Barns mat og helse Trondheim kommune 100914 Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare Derfor en variasjon i kostholdet Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker www.barnogmat.no Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR Livsstilsutvikling Folkehelseproblem relatert til matvaner og fysisk inaktivitet WHO beregner at følgende kan forebygges via et godt kosthold, fysisk aktivitet og røykestopp 80 % av hjerte- karsykdommer 90 % av diabetes type 2 30 % av all kreft 1
Barn liker sunn mat Hvis man ikke spiser sunn mat, så smuldrer immunforsvaret opp, og man blir skikkelig uggen Jesper 7 år Bakgrunn: 90 % av alle barn i alderen 1-5 år har barnehageplass 65-70 % av energiinntaket bør dekkes i barnehagen Personalets kunnskap og interesse av stor betydning for kostholdet i barnehagen Barnehagen har en viktig rolle i et tverrfaglig folkehelsearbeid Barnefedme - Tidlig intervensjon er viktig For første gang er barhehageansattes kunnskap om ernæring evaluert 2014 www.barnogmat.no 2
Resultat Resultater Lerkendal bydel (n=410) -17 kommunale bhg - 9 private bhg - 6 familiebhg Heimdal bydel (n=153) - 7 kommunale bhg - 5 private bhg - 11 familiebhg 115 deltagende barnehager Midtbyen(n=180) - 10 kommunale bhg - 7 private bhg - 11 familiebhg. 115 barnehager og 1000 ansatte deltok Østbyen (n=243) - 13 kommunale bhg - 9 private bhg - 10 familiebhg 17 % krysset av riktig på hva et fullverdig ettermiddagsmåltid bør bestå av 42 % valgte den riktige tallerkenmodellen som retningslinjene anbefaler for mat og måltider i barnehagen 7 % av de ansatte kjenner til myndighetenes anbefalinger om å redusere inntaket av fettrik mat. 78 % tror olivenolje inneholder lite fett Halvparten av de ansatte vet at myndighetene anbefaler 5 frukt om dagen De ansatte som har utdanning innen helse og ernæring (11 % av deltakerne) har større kunnskap om kosthold. Utdannete kokker scorer aller høyest. Ansatte som har deltatt på mat og matgledekurs har større kunnskap enn de som ikke har det. Første til å vurdere ernæringskunnskapen hos barnehageansatte i Norge. Nivået av ernæringskunnskap er ikke i tråd med dagens anbefalinger og retningslinjer. Gode resultater for måltidsmønster, ulike behov hos barn, enkeltspørsmål knyttet til matvarer. Kun 11 % har helse- eller ernæringsrelatert utdanning Ernæringskunnskap er viktig for alle barnehageansatte Undersøkelsen ble gjennomført blant SFO-ledere i 2422 barne- og kombinerte skoler i Norge. Deltakelsen var på 32 %. Over 60 % la til rette for frokost på SFO og nesten 90 % hadde et daglig tilbud om måltid etter skoletid. Måltidene før skoletid var hovedsakelig basert på at barna hadde med mat hjemmefra og måltidet etter skoletid var hovedsakelig basert på at SFO hadde tilbud om brødmat og/eller varm mat. 3
Førti prosent hadde tilbud om egen frukt- /grønnsakspause hver dag. I de SFO-ene som hadde frukt-/grønnsakspause var det vanligst at barna ble tilbudt frukt og/eller grønnsaker på SFO fem dager i uken (64 %). Hovedutfordringene i arbeidet med mat og måltider i SFO er å øke det daglige tilbudet av frukt og grønnsaker. Under halvparten av SFO-lederne hadde kjennskap til retningslinjene og forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. De ansatte i SFO er viktige rollemodeller for barna, derfor bør det legges til rette for kompetanseheving av ansatte i SFO, samt å påvirke deres holdninger om sunne måltider. Skriftlige regler/normer for måltider i SFO, gjerne nedfelt i SFO sine rammeplaner, kan bidra til å skape en bevisstgjøring omkring rammene for og innholdet i måltidene. Involvering av skoleledelsen er viktig, ikke minst for å sikre gode lokaliteter for tilberedning og inntak av mat og derigjennom skape et trivelig spisemiljø. For å kunne oppnå dette er det en forutsetning at SFO-ledere får bedre kjennskap til retningslinjene for skolemåltidet, og at utvikling av nytt materiell skjer i samarbeid med brukergruppene (ansatte ved SFO og barna). Måltider i SFO er i stor grad basert på medbrakt mat, noe som også gjør foreldrene til en viktig målgruppe. For å sikre at SFO kan tilby ernæringsmessig god kvalitet på mat og drikke til måltidene er det viktig at skolene har tilstrekkelig med økonomiske og menneskelige ressurser. Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Ettermiddagsmåltidet var for en stor del servert i regi av SFO (60 %) og et brødmåltid det vanligste 50% tilbud om varm mat en dag i uken For mye mettet fett blir tilbudt i form av kjøttprodukter og helfete produkter Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Varme mattilbudet var for dårlig komponert ernæringsmessig Grovt brød ble altfor sjelden brukt For lite kostfibrer Tilsatt sukker ble tilbudt i form av saft, sukker, syltetøy, cornflakes, vafler og prim Hver fjerde SFO syntes ikke de hadde behov for mer kunnskap om barn og mat 4
Referanse verdier for energi for en dag innen skole/sfo Frokost 20% Lunsj 30% SFO måltid 10-20% Ekstramåltid 5-10% Skolelunsj Viktig kilde for vitamin C, D, folat (B vitamin), jern og zink Andel energi per porsjon for skolelunsj Klasse 1-3 4-6 7-9 MJ/porsjon 2,4 2,6 2,8 Kcal/porsjon 575 625 675 Utvikling av smak 4-6 mån Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. Ved fødselen foretrekker barn søte smaker. Morsmelk smaker søtlig. Etter hvert som de nærmer seg et halvt år er de mer åpne for å bli kjent med nesten alle typer smaker søtt, salt, surt, og i begrenset grad bittert. Utvikling av smak 12 til 18 mån Utvikling av smak 6 til 12 måneder Barnet utforsker-, leker med-, og putter maten i munnen i større grad Munnmotoriske ferdigheter som kreves for å spise mat med fastere konsistens utvikles nå. Erfaringer med å spise mat med forskjellige smaker og konsistenser i denne fasen legger et godt grunnlag for at barnet kan utvikle et normalt og variert kosthold senere Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra spedbarnsmat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien Barnet bruker både lukt, smak, syn og berøringssans for å kjenne igjen eller avvise mat Frykt for nye ukjente matvarer kommer til syne 5
Utvikling av smak 12 til 18 mån Barnet kan akseptere eller avvise mat ut fra karakteristiske kjennetegn som ikke har med smaken å gjøre avvise yoghurt pga emballasjen bare akseptere Kaptein Sabeltannbrød bare akseptere røde epler Viktig å fortsette å tilby mat Mange barn spiser bedre når matvarene legges opp hver for seg for seg istedenfor å blande det sammen Hjemmelaget mat av ekte råvarer Gjør barn sunnere Bedre utviklet smakssans Mat i 2-5-årsalderen Unngå mat og drikke med kunstige søtstoffer til barn under 3 år. Fortsett gradvis å venne barnet til ulike smaker og konsistenser variasjon. Tilby frukt eller grønnsaker til hvert måltid Barn trenger mer væske enn voksne i forhold til kroppsstørrelsen. Inviter barna til å hjelpe til i matlagingen www.helsenorge.no Avhengig av jevn tilførsel Av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Totale mengden mat de spiser er relativt liten, liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Næringsrik kost til barn. Regulerer sitt eget inntak Friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger 6
Litt eldre Konsistens Hvor kommer maten ifra Egg, høner, fisk, grønnsaker Besøk gårder Gå ut i blåbærskogen Alt skal brukes Gjerne hjemmelaget frukt og grønnsaksretter hver dag Grønnsakspure Variasjon! Ulik mat gir ulike næringsstoffer. Hvis barna får variert mat, kan vi være tryggere på at de får i seg nok av alle næringsstoffene de trenger. Gi lite mat av hver type Tilby en stor variasjon av ulike smaker IKKE sukker, salt, alt for feit eller sterk mat Vann som tørstedrikk Eksperimenter med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å utvikle barnas smakssans. Matglede Mat skal ikke knyttes til stress Ta time-out Naturlig forhold til mat Balansert kosthold 7
