STUDIEPLAN Videreutdanning i samhandling og samarbeid -Professional interaction and collaboration ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 30 studiepoeng Kull 2012 Program for vernepleierutdanning Godkjent av: Avdelingsstyret ved HiST, Avdeling helse- og sosialfag 29. mars 2012 1
Godkjent av avdelingsstyret AHS 26.03.10 Etableringstillatelse godkjent av avdelingsstyret 26.03.10 AHS Revidert og godkjent av dekan 6.3.2012 STUDIEPROGRAMMET 1. INNLEDNING Samarbeid og samhandling mellom yrkesutøvere og pasienter/brukere og mellom ulike faggrupper og tjenestenivå har blitt mer vanlig og mer nødvendig, ikke minst innenfor helseog velferdstjenesten hvor utfordringene både er knyttet til pasient/brukerperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. I Norge har krav om samarbeid, samhandling og samordning vært nedfelt i offentlige meldinger og lovreguleringer i over 20 år. Allerede i 1986 kom NOU:4 Samordning i helseog sosialtjenesten, og samarbeid og samhandling mellom kommunes helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten er senere beskrevet i flere sentrale stortingsmeldinger og utredninger som en viktig forutsetning for å kunne gi et helhetlig tjenestetilbud til befolkningen. En rekke lover har bestemmelser om samarbeid, det vil si samarbeid mellom pasienter/brukere, eventuelt pårørende og tjenesteytere, tverrfaglig samarbeid og tverrsektorielt samarbeid: Helse- og omsorgstjenesteloven, Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (2012). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1991), lov om spesialisthelsetjenesten (1999), lov om helsepersonell (1999) og lov om pasientrettigheter (1999). Til tross for fokus på samarbeid, samordning og samhandling i helse- og sosialpolitiske dokumenter i en årrekke, og dessuten pålegg i sentrale lover, har vi fortsatt kommet forholdsvis kort i utviklingen av samarbeid og samhandling i teori og praktisk arbeid 1. I følge NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt er det en stor oppgave å dekke alle samhandlingsutfordringene med presise analyser og forslag til tiltak. Det finnes sjelden ett enkelt svar på så vidt kompliserte problemstillinger, og i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted- til rett tid (2008-09) beskrives bedre samhandling som et område som bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008-20011) beskrives samhandling som kanskje den største utfordringen som helse- og sosialtjenesten står overfor. Dette gjelder særlig i forhold til mennesker med nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og hvor behovet er av en slik art at de har behov for tjenester fra flere deler av den kommunale og spesialiserte helsetjenesten samtidig. For disse pasientene/brukerne er kvaliteten på samhandlingen avgjørende for kvaliteten på tjenestetilbudet. Fra pasientene/brukernes ståsted er det viktigste at det ytes god hjelp, ikke hvem som gir hjelpen eller hvilke tjenester eller nivå som er ansvarlig. 1 Willumsen E (2009) I: Willumsen E (red) (2009) Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning Universitetsforlaget Otta 2
Fellesnevneren for pasienter/brukere med et særskilt behov for samhandling er at de har et behandlings og omsorgsbehov som ingen av tjenesteyterne kan løse alene, og tjenestene som ytes må forstås som delbidrag i et helhetlig forløp for pasienten/brukeren. Det er derfor viktig at tjenesteyterne møter pasienten/brukeren med et helhetlig syn på mennesket, og med en anerkjennelse av pasienten/brukerens ønske om, og kompetanse til å foreta egne valg. Med bakgrunn i denne forståelsen er brukermedvirkning både en verdi og en strategi i dagens helse- og velferdstjeneste. Samhandling og helhetlige tjenestetilbud forutsetter kompetente og samhandlende tjenesteytere. I tillegg til sterk vektlegging i offentlige meldinger og lovreguleringer, og tilrettelegging organisatoriske rammebetingelser, forutsetter gode, helhetlige helse og velferdstjenester at tjenesteytere har kunnskap og virkemidler som er nødvendig for å kunne omskape politiske visjoner om samarbeid og samhandling til en faglig oppgave 2. Det vil si at helse- og velferdstjenester knyttet til forebygging, behandling og/eller rehabilitering må oppleves som sammenhengende og være til hjelp for pasienter/brukere. I tillegg til at tjenesteytere må ha kompetanse i henhold til egen fagprofesjon, er det også nødvendig at tjenesteytere har kunnskap om, og ferdigheter i å samarbeide, og hvordan samhandle med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og aktører fra ulike yrkesgrupper og tjenester. I dette studiet settes søkelyset på samhandling og samarbeid som kunnskapsområde, og det vil bli undervist i følgende tema: Helse- og velferdstjenester, samhandling og samarbeid, selvbestemmelse og brukermedvirkning, helhetlige tjenester og pasient/brukerforløp på system og individnivå. 