Årsrapport Med plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2015 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2016 Hanne Karlsaune, Tormod Digre, Sylvi Sneeggen, Ragna Elise Støre Govatsmark, Kaare Harald Bønaa

Nasjonalt registersekretariat 2015 Daglig leder Hanne Karlsaune, hanne.karlsaune@stolav.no Tlf. 72 57 68 18 Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no Tlf. 72 82 77 58 Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, tormod.aarlott.digre@stolav.no Tlf. 72 82 79 72 Rådgiver Ragna Elise Støre Govatsmark (St.Olavs Hospital/NTNU), ragna.govatsmark@stolav.no Faglig leder Kaare Harald Bønaa (St.Olavs Hospital/NTNU), kaare.harald.bonaa@ntnu.no Postadresse: Norsk hjerteinfarktregister St. Olavs Hospital MTFS boks 179 Postboks 3250, Sluppen 7006 Trondheim E-postadresse: hjerteinfarktregisteret@stolav.no Hjemmeside: www.hjerteinfarktregisteret.no 1

Innhold 1. Sammendrag... 4 Summary in English... 6 2. Registerbeskrivelse... 7 2.1 Bakgrunn og formål... 7 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag... 8 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar... 8 3. Resultater... 11 3.1 Antall registreringer, pasientkarakteristika, type hjerteinfarkt... 11 3.2 Sykehusenes måloppnåelse for nasjonale kvalitetsindikatorer... 13 3.3 Figurer og tabeller... 17 Antall opphold for akutt hjerteinfarkt per sykehus... 18 Aldersfordeling for menn og kvinner... 19 Pasientkarakteristika... 19 Alder ved innleggelse på første sykehus i behandlingskjeden.... 20 Komorbiditet... 21 Andel NSTEMI og STEMI.... 22 Røykestatus.... 23 Type 1 og type 2 hjerteinfarkt.... 24 Primær trombolyse og primær PCI.... 25 Kvalitetsindikatorer A-I og grad av målopppnåelse på region- og sykehusnivå.... 26 Kvalitetsindikator A. Dekningsgrad.... 28 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI.... 30 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI... 32 Kvalitetsindikator D og E. Invasivt utredet ved NSTEMI.... 34 Kvalitetsindikator F. Platehemmende behandling.... 38 Kvalitetsindikator G. Lipidsenkende behandling... 40 Kvalitetsindikator H. Måling av ejeksjonsfraksjon (EF).... 42 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse.... 44 4. Metoder for fangst av data... 46 5. Metodisk kvalitet... 48 5.1 Antall registreringer... 48 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad... 48 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå... 48 5.4 Dekningsgrad på individnivå... 48 5.5 Metoder for intern sikring av datakvalitet... 48 5.6 Metode for validering av data i registeret... 49 5.7 Vurdering av datakvalitet... 50 6. Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring... 51 6.1 Pasientgruppen som omfattes av registeret... 51 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsmål... 51 6.3 Pasientrapporterte resultat og erfaringsmål (PROM og PREM)... 52 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse... 53 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer... 53 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer... 53 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder... 54 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret... 54 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis)... 55 6.10 Pasientsikkerhet... 55 7. Formidling av resultater... 56 7.1 Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø... 56 2

7.2 Resultater til administrasjon og ledelse... 56 7.3 Resultater til pasienter... 56 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå... 56 8. Samarbeid og forskning... 57 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre... 57 8.2 Vitenskapelige arbeider... 57 9. Forbedringstiltak... 58 10. Referanser til vurdering av stadium... 60 Referanser... 62 Vedlegg 1 Dekningsgrad, Norsk hjerteinfarktregisteret 2015... 64 3

Del I Å rsrapport 1. Sammendrag Norsk hjerteinfarktregister ble en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser i 2012. Hjerte- og karregisterforskriften pålegger alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister (1). Registeret inneholder informasjon om pasientens sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner. Registeret innhenter ikke opplysninger direkte fra pasientene om deres opplevelser av behandlingsresultat (PROM) eller erfaringer når det gjelder behandlingskvalitet (PREM). Registerets hovedformål er å bidra til bedre pasientbehandling. Behandlingskvalitet måles ved hjelp av ni indikatorvariable. Delmålene er å gi bedre og sammenlignbare opplysninger om aktivitet og behandlingsresultat og danne grunnlag for forskning. Når det gjelder å gjennomføre gode registreringer av pasienter med akutt hjerteinfarkt, er registerets hovedutfordring fremdeles av juridisk art. Omtrent 40 % av alle pasienter med akutt hjerteinfarkt må flyttes mellom flere sykehus for å få nødvendig undersøkelse og behandling. De fleste av disse overflyttingene skjer mellom Helseforetak. Alle sykehus som behandler pasienten, må fylle inn skjema for at beskrivelsen av sykdomsforløpet skal være komplett. Men etter dagens lovgivning kan de sykehus som samarbeider om å undersøke og behandle pasienten, ikke samarbeide om å registrere pasienten i Norsk hjerteinfarktregister hvis sykehusene tilhører forskjellige Helseforetak. Dette fører til unødige dobbeltregistreringer, ekstra arbeid, og svekket datakvalitet. Det nasjonale registersekretariat kan etter dagens lovgivning ikke kontrollere variable der sykehusene gir ulik opplysning om en og samme pasient eller om en og samme sykdomsepisode. Ved revisjon av lovgivning/forskrift må det innarbeides hjemmel for at sykehus som samarbeider om å undersøke og behandle en pasient også kan samarbeide om å rapportere pasienten til Norsk hjerteinfarktregister. 15. mars 2016 ble satt som frist for sykehusene til å ferdigstille innregistrering for 2015. Alle 53 norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt har registrert pasienter i hjerteinfarktregisteret. Sekretariatet utførte kvalitetssikring av logiske feil og ga tilbakemelding til sykehusene ved behov for oppretting. Sekretariatet har jevnlig kontakt med sykehusene for opplæring og for å øke kompletthet av innrapporteringen. Basert på resultat av kvalitetssikringsarbeid og tilbakemelding fra de som bruker registeret, er det utført endringer i registreringsskjemaet. Det er utført et omfattende arbeid for å kontrollere om de data som meldes til registeret er korrekt. Årsrapporten for 2015 inneholder resultater fra alle 53 sykehus som behandlet pasienter med akutt hjerteinfarkt. I 2015 ble det meldt 13 397 hjerteinfarkt til hjerteinfarktregisteret. Dekningsgradanalyser tyder på at 91 % av alle pasienter som ble utskrevet fra norske sykehus med 4

diagnosen akutt hjerteinfarkt, ble meldt til registeret. Trettiseks prosent av pasientene var kvinner og 33 % var 80 år eller eldre. Hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI) utgjorde 71 % av alle hjerteinfarkt. Omtrent ⅓ av pasientene rammes på nytt etter å ha hatt hjerteinfarkt tidligere. I alt 27 % av pasientene røyker. Et hovedinntrykk i årets rapport er at de fleste pasienter får god behandling i henhold til internasjonale retningslinjer. Det er imidlertid variasjoner mellom norske sykehus når det gjelder behandlingen. Spesielt er det kontraster når det gjelder hvor stor andel av pasientene som tilbys invasiv utredning med koronar angiografi og som får behandling for å åpne tette kransarterier innen anbefalt tid. Kun 58 % av pasienter <80 år med NSTEMI ble undersøkt med koronar angiografi innen 72 timer etter innleggelse, mens 21 % av pasientene ble utredet innen 24 timer. Det er viktig å understreke at det er ventetid ved de sykehus som utfører invasiv utredning og ikke forsinket henvisning fra lokalsykehusene som er en vesentlig årsak til forsinket utredning. Årets rapport viser at bare 38 % av pasienter som har hjerteinfarkt der en kransarterie er helt tett (hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG - STEMI) får medikamenter eller utblokking (PCI) for å åpne arterien innen anbefalt tid. Det er store kontraster mellom regionale helseforetak og mellom sykehus. Det viktigste formålet med Norsk hjerteinfarktregister er å forbedre kvalitet på behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. For å måle behandlingskvalitet er det valgt ni indikatorvariable (A- I) for god pasientbehandling (se figur nedenfor), og det er beregnet hvor stor prosentandel av pasientene som får god behandling slik dette er definert i indikator-variabelen. Resultat for den enkelte kvalitetsindikator presenteres for det enkelte sykehus, Helseforetak (HF), Regionalt Helseforetak (RHF), og på nasjonalt nivå. For 30 dagers overlevelse presenteres resultat på nasjonalt nivå og RHF-nivå. Indikatorer for behandlingskvalitet. Figuren viser andel av pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt ved norske sykehus som ble meldt til Norsk hjerteinfarktregister 2015 (dekningsgrad), andel av pasienter <80 år som ble behandlet i henhold til nasjonale kvalitetskriterier (B-G), samt 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt for pasienter <80 år (I). Grønn, gul og rød sirkel angir henholdsvis meget god, god og mindre god måloppnåelse på nasjonalt nivå. 5

Summary in English There is increasing interest in medical quality registers as a tool for improving the quality of care and as a source of knowledge about diseases and the health services. The Norwegian Cardiovascular Disease Registry is a registry of diseases of the heart and blood vessels. The Norwegian Institute of Public Health is the data controller for the registry. The registry is a national person-identifiable health registry that does not require the consent of the registered individual. It was approved by the government in March 2010 and has its own regulations that became applicable from 1st January 2012. Information in the registry will be used for health surveillance, prevention, quality improvement and health research, and constitute a basis for management and planning of health services for patients with cardiovascular diseases. The Norwegian Myocardial Infarction Register (NORMI) is a disease specific medical quality register organized within the framework of the Norwegian Cardiovascular Disease Registry. NORMI has an electronic, web-based data entry form with more than 100 variables about the patient s medical history, symptoms, clinical findings, diagnostic procedures, treatments during hospitalization, and drug prescriptions at discharge. This report presents annual data for NORMI for the year 2015. Results are presented on national, regional, and individual hospital levels. For 2015 all of the 53 Norwegian hospitals that treat patients with acute myocardial infarction provided data to NORMI. There were 21 822 hospitalizations for 13 397 separate acute myocardial infarctions in 12 612 persons. By linkage to the National Patient Registry it was found that NORMI included 91 % of all patients treated in Norwegian hospitals for acute myocardial infarction during 2015. Four hospitals included less than 70 % of their patients. The median age of the patients was 73 years (men 69 years, women 79 years). Thirty-six percent were women and 33 % were 80 years or older. Myocardial infarction with persistent ST-segment elevation constituted 25 % of the infarctions. Among the patients, 21 % had diabetes mellitus, 49 % were under treatment for hypertension, 27 % were smokers, and 22 % had body mass index >30 kg/m 2. The following section presents findings for patients younger than 80 years of age. A total of 58 % of patients without persistent ST-segment elevation myocardial infarction were underwent coronary angiography within 72 hours after hospitalization. There were marked differences among hospitals ranging from less than 30 % among local community hospitals to more than 80 % among hospitals with an interventional coronary laboratory. Ninety-four percent of patients with persistent STsegment elevation myocardial infarction underwent reperfusion treatment during hospitalization. However, only 38 % of the patients with ST-segment elevation received reperfusion therapy after a time delay that was within treatment goals. Dual antiplatelet treatment and lipid lowering treatment were prescribed for 86 % and 91 % of patients, respectively. Survival after 30 days was 89.6 %. The present report indicates that the majority of patients presenting to Norwegian hospitals with acute myocardial infarction are managed according to international guidelines. However, some hospitals have suboptimal performance regarding the percentage of patients examined with coronary angiography and the percentage of patients receiving reperfusion therapy within an acceptable time delay. 6

2. Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1 Bakgrunn for registeret Regionalt forskningsutvalg i Midt-Norge tok i 1998 initiativ til å opprette lokale behandlingsregistre for pasienter med akutt hjerteinfarkt. I 2005 fikk Helse Midt-Norge RHF ansvar for å videreutvikle dette registeret til et nasjonalt hjerteinfarktregister. I januar 2009 iverksatte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre, og la hovedansvaret for databehandling, drift og finansiering til helseforetakene. I april 2010 vedtok Stortinget etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). HKR er et personidentifiserbart helseregister uten krav om samtykke fra den registrerte (jfr. Helseregisterloven 8 tredje ledd) og består av et basisregister med tilknyttede medisinske kvalitetsregistre. Folkehelseinstituttet (FHI) er databehandlingsansvarlig for HKR (jf. Hjerte- og karregisterforskriften 1-3) og drifter basisregisteret (1). Hjerte- og karregisterforskriften trådte i kraft 1. januar 2012. Norsk hjerteinfarktregister er forankret i Helse Midt-Norge RHF med St. Olavs Hospital HF som databehandler. Registeret har et nasjonalt sekretariat ved Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. I henhold til forskriften er alle norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt pålagt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister. 2.1.2 Hjerte og karregisterets formål Hjerte- og karregisteret skal bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring og helseforskning. Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer, overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen (Hjerte- og karregisterforskriften 1-2) (1). Norsk hjerteinfarktregister skal samle inn og sammenstille opplysninger om alle pasienter som innlegges med diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehus i Norge. Registerets hovedformål er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med akutt hjerteinfarkt. Informasjon fra registeret kan: Benyttes for å finne ut om tjenestene er virkningsfulle og trygge Bidra til å utjevne forskjeller og til rettferdig fordeling av helsetjenester Bidra til å få fram pasientenes vurdering av tjenesten Medvirke til at fagmiljøene ved sykehusene og nasjonalt kan utvikle gode tjenestetilbud Benyttes av sykehusene for å vurdere egne resultat sammenlignet med andres resultat, og dermed identifisere forbedringspotensial Benyttes i forskning Registeret fanger dermed opp mange aspekter av betydning for kvalitet i helsetjenesten. For det enkelte sykehus kan innregistrering i et nasjonalt register føre til forbedringer av klinisk praksis. Den elektroniske innregistreringsløsningen er lett tilgjengelig på Norsk Helsenett https://mrs.nhn.no/. Sykehusene kan til enhver tid ta ut egne data fra registerets rapportfunksjon. 7

2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Norske sykehus er pålagt å melde alle pasienter med akutt hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Hjerteinfarktregisteret er et medisinsk kvalitetsregister som inngår i det norske hjerte- og karregisteret (HKR), jfr. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften) 2-1 (1). Forskriftene er fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 8, 9, 16, 17, 22, 27 (2) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 37 som er fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet (3). 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har databehandlingsansvaret for innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk hjerteinfarktregister. Norsk hjerteinfarktregister driftes av Helse Midt- Norge RHF med St. Olavs Hospital HF som databehandler. I oktober 2012 ble det inngått en skriftlig databehandleravtale mellom FHI og St. Olavs Hospital HF. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har utviklet et elektronisk, nettbasert system for innregistrering og rapportering av kliniske data på individnivå (MRS, medisinsk register system). Registerets nasjonale sekretariat ligger ved Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. Nasjonalt registersekretariat 2015 Stig Slørdahl Faglig leder (permisjon fra 1.8.2015) Kaare Harald Bønaa Konstituert faglig leder (fra 1.8.2015) Hanne Karlsaune Daglig leder Sylvi Sneeggen Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre Registerkoordinator Ragna Elise Støre Govatsmark Rådgiver Sekretariatet har ansvar for opplæring og oppfølging av sykehusene og arbeider med å videreutvikle registreringsskjemaet ut fra tilbakemeldinger fra sykehusene og etter råd fra registerets faglige rådgivningsgruppe. Kvalitetssikring av innsamlede data og utarbeidelse av rapporter faller også inn under sekretariatets oppgaver. Prioriterte oppgaver i 2015: Beregne dekningsgrad i forhold til Norsk pasientregister (i samarbeid med FHI) Fortsette arbeidet med utarbeidelse av gode og brukervennlige rapportfunksjoner Bidra til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for behandling av hjerteinfarkt Bruke registeret i kvalitetsforbedring ved å fokusere på kvalitetsindikatorer Undersøke inter-observer reliabilitet av alle variable i registeret for å identifisere variable som har lav validitet Revidering av innregistreringsskjema Oppstart MRS 4.0 (forbedret elektronisk innregistreringsløsning med fokus på grensesnitt og funksjonalitet) Utarbeidet automatisk kobling av ulike skjema til en behandlingskjede ved hjelp av fødselsnummer og innleggelsestidspunkt 8

Arbeid med inkludering av PROM/PREM (pasientrapportert resultatmål/pasientrapportert erfaringsmål) i registeret Utsending av kvartalsrapporter til kontaktpersoner og sykehusledelse Kvalitetssikre innregistrerte data Opplæring/veiledning av kontaktpersoner på sykehus (besøkte Akershus universitetssykehus, Stord sjukehus og Hamar sykehus) Utgi nyhetsbrev til sykehusene Gi ut data for bruk til forskning. 2.3.1 Aktivitet i rådgivningsgruppen Registerets faglige rådgivningsgruppe består av en representant fra hver helseregion, foruten to representanter fra Helse Sør-Øst. Det skal være representasjon fra sykehus med og sykehus uten tilbud om PCI (perkutan koronar intervensjon). Gruppen er bredt sammensatt av fagpersoner med kunnskap om kvalitetsarbeid/registerarbeid. Representanter i rådgivningsgruppen Region/enhet Navn Sykehus Helse Nord Jan Mannsverk Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Midt-Norge Torstein Hole Ålesund sjukehus Helse Vest Jørund Langørgen Haukeland universitetssjukehus Helse Sør-Øst Sigrun Halvorsen OUS - Ullevål Helse Sør-Øst Jarle Jortveit Sørlandet sykehus Arendal Norsk cardiologisk selskap Folkehelseinstituttet Norsk sykepleieforbund-lks Brukerrepresentant Cecilie Risøe Marta Ebbing Siv Olsen Arnhild Haugbotn OUS - Rikshospitalet Folkehelseinstituttet Harstad sykehus - Sekretariatet NTNU/sekretariat Stig Slørdahl Faglig leder til 1.8.15 Hanne Karlsaune Daglig leder Kaare Harald Bønaa Kst faglig leder fra 1.8.15 St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital Rådgivningsgruppens mandat Vurdere hvilke opplysninger som skal registreres Vurdere årsrapporter og andre faglige dokumenter Gi råd om videreutvikling av registeret Vurdere forespørsler og gi råd om utlevering av data i samråd med sekretariatet Være rådgiver for daglig og faglig leder av sekretariatet Initiere og følge opp fagutvikling knyttet til resultater fra registeret Bidra til at registeret benyttes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid Bidra til at registeret drives i henhold til forskrift Rådgivningsgruppen har i 2015 hatt tre fysiske møter, samt kontakt via epost og telefon. Utarbeiding av en artikkel om kjønnsforskjeller i hjerteinfarktbehandlingen i Norge ble påbegynt. Det ble arbeidet 9

med å utforme flere kvalitetsindikatorer og det ble nedsatt et arbeidsutvalg for å vurdere PROM/PREM løsning for registeret. Hjerte-karregisterets fagråd Folkehelseinstituttet har opprettet et fagråd for hjerte- og karregisteret (HKR) med representasjon fra regionale helseforetak, universitetene, nasjonale helsemyndigheter, og de medisinske kvalitetsregistrene som inngår i HKR. Fagrådet skal blant annet gi råd om: Nye medisinske kvalitetsregistre som bør inngå i hjerte-kar registeret Innhold i registrene Rutinemessige rapporter Hvilke rapporter som bør publiseres 10

3. Resultater 3.1 Antall registreringer, pasientkarakteristika, type hjerteinfarkt I 2015 mottok Norsk hjerteinfarktregister melding om i alt 21 822 opphold ved norske sykehus for akutt hjerteinfarkt (tabell 1). Ved hjelp av fødselsnummer, dato for innleggelse er disse oppholdene sammenstilt til 13 397 separate hjerteinfarkt hos 12 621 personer (tabell 2). Noen personer hadde to eller flere hjerteinfarkt. Totalt antall sykehusopphold, hjerteinfarkt og pasienter meldt til registeret har vært stabilt for perioden 2013 til 2015. Den svake økningen skyldes mer komplett registrering. Alle norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt leverte data til registeret. OUS- Rikshospitalet hadde nesten 2000 opphold, og de andre universitets-sykehusene hadde alle mer enn 1 000 opphold. Fem sykehus hadde under 50 behandlingsopphold for hjerteinfarkt, mens tre sykehus hadde under 10 opphold (tabell 1). Dagens organisering av utredning og behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt innebærer at mange pasienter må flyttes mellom flere sykehus i sykdomsforløpet. Nesten 40 % av det totale antall sykehusopphold var etter overflytting fra et annet sykehus. Sykehus som tilbyr invasiv utredning og revaskulariserende behandling med perkutan utblokking av koronararterie (PCI) eller åpen koronarkirurgi (CABG), karakteriseres ved at en stor andel av pasientene er overflyttet fra andre sykehus. Pasientkarakteristika Tabell 2 og Figur 1 viser utvalgte karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt. Kvinner utgjorde 36 % av pasientene, og var som forventet 10 år eldre enn menn: median alder var 79 år for kvinner mot 69 år for menn. Kun i aldersgruppen over 90 år er det flere kvinner enn menn med akutt hjerteinfarkt. Dette skyldes ikke at kvinner har høyere risiko for hjerteinfarkt enn menn i denne aldersgruppen, men at aldersgruppen inneholder flere kvinner enn menn. Nesten ⅓ av pasientene røyker og nesten ¼ er betydelig overvektig (tabell 2). Mange pasienter har andre kompliserende sykdommer i tillegg til hjerteinfarktet: 32 % har hatt hjerteinfarkt tidligere, 11 % har hjertesvikt, 10 % har hatt hjerneslag, 21 % har sukkersyke, og halvparten er under medikamentell behandling for høyt blodtrykk. Trettitre prosent av pasientene var 80 år eller eldre. Forekomst av kompliserende sykdom er høy blant eldre pasienter, mens andelen røykere er lav fordi få røykere overlever til de blir 80 år. Det er betydelige forskjeller mellom sykehusene når det gjelder pasientenes alder (tabell 3). Sykehus som tilbyr invasiv utredning har gjennomgående yngre pasienter enn lokalsykehus. Dette skyldes i noen grad at befolkningen i de store byene der disse sykehusene er lokalisert er yngre enn den øvrige befolkning, men den viktigste forklaring er seleksjon av yngre pasienter til invasiv utredning. Ved alle sammenlikninger av sykehus må man ta høyde for denne aldersforskjellen. Det er sannsynlig at forskjellene mellom sykehusene i andel pasienter som røyker (figur 2) eller har kompliserende tilstander (tabell 4), vil reduseres etter justering for alder, men noen forskjeller skyldes ulik registreringspraksis og inkomplett registrering. Det er for eksempel stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder andel pasienter med ukjent røykestatus (figur 2). 11

