphl. 2-1 første ledd lyder: 2-1 Misbruk av presise og fortrolige opplysninger Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig. Tilsvarende gjelder inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til slike finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner. 2.2 Virkeområde 2.2.1 Saklig virkeområde Bestemmelsen gjelder etter lovendringen for tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs. Denne avgrensningen erstatter det tidligere vilkåret om at verdipapirene måtte være «gjenstand for organisert omsetning», og vil ventelig være noe enklere å praktisere. Bestemmelsen gjelder ved handel i finansielle instrumenter utstedt av både norske og utenlandske selskaper, såfremt de er eller søkes notert på norsk børs. Den gjelder uavhengig av om det finansielle instrumentet er primær- eller sekundærnotert på norsk børs. Hva angår begrepet «søkes notert på norsk børs», vil dette få betydning ikke bare ved tegning, men også ved kjøp, salg og bytte av finansielle instrumenter som allerede er utstedt når foretaket søker om børsnotering. Kredittilsynet legger til grunn at tidspunktet for når et finansielt instrument søkes notert på norsk børs, er idet det utstedende selskapet sender søknad om børsnotering til børsen. Side 3
2.2.2 Stedlig virkeområde Innsidehandelforbudet gjelder for handel i finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs, uavhengig av om handelen faktisk foretas i det norske markedet, og uavhengig av utsteders, investors eller meglers nasjonalitet. Det er således ikke et vilkår at selve transaksjonen skal være foretatt over norsk børs. Bestemmelsen om innsidehandelforbud får også anvendelse på handlinger foretatt i Norge, når de aktuelle finansielle instrumentene omsettes i et annet regulert marked innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), jfr. vphl. 2-4. Det samme gjelder for bestemmelsene om taushetsplikt og rådgivningsforbud i vphl. 2-2 første og annet ledd. Bestemmelsen er en implementering av art. 5 i EUs innsidehandeldirektiv. 2.3 Transaksjoner som omfattes av forbudet 2.3.1 Kjøp og salg Mht. hva slags transaksjoner som omfattes av forbudet, videreføres forbudet mot kjøp og salg foretatt av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig (innsideopplysninger). Kjøp og salg forutsetter at det foreligger en bindende avtale mellom partene. Vurderingen av hvorvidt det foreligger en bindende avtale må bero på omstendighetene i det konkrete tilfelle. Innleggelse av transaksjonsoppdrag (ordre) vil kunne være straffbart som forsøk på innsidehandel, dersom ordren ikke gjennomføres. Det forutsettes da at kunden som legger inn ordren har innsideopplysninger. Dersom kunden får innsideopplysninger etter innleggelse av ordre, men før ordren er utført, vil unnlatelse av å trekke tilbake oppdraget kunne innebære straffbar overtredelse av innsidehandelforbudet. 2.3.2 Tegning Etter lovendringen vil det være forbudt å foreta tegning av finansielle instrumenter, dersom den som tegner har innsideopplysninger. Dette innebærer en endring i forhold til tidligere lovbestemmelse, hvor det ble antatt at tegning av verdipapirer ikke ble rammet av innsidehandelforbudet. Tegning av finansielle instrumenter må antas å foreligge når investor er avtalerettslig bundet av tegningen. Kredittilsynet legger til grunn at bindende avtale om tegning normalt vil foreligge idet tegningsblanketten i utfylt stand er kommet frem til tegningsstedet. 2.3.3 Bytte Side 4
Etter lovendringen fremgår det av lovteksten at det er forbudt å foreta bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs, dersom vedkommende har innsideopplysninger. Endringen innebærer en presisering av at ethvert kjøp og salg omfattes av forbudsbestemmelsen, uavhengig av vederlagets art. 2.3.4 Inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt Innsidehandelforbudet gjelder etter lovendringen for inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakter eller tilsvarende rettigheter på finansielle instrumenter, såfremt det underliggende finansielle instrument er eller søkes notert på norsk børs. Bestemmelsen gjelder for slike avtaler uavhengig av om de aktuelle derivatkontraktene er standardiserte eller inngått på individuell basis. Dette