saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.05.2013 30754/2013 Øivind Schanche Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet 04.06.2013 Fylkesutvalet 01.07.2013 NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 - Høyringsuttale Bakgrunn NOU 2013:4 Kulturutredninga 2014, Engerutvalet Engerutvalet vart oppnemnt ved kongeleg resolusjon 18. mars 2011. Utvalet sitt mandat var å gå gjennom og vurdere kulturpolitikken etter 2005. Utvalet la fram sin rapport som NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 4. mars 2013. Kulturdepartementet har sendt rapporten på høyring med frist 1. juli 2013. Utgangspunktet for utvalet sitt arbeid har vore å gå gjennom og vurdere kulturpolitikken etter 2005; altså periodane med kulturløftet 1 og 2. Bakgrunnen for kulturløfta har vore ei oppfatning av at kultursektoren har vore underfinansiert om ein skulle nå dei forventa måla for sektoren, og eit mål om at 1 % av statsbudsjettet burde gå til kultur innan 2014. Engerutvalet har levert ei solid utgreiing om status i norsk kulturliv. Utgreiinga er presis i sine analysar og framstilling av dagens situasjon, men har også gjort seg flid med å forankre utviklinga i historiske perspektiv. I tillegg til å sjå på korleis dei to kulturløfta har prioritert ulike felt innan kulturpolitikken, har utvalet også sett på lokal/regional kontra sentral vedtaksmynde og rolle- og funksjonsfordeling mellom kunst- og kulturfaglege og politiske avgjerdstakarar. Desse vurderingane er gjort med fokus på mangfald, samspel mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområde, frivillig sektor si rolle og utviklinga i geografisk fordeling av kulturmidlar. Utvalet har konsentrert arbeidet sitt inn mot det dei kallar ytringskulturen dvs musikk, visuell kunst, scenekunst, film, allmenne kulturføremål, språk, litteratur, museum, arkiv, mm. Idrett og media har ikkje vore del av utvalet sitt arbeid. Hovudfunna i utgreiinga er knytt til at dei registrerer ei nedprioritering av det utvalet kallar den kulturelle grunnmuren i kommunane; dvs folkebibliotek, kulturskular, frivillig arbeid mm. Lokalt har ressursinnsatsen vore sett inn i høve kulturbygg, idrettsanlegg, idrett og begivenhetskultur (festivalar o.l). Dei meiner også å kunne dokumentere at kulturinstitusjonar på regionalt nivå har vore prioriterte gjennom kulturløftet 1 og 2. Utvalet sine tilrådingar for kulturpolitikken etter 2014 er todelt:
Side 2 1. Satse på eit lokalt kulturløft der folkebibliotek, kulturskular, dirigentordning for kor og korps og øvings- og framføringslokale for det lokale kulturlivet vert prioritert. 2. Statleg kulturpolitikk må i åra framover prioritere kulturelt innhald og kunstnarisk kvalitet framfor å bygge infrastruktur. Den kulturelle grunnmuren Engerutvalet slår fast at lokalt kulturliv ikkje har hatt same økonomiske vekststimulans som nasjonalt og regionalt kulturliv. Dei ser ei prioritering av midlar inn mot idrett, idrettsanlegg og kulturbygg. Den kulturelle grunnmuren definert som folkebibliotek, kulturskule, kyrkja og frivillig sektor har sakka akterut kva gjeld å ta del i det økonomiske løftet som dei to kulturløfta har representert. Utvalet ser på den kulturelle infrastrukturen som ein viktig føresetnad for eit levande demokrati. Utvalet leverer ein sterk argumentasjon for lokalkulturen sin posisjon, både som eigenverdi og som instrument for effekt på andre samfunnsområde. Fylkesrådmannen ønskjer ikkje å gå inn i dei kommunale prioriteringane, og vil i denne omgang avgrense seg til å gje støtte til tanken om eit løft for den kulturelle grunnmuren. Fylkesrådmannen vil streke under den grunnleggjande verdien av eit aktivt lokalt kulturliv basert på kvalitet. Om ein ser på korleis eit lokalt kulturløft kan realiserast, er dette gjenstand for ein viss grad av spenning. Er det forventa at kommunane gjer omprioriteringar innan dagens rammer? Skal staten gå inn og øyremerke midlar til denne type satsing slik utvalet ber om blir vurdert, eller