Type hjerteinfarkt Omtrent ¾ av alle hjerteinfarkt er hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI), mens ¼ er hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon (STEMI) (tabell 2). Kvinner har en høyere andel NSTEMI enn menn (ikke aldersjustert), og eldre pasienter har en høyere andel NSTEMI enn yngre pasienter. Sykehus som utfører invasiv utredning har en høyere andel STEMI enn de andre sykehusene (tabell 5) siden de fleste pasienter med STEMI henvises til koronar angiografi. I fire prosent av tilfellene er det uklart om det var et NSTEMI eller et STEMI, ofte fordi to sykehus ga samme pasient ulik diagnose. Feiring-klinikken har ikke døgnberedskap for akutt hjerteinfarkt og ikke lokalsykehusfunksjon, og skiller seg fra de andre sykehusene ved at 74 % av hjerteinfarktene der Feiring var første sykehus i behandlingskjeden ble klassifisert som usikkert med hensyn på om det var NSTEMI eller STEMI (tabell 5). I alt 83 % av infarktene ble klassifisert som type 1 infarkt, mens 15 % var type 2 (tabell 2 og figur 3). Ved hjerteinfarkt type 1 er myokard iskemi primært forårsaket av akutte endringer i et aterosklerotisk plakk lokalisert i en koronararterie (plakkruptur eller fissur), mens ved type 2 hjerteinfarkt bidrar andre tilstander enn koronar aterosklerose vesentlig til myokard-iskemi. I mange tilfeller er det vanskelig å avgjøre om pasienten har type 1 eller type 2 infarkt, og distinksjonen mellom de to typene vil i mange tilfeller heller ikke være avgjørende for valg av behandlingsstrategi. Det avspeiles betydelige variasjoner mellom sykehusene når det gjelder andel hjerteinfarkt som blir klassifisert som type 2 (figur 3). Kvinner har en høyere andel type 2 infarkt enn menn, og eldre pasienter har en høyere andel type 2 enn yngre pasienter (tabell 2). Det ble innmeldt 195 hjerteinfarkt som komplikasjon til perkutan utblokking (type 4a infarkt), 27 hjerteinfarkt forårsaket av akutt tilstopping av tidligere innsatt koronarstent (type 4b infarkt), og kun 5 hjerteinfarkt som komplikasjon til koronarkirurgi (type 5 infarkt) (tabell 2). De lave tallene kan skyldes underrapportering, men også at det er vanskelig å identifisere denne type hjerteinfarkt. Revaskularisering ved akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG Hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG (STEMI) skyldes akutt totalokklusjon av en koronararterie - hyppigst på grunn av plakkruptur og trombedannelse (blodpropp). Den viktigste behandlingen i akutt-fasen er å åpne arterien snarest mulig slik at den permanente skaden på hjertemuskelen blir minst mulig. Arterien kan åpnes med medikamenter som løser opp blodproppen (trombolyse) eller ved mekanisk utblokking (PCI). Trombolyse kan gis prehospitalt i ambulanse eller på legevakt, mens PCI kun utføres ved universitetssykehusene og Arendal sykehus. PCI gir bedre resultat enn trombolyse forutsatt at transporttiden fra stedet der pasienten befinner seg på diagnose-tidspunktet til PCI sykehus er <90-120 minutt. På grunn av store avstander vil mange pasienter ikke rekke et PCI sykehus innen 90 minutter. Slike pasienter bør behandles med trombolyse prehospitalt eller på første sykehus. Akutt behandling bør vurderes for alle pasienter med <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt. Det er vurderinger ved det første sykehus i behandlingskjeden eventuelt i samråd med lege ved sykehus med PCI-beredskap som ligger til grunn for beslutning om pasienten skal gis trombolyse på stedet eller overflyttes til PCI. 12

Figur 4 viser fordeling av trombolyse og primær angiografi/pci ved STEMI. Analysen omfatter 2315 pasienter <80 år som fikk diagnosen STEMI ved første sykehus i behandlingskjeden og der det var <12 timer mellom symptomdebut og først medisinske kontakt. Analysen omfatter 88 % av alle pasienter <80 år med STEMI: i alt 12 % av pasientene ble ekskludert fordi det var >12 timer mellom symptomdebut og første medisinske kontakt eller fordi det manglet tidsangivelser. I alt 80 % av pasientene fikk primær angiografi/pci, mens 15 % fikk trombolyse og 5 % ikke fikk noen av delene. Det er store forskjeller mellom helseregioner og mellom sykehus når det gjelder valg av primær revaskulariseringsstrategi ved STEMI (figur 4). I Helse Nord ble trombolyse valgt som primær strategi for 53 % av pasientene, mens kun 4 % av pasientene i Helse Vest fikk trombolyse. 3.2 Sykehusenes måloppnåelse for nasjonale kvalitetsindikatorer Et viktig formål med registeret er å forbedre kvalitet på behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. For å måle behandlingskvalitet er det valgt 9 indikatorvariable (A-I) for god pasientbehandling (tabell 6). Vi har beregnet hvor stor prosentandel av pasientene som får god behandling slik dette er definert i indikator-variabelen. For hver indikatorvariabel er det definert hvor stor andel (%) av pasientene som må gis behandlingen for at måloppnåelsen skal defineres som god eller meget god. Resultat for den enkelte kvalitetsindikator presenteres for det enkelte sykehus, Helseforetak (HF), Regionalt Helseforetak (RHF), og på nasjonalt nivå. For 30 dagers overlevelse presenteres resultat på nasjonalt nivå og RHF-nivå. I det følgende presenteres resultatene for den enkelte kvalitetsindikator. Dekningsgrad (A) Studier i andre land har vist at det er en korrelasjon mellom dekningsgrad og behandlingskvalitet - sykehus med god dekningsgrad ga pasientene bedre behandling enn sykehus med dårlig dekningsgrad. Dekningsgrad for Norsk hjerteinfarktregister er definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med diagnosen akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister (NPR) som sykehuset også meldte til infarktregisteret. Vi har definert >90 % som svært god måloppnåelse, >70 % som god måloppnåelse, og <70 % som mindre god måloppnåelse. For 2015 var nasjonal dekningsgrad 88 %, sammenlignet med 85 % i 2014 og 80 % i 2013 (tabell 6 og 7, figur 5). Alle regioner bortsett fra Helse Sør-Øst har dekningsgrad >90 %. Muligheten for å beregne dekningsgrad på sykehusnivå er begrenset av kvaliteten på data om behandlende sykehus som geografisk enhet. I NPR-data er det utfordrende å identifisere geografisk enhet. Data i basisregisteret er derfor videre bearbeidet for dette formålet, og er ikke identisk med originaldata fra NPR. Et sykdomsforløp kan omfatte flere sykehus. I hjerteinfarktregisteret begynner forløpet på det sykehus der pasienten ble innskrevet først. Det samme prinsippet er her benyttet for basisregisteret. Ved kobling av forløp kan algoritmene velge ulike sykehus i de ulike registrene. I statistikken er infarktregisterets sykehus benyttet i alle koblede forløp. I forløp som kun finnes i basisregisteret, 13

bruker vi første behandlingssted. Identifikasjon av sykehus er likevel usikker, og dekningsgraden som presenteres bør benyttes med forsiktighet. Dette gjelder særlig fordeling innenfor enheter i Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF og OUS. Dekningsgrad for de enkelte sykehus er gjennomgående svært god (tabell 7 og figur 5). Kun fire sykehus har mindre god dekningsgrad (Lovisenberg, Kalnes og Kirkenes), mens Odda sykehus skiller seg ut som det eneste av landets sykehus med meget dårlig dekningsgrad (18 %). I 2014 hadde ni sykehus mindre god dekningsgrad. Revaskularisert ved STEMI (B) Denne kvalitetsindikatoren er definert som andel pasienter <80 år innlagt med STEMI og med <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i sykdomsforløpet. Tabell 6 og 8 samt figur 6 viser andel STEMI-pasienter <80 år som gis revaskulariserende behandling i sykdomsforløpet. På landsbasis og i alle regionale helseforetakene er det meget god måloppnåelse. Fem av sykehusene som behandlet mer enn 10 pasienter hadde mindre god måloppnåelse. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI (C) Tidlig revaskularisering ved STEMI dvs åpning av en tett koronararterie representerer et av de viktigste fremskritt innen moderne behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. Tidlig åpning av den tette koronararterien gir lavere dødelighet, mindre sykelighet og bedre livskvalitet. Kvalitetsindikator C er definert som andelen av pasienter < 80 år innlagt med STEMI og som hadde symptomdebut utenfor sykehus og <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci innen anbefalt tid. Anbefalt tid for trombolyse og koronar angiografi/pci er henholdsvis 30 minutter og 90 minutter etter første medisinske kontakt. Analysen omfatter 2092 pasienter (80 %) av i alt 2606 aktuelle pasienter < 80 år innlagt med STEMI. Manglende tidsangivelser i meldeskjema er viktigste årsak til at pasienter ble ekskludert fra analysen. Pasientene er registrert ved første sykehus i behandlingskjeden. På landsbasis ble kun 38 % av de aktuelle STEMI pasienter revaskularisert innen anbefalt tid (tabell 6 og 9 samt figur 7). I Helse Sør-Øst ble 46 % av pasientene revaskularisert innen anbefalt mens 1/3 av de aktuelle pasienter i Helse Midt og ¼ av pasientene i Helse Vest og Helse Nord ble revaskularisert innen anbefalt tid. Figur 7 presenterer resultatene for 23 sykehus som i 2015 behandlet mer enn 10 pasienter. Ingen sykehus oppfylte kriteriet for meget god måloppnåelse (behandlingen gitt til 80 % av de aktuelle pasienter) og kun to sykehus OUS-Rikshospitalet og Arendal sykehus oppfyller kravet til god måloppnåelse (behandlingen gitt til 50 % av de aktuelle pasienter). Ved ni sykehus ble mindre enn 10 % av pasientene revaskularisert innen anbefalt tid. En vesentlig årsak til dårlig måloppnåelse er sannsynligvis underestimering av transporttid, og at man derfor velger ikke å gi trombolyse straks diagnosen er stilt. Som vist i figur 4 er det kun 15 % av pasienter <80 år med STEMI som får trombolyse. 14

Invasivt utredet ved NSTEMI (D) og invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI (E) Kvalitetsindikator D og E er definert som andel av pasienter <80 år med hjerteinfarkt uten STsegment elevasjon i EKG (NSTEMI) som utredes med koronar angiografi i sykdomsforløpet (kvalitetsindikator D), og innen 72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E). Tidspunkt for innleggelse er definert som dato og klokkeslett rapportert i meldeskjema fra det første sykehus som pasienten var innlagt ved i sykdomsforløpet, mens tidspunkt for utredning med koronar angiografi er definert som dato og klokkeslett angitt i meldeskjemaet fra det sykehuset som utførte utredningen. Pasienter som fikk hjerteinfarkt mens de var innlagt på sykehus er ikke inkludert i analysen. Det er viktig å understreke at det er ventetid ved de sykehus som utfører invasiv utredning og ikke forsinket henvisning fra lokalsykehusene som er en vesentlig årsak til forsinket utredning. De fleste hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon (NSTEMI) skyldes aterosklerotiske innsnevringer i en koronararterie som fører til at deler av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig blodtilførsel. Ofte er koronararterien ikke helt tett, men det er risiko for at den kan gå tett i sykdomsforløpet. Hvis dette skjer, vil skaden på hjertemuskelen bli større, og det kan inntreffe livstruende komplikasjoner. Ved NSTEMI er det derfor viktig å identifisere de pasienter som trenger rask behandling med utblokking av koronararteriene eller bypass operasjon. Slik behandling gjenoppretter blodtilførselen til den truede del av hjertemuskelen og kan forlenge pasientens liv og forbedre livskvaliteten. Innsnevringer i koronararteriene påvises som hovedregel ved invasiv koronar angiografi (kransårerøntgen). I Norge utføres slike undersøkelser ved alle universitetsklinikker, Sørlandssykehuset - avdeling Arendal, og ved Feiringklinikken AS. Koronar angiografi kan også utføres med koronar CTangiografi, men CT angiografi benyttes sjelden ved akutt hjerteinfarkt. Akershus universitetssykehus opprettet et dagtilbud med invasiv utredning og behandling fra 15. november 2015. Internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med NSTEMI som hovedregel utredes invasivt med koronar angiografi under sykehusoppholdet. Disse retningslinjene er basert på randomiserte studier som har vist at invasiv utredning gir gevinst i form av redusert risiko for død og redusert tilbakefall av hjerteinfarkt, samt bedre livskvalitet i form av mindre angina pectoris. Flere studier tyder på at det ikke er noen gevinst i å utsette invasiv utredning, og at de fleste pasienter med NSTEMI bør utredes så snart som praktisk mulig innen 72 timer etter innleggelse i sykehus. Det er ikke grunnlag for å reservere invasiv utredning til yngre pasienter. Tvert i mot er det vist at pasienter >65 år hadde noe større gevinst enn pasienter <65 år. Med økende alder vil imidlertid flere pasienter ha kompliserende sykdommer og tilstander som tilsier at retningslinjene kan fravikes. Europeiske retningslinjer anbefaler at pasienter med NSTEMI som hovedregel gjennomgår invasiv utredning innen 24 timer etter innleggelse. Praksis varierer i Norge. I Helse Sør-Øst og Helse Nord anbefales invasiv utredning som hovedregel i løpet av 24 timer etter innleggelse, mens Helse Midt og Helse Vest ikke har egne retningslinjer. Rådgivningsgruppen for Norsk hjerteinfarktregister har vurdert foreliggende data og funnet at det ikke foreligger dokumentasjon for at pasienter med NSTEMI som hovedregel bør utredes innen 24 timer. Rådgivningsgruppen opprettholder utredning innen 72 timer etter innleggelse som nasjonal kvalitetsindikator. Dette er også i tråd med danske anbefalinger. Det understrekes imidlertid at 15

pasienter med høy risiko og som er klinisk ustabile med refraktære symptomer, hjertesvikt eller alvorlige arytmier, bør utredes med koronar angiografi uten opphold (<2 timer). Tabell 6 og 10 samt figur 8 viser andel pasienter med NSTEMI som utredes i sykdomsforløpet og innen 72 timer etter innleggelse. I figur 9 vises kvalitetsindikator E for de enkelte sykehus gruppert på regionnivå. Som i 2014 er det også i 2015 store kontraster mellom regionene og mellom sykehusene når det gjelder andel pasienter som utredes innen 72 timer. På landsbasis utredes 58 % innen 72 timer. Ingen av de regionale helseforetakene har meget god måloppnåelse, og både Helse Midt og Helse Vest har mindre god måloppnåelse. Ved Arendal, Kristiansand, Flekkefjord, UNN-Tromsø og OUS-Ullevål sykehus ble mer enn 80 % av pasientene utredet innen 72 timer (meget god måloppnåelse), mens 22 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (figur 8). Ved fire sykehus ble knapt 1/3 av pasientene utredet innen 72 timer. Utskrevet med to platehemmende medikament (F) og med lipidsenkende medikament (G) Under sykehusoppholdet bør det startes medikamentell behandling for å forebygge senere tilbakefall med nytt hjerteinfarkt. De europeiske retningslinjene som Norsk cardiologisk Selskap har sluttet seg til, anbefaler at pasientene som hovedregel behandles i 12 måneder med to platehemmende medikament. Lipidsenkende medikamentell behandling anbefales til alle pasienter på ubestemt tid. Hos noen pasienter vil det være medisinsk korrekt å fravike anbefalingene. Tabell 6 og 11 samt figur 10 viser måloppnåelse for kvalitetsindikatoren «utskrevet med to platehemmende medikament». På landsbasis var det god måloppnåelse (86 %), og 25 sykehus hadde god eller meget god måloppnåelse, mens 12 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (gjelder sykehus som behandlet mer enn 10 pasienter). Tabell 6 og 12 samt figur 11 viser måloppnåelse for kvalitetsindikatoren «utskrevet med lipidsenkende medikament». På landsbasis var det meget god måloppnåelse (91 %), og 35 sykehus hadde god eller meget god måloppnåelse, mens 6 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (gjelder sykehus som behandlet mer enn 10 pasienter). Hovedinntrykket er at norske sykehus i meget stor grad følger anbefalte retningslinjer for medikamentell behandling av pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt (H) Denne kvalitetsindikatoren er definert som andel av pasienter med akutt hjerteinfarkt som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i sykdomsforløpet. Pasientene er fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. EF-måling er ønskelig for å iverksette nødvendig medikamentell behandling for hjertesvikt og annen medikamentell behandling, og for rådgivning av pasienten. På nasjonalt nivå ble 65 % av pasientene undersøkt (tabell 13 og figur 12). Andelen er lavere i Helse Sør-Øst enn i de andre regionene. Kun fem sykehus hadde meget god måloppnåelse, mens 28 sykehus hadde mindre god måloppnåelse (figur 12). 16

30 dagers overlevelse etter akutt hjerteinfarkt (I) Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom. Nyere data fra Norge viser at 1/3 av pasienter som får akutt hjerteinfarkt dør i løpet de første 30 dager, og at 58 % av disse dødsfallene inntreffer plutselig utenfor sykehus (4). Moderne behandlingsprinsipper (tidlig mobilisering, medikamenter og revaskularisering) har medført forbedringer av prognosen, men fremdeles er det høy dødelighet i akuttfasen. Data fra hjerteinfarktregisteret viser at samlet 30 dagers overlevelse (menn og kvinner, alle aldre) var 90,0 % i 2013, 90,3 % i 2014, og 89,6 % i 2015 (tabell 14a). Tabell 14b og 14c viser overlevelse for STEMI og NSTEMI på nasjonalt nivå og RHF-nivå stratifisert for alder. Overlevelse er høyere ved NSTEMI enn ved STEMI, spesielt blant eldre pasienter. Det er vanskelig å utarbeide tolkbar statistikk for overlevelse på sykehusnivå siden mange pasienter flytter mellom flere sykehus i løpet av en sykdomsepisode og siden case-mix varierer mellom sykehusene. I samarbeid med Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet arbeides det for å utvikle gode metoder for presentasjon av overlevelse. 3.3 Figurer og tabeller På side 18 til 45 presenteres resultat for 2015 i figurer og tabeller. 17

Tabell 1: Totalt antall opphold med akutt hjerteinfarkt per sykehus, og antall opphold der sykehuset var første eller siste sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister 2015 2013 2014 2015 Totalt antall opphold Antall opphold som første sykehus Antall opphold som siste sykehus Totalt antall opphold Antall opphold som første sykehus Antall opphold som siste sykehus Totalt antall opphold Antall opphold som første sykehus Antall opphold som siste sykehus Nasjonalt 19660 13122 13122 20907 13367 13367 21822 13397 13397 Helse Midt 3145 2121 2119 3183 2187 2184 3039 2051 2051 Helse Nord 2322 1658 1654 2107 1491 1493 2201 1557 1558 Helse Sør-Øst 10668 6599 6607 12018 6966 6964 12868 6949 6937 Helse Vest 3524 2743 2741 3599 2723 2726 3714 2840 2851 Ahus 549 322 372 57 30 36 1373 750 953 Arendal 773 483 396 815 483 376 695 372 323 Bodø 298 275 162 278 254 135 284 262 125 Bærum 421 242 300 463 263 313 338 188 222 Diakonhjemmet 74 51 55 303 180 202 382 252 270 Drammen 594 337 354 628 370 386 632 329 386 Elverum 284 183 192 215 148 154 217 148 152 Feiring 189 81 138 244 71 114 347 74 152 Flekkefjord 15 5 10 51 28 30 112 67 66 Førde 139 106 92 125 95 78 144 97 93 Gjøvik 135 83 107 255 131 174 429 231 278 Hamar 322 233 210 327 224 223 290 203 197 Hammerfest 207 191 114 241 232 136 203 197 119 Haraldsplass 374 240 229 465 287 292 385 246 257 Harstad 128 117 68 110 100 48 106 99 34 Haugesund 344 265 199 342 262 190 342 257 201 Haukeland 1356 1002 1136 1214 850 968 1239 873 977 Kalnes 538 352 368 1175 699 787 709 419 459 Kirkenes 74 65 40 74 69 35 24 23 7 Kongsberg 73 53 51 250 146 162 230 144 156 Kongsvinger 265 155 169 235 132 160 234 121 147 Kristiansand 313 167 192 364 187 233 310 169 185 Kristiansund 139 121 76 130 102 84 114 97 66 Levanger 407 304 279 354 263 245 313 230 212 Lillehammer 349 262 253 390 273 270 345 225 215 Lofoten 92 91 51 36 36 18 70 70 35 Longyearbyen 1 1 1 1 1 1 Lovisenberg 365 254 271 365 224 277 356 232 264 Lærdal 97 72 59 67 50 38 96 73 59 Mo i Rana 117 104 62 110 100 68 124 109 67 Molde 213 181 126 224 193 132 228 183 151 Mosjøen 73 72 35 65 61 37 59 54 32 Namsos 201 135 112 215 160 122 190 143 115 Narvik 109 106 62 71 67 36 45 40 15 Nordfjord 10 9 7 53 44 29 88 69 58 Notodden 139 97 89 168 112 115 227 145 152 Odda 20 20 14 21 19 8 7 7 3 Orkdal 253 176 164 218 153 135 249 166 164 Rikshospitalet 1818 1017 878 1995 999 791 1968 760 388 Ringerike 45 26 32 349 206 226 384 231 253 Rjukan 33 28 21 12 8 7 0 0 0 Sandnessjøen 69 67 24 79 72 34 92 83 29 Skien 571 315 376 584 322 394 541 313 349 St. Olav 1391 771 991 1433 826 1037 1340 738 942 Stavanger 1054 917 947 1188 1012 1061 1147 1011 1052 Stord 42 42 13 39 38 18 178 137 106 Tromsø 1075 498 999 985 446 922 1104 536 1043 Tynset 85 58 53 78 61 46 75 54 43 Tønsberg 793 464 526 801 451 531 833 431 553 Ullevål 1925 1331 1194 1894 1218 957 1841 1091 774 Vesterålen 79 71 37 57 53 24 89 83 52 Volda 166 132 109 165 126 106 136 120 86 Voss 88 70 45 85 66 44 88 70 45 Ålesund 375 301 262 444 364 323 469 374 315 18