innebærer en utvidelse i forhold til tidligere regelverk, som kun fikk anvendelse for de standardiserte kontraktene. Inngåelse av avtaler om såkalte «ansatteopsjoner», der ansatte mottar rettigheter til å tegne aksjer i selskapet, vil i utgangspunktet omfattes av innsidehandelforbudet. Se imidlertid under pkt. 2.6 nedenfor. Unntaket ved utøvelse av tidligere inngått derivatkontrakt videreføres i lovens 2-1 fjerde ledd annet punktum som lyder: Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjoneller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Etter lovendringen gjelder unntaket kun for normal utøvelse av tidligere inngått derivatkontrakt ved kontraktens utløp. Vedrørende vilkåret om at det skal være en normal utøvelse, har verdipapirhandellovutvalget uttalt følgende: Utvalget er klar over at misbruk av innsideinformasjon ved utøvelse av en opsjonskontrakt kan tenkes i enkelte tilfelle. Dette kan f.eks. skje gjennom utøvelse av en opsjon som er «out of the money». En slik opsjon vil normalt ikke utøves fordi verdipapiret kan kjøpes til en lavere kurs eller selges til en høyere kurs i markedet. Dersom innehaver av opsjonen har innsideinformasjon vil han imidlertid ikke kunne handle i verdipapirmarkedet, men kan istedet velge å utøve opsjonen. Utvalget antar at det neppe er særlig praktis med et slikt misbruk, men vil likevel foreslå at kun en normal utøvelse av tidligere inngåtte opsjon- eller terminkontrakter omfattes av forbudet. (skal vel være: «... omfattes av unntaket» - Kredittilsynets anm.) Utvalget uttaler på samme sted følgende om videreføringen av vilkåret om at unntaket kun gjelder ved utøvelse som skjer ved kontraktens utløp: Unntaket gjelder for utøvelse av en opsjon ved utløpet av kontrakten, og er således til hinder for utøvelse av en amerikansk opsjon på et tidligere tidspunkt i de tilfelle opsjonsinnehaver har innsideinformasjon. Misbruk av innsideinformasjon ved utøvelse Side 5
av en slik opsjon før siste bortfallsdag kan tenkes dersom opsjonsinnehaver har rett til, eller kan velge, kontantutløsning. Utvalget vil derfor ikke foreslå endringer i gjeldende regler på dette punkt. 2.3.5 Unntak for arv, skifte, gave, innløsning mm. Innsidehandelforbudet kommer ikke til anvendelse når finansielle instrumenter eller opsjons-/terminkontrakter skifter eier ved arv eller skifte. Tilsvarende gjelder ved gaveoverføringer, under forutsetning av at det ikke betales vederlag i noen form, hverken direkte eller indirekte. Innløsning av aksjer ifm. kapitalnedsettelse, og med samtidig utbetaling til aksjonærene etter gjeldende aksjelov 6-1, må også antas å falle utenfor bestemmelsens virkeområde. Tilsvarende må antas å gjelde ved overdragelser ifm. oppløsning av aksjeselskap, ansvarlig selskap eller sameie, samt ved innfrielse av obligasjoner. Disse transaksjonstypene må antas å falle utenfor virkeområdet for innsidehandelforbudet, ved at de ikke omfattes av begrepene «tegning, kjøp, salg eller bytte» i vphl. 2-1 første ledd. 2.4 Tilskyndelse Etter lovendringen, er det etter ordlyden forbudt for den som har innsideopplysninger å tilskynde til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs, eller til inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt mv. knyttet til slike finansielle instrumenter. Denne presiseringen klargjør at forsøk på medvirkning til innsidehandel i seg selv er straffbart, og den åpner for at tilskynderen kan straffes ikke bare ved forsettelig, men også ved uaktsom overtredelse. Det bemerkes at også andre former for medvirkning enn tilskyndelse vil kunne være straffbart etter den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i vphl. 14-3 fjerde ledd. Forbudet mot tilskyndelse vil bl.a. omfatte rådgivning til andre om å foreta en handel, selv om den som handler ikke kjenner til innsideopplysninger. Forbudet må antas ikke å omfatte avgivelse av råd om å avstå fra slike disposisjoner. Slike tilfeller vil imidlertid fanges opp av rådgivningsforbudet i vphl. 2-2 annet ledd, dersom de øvrige vilkår i denne bestemmelsen er oppfylt. 2.5 Handel foretatt for egen eller fremmed regning 2.5.1 Handel foretatt for egen regning Vphl. 2-1 første ledd får anvendelse for handel som foretas for egen regning, uavhengig av om den foretas i eget navn eller i fremmed navn (f.eks. gjennom en megler). Dette innebærer bl.a. at forbudet mot innsidehandel kommer til anvendelse i fullmakts- /forvaltningsforhold, dersom oppdragsgiveren har innsideinformasjon og den som utfører oppdraget (f.eks. verdipapirforetak) utfører handler innenfor oppdragsgiverens Side 6
