INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET



Like dokumenter
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Påbudt merking av matvarer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kostholdets betydning

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Sunn og økologisk idrettsmat

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Kosthold ved overvekt

Velge gode kilder til karbohydrater

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE

Kostrådene i praksis

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Næringsstoffer i mat

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kom igang! 5 sunne FROKOST SMOOTHIER

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Grunnleggende ferdigheter

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

MAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

AKTIVITET: SFO WRAP BATTLE

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Kosthold Barnas hus barnehage

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Mat og måltider i Reipå barnehage

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Årsplan i mat og helse

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

Bygg er sunnest. Einar Risvik, Nofima

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE 1-1 ½

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Fett, karbohydrater og proteiner

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

Hvorfor norsk bygg? VISSTE DU AT

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter

Tidsbruk: ca 1-2 timer

Fysisk aktivitet og kosthold

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Vanlig mat som holder deg frisk

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Kjøttbransjen er under press

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold for idrettsutøvere

FRUKT OG GRØNT FOR.

OPPSKRIFTER. Wok med kylling. Video 1. Forslag til ingredienser:

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Mat før og etter trening

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

Spis deg friskere. Laget av Reidun Brustad

Kostholdsplan Tomrefjord Barnehage

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tips, råd og oppskrifter til deg som gir barnet ditt Alfamino

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Lærerveiledning 1. Kornartene

BRUKERKURS KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Transkript:

KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14 Hva barn ikke skal spise...15 Allergi og intoleranse...15 Religion og kultur...17 Konflikter i forbindelse med mat...19 Foreldresamarbeid...20 Mat i flerkulturelle barnehager...20 Erfaringer fra inkluderende foreldresamarbeid i en flerkulturell barnehage...21 Gode rammer rundt måltidene i barnehagen...22 Barns medvirkning...22 KAPITTEL 2 NÆRINGSSTOFFENE I MATEN... 26 Maten fra de tre matvaregruppene gir barna energi og næring...27 Gruppe 1...28 Gruppe 2...29 Gruppe 3...29 De energigivende næringsstoffene...30 Karbohydrat og kostfiber...30 Fett...33 Protein...36 Næringsstoffene blir overført fra maten til cellene i kroppen...38 De ikke-energigivende næringsstoffene...40 Vitaminer og antioksidanter...41 Mineraler...43 KAPITTEL 3 FULLVERDIGE MÅLTIDER... 46 Tallerkenmodellen...47 Grovt brød, grove kornprodukter og brun ris...48 Kjøpebrødene er merket med brødskalaen og nøkkelhullet...50 Frukt, bær og grønnsaker er matvarer som bør inngå i alle måltider...51 5

Spise røde, grønne, gule, blå, frukt, bær og grønnsaker? Ja takk, alle sammen!...51 Fett i maten...52 Matvarer med enumettet og flerumettet fett...52 Mat med essensielle fettsyrer...53 Matvarer med lite mettet fett...54 God proteinsammensetning...54 For mye eller for lite av en matvare...55 Vann bør alltid være tilgjengelig for barn og tilbys ved måltidene...55 Fullverdige måltider og måltidsrytmen i barnehagen...56 Frokost og formiddagsmat...56 Varm mat i barnehagen...57 Fruktmåltidet...57 KAPITTEL 4 UTVIKLING AV SPISE PREFERANSER HOS BARN... 58 Lukt...59 Hørsel...60 Følelser i munnen...60 Syn...60 Hjernen...61 Alle er forskjellige supersmakere og andre...61 Barns spiseutvikling predisponert for noen smaker...61 Naturlig skepsis til bitterstoffer og sure smaker...62 Viktige luktadvarsler...62 Eksponeringseffekten eller «mere exposure effect»...64 Smaksutviklingens ulike faser...64 Fase 1: fra 0 til ca. 1,5 år de yngste barna...65 Fase 2: fra ca. 1,5 år neofobi...65 Fase 3: fra ca. 3 til ca. 6 år sosialiseringsfasen...66 Fase 4: ca. 5 år nysgjerrighetsfasen...67 Konsistenser...69 Å trene munnmotorikk...69 Reaksjoner på uvante konsistenser...70 Konsistensutvikling...70 6 KAPITTEL 5 SPISEGLEDE OG INTRODUSERING AV NYE SMAKER... 72 Start tidlig jo før, desto bedre...73 Å utforske maten...74 Barnet trenger å bli eksponert for ny mat flere ganger...75 Ros i forbindelse med smaksøvelser...76 Mat som trøst, belønning eller straff...77