Figur 1: Aldersfordeling for menn og kvinner med akutt hjerteinfarkt meldt til Norsk hjerteinfarktregister 2015 2500 2000 1500 1000 500 0 < 40 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+ Kvinner Menn Tabell 2: Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt meldt til Norsk hjerteinfarktregister 2013-2015 2013 2014 2015 Totalt Totalt Totalt Kvinner Menn Alder < 80 Alder 80 + Antall individer 12 408 12 589 12 612 4 524 8 088 8 454 4 158 Antall hjerteinfarkt 13 122 13 367 13 397 4 834 8 563 8 826 4 571 Antall sykehusopphold 19 659 20 910 21 822 7 290 14 532 15 829 5 993 Alder median 73 73 73 79 69 66 86 (nedre, øvre kvartil) (62, 84) (62, 83) (62, 83) (69, 87) (59, 80) (54, 72) (83, 90) NSTEMI/STEMI (n %) NSTEMI 9 326 (71) 9 719 (73) 9 576 (71) 3 720 (77) 5 856 (68) 5 820 (66) 3 786 (82) STEMI 3 314 (25) 3 243 (24) 3 304 (25) 960 (20) 2 344 (27) 2 606 (30) 698 (15) Ukjent 482 (4) 405 (3) 517 (4) 154 (3) 363 (4) 400 (5) 117 (4) Type hjerteinfarkt (n %) Type 1 11 256 (86) 11 330 (85) 11 149 (83) 3 773 (78) 7 376 (86) 7 702 (87) 3 447 (75) Type 2 1 573 (12) 1 767 (13) 1 988 (15) 1 000 (21) 988 (12) 905 (10) 1 083 (24) Type 3 32 (0) 44 (0) 33 (0) 9 (0) 24 (0) 21 (0) 12 (0) Type 4a 210 (2) 168 (1) 195 (1) 44 (1) 151 (2) 169 (2) 26 (1) Type 4b 39 (0) 46 (0) 27 (0) 7 (0) 20 (0) 24 (0) 3 (0) Type 5 12 (0) 12 (0) 5 (0) 1 (0) 4 (0) 5 (0) 0 Tidligere sykehistorie * Hjerteinfarkt 31 % 32 % 32 % 29 % 49 % 27 % 41 % Kronisk hjertesvikt 12 % 11 % 11 % 12 % 17 % 6 % 19 % PCI 20 % 21 % 22 % 16 % 34 % 23 % 19 % Koronaroperert 11 % 11 % 11 % 7 % 17 % 10 % 14 % Hjerneslag 10 % 9 % 10 % 11 % 16 % 7 % 16 % Diabetes 20 % 20 % 21 % 20 % 32 % 21 % 21 % Hypertensjonsbehandling 50 % 48 % 49 % 55 % 77 % 45 % 58 % Perifer vaskulær sykdom 11 % 11 % 11 % 10 % 17 % 10 % 13 % Familiær opphopning 19 % 19 % 17 % 14 % 27 % 24 % 4 % Røyker daglig 28 % 27 % 27 % 23 % 42 % 36 % 9 % BMI 30+ 21 % 21 % 22 % 21 % 23 % 26 % 10 % NSTEMI = hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon, STEMI = hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon, BMI = kroppsmasseindeks *For familiær opphopning, røyking og BMI mangler vi opplysninger på henholdsvis 21 36 %, 9-16 %, og 28 38 % av pasientene per år for perioden 2013-2015. For de andre variablene mangler vi opplysninger på < 5 % av pasientene. 19

Tabell 3: Median alder ved innleggelse for akutt hjerteinfarkt på første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister 2015. 2013 2014 2015 Første sykehus N Median alder (nedre, øvre kvartil) N Median alder (nedre, øvre kvartil) N Median alder (nedre, øvre kvartil) Nasjonalt 13 122 73 (62, 84) 13 367 73 (62, 83) 13 397 73 (62, 83) Helse Midt 2 121 76 (64, 86) 2 187 76 (65, 85) 2 051 75 (64, 85) Helse Nord 1 658 75 (64, 84) 1 491 72 (62, 82) 1 557 71 (62, 82) Helse Sør-Øst 6 599 72 (61, 83) 6 966 72 (61, 82) 6 949 72 (61, 83) Helse Vest 2 743 74 (62, 85) 2 723 73 (62, 84) 2 840 74 (62, 85) Ahus 322 75 (65, 85) 30 70 (52, 80) 750 74 (64, 84) Arendal 483 70 (61, 80) 483 69 (60, 79) 372 69 (60, 80) Bodø 275 77 (67, 86) 254 73 (62, 84) 262 72 (63, 82) Bærum 242 80 (68, 88) 263 76 (63, 86) 188 78 (67, 87) Diakonhjemmet 51 79 (68, 88) 180 75 (64, 85) 252 78 (66, 87) Drammen 337 73 (62, 83) 370 72 (62, 83) 329 74 (66, 83) Elverum 183 77 (65, 85) 148 79 (66, 86) 148 77 (66, 86) Feiring 81 73 (66, 79) 71 71 (63, 78) 74 72 (65, 78) Flekkefjord 5 66 (66, 78) 28 74 (62, 85) 67 72 (61, 87) Førde 106 79 (65, 87) 95 76 (65, 86) 97 73 (65, 85) Gjøvik 83 81 (67, 85) 131 71 (61, 83) 231 73 (65, 83) Hamar 233 77 (65, 86) 224 77 (68, 85) 203 78 (66, 87) Hammerfest 191 76 (66, 85) 232 72 (64, 82) 197 76 (63, 84) Haraldsplass 240 79 (68, 87) 287 75 (64, 86) 246 79 (66, 87) Harstad 117 81 (64, 87) 100 74 (57, 84) 99 72 (65, 85) Haugesund 265 79 (65, 87) 262 76 (65, 85) 257 76 (64, 86) Haukeland 1 002 72 (62, 82) 850 71 (60, 82) 873 70 (59, 81) Kalnes 352 72 (61, 82) 699 75 (64, 84) 419 73 (62, 83) Kirkenes 65 76 (67, 84) 69 79 (66, 85) 23 68 (57, 79) Kongsberg 53 80 (70, 86) 146 79 (67, 89) 144 75 (61, 87) Kongsvinger 155 74 (66, 84) 132 74 (62, 84) 121 73 (64, 80) Kristiansand 167 72 (61, 83) 187 72 (61, 82) 169 69 (58, 80) Kristiansund 121 78 (64, 85) 102 74 (63, 85) 97 74 (63, 85) Levanger 304 78 (67, 87) 263 77 (68, 86) 230 75 (66, 85) Lillehammer 262 82 (66, 87) 273 78 (67, 85) 225 76 (66, 83) Lofoten 91 80 (66, 88) 36 79 (61, 86) 70 74 (64, 84) Lovisenberg 254 78 (65, 89) 224 74 (63, 88) 232 75 (61, 87) Lærdal 72 81 (70, 88) 50 78 (67, 86) 73 78 (66, 89) Mo i Rana 104 78 (64, 84) 100 77 (66, 87) 109 75 (61, 84) Molde 181 79 (65, 86) 193 79 (69, 87) 183 80 (67, 87) Mosjøen 72 76 (65, 82) 61 80 (67, 85) 54 73 (62, 83) Namsos 135 73 (63, 84) 160 76 (66, 86) 143 79 (69, 86) Narvik 106 77 (67, 86) 67 77 (67, 83) 40 68 (54, 79) Nordfjord 9 90 (76, 94) 44 75 (63, 84) 69 79 (68, 85) Notodden 97 80 (72, 86) 112 79 (70, 87) 145 76 (68, 85) Odda 20 87 (77, 90) 19 75 (57, 87) 7 78 (57, 88) Orkdal 176 77 (66, 87) 153 77 (65, 86) 166 78 (67, 86) Rikshospitalet 1 017 66 (58, 75) 999 66 (57, 75) 760 65 (56, 73) Ringerike 26 80 (70, 85) 206 75 (62, 85) 231 77 (66, 85) Rjukan 28 74 (64, 85) 8 76 (59, 90) Sandnessjøen 67 75 (63, 86) 72 73 (66, 82) 83 73 (63, 80) Skien 315 77 (63, 86) 322 75 (64, 83) 313 75 (63, 84) St. Olav 771 72 (61, 82) 826 71 (61, 82) 738 69 (60, 80) Stavanger 917 73 (60, 84) 1 012 73 (62, 84) 1 011 74 (62, 85) Stord 42 72 (65, 85) 38 81 (66, 87) 137 74 (67, 86) Tromsø 498 70 (61, 80) 446 68 (58, 78) 536 69 (59, 77) Tynset 58 77 (65, 85) 61 76 (72, 84) 54 80 (65, 86) Tønsberg 464 76 (64, 84) 451 74 (63, 83) 431 72 (62, 83) Ullevål 1 331 68 (58, 80) 1 218 68 (58, 78) 1 091 68 (58, 79) Vesterålen 71 76 (68, 86) 53 74 (65, 86) 83 78 (68, 87) Volda 132 82 (72, 89) 126 77 (69, 85) 120 81 (66, 88) Voss 70 71 (61, 81) 66 73 (67, 83) 70 76 (64, 87) Ålesund 301 81 (70, 88) 364 82 (70, 88) 374 78 (67, 86) 20

Tabell 4: Andel pasienter med akutt hjerteinfarkt som var behandlet for hypertensjon eller diabetes mellitus før de fikk hjerteinfarkt, eller som tidligere hadde gjennomgått hjerteinfarkt, hjerneslag, eller behandling med perkutan koronar intervensjon (PCI) fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister 2015. Første sykehus N Hypertensjon Diabetes Hjerteinfarkt Hjerneslag PCI Nasjonalt 13397 50 % 21 % 32 % 10 % 22 % Helse Midt 2051 50 % 20 % 30 % 12 % 16 % Helse Nord 1557 56 % 21 % 34 % 11 % 28 % Helse Sør-Øst 6949 50 % 22 % 31 % 10 % 22 % Helse Vest 2840 45 % 18 % 31 % 8 % 21 % Ahus 750 40 % 25 % 32 % 12 % 20 % Arendal 372 46 % 17 % 23 % 9 % 18 % Bodø 262 63 % 26 % 36 % 7 % 29 % Bærum 188 49 % 27 % 34 % 9 % 21 % Diakonhjemmet 252 48 % 19 % 31 % 12 % 21 % Drammen 329 52 % 21 % 30 % 10 % 25 % Elverum 148 63 % 32 % 37 % 7 % 25 % Feiring 74 19 % 8 % 4 % 0 % 7 % Flekkefjord 67 57 % 16 % 22 % 5 % 12 % Førde 97 65 % 20 % 39 % 11 % 24 % Gjøvik 231 49 % 22 % 37 % 13 % 21 % Hamar 203 60 % 21 % 48 % 14 % 31 % Hammerfest 197 48 % 23 % 43 % 14 % 40 % Haraldsplass 246 51 % 20 % 41 % 11 % 29 % Harstad 99 62 % 20 % 39 % 10 % 23 % Haugesund 257 58 % 22 % 37 % 14 % 22 % Haukeland 873 44 % 18 % 27 % 8 % 19 % Kalnes 419 62 % 25 % 42 % 9 % 33 % Kirkenes 23 74 % 17 % 39 % 13 % 26 % Kongsberg 144 60 % 29 % 35 % 13 % 19 % Kongsvinger 121 54 % 24 % 27 % 10 % 17 % Kristiansand 169 49 % 13 % 30 % 7 % 23 % Kristiansund 97 59 % 20 % 32 % 9 % 17 % Levanger 230 55 % 19 % 30 % 14 % 14 % Lillehammer 225 55 % 21 % 40 % 15 % 25 % Lofoten 70 54 % 11 % 30 % 13 % 21 % Lovisenberg 232 57 % 34 % 38 % 21 % 19 % Lærdal 73 59 % 23 % 43 % 11 % 23 % Mo i Rana 109 58 % 14 % 24 % 6 % 20 % Molde 183 60 % 22 % 38 % 15 % 16 % Mosjøen 54 67 % 22 % 43 % 17 % 20 % Namsos 143 57 % 22 % 40 % 10 % 20 % Narvik 40 65 % 20 % 38 % 18 % 33 % Nordfjord 69 75 % 12 % 33 % 12 % 32 % Notodden 145 59 % 17 % 35 % 17 % 30 % Odda 7 71 % 57 % 29 % 14 % 14 % Orkdal 166 46 % 24 % 29 % 15 % 18 % Rikshospitalet 760 44 % 16 % 24 % 5 % 20 % Ringerike 231 51 % 23 % 33 % 11 % 21 % Rjukan 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Sandnessjøen 83 68 % 27 % 41 % 8 % 28 % Skien 313 50 % 25 % 35 % 11 % 28 % St. Olav 738 45 % 17 % 25 % 10 % 16 % Stavanger 1011 34 % 16 % 29 % 5 % 17 % Stord 137 61 % 28 % 35 % 10 % 25 % Tromsø 536 49 % 18 % 30 % 10 % 28 % Tynset 54 57 % 13 % 44 % 9 % 24 % Tønsberg 431 53 % 20 % 36 % 11 % 23 % Ullevål 1091 47 % 20 % 26 % 8 % 19 % Vesterålen 83 55 % 28 % 31 % 16 % 22 % Volda 120 53 % 20 % 37 % 13 % 19 % Voss 70 56 % 14 % 31 % 4 % 23 % Ålesund 374 50 % 26 % 31 % 13 % 15 % 21

Tabell 5: Totalt antall-/andel hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI) og med STsegment elevasjon i EKG (STEMI) ved første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister 2015. 2013 2014 2015 Første sykehus N NSTEMI STEMI Ukjent N NSTEMI STEMI Ukjent N NSTEMI STEMI Ukjent Nasjonalt 13122 71 % 25 % 4 % 13367 73 % 24 % 3 % 13397 72 % 25 % 4 % Helse Midt 2121 74 % 24 % 3 % 2187 75 % 22 % 3 % 2051 73 % 25 % 3 % Helse Nord 1658 73 % 23 % 4 % 1491 74 % 21 % 4 % 1557 73 % 22 % 5 % Helse Sør-Øst 6599 69 % 26 % 4 % 6966 72 % 25 % 3 % 6949 71 % 24 % 5 % Helse Vest 2743 72 % 26 % 3 % 2723 73 % 25 % 2 % 2840 71 % 27 % 2 % Ahus 322 86 % 7 % 8 % 30 97 % 3 % 0 % 750 85 % 11 % 4 % Arendal 483 53 % 46 % 0 % 483 54 % 45 % 1 % 372 56 % 42 % 2 % Bodø 275 79 % 19 % 3 % 254 78 % 19 % 4 % 262 70 % 22 % 8 % Bærum 242 92 % 7 % 1 % 263 91 % 8 % 2 % 188 86 % 12 % 2 % Diakonhjemmet 51 82 % 12 % 6 % 180 90 % 9 % 1 % 252 90 % 6 % 4 % Drammen 337 82 % 13 % 6 % 370 87 % 9 % 5 % 329 86 % 9 % 5 % Elverum 183 73 % 21 % 6 % 148 76 % 22 % 2 % 148 72 % 24 % 3 % Feiring 81 14 % 6 % 80 % 71 31 % 6 % 63 % 74 19 % 7 % 74 % Flekkefjord 5 0 % 80 % 20 % 28 75 % 18 % 7 % 67 73 % 18 % 9 % Førde 106 92 % 8 % 1 % 95 78 % 18 % 4 % 97 77 % 18 % 5 % Gjøvik 83 74 % 21 % 6 % 131 81 % 18 % 2 % 231 79 % 15 % 6 % Hamar 233 80 % 17 % 3 % 224 82 % 13 % 5 % 203 79 % 17 % 4 % Hammerfest 191 82 % 9 % 8 % 232 82 % 11 % 8 % 197 79 % 11 % 10 % Haraldsplass 240 88 % 9 % 3 % 287 93 % 4 % 3 % 246 93 % 5 % 2 % Harstad 117 75 % 20 % 5 % 100 83 % 13 % 4 % 99 76 % 21 % 3 % Haugesund 265 79 % 17 % 5 % 262 77 % 17 % 7 % 257 76 % 18 % 7 % Haukeland 1002 70 % 29 % 1 % 850 68 % 32 % 0 % 873 66 % 33 % 2 % Kalnes 352 89 % 5 % 6 % 699 90 % 6 % 3 % 419 89 % 5 % 6 % Kirkenes 65 69 % 23 % 8 % 69 68 % 22 % 10 % 23 87 % 13 % 0 % Kongsberg 53 91 % 4 % 6 % 146 81 % 13 % 6 % 144 81 % 11 % 8 % Kongsvinger 155 80 % 14 % 6 % 132 74 % 19 % 7 % 121 80 % 14 % 6 % Kristiansand 167 78 % 16 % 6 % 187 79 % 17 % 5 % 169 80 % 14 % 6 % Kristiansund 121 84 % 14 % 3 % 102 74 % 20 % 7 % 97 75 % 23 % 2 % Levanger 304 85 % 11 % 4 % 263 86 % 10 % 3 % 230 84 % 10 % 5 % Lillehammer 262 80 % 15 % 5 % 273 84 % 14 % 2 % 225 81 % 14 % 5 % Lofoten 91 84 % 14 % 2 % 36 72 % 28 % 0 % 70 71 % 21 % 7 % Longyearbyen 1 1 1 Lovisenberg 254 89 % 9 % 2 % 224 91 % 7 % 2 % 232 92 % 6 % 2 % Lærdal 72 86 % 14 % 0 % 50 82 % 10 % 8 % 73 78 % 18 % 4 % Mo i Rana 104 65 % 27 % 8 % 100 65 % 28 % 7 % 109 60 % 33 % 7 % Molde 181 72 % 21 % 7 % 193 78 % 18 % 4 % 183 78 % 19 % 4 % Mosjøen 72 74 % 25 % 1 % 61 75 % 23 % 2 % 54 69 % 30 % 2 % Namsos 135 77 % 19 % 4 % 160 80 % 12 % 8 % 143 80 % 15 % 4 % Narvik 106 72 % 21 % 8 % 67 78 % 21 % 2 % 40 80 % 15 % 5 % Nordfjord 9 89 % 0 % 11 % 44 75 % 16 % 9 % 69 81 % 16 % 3 % Notodden 97 80 % 13 % 6 % 112 82 % 15 % 3 % 145 84 % 8 % 8 % Odda 20 80 % 10 % 10 % 19 79 % 11 % 11 % 7 100 % 0 % 0 % Orkdal 176 89 % 9 % 2 % 153 90 % 7 % 4 % 166 85 % 11 % 4 % Rikshospitalet 1017 53 % 44 % 3 % 999 50 % 48 % 2 % 760 33 % 63 % 3 % Ringerike 26 92 % 4 % 4 % 206 96 % 2 % 2 % 231 93 % 5 % 2 % Rjukan 28 89 % 7 % 4 % 8 100 % 0 % 0 % 0 0 % 0 % 0 % Sandnessjøen 67 72 % 19 % 9 % 72 71 % 21 % 8 % 83 75 % 18 % 7 % Skien 315 89 % 11 % 1 % 322 83 % 14 % 3 % 313 88 % 10 % 3 % St. Olav 771 59 % 40 % 1 % 826 61 % 38 % 1 % 738 58 % 42 % 1 % Stavanger 917 62 % 35 % 4 % 1012 68 % 32 % 1 % 1011 65 % 35 % 0 % Stord 42 88 % 5 % 7 % 38 95 % 5 % 0 % 137 81 % 16 % 3 % Tromsø 498 68 % 31 % 1 % 446 72 % 27 % 1 % 536 73 % 27 % 0 % Tynset 58 66 % 24 % 10 % 61 75 % 23 % 2 % 54 87 % 11 % 2 % Tønsberg 464 82 % 14 % 4 % 451 88 % 9 % 3 % 431 84 % 12 % 5 % Ullevål 1331 52 % 47 % 1 % 1218 49 % 48 % 2 % 1091 47 % 50 % 4 % Vesterålen 71 72 % 25 % 3 % 53 59 % 36 % 6 % 83 84 % 11 % 5 % Volda 132 78 % 21 % 2 % 126 83 % 16 % 1 % 120 88 % 12 % 1 % Voss 70 83 % 16 % 1 % 66 73 % 21 % 6 % 70 84 % 13 % 3 % Ålesund 301 85 % 12 % 2 % 364 85 % 12 % 3 % 374 80 % 17 % 3 % 22

Figur 2: Andel pasienter med hjerteinfarkt som oppgir at de røyker ved innleggelse på første sykehus i behandlingskjeden, og andel pasienter der sykehuset har rapportert ukjent røykestatus. Norsk hjerteinfarktregister 2015. Helse Nord (N=1557) Helse Sør-Øst (N=6949) Helse Vest (N=2840) Helse Midt (N=2051) 29% 28% 25% 23% 9% 9% 22% 5% Odda (N=7) Rikshospitalet (N=760) Narvik (N=40) Kirkenes (N=23) Arendal (N=372) Kongsvinger (N=121) Tromsø (N=536) Ullevål (N=1091) Flekkefjord (N=67) Lovisenberg (N=232) Mo i Rana (N=109) Lillehammer (N=225) Kristiansund (N=97) Skien (N=313) Mosjøen (N=54) Haukeland (N=873) Kristiansand (N=169) Gjøvik (N=231) Hammerfest (N=197) St. Olav (N=738) Tønsberg (N=431) Lofoten (N=70) Nasjonalt (N=13397) Sandnessjøen (N=83) Stavanger (N=1011) Nordfjord (N=69) Kalnes (N=419) Ahus (N=750) Ringerike (N=231) Bodø (N=262) Notodden (N=145) Drammen (N=329) Kongsberg (N=144) Vesterålen (N=83) Haugesund (N=257) Elverum (N=148) Harstad (N=99) Førde (N=97) Levanger (N=230) Haraldsplass (N=246) Diakonhjemmet (N=252) Ålesund (N=374) Hamar (N=203) Orkdal (N=166) Voss (N=70) Molde (N=183) Lærdal (N=73) Namsos (N=143) Stord (N=137) Volda (N=120) Bærum (N=188) Tynset (N=54) Feiring (N=74) 0% 20% 40% 60% 80% 100% 43% 38% 35% 35% 34% 33% 32% 31% 31% 31% 30% 30% 30% 30% 30% 29% 29% 29% 29% 28% 27% 27% 27% 27% 26% 26% 25% 25% 25% 24% 24% 24% 24% 23% 23% 22% 22% 22% 20% 20% 20% 20% 20% 19% 19% 19% 18% 18% 15% 15% 13% 13% 3% 14% 6% 5% 9% 2% 12% 10% 8% 10% 3% 13% 3% 7% 9% 13% 16% 1% 8% 10% 3% 8% 17% 11% 7% 38% 3% 8% 7% 7% 5% 9% 9% 10% 15% 11% 2% 5% 7% 10% 13% 21% 3% 13% 2% 7% 7% 4% 12% 18% 8% 13% 13% 81% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Røyker Ukjent røykestatus Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 23

Figur 3: Andel hjerteinfarkt klassifisert som type 1 og type 2 ved første sykehus i behandlingskjeden. Norsk hjerteinfarktregister 2015. Helse Sør-Øst (N=6949) Helse Midt (N=2051) Helse Vest (N=2840) Helse Nord (N=1557) 84% 84% 82% 81% 14% 15% 17% 16% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Lærdal (N=73) Arendal (N=372) Haukeland (N=873) Mosjøen (N=54) Hammerfest (N=197) Volda (N=120) Bærum (N=188) Kristiansund (N=97) Drammen (N=329) Flekkefjord (N=67) Ullevål (N=1091) Sandnessjøen (N=83) Orkdal (N=166) Kongsvinger (N=121) Tynset (N=54) St. Olav (N=738) Harstad (N=99) Skien (N=313) Rikshospitalet (N=760) Ahus (N=750) Gjøvik (N=231) Molde (N=183) Førde (N=97) Voss (N=70) Haugesund (N=257) Haraldsplass (N=246) Nasjonalt (N=13397) Namsos (N=143) Kristiansand (N=169) Diakonhjemmet (N=252) Kalnes (N=419) Mo i Rana (N=109) Tønsberg (N=431) Stord (N=137) Narvik (N=40) Tromsø (N=536) Elverum (N=148) Kirkenes (N=23) Lillehammer (N=225) Vesterålen (N=83) Ålesund (N=374) Lovisenberg (N=232) Kongsberg (N=144) Ringerike (N=231) Nordfjord (N=69) Notodden (N=145) Levanger (N=230) Lofoten (N=70) Bodø (N=262) Hamar (N=203) Stavanger (N=1011) Feiring (N=74) 96% 95% 95% 94% 93% 93% 91% 90% 90% 90% 88% 88% 88% 88% 87% 87% 87% 87% 85% 85% 85% 85% 85% 84% 84% 83% 83% 83% 83% 83% 82% 82% 81% 81% 80% 80% 79% 78% 78% 77% 76% 76% 74% 74% 74% 74% 74% 73% 73% 71% 71% 57% 24 26% 4% 4% 4% 6% 7% 8% 9% 10% 10% 9% 7% 12% 12% 12% 13% 10% 13% 13% 8% 15% 14% 14% 14% 16% 16% 14% 15% 17% 17% 18% 18% 18% 17% 17% 20% 13% 20% 13% 21% 22% 24% 22% 24% 26% 26% 26% 26% 27% 26% 29% 29% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Type 1 Type 2 Ved hjerteinfarkt type 1 er myokard-iskemi primært forårsaket av koronar aterosklerose. Ved hjerteinfarkt type 2 bidrar andre tilstander enn koronar aterosklerose vesentlig til myokard-iskemi. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren.