instrukser. Dersom oppdragsgiveren har innsideopplysninger, må han gjennom instrukser til den som utfører oppdraget sørge for at det ikke handles for hans regning i de finansielle instrumentene opplysningene er knyttet til. 2.5.2 Handel foretatt for fremmed regning Vphl. 2-1 første ledd vil som hovedregel få anvendelse for transaksjoner foretatt i eget navn men for fremmed regning. Dersom handelen ikke er rettsstridig vil den ikke rammes av forbudet selv om man har innsideinformasjon. (se punkt 2.6) Eksempel på dette er f.eks. at en megler har innsideinformasjon knyttet til et børsnotert finansielt instrument og samtidig passivt utfører ordre etter konkrete oppdrag fra kunder vedrørende handel i det samme finansielle instrumentet. Også handler som foretas i fremmed navn for fremmed regning vil i utgangspunktet omfattes av forbudet mot innsidehandel. Som eksempel nevnes at en ansatt i et foretak har innsideinformasjon om et børsnotert finansielt instrument og handler i dette finansielle instrumentet på vegne av foretaket han er ansatt i. Et særskilt spørsmål oppstår dersom en ansatt i foretak A har innsideinformasjon om et finansielt instrument utstedt av foretak B (f.eks. fordi han er styremedlem i foretak B), mens en annen ansatt i foretak A handler i dette finansielle instrumentet. For at den som utfører transaksjonen ikke skal rammes av innsidehandelforbudet må vedkommende ikke ha hatt kjennskap til innsideinformasjonen. Dette stiller krav til at foretaket etablerer tilfredsstillende interne rutiner som sikrer at den som fatter investeringsbeslutninger avskjæres fra muligheten til å få kjennskap til de fortrolige opplysningene. Tilfredsstillende rutiner vil kunne bidra til å svekke en eventuell mistanke om at innsideinformasjon utnyttes. Hvis handelen er blitt utført som følge av en oppfordring fra den ansatte som har innsideinformasjon, vil han etter omstendighetene kunne rammes av forbudet mot tilskyndelse til innsidehandel eller det alminnelige medvirkningsansvaret iht. vphl. 14-3. 2.6 Misbruksreservasjonen Forbudet mot innsidehandel forutsetter misbruk av innsideopplysninger, jf. vphl. 2-1 fjerde ledd og bestemmelsens overskrift. Denne rettsstridsreservasjonen er etter lovendringen tatt inn som et eget straffbarhetsvilkår i lovteksten, i tillegg til at den fremgår av bestemmelsens overskrift. Misbruksreservasjonen innebærer at ikke enhver bruk av presise og fortrolige opplysninger ved handel i finansielle instrumenter, rammes av forbudet. Et eksempel fremgår av loven selv, nemlig unntaket som gjelder ved normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Side 7
Et annet eksempel hvor man neppe kan si at det foreligger misbruk av innsideopplysninger, er når vedkommende som har innsideinformasjon fullt ut informerer motparten (i den grad reglene om taushetsplikt ikke er til hinder for det, jf. vphl. 2-2 første ledd) eller forsikrer seg om at motparten er informert, før handel foretas. Kredittilsynet antar videre at arbeidsgivers tildeling av såkalte «ansatteopsjoner» (jf. pkt. 2.3.4 ovenfor) normalt ikke vil innebære misbruk av innsideopplysninger, selv om avtalene inngås samtidig som det foreligger innsideopplysninger hos utstederforetaket og/eller blandt dets ansatte. Det forutsettes da at ansatteopsjonene inngås som direkte avtaler mellom utstederforetaket og dets ansatte om rett til tegning av aksjer i utstederforetaket. Det kan imidlertid ikke utelukkes at ansatteopsjoner anvendes ifm. misbruk av innsideopplysninger. Slike avtaler må således vurderes konkret med sikte på å avdekke hvorvidt de faller inn under misbrukstilfellene, enten i forholdet mellom avtalepartene eller i forhold til markedet forøvrig. Det vises også til det som er sagt ovenfor under pkt. 2.5.2 annet avsnitt. Det kan ikke gis noen uttømmende oversikt over hvilke typetilfeller som grunnet misbruksreservasjonen ikke vil innebære straffbare overtredelser av forbudet mot innsidehandel. Hvorvidt det foreligger misbrukstilfelle, må bero på en vurdering av omstendighetene i det konkrete tilfelle. 