vil måloppnåinga la seg realisere gjennom ein generell auke i kommunane sine rammeløyvingar? Ein ser at her er det duka for debatt og spenningar i synet mellom kommunane og kulturlivet. Dette kan òg vere vitaliserande for debatten. Truleg kjem ein lengst i måloppnåinga i høve eit lokalt kulturløft om staten og kommunane v/ks går i dialog og finn måtar å gjere dette på som tek vare på begge partar sine behov. Om ein ikkje vil nytte øyremerking, så bør diskusjonar om føresegner som seier noko om volum og standard løftast fram i dialogen. Framtidig organisering av Den kulturelle skolesekken (DKS) I punkt 11.16.1 i utgreiinga er utvikling av Den kulturelle skolesekken hovudtema for utvalet. Møre og Romsdal fylkeskommune vil støtte den generelle oppmodinga om å styrkje Den kulturelle skolesekken som nasjonal ordning for framtida. Ein viktig føresetnad er ei god økonomisk utvikling som både kompenserer for manglande løns- og prisauke i ordninga samt gir ei styrking av fagfelta innan DKS som pr i dag ikkje har tilstrekkeleg med produksjonsmidlar. Den kulturelle skolesekken har også behov for ei styrking av den koordinerande funksjonen som pr i dag ligg i Sekretariatet for DKS. Utvalet skisserer tre ulike modellar for ei slik styrking. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ein fjerde modell der det vert oppretta eit felles kompetansesenter for DKS med følgjande ansvarsområde: o Mandat for forhandlingar kva gjeld arbeidsvilkår innanfor ramma av DKS. o Felles struktur for tildeling og rapportering. o Felles kommunikasjonsressursar. o Arbeidsoppgåver knytt til kompetansebygging i eksisterande nettverk av både fagleg og organisatorisk art. o Forsking og arbeid med kvalitetsutvikling for alle dei 6 fagområda som DKS skal formidle.
Side 3 Ei slik løysing har som føresetnad at den regionale og lokale forankringa vert oppretthalden og at ordninga ikkje vert sentralisert. Rikskonsertane si skolekonsertordning bør leggjast ned i si noverande form og ressursane som er knytta til turnéverksemd på musikkområdet bør samla sett overførast til fylkeskommunane slik som for dei andre fagområda i DKS. Eit felles kompetansesenter for DKS må bygge på kompetansen frå 40 års arbeid med musikkformidling til barn og unge, men også på kompetansen som dei noverande nasjonale aktørane har gjennom arbeidet med DKS. Eit felles kompetansesenter for DKS bør medføre at dei nasjonale aktørane si rolle blir fasa ut til fordel for eit senter med kompetanse innan alle dei 6 fagområda som DKS representerer. Ein regionalisert kulturpolitikk Fylkesrådmannen vil sterkt understreke at det er viktig å motverke ei ytterlegare sentralisering av kulturpolitikken og heller arbeide for fleire større kultursatsingar til regionane. Sjølv om Engerutvalet ikkje har dette fokuset i sitt arbeid, vil fylkesrådmannen seie seg nøgd med den vektlegginga utgreiinga har på kulturen sin regionale utviklarrolle og på kulturen si grunnleggjande tyding for utviklinga av demokratiet og det utgreiinga kallar ytringskulturen. Mangelfull kommunikasjon og dialog Kulturutgreiinga peikar på ein mangelfull kommunikasjon og dialog mellom statlege, regionale og lokale styresmakter. Fylkesrådmannen seier seg samd med utgreiinga i at det bør vere ei prioritert oppgåve i åra som kjem å utvikle samarbeidsformer på kulturområdet mellom fylkeskommunar og kommunane. Fylkeskommunane har samfunnsutviklarrolla som eit av sine viktige samfunnsoppdrag, og særleg for små og mellomstore kommunar er fylkeskommunen sin kompetanse avgjerande for samfunnsutviklinga. Eit betre samspel mellom ulike nivå og ulike verkemiddel vil gje synergieffektar og vere avgjerande for fortsatt vekst og utvikling på kulturfeltet. Det må derfor arbeidast vidare med å utvikle ein systematisk dialog mellom forvaltningsnivåa på kulturfeltet. Mange kommunar har over lengre tid bygd ned sin generelle kompetanse på kulturområdet. Dette er problematisk både for kommunen sitt eige indre kulturliv og for fylkeskommunen sin