VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO Vedtatt i konstiturende sameiemøte 29. april 1985, endret i ordinært sameiemøte 29. april 1993, endret i ordninært sameiemøte 6. april 1995 endret i ordinært sameiermøte 3. mai 2004 1 Sameiets navn er SAMEIET LAURA GUNDERSENSGATE 4 A OG B. Sameiet består av 40 seksjoner av gnr. 217, bnr. 219 i Oslo i henhold til oppdelingsbegjæring av 27.03.1985, tinglyst 28.03.1985. For hver seksjon er det fastsatt en sameierbrøk basert på seksjonens areal. Totalt 2235 m2. Endring i sameiebrøken kan bare skje ved enstemmig vedtak av de sameiere som berøres av endringen. Den enkelte seksjon kan bare anvendes til det formål som er bestemt i oppdelingsbegjæringen av 27.03.1985. Dersom det foreligger bruksendringstillatelse fra Oslo kommune og dersom styret samtykker, kan en seksjon anvendes til annet formål enn det som er bestemt i oppdelingsbegjæringen. Tomten og alle de deler av bebyggelsen som ikke i henhold til oppdelingsbegjæringen omfattes av seksjoner med enerett til bruk, er fellesarealer. 2 Formålet med dannelsen av sameiet er å: 1. Ivareta driften av sameiet 2. Administrere bruk og vedlikehold av fellesanlegg og fellesareal 3. Ivareta alle andre saker av felles interesse 1
3 Ingen kan erverve mer enn to seksjoner i sameiet. Staten, kommuner og organisasjoner som eies eller kontrolleres av stat eller kommune, og som har til formål å skaffe boliger, kan erverve flere seksjoner. Det samme gjelder arbeidsgivere som skal leie ut seksjonene til sine ansatte. 4 Den enkelte sameier har eksklusiv råderett over sin seksjon. Salg skal meddeles styret til registrering med minst 14 - fjorten dagers varsel før innflytting eller overdragelse av seksjonen. Utleie av leilighet kan bare skje med styrets godkjennelse som må innhentes på forhånd og minst 14 dager før leietaker flytter inn. Styret kan kun nekte godkjennelse med saklig grunn. Sameiet forbeholdes panterett i hver seksjon med kr 20 000 som sikkerhet for sameiernes forpliktelser overfor sameiet. Panteretten skal ha prioritet etter 80 % av til enhver tid gjeldende lånetakst. Panteretten har ikke opptrinnsrett. Panteretten skal tinglyses som heftelse på hver seksjon. Sameierne er innbyrdes ansvarlig for fellesutgiftene etter fordeling i henhold til 5. Overfor tredjemann er sameierne proratarisk ansvarlig etter sameiebrøken, jfr. Lov om eierseksjoner 14. 5 Eiendommens fellesutgifter fordeles mellom sameierne i.h.t. sameiebrøken. 6 Sameiestyret har plikt til å sørge for tilfredsstillende vedlikehold av eiendommen og til å påse at alle fellesutgifter blir dekket av sameiet, slik at man unngår at kreditor gjør krav gjeldende mot de enkelte seksjonseiere for sameierens forholdsmessige andeler av fellesutgifter hos seksjonseierne. Videre skal sameiestyret sørge for at det opprettes et fond til dekning av påregnelige fremtidige vedlikeholdsutgifter. De beløp seksjonseierne skal innbetale til vedlikeholdsfondet fastsettes av sameiermøtet og fordeles etter sameiebrøken. 2
7 Sameiets øverste myndighet er sameiermøtet. Ordinært sameiermøte (årsmøte) avholdes hvert år innen utgangen av april måned. Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med minst 8 åtte og høyst 20 tyve- dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet: Med innkallingen skal også følge styrets årsberetning med revidert regnskap. Forslag som en sameier ønsker behandlet på årsmøtet, skal skriftlig sendes styret senest 14 dager før møtet. For at forslag som er nevnt i 10, 4. og 5. ledd, skal kunne behandles på møtet, må Hovedinnholdet i forslaget være beskrevet i møteinnkallelsen. 8 Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/10 av sameierne skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært sameiemøte med minst 3 tre- og høyst 20 tyve- dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil bli behandlet. 7, 3.ledd gjelder tilsvarende. 9 I sameiermøte har sameierne stemmerett med en stemme for hver seksjon de eier. Foruten eieren har ett husstandsmedlem møte- og talerett. Sameierne har rett til å la seg representere med fullmektig. Skriftlig og datert fullmakt skal fremlegges. Fullmakten anses å gjelde på førstkommende sameiermøte, med mindre det fremgår at noe annet er ment. Fullmakten kan når som helst trekkes tilbake. På ordinært sameiemøte skal behandles 10 1. Styrets årsberetning 2. Godkjennelse av årsregnskap og budsjett 3. Valg av styre og vararepresentant 4. Valg av revisor 5. Fastsettelse av styrets, forretningsførers og revisors honorarer 6. Andre saker nevnt i innkallingen Sameiermøtet ledes av styrets leder. Hvis ikke styrets leder er tilstede, velger sameiermøtet en møteleder blant de fremmøtte sameierne. 3
Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som treffes på sameiemøtet. Protokollen leses opp før møteavslutning og underskrives av møtelederen og to av de tilstedeværende sameierne, valgt på sameiermøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for sameierne, og samtlige sameiere skal ha kopi av protokollen tilsendt i ettertid. Det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer ved vedtak om: 1. Nyanskaffelser samt forbedringer og utbedringer som etter forholdene i sameiet eller utgiftenes størrelse må anses som vesentlige. 2. Endring av vedtektene. 3. Salg eller bortfeste av mindre deler av eiendommen når vedtaket ikke i nevneverdig grad endrer utnyttingen av den enkelte bruksenhet, eller fører til nevneverdig ulempe for den enkelte sameier. Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen krever enstemmighet av de avgitte stemmer. 11 Styret velges av sameiermøtet blant sameierne. Styrets leder velges særskilt. Styret skal bestå av 3-5 medlemmer. Ett av medlemmene skal være leder. Funksjonstiden er ett år. Gjenvalg kan finne sted. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen underskrives av de fremmøtte styrerepresentanter. Leder og et styremedlem i fellesskap tegner sameiet. 12 Ingen kan som sameier eller fullmektig delta i noen avstemming på sameiemøtet om rettshandel overfor seg selv eller om eget ansvar. Heller ikke kan noen delta i avstemming om rettshandel overfor tredjemann eller tredjemanns ansvar, dersom vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. 13 Styremedlem eller forretningsfører må ikke delta i behandling eller avgjørelser av noe spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. 4
14 Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskapet skal revideres av revisor valgt av sameiermøtet. 15 Styret ansetter, sier opp og avsetter forretningsfører og andre funksjonærer, gir instruks for dem, fastsetter lønn og fører tilsyn med at de oppfyller sine forpliktelser. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er tilstede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget. I fellesanliggende representerer styret sameierne og forplikter dem med underskrift av styrets leder og ett medlem av styret. Styremøte holdes når det er nødvendig. Innkalling skal angi sted for møtet og de saker som skal behandles. 16 Beboerne plikter å følge husordensreglene som til enhver tid er fastsatt, og er innforstått med at brudd på disse er brudd på sameiernes forpliktelser overfor sameiet. 17 Hvis en sameier, til tross for advarsel, vesentlig misligholder sine forpliktelser, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Kravet om advarsel gjelder ikke i de tilfeller der det kreves utkastelse etter Eierseksjonslovens 16 a. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir sameiet rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegg om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved auksjon hvis pålegget ikke er etterkommet innen fristen som ikke skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt. Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt ved auksjon uten at det foreligger dom eller annen tvangsgrunnlag, når det ikke senest i auksjonsmøtet er reist innsigelse mot at salget eller innsigelsen er klart grunnløs. Avgjørelsen tas av namsretten i kjennelse som kan påkjæres. For auksjonen gjelder bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 7 om tvangsfullbyrdelse så langt de passer. I tillegg endringer i Ot.prop. av 12.2.93. 5
18 Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan sameiets styre kreve sameieren utkastet før seksjonen er solgt. Krav om utkastelse kan settes frem tidligst samtidig med at det gis pålegg etter Eierseksjonslovens 16 om salg. Utkastelse kan skje uten at det foreligger dom eller annet tvangsgrunnlag, når det ikke er reist innsigelse mot utkastelsen eller innsigelsen er klart grunnløs. Omkostninger som påføres sameiet som følge av at en sameier eller en i sameierens sted, for eksempel en leietaker, vesentlig misligholder sine forpliktelser kan styret pålegge sameier å dekke disse kostnader. For aksjonen gjelder bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 7 om tvangsfullbyrdelse så langt de passer. Etter reglene i paragrafen her, kan det også kreves utkastelse av bruker som ikke er sameier, når vedkommende sameier senest samtidig gis pålegg etter 16 om salg. 19 For øvrig kommer Lov av 4. mars 1983 nr. 7 om Eierseksjoner til anvendelse i den utstrekning ikke annet er nevnt i disse vedtekter. For det tilfelle at loven og vedtekter blir i strid med denne, går loven foran. 6