3. Særlige regler for tillitsvalgte, ledende ansatte mm. (såkalte «primærinnsidere») 3.1 Innledning Det er foretatt vesentlige endringer i bestemmelsene som regulerer de såkalte primærinnsidernes handel i finansielle instrumenter utstedt av foretaket de har tilknytning til. Dette er bestemmelser som skal virke forebyggende mot at personer med nær tilknytning til foretakenes ledelse foretar handler som kan være i strid med forbudet mot innsidehandel. Reglene er å finne i vphl. 2-1 annet og tredje ledd (undersøkelsesplikt), 2-3 (handleforbud i visse perioder) og 3-1 (meldeplikt). Endringene som er foretatt gjelder både personkretsen som omfattes, og innholdet i de plikter og forbud som må iakttas ved eventuell handel. 3.2 Utvidelse av personkretsen Før lovendringen var styremedlem, medlem av kontrollkomite, revisor samt ledende ansatte i utstederforetaket omfattet av de særlige reglene for primærinnsidere. Etter den nye bestemmelsen i vphl. 2-1 annet ledd, fremgår det at også varamedlem og observatør til styret omfattes, samt ledende ansatt eller styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til innsideopplysninger. I forarbeidene til den nye verdipapirhandelloven, er det uttalt følgende om begrepet «ledende ansatt»: Side 8
Den nærmere avgrensning av «ledende ansatt» vil variere fra foretak til foretak bl.a. avhengig av hvordan virksomheten er organisert. Vurderingen vil etter departementets syn særlig bero på to forhold. For det første må vedkommende være i posisjon til å kunne påvirke slike disposisjoner selskapet foretar som kan være av kurssensitiv art. Det bør være personens reelle innflytelse som er avgjørende. Stillingsbetegnelse og tittel vil imidlertid være momenter av betydning. Det bør ikke være avgjørende hvorvidt vedkommende har lederoppgaver overfor andre ansatte. Den nærmere avgrensningen må imidlertid foretas konkret på bakgrunn av reelle forhold. For det andre bør den ledende ansatte ha en stilling som gir ham eller henne regelmessig tilgang på informasjon som kvalitativt, men ikke nødvendigvis kvantitativt, er på linje med den administrerende direktør mottar. I større foretak hvor administrerende direktør har en egen ledergruppe (gruppe opprettet med det formål å drøfte vesentlige beslutninger i foretaket), bør det være tilstrekkelig at vedkommende regelmessig mottar informasjon av samme kvalitet som minst ett av medlemmene i denne. Hensynet til en hensiktsmessig avgrensning av meldeplikten vil også tilsi en viss begrensning i personkretsen som omfattes. De nevnte forhold tilsier en slik avgrensning mot øvrige ansatte som departementet foreslår. Det understrekes at øvrige ansatte som får tilgang til innsideinformasjon i tillegg til det alminnelige forbudet mot innsidehandel vil være underlagt taushetsplikt og rådgivningsforbud, jf. pkt. 4.2.4. (Kredittilsynets understrekninger). Det følger av vphl. 3-1 fjerde ledd at et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter skal sende en oversikt til børsen over personer som omfattes av vphl. 2-1 annet ledd, jf. pkt. 5 nedenfor. 3.3 Undersøkelsesplikten Den nye verdipapirhandelloven viderefører primærinnsidernes plikt til på forhånd å foreta forsvarlig undersøkelse, samtidig som den tidligere gjeldende klareringsplikten med tilhørende omvendt bevisbyrde ved manglende klarering er bortfalt. Bestemmelsene om undersøkelsesplikt står i vphl. 2-1 annet og tredje ledd, og lyder som følger: Før styremedlem, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i første ledd om de finansielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem og observatør til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder også tilsvarende for ledende ansatt i foretaket og ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til opplysninger som nevnt i første ledd. Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner. Side 9