Figur 4: Andel av pasienter < 80 år med STEMI som behandles med primær trombolyse eller primær angiografi/ PCI. Norsk hjerteinfarktregister 2015. Helse Nord (n=249) 55% 41% 5% Helse Midt (n=333) 31% 62% 7% Helse Sør-Øst (n=1220) 8% 88% 4% Helse Vest (n=513) 4% 90% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mosjøen (n=10) Ålesund (n=33) Mo i Rana (n=26) Bodø (n=45) Molde (n=18) Elverum (n=28) Harstad (n=14) Kristiansund (n=13) Tromsø (n=112) Sandnessjøen (n=10) Lillehammer (n=21) Namsos (n=10) Hammerfest (n=11) Hamar (n=23) St. Olav (n=230) Nasjonalt (n=2315) Gjøvik (n=18) Ullevål (n=446) Skien (n=12) Kongsberg (n=12) Haugesund (n=32) Levanger (n=17) Tønsberg (n=23) Haukeland (n=220) Arendal (n=135) Rikshospitalet (n=396) Drammen (n=11) Stord (n=14) Ahus (n=44) Stavanger (n=213) 80% 79% 73% 62% 61% 57% 57% 54% 46% 40% 38% 30% 27% 26% 22% 15% 11% 10% 8% 8% 6% 6% 4% 4% 2% 2% 20% 15% 23% 4% 31% 7% 28% 11% 29% 14% 43% 15% 31% 54% 60% 52% 10% 50% 20% 18% 55% 65% 9% 76% 3% 80% 5% 78% 11% 89% 1% 92% 83% 8% 78% 16% 59% 35% 70% 26% 94% 2% 98% 98% 100% 57% 43% 91% 9% 94% 6% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Trombolyse PCI/angio Ingen Analysen omfatter 2 315 pasienter < 80 år som fikk diagnosen STEMI (88 % av alle pasienter <80 år) ved første sykehus i behandlingskjeden og der det var <12 timer mellom symptomdebut og første medisinske kontakt. I alt 291 pasienter (12 %) ble ekskludert på grunn av mer enn 12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt eller fordi det manglet tidsangivelser. 25

Tabell 6: Kvalitetsindikatorer for sykehusenes behandling av akutt hjerteinfarkt. Norsk hjerteinfarktregister 2015. A Dekningsgrad for norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. B Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. C Andel av pasienter <80 år med STEMI og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. D Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredes med koronar angiografi i behandlingskjeden E F Andel av pasienter <80 år med NSTEMI som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse. Andel av pasienter <80 år med NSTEMI eller STEMI som ble utskrevet med to platehemmende medikament G Andel av pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som ble utskrevet med lipidsenkende medikamentell behandling. H Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. Nasjonalt Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest A B C D E F G H Helse Midt Helse Møre og Romsdal HF Kristiansund Molde Volda Ålesund Helse Nord-Trøndelag HF Levanger Namsos St. Olavs Hospital HF Orkdal St Olav Helse Nord Finnmarkssykehuset HF Hammerfest Kirkenes Under 70 % dekningsgrad Helgelandssykehuset HF Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Nordlandssykehuset HF Bodø Lofoten Vesterålen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Harstad Longyearbyen Narvik Tromsø Meget god måloppnåelse 90% 90% 80% 85% 80% 90% 90% 80% God måloppnåelse 70% 80% 50% 70% 50% 80% 85% 60% Mindre god måloppnåelse < 70% < 80% < 50% < 70% < 50% < 80% < 85% < 60% Mindre enn 10 registreringer eller indikator ikke relevant for aktuelt sykehus 26

A Dekningsgrad for norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. B Andel av pasienter <80 år innlagt med STEMI og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. C Andel av pasienter <80 år med STEMI og der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var mindre enn 12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. D Andel av pasienter <80 år med NSTEMI som ble utredes med koronar angiografi i behandlingskjeden E F Andel av pasienter <80 år med NSTEMI som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse. Andel av pasienter <80 år med NSTEMI eller STEMI som ble utskrevet med to platehemmende medikament G Andel av pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som ble utskrevet med lipidsenkende medikamentell behandling. H Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. A B C D E F G H Helse Sør-Øst Akershus universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus AS LHL-klinikkene HF Lovisenberg Diakonale sykehus AS Under 70 % dekningsgrad Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Ullevål Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Elverum Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer Tynset Sykehuset Telemark HF Notodden Skien Sykehuset Østfold HF Under 70 % dekningsgrad Sørlandet sykehus HF Arendal Flekkefjord Kristiansand Vestre Viken HF Bærum Drammen Kongsberg Ringerike Helse Vest Haraldsplass Diakonale sykehus AS Helse Bergen Haukeland Voss Helse Fonna HF Haugesund Odda Under 70 % dekningsgrad Stord Helse Førde HF Førde Lærdal Nordfjord Helse Stavanger HF Meget god måloppnåelse 90% 90% 80% 85% 80% 90% 90% 80% God måloppnåelse 70% 80% 50% 70% 50% 80% 85% 60% Mindre god måloppnåelse < 70% < 80% < 50% < 70% < 50% < 80% < 85% < 60% Mindre enn 10 registreringer eller indikator ikke relevant for aktuelt sykehus 27

Figur 5: Kvalitetsindikator A. Dekningsgrad for norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst Hammerfest Nordfjord Tromsø Vesterålen Flekkefjord Rikshospitalet Lærdal Harstad Arendal Molde Ålesund Sandnessjøen Stavanger Haraldsplass St. Olav Orkdal Ringerike Kongsberg Lofoten Mo i Rana Tynset Notodden Ullevål Haukeland Mosjøen Volda Kristiansand Voss Skien Lillehammer Gjøvik Levanger Ahus Tønsberg Drammen Nasjonalt Stord Førde Bodø Diakonhjemmet Feiring Haugesund Hamar Kongsvinger Kristiansund Namsos Narvik Bærum Lovisenberg Kalnes Kirkenes Odda 92% 91% 91% 86% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 18% 51% 99% 99% 98% 98% 97% 97% 96% 96% 96% 96% 96% 96% 95% 95% 95% 94% 94% 94% 94% 93% 93% 93% 92% 92% 92% 92% 91% 91% 91% 90% 89% 89% 88% 88% 88% 88% 87% 86% 84% 84% 83% 82% 78% 77% 76% 75% 73% 70% 67% 62% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Elverum og Longyearbyen er ekskludert fra figuren. Se vedlegg 1 Dekningsgradsanalyse for detaljer. 28

Tabell 7: Kvalitetsindikator A. Dekningsgrad for Norsk hjerteinfarktregister, definert som andelen av de pasienter som sykehuset registrerte med akutt hjerteinfarkt i Norsk pasientregister som sykehuset også meldte til Norsk hjerteinfarktregister. 2013 2014 2015 Nasjonalt 80 % 85 % 88 % Helse Sør-Øst 75 % 81 % 86 % Helse Vest 83 % 90 % 91 % Helse Midt 89 % 91 % 91 % Helse Nord 89 % 90 % 92 % Ahus 41 % 6 % 88 % Arendal 91 % 96 % 96 % Bodø 81 % 84 % 84 % Bærum 72 % 81 % 70 % Diakonhjemmet 28 % 59 % 84 % Drammen 82 % 87 % 88 % Elverum* - - - Feiring 59 % 61 % 83 % Flekkefjord 7 % 44 % 97 % Førde 75 % 83 % 86 % Gjøvik 45 % 63 % 89 % Hamar* 75 % 83 % 78 % Hammerfest 89 % 96 % 99 % Haraldsplass 88 % 91 % 95 % Harstad 91 % 95 % 96 % Haugesund 74 % 81 % 82 % Haukeland 91 % 91 % 92 % Kalnes 52 % 82 % 62 % Kirkenes 90 % 91 % 51 % Kongsberg 49 % 92 % 94 % Kongsvinger 86 % 92 % 77 % Kristiansand 80 % 92 % 91 % Kristiansund 86 % 79 % 76 % Levanger 87 % 90 % 89 % Lillehammer 86 % 88 % 90 % Lofoten 75 % 63 % 94 % Lovisenberg 79 % 64 % 67 % Lærdal 99 % 96 % 96 % Mo i Rana 96 % 97 % 93 % Molde 90 % 92 % 96 % Mosjøen 90 % 86 % 92 % Namsos 92 % 93 % 75 % Narvik 94 % 88 % 73 % Nasjonalt 80 % 85 % 88 % Nordfjord 14 % 82 % 99 % Notodden 81 % 85 % 93 % Odda 37 % 53 % 18 % Orkdal 100 % 86 % 94 % Rikshospitalet 96 % 100 % 97 % Ringerike 18 % 91 % 94 % Rjukan 54 % 32 % - Sandnessjøen 89 % 99 % 96 % Skien 81 % 86 % 91 % St. Olav 89 % 94 % 95 % Stavanger 88 % 97 % 95 % Stord 31 % 45 % 87 % Tromsø 93 % 96 % 98 % Tynset 93 % 97 % 93 % Tønsberg 89 % 91 % 88 % Ullevål 88 % 87 % 92 % Vesterålen 87 % 66 % 98 % Volda 85 % 85 % 92 % Voss 92 % 91 % 91 % Ålesund 86 % 90 % 96 % *Se vedlegg 1 Dekningsgradsanalyse for detaljer. 29

Figur 6: Kvalitetsindikator B. Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var < 12 timer, og som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=1317) Helse Nord (N=265) Helse Vest (N=584) Helse Midt (N=369) 95% 94% 93% 93% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mosjøen (N=12) Harstad (N=14) Arendal (N=135) Rikshospitalet (N=420) Tromsø (N=123) Ullevål (N=456) Haukeland (N=239) St. Olav (N=259) Mo i Rana (N=26) Drammen (N=19) Nasjonalt (N=2535) Skien (N=17) Bodø (N=45) Stavanger (N=264) Kongsberg (N=14) Ålesund (N=40) Hamar (N=23) Sandnessjøen (N=11) Lillehammer (N=21) Molde (N=18) Ahus (N=54) Gjøvik (N=21) Elverum (N=28) Haugesund (N=33) Namsos (N=10) Tønsberg (N=27) Kalnes (N=11) Kristiansand (N=14) Kristiansund (N=13) Levanger (N=17) Notodden (N=10) Stord (N=14) Hammerfest (N=12) 42% 100% 100% 100% 100% 99% 99% 97% 97% 96% 95% 94% 94% 93% 93% 93% 93% 91% 91% 91% 89% 87% 86% 86% 85% 80% 74% 73% 71% 69% 65% 60% 57% Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus med dekningsgrad < 70% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Pasientene er fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 30

Tabell 8: Kvalitetsindikator B. Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt <12 timer, som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. Innleggelsesår 2013 2014 2015 Første sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt 2508 2387 95 % 2483 2353 95 % 2535 2389 94 % Helse Midt 359 344 96 % 368 347 94 % 369 342 93 % Helse Nord 266 245 92 % 247 229 93 % 265 250 94 % Helse Sør-Øst 1338 1283 96 % 1345 1286 96 % 1317 1255 95 % Helse Vest 544 515 95 % 523 491 94 % 584 542 93 % Ahus 8 5 63 % 1 1 100 % 54 47 87 % Arendal 179 178 99 % 178 178 100 % 135 135 100 % Bodø 35 33 94 % 37 34 92 % 45 42 93 % Bærum 7 6 86 % 11 7 64 % 5 2 40 % Diakonhjemmet 1 0 0 % 10 7 70 % 9 6 67 % Drammen 33 28 85 % 21 19 91 % 19 18 95 % Elverum 28 26 93 % 21 18 86 % 28 24 86 % Feiring 2 2 100 % 0 0 0 % 3 3 100 % Flekkefjord 3 3 100 % 3 3 100 % 9 5 56 % Førde 7 4 57 % 5 4 80 % 9 9 100 % Gjøvik 6 4 67 % 13 9 69 % 21 18 86 % Hamar 21 20 95 % 19 19 100 % 23 21 91 % Hammerfest 13 4 31 % 19 12 63 % 12 5 42 % Haraldsplass 12 6 50 % 2 1 50 % 2 1 50 % Harstad 17 16 94 % 11 11 100 % 14 14 100 % Haugesund 33 29 88 % 24 24 100 % 33 28 85 % Haukeland 223 220 99 % 229 226 99 % 239 232 97 % Kalnes 14 8 57 % 25 14 56 % 11 8 73 % Kirkenes 11 9 82 % 8 7 88 % 2 2 100 % Kongsberg 1 1 100 % 13 11 85 % 14 13 93 % Kongsvinger 17 15 88 % 13 9 69 % 9 7 78 % Kristiansand 17 13 77 % 22 18 82 % 14 10 71 % Kristiansund 9 9 100 % 17 16 94 % 13 9 69 % Levanger 18 13 72 % 12 8 67 % 17 11 65 % Lillehammer 28 25 89 % 22 17 77 % 21 19 91 % Lofoten 6 6 100 % 6 5 83 % 8 7 88 % Longyearbyen 1 1 Lovisenberg 11 10 91 % 6 4 67 % 6 4 67 % Lærdal 7 5 71 % 3 2 67 % 8 7 88 % Mo i Rana 15 13 87 % 20 16 80 % 26 25 96 % Molde 20 19 95 % 20 15 75 % 18 16 89 % Mosjøen 9 8 89 % 11 10 91 % 12 12 100 % Namsos 15 15 100 % 11 11 100 % 10 8 80 % Narvik 15 14 93 % 11 11 100 % 5 5 100 % Nordfjord 0 0 0 % 6 4 67 % 9 5 56 % Notodden 8 7 88 % 8 7 88 % 10 6 60 % Odda 1 1 100 % 0 0 0 % 0 0 0 % Orkdal 10 8 80 % 7 7 100 % 5 3 60 % Rikshospitalet 372 370 100 % 410 408 100 % 420 419 100 % Ringerike 0 0 0 % 0 0 0 % 2 1 50 % Rjukan 1 1 100 % 0 0 0 % 0 0 0 % Sandnessjøen 8 7 88 % 11 10 91 % 11 10 91 % Skien 20 16 80 % 24 21 88 % 17 16 94 % St. Olav 243 238 98 % 258 250 97 % 259 251 97 % Stavanger 252 243 96 % 243 221 91 % 264 246 93 % Stord 2 2 100 % 1 1 100 % 14 8 57 % Tromsø 122 120 98 % 100 100 100 % 123 122 99 % Tynset 9 7 78 % 7 4 57 % 4 3 75 % Tønsberg 38 32 84 % 20 17 85 % 27 20 74 % Ullevål 514 506 98 % 498 495 99 % 456 450 99 % Vesterålen 14 14 100 % 12 12 100 % 7 6 86 % Volda 13 13 100 % 15 15 100 % 7 7 100 % Voss 7 5 71 % 10 8 80 % 6 6 100 % Ålesund 31 29 94 % 28 25 89 % 40 37 93 % 31

Figur 7: Kvalitetsindikator C. Andel av pasienter <80 år med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt <12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Helse Sør-Øst (N=1142) Helse Midt (N=291) Helse Vest (N=432) Helse Nord (N=227) 20% 27% 35% 46% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Rikshospitalet (N=395) Arendal (N=132) Ullevål (N=438) St. Olav (N=209) Haukeland (N=207) Nasjonalt (N=2092) Bodø (N=37) Elverum (N=22) Ahus (N=34) Tromsø (N=112) Stavanger (N=167) Mo i Rana (N=23) Ålesund (N=31) Molde (N=15) Lillehammer (N=17) Hamar (N=21) Gjøvik (N=12) Harstad (N=14) Tønsberg (N=15) Skien (N=11) Mosjøen (N=10) Levanger (N=10) Haugesund (N=24) Drammen (N=10) 0% 0% 0% 0% 0% 0% 58% 50% 46% 43% 42% 38% 35% 32% 27% 21% 17% 17% 16% 13% 12% 10% 8% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 32

Tabell 9: Kvalitetsindikator C. Andel av pasienter <80 år med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der tid fra symptomdebut til første medisinske kontakt var <12 timer, som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Reperfusjonsbehandling gitt innen anbefalt tid N antall andel Nasjonalt 2092 785 38 % Helse Midt 291 101 35 % Helse Nord 227 45 20 % Helse Sør-Øst 1142 521 46 % Helse Vest 432 118 27 % Ahus 34 9 27 % Arendal 132 66 50 % Bodø 37 13 35 % Bærum 1 1 100 % Diakonhjemmet 1 0 0 % Drammen 10 0 0 % Elverum 22 7 32 % Feiring 3 2 67 % Flekkefjord 5 0 0 % Førde 9 1 11 % Gjøvik 12 1 8 % Hamar 21 2 10 % Hammerfest 5 0 0 % Haraldsplass 1 0 0 % Harstad 14 1 7 % Haugesund 24 0 0 % Haukeland 207 87 42 % Kirkenes 1 0 0 % Kongsberg 6 0 0 % Kongsvinger 5 0 0 % Kristiansand 6 2 33 % Kristiansund 8 2 25 % Levanger 10 0 0 % Lillehammer 17 2 12 % Lofoten 6 1 17 % Lovisenberg 1 0 0 % Lærdal 7 0 0 % Mo i Rana 23 4 17 % Molde 15 2 13 % Mosjøen 10 0 0 % Namsos 8 0 0 % Narvik 5 0 0 % Nordfjord 4 0 0 % Notodden 4 0 0 % Orkdal 3 0 0 % Rikshospitalet 395 227 58 % Sandnessjøen 8 3 38 % Skien 11 0 0 % St. Olav 209 89 43 % Stavanger 167 29 17 % Stord 7 1 14 % Tromsø 112 23 21 % Tynset 3 0 0 % Tønsberg 15 0 0 % Ullevål 438 202 46 % Vesterålen 6 0 0 % Volda 7 3 43 % Voss 6 0 0 % Ålesund 31 5 16 % 33

Figur 8: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E) og andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i behandlingskjeden (kvalitetsindikator D) fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. <72 timer Totalt under innleggelse Helse Sør-Øst (N=2439) Helse Nord (N=613) Helse Vest (N=982) Helse Midt (N=668) Arendal (N=107) Kristiansand (N=84) Flekkefjord (N=26) Tromsø (N=180) Ullevål (N=201) Harstad (N=46) Bærum (N=86) Gjøvik (N=109) St. Olav (N=187) Skien (N=152) Kongsvinger (N=73) Haukeland (N=295) Drammen (N=158) Kirkenes (N=14) Tønsberg (N=227) Narvik (N=22) Ahus (N=366) Tynset (N=20) Diakonhjemmet (N=73) Nasjonalt (N=4702) Bodø (N=101) Notodden (N=61) Kalnes (N=168) Ringerike (N=119) Lillehammer (N=101) Lovisenberg (N=108) Kongsberg (N=59) Orkdal (N=67) Stavanger (N=312) Volda (N=44) Elverum (N=49) Lærdal (N=27) Hamar (N=72) Sandnessjøen (N=42) Voss (N=33) Levanger (N=98) Mo i Rana (N=33) Stord (N=56) Mosjøen (N=21) Førde (N=40) Namsos (N=48) Vesterålen (N=32) Lofoten (N=35) Haraldsplass (N=111) Nordfjord (N=22) Haugesund (N=81) Kristiansund (N=38) Hammerfest (N=86) Molde (N=55) Ålesund (N=131) 65% 57% 49% 46% 0% 50% 100% 93% 85% 81% 81% 80% 74% 70% 70% 70% 68% 66% 65% 65% 64% 64% 64% 61% 60% 59% 58% 57% 57% 57% 54% 54% 51% 51% 51% 48% 48% 47% 44% 44% 43% 42% 42% 39% 39% 38% 38% 38% 38% 37% 37% 36% 35% 32% 30% 27% 25% 0% 50% 100% Helse Sør-Øst (N=2439) Helse Nord (N=613) Helse Vest (N=982) Helse Midt (N=668) Kirkenes (N=14) Arendal (N=107) Tynset (N=20) Tromsø (N=180) Harstad (N=46) Bærum (N=86) Voss (N=33) Ullevål (N=201) Kristiansand (N=84) Drammen (N=158) Gjøvik (N=109) Haukeland (N=295) Kongsvinger (N=73) Kristiansund (N=38) St. Olav (N=187) Tønsberg (N=227) Flekkefjord (N=26) Orkdal (N=67) Ahus (N=366) Sandnessjøen (N=42) Narvik (N=22) Nasjonalt (N=4702) Bodø (N=101) Kalnes (N=168) Stavanger (N=312) Ringerike (N=119) Haraldsplass (N=111) Skien (N=152) Diakonhjemmet (N=73) Notodden (N=61) Lillehammer (N=101) Førde (N=40) Namsos (N=48) Haugesund (N=81) Molde (N=55) Vesterålen (N=32) Lærdal (N=27) Kongsberg (N=59) Lovisenberg (N=108) Volda (N=44) Hamar (N=72) Stord (N=56) Lofoten (N=35) Nordfjord (N=22) Elverum (N=49) Mosjøen (N=21) Levanger (N=98) Hammerfest (N=86) Ålesund (N=131) Mo i Rana (N=33) Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus med dekningsgrad < 70% 78% 75% 75% 69% 0% 50% 100% 93% 93% 90% 89% 89% 86% 85% 85% 85% 84% 83% 82% 82% 82% 81% 81% 81% 81% 79% 79% 77% 75% 75% 74% 74% 73% 73% 72% 71% 71% 70% 70% 69% 68% 67% 66% 63% 63% 62% 61% 61% 61% 60% 59% 57% 57% 56% 54% 53% 49% 0% 50% 100% Sykehus som behandlet <10 pasienter og sykehus uten lokalsykehusfunksjon for pasienter med NSTEMI er ikke inkludert i figurene. 34