Spennende farver og aktiviteter En familie består som regel av en mor som jobber, en far som jobber og en unge som slapper av Thea Marie 6 år Familiemåltider og tilstedeværelse av voksne hjemme øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt Største beskyttelsen mot kreft samsvarer med å spise mer frukt, grønnsaker og fiberrik mat Naturlig Hvordan vokser en gulrot Grøt! Tid for mat i løpet av døgnet 1 Havregrynsgrøt (relativt lite stivelse) Havremel med vann for det minste barnet Bruk banan, tørket frukt etc. som søtningsmiddel 11 4 8 Morgen Barnehage Etter barnehage Seng Antall timer 8
Mat og måltider i barnehager Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer Vaner dannes tidlig og videreføres i voksen alder 2007 MÅLTIDER Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna MAT OG DRIKKE 9.Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10.Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12.Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13.Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14.Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15.De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke Sosial- og helsedirektoratet, www.shdir.no/matibarnehagen Energikilder Nye nordisk næringsstoffanbefalinger Protein 10-15% Karbohydrat 50-65% Fett 25-35% 9
Mer fett Totalt fettinntak 25 til 40 % av totalt energiinntak 2/3 enumettede og flerumettede fettsyrer Anbefalt inntak enumettede fettsyrer er økt til 10 til 20 % Flere typer olje, som olivenolje, raps, nøtter og frø. Flerumettede fettsyrer 5 til 10 % Fet fisk, matolje, bordsmargarin, omega 6 og 3 Mettede fettsyrer < 10 % Transfett bør begrenses til så lite som mulig Mindre karbohydrater Inntak av karbohydrater senkes med 5% Lavere inntak av enkle karbohydrater fra for eksempel hvitt mel Mer komplekse karbohydrater fra for eksempel fullkorn Fibrer Anbefalt daglig inntak av fiber er minst 25-35 gram per dag Fra mat som er naturlig rikt på fiber som fullkort, frukt og bær, grønnsaker og belgfrukter Mer vitamin D Anbefalt daglig inntak av vitamin D er økt fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne, Sollys, fet fisk, mat med tillegg for vitamin D, kosttilskudd Vitamin D - for at kalsium skal suges opp i tarmen Kilder: Fet fisk (makrell, laks, ørret, sild, tunfisk) Ekstra lett lettmelk (tilsatt) Margarin (tilsatt) Vita hjertegod oljer (tilsatt) Tran, multivitamintilskudd/vitamin D-dråper Sollys Mer fysisk aktivitet Moderat aktivitet over 150 minutter i uka, eller høy aktivitet over 75 minutter i uka for voksne Minst 60 minutter om dagen for barn 10
Brødmåltidet Grovt mel 2-4 ganger så mye av mineraler og vitaminer som fint mel 6 gram kostfibre / 100 gram Maks 5 gram fett Lite salt Velg en brødsort om gangen Grovt brød betyr min. 50 % sammalt mel Foreldre undervurderer barns sukkerforbruk Normal forbruks tallerken 60 liter brus 32 kilo sukker 14 kilo godteri potet ris pasta brød kjøtt fisk egg grønnsaker rotfrukter potet ris pasta brød kjøtt fisk egg 11
Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord Christian 7 år Kostfibrer Viktig for fordøyelsen av tarmenes arbeid Øker salivavsøndringen Økt metthetsfølelse Viktigste kilder: frukt, brød, mel, kornprodukter Energi rikeste næringsstoff Opptak av fettløselige vitaminer som er sentrale for utvikling av hjerneceller, synsceller, nervevev Spis 1 2 porsjoner med fisk per uke Fete fisker sild, strømming, laks og makrell inneholder mye omega-3-fettsyrer Vitaminer og mineraler D-vitamin 12