Det følger av 2-1 annet ledd at primærinnsidere må «foreta en forsvarlig undersøkelse» av om det foreligger innsideopplysninger i foretaket, før vedkommende foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter utstedt av foretaket. Kravet til at det foretas en forsvarlig undersøkelse, må i det minste innebære at primærinnsideren aktivt undersøker hvorvidt det foreligger innsideopplysninger i foretaket. Undersøkelsen må omfatte både informasjon om foretaket og informasjon om de finansielle instrumentene utstedt av foretaket. Finansdepartementet har i denne forbindelse uttalt følgende i forarbeidene: Spørsmålet om hva som er en forsvarlig undersøkelse vil bero på en skjønnsmessig vurdering, der vedkommendes tilknytningsforhold til foretaket, og den forestående transaksjonens art og størrelse, vil være momenter av betydning. Unnlatelse av å foreta forsvarlig undersøkelse må eksempelvis normalt anses å foreligge i de tilfellene vedkommende overtrer de pliktene som følger av tilknytningsforholdet, f.eks. plikten til å sette seg inn i saker som skal behandles og plikten til å etterleve de rutiner som gjelder for det organ vedkommende sitter i. [...] Departementet vil understreke betydningen av gode interne rutiner i utstederforetakene og peker på at overtredelse av eventuelle interne rutiner om undersøkelse vil kunne være et relevant og vektig moment ved vurderingen av om forsvarlig undersøkelse er foretatt. Gode interne rutiner vil således kunne tillegges betydning ved fastleggelsen av undersøkelsespliktens konkrete innhold. Kredittilsynet la i sin høringsuttalelse vekt på at interne rutiner må baseres på skriftlighet, tidfesting og handlefrister. Departementet slutter seg til at det vil kunne være hensiktsmessig. Departementet vil imidlertid ikke foreslå en forskriftshjemmel for å regulere slike rutiner. Som utvalget peker på, vil det være i foretakenes interesse å utarbeide slike rutiner. Departementet legger til grunn at i de foretak en ønsker at primærinnsiderne skal kunne handle i selskapets aksjer uten å risikere straffeansvar p.g.a. misligholdt undersøkelsesplikt, vil ledelsen sørge for å utarbeide slike rutiner. Ved å la foretakene selv utarbeide rutiner vil en på en mer effektiv måte kunne fange opp ulike informasjonsstrømmer i de ulike foretak på en bedre måte enn ved generelle forskrifter. Departementet antar at det ved utarbeidelsen av interne rutiner vil kunne være vanskelig å unngå en eller annen form for klarering for å sikre notoritet, dvs. at den aktuelle primærinnsideren kan dokumentere eller på annen måte vise at undersøkelsen er foretatt. Undersøkelsesplikten gjelder dersom primærinnsideren foretar tegning, kjøp, salg eller bytte, eller tilskynder andre til å foreta slike disposisjoner. Det vises til kommentarene under pkt. 2.3 og 2.4 ovenfor. Kredittilsynet legger til grunn at undersøkelse må foretas ved handel for egen regning, uavhengig av om den foretas i eget eller fremmed navn. Det samme må etter Kredittilsynets oppfatning gjelde dersom handelen foretas for fremmed regning, og det vises i denne forbindelse til pkt. 2.5 ovenfor og til de unntak som der er nevnt. 3.4 Forbud mot handel i visse perioder Side 10
Vphl. 2-3 viderefører i hovedsak de tidligere bestemmelsene vedrørende handleforbudet som gjelder for primærinnsidere i visse perioder. Bestemmelsen lyder som følger: 2-3 Forbud mot handel i visse perioder Personer som nevnt i 2-1 annet ledd kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsoppgjør eller to måneder før foreløpig årsoppgjør dersom dette offentliggjøres tidligere. Slike disposisjoner kan heller ikke foretas i tidsrommet en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport. Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende for rettigheter nevnt i 2-1 første ledd annet punktum. Forbudet er ikke til hinder for salg av tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse, eller normal utøvelse av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Børsen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Hva angår personkretsen som omfattes av bestemmelsen, vises det til pkt. 3.2 ovenfor. Det er for disse personene forbudt å tegne, kjøpe, selge eller bytte børsnoterte finansielle instrumenter utstedt av foretaket de er tilknyttet til i to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til årsoppgjør eller foreløpig årsoppgjør dersom dette offentliggjøres tidligere, og