Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Regjeringens mål er å utrydde parasitten i infiserte vassdrag hvor dette vurderes som realistisk og i tillegg minimalisere risikoen for videre spredning. Dette skal nås gjennom systematisk arbeid i åtte avgrensede smitteregioner og tre risikoregioner".
Million kroner Økonomi År
Handlingsplan mot G. salaris (2008) Rotenon vil fortsatt være det viktigste virkemiddel for bekjempelse av G. salaris. Rotenonbehandlinger skal gjennomføres i henhold til Ekspertgruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger. Kombinasjonsmetoden, dvs. bruk av surt aluminium (AlS) i kombinasjon med rotenon, skal videreutvikles med tanke på framtidige aksjoner. Utviklingsarbeidet skal foregå i Lærdalselvi. Bruk av langtidssperrer og korttidssperrer vil bli vurdert ved ethvert nytt utryddelsesprosjekt.
Ansvar - Tiltak mot G. salaris Overvåkning - gjennomsnitt 3900 laks fra 110 vassdrag årlig - gjennomsnitt 2270 laks fra 65 oppdrettsanlegg årlig Smittebegrensende tiltak - regelverk - informasjon - desinfeksjon Mattilsynet Bekjempelsestiltak - fiskesperrer - kjemisk behandling Bevaringstiltak - genbankvirksomhet - bevaringstiltak - gjenoppbygging av fiskestammene DN
Status og pågående arbeid Vefsna-regionen Vefsna Fusta Drevja Dagsvikelva Nydalselva Leirelva Ranelva Halsanelva Hestdalaelva Hundåla Fustvatnet Mjåvatnet Ømmervatnet Rotenonbehandlet og friskmeldte vassdrag (20) Rotenonbehandlet men fortsatt ikke friskmeldt (5) Infiserte elver (23) Rauma-regionen Rauma Henselva Skorga Innfjordselva Måna Driva-regionen Driva Litledalselva Usma Batnfjordselva Lærdal-regionen Lærdalselvi
Rotenonbehandling Eksempel på vellykket prosjekt Laksestatistikk for Beiarelva Laks, kg Sjøørret, kg 6000 5000 Infisert 4000 3000 2000 1000 0 1975 1977 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Vellykket bekjempelse i store og kompliserte vassdrag Rana-regionen Bardalselva Ranafjorden Sletterelva Ranaelva Sannaelva Røssåga Bjerka
Erfaringer fra stadig større regioner Vefsna-regionen
Endret behandlingsregime Gjennomføring av behandlinger: Implementering av Ekspertgruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger: Tilstrekkelig høy konsentrasjon av rotenon Bedre kartlegging og planlegging, inkl simulert behandling Økt fokus på oppkommer/habitatbruk Behandlingstidspunkt i forhold til vanntemperatur og vannføring Dobbeltbehandlinger (to påfølgende år) Erfaring fra store systemer (Rana-regionen) Internasjonalt samarbeid har økt vår kompetanse Økt fokus på bevaringsarbeid, særlig knyttet til sjøaure.
Bevaringsarbeid Genbanker - dypfryst laksesæd - levende genbank Spesielle bevaringstiltak for sjøaure Andre spesielle hensynskrevende arter Gjenoppbygging Gode anleggsfasiliteter i regionen
Usikkerhetsfaktor for Rauma-regionen Budsjett-situasjonen
Rotenon dreper alt liv?
Rotenon dreper alt liv? Undersøkelsen 1. Forstudie ett år før behandling 2. Behandlingsfasen med prøvetaking før, like etter og en måned etter behandling 3. Prøvetaking ulike tidspunkt ett år etter behandling. Resultat «Både tettheter og diversitet av bunndyr var høye kort tid etter behandlingen. Ett år etter behandling ble det ikke påvist signifikante forskjeller mellom tilstanden før og etter behandling».
Utvikling av resistens? Ingen påvist resistensutvikling i norske vassdrag Flere årsaker til variasjoner i lakseoppgang i infiserte vassdrag Konsekvenser av resistensutvikling Hvor resistente er svenske laksestammer?
Utvikling av resistens? I den senere tid er det reist spørsmål om målrettet avl som ny strategi mot G. salaris. Avl på én egenskap resulterer som regel i endringer av andre egenskaper Kan føre til manglende tilpasninger til naturen som igjen kan føre til utryddelse av stedegne stammer Avl på resistens vil ikke utrydde parasitten, men et større antall laksunger vil overleve økt spredningen til nærliggende vassdrag. En leve-med-strategi vil bryte med de grunnleggende og politisk vedtatte forvaltningsstrategiene for anadrom laksefisk og vil ha konsekvenser langt utover Gyrodactylus-problematikken.
Rotenon dreper alt liv? «Resultata av undersøkinga viser i hovudsak små negative effektar på fleire av botndyrgruppene, som i stor grad er i strid med ei utbreidd oppfatning om at rotenon tek alt liv i vatn. Bestandane av edelkreps og elvemusling ser ut til å vere upåvirka av rotenonbruken».