kommunikasjon med kulturfeltet i slike kommunar. Her bør staten sjå på det samla verkemiddelapparatet for å vitalisere den kommunale og regionale kulturkompetansen. Det hjelp lite å tilføre kommunane fleire økonomiske ressursar dersom det ikkje er kompetanseressursar til å gjere seg nytte av dei. Nasjonalt verdiskapingspotensiale er ikkje teke ut Med ei opphoping av makt og midlar i det sentrale austlandsområdet og i hovudstaden, er det avgjerande å synleggjere dei ulike kulturpolitiske utfordringane regionane har på grunn av denne sterke sentraliseringa i kulturpolitikken. Den sterke satsinga på Oslo som hovudarena for den statlege kultursatsinga er med og utarmar det regionale kulturarbeidet og svekker dermed det nasjonale mangfaldet som sterke og ulike regionar kan framvise. Eit godt utvikla lokalt og regionalt kulturliv er viktig for utviklinga av og legitimiteten for ein sterk nasjonal kultur-
Side 4 politikk. Det er grunn til å hevde at ein konsekvens av den sterke sentraliseringa er at det samla nasjonale verdiskapingspotensialet ikkje er teke ut, korkje nasjonalt eller internasjonalt. Eit viktig siktemål for den statlege kulturpolitikken bør vere å identifisere område dei ulike regionane kan posisjonere seg på nasjonalt og internasjonalt. Manglande strategiar for kulturelle kraftsentra i heile landet Fylkesrådmannen meiner at Noreg treng ei sterk satsing på og profilering av nasjonal kultur i hovudstaden, men vil samtidig peike på at Noreg treng fleire nasjonale og regionale kraftsentra i kulturpolitikken. Det bør utviklast strategiar som legg til rette for vidareutvikling av sterke kompetansemiljø knytt til kunst- og kulturinstitusjonane i byane slik at dei kan vere motor for utviklinga i regionane. I ein slik strategi bør lokalisering av nasjonale kulturinstitusjonar utanfor Oslo vere eit av verkemidla. Fylkesrådmannen vil i den samanheng peike på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Fylkesrådmannen sluttar seg til dei vurderingane som går på å vri fokus frå infrastruktur til innhaldet i kulturinstitusjonane. Dette tyder sjølvsagt ikkje at einskildinstitusjonar som i dag manglar naudsynt infrastruktur, ikkje skal få det. Dialog med den einskilde institusjon om deira samfunnsoppdrag bør ha fokus på korleis institusjonen kan bidra til regional og nasjonal variasjon i kulturtilbodet, kulturelt innhald, kunstnarisk kvalitet og publikum. Norsk Kulturråd si rolle Norsk Kulturråd si rolle har blitt oppfatta som Oslo-sentrert blant kulturaktørar i heile landet. Dette har ført til ein politisk debatt om mogleg desentralisering av Kulturrådet. Statistikk over m.a. fylkesvise fordelingar frå Norsk Kulturråd viser sterkt sentraliserte trekk i høve til korleis tilskota er fordelte utover landet. Store løyvingar er gitt i Oslo og i sentralt austland medan fleire fylke nesten er utan løyvingar frå rådet. Kulturutgreiinga strekar under kor viktig det er å oppretthalde og å styrkje den kulturelle infrastrukturen som ein viktig føresetnad for eit levande demokrati. Kunst og kultur er ulikt fordelt i befolkninga. Kulturpolitikken skal bidra til eit meir rettferdig kulturliv og soleis utvide mangfaldet i kulturlivet. Den kreative krafta ligg nettopp i mangfaldet. Kulturutgreiinga viser mange døme på korleis reformer og nye nasjonale kulturfaglege og kulturpolitiske tiltak har blitt skapt og har utvikla seg til å bli nasjonale ved å vekse opp nedanfrå, slik som td musikk-/kulturskulane og Den kulturelle skulesekken for å nemne nokre. Oppdeling i regionale kulturfond Fylkesrådmannen er på denne bakgrunn kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel, og meiner det må vurderast tiltak som på ein betre måte sikrar at midlane kjem kulturutviklinga i heile landet til gode; td om heile eller delar av fondet vert delt opp i regionale kulturfond der det kan takast inn regionalt tilpassa kriterier og prioriteringar. Sjølvsagt må det i ein slik modell sikrast balanse mellom geografi og forsvarleg fagleg basis.