en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport. Fristen beregnes slik at handleforbudet inntrer på den datoen i måneden som svarer til datoen for den senere offentliggjøringen. Det samme gjelder for inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakter, eller tilsvarende rettigheter til slike børsnoterte finansielle instrumenter. Handleforbudet i disse periodene gjelder uavhengig av om primærinnsideren har innsideopplysninger. Forbudet er ikke til hinder for salg av tegningsretter ifm. kapitalforhøyelse eller normal utøvelse av tidligere inngått opsjonseller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Det vises for øvrig til kommentarene under pkt. 2.3 ovenfor vedrørende hvilke disposisjoner som omfattes. Det er etter 2-3 ikke fastsatt noe objektivt forbud mot å tilskynde andre til å handle i denne perioden, eller gi råd om handel. Lovgiver har på denne måten begrenset anvendelsesområdet for det periodiske handleforbudet til kun å gjelde for primærinnsidernes egne handler. Dersom den som tilskynder har innsideopplysninger, vil imidlertid tilskyndelse til handel innenfor ovennevnte perioder omfattes av innsidehandelforbudet i vphl. 2-1 første ledd, eller evt. av rådgivningsforbudet i vphl. 2-2 annet ledd, eller av medvirkningsansvaret i vphl. 14-3, dersom vilkårene forøvrig er oppfylt. Side 11
Kredittilsynet legger til grunn at bestemmelsen kommer til anvendelse ved handler foretatt for primærinnsiderens egen regning, uavhengig av om den foretas i eget navn eller i fremmed navn (f.eks. gjennom en megler). Dette innebærer bl.a. at forbudet kommer til anvendelse i fullmakts-/forvaltnings-forhold. Kredittilsynet antar at det periodiske handleforbudet ikke får anvendelse når det handles for fremmed regning, f.eks. på vegne av et foretak hvor man er ansatt. Denne typen handler vil imidlertid kunne omfattes av innsidehandelforbudet (jf. pkt. 2. ovenfor) og primærinnsideren plikter å foreta undersøkelse i forkant av handelen (jf. pkt. 3.3 ovenfor). Som det fremgår av vphl. 2-3 siste ledd, kan børsen i særlige tilfelle dispensere fra forbudet mot handel i visse perioder. 3.5 Meldeplikt I vphl. 3-1 og 3-3 første ledd er det fastsatt nye regler om primærinnsideres og utstederforetaks meldeplikt overfor børsen. Før lovendringen pliktet utstederforetakene regelmessig å sende et utdrag av protokollen som ble ført iht. aksjeloven 8-6 første ledd til børsen. Ledende ansatte, tillitsvalgte mv. er fortsatt underlagt meldeplikt overfor selskapet iht. aksjeloven 8-6 (se nedenfor). De nye bestemmelsene lyder som følger: 3-1 Meldeplikt for tillitsvalgte og ansatte i utstederselskaper Personer som nevnt i 2-1 annet ledd skal straks gi børsen melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern, dersom aksjene er notert på norsk børs. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes børsen senest innen børsåpning dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted. Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven 5-1, inngåelse, kjøp eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd. Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder vedkommendes nærstående som nevnt i 1-5 nr. 1, 2 og 4. Selskapet skal sende oversikt over personer som nevnt i første ledd til børsen. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn og adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling. Meldepliktige etter første ledd skal sende børsen oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første ledd og annet ledd. Side 12
Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis. * * * 3-3. Krav til meldingens innhold Melding etter 3-1 første til tredje ledd skal inneholde opplysninger om 1. tidspunktet for kjøpet eller salget, 2. antall aksjer meldingen omfatter, 3. om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende selv eller nærstående som nevnt i 1-5, 4. til hvilken kurs transaksjonen er foretatt, 5. beholdning etter tidspunktet for meldingen. Endringen av verdipapirhandelloven innebærer vesentlige endringer mht. meldeplikten. Kredittilsynet vil peke på følgende forhold: Meldeplikten til børsen vedrørende kjøp, salg eller tegning påhviler primærinnsideren selv. Også bytte av finansielle instrumenter vil omfattes av