2. MÅLGRUPPE Målgruppen er helsepersonell og andre relevante faggrupper som arbeider med samhandling og forløpstenkning i kommunal helse- og velferdstjeneste eller spesialisthelsetjeneste 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Søkerne må dokumentere at de har fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende nivå. Det er et opptakskrav at søkere er tilknyttet en arbeidsplass hvor de har anledning til å arbeide med samarbeid, samhandling og forløpstenkning i studieperioden. Det er et ønske at flere fra samme arbeidsplass deltar for å sikre at ny kunnskap blir tilbakeført til fagmiljøene som studentene kommer fra. Hvordan studentene kan tilbakeføre kunnskap til egen arbeidsplass vil bli et tema underveis i utdanningsforløpet. Studenter som søker fra samme eller samarbeidende fagmiljøer, og som kan samarbeide om et utviklingsprosjekt vil ha prioritet ved opptak. Ved konkurranse om studieplass vil arbeidsgivers behov for kompetanse veie tungt. 2 Larsen,E (2005) Samarbeid på tvers til sårbare barns beste. I: von der Lippe og Wilkinson (red) Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Oslo: Nova- rapport nr 7, 2005 3
4. STUDIEPROGRAMMETS NIVÅ, VARIGHET OG OMFANG Studiets omfang er på 30 studiepoeng og gjennomføres som deltidsstudiet over 5 samlinger a` 4 dager. I tillegg til undervisning og veiledning (videokonferanse) må studenten påregne innsats i form av egenstudier. Arbeidet er fordelt på en rekke aktiviteter som forelesninger, veiledning, langsgående prosjektarbeid, selvstendig arbeid og eksamensgjennomføring. Studentenes samlede arbeidsinnsats tilsvarer 800 timer og er fordelt over 2 semester. Denne videreutdanningen følger det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets 2. syklus. 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten kan inngå som en kompetent og profesjonell yrkesutøver i samspill med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. Kandidaten skal etter endt utdanning og i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning 3 ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Har inngående kunnskap innen sentrale temaer som brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Kan anvende kunnskap om lovverk og etiske utfordringer knyttet til temaene brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Kan anvende kunnskap om sentrale forsknings- og utviklingsarbeid innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- utviklingsarbeid innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning i forhold til praktiske problemstillinger og praktisk samarbeid og samhandling med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. Kan gjennomføre et selvstendig avgrenset utviklingsprosjekt innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og retningslinjer. Generell kompetanse Kan formidle kunnskap om, og forståelse for nye perspektiver innenfor samarbeid, samhandling og forløpstenkning, og ved dette bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i utvikling av feltet. Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning både med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. 3 Kunnskapsdepartementet 2009 4
Læringsutbytte og karakterer Hvor godt studentens faktiske/oppnådde læringsutbytte er, skal fastsettes gjennom bedømmelsen av den enkeltes prestasjon og bruk av karakterskalaen. Til grunn for vurderingen ligger de overordnede kvalitative beskrivelsene av de enkelte karaktertrinnene. Disse er hjemlet i forskrift om studier og eksamen ved HiST 4-4: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier. A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet. 6. OPPBYGNING OG SAMMENSETNING Studiet har ett emne (30sp), og går over to semester. Emnet er Helse- og velferdstjenester, samhandling og brukermedvirkning. Se punkt 11 i emnebeskrivelsen. 7. PRAKSIS Studiet har ikke praksis. 8. ARBEIDS-, LÆRINGS-, OG VURDERINGSFORMER Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og høgskole fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og framgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre brukere, pårørende og offentlighet at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som studieplanen forutsetter. Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i Gjeldende Lov om universiteter og høyskoler Gjeldende Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingene kan også graderes med karakterene Bestått og Ikke bestått 4. 4 Eksamensforskriften 10 5
