SKRIFTLEG EKSAMEN I NORSK Fagdag i norsk Stord 23.01.17 v/margrethe Moe Sandven, oppmann i norsk i Hordaland
Disposisjon Nytt frå Utdanningsdirektoratet og Stortinget Leseferdigheiter som norskfagleg kompetanse Skriftleg eksamen i norsk for ungdomstrinnet 2016 Ulike former for karaktersprik og moglege mottiltak Vurderingsmatrise og vurderingsarbeid
Viktige datoer for eksamen i norsk 2017 Dato Fredag 12. mai Mandag 22. mai Tirsdag 23. mai Onsdag 24. mai Hendelse Offentliggjøring av trekkfag for ungdomstrinnet Forberedelsesdag i norsk Eksamensdag norsk hovedmål (NOR0214) Eksamensdag norsk sidemål (NOR0215) Onsdag 14. juni Torsdag 15. juni Fredag 16. juni Mulige datoer for fellessensur NB: «Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet» jamfør 3-18 i forskrift til opplæringslova
Nye eksamensoppgaver er lagt ut på www.udir.no
Hva er god etterbruk av eksamensoppgaver? Forslag: - Tenk høyt med elevene og tolk oppgaver sammen med dem. - Marker og diskuter sentrale ord i oppgavebestillingene. - Utforsk muligheter og mulige fallgruver. - Øv på å velge riktig B-oppgave.
Nye eksamensbesvarelser med karakterbegrunnelser
Eksamensrapport om skriftlig eksamen i norsk 2016 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Enere Toere Treere Firere Femmere Seksere NOR0214 NOR0215 NOR1415
Stortingsvedtak oktober 2016 Vedtak 14 «Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny eksamensordning der alle elever må avlegge eksamen i engelsk, matematikk og norsk.» Vedtak 15 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse ( )» Vedtak 16 «Meld. St. 28 ( ) vedlegges protokollen.»
Skriftlig eksamen i norsk: Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse
Om sluttvurdering og eksamen i forskriftene: 3-25 (eksamen generelle føresegner) Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. 3-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket.
Kompetansebegrepet i LK06 Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver 11
Hva sier læreplanen om lesing i Kunnskapsløftet norskfaget? (1) Formålet med faget Grunnleggende ferdigheter Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. ( ) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.
Hva sier læreplanen om lesing i Kunnskapsløftet norskfaget? (2) Kompetansemål etter 10. årstrinn Målet for opplæringen er at eleven skal kunne - orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. - lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
Hva sier lærebøkene om lesing og lesestrategier? Læreverk/kapittel Fabel 8 «Lese for å lære» «Ord og begreper» NB! Neon 8 Nye kontekst 8-10 «Lesing for å lære» Saga 8 «Å lese» På norsk 1 «Lesestrategier» Faguttrykk Lesemåter, letelese, nærlese, skumlese, BIO-blikk, overvåke egen lesing, nøkkelord, notater, tekstsamtale, «vurdere egen bruk av strategier», m.fl. Leseteknikk, lesetempo, skum- og punktlesing, forventninger, kunnskaper om tekster, «Jeg forstår ikke» (flytdiagram) Lesemåter, skumlese, punktlese, nærlese, førforståelse, hensikt, bakgrunnskunnskap, BISON, stikkord, temasetninger, lesestrategi, faguttrykk, vanskelige ord, å ta tenkepauser Lesestrategier, skumlese, punktlese, nærlese, lesefaser, BISON, nøkkelord, ordkart, osv. Lesestrategier, framgangsmåte, førlesefase, lesefase, etterlesefase, skumlese, kolonnenotat
Oppgavesettet til NOR1415 noen gjenkjennbare kompetansemål NOR0214 NOR0215 A1-oppgaven: gjenkjenne måter å argumentere på A2-oppgaven: lese og analysere et bredt utvalg tekster skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: orientere seg i store tekstmengder integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig A1-oppgaven: presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven: skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål
Hva er rammene for skriftlig eksamen i norsk? Elevene har én forberedelsesdag med tilgang til digitalt forberedelsesmateriell. Forberedelsesmateriellet skal være til inspirasjon og til bruk som kilder på eksamensdagene. Elevene har to eksamensdager (NOR0214 og NOR0215, eventuelt NOR1415 begge dagene).