Rødt kjøtt hva er skadelig Karsinogener skader DNA som gir økt risiko for dannelse av kreftceller Rødt kjøtt (okse, sau, lam, svin) Bearbeidet rødt kjøtt (røyking, salting, konserveringsmidler) røkt skinke, bacon, salami, røkte pølse, kjøttdeig, farseprodukter Maks 500 gram per uke Jern Nødvendig for transport av oksygen i blodet og utvikling av hjernen Det mineralet det er vanskeligst å få nok av gjennom maten Forskningsresultater viser at mange norske barn har jernmangelanemi Jernmangel Mye sukkerholdig mat tar plassen til jernrik mat Variasjon i kosten forebygger Velge jernrike matvarer daglig Jern fra kjøtt og fisk er mer biotilgjengelig sammenliknet med jern fra korn Vitamin C (frukt, grønnsaker, juice) øker opptaket Kalsium viktig for benbygning og tenner Måltid og melk Kilder til 500 mg kalsium ½ l melk 6-7 skiver hvitost 4 dl yoghurt naturell < ½ år 360 mg ½-1 år 540 mg 1-6 år 600 mg 7-10 år 700 mg Maks 5 dl melk/melkeprodukter/ dag 25 g ost (2 skiver) = 1.5 dl melk For mye melk gir dårlig appetitt, mindre plass for viktige ernæringsstoffer, obstipasjon 13
Matpakken Vitamin E viktig antioksidant Kilder Planteoljer og margarin, grønne grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter, frø, tran Pålegg Barn trenger fett, men bruk heller matvarer med umettet fett, som oliven, avocado, majones og olje Velg forskjellige oster og cottage cheese Bruk rent kjøttpålegg som kokt skinke, roastbiff, kylling- og kalkunpålegg, kalverull, hamburgerrygg Varier med leverpostei og kylling leverpostei (Vita hjertego' leverpostei, mettede fettet erstattet med sunne planteolje) Tartex (vegetarisk postei) Fiskepålegg som makrell i tomat/naturell, laks, ørret, røkt fisk, sardin i tomat/olje, tunfisk Egg/eggrøre/omelett Hummus Tips til matpakken - grønt Minigulrot, agurk, reddik, bladselleri, småtomat, sukkererter, hvitkål, maiskolbe i egen pose Dip m yoghurt og krydderurter (basilikum, persille, gressløk), sennep, urtesalt og pepper. Grønt under pålegg, salatblade, hvitkål m pesto, avocado Blandet salat Kokte eller bakte grønnsaker Tips til matpakken brød Rugbrød Grovt brød Rundstykker Knekkebrød Tortilla Ciabatta grovt Baguette grovt Tips til matpakken - fisk Bruk boks med tettsittende lokk eller porsjonspakket Makrell i tomatsaus Peppermakrell Laks, ørret, Røkt fisk Sardin i tomat/olje Tunfisk (rørt sammen m cottage cheese, sitron, rødløk) Reker Torskerogn Fiskekake 14
100 % matbløff eller ekte vare? Økt forbruk av prosessert mat Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker Hjemmelaget? Naturlig? Ekte? Fersk?? Forbrukerrådet 2012 Piano mandelpudding uten mandler Piano kremet vaniljedessert uten vanilje Santa Maria dip guacamole 1,5% avokado REMA 1000 blåbærjuice 11% blåbær Findus kystens fiskegrateng 20% fisk Den stolte hane kjøtteboller av kylling innholder ikke kyllingkjøtt med MUK 38% og kalkunkjøtt 33% Nidar Bergene melk (laget med ren norsk melk, 100% naturlige råvarer, tørrmelk, emulgator (soyalecitin) Polarbrød havre 10% havregryn Euroshopper kjøttkaker 48% kjøtt Fyll: Jarlsbergost, vann, tomatpuré, pizzakjøtt (storfekjøtt, soyaprotein, hvetestivelse, potetstivelse, salt, krydder, aroma (smaksforsterker (E621, 627, 631), gjærekstrakt, farge (E150c), konserveringsmiddel (nitritt)), rød paprika, krydder, sukker og salt Bunn: Hvetemel, vann, gjær, vegetabilsk olje, salt. Merkesjekken 2014 Mattilsynet innfører årlige tilsynskampanjer mot villedende matmerking «Merkesjekken 2014» ser på merking av hverdagsmat 15