Tabell 10: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E) og andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i behandlingskjeden (kvalitetsindikator D) fordelt på første sykehus i behandlingskjeden. 2013 2014 2015 Første Sykehus N <24 t <72 t Totalt N <24 t <72 t Totalt N <24 t <72 t Totalt Nasjonalt 3846 21 % 53 % 74 % 4419 22 % 58 % 76 % 4702 21 % 58 % 75 % Helse Midt 706 11 % 44 % 74 % 740 13 % 48 % 73 % 668 12 % 46 % 69 % Helse Nord 570 25 % 51 % 75 % 560 25 % 55 % 74 % 613 26 % 57 % 75 % Helse Sør-Øst 1758 24 % 59 % 73 % 2180 25 % 66 % 78 % 2439 23 % 65 % 78 % Helse Vest 812 21 % 47 % 78 % 939 19 % 49 % 75 % 982 18 % 49 % 75 % Ahus 138 8 % 46 % 67 % 19 21 % 63 % 68 % 366 15 % 61 % 79 % Arendal 119 70 % 92 % 94 % 136 75 % 93 % 96 % 107 72 % 93 % 93 % Bodø 100 9 % 41 % 67 % 107 19 % 58 % 72 % 101 23 % 57 % 75 % Bærum 95 8 % 48 % 66 % 130 16 % 68 % 85 % 86 7 % 70 % 86 % Diakonhjemmet 15 0 % 60 % 80 % 46 2 % 59 % 78 % 73 7 % 59 % 71 % Drammen 153 16 % 51 % 73 % 193 14 % 64 % 77 % 158 6 % 65 % 84 % Elverum 60 12 % 57 % 72 % 47 2 % 51 % 66 % 49 6 % 47 % 57 % Flekkefjord 0 0 % 0 % 0 % 13 39 % 92 % 92 % 26 50 % 81 % 81 % Førde 28 4 % 32 % 68 % 29 17 % 59 % 86 % 40 20 % 38 % 70 % Gjøvik 21 5 % 43 % 71 % 65 19 % 62 % 79 % 109 14 % 70 % 83 % Hamar 90 7 % 39 % 57 % 93 10 % 47 % 60 % 72 10 % 44 % 61 % Hammerfest 84 8 % 32 % 63 % 106 3 % 23 % 57 % 86 8 % 30 % 54 % Haraldsplass 101 7 % 25 % 81 % 142 4 % 40 % 75 % 111 4 % 37 % 73 % Harstad 30 27 % 53 % 77 % 47 15 % 47 % 72 % 46 26 % 74 % 89 % Haugesund 80 9 % 39 % 75 % 111 11 % 32 % 72 % 81 5 % 35 % 68 % Haukeland 245 22 % 52 % 78 % 232 28 % 65 % 80 % 295 29 % 65 % 82 % Kalnes 127 13 % 60 % 74 % 228 13 % 64 % 77 % 168 7 % 57 % 74 % Kirkenes 22 18 % 41 % 77 % 26 12 % 73 % 85 % 14 7 % 64 % 93 % Kongsberg 9 22 % 67 % 89 % 48 8 % 58 % 79 % 59 19 % 51 % 63 % Kongsvinger 60 10 % 52 % 75 % 57 7 % 53 % 72 % 73 19 % 66 % 82 % Kristiansand 48 44 % 75 % 75 % 72 57 % 82 % 82 % 84 64 % 85 % 85 % Kristiansund 53 2 % 25 % 74 % 35 0 % 26 % 54 % 38 0 % 32 % 82 % Levanger 127 6 % 32 % 57 % 113 5 % 43 % 69 % 98 5 % 42 % 56 % Lillehammer 71 11 % 45 % 55 % 108 10 % 42 % 57 % 101 12 % 54 % 70 % Lofoten 37 27 % 54 % 68 % 13 31 % 62 % 92 % 35 11 % 37 % 60 % Longyearbyen 1 Lovisenberg 109 7 % 35 % 51 % 107 10 % 49 % 62 % 108 11 % 51 % 62 % Lærdal 21 5 % 24 % 67 % 18 6 % 33 % 89 % 27 11 % 44 % 63 % Mo i Rana 27 11 % 26 % 67 % 24 8 % 42 % 54 % 33 6 % 39 % 49 % Molde 63 3 % 27 % 65 % 71 3 % 28 % 73 % 55 9 % 27 % 67 % Mosjøen 32 3 % 25 % 63 % 15 7 % 33 % 53 % 21 5 % 38 % 57 % Namsos 64 8 % 41 % 78 % 65 12 % 49 % 79 % 48 10 % 38 % 69 % Narvik 34 6 % 32 % 62 % 26 4 % 50 % 69 % 22 14 % 64 % 77 % Nordfjord 1 0 % 0 % 100 % 20 10 % 35 % 75 % 22 14 % 36 % 59 % Notodden 31 10 % 45 % 68 % 42 7 % 52 % 76 % 61 8 % 57 % 71 % Odda 4 0 % 0 % 75 % 10 0 % 50 % 80 % 5 0 % 40 % 80 % Orkdal 75 4 % 43 % 88 % 62 8 % 50 % 84 % 67 9 % 51 % 81 % Ringerike 11 0 % 73 % 73 % 121 11 % 54 % 75 % 119 8 % 54 % 73 % Rjukan 15 13 % 40 % 53 % 5 0 % 80 % 100 % 0 0 % 0 % 0 % Sandnessjøen 26 4 % 50 % 85 % 31 16 % 39 % 71 % 42 2 % 43 % 79 % Skien 139 40 % 73 % 77 % 150 45 % 74 % 77 % 152 46 % 68 % 72 % St. Olav 192 29 % 69 % 88 % 239 30 % 70 % 81 % 187 30 % 70 % 81 % Stavanger 271 35 % 62 % 80 % 334 26 % 51 % 72 % 312 19 % 48 % 74 % Stord 22 0 % 32 % 86 % 17 6 % 29 % 88 % 56 4 % 39 % 61 % Tromsø 156 61 % 85 % 89 % 149 60 % 85 % 91 % 180 57 % 81 % 89 % Tynset 17 18 % 65 % 71 % 26 19 % 69 % 73 % 20 15 % 60 % 90 % Tønsberg 209 8 % 53 % 69 % 234 13 % 68 % 81 % 227 9 % 64 % 81 % Ullevål 193 55 % 82 % 89 % 215 54 % 81 % 86 % 201 58 % 80 % 85 % Vesterålen 22 18 % 36 % 91 % 16 19 % 56 % 81 % 32 3 % 38 % 66 % Volda 39 5 % 41 % 80 % 51 2 % 33 % 65 % 44 2 % 48 % 61 % Voss 39 3 % 18 % 77 % 26 19 % 27 % 65 % 33 18 % 42 % 85 % Ålesund 93 4 % 31 % 61 % 104 2 % 28 % 56 % 131 3 % 25 % 53 % Sykehus uten lokalsykehusfunksjon for pasienter med NSTEMI er ikke inkludert i tabellen. 35

Helse Nord Helse Midt Helse Vest 07.10.2016 13:49 Figur 9 a-c: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E), fordelt på region og første sykehus i behandlingskjeden. a. Helse Vest Haukeland (N=295) Helse Vest (N=982) Stavanger (N=312) Lærdal (N=27) Voss (N=33) Stord (N=56) Førde (N=40) Haraldsplass (N=111) Nordfjord (N=22) Haugesund (N=81) 65% 49% 48% 44% 42% 39% 38% 37% 36% 35% Regionalt gjennomsnitt 0% 25% 50% 75% 100% St. Olav (N=187) Orkdal (N=67) Volda (N=44) Helse Midt (N=668) Levanger (N=98) Namsos (N=48) Kristiansund (N=38) Molde (N=55) Ålesund (N=131) b. Helse Midt 70% 51% 48% 46% 42% 38% 32% 27% 25% Regionalt gjennomsnitt 0% 25% 50% 75% 100% Tromsø (N=180) Harstad (N=46) Kirkenes (N=14) Narvik (N=22) Bodø (N=101) Helse Nord (N=613) Sandnessjøen (N=42) Mo i Rana (N=33) Mosjøen (N=21) Vesterålen (N=32) Lofoten (N=35) Hammerfest (N=86) c. Helse Nord 81% 74% 64% 64% 57% 57% 43% 39% 38% 38% 37% 30% 0% 25% 50% 75% 100% Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figurene. 36

Helse Sør-Øst 07.10.2016 13:49 Figur 9 d: Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse (kvalitetsindikator E), fordelt på region og første sykehus i behandlingskjeden. d. Helse Sør-Øst Arendal (N=107) Kristiansand (N=84) Flekkefjord (N=26) Ullevål (N=201) Bærum (N=86) Gjøvik (N=109) Skien (N=152) Kongsvinger (N=73) Drammen (N=158) Helse Sør-Øst (N=2439) Tønsberg (N=227) Ahus (N=366) Tynset (N=20) Diakonhjemmet (N=73) Notodden (N=61) Kalnes (N=168) Ringerike (N=119) Lillehammer (N=101) Lovisenberg (N=108) Kongsberg (N=59) Elverum (N=49) Hamar (N=72) 93% 85% 81% 80% 70% 70% 68% 66% 65% 65% 64% 61% 60% 59% 57% 57% 54% 54% 51% 51% 47% 44% 0% 25% 50% 75% 100% 37

Figur 10: Kvalitetsindikator F. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med to platehemmende medikament, fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Nord (N=868) Helse Sør-Øst (N=3686) Helse Vest (N=1474) Helse Midt (N=975) 87% 86% 85% 83% Tynset (N=17) Arendal (N=197) Bærum (N=115) Orkdal (N=70) Tromsø (N=745) Rikshospitalet (N=57) Stord (N=33) Lærdal (N=22) Haukeland (N=592) Drammen (N=240) Kalnes (N=288) Flekkefjord (N=36) Feiring (N=54) Førde (N=41) Kristiansand (N=126) St. Olav (N=593) Tønsberg (N=368) Diakonhjemmet (N=132) Kongsvinger (N=95) Skien (N=203) Ahus (N=631) Haraldsplass (N=105) Nasjonalt (N=7003) Ringerike (N=123) Namsos (N=34) Gjøvik (N=165) Haugesund (N=67) Voss (N=12) Ullevål (N=251) Kristiansund (N=18) Kongsberg (N=81) Stavanger (N=586) Molde (N=40) Lovisenberg (N=145) Elverum (N=86) Lillehammer (N=114) Hamar (N=89) Notodden (N=73) Bodø (N=31) Ålesund (N=105) Nordfjord (N=16) Levanger (N=97) Volda (N=18) Hammerfest (N=35) Mo i Rana (N=11) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 94% 93% 93% 91% 91% 91% 91% 91% 91% 90% 90% 89% 89% 88% 87% 87% 87% 86% 86% 86% 86% 86% 86% 85% 85% 84% 84% 83% 83% 83% 83% 80% 80% 79% 79% 79% 78% 77% 74% 70% 69% 68% 67% Nasjonalt gjennomsnitt 60% Sykehus med dekningsgrad < 70% 55% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Pasienter som overflyttes til annen avdeling for koronar kirurgi er ikke inkludert i analysen. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 38

Tabell 11: Kvalitetsindikator F. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med to platehemmende medikament, fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. 2013 2014 2015 Utskrivende sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt 5771 4927 85 % 6455 5547 86 % 7003 5994 86 % Helse Midt 964 833 86 % 1006 853 85 % 975 807 83 % Helse Nord 796 716 90 % 779 692 89 % 868 754 87 % Helse Sør-Øst 2658 2206 83 % 3268 2807 86 % 3686 3175 86 % Helse Vest 1352 1172 87 % 1402 1195 85 % 1474 1258 85 % Ahus 202 151 75 % 25 22 88 % 631 544 86 % Arendal 218 211 97 % 209 199 95 % 197 184 93 % Bodø 31 18 58 % 26 15 58 % 31 23 74 % Bærum 148 125 85 % 173 151 87 % 115 107 93 % Diakonhjemmet 25 19 76 % 117 104 89 % 132 114 86 % Drammen 201 165 82 % 242 206 85 % 240 216 90 % Elverum 101 90 89 % 75 59 79 % 86 68 79 % Feiring 55 49 89 % 41 32 78 % 54 48 89 % Flekkefjord 8 8 100 % 18 18 100 % 36 32 89 % Førde 26 20 77 % 30 25 83 % 41 36 88 % Gjøvik 47 38 81 % 113 105 93 % 165 139 84 % Hamar 91 53 58 % 106 79 75 % 89 69 78 % Hammerfest 33 20 61 % 41 19 46 % 35 21 60 % Haraldsplass 84 80 95 % 137 129 94 % 105 90 86 % Harstad 8 4 50 % 8 5 63 % 6 4 67 % Haugesund 53 46 87 % 66 57 86 % 67 56 84 % Haukeland 616 561 91 % 541 491 91 % 592 536 91 % Kalnes 184 142 77 % 446 388 87 % 288 258 90 % Kirkenes 5 2 40 % 3 1 33 % 1 1 100 % Kongsberg 20 11 55 % 80 74 93 % 81 67 83 % Kongsvinger 93 78 84 % 87 78 90 % 95 82 86 % Kristiansand 118 109 92 % 147 139 95 % 126 110 87 % Kristiansund 18 11 61 % 28 25 89 % 18 15 83 % Levanger 106 73 69 % 97 59 61 % 97 66 68 % Lillehammer 83 52 63 % 115 86 75 % 114 90 79 % Lofoten 6 2 33 % 2 0 0 % 7 2 29 % Lovisenberg 124 89 72 % 162 129 80 % 145 115 79 % Lærdal 11 10 91 % 9 9 100 % 22 20 91 % Mo i Rana 6 6 100 % 7 5 71 % 11 6 55 % Molde 37 30 81 % 38 27 71 % 40 32 80 % Mosjøen 12 10 83 % 8 4 50 % 9 6 67 % Namsos 61 48 79 % 45 38 84 % 34 29 85 % Narvik 13 6 46 % 6 5 83 % 5 3 60 % Nordfjord 2 1 50 % 9 9 100 % 16 11 69 % Notodden 32 28 88 % 50 39 78 % 73 56 77 % Odda 1 1 100 % 1 1 100 % 0 0 0 % Orkdal 62 54 87 % 49 47 96 % 70 64 91 % Rikshospitalet 64 59 92 % 64 51 80 % 57 52 91 % Ringerike 14 12 86 % 129 115 89 % 123 105 85 % Rjukan 6 4 67 % 4 2 50 % 0 0 0 % Sandnessjøen 5 2 40 % 10 6 60 % 9 5 56 % Skien 206 188 91 % 236 195 83 % 203 175 86 % St. Olav 587 545 93 % 624 567 91 % 593 516 87 % Stavanger 542 436 80 % 593 460 78 % 586 469 80 % Stord 2 2 100 % 0 0 0 % 33 30 91 % Tromsø 673 645 96 % 665 631 95 % 745 680 91 % Tynset 24 16 67 % 19 13 68 % 17 16 94 % Tønsberg 302 264 87 % 342 305 89 % 368 319 87 % Ullevål 292 245 84 % 268 218 81 % 251 209 83 % Vesterålen 4 1 25 % 3 1 33 % 9 3 33 % Volda 21 18 86 % 37 35 95 % 18 12 67 % Voss 15 15 100 % 16 14 88 % 12 10 83 % Ålesund 72 54 75 % 88 55 63 % 105 73 70 % 39

Figur 11: Kvalitetsindikator G. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med lipidsenkende medikament fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=3751) Helse Nord (N=920) Helse Midt (N=1027) Helse Vest (N=1516) Kristiansand (N=126) Rikshospitalet (N=60) Bærum (N=115) Arendal (N=197) Elverum (N=86) Tønsberg (N=368) Tromsø (N=797) Volda (N=18) Flekkefjord (N=36) Orkdal (N=70) Drammen (N=240) Tynset (N=17) Haugesund (N=67) Lovisenberg (N=145) Nordfjord (N=16) Diakonhjemmet (N=132) Notodden (N=73) Kalnes (N=288) St. Olav (N=645) Førde (N=41) Hamar (N=89) Lillehammer (N=114) Nasjonalt (N=7214) Ullevål (N=307) Mo i Rana (N=11) Lærdal (N=22) Ålesund (N=105) Haraldsplass (N=105) Stavanger (N=586) Feiring (N=60) Ahus (N=631) Gjøvik (N=165) Skien (N=203) Kongsvinger (N=95) Ringerike (N=123) Kongsberg (N=81) Haukeland (N=634) Levanger (N=97) Molde (N=40) Voss (N=12) Namsos (N=34) Stord (N=33) Kristiansund (N=18) Bodø (N=31) Hammerfest (N=35) 92% 91% 91% 89% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 57% 68% 97% 97% 97% 95% 95% 95% 95% 94% 94% 94% 94% 94% 94% 94% 94% 93% 93% 93% 93% 93% 92% 92% 91% 91% 91% 91% 91% 91% 90% 90% 90% 90% 90% 90% 89% 89% 88% 86% 85% 83% 79% 79% 78% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Nasjonalt gjennomsnitt Sykehus med dekningsgrad < 70% Inklusjonskriterier: <80 år, utskrives til hjemmet, annen avdeling eller pleie-/ rehabiliteringsinstitusjon. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 40

Tabell 12: Kvalitetsindikator G. Andel pasienter <80 år med STEMI eller NSTEMI som utskrives med lipidsenkende medikament fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. 2013 2014 2015 Utskrivende sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt 6001 5496 92 % 6716 6079 91 % 7214 6596 91 % Helse Midt 1015 933 92 % 1079 974 90 % 1027 936 91 % Helse Nord 852 786 92 % 837 781 93 % 920 840 91 % Helse Sør-Øst 2733 2511 92 % 3348 3019 90 % 3751 3467 92 % Helse Vest 1400 1266 90 % 1452 1305 90 % 1516 1353 89 % Ahus 202 181 90 % 25 23 92 % 631 567 90 % Arendal 218 205 94 % 209 195 93 % 197 188 95 % Bodø 31 24 77 % 26 20 77 % 31 21 68 % Bærum 148 137 93 % 173 163 94 % 115 111 97 % Diakonhjemmet 25 23 92 % 117 101 86 % 132 123 93 % Drammen 201 176 88 % 242 218 90 % 240 226 94 % Elverum 101 97 96 % 75 72 96 % 86 82 95 % Feiring 62 54 87 % 47 39 83 % 60 54 90 % Flekkefjord 8 8 100 % 18 18 100 % 36 34 94 % Førde 26 23 89 % 30 24 80 % 41 38 93 % Gjøvik 47 43 92 % 113 97 86 % 165 148 90 % Hamar 91 79 87 % 106 102 96 % 89 82 92 % Hammerfest 33 16 49 % 41 26 63 % 35 20 57 % Haraldsplass 84 75 89 % 137 130 95 % 105 95 91 % Harstad 8 4 50 % 8 7 88 % 6 5 83 % Haugesund 53 50 94 % 66 61 92 % 67 63 94 % Haukeland 664 603 91 % 591 528 89 % 634 558 88 % Kalnes 184 172 94 % 446 399 90 % 288 268 93 % Kirkenes 5 4 80 % 3 3 100 % 1 0 0 % Kongsberg 20 17 85 % 80 73 91 % 81 72 89 % Kongsvinger 93 86 93 % 87 81 93 % 95 85 90 % Kristiansand 118 109 92 % 147 143 97 % 126 122 97 % Kristiansund 18 17 94 % 28 23 82 % 18 14 78 % Levanger 106 96 91 % 97 78 80 % 97 83 86 % Lillehammer 83 72 87 % 115 89 77 % 114 105 92 % Lofoten 6 5 83 % 2 1 50 % 7 3 43 % Lovisenberg 124 112 90 % 162 143 88 % 145 136 94 % Lærdal 11 11 100 % 9 9 100 % 22 20 91 % Mo i Rana 6 6 100 % 7 4 57 % 11 10 91 % Molde 37 34 92 % 38 30 79 % 40 34 85 % Mosjøen 12 8 67 % 8 6 75 % 9 7 78 % Namsos 61 53 87 % 45 40 89 % 34 27 79 % Narvik 13 9 69 % 6 3 50 % 5 4 80 % Nordfjord 2 2 100 % 9 9 100 % 16 15 94 % Notodden 32 31 97 % 50 45 90 % 73 68 93 % Odda 1 1 100 % 1 1 100 % 0 0 0 % Orkdal 62 54 87 % 49 48 98 % 70 66 94 % Rikshospitalet 75 71 95 % 77 68 88 % 60 58 97 % Ringerike 14 13 93 % 129 121 94 % 123 110 89 % Rjukan 6 5 83 % 4 3 75 % 0 0 0 % Sandnessjøen 5 5 100 % 10 7 70 % 9 6 67 % Skien 206 201 98 % 236 207 88 % 203 182 90 % St. Olav 638 595 93 % 697 647 93 % 645 600 93 % Stavanger 542 486 90 % 593 528 89 % 586 528 90 % Stord 2 2 100 % 0 0 0 % 33 26 79 % Tromsø 729 702 96 % 723 702 97 % 797 758 95 % Tynset 24 23 96 % 19 18 95 % 17 16 94 % Tønsberg 302 278 92 % 342 306 90 % 368 350 95 % Ullevål 349 318 91 % 329 295 90 % 307 280 91 % Vesterålen 4 3 75 % 3 2 67 % 9 6 67 % Volda 21 17 81 % 37 30 81 % 18 17 94 % Voss 15 13 87 % 16 15 94 % 12 10 83 % Ålesund 72 67 93 % 88 78 89 % 105 95 91 % 41