Bruk av digitale hjelpemidler ved skriftlig eksamen i norsk 2016 Forberedelsesmateriellet er nettbasert: Elevene skal ha tilgang til materiellet når de skriver på eksamensdagene. Elevene kan ha tilgang til enkelte nettsteder. Det er ikke tillatt med oversettelsesprogram. Sensorene kan bruke plagiatkontroll. Også ved eksamen i 2016 blir plagiat regnet som dårlig kildebruk. Allmenne nettsider Læringsressurser Pedagogisk programvare
Eksamensordningen i norsk i grunnskolen 2014 Forberedelsesdag A1 A2 Hovedmålsdag B1 B3 B2 B4 A1 A2 Sidemålsdag B1 B3 B2 B4
Rammer for forberedelsesmateriellet Forberedelsesmateriellet består av ett nettsted med ti nettsider Elektronisk tekst med tekst-til-tale-funksjon for bokmål, nynorsk, svensk og dansk Ingen videosnutter Total tekstmengde: 4000-8000 ord Forberedelsesmateriellet bør gi elevene eksempeltekster, kilder, emnekunnskap, ordforråd, mulige mottakere/karakterer/miljøer og motivasjon/inspirasjon Ønske om et mangfold av sjangrer og teksttyper
Sjangeroversikter og skrivehjul kan gjøre planleggingen enklere Essay Dagbog Erindring Brev JOURNALISTIK FIKTION Novelle Eventyr Kortprosa Fortælling OPINION REFLEKSION Debatindlæg Kommentar Klumme Essay Dagbog Erindiring Brev Kilde: Vejledning til folkeskolens prøver i faget dansk. Undervisningsministeriet 2015
Hvordan kan tekstvalg fremme og hemme elevenes motivasjon? McRae og Guthrie (2009) har identifisert fem faktorer som har markant betydning for elevenes motivasjon for lesing: Positive faktorer: relevans valgmuligheter mestring samarbeid med medelever tematiske enheter Negative faktorer: mangel på relevans mangel på valg mangel på mestring mye individuelt arbeid enkeltstående tekster Kilde: McRae, A. & Guthrie J.T. (009). Promoting reasons for reading: Teacher practices that impact motivation. I E.H. Hiebert (red.): reading more, reading better. New York: Guilford
Hva er formålet med forberedelsesdagen? Det er bra at elevene får inspirasjon og blir penset inn på eksamenstemaet henter fram forhåndskunnskaper og finner sammenhenger mellom eksamenstemaet og opplæringen i faget får god tid til nærlesing av tekster og til tekstsamtaler med medelever blir bevisste på ord, uttrykk og sitater som kan passe til eksamenstemaet finner fram til noen egne kilder
Hva er god veiledning på forberedelsesdagen? Repeter informasjon fra eksamensveiledningen. Hjelp elevene med å organisere dagen. Hjelp elevene til å se sammenhenger mellom forberedelsesmateriell og kompetansemål. Veiled elevene om læringsstrategier og skrivestrategier. Unngå å analysere og tolke tekster for elevene.
Evaluering av den skriftlige norskeksamenen våren 2016
Ros 1: Tydelig vektlegging av leseferdigheter Krav til nøyaktig lesing av komplekse sakprosatekster Spørsmål om lesestrategier Krav om bruk av tekst fra forberedelsesmateriellet B-oppgave som bygde på danskspråklig tekst Sammenlikning av to tekster i A-delen på sidemålsdagen
Ros 2: Invitasjoner til å trekke inn tekster fra opplæringen
Ros 3: Faglighet og stor bredde i oppgavesettet som helhet NOR0214 NOR0215 A1-oppgaven: gjenkjenne måter å argumentere på A2-oppgaven: lese og analysere et bredt utvalg tekster skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: orientere seg i store tekstmengder integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig A1-oppgaven: presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven: skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål
Diskusjon 1: For uklart hva som er gode forberedelser?