bestemmelsen, selv om dette ikke har kommet direkte til uttrykk i lovteksten. Bytte må anses som kjøp eller salg, hvor vederlaget er avtalt i annet enn penger. Meldeplikten gjelder for alle handler primærinnsideren foretar for egen regning, selv om de skjer i fremmed navn (f.eks. gjennom et verdipapirforetak). Videre vil handler i eget navn omfattes, selv om de foretas i fremmed regning. Kredittilsynet legger imidlertid til grunn at meldeplikten ikke omfatter handler foretatt i fremmed navn og fremmed regning. Meldingen må sendes til børsen straks handelen er foretatt, og senest innen børsåpning neste dag. Ved melding om tegning vil det av praktiske hensyn være naturlig at meldeplikten inntrer ved tildeling. Det skal også gis melding om handel som gjelder følgende av primærinnsiderens nærstående: ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold, mindreårige barn, samt mindreårige barn til ektefelle eller samboer som primærinnsideren bor sammen med, selskap hvor vedkommende selv eller noen som nevnt ovenfor har slik innflytelse i som nevnt i aksjelovens 1-2 første og annet ledd eller selskapsloven 1-2 annet ledd. Tilsvarende gjelder dersom slik innflytelse innehas av noen som det må antas at primærinnsideren har et forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument. De meldepliktige må selv sende børsen en oversikt over personer og selskaper som nevnt, dersom disse er innehavere av finansielle instrumenter som omfattes av bestemmelsen. Side 13
Hva angår meldinger om nærståendes handel, fremgår det bl.a. av lovens forarbeider at den meldepliktige ikke må angi hvilke(n) nærstående som har handlet. Det er tilstrekkelig at primærinnsideren angir at handelen er foretatt av en nærstående og ikke av ham selv. I denne sammenheng bemerkes det også at det etter Kredittilsynets oppfatning er primærinnsiderens og hans nærståendes samlede beholdning etter den meldte transaksjonen, som skal opplyses i meldingen til børsen (jf. vphl. 3-3 første ledd nr. 5). Dette gjelder ved meldinger om både egen og nærståendes handler. Utstederforetaket plikter å sende en oversikt til børsen over hvilke personer innen foretaket som omfattes av bestemmelsen (tillitsvalgte, ledende ansatte mv.), jf. nedenfor under pkt. 5. Meldeplikten gjelder også ved kjøp, salg, tegning eller bytte av grunnfondsbevis, konvertible obligasjoner, omsetning av tegningsretter samt opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer. Omsetning av alminnelige obligasjoner faller utenfor bestemmelsen. Meldeplikten gjelder også når utstederforetaket foretar handel med egne aksjer, jf. note 2 ovenfor, og når foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, handler i slike aksjer. * * * Ved siden av meldeplikten til børsen, er ledende ansatte, tillitsvalgte mv. som nevnt også underlagt en meldeplikt overfor utstederforetaket iht. aksjel. 8-6. Bestemmelsen lyder som følger: De enkelte medlemmer av styret, bedriftsforsamlingen og representantskapet, samt revisor, administrerende direktør og andre ledende ansatte i selskapet skal omgående gi styret melding om salg og erverv av aksjer og andre verdipapirer i selskapet, som gjelder ham selv, hans ektefelle, den han bor sammen med i ekteskapslignende forhold eller mindreårige barn, eller et selskap hvor han har slik innflytelse som nevnt i 1 2. Meldingen skal innføres i en særskilt protokoll. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende salg og erverv av aksjer eller andre verdipapirer i andre selskaper i samme konsern. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke dersom selskapet, eller i tilfelle konsernselskapene til sammen, har færre enn 20 aksjeeiere. 4. Bestemmelser om taushetsplikt og forbud mot rådgivning I tillegg til de ovennevnte bestemmelser knyttet til handel av finansielle instrumenter, er det i vphl. 2-2 første og annet ledd fastsatt bestemmelser som taushetsplikt og forbud mot rådgivning for den som har innsideopplysninger: Side 14