Figur 12: Kvalitetsindikator H. Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Vest (N=2496) Helse Nord (N=1254) Helse Midt (N=1762) Helse Sør-Øst (N=5285) 59% 68% 68% 73% Kristiansand (N=148) Arendal (N=267) Førde (N=77) St. Olav (N=823) Flekkefjord (N=49) Orkdal (N=141) Haukeland (N=876) Voss (N=37) Tromsø (N=859) Kristiansund (N=55) Stavanger (N=977) Lærdal (N=48) Ahus (N=804) Namsos (N=95) Skien (N=292) Sandnessjøen (N=19) Haraldsplass (N=205) Harstad (N=30) Tønsberg (N=491) Kongsberg (N=128) Nasjonalt (N=10797) Kalnes (N=334) Bodø (N=99) Hammerfest (N=101) Lovisenberg (N=233) Notodden (N=132) Haugesund (N=154) Gjøvik (N=233) Stord (N=72) Diakonhjemmet (N=217) Drammen (N=308) Bærum (N=182) Levanger (N=177) Molde (N=131) Lillehammer (N=178) Ullevål (N=505) Nordfjord (N=48) Elverum (N=138) Ålesund (N=267) Rikshospitalet (N=94) Mo i Rana (N=41) Tynset (N=31) Hamar (N=165) Mosjøen (N=25) Lofoten (N=25) Volda (N=73) Ringerike (N=183) Kongsvinger (N=123) Feiring (N=50) Vesterålen (N=40) Narvik (N=10) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 92% 90% 83% 82% 80% 79% 79% 76% 75% 75% 73% 73% 72% 71% 69% 68% 68% 67% 66% 66% 65% 64% 63% 58% 56% 55% 55% 55% 53% 53% 52% 52% 51% 50% 50% 48% 48% 47% 46% 46% 46% 45% 41% 40% 36% 30% 30% 27% 26% Nasjonalt gjennomsnitt 20% Sykehus med dekningsgrad < 70% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Sykdomsforløp med manglende skjema fra ett eller flere sykehus er ekskludert. Sykehus som behandlet <10 pasienter er ikke inkludert i figuren. 42

Tabell 13: Kvalitetsindikator H. Andel av pasienter med STEMI eller NSTEMI som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden, fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden 2013 2014 2015 Utskrivende sykehus N antall andel N antall andel N antall andel Nasjonalt 9513 5833 61 % 9864 6169 63 % 10797 7006 65 % Helse Midt 1809 1149 64 % 1853 1139 61 % 1762 1194 68 % Helse Nord 1405 900 64 % 1183 791 67 % 1254 850 68 % Helse Sør-Øst 4055 2191 54 % 4547 2629 58 % 5285 3142 59 % Helse Vest 2243 1593 71 % 2281 1610 71 % 2496 1820 73 % Ahus 242 159 66 % 25 20 80 % 804 581 72 % Arendal 310 266 86 % 291 255 88 % 267 240 90 % Bodø 129 86 67 % 96 60 63 % 99 62 63 % Bærum 238 99 42 % 262 113 43 % 182 95 52 % Diakonhjemmet 45 28 62 % 161 114 71 % 217 116 53 % Drammen 253 134 53 % 295 160 54 % 308 160 52 % Elverum 172 62 36 % 134 61 46 % 138 65 47 % Feiring 46 18 39 % 34 6 18 % 50 13 26 % Flekkefjord 6 3 50 % 25 16 64 % 49 39 80 % Førde 70 41 59 % 61 47 77 % 77 64 83 % Gjøvik 68 34 50 % 112 71 63 % 233 127 55 % Hamar 176 56 32 % 170 64 38 % 165 68 41 % Hammerfest 90 50 56 % 103 43 42 % 101 59 58 % Haraldsplass 170 106 62 % 223 153 69 % 205 140 68 % Harstad 57 28 49 % 39 27 69 % 30 20 67 % Haugesund 144 80 56 % 139 76 55 % 154 84 55 % Haukeland 894 679 76 % 798 618 77 % 876 691 79 % Kalnes 225 140 62 % 516 295 57 % 334 214 64 % Kirkenes 29 14 48 % 28 16 57 % 5 2 40 % Kongsberg 36 13 36 % 122 74 61 % 128 85 66 % Kongsvinger 134 20 15 % 117 34 29 % 123 33 27 % Kristiansand 152 128 84 % 187 168 90 % 148 136 92 % Kristiansund 62 32 52 % 59 36 61 % 55 41 75 % Levanger 227 111 49 % 205 92 45 % 177 91 51 % Lillehammer 207 90 43 % 195 79 41 % 178 89 50 % Lofoten 43 18 42 % 16 8 50 % 25 9 36 % Lovisenberg 221 106 48 % 236 150 64 % 233 131 56 % Lærdal 46 29 63 % 28 17 61 % 48 35 73 % Mo i Rana 48 27 56 % 49 22 45 % 41 19 46 % Molde 113 54 48 % 111 63 57 % 131 66 50 % Mosjøen 32 12 38 % 32 11 34 % 25 10 40 % Namsos 92 69 75 % 103 61 59 % 95 67 71 % Narvik 55 16 29 % 30 8 27 % 10 2 20 % Nordfjord 7 4 57 % 23 17 74 % 48 23 48 % Notodden 66 33 50 % 89 48 54 % 132 72 55 % Odda 13 6 46 % 6 1 17 % 2 1 50 % Orkdal 144 103 72 % 104 87 84 % 141 111 79 % Rikshospitalet 83 47 57 % 76 48 63 % 94 43 46 % Ringerike 22 8 36 % 163 55 34 % 183 54 30 % Rjukan 12 5 42 % 7 0 0 % Sandnessjøen 19 10 53 % 23 13 57 % 19 13 68 % Skien 318 218 69 % 321 238 74 % 292 202 69 % St. Olav 852 679 80 % 915 698 76 % 823 673 82 % Stavanger 864 625 72 % 956 646 68 % 977 716 73 % Stord 11 5 45 % 14 7 50 % 72 38 53 % Tromsø 875 633 72 % 747 582 78 % 859 646 75 % Tynset 39 19 49 % 36 18 50 % 31 14 45 % Tønsberg 427 259 61 % 458 275 60 % 491 323 66 % Ullevål 557 246 44 % 515 267 52 % 505 242 48 % Vesterålen 28 6 21 % 20 1 5 % 40 8 20 % Volda 93 31 33 % 84 31 37 % 73 22 30 % Voss 24 18 75 % 33 28 85 % 37 28 76 % Ålesund 226 70 31 % 272 71 26 % 267 123 46 % 43

Tabell 14a: 30 dagers overlevelse for pasienter med akutt hjerteinfarkt <80år (kvalitetsindikator I), 80 år og totalt. 2013 2014 2015 Alder Region N antall andel N antall andel N antall andel < 80 Nasjonalt 8 336 7 942 95,3 % 8 808 8 390 95,3 % 8 826 8 376 94,9 % Helse Midt 1 230 1 169 95,0 % 1 296 1 227 94,7 % 1 248 1 182 94,7 % Helse Nord 1 017 962 94,6 % 998 949 95,1 % 1 103 1 034 93,7 % Helse Sør-Øst 4 400 4 200 95,5 % 4 787 4 584 95,8 % 4 700 4 487 95,5 % Helse Vest 1 688 1 610 95,4 % 1 727 1 630 94,4 % 1 775 1 673 94,3 % 80+ Nasjonalt 4 786 3 866 80,8 % 4 559 3 677 80,7 % 4 571 3 629 79,4 % Helse Midt 891 700 78,6 % 891 712 79,9 % 803 629 78,3 % Helse Nord 641 516 80,5 % 493 394 79,9 % 454 360 79,3 % Helse Sør-Øst 2 199 1 799 81,8 % 2 179 1 778 81,6 % 2 249 1 799 80,0 % Helse Vest 1 055 851 80,7 % 996 793 79,6 % 1 065 841 79,0 % Totalt Nasjonalt 13 122 11 808 90,0 % 13 367 12 067 90,3 % 13 397 12 005 89,6 % Helse Midt 2 121 1 869 88,1 % 2 187 1 939 88,7 % 2 051 1 811 88,3 % Helse Nord 1 658 1 478 89,1 % 1 491 1 343 90,1 % 1 557 1 394 89,5 % Helse Sør-Øst 6 599 5 999 90,9 % 6 966 6 362 91,3 % 6 949 6 286 90,5 % Helse Vest 2 743 2 461 89,7 % 2 723 2 423 89,0 % 2 840 2 514 88,5 % Tabell 14b: 30 dagers overlevelse for pasienter innlagt med STEMI. 2013 2014 2015 STEMI STEMI STEMI Alder Region N antall andel N antall andel N antall andel < 80 Nasjonalt 2 589 2 429 93,8 % 2 548 2 372 93,1 % 2 606 2 424 93,0 % Helse Midt 375 352 93,9 % 377 350 92,8 % 381 349 91,6 % Helse Nord 281 263 93,6 % 255 237 92,9 % 279 254 91,0 % Helse Sør-Øst 1 370 1 286 93,9 % 1 382 1 296 93,8 % 1 347 1 267 94,1 Helse Vest 562 527 93,8 % 534 489 91,6 % 599 554 92,5 % 80+ Nasjonalt 725 524 72,3 % 695 494 71,1 % 698 480 68,8 % Helse Midt 23 86 69,9 % 108 74 68,5 % 124 82 66,1 % Helse Nord 95 59 62,1 % 64 42 65,6 % 65 34 52,3 % Helse Sør-Øst 66 277 75,7 % 367 271 73,8 % 341 244 71,6 % Helse Vest 141 102 72,3 % 156 107 68,6 % 168 120 71,4 % 44

Tabell 14c: 30 dagers overlevelse for pasienter innlagt med NSTEMI. 2013 2014 2015 STEMI STEMI STEMI Alder Region N antall andel N antall andel N antall andel < 80 Nasjonalt 5 400 5 192 96,1 % 5 934 5 709 96,2 % 5 820 5 589 96,0 % Helse Midt 809 773 95,6 % 866 826 95,4 % 827 797 96,4 % Helse Nord 689 661 95,9 % 695 667 96,0 % 769 732 95,2 % Helse Sør-Øst 2 819 2 715 96,3 % 3 223 3 117 96,7 % 3 095 2 977 96,2 % Helse Vest 1 083 1 043 96,3 % 1 150 1 099 95,6 % 1 129 1 083 95,9 % 80+ Nasjonalt 3 926 3 241 82,6 % 3 785 3 123 82,5 % 3 756 3 070 81,7 % Helse Midt 756 607 80,3 % 774 631 81,5 % 668 538 80,5 % Helse Nord 525 440 83,8 % 415 343 82,7 % 372 315 84,7 % Helse Sør-Øst 1 760 1 466 83,3 % 1 767 1 472 83,3 % 1 831 1 501 82,0 % Helse Vest 885 728 82,3 % 829 677 81,7 % 885 716 80,9 % 45

4. Metoder for fangst av data Alle pasienter som får diagnosen akutt hjerteinfarkt (ICD-10 I21/I22) med sykehistorie 28 dager skal registreres i Norsk hjerteinfarktregister. Pasienter som overflyttes mellom flere sykehus skal registreres på hvert sykehus slik at hele behandlingskjeden blir registrert. Registeret er koblet mot folkeregisteret. Det er kun pasienter med norsk fødselsnummer som blir registrert. Resultat for 2014 gjengitt i årets rapport vil kunne avvike noe fra de resultat som ble presentert i årsrapporten for 2014 på grunn av registertekniske endringer. Innregistreringen er web-basert og utarbeidet av Helse Midt-Norge IT (HEMIT). Den er tilgjengelig via https://mrs.nhn.no/. Sykehusene registrerer i egne lokale databaser. Derfra overføres data automatisk til en nasjonal database når skjemaene er ferdigstilt. Sykehusene har kun tilgang til egne data på grunn av juridiske begrensninger når det gjelder utveksling av data mellom helseforetak. Det nasjonale registersekretariatet har tilgang til en personidentifiserbar oversikt over alle opphold på alle sykehus og en nasjonal oversikt over behandlingskjeder. Med utgangspunktet i personnummer og innleggelsesdato samles registreringsskjema fra ulike sykehus til en behandlingskjede (figur 1). Innregistreringsløsningen består av et hovedskjema og et oppfølgingsskjema. Hovedskjemaet benyttes ved første innleggelse ved sykehuset, mens oppfølgingsskjema fylles ut hvis pasienten flyttes tilbake til et sykehus der vedkommende var innlagt på tidligere i behandlingskjeden. Av juridiske grunner kan to eller flere sykehus ikke samarbeide om å fylle inn registerets hovedskjema, selv om sykehusene har samarbeidet om pasientbehandlingen. Figur 1: Eksempler på ulike behandlingskjeder 46

I hovedskjemaet registreres opplysninger om (5): Type innleggelse (første sykehus i behandlingskjeden eller overflytting fra annet sykehus) Opplysning om hvilket sykehus pasienten overflyttes fra eller til Risikofaktorer og sykehistorie Status i akuttfasen Tidspunkt for symptomdebut, innleggelse, overflytting fra annet sykehus, diagnostikk og behandling Medikamentell behandling før hjerteinfarktet inntraff og ved utreise Diagnostiske tester og opplysning om det ble utført koronar angiografi og/eller utblokking av koronararterier(pci) Supplerende undersøkelser og tiltak Liggetid Komplikasjoner under oppholdet Utskrivelsesdestinasjon Dato for død hvis død under oppholdet Oppfølgingsskjemaet inneholder begrenset utvalg av variable fra hovedskjema. Hvert sykehus skal ha en medisinsk ansvarlig lege og en registreringsansvarlig sykepleier/sekretær som har ansvar for kompletthet og kvalitet av innregistreringen. Det er anbefalt at registreringsansvarlig kontrollerer at alle hjerteinfarkt som er registrert i sykehusets pasientadministrative systemer, også er registrert i hjerteinfarktregisteret. Opplysninger til registreringsskjema innhentes fra pasientjournal, observasjonsskjema og pasienten selv. Det er i hovedsak to metoder for innregistrering: 1. Papirskjema følger pasienten under oppholdet og fylles ut av behandlende lege, sykepleier og/eller administrativt personell. Etter avsluttet opphold overfører den registreringsansvarlige (som regel sykepleier) dataene inn i elektronisk nettversjon. Registersekretariatet har inntrykk av at sykehus i varierende grad kvalitetssikrer informasjonen gitt i papirskjema mot pasientens journal. Papirskjema kan lastes ned fra hjemmesiden til Norsk hjerteinfarktregister http://www.hjerteinfarktregisteret.no/. 2. Sykepleiere starter innregistrering i elektronisk nettversjon mens pasienten er inneliggende. Alle som yter pasienten helsehjelp kan oppdatere registreringsskjema under oppholdet. Registreringsansvarlig sjekker informasjonen som er lagt inn mot pasientens journal og ferdigstiller innregistreringsskjema. Hvis registrering ikke er startet, sendes purring til den sykepleier som skriver utskrivningsnotat i pasientjournal. 47

5. Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer I 2015 mottok registeret hovedskjema fra i alt 21 822 pasientopphold ved norske sykehus med diagnosen akutt hjerteinfarkt. På alle hovedskjema om et pasientopphold skal innrapporterende sykehus påføre innleggelsesdato ved første sykehus i behandlingskjeden. Hovedskjema med samme personnummer og som har innleggelsesdato ved første sykehus innenfor 4 kalenderdager, er aggregert til 13 397 unike hjerteinfarkt. Hvert unikt hjerteinfarkt har dermed et tilhørende sykdomsforløp som er beskrevet i et eller flere hovedskjema innsendt fra et eller flere sykehus i en behandlingskjede. For 11 317 hjerteinfarkt (85 %) har vi komplett innrapportering fra alle sykehus i behandlingskjeden. Vi mangler skjema fra første sykehus ved 980 (7 %) hjerteinfarkt og siste sykehus ved 1 540 (11 %). Noen hjerteinfarkt (3 %) mangler skjema fra både første og siste sykehus. Kompletthet når det gjelder innsending av skjema fra alle sykehus i behandlingskjeden har økt: i 2013, 2014, og 2015 var henholdsvis 76 %, 79 % og 85 % av behandlingskjedene komplett. Noe av årsaken til manglende kompletthet kan skyldes uenighet om hjerteinfarktdiagnosen eller feilføring hos enkelte sykehus, men den viktigste årsaken er sannsynligvis manglende utfylling hos enkelte sykehus (jfr. dekningsgradsanalyser). 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad er beregnet ved kobling på individnivå mot Norsk pasientregister. Kobling og beregninger er utført av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Metoden er beskrevet i vedlegg 1. 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå For 2015 har Norsk hjerteinfarktregister full dekningsgrad på institusjonsnivå idet alle 53 norske sykehus som behandler akutt hjerteinfarkt har meldt pasienter til registeret. Rjukan sykehus inngikk i årsrapporten i 2014, men har fra og med 2015 ingen akuttfunksjoner og registrerer derfor ikke i registeret. Fredrikstad sykehus flyttet inn i nye bygg fra 2015 og har endret navn til Sykehuset Østfold Kalnes. 5.4 Dekningsgrad på individnivå Dekningsgraden på individnivå økte fra 88 % i 2014 til 91 % 2015. Dekningsgraden hva gjelder antall hjerteinfarkt økte fra 85 % i 2014 til 88 % 2015. I 2015 hadde 49 av 53 sykehus dekningsgrad over 70 %. Følgende sykehus hadde under 70 % dekning: Sykehus Østfold Kalnes, Kirkenes sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus og Odda sjukehus. 5.5 Metoder for intern sikring av datakvalitet Brukermanualen angir diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt og definisjon av variablene. Manualen beskriver også prosedyrer for innlogging, hvilke skjema som skal brukes, og hvordan man kan ta ut rapporter. I nettversjonen er det lagt inn hjelpetekster ved hver variabel som skal bidra til lik forståelse og utfylling av variablene. Papirskjema inneholder også noe hjelpetekst for å lette utfyllingen. Alle kontaktpersoner som registrerer pasienter tilbys informasjon og opplæring. Det gis brukerstøtte via besøk, telefon/e-post, videokonferanse og informasjonsskriv. Registeret har egen hjemmeside 48

hvor en finner brukermanual (5), hoved- og oppfølgingsskjema, informasjon og nyheter for hjelp i registeringen. I den elektroniske innregistreringsløsningen er det lagt inn valideringsregler slik at visse logiske feil unngås. Det er to typer valideringsregler: Type 1 indikerer at en verdi kan være feilregistrert brukeren får da melding om å kontrollere verdien som forsøkes registret. Type 2 er en melding om at verdien som forsøkes registrert må endres eller tilføyes for at skjemaet kan ferdigstilles. Det nasjonale registersekretariat foretar kvalitetssikring av data, men kan kun bemerke innmelding av opplagt ulogiske verdier siden sekretariatet ikke har tilgang til datakilden (pasientjournal). Sykehusene gis tilbakemelding med oppfordring til å kontrollere mulige feilregistreringer. I 2015 fikk alle sykehus tilbakemelding to ganger over antall variable og hvilke variable der registreringen var ufullstendig. 5.6 Metode for validering av data i registeret Sykehusene oppfordres til å kontrollere om innregistreringene er komplett ved å kryssjekke innregistrerte hjerteinfarkt mot hjerteinfarktdiagnoser i sykehusenes pasientadministrative system (PAS). Ved enkelte sykehus sjekker registreringsansvarlig papirførte data eller påbegynte nettregistrerte data opp mot pasientens journal før elektronisk ferdigstillelse av skjema. 5.6.1 Kompletthet av innregistreringen I et pågående prosjekt ved St. Olavs Hospital gjennomgås pasientjournaler til alle pasienter innlagt i en 6-måneders periode der det ble målt troponin. Troponin-verdien benyttes for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt. På basis av troponin-verdier, sykehistorie og EKG funn etableres en «gullstandard» for hvilke pasienter som var innlagt i denne perioden med akutt hjerteinfarkt. Denne listen sammenholdes så med hjerteinfarkt innmeldt til Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Data vil benyttes til å beregne sensitivitet og positiv prediktiv verdi. Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2016 og publisert i en vitenskapelig artikkel. Kompletthet er også undersøkt ved kobling mot Norsk pasientregister (kapittel 3.2). 5.6.2 Interobserver reliabilitet I 2014-2015 er det gjennomført en undersøkelse av interobserver reliabilitet for alle variable i registeret (6). Undersøkelsen er foretatt for 280 tilfeldig utvalgte pasienter som var meldt til Norsk hjerteinfarktregister fra 14 tilfeldig utvalgte sykehus (20 journaler fra hvert sykehus). Erfarne ansatte i det nasjonale registersekretariat besøkte sykehusene, gjennomgikk pasientjournal (inkludert all elektronisk lagret informasjon) og foretok en ny innregistrering i hjerteinfarktregisteret blindet for den registreringen som sykehuset selv hadde utført tidligere. Grad av samsvar er beregnet ved Cohens kappa, AC 1 (first order agreement coefficient), AC 2 (for ordinale variable) og intra-klasse korrelasjon, IRR (for kontinuerlige variable). Undersøkelsen viser tilfredsstillende samsvar (kappa, AC og IRR verdier >0,80) for de fleste variable. Moderat samsvar (kappa, AC og IRR verdier 0,41-0,60) ble funnet for variabler som familiær opphopning av hjertekarsykdom, komplikasjoner under oppholdet og diagnostisk EKG. Tilfredsstillende samsvar ble imidlertid funnet for variabelen som differensierte diagnostisk EKG med alternativene ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og ikke-st-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Manglende registreringer var vanlig ved symptomdebut, familiær opphopning av hjertekarsykdom, 49

kroppsmasseindeks, infarktlokalisasjon og ny Q-bølge på EKG. Resultatene fra studien er benyttet ved revisjon registreringsskjemaet. Den reviderte versjonen vil bli tatt i bruk fra 2017. 5.7 Vurdering av datakvalitet Kompletthet av innregistrering vurdert mot Norsk pasientregister ansees som tilfredsstillende (se kapittel 3.2). Norsk pasientregister er imidlertid en «gullstandard» med visse mangler både spesifisitet og sensitivitet for akutt hjerteinfarkt er ukjent. Dette undersøkes i prosjektet beskrevet i kapittel 5.6.1. Reliabilitetsstudien indikerer at de fleste variablene i registeret måler det de er tenkt å skulle måle (se kapittel 5.6.2). Studien tyder imidlertid på at noen variable ikke fungerer etter intensjonen. Dette kan skyldes upresis definisjon av variable og/eller svarkategorier, eller at de etterspurte opplysninger er vanskelig å fremskaffe. Noe av problemet skyldes også at det ved mange sykehus ikke er leger som utfører innregistreringene eller at de etterspurte opplysninger ikke er presist beskrevet i pasientjournalen. I 2016 gjennomføres en omfattende revisjon av hovedskjemaet. 50

6. Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Sekretariatet for Norsk hjerteinfarktregister arbeidet også i 2015 med å forbedre innregistreringsrutinene i samarbeid med kontaktpersoner ved sykehusene. Det pågår et kontinuerlig arbeid med innregistreringsskjema, brukermanual, hjelpetekster, valideringsregler og rapportfunksjon for å sikre at registeret benytter standardiserte begrepsdefinisjoner, klassifikasjoner og kodeverk. I 2015 ble det publisert en oppdatering av de europeiske retningslinjer for behandling av pasienter med ikke ST-elevasjons infarkt (7). Retningslinjene ble vurdert av et kvalitetsutvalg på vegne av Norsk cardiologisk Selskap i 2016 (8). 6.1 Pasientgruppen som omfattes av registeret Pasienter med ICD10 I21-I22 som hoved- eller bidiagnose og har norsk fødselsnummer skal innregistreres. 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsmål Norsk hjerteinfarktregister har ni kvalitetsindikatorer. Av disse er det sju prosessindikatorer (beskriver utredning og behandling), en strukturindikator (dekningsgrad), og en resultatindikator (30 dagers overlevelse). Kvalitetsindikator A: Kvalitetsindikator B: Komplett innrapportering av hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Kortnavn: Dekningsgrad Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >70 %, mindre god: <70 % Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og med < 12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci. Kortnavn: Revaskularisert ved STEMI Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >80 %, mindre god: <80 % Kvalitetsindikator C: Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og med < Kvalitetsindikator D: Kvalitetsindikator E: 12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Kortnavn: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Måloppnåelse: meget god; >80 %, god: >50 %, mindre god: <50 % Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i sykdomsforløpet. Kortnavn: Invasivt utredet ved NSTEMI Måloppnåelse: meget god: >85 %, god >70 %, mindre god <70 % Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse ved første sykehus i behandlingskjeden 51

Kortnavn: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Måloppnåelse: meget god: >80 %, god: >50 %, mindre <50 % Kvalitetsindikator F: Kvalitetsindikator G: Kvalitetsindikator H: Kvalitetsindikator I: Andel pasienter <80 år som utskrives med to platehemmende medikament Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >80 %, mindre god: <80 % Kortnavn: Utskrevet med to platehemmende medikament Andel pasienter <80 år som utskrives med lipidsenkende medikament Måloppnåelse: meget god: >95 %, god: >85 %, mindre god: <85 % Kortnavn: Utskrevet med lipidsenkende medikament Andel av pasienter som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. Kortnavn: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Måloppnåelse: meget god: >90 %, god: >70 %, mindre god: <70 % 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt for pasienter <80 år. I årsrapporten 2015 oppgis data for 30 dagers overlevelse på nasjonalt og regionalt nivå. For de andre indikatorene rapporterer vi på nasjonalt nivå, regionnivå og på sykehusnivå. 6.3 Pasientrapporterte resultat og erfaringsmål (PROM og PREM) Helse og omsorgsdepartementet (HOD) og Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) har pålagt de nasjonale kvalitetsregistrene å innhente opplysninger direkte fra pasientene om deres opplevelser av behandlingsresultat (PROM) og deres erfaringer av kvalitet på behandling og omsorg (PREM). Norsk hjerteinfarktregister ønsker å utvikle gode metoder for å registrere PROM og PREM, og vil påpeke at det er store utfordringer når det gjelder å innhente slike data fra pasienter som har vært innlagt for akutt hjerteinfarkt. Det er spesielt tre forhold som må tas i betraktning: 1. hjerteinfarktregisteret er ikke samtykkebasert; 2. nesten halvparten av hjerteinfarktpasienter er innlagt ved flere sykehus i løpet av et sykdomsforløp; 3. de fleste hjerteinfarktpasienter vil bli registrert i flere nasjonale kvalitetsregistre i løpet av en begrenset tidsperiode. Nesten halvparten av pasientene i hjerteinfarktregisteret blir også registrert i Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) som også er pålagt å rapportere PROM og PREM. Mange pasienter vil i tillegg registreres i hjertesviktregisteret, slagregisteret, hjertestansregisteret, pacemaker-registeret og i registeret for perifer karkirurgi, og mange vil bli registrert i andre nasjonale kvalitetsregistre utenom hjerte-kar feltet, som nyreregisteret, KOLS-registeret, diabetes-registeret, intensivregisteret, hoftekirurgi-registeret, og kreftregisteret. Alle disse registrene er pålagt å innhente PROM og PREM fra «sine» pasienter. Dette innebærer at mange pasienter vil motta spørreskjema om PROM og PREM fra en rekke nasjonale kvalitetsregistre. I tillegg vil mange pasienter få tilbud om å delta i de nasjonale Pass Opp-undersøkelsene. Det er ikke vanskelig å se for seg enkeltpasienter som vil motta skjemaer med detaljerte og sensitive spørsmål om livskvalitet og somatisk og psykisk helse fra 10 ulike medisinske kvalitetsregistre i løpet av kort tid. 52

Norsk hjerteinfarktregister har i flere fora påpekt de etiske utfordringer ved å belaste pasienter med kroniske sykdommer - ofte dreier det seg om eldre pasienter med flere kroniske sykdommer - med en mengde spørreskjemaer om PROM og PREM utsendt fra nasjonale kvalitetsregistre. Til tross for dette har Helsedirektoratet og SKDE valgt å opprettholde krav om rapportering av PROM og PREM som kriterium for å oppnå kvalitetsnivå 3 (av 4) i direktoratets vurdering av registerkvalitet. Også den nasjonale ekspertgruppen for medisinske kvalitetsregistre har tilrådd overfor HOD v/interregional styringsgruppe at krav om rapportering av PROM og PREM flyttes fra kvalitetsnivå 3 til 4. HOD v/interregional styringsgruppe valgte imidlertid å se bort fra ekspertgruppens anbefaling. Norsk hjerteinfarktregister nedsatte i 2015 en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide forslag til spørreskjema og praktisk gjennomføring av innsamling av PROM og PREM data fra pasienter innlagt med hjerteinfarkt. Arbeidsgruppen ble ledet av Siv Olsen (representant for Norsk sykepleierforbunds Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere) og besto av representanter fra registeret (Hanne Karlsaune, Tormod Digre), sykehusene (Kari Hanne Gjeilo, Tove Aminda Hansen og Torstein Hole) og PROM-senteret i Bergen (Tone Norekvål). Innstillingen ble levert i februar 2016. Det pågår nå (september 2016) et pilotprosjekt for å teste elektronisk innsamling av PROMdata til Norsk hjerteinfarktregister via Norsk helsenett. Norsk hjerteinfarktregister vil imidlertid ikke iverksette rutinemessig innhenting av PROM og PREM data før forholdene som er beskrevet ovenfor er avklart. 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse Norsk hjerteinfarktregister har opplysninger om alder, kjønn og bostedskommune. Data som belyser sosiale og demografiske ulikheter kan innhentes ved kobling mot andre offentlige registre etter søknad. 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet har opprettet en prosjektgruppe for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Norsk hjerteinfarktregister er representert i denne gruppen og har foreslått tre nasjonale kvalitetsindikatorer (kvalitetsindikatorer A, E og I, se punkt 6.2). Det er foreløpig kun rapportert på kvalitetsindikator E «Andel av pasienter<80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi < 72 timer etter innleggelse». Kunnskapssenteret rapporterer 30 dagers dødelighet. Norsk hjerteinfarktregister anser det lite hensiktsmessig at flere instanser offentliggjør data på samme indikator. Det er derfor startet et samarbeidsprosjekt mellom Norsk hjerteinfarktregister, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret for å vurdere beregningsmetode og datagrunnlag for 30 dagers dødelighet. Norsk hjerteinfarktregister vurderer fortløpende eventuelle nye registerbaserte kvalitetsindikatorer i tillegg til A-I. 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Norsk hjerteinfarktregister og norske sykehus benytter internasjonale kriterier for hjerteinfarktdiagnostikk basert på «Third Universal Definition of Myocardial Infarction» fra 2012 (9). Det er ikke utarbeidet egne nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt i Norge, men behandlingen følger i hovedsak europeiske retningslinjer (7, 10). Retningslinjene for behandling av pasienter med NSTEMI ble oppdatert i 2015 (7). Kvalitetsindikatorene i Norsk hjerteinfarktregister er basert på anbefalinger i europeiske retningslinjer. Grad av måloppnåelse for kvalitetsindikatorene er dermed et mål på etterlevelse av gjeldende retningslinjer. 53

6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder Lav måloppnåelse for kvalitetsindikatorene identifiserer kliniske forbedringsområder. Årets rapport inneholder for første gang måloppnåelse for 9 kvalitetsindikatorer. For de fleste sykehus identifiseres konkrete forbedringsområder, jfr kapittel 3.2. Det er svak måloppnåelse når det gjelder invasiv utredning ved NSTEMI, og enda svakere måloppnåelse når det gjelder igangsetting av reperfusjonsbehandling innen anbefalt tid ved STEMI. Disse funn representerer en viktig utfordring for norsk hjertemedisin. Kvalitetsregisteret vil kontakte fagmiljøet med sikte på å diskutere aktuelle tiltak for å forbedre rutiner og behandlingslogistikk for pasienter med STEMI. Størst gevinst vil sannsynligvis oppnås ved å gi prehospital trombolyse i ambulanse og legevakt til pasienter som ikke kan transporteres til sykehus med PCI beredskap innen 90 minutter. 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Årsrapporten for 2014 er lagt ut på nett, og mange har fått den tilsendt i papirutgave. I tillegg er det blitt sendt ut kvartalsrapporter. Dette har ført til økende fokus på egne resultat ved sykehusene. Kvalitetsindikatorene viste at mange sykehus hadde forbedringspotensialer. Dette har ført til at flere sykehus har gjennomgått behandlingsrutiner og endret praksis. I løpet av 2015 er det igangsatt flere kliniske forbedringsprosjekt: Haukeland sykehus, St. Olavs Hospital, og UNN har iverksatt flere konkrete tiltak for å korte ned ventetid fra innleggelse ved lokalsykehus til overflytting til invasivt sykehus for koronar angiografi ved NSTEMI. Tiltakene omfatter bl.a. flere overflyttinger på kveldstid og i helger. Unødige forsinkelser og store kontraster mellom sykehus når det gjaldt ventetid fikk store medieoppslag etter offentliggjøring av fjorårets årsrapport. I Helse Finnmark er det iverksatt et kvalitetsforbedringstiltak som omfatter diagnostikk av hjerteinfarkt og innregistrering til registeret. Ved OUS-Rikshospitalet iverksatte registeransvarlig lege et prosjekt som har til hensikt å gjøre pasientjournalen mer komplett når det gjelder opplysninger om røykestatus, høyde/vekt og prematur koronarsykdom i familien. Dette har ført til at innkomstjournalene er av bedre kvalitet enn tidligere hva gjelder røykestatus (isteden for "ikke-røyker" står det nå aldri-røyker eller tidligere røyker) og de fleste LIS oppgir nå høyde og vekt i innkomstjournal. Tidsbeskrivelsen av infarktforløpet er blitt bedre med langt flere angivelser av eksakt klokkeslett for smertedebut og for første medisinske kontakt. Prematur koronarsykdom er også bedre beskrevet selv om opplysningene her fortsatt er mangelfulle, særlig for gamle pasienter og pasienter med kjent koronarsykdom. Forbedringen er kommet etter gjentatte påminnelser. Det er trolig til hjelp at LIS må fylle ut side 1 i papirskjemaet når innkomstjournal skrives. Skjemaet ferdigstilles av utskrivende lege og kvalitetskontrolleres av registeransvarlig lege. Rutinene er endret gradvis fra våren 2014 som følge av gjentatte presentasjoner av registerdata med påminnelser om hvor vi bør kunne gjøre det bedre. Ved OUS-Rikshospitalet har man gjennomgått kriterier for diagnostisering av prosedyrerelaterte infarkter (type 4a-infarkter) og harmonisert diagnostisk praksis i tråd med hjerteinfarktregisterets definisjoner. Tidligere har man benyttet en egen definisjon av hva som skulle defineres som prosedyrerelatert hjerteinfarkt basert på stigning i hjertemarkører (CKMB). Etter diskusjon i plenum på et morgenmøte er det vedtatt at vi skal følge den internasjonale definisjonen som nå benyttes 54

både av Norsk hjerteinfarktregister og NORIC. Dette vil føre til at færre pasienter får diagnosen PCIrelatert hjerteinfarkt. Ved Molde sjukehus har man fokusert på følgende forhold: fortløpende utfylling av registreringsskjemaet mens pasienten er inneliggende, forbedret kvalitet på registrering av høyde, vekt, røykestatus og familiær opphopning av hjerte- og karsykdom, raskere henvisning til St. Olavs Hospital for pasienter som er egnet for invasiv utredning, samt å øke andelen pasienter som utskrives med dobbel platehemming. Ved Ålesund sjukehus har resultatene fra årsrapporten blitt diskutert blant kardiologene, noe som har ført til økt fokus på medikamenter ved utskrivelse. Vi antar at registeret i årsrapporten for 2016 vil kunne dokumentere kvalitetsforbedringer/endret klinisk praksis. 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Effekt av tiltak beskrevet i kapittel 6.8 vil kunne forventes fra 2016 og vil bli rapportert i neste års årsrapport. 6.10 Pasientsikkerhet Følgende komplikasjoner registreres: Ventrikkelflimmer/takykardi, nyoppstått atrieflimmer/flutter, AV-blokk II-III, kardiogent sjokk, hjertesvikt, reinfarkt, hjerneslag, blødning, dødelighet under oppholdet. Dødelighet etter utreise hentes fra folkeregisteret og oppdateres i Norsk hjerteinfarktregister en gang per uke. 55

7. Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø Den elektroniske innregistreringsløsningen gir det enkelte sykehus mulighet til å ta ut egne rapporter og rådata for videre analyser på lokalt nivå. Årsrapporten for 2014 ble utgitt i oktober 2015 (11). Det kom tilbakemelding fra sykehusene om at det var ønskelig med flere resultater. En tilleggsrapport ble utarbeidet og sendt til sykehusene og publisert på registeret sin hjemmeside. Det ble også utgitt en forenklet rapport «Offentliggjøringsrapport» beregnet for pasienter og media. Sekretariatet har sendt ut tre nyhetsbrev til alle kontaktpersoner på sykehusene som også er offentliggjort på registerets hjemmeside. Nasjonale data ble presentert på et seminar i regi av FHI om Hjerte og kar-epidemiologi og på Norsk cardiologisk Selskap sitt vårmøte i Tromsø. Data er også presentert ved fagrådsmøter i Hjerte- og karregisteret. Resultatene ble presentert på en nasjonal kongress for kardiologiske sykepleiere, og det er gitt ut data til sykehusene på forespørsel. 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Årsrapport 2014 Offentliggjøringsrapport 2014 Tre nyhetsbrev er sendt til medisinsk- og registreringsansvarlig Ved manglende registreringer er sykehusledelse informert Data fra eget sykehus er tilgjengelig via rapportsystemet i Norsk hjerteinfarktregister Det er sendt resultater på kvalitetsindikatorer til enkelte RHF etter forespørsel. Det ble i oktober 2015 laget oversikt over antall registreringer ved hvert sykehus som ble sendt til hvert RHF 7.3 Resultater til pasienter Årsrapport for 2014 Offentliggjøringsrapport 2014 Hjemmeside med oppdatert informasjon om registeret og forskning som blir utført. 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Årsrapporten 2014 ble presentert med resultater på institusjonsnivå. Norsk kardiologisk sykepleierkongress 2015 på Hamar ble besøkt og resultater fra registeret ble presentert. Norsk hjerteinfarktregister har ved forskjellige anledninger presentert resultater til det medisinske fagmiljø. 56

8. Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Norsk hjerteinfarktregister er en del av det Nasjonale Hjerte- og karregisteret, og sekretariatet er en del av Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. Registersekretariatet er samlokalisert med sekretariatet for Norsk hjerneslagregister, Norsk karkirurgisk register (NORKAR), Norsk hjertesviktregister, Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR), Norsk biologisk legemiddelregister (NOKBIL) og Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Helse Midt- Norge. Samlokaliseringen har bidratt til nært samarbeid mellom registrene når det gjelder administrative oppgaver og registerfaglige vurderinger. 8.2 Vitenskapelige arbeider For at registeret skal kunne brukes etter det formål som er satt i HKR, er det avgjørende at registeret er av god kvalitet. Et doktorgradsprosjekt ble innvilget i 2012 med den hensikt å undersøke kompletthet og korrekthet i Norsk hjerteinfarktregister, samt vurdere utfordringene ved bruk av troponin ved diagnosesetting av akutt hjerteinfarkt. Prosjektet startet i 2013 og ventes avsluttet i 2017. FHI har godkjent utlevering av data til disse forskningsprosjektene: Oppdrag nr: Prosjekt tittel Datamottaker 14-0016 MIDNOR TIA - kartlegging av pasienter med Fredrik Ildstad, St. Olavs transitorisk iskemisk attakk Hospital/NTNU 15-0034 Oppdatering av NORCAD-modellen Hjerteinfarkt og hjerneslag 15-0035 Validering av Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister 15-0047 Observasjonsstudie for å karakterisere normal bruk og sikkerhet ved behandling med det nye blodfortynnende medikamentet Vorapaxar, basert på data fra norsk helseregistre pilotstudie Ivar Sønbø Kristiansen Ragna Elise Govatsmark PhD oppgave Christian Jonasson, Levanger Flere sykehus har fått data fra egen registrering uten søknad. 57

Del II Plan for forbedringstiltak 9. Forbedringstiltak Datafangst Sykehusene velger selv om de vil registrere direkte i nettversjon eller om de vil starte med papirskjemaet. Nettversjonen har valideringsregler som kan fange opp logiske feil, samt hjelpetekster som skal sikre ensartet forståelse av spørsmål og svaralternativ. Sekretariatet vil fortsette med å oppmuntre til direkte nettbasert innregistrering. HEMIT har utviklet programvare gjør det enklere for sekretariatet å få oversikt over manglende skjemaer Metodisk kvalitet Alle 53 sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt rapporterte i 2015 til registeret, og registeret har 88 % dekningsgrad på individnivå. Det er utført en reliabilitetsstudie av alle variable i registeret (6). Resultatene fra studien danner grunnlag for en gjennomgang av registeret med sikte på å forbedre innregistrerings-skjema og brukermanual. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Kvalitetsindikatorer og nasjonale retningslinjer I årsrapporten for 2014 rapporterte registeret på 7 kvalitetsindikatorer. Alle kvalitetsindikatorene ble vist på region, helseforetaks og sykehusnivå foruten 30 dagers dødelighet. Det pågår et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet og Norsk hjerteinfarktregister for å sammenligne 30 dagers dødelighet mellom sykehus på best mulig måte. Inntil videre velger Norsk hjerteinfarktregister å rapportere 30 dagers dødelighet kun på nasjonalt og regionalt nivå. Årets rapport inkluderer 9 kvalitetsindikatorer med måltall, og det vil bli vurdert å inkludere ytterligere indikatorer i neste årsrapport. Årets rapport viser store forbedringspotensialer ved flere sykehus. Se kapittel 3.2. Kvalitetsforbedringsprosjekt Se kapittel 6.8 58

Formidling av resultater Rapporter Hvert sykehus kan kun ta ut rapporter fra egne innrapporterte data. I tillegg vil sekretariatet fortsette med regelmessig utsendelse av rapporter til sykehusledelse og registeransvarlige. Registerets hjemmeside oppdateres regelmessig. MRS resultat I samarbeid med servicemiljøet for kvalitetsregister i Helse Midt-Norge og HEMIT er Norsk hjerteinfarktregister med på å utvikle en ny resultattjeneste («MRS Resultat»). Fase 1 i dette arbeidet blir en rapport offentlig tilgjengelig på nettsiden mot slutten av 2016. Rapporten skal inneholde historiske og oppdaterte måltall for registerets kvalitetsindikatorer. Fase 2 av prosjektet omfatter mer detaljerte rapporter på sykehusnivå med innlogget tilgang. Disse rapportene vil være tilgjengelige for registerpersonell samt ledere på sykehus- og foretaksnivå. I disse rapportene vil resultat på sykehusnivå sammenlignes mot regionale og nasjonale resultat. Fagdag 2016 I 2014 ble det avholdt et registerseminar i samarbeid med Norsk hjerneslagregister for registeransvarlige på sykehusene som registrerer data til disse registrene. Seminaret hadde fokus på bedre innregistrering og økt bruk av registerdata, samt etablering av nettverk for videre samarbeid. Ny fagdag gjennomføres 24. november 2016. Samarbeid og forskning Det pågår et doktorgradsprosjekt som undersøker kompletthet og korrekthet i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Det arbeides med et forskningsprosjekt som undersøker variasjon mellom norske sykehus når det gjelder tidsforsinkelse for invasiv utredning ved NSTEMI. 59

10. Referanser til vurdering av stadium Tabell 10.1: Vurderingspunkter for stadium Norsk hjerteinfarktregister Nr Beskrivelse Kapittel Ja Nei Stadium 2 1 Er i drift og samler data fra HF i alle helseregioner 3 x 2 Presenterer resultater på nasjonalt nivå 3 x 3 Har en konkret plan for gjennomføring av dekningsgradsanalyser 4 Har en konkret plan for gjennomføring av analyser og løpende rapportering av resultater på sykehusnivå tilbake til deltakende enheter 5.2 x 7.1 x 5 Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II x Stadium 3 6 Kan redegjøre for registerets datakvalitet 5.5, 5.6, 5.7 x 7 Har beregnet dekningsgrad mot uavhengig datakilde 5.2, 5.3, 5.4 x 8 Registrerende enheter kan få utlevert egne aggregerte og nasjonale resultater 9 Presenterer deltakende enheters etterlevelse av de viktigste nasjonale retningslinjer der disse finnes 10 Har identifisert kliniske forbedringsområder basert på analyser fra registeret 7.1 x 6.6 x 6.7 x 11 Brukes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid 6.8, 6.9 x 12 Resultater anvendes vitenskapelig 8.2 x 13 Presenterer resultater for PROM/PREM 6.3 x 60

14 Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II x Stadium 4 15 Kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom valideringsanalyser 16 Presenterer oppdatert dekningsgradsanalyse hvert 2. år 5.7 x 5.2, 5.3, 5.4 x 17 Har dekningsgrad over 80 % 5.4 x 18 Registrerende enheter har løpende (on-line) tilgang til oppdaterte egne og nasjonale resultater 7.1, 7.4 x 19 Presentere resultater på sosial ulikhet i helse 6.4 x 20 Resultater fra registeret er tilpasset og tilgjengelig for pasienter 21 Kunne dokumentere at registeret har ført til kvalitetsforbedring/endret klinisk praksis 7.3 x 6.9 x 61