Diskusjon 2: For fragmentert forberedelsesmateriell?
Diskusjon 3: For høy dørterskel på noen av oppgavene?
Diskusjon 4: For komplekse oppgavebestillinger?
Diskusjon 5: Plankepreget oppgave om farlig lek?
Diskusjon 6: For liten plass for kreativiteten? - Mangel på skjønnlitterære muligheter på hovedmålsdagen - Tidsnød på sidemålsdagen der de typisk kreative oppgavene var plassert - Ingen bestilling av multimodal tekst - Ingen invitasjon til bruk av sideredigeringsfunksjoner
Ulike former for karaktersprik
Standpunkt- og eksamenskarakterer i norskfaget 4,2 4,4 3,8 3,5 3,7 3,2 NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT NORSK SIDEMÅL EKSAMEN NORSK MUNTLIG STANDPUNKT NORSK MUNTLIG EKSAMEN
Mer karakterstatistikk for NOR0214/NOR0215 våren 2016 SPØRSMÅL: SVAR: Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved karakterforslagene hvis de har foreslått det samme? 99,5 % Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren OPP sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren NED sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 24 % 20 % Hvor sannsynlig er det at en klage på eksamenskarakteren vinner fram? 25 %
Hvorfor er karakterfordelingen ulik ved skriftlig og muntlig sensur? Er det noe ved skrivesituasjonen som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin? Er det noe ved oppgavesettet som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin? Er det noe ved vurdringsmatrisen som gjør at sensorene detter ned på lave karakterer? Er sensorene mer profesjonelle og mindre personlige ved skriftlig sensur enn ved muntlig sensur?
Vurderingsmatrise og vurderingsarbeid
Vurderingsmatrisen for NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016
Vurderingsmatrisen for NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016
Nye formuleringer nye spørsmål 1. Hva innebærer det at man kan «forvente at elevene mestrer hovedmålet sitt noe bedre enn sidemålet»? 2. Hva slags feil tillater vi når vurderingsmatrisen sier at elevsvar «har korrekt ortografi og variert og funksjonell tegnsetting» (karakterene fem og seks)?
Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet 1. Eleven velger selv hvordan han eller hun vil vektlegge eksamensoppgavene. Sensor skal vurdere den samlede kompetansen som kommer fram. 2. Når elever skriver på hovedmålet på sidemålsdagen, skal besvarelsen ha laveste karakter.
Vurderingskultur: Er bøtta full av hull eller nesten full?
Jeg legger mest vekt på A-oppgavene. Jeg vet best uansett veiledning. Faglig skjønn? Da gjør jeg som jeg vil. For meg teller de språklige bildene mest. Eleven har prøvd. Det er nok for meg. Jeg gir ikke toppkarakterer. Jeg fokuserer på elevens svakeste punkt. Jeg lar aldri medsensor vinne tre diskusjoner på rad. Vi vurderer elevsvaret ut fra oppgaven, forhåndssensuren og vurderingsmatrisen.
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 Eksamenssvaret innhold og kildebruk har innhold som er relevante svar på oppgavene viser ganske god forståelse for hovedinnhold og detaljer i tekstvedlegg, og bruk av relevante kilder viser ganske god faglig kunnskap har et innhold med utdypning og utvikling
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 Eksamenssvaret tekstoppbygging har tematisk sammenheng og en forholdsvis klar hensikt har stort sett en formålstjenlig struktur både på avsnittsnivå og tekstnivå inneholder skrivehandlinger som stort sett er tilpasset teksttype og tekstenes formål
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 språkbruk Eksamenssvaret har språkføring som stort sett er tilpasset innhold, formål, mot-taker og medium viser (nokså) god bruk av fagspråk og ulike språklige virkemidler viser stort sett et relevant og variert ordforråd har variert og stort sett korrekt setningsbygning og tekstbinding
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 formelle ferdigheter Eksamenssvaret har stort sett korrekt ortografi og tegnsetting viser stort sett korrekt bruk av reglene i formverket viser at eleven stort sett kan integrere, referere, sitere og oppgi kilder som er brukt, er brukt, på en etterprøvbar måte