9. INNPASSING Det foreligger ingen godkjente innpassinger. Søknader om fritak må søkes individuelt og behandles av studieprogram/avdeling i henhold til Forskrift om studier og eksamen 2-6. 10. KRAV OM SKIKKETHET OG AUTORISASJON Studiet har ikke krav om autorisasjon. 11. TEKNISKE OG ANDRE FORUTSETNINGER Studenten må også delta i veiledning mellom samlingene gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette krever at studentene har tilgang til slik teknologi, samt forutsetninger, støtte eller tilrettelegging som er nødvendig for å kunne delta i undervisningstilbudet. HiST bruker It`s Learning som læringsplattform. 12. SENSORORDNING I henhold til Lov om universiteter og høgskoler 3-9 skal universiteter og høgskoler sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Denne videreutdanningen benyttes ekstern og intern sensor ved sensurering. I tillegg til å sensurere eksamensoppgaven skal ekstern sensor godkjenne eksamensoppgavene. 13. INTERNASJONALISERING Det er ikke lagt til rette for studentutveksling underveis i utdanningen. 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL Det gis karakterutskrift etter gjennomført videreutdanning. Videreutdanningen kvalifiserer ikke til grad. 15. OVERGANGSORDNINGER Det er ingen overgangsordninger knyttet til studiet for studieåret 2012-2013. 1. EMNEKODE 2. EMNENAVN Helse- og velferdstjenester, selvbestemmelse og brukermedvirkning. Health- and Welfare services, Professional interaction and User participation 3. FAGLIG NIVÅ Videreutdanning 2. syklus (nivå master). 4. OMFANG Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og består av ett emne. 6
5. VEKTINGSREDUSJONER Det er ingen vektingsreduksjoner knyttet til dette emnet. 6. UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisningssemestrene er vår og høst 2012 7. UNDERVISNINGSSPRÅK Undervisningsspråket er norsk. 8. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen forkunnskapskrav ut over opptakskravet til utdanningen; fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende. 9. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER 10. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten har fordypet kunnskap om brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Studenten har bred kunnskap om lovverk og etiske utfordringer knyttet til temaene brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Studenten har bred kunnskap om sentrale forsknings- og utviklingsarbeid innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Ferdigheter Studenten kan identifisere og analysere relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning i forhold til praktiske problemstillinger og praktisk samarbeid og samhandling med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. Studenten kan gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Generell kompetanse Fordypet innsikt i nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor kunnskapsområdet samarbeid, samhandling og forløpstenkning, Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning både med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. 11. EMNEINNHOLD Emnets innhold og undervisning er knyttet til følgende tema: Forebygging, behandling og rehabilitering 7
Juridiske bestemmelser og lovverk Selvbestemmelse, brukermedvirkning Empowerment Samhandling Samhandling mellom tjenestenivå Forløpstenkning systemnivå Forløpstenkning individnivå; individuell plan Samarbeid mellom bruker og pårørende og tjenesteyter Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid Profesjonell kompetanse Kommunikasjon, dialog og samspill 12. ARBEIDSFORMER OG LÆRINGSAKTIVITETER Arbeidet er fordelt på en rekke aktiviteter som forelesninger, veiledning, langsgående prosjektarbeid, selvstendig arbeid og eksamensgjennomføring. I tillegg til undervisning og veiledning (videokonferanse) må studenten påregne innsats i form av egenstudier. 13. OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV Det skal utarbeides en individuell prosjektskisse på 3-5 sider. Skissen skal inneholde en beskrivelse av hvilke tema/problemstillinger som vil være relevante for analyse, drøfting og refleksjon. Forslag til tema/problemstillinger skal begrunnes i henhold til utdanningens målsetting og avspeile problemstillinger i studentens praktiske arbeidshverdag. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent Forprøven må være godkjent for at kandidaten kan framstille seg til eksamen. 14. VURDERINGSORDNING: Skriftlig hjemmeeksamen med muntlig påhør 30 studiepoeng Eksamen består av en skriftlig hjemmeeksamen med individuell muntlig påhør. Skriftlig hjemmeeksamen kan være individuell eller gruppe. Muntlig påhør vil bidra til justering av skriftlig karakter. Oppgaven skal være relatert til studiets innhold, og avspeile aktuelle problemstillinger i studentens praktiske arbeidshverdag knyttet til samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Kandidaten skal vise evne til analyse, drøfting og refleksjon vedrørende problemstillinger knyttet til temaet. Skriftlig hjemmeeksamen skal ha et omfang på ca 20 sider hvis den leveres som individuell besvarelse, og 25-30 sider hvis den leveres som gruppeoppgave. 15. KARAKTERSKALA: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-F, der A er høyeste karakter og E laveste beståtte karakter. F er ikke bestått. 8
16. NY/UTSATT EKSAMEN OG FORBEDRING Ny/utsatt eksamen i emne 1 er i begynnelsen av vårsemesteret 2013. 17. TILLATTE HJELPEMIDLER Alle hjelpemidler er tillatt (bøker, artikler, notater, egne PCer). 18. EMNEANSVARLIG Førsteamanuensis Turid Midjo 19. LÆREMIDLER 20. SUPPLERENDE OPPLYSNINGER: FORELØPIG PENSUMLITTERATUR Ekeland, T.J. & Heggen, K. (2007): Meistring og myndiggjering. Oslo: Gyldendal akademisk. (251s). Hanssen, H. (red). (2010): Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. (205 sider). *Holmås T. H & Kjerstad, E (2009): Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. I: Haug, K., Kaarbøe, O.M & Olsen, T.E.: Et helsevesen uten grenser. Otta: Cappelen akademisk forlag. (ss 163-182). Kjellevold, A. (2009): Rett til individuell plan. Bergen: Fagbokforlaget. (112 sider). Kjønstad, A. (2005): Helserett. Gyldendal Akademiske. Del 1 og 3 med unntak av kapittel 5, del 4, del 6 fram til kapittel 6. (151 sider). NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. (181 sider). Repstad, P (2004): Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverrfaglig samarbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget. (252 sider) Røkenes, O. H & Hanssen P. H (2010) Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget. (280 s). *Sosial- og helsedirektoratet (2004) Forskrift om individuell plan med merknader (7 sider) Stortingsmelding nr 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted- til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet. (149 sider). *Sørlie, M.A., Ogden, T., Solholm, R & Olseth, A.R. (2010): Implementeringskvalitet om å få til tiltak å virke: En oversikt. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 47:4:315-321. Aasen, H.S. (2000): Pasientens rett til selvbestemmelse ved medisinsk behandling Fagbokforlaget Del 4 kapittel 14 17 og kapittel 18. (146 sider). Aasbrenn, K. (2010): Tjenester som treffer. Oslo: Universitetsforlaget. (203 sider). Aakre, J. & Scharning, H. S (2010): Prosjekthåndboka. Oslo: Universitetsforlaget. (269 sider). *Litteratur merket med * inngår i et kompendium Selvvalgt litteratur ca. 500 sider. Det tas forbehold om endringer/oppdateringer ut fra foreliggende forskning/kunnskap. 9
Vedlegg Temaoversikt som viser omfang av de ulike tema som inngår i emnet. Tittel Studiepoeng Undervisning Obligatorisk/valgfritt Emne 1 Helse- og 2 stp Vår Obligatorisk 14 stp, vår velferdstjenester Forebygging, 1 stp Vår Obligatorisk behandling og rehabilitering Juridiske 3 stp Vår Obligatorisk bestemmelser og lovverk Selvbestemmelse, 3 stp Vår Obligatorisk brukermedvirkning Empowerment 1 stp Vår Obligatorisk Samhandling 4 stp Vår Obligatorisk Emne 1 Samhandling 2 stp Vår Obligatorisk 16 stp, høst mellom tjenestenivå Forløpstenkning 2 stp Høst Obligatorisk systemnivå Forløpstenkning 4 stp Høst Obligatorisk individnivå; individuell plan Samarbeid mellom 2 stp Høst Obligatorisk bruker og pårørende og tjenesteyter Tverrfaglig og 3 stp Høst Obligatorisk tverrsektorielt samarbeid Profesjonell 1 stp Høst Obligatorisk kompetanse Kommunikasjon, dialog og samspill 2 stp Høst Obligatorisk 10