Erstatningsmat til kresne barn?...77 Basismat...78 Å holde ulike matsorter atskilt på tallerkenen...78 Utfordring med for store porsjoner...80 Holdninger til maten som inngår i måltidene...81 Å snakke stygt om egen eller andres mat...81 Hvordan tenke og snakke positivt om maten?...82 Om å bygge på det som er kjent...83 Snakk om mat!...83 Maten smaker best ute i naturen...84 Smittsom smaksglede...85 Avslutningsvis...85 KAPITTEL 6 MATENS PEDAGOGISKE MULIGHETER... 86 En kilde til inspirasjon...87 Praktisk matvarekunnskap...88 En fersken er en fersken, eller?...88 Navnene på matvarene med fisk som eksempel...89 Barna lærer begreper gjennom sanseopplevelser...90 Egenskaper og klassifisering...90 Sansestunder...90 Forslag til innhold i sansestunder og smaksverksteder...91 Praktisk matlaging...95 Eksempel på ord og begreper som beskriver matvarenes kvalitet...97 Hvordan beskrive den rette eplesmaken?...97 Gule-frukt og grønnsaksuker...97 Utemat...98 «Hvert barn tar med en grønnsak hver»-metoden...99 Eksperimentering undring og oppdagerglede...100 Å piske med ulike redskaper...100 Å syrne melka selv...101 Modningsforsøk med eple og banan...101 KAPITTEL 7 HYGIENE PÅ KJØKKENET... 102 Hendene er det beste transportmidlet for bakterier og virus...103 Uønskede bakterier må hindres i å trives på kjøkkenet!...104 Matvaren må ha riktig temperatur...105 Barna er med på å lage mat...106 Vask eller bytt skjærebrett og kniver ofte...107 Når vi lager i stand til «smøre selv»-måltid...108 Et bakterieeksempel...108 7

8 KAPITTEL 8 MATLAGING... 110 Praktiske tips for å lage variert og næringsrik mat...111 Baking med gjærdeig i barnehagen...111 Hva kan vi bruke for å lage grove deiger?...112 Brødbaking i barnehagen lag en rutine med å bruke kaldhevet deig...113 Bløtlegging gir saftige og jevne grovbrød uten harde «klumper»...115 Rå eller kokte grønnsaker? Ja takk, begge deler!...116 Om behandling av grønnsaker...116 Bær bør spises rå...116 Om behandling av bær...117 Mange belgfrukter må kokes...117 Urtekrydder er bra både tørket og ferskt...117 Bruk av oljer i matlagingen...118 Oppskrifter...119 Baking med gjærdeig...120 Ellys gode grovbrød...120 Ellys gode havrebrød...122 Rundstykker...123 Pitabrød...123 Frukt og bær...125 Eplemos...125 Jordbær-«røretøy»...126 Smoothie...126 Rå saft av tyttebær, bringebær, blåbær eller jordbær...126 Varm mat...127 Bakte rotgrønnsaker...127 Chili con carne...127 Fiskepinner...127 Gulrot- og rødbetesalat...128 Kålrotstappe, mild...128 Laksefyll til taco og pita...129 Linsesuppe, mild variant...129 Linsesuppe, indiskinspirert (dahl)...131 Pizza...131 Potetsuppe...133 Rotmos...134 Rødbetesuppe...134 Sei- eller laksekaker...135 Skattekister...137 Stekte gulrøtter med ingefær...137 Stekt squash...137

Tomatsuppe, grunnoppskrift på mild suppe...137 Tomatsuppe, litt tøffere variant?...138 Wokke grønnsaker inne og ute...138 Sauser...140 Aioli, hvitløkmajones...140 Rosa rømmedressing...140 Yoghurt, selvsyrnet...140 KAPITTEL 9 BARNEHAGEHAGE... 142 Bærekraftig utvikling...143 Fra jord til bord...144 Fra mat til jord...145 Barns eget sted...145 Observasjoner, ord og språkforståelse...145 Noe å tenke på før oppstart...146 Enighet i personalgruppa dele på ansvaret...146 Hva kan du dyrke?...146 Framgangsmåten ved såing innendørs...146 Praktiske tips...147 Selvvanningssystemer...148 Hvilke planter kan vi velge?...148 Noen eksempler på gode planter i barnehagehagen...149 Bærbusker og frukttrær på uteområdet...153 Noen spireforsøk i mars...154 Vokser rota alltid nedover?...154 Karse som løfter en murstein...155 Mat og barn sluttord...156 REFERANSER... 157 STIKKORD... 163 9