Side 5 Forsøk på Vestlandet Som eit forsøk på å motverke sentraliseringa innan norsk kulturpolitikk bør Vestlandsrådet gå i dialog med staten og KS om eit forsøk på Vestlandet der forvaltninga av statlege økonomiske verkemiddel vert regionalisert. I eit slikt forsøk må det utviklast eigne kriteriesett for å utvikle Vestlandskulturen, og kulturlivet på Vestlandet må inkluderast i prosessane. Utan å gå i detalj no, kan det vere relevant å peike på at innan område som bibliotek, kulturminnevern, musikk, bildekunst, frivillig sektor, m.m. kan det vere grunnlag for å drøfte regionalisering/ desentralisering av forvaltninga av verkemiddel. Eit felt som kan nemnast spesielt er filmfeltet. Sjølv med sterke og innovative regionale filmsentra vert storparten av dei offentlege midlane til film forvalta sentralt. Vestlandsrådet har alt sett i gang arbeidet med ei eiga filmmelding for Vestlandet. Fylkesrådmannen ser at dette kan vere eit kulturpolitisk område ein kan følgje opp med tanke på sterkare grad av regionalisering. Dette kan vere ei naturleg oppfølging når filmmeldinga er klar. FOU Utvalet peikar på at arbeidet innan kulturfeltet i mindre grad enn andre felt er basert på kunnskap. Kulturfeltet er ein viktig del av samfunnsutviklinga, både på individ- og strukturnivå. Ein treng soleis kunnskap om strukturar, korleis, kva og kven. Fylkesrådmannen vil slutte seg til at Regjeringa arbeider vidare med å utvikle ein kunnskapsbasert kulturpolitikk. Fylkesrådmannen gir også tilslutning til forslaget om ei betydeleg opptrapping av forskingsinnsatsen på kunst-/kulturpolitikken gjennom etablering av eit forskingssenter for kultursektorforsking. Det bør vere ei koordinert nettverkssatsing på denne type forsking. Det er viktig at fleire miljø vert utfordra til å bidra gjennom at det vert etablert programsatsingar innan ulike delar av kulturfeltet. Utviklingstrekk for Vestlandet Georg Arnestad har utarbeidd statistikkgrunnlag for kulturutgreiinga. Han har også på oppdrag frå Vestlandsrådet utarbeidd særleg statistikk for dei 4 vestlandsfylka. Det er verdt å merkje seg at så vel kronesummar pr innbyggar som prosentvis endring også må sjåast opp mot reelle tal. Dette vil særleg slå inn når ein ser på statlege løyvingar til kulturføremål i fylka. Kommunale utgifter til kultur Veksten i dei kommunale driftsutgiftene er skeivt fordelt mellom dei ulike postane på kulturbudsjettet. Det har vore sterk vekst i utgiftene til idrett og kommunale idrettsbygg og til kulturbygg. Dei klare taparane i den kommunale kultursektoren er aktivitetstilbod til barn og unge og til folkebibliotek. Her har det faktisk vore ein realnedgang i utgiftene. Dette kan vi i Møre og Romsdal stadfeste. Vi beklagar at løfta frå Kulturløftet II frå 2009 om å styrkje folkebiblioteka som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevingar, ikkje er blitt oppfylt. I Møre og Romsdal er det eit fåtal av folkebiblioteka som har personalressursar og opningstid til å vere ein slik arena. Verkelegheita er at om lag halvparten av kommunane har mindre enn 1,5 stilling ved folkebiblioteket sitt, 6 kommunar har mindre enn 1 stilling. Desse kan ikkje fungere korkje som fysisk eller digital møteplass og arena for aktiv formidling av kunnskap og kultur-/bibliotekoppgåver som er sentrale i dagens samfunn. Folkebiblioteka i Møre og Romsdal har 2 færre tilsette no enn for 10 år sidan og