2-2 Taushetsplikt i forbindelse med presise og fortrolige opplysninger og forbud mot rådgivning Den som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd, må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende. Personer som nevnt i første ledd, og som har opplysninger som nevnt, må ikke gi råd om handel med de finansielle instrumentene opplysningene vedrører. Dette er i hovedsak en videreføring av regler om taushetsplikt og rådgivningsforbud i verdipapirhandelloven av 1985 ( 6a og senere 1-9), med visse presiseringer. Bestemmelsene er i samsvar med art. 3 i EUs innsidehandeldirektiv. Hva angår personkretsen som omfattes, gjelder bestemmelsene for alle som pga. sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv får kjennskap til innsideopplysninger. Dette innebærer bl.a. at også personer som ikke er direkte tilknyttet utstederforetaket gjennom ansettelsesforhold eller tillitsverv, men som utfører arbeid eller oppdrag som innebærer at de får kjennskap til innsideopplysninger, omfattes av taushetsplikten og forbudet mot rådgivning. Utstederforetak plikter å føre lister over personer som mottar innsideopplysninger, og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket, jf. pkt. 5 nedenfor. Taushetsplikten gjelder bare overfor uvedkommende. Fra forarbeidene siteres følgende: Taushetsplikten skal ikke hindre informasjonsutveksling til personer med et begrunnet behov for opplysningene. Utstederselskapet må eksempelvis kunne gi opplysninger internt som er nødvendig for vanlig saksbehandling i selskapet. Eksternt må en kunne gi opplysninger som er nødvendig for den ordinære drift av virksomheten. Hverken eksternt eller internt bør taushetsbelagte opplysninger videreformidles i større utstrekning enn det mottakeren har et naturlig og saklig behov for. Forøvrig vil departementet vise til utvalgets drøftelse av enkeltsituasjoner der spørsmålet er aktuelt i NOU 1996:2, s. 65-66. I tilknytning til rådgivningsforbudet, har Finansdepartementet samme sted uttalt følgende om forholdet til forbudet mot tilskyndelse til innsidehandel: Departementet foreslår som nevnt også å utvide det alminnelige forbudet mot innsidehandel til også å omfatte tilskyndelse til kjøp og salg, se pkt. 4.2.1.5. I mange tilfeller vil derfor rådgivning også rammes av innsidehandelforbudet. Dersom vilkårene for straff er oppfylt for begge straffebud, antar departementet at det kun kan ilegges straff for overtredelse av forbudet mot innsidehandel, dvs. at innsidehandelforbudet vil konsumere rådgivningsforbudet. Rådgivningsforbudet vil etter dette få særlig betydning der det gis råd om å avstå fra en handel. Side 15
5. Oversikt over lovbestemte plikter som påhviler foretak som utsteder finansielle instrumenter som er børsnotert Foretak som utsteder finansielle instrumenter som er børsnotert, plikter å: føre lister over personer som mottar innsideopplysninger, og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket, jf. vphl. 2-2 tredje ledd, som lyder: Et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter skal føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børsen etter børsloven 4-7, skal listen vedlegges oversendelsen. Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år. Departementet uttaler bl.a. følgende om hensynene bak rapporteringsplikten som er fastsatt i lovens 2-2 tredje ledd: Departementet antar i likhet med utvalget at slik rapportering kan bidra til økt bevissthet i utstederforetakene om hvem som får tilgang til innsideinformasjon. Videre antas at slik rapportering vil ha en preventiv effekt, fordi eksterne personer med innsideinformasjon da må kunne forventes å opptre særlig varsomt. Det vises forøvrig til at notoritet, dvs. klarhet rundt hvem som har fått innsideinformasjon i det enkelte tilfelle, vil kunne få stor betydning i en eventuell senere rettssak. sende børsen en oversikt over primærinnsidere i foretaket, jf. vphl. 3-1 fjerde ledd (lovteksten er inntatt under pkt. 3.5 ovenfor). Meldingen skal inneholde primærinnsidernes navn, adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling. føre protokoll iht. aksjel. 8-6, (lovteksten er inntatt under pkt. 3.5 ovenfor). Bestemmelsen gjelder forøvrig for alle aksjeselskaper, uavhengig av om de finansielle instrumenter som utstedes av selskapet er børsnotert. Eirik Bunæs (sign.) Lars Gjørvad (sign.) Kontaktpersoner: Spesialrådgiver Lars Gjørvad, tel. 22 93 99 83 Rådgiver Ivar A. Eriksen, tel. 22 93 98 28 Avdelingsdirektør Eirik Bunæs, tel. 22 93 98 20 Side 16