Matvaretabellen app Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk 1/5 av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og brus Sukkervarer og brusutgjør en større andel av forbruksutgiftene enn frukt, grønnsaker, poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg Vi bruker 3 ganger så mye penger på sukkervarer og brus som på fisk Barna får styre middagsmaten Kosthold- på kort sikt Kosthold - på lang sikt Aftenposten 8. november 2010 Norske middagsbord domineres av hamburgere, pizza og pølser, viser en undersøkelse gjort av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Og det er barna som får skylden for det usunne kostholdet. Barna må ikke stadig få bestemme hva som skal stå på menyen, dette er en form av omsorgssvikt, mener lege og NTNU-forsker Charlotte Bjørk Ingul påvirker barnets: konsentrasjon yteevne humør tannhelse jernstatus påvirker utvikling av: hjerte- og karsykdommer type 2 diabetes kreft osteoporose (beinskjørhet) Barnevekststudien 2010 Kunstige tilsettingsstoffer 19 prosent av jentene overvektige, i tillegg 3 prosent fedme. (22 prosent) 12 prosent av guttene overvektige, i tillegg 5 prosent fedme. (17 prosent) Høykonsumenter risikerer å overskride den anbefalte mengden av konserveringsmiddelet benzosyre, dersom de erstatter all sukret leskedrikk/brus, saft og nektar med varianter med søtstoff Barn under tre år frarådet å få drikke med søtstoffer 16
Aldersgruppe 1-åringer 2-åringer 4-åringer 9-åringer 13-åringer Voksne Kanel (kumarin) Antall gram kanel på grøten daglig før TDI overskrides (en teskje kanel veier 2,7 g) Antall dl kanelbasert te daglig før TDI overskrides 0,2 g Ikke beregnet 0,3 g Ikke beregnet 0,4 g 0,6 dl 0,7 g 1,0 dl 1,2 g 1,5 dl 1,4 g 1,9 dl Mykotoksiner (soppgifter) i korn Produseres i kornet på åkeren, andre når kornet lagres. Norske barn får i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom brød og grøt Det er ingen fare for akutte helseskader, men langvarig inntak er bekymringsfullt Tungmetaller og mineraler Rosiner Grenseverdien for 1 2-åringar ca. seks esker rosiner à 45 gram i uken. Mykotoksin (muggsopp) okratoksin A Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende Morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, industriframstilte barnegrøter og vellinger, ris-, havre- og soyadrikker Tungmetallene arsen, bly og kadmium i varierende mengder Kan innebære en helserisiko for små barn, for eksempel hvis et barn spiser ensidig Stoff i barnemat kan være helsefarlig Kadmium For mye kadmium kan gi nyreskadar, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Innmat frå dyr, i brunmat i krabbe, i skjel, skogsopp, solsikkekjerner og kosttilskudd Furan er et fettløselig stoff som dannes ved varmebehandling av mat og bidrar til å gi maten smak Furan er påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet som hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger Undersøkelse foretatt av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 17
Salt Barn mellom 6 måneder og 2 år er spesielt utsatt. Middagsmat på glass er hovedkilden til furan for spedbarn og småbarn. Det er registrert økt forekomst av leversvulster hos forsøksdyr som har blitt fôret med furan. Helsenorge.no Natriumet i salt har negative helsemessige konsekvenser høyt blodtrykk hjerte- og karsykdommer kreft i magesekk Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket Industribakt brød inneholder for eksempel ofte tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød For å begrense saltinntaket unngå eller bruke sparsomt med salt ved tilberedning av maten bruke andre smakstilsetninger som krydder og urter bruke rene råvarer eller bearbeidede varer med lavt saltinnhold, lage saus og kraft selv unngå ekstra salting av maten ved bordet Kostholdsutfordringer for barna (Ungkost 2000) Innta mindre sukker og mettet fett Innta mer frukt, grønnsaker og grovt brød Innta mer jern, kalsium, vitamin D og vitamin E Takk for oppmerksomheten! En bestemor er en som hele slekten har kommet gjennom. Da er det ikke så rart om hun er litt slaskete i skinnet www.barnogmat.no charlotte.b.ingul@ntnu.no www.rockamat.no 18
Bokanbefalinger 19