Side 6 utgiftene til biblioteket sitt innhald media - har berre auka i nominelle kroner med 450.000 (6 %) i perioden. Tek ein omsyn til prisvekst er dette ein stor nedgang. I 10-årsperioden er talet på faste avdelingar redusert med 26, frå 93 til 67, og fylket sin einaste bokbuss nedlagt i 2012. Delar av nedleggingane har vore fagleg begrunna, men krav om innsparing har likevel vore det sentrale motivet for dei fleste. Talet på fagutdanna biblioteksjefar er som i 2002. Pga den økonomiske og faglege nedbygginga av folkebiblioteka i mange kommunar, er det lite attraktivt å søke bibliotekarstillingar. I løpet av få år vil vi få ein avgang på 14 biblioteksjefar i fylket. Det vil bli ei stor utfordring for dei kommunane dette gjeld, å gjere stillingane attraktive nok til å klare å rekruttere kompetente fagpersonar. No er forslag om endring i Lov om Folkebibliotek lagt fram og her blir det slått fast i 1 at folkebiblioteka skal ha ei rolle i aktiv formidling og vere ein uavhengig møteplass for offentleg samtale og debatt. Dette styrkar biblioteka i deira viktige samfunnsrolle, men utfordrar også i høve rammevilkår for drift og utvikling. Skal biblioteka kunne fylle si viktige rolle må det satsast målretta både nasjonalt og lokalt. Fylkeskommunale kulturutgifter Engerutvalet omtalar kulturområdet som budsjett-tapar innanfor fylkeskommunen for perioden 2002-2010. Dette bl.a. fordi veksten i frie inntekter pr innbyggar har vore betydeleg større enn veksten i netto driftsutgifter til kultur. Museum og kunstformidling står for meir enn halvparten av dei samla utgifter på kulturområdet og viser ein jamn auke i perioden. Størst auke er det i utgiftene til kunstproduksjon, særleg når vi inkluderer Oslo. Idrettsutgiftene svingar mykje. Bibliotek er taparområdet også i fylkeskommunal sektor. Kva gjeld fylkeskommunane på Vestlandet, ser vi at dei årlege variasjonane er store innanfor dei ulike delområda. Det er vanskeleg å finne fellestrekk ved utviklinga av kulturbudsjetta i dei fire fylkeskommunane på Vestlandet. Kulturen sin prosentdel av dei samla driftsutgiftene i fylkeskommunane har vore stabilt låg dei siste åra. Tendensen sidan 2006 er at prosentdelen går svakt nedover. Statlege midlar til Vestlandsfylka Ser ein på statlege midlar til institusjonar og tiltak over KUD-budsjettet fordelt pr innbyggar, kjem Hordaland best ut. Samtidig kjem Hordaland dårlegast ut kva gjeld utvikling av løyvingane i heile perioden. I auke av midlar kjem Sogn og Fjordane klart best ut i første periode (og samla for perioden 2005 13), mens Møre og Romsdal kjem best ut i siste periode. Det er framleis likevel slik i 2013 at Møre og Romsdal kjem dårlegast ut av Vestlandsfylka. Vurdering Ansvaret for kulturminnevernet - i kva departement skal ansvaret ligge? Engerutvalet konkluderer med at: Det bør vurderes om ansvaret for kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Utvalet si
Side 7 grunngjeving for vurdering av alternativ departementsplassering er særleg knytt til to forhold (s 151): - kulturargumenter i liten grad har gjennomslagskraft i budsjett-sammenheng i Miljøverndepartementet og må suppleres med en miljøargumentasjon som ikke alltid er relevant eller har reell tyngde for kulturminnefeltet - kulturminneaktører i internasjonale sammenhenger forholder seg til kulturpolitiske myndigheter i andre land. Ansvar for kulturminnevernet har heilt sidan Miljøverndepartementet vart oppretta i 1972, høyrt inn under dette departementet. Koblinga til miljø og miljøvern har sidan den gong også vorte stadig sterkare. Dette viser tydeleg i m.a. endringar i kulturminnelova med vektlegging frå objekt til miljø (1992) og organiseringa av Riksantikvaren som eit eige direktorat under Miljøverndepartementet (1998). Desse endringane må også sjåast i samanheng med omorganiseringa av kulturminnevernet og delegering av statleg mynde til regionnivået v/fylkeskommunen (1990). I samband med arbeidet med omorganisering av kulturminnevernet på 1980-talet, var den departementale tilknytinga eit tema som blei nøye vurdert. Konklusjonen då var at det var mest hensiktsmessig og naturleg å knyte kulturminnearbeidet til Miljøverndepartementet. I kulturminneloven frå 1978 var hovudformålet: å verne og ta vare på våre kulturminner. Endringa i loven frå 1992 la vekt på at: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det meste av fylkeskommunen sitt arbeid med forvaltning