Referanser 1. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerteog karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften), https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-12-16-1250?q=hjerte-%20og%20karregister. 2012. 2. LOV-2001-05-18 nr 24: Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). 3. LOV-1999-07-02-64 Helse- og omsorgsdepartementet, Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-64. 1999. 4. Mannsverk J, Wilsgaard T, Mathiesen EB, Lochen ML, Rasmussen K, Thelle DS, et al. Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation. 2016;133(1):74-81. 5. Norsk hjerteinfarktregister, Brukermanual versjon 1, MRS 4.0, http://www.hjerteinfarktregisteret.no/mrs/hjerteinfarktregisteret/2014/brukermanual_mr S_4.pdf. 2015. 6. Govatsmark RES, Sneeggen S, Karlsaune H, Slordahl SA, Bonaa KH. Interrater reliability of a national acute myocardial infarction register. Clin Epidemiol. 2016;8:305-12. 7. Roffi M, Patrono C, Collet JP, Mueller C, Valgimigli M, Andreotti F, et al. 2015 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation: Task Force for the Management of Acute Coronary Syndromes in Patients Presenting without Persistent ST-Segment Elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J. 2016;37(3):267-315. 8. Anfinsen O-G, Aksnes, Tonje Amb, Bonarjee, Vernon. NCS - kvalitetsutvalget 2015 ESC. ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation, http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-cardiologiskselskap/retningslinjer/2015-esc-guidelines-for-the-management-of-acute-coronarysyndromes-in-patients-presenting-without-persistent-st-segment-elevation1/ 2016 [ 9. Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, Simoons ML, Chaitman BR, White HD, et al. Third universal definition of myocardial infarction. Eur Heart J. 2012;33(20):2551-67. 10. Task Force on the management of STseamiotESoC, Steg PG, James SK, Atar D, Badano LP, Blomstrom-Lundqvist C, et al. ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation. Eur Heart J. 2012;33(20):2569-619. 11. Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2014, http://www.hjerteinfarktregisteret.no/no/rapporter/123785/. 2015. 62

Takk til Rådgivningsgruppen for faglige innspill og engasjement Takk til sykehusene Helse Midt-Norge RHF Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Orkdal sjukehus St. Olavs Hospital Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Volda sjukehus Ålesund sjukehus Helse Nord RHF Hammerfest sykehus Helgelandsykehuset Mo i Rana Helgelandsykehuset Mosjøen Helgelandsykehuset Sandnessjøen Kirkenes sykehus Nordlandssykehuset Bodø Nordlandssykehuset Lofoten Nordlandssykehuset Vesterålen Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge Longyearbyen Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Helse Vest RHF Førde sentralsjukehus Haraldsplass Diakonale Sykehus Haugesund sjukehus Haukeland universitetssjukehus Lærdal sjukehus Nordfjord Sjukehus Odda sjukehus Stavanger universitetssjukehus Stord sjukehus Voss sjukehus Helse Sør-Øst RHF Akershus universitetssykehus Bærum sykehus Diakonhjemmet Sykehus Drammen sykehus Feiringklinikken Kongsberg sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Notodden sykehus Oslo universitetssykehus HF-Ullevål Rikshospitalet Ringerike sykehus Sykehuset i Vestfold Tønsberg Sykehuset Innlandet Elverum Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Hamar Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Telemark Skien Sykehuset Østfold Kalnes Sørlandet sykehus Arendal Sørlandet sykehus Flekkefjord Sørlandet sykehus Kristiansand 63

Vedlegg 1 Dekningsgrad, Norsk hjerteinfarktregisteret 2015 Formålet med dette dokumentet er å presentere tall for dekningsgrad i Hjerte- og karregisterets basisregister og Norsk hjerteinfarktregister som ledd i kvalitetssikring av data i registrene. Dokumentet beskriver datagrunnlaget og metodene som er brukt i analysene, og gir en oversikt over hovedresultatene fra koblingen mellom registrene. Så langt det er mulig bygger metoden som er brukt i analysene på etablert praksis for dekningsgradsanalyser utført av helsedirektoratet, og på definisjonene som er gitt i hjerte- og karregisterets rapport for 2015: https://www.fhi.no/publ/2016/hjerte--og-karregisteret-rapport-2015/ Datagrunnlag: Data er hentet fra Hjerteinfarktregisteret den 13.06.2016. Hjerteinfarktregisterets data ble importert til Folkehelseinstituttets databaseserver for Hjerte- og karregisteret (HKR) for kobling mot basisregisteret (databaseversjon 2016_Q2). Definisjoner fra basisregisteret: Årstall: Opptellingene er gjort på fullførte behandlinger, og er således basert på registreringenes (episodene eller forløpenes) dato for utskriving. Pasienter: alle individ med norsk fødselsnummer som er registrerte i Hjerteinfarktregisteret og med ICD10-diagnosekodene I21 og I22 som hoved- eller bidiagnose i basisregisteret. Hoved- og bidiagnose: Hoveddiagnose er den diagnosekoden som er oppført som hovedtilstand i Norsk pasientregister. For hver episode er det kun en hovedtilstand som kan registreres. Øvrige tilstander registreres som bidiagnoser. Sykehusopphold: dagopphold eller døgnopphold i et sykehus. Døgnopphold: Opphold der tjenestemottakeren normalt overnatter ved somatisk sykehus eller institusjon (SSB: http://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2563/nb). Dagopphold: planlagt innleggelse på somatisk sykehus der pasienten ikke overnatter (SSB: http://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2564/nb). Episoder: grunnenhet i Norsk pasientregister og HKR basisregister. Poliklinisk konsultasjon eller opphold ved sykehus i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Opphold blir registrert på post/avdelingsnivå, slik at et forløp kan omfatte flere episoder på et enkelt sykehus. Forløp: tilsvarer oppholdsserie i HKRs årsrapport 2015. Ett eller flere sykehusopphold hvor tiden mellom utskrivelse til ny innleggelse er under 24 timer. Dekningsgrad: antallet analyseenheter registrert i et register dividert på total populasjon. I dekningsgradsanalysene estimeres populasjonen ved at en summerer antall registreringer som er felles for registrene, antallet som kun finnes i kvalitetsregisteret og antallet som kun finnes i basisregisteret, jamfør helsedirektoratets praksis. Grunnlag for beregning av dekningsgrad blir da Alle enheter (registreringer, forløp eller pasienter) i Norsk hjerteinfarktregister Alle enheter (episoder, forløp eller pasienter) i HKRs basisregister innlagt i sykehusopphold med diagnose hjerteinfarkt (I21, I22). Polikliniske konsultasjoner inngår ikke. 64

Aggregerte nøkkeltall Tabell 1 Aggregerte opptellinger 2013 2014 2015 Endring 14-15 Basisregisteret HKR A. Pasienter Alle pasienter med diagnose I21, I22, inkl pol. 14996 14674 14179-3,37 % A.1 Pasienter innlagt 14485 14233 13787-3,13 % A.1.1 Herunder pasienter med døgnopphold 14471 14218 13428-5,56 % A.1.2 Herunder pasienter med kun dagopphold 14 15 359 2293,33 % B Episoder Alle episoder 33004 32496 31776-2,22 % B.1 Innleggelser hoveddiagnose hjerteinfarkt 21152 21350 20574-3,63 % B.2 Innleggelser bidiagnose hjerteinfarkt 7798 8214 8579 4,44 % B.3 Døgnopphold 26290 26300 23019-12,48 % B.4 Dagopphold 115 222 2441 999,55 % B.5 Poliklinikk 6599 5974 6316 5,72 % C. Forløp Alle forløp 15868 15593 15131-2,96 % C.1 Hoveddiagnose hjerteinfarkt 11090 10945 10679-2,43 % C.2 Bidiagnose hjerteinfarkt 4778 4645 4452-4,16 % C.3 Døgnopphold 15785 15434 14564-5,64 % C.4 Dagopphold 83 159 567 256,60 % Hjerteinfarktregisteret E.1 Pasienter 12231 12661 12677 0,13 % E.2 Registreringer 19366 20903 21839 4,48 % E.3 Forløp 12876 13374 13409 0,26 % «Innleggelse» omfatter ikke polikliniske konsultasjoner, jamfør definisjonene foran. Tallene fra HKRs basisregister indikerer at det er en nedgang i pasienter og sykehusopphold for hjerteinfarkt i perioden. En særlig markant utvikling er at dagopphold har økt kraftig fra 2014 til 2015, mens døgnopphold er redusert. 65

Dekningsgrad, pasienter Tabell 2 Pasientnivå 2013 2014 2015 Antall Andel Antall Andel Antall Andel I begge registre 12034 82 % 12471 87 % 12540 90 % I begge registre med hoveddiagnose hjerteinfarkt 10359 71 % 10647 74 % 10616 76 % I begge registre med bidiagnose hjerteinfarkt 1675 11 % 1824 13 % 1924 14 % Kun registrert i hjerteinfarktregisteret 197 1 % 190 1 % 137 1 % I begge registre, men ikke med hjerteinfarktdiagnose i basisregisteret 177 1 % 162 1 % 114 1 % I begge registre, men kun med poliklinisk diagnose i basisregisteret 9 0 % 11 0 % 8 0 % Ikke i basisregisteret 11 0 % 17 0 % 15 0 % Kun registrert i basisregisteret 2451 17 % 1762 12 % 1247 9 % Hoveddiagnose hjerteinfarkt 1399 10 % 948 7 % 619 4 % Kun bidiagnose hjerteinfarkt 1052 7 % 814 6 % 628 5 % Totalsum 14682 100 % 14423 100 % 13924 100 % Dekningsgrad for hjerteinfarktregisteret 12231 83 % 12661 88 % 12677 91 % Dekningsgrad for basisregisteret 14485 99 % 14233 99 % 13787 99 % Hjerteinfarktregisterets dekningsgrad på pasientnivå har økt markant i løpet av treårsperioden 2013-2015. Bare en mindre del av populasjonen finnes kun i Hjerteinfarktregisteret. Av 137 individ som kun fantes i kvalitetsregisteret, fantes 122 i basisregisteret med andre diagnoser enn innleggelse for hjerteinfarkt. Dekningsgrad, forløp Før sykehusoppholdene i Hjerte- og karregisterets basisregister kan kobles mot registrerte sykehusopphold i Norsk Hjerteinfarktregister aggregeres episodene i basisregisteret til forløp/oppholdsserier. Forløpene kobles så ved hjelp av fødselsnummer og datoer for innleggelse og utskriving. Hjerteinfarktregisteret har selv beregnet en forløpskode som benyttes til koblingen mellom registrene. Datomatchingen er gjort slik at forløp som overlapper i tid i utgangspunktet blir koblet uavhengig av om datoene for forløpene er identiske eller ikke. Det er flere utfordringer knyttet til aggregering og kobling i basisregisteret. «Underepisoder» (episoder som overlapper i tid med en annen episode) kan for eksempel gjøre sortering etter utskrivingsdato, og dermed korrekt inndeling i forløp, komplisert. Ved kobling kan et forløp i et register overlappe i tid med flere andre forløp i motsvarende register. I slike tilfeller vil en få en mange-til-mange-kobling som gjør presise tellinger utfordrende. I bearbeidingen av data er koblingene klassifisert ut fra kvalitet på datomatch: identiske datoer for innleggelse og utskriving, lik inn- eller utdato, eller datoer som overlapper i tid. I tilfeller der forløp 66

matcher flere andre, velges den beste matchen. I noen tilfeller gir flere koblinger samme matchverdi. Da velges den første forekomsten. På grunn av dette blir enkelte forløp i basisregisteret ekskludert. Disse er sannsynligvis feilklassifisert som egne oppholdsserier på grunn av feil i tidsfastsettelse. Noen forløp vil fremdeles kobles mot flere i motsvarende register etter første filtrering (63 av ca. 15000 i 2015). Disse fjernes fra den endelige analysen, men er så få at de ikke påvirker beregningen av dekningsgrad. Tabell 3 Datomatch 2013 2014 2015 Antall Andel Antall Andel Antall Andel 1-Identiske datoer 9129 57 % 10015 64 % 10842 71 % 2-Lik inn- eller utdato 2976 19 % 2726 17 % 2297 15 % 3-Overlappende perioder 646 4 % 550 3 % 251 2 % 5-Kun i basisregisteret 3249 20 % 2429 15 % 1814 12 % 6-Kun i kvalitetsregisteret 30 0 % 19 0 % 44 0 % Totalsum 16030 100 % 15739 100 % 15248 100 % Tabell 3 viser kvalitet på datomatch for alle forløp, uavhengig av om basisregisterets registreringer er et hjerteinfarkt. Det store flertallet av forløp som kan matches, har identiske datoer for innleggelse og utskriving i de to registrene. I enkelte tilfeller er datoene for utskriving ulik i basisregisteret og kvalitetsregisteret. Her er det valgt å bruke årstall for utskrivingsdato i basisregisteret. Utskrivingsdatoen for forløpet er utdatoen til den siste episoden med hoveddiagnose hjerteinfarkt i basisregisteret. Tabell 4 Dekningsgrad forløp 2013 2014 2015 Radetiketter Antall Andel Antall Andel Antall Andel Begge 12546 78 % 13088 83 % 13259 87 % Dagopphold 7 0 % 2 0 % 278 2 % Døgnopphold 12539 78 % 13086 83 % 12981 85 % Kun kvalitetsregister 235 1 % 222 1 % 175 1 % Ikke hjerteinfarkt 205 1 % 203 1 % 131 1 % Kun kvalitetsregister 30 0 % 19 0 % 44 0 % Kun basisregister 3249 20 % 2429 15 % 1814 12 % Døgnopphold 3175 20 % 2273 14 % 1532 10 % Kun dagopphold 74 0 % 156 1 % 282 2 % Totalsum 16030 100 % 15739 100 % 15248 100 % Dekningsgrad hjerteinfarktregisteret 12781 80 % 13310 85 % 13434 88 % Dekningsgrad, basisregisteret 15795 99 % 15517 99 % 15073 99 % 67

I et forløp kan både episoder med dagbehandling og døgnbehandling inngå, så lenge det er mindre enn 24 timers avstand fra utskriving til ny innleggelse. Her er forløpene klassifisert som døgnopphold hvis det inngår minst én episode med døgnopphold i serien, og som dagopphold hvis oppholdet kun er et dagopphold. Dekningsgraden for dagopphold er lav (ca. 50 %), og har en viss påvirkning på totalestimatet for dekningsgrad i 2015. Hvis dagopphold holdes utenfor, ligger dekningsgrad for sykehusopphold omtrent på samme nivå som for pasienter. Tabell 5 Dekningsgrad, forløp med hjerteinfarkt som bi- eller hoveddiagnose 2013 2014 2015 Hoveddiagnose 86 % 90 % 93 % Bidiagnose 57 % 64 % 69 % Totalt 80 % 85 % 88 % Hjerteinfarktregisteret skal dekke sykehusopphold med hoved- eller bidiagnose hjerteinfarkt. Ca 20 % av forløpene har kun hjerteinfarkt som bidiagnose. Her er dekningsgraden på 69 %, mot 93 % for forløp der hjerteinfarkt inngår som hoveddiagnose. Forløp, sykehus Muligheten for å beregne dekningsgrad på sykehusnivå er begrenset av kvaliteten på data om behandlende sykehus som geografisk enhet. I NPR-data er det utfordrende å identifisere geografisk enhet. Data i basisregisteret er derfor videre bearbeidet for dette formålet, og er ikke identisk med originaldata fra NPR. Et forløp kan omfatte flere sykehus. Hjerteinfarktregisteret registrerer forløp på det sykehuset der pasienten blir innskrevet først. Det samme prinsippet er her benyttet for basisregisteret. Ved kobling av forløp kan algoritmene velge ulike sykehus i de ulike registrene. I statistikken er hjerteinfarktregisterets sykehus benyttet i alle koblede forløp. I forløp som kun finnes i basisregisteret, bruker vi første behandlingssted. Identifikasjon av sykehus er likevel usikker, og dekningsgraden som presenteres her bør benyttes med forsiktighet. Dette gjelder særlig fordeling innenfor enheter i Sykehuset innlandet HF, Vestre viken HF og OUS. 68

Tabell 6 Dekningsgrad på sykehusnivå 2013 2014 2015 Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Helse Nord 89 % 1829 90 % 1661 92 % 1703 Helgelandssykehuset HF 92 % 261 94 % 243 94 % 268 Helgelandssh - Mosjøen 90 % 79 86 % 69 92 % 61 Helgelandssh - Rana 96 % 107 97 % 103 93 % 118 Helgelandssh - Sandnessjøen 89 % 75 99 % 71 96 % 89 Helse Finnmark HF 89 % 277 95 % 322 90 % 250 Helse Finnmark - Hammerfest 89 % 205 96 % 248 99 % 201 Helse Finnmark - Kirkenes 90 % 72 91 % 74 51 % 49 Nordlandssykehuset HF 81 % 520 78 % 445 88 % 478 Nordlandssh - Bodø 81 % 329 84 % 301 84 % 316 Nordlandssh - Lofoten 75 % 112 63 % 64 94 % 77 Nordlandssh - Vesterålen 87 % 79 66 % 80 98 % 85 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 92 % 771 95 % 651 96 % 707 UNN Harstad 91 % 129 95 % 103 96 % 103 UNN Narvik 94 % 109 88 % 77 73 % 52 UNN Svalbard Longyearbyen 100 % 1 100 % 1 100 % 1 UNN Tromsø 93 % 532 96 % 470 98 % 551 Helse Vest 83 % 3224 90 % 3045 91 % 3135 Haraldsplass Diakonale sykehus 88 % 267 91 % 321 95 % 253 Helse Bergen HF 91 % 1149 91 % 1017 92 % 1035 Hagevik 0 % 2 Haukeland 91 % 1077 91 % 940 92 % 958 Voss 92 % 72 91 % 75 91 % 77 Helse Fonna HF 60 % 522 72 % 449 79 % 513 Haugesund 74 % 344 81 % 324 82 % 314 Odda 37 % 54 53 % 36 18 % 40 Stord 31 % 124 45 % 89 87 % 159 Helse Førde HF 68 % 269 86 % 218 92 % 264 Førde 75 % 140 83 % 115 86 % 114 Lærdal 99 % 71 96 % 52 96 % 78 Nordfjord 14 % 58 82 % 51 99 % 72 Helse Stavanger HF 88 % 1017 97 % 1040 95 % 1070 Rehabiliteringstjenesten i Rogaland 0 % 6 0 % 1 Stavanger 88 % 1011 97 % 1039 95 % 1070 Helse Midt 89 % 2331 91 % 2416 91 % 2254 Helse Møre og Romsdal HF 87 % 826 88 % 887 92 % 846 Kristiansund 86 % 139 79 % 126 76 % 128 Molde 90 % 194 92 % 209 96 % 193 Volda sjukehus 85 % 154 85 % 147 92 % 131 Ålesund 86 % 339 90 % 405 96 % 394 69

2013 2014 2015 Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Dekningsgrad Antall Helse Nord Trøndelag HF 89 % 486 91 % 463 83 % 452 Sykehuset Levanger 87 % 341 90 % 294 89 % 262 Sykehuset Namsos 92 % 145 93 % 169 75 % 190 St Olavs hospital HF 91 % 1019 92 % 1066 95 % 956 St Olavs hospital - Orkdal 100 % 171 86 % 175 94 % 182 St Olavs hospital - Trondheim 89 % 848 94 % 891 95 % 774 Helse Sør-Øst 75 % 8654 81 % 8627 86 % 8170 Akershus universitetssykehus HF 41 % 793 6 % 503 88 % 842 Diakonhjemmets sykehus 28 % 171 59 % 308 84 % 306 LHL-klinikkene 59 % 134 61 % 108 83 % 92 Lovisenberg Diakonale sykehus 79 % 310 64 % 357 67 % 347 Oslo universitetssykehus HF 91 % 2513 92 % 2381 93 % 1986 Aker universitetssykehus, klinikk for psykiatri 0 % 6 0 % 1 0 % 13 Radiumhospitalet 0 % 3 0 % 1 Rikshospitalet 96 % 1034 100 % 1004 97 % 789 Ullevål 88 % 1470 87 % 1375 92 % 1184 Privat/kommunal 0 % 13 0 % 27 0 % 42 Sunnaas sykehus HF 0 % 2 Sykehuset Innlandet HF 79 % 1221 85 % 1159 87 % 1133 Elverum * - 180-152 - 147 Sykehuset Innlandet - Gjøvik 45 % 200 63 % 215 89 % 262 Sykehuset Innlandet Hamar * 75 % 305 83 % 270 78 % 260 Sykehuset Innlandet - Kongsvinger 86 % 175 92 % 146 77 % 157 Sykehuset Innlandet - Lillehammer 86 % 300 88 % 313 90 % 249 Sykehuset Innlandet - Tynset 93 % 61 97 % 63 93 % 58 Sykehuset Telemark HF 78 % 562 83 % 513 91 % 507 Notodden 81 % 122 85 % 130 93 % 153 Rjukan 54 % 52 32 % 25 0 % 3 Skien/Porsgrunn 81 % 388 86 % 358 91 % 351 Sykehuset Vestfold HF 89 % 515 91 % 495 88 % 496 SiV Tønsberg 89 % 515 91 % 495 88 % 496 Sykehuset Østfold HF 52 % 679 82 % 866 62 % 722 Sykehuset Østfold 52 % 679 82 % 866 62 % 722 Sørlandet sykehus HF 83 % 775 90 % 776 95 % 647 Arendal 91 % 527 96 % 514 96 % 390 Flekkefjord 7 % 43 44 % 64 97 % 71 Kristiansand 80 % 205 92 % 198 91 % 186 Vestre Viken HF 66 % 968 87 % 1134 85 % 1048 Bærum 72 % 329 81 % 329 70 % 270 Drammen 82 % 400 87 % 422 88 % 376 Kongsberg 49 % 108 92 % 157 94 % 154 Ringerike 18 % 131 91 % 226 94 % 248 Totalsum 80 % 16039 85 % 15752 88 % 15262 *Elverum og Hamar er ikke skilt i basisregisteret, men teller separat i hjerteinfarktregisteret. 70

Endringer fra 2014-rapporteringen: Dekningsgrad på individ- og forløpsnivå ble første gang estimert i årsrapporten for 2014, etter kobling med NPR-data i HKRs basisregister. For 2015-rapporteringen er det gjort enkelte justeringer i beregningsmetodene i basisregisteret, som har innvirkning på statistikken også bakover i tid. De viktigste endringene er: Beregning av dekningsgrad blir gjort på alle sykehusinnleggelser, inkludert dagopphold. I 2014-rapporteringen ble dekningsgrad kun beregnet for døgnopphold. En sterk økning i dagopphold fra 2014 til 2015, sammen med lav innmelding av dagopphold, virker negativt inn på dekningsgrad for forløpsdata. Dekningsgrad på pasientnivå er ikke påvirket i nevneverdig grad. Lovisenberg sykehus særlig berørt av endringen, fordi dette sykehuset var det eneste med omfattende registrering av dagopphold i 2014. NPRs organisasjonsdata har lav kvalitet. FHI har bearbeidet grunnlagsdata i basisregisteret for å forbedre identifiseringen av behandlende sykehus. Dette har gitt sikrere estimat av dekningsgrad på sykehusnivå, blant annet for helseforetakene Vestre Viken, OUS og Telemark. Bearbeiding av institusjonsdata er en pågående prosess, slik at det også vil forekomme justeringer i 2016. Algoritmen for å identifisere første sykehus er justert slik at dette settes til første sykehus der hjerteinfarkt forekommer, heller enn første sykehus i sykdomsforløpet. Dette har mindre innvirkning på statistikken.» Dokumentrevisjoner 02.09.2016: Første versjon 14.09.2016: Korrigert fordeling på Sykehuset Innlandet HF. Fordeling på sykehus teller i 2015 14 flere forløp. 71