av kulturminne skjer i nært samarbeid med den einskilde kommune om ulike typar arealdisponering/ arealplanarbeid med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven. Det nære forholdet mellom kulturminnevern og Plan- og bygningsloven blir også framheva av Engerutvalet som noko av grunnen til at kulturminnevernet blei lagt til Miljøverndepartementet. Utvalet legg vekt på at: Plan- og bygningsloven er derfor et like viktig juridisk rammeverk for kulturminnevernet som kulturminneloven er. Ein sentral del av fylkeskommunen sine arbeidsoppgåver innan kulturminnevernet går på skjøtsel og tilrettelegging av automatisk freda kulturminne. Dette er eit arbeid som ofte er knytt opp mot turstiar og friluftsområde og er soleis også ein naturleg del av natur- og miljøvernet. Dei faglege grunnane til å legge kulturminnevernet til Kulturdepartementet er få og etter fylkesrådmannen si meining ikkje viktige nok i forhold til den tette koplinga kulturminnevernet har til miljøvernarbeidet og Miljøverndepartementet. Med bakgrunn i desse forholda er fylkesrådmannen kritisk til overføring av ansvaret for kulturminnevernet frå Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Fylkesrådmannen meiner det er grunn til å gje honnør til det arbeidet Engerutvalet har utført, og støttar opp om hovudkonklusjonane i tilrådinga frå utvalet. Fylkesrådmannen peikar på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Fylkesrådmannen er kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel. Vestlandsrådet bør gå i dialog med staten og KS om korleis legge til rette for ei regional forvaltning av heile eller delar av verkemidla som er tilpassa ei ønska utvikling på Vestlandet.
Side 8 Forslag til vedtak 1 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner det er grunn til å gje honnør til det arbeidet Engerutvalet har utført, og støttar opp om hovudkonklusjonane i tilrådinga frå utvalet. Likevel peikar fylkesutvalet på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Møre og Romsdal fylkeskommune er kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel. Staten bør derfor gå i dialog med Vestlandsrådet og KS om korleis legge til rette for ei regional forvaltning av heile eller delar av verkemidla som er tilpassa ei ønska utvikling på Vestlandet. 2 Ei generell styrking av kommuneøkonomien må til, m.a. for å kunne vitalisere den generelle kulturkompetansen i kommunane. 3 Ytringskulturen som del av den kulturelle grunnmuren må styrkast ved å sikre økonomien til dei kommunale kulturskulane, folkebiblioteka og frivillig sektor. Tiltak som bør vurderast, er: Bruk av øyremerka tilskot eller utarbeiding av føresegner til lov som fastset volum og standard. 4 Møre og Romsdal fylkeskommune ber staten om å styrkje DKS økonomisk og organisatorisk. Den økonomiske styrkinga bør vere retta mot å kompensere for manglande løns- og prisauke gjennom mange år, samt å styrkje dei fagfelta i DKS som i dag har lite produksjonsmidlar. Møre og Romsdal fylkeskommune ber staten om å styrkje DKS organisatorisk gjennom å opprette eit kompetansesenter for DKS. Eit slikt senter skal inkludere alle dei 6 fagområda som DKS skal ivareta. Rikskonsertane si skolekonsertordning må som følgje av ei slik organisering bli ein integrert del av DKS på lik linje med dei andre fagområda både ressursmessig og organisatorisk. Det er ein føresetnad at DKS held fram med å vere ei lokal og regionalt styrt ordning utan sentralisering. Eit kompetansesenter for DKS må ivareta koordinerande funksjonar som gjeld forhandlingar om arbeidsvilkår, tildelingar og rapportering, kommunikasjonsressursar, kompetansebygging og arbeid med kvalitetsutvikling. 5 Det vert ikkje tilrådd at ansvaret for kulturminnevernet vert flytta frå Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Høyringsbrev med adresse til elektronisk versjon av utgreiinga og utvalet sitt mandat 2 Samandrag av høyringsdokumentet