SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.02.2010 Tid: 19.00 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/1 10/25 SAKSPROTOKOLL: FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE 10/2 10/110 SAKSPROTOKOLL: STRATEGISK NÆRINGSPLAN MODUM KOMMUNE HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE 10/3 10/109 SAKSPROTOKOLL: REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE 10/4 10/76 SAKSPROTOKOLL: NY BOM DJUPSJØVEIEN 10/5 09/1132 SAKSPROTOKOLL: SENTRUMSUTVIKLING PRESTFOSS BUDSJETT 2010 10/6 10/79 SAKSPROTOKOLL: SIGDAL BÅTFORENING SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYGGING AV VEI 10/7 09/1371 SAKSPROTOKOLL: KLUBBHUS EGGEDAL 10/8 09/1241 SAKSPROTOKOLL: SKYTEBANE STJERNEN SKYTTERLAG 10/9 09/1481 SAKSPROTOKOLL: SPØRREUNDERSØKELSE OMSORGSBOLIGER NOVEMBER 2009 1

10/10 10/20 SAKSPROTOKOLL: SVØMMEOPPLÆRING I SIGDALSKOLEN 10/11 09/504 SAKSPROTOKOLL: SKILTING AV KULTURMINNER 10/12 09/268 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING UTVIKLINGSAVTALEN MED NÆRINGSHAGEN 2009 NY UTVIKLINGSAVTALE MED NÆRINGSHAGEN 2010 10/13 07/1332 SAKSPROTOKOLL: FORLENGELSE AV PROSJEKT FOR KOLLEKTIV TRANSPORT LANGS RV 287 10/14 09/1455 SAKSPROTOKOLL: BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS 10/15 10/120 SAKSPROTOKOLL: UTVIDELSE AV VESTVIKEN 110 IKS 10/16 10/26 SAKSPROTOKOLL: SKJENKEBEVILLING - TEMPELSETER EIENDOM AS 10/17 10/114 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN 10/18 10/94 SAKSPROTOKOLL: JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGSREGLEMENT 10/19 10/113 SAKSPROTOKOLL: DRØFTINGSSAK - DEBATTHEFTE TIL STRATEGIKONFERANSE KS BUSKERUD 10/20 09/1567 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT INVESTERINGSPROSJEKT 788 NYTT DEKKE FRIIDRETTSBANEN 10/21 09/1568 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT INVESTERINGSPROSJEKT 797 EGGEDAL BALLBINGE 2

10/22 09/1626 SAKSPROTOKOLL: AVSLUTNING PROSJEKT 767/904 TRAPPEHEIS EGGEDAL ELDRESENTER 10/23 09/469 SAKSPROTOKOLL: SLUTTREGNSKAP - UTSKIFTING AV DRIFTSOPERATØR BIL 10/24 10/55 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM TILSKUDD PNR 744/902 TIL BEISING SIGDALSHEIMEN UTFØRT 2009 10/25 10/93 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 10/26 10/42 SAKSPROTOKOLL: VINTERFORSKRIFT OG GEBYRREGULATIV - OPPMÅLING 10/27 10/174 SAKSPROTOKOLL: GODTGJØRING TIL ORDFØRER 2010 3

Sak 1/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/25-3 Løpenr.: 828/10 Arkivnr.: V63 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 21.01.2010 ND-10/2 Formannskapet 04.02.2010 FS-10/1 SAKSPROTOKOLL: FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE Formannskapets forslag til vedtak: Forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7 for Sigdal opprettholdes med uendret tekst slik: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Utdrag fra brev fra Landbruks- og matdepartementet dt. 26.06.2009 om endringer i odelslov, konsesjonslov og jordlov. 2. Oppfølging av null-grenseforskrift. Saksutredning: Konklusjon: Det legges fram to alternative forslag til vedtak: Alt 1: Opprettholde nåværende forskrift uendret. Alt 2: Utvide forskriften slik at også slektskapsunntaket blir satt ut av kraft. Bakgrunn: Sigdal kommune innførte pr. 1.07.2004 forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7 med følgende ordlyd: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Det er med virkning fra 1.07.2009 gjort en del endringer i konsesjonsloven. En av disse endringene gir kommunene mulighet til utvide forskrift om null -konsesjon (i dagligtale ofte kalt boplikt) slik at slektskapsunntaket kan settes ut av kraft. Bakgrunn for dette er at det i noen tilfeller kan være mulig å omgå konsesjonsplikten. En kan erverve en boligeiendom med konsesjonsplikt og bebo den i fem år. Etter fem år kan den overdras til nær familie. SIDE: 1

Sak 1/10 Overtakeren er derved fritatt for konsesjonsplikt som følge av unntak for nære slektninger i konsesjonslovens 5. Med dette kan familien på lovlig vis nytte boligen som fritidsbolig. Det er viktig å være klar over at utvida forskrift ikke vil få virkning for eiendommer over 100 dekar totalareal og/eller over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord. Vi kan derfor få situasjoner at overdragelse fra nære slektninger utløser boplikt for eiendommer under 100 dekar, men ikke i intervallet fra 100 dekar opp til størrelse på odelseiendom (500 dekar produktiv skog/25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka). Boplikt som landbrukseiendom overtatt fra nære slektinger trer inn igjen ved odelseiendom. Eksempel: A: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 60 dekar annet areal. B: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 400 dekar produktiv skog. 1000 dekar fjellareal. C: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 600 dekar produktiv skog.1000 dekar fjellareal. Ved utvida forskrift vil en ved familieoverdragelse få følgende situasjon: A: Boplikt (upersonlig). B: Ikke boplikt under noen omstedighet. C: Boplikt ved å ha overtatt eiendom over odelseiendomsgrense. Stortinget ønsket altså med lovendringen å gi kommune mulighet til å innskjerpe boplikten. Dersom kommunen ønsker å utvide forskriften må endring/ny forskrift gis av Statens landbruksforvaltning etter anmodning fra kommunen. Det er naturlig at Sigdal nå vurderer om det er aktuelt å utvide forskriften. I sammenheng med dette bør en også evaluere hvordan forskriften har virket gjennom de snart 6 år vi har hatt ordningen i vår kommune. Litt om bakgrunnen for vedtaket i 2004 og nærmere om hva forskriften innebærer: Det er viktig å legge merke til at det ikke inntrer konsesjonsplikt i medhold av forskriften dersom kjøperen gjennom egenerklæring forplikter seg til å bruke boligen som helårsbolig. Det er også en vesentlig forskjell i forhold til landbrukseiendom: Boplikten er ikke personlig, slik at boligen kan leies bort. Med landbrukseiendom i denne sammenheng mener vi eiendommer som er over konsesjonsgrensa på totalt 100 dekar og/eller 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er altså eiendommer under disse arealgrensene som blir berørt av forskriften. Det inntrer heller ikke konsesjonsplikt dersom eiendommen ikke omfattes av forskriften ved at den er eller har vært brukt til fritidsbolig. Ved slike erverv som nevnt i begge avsnittene over må kjøperen fylle ut og underskrive en egenerklæring som skal bekreftes av kommune. Denne erklæringen skal følge skjøtet som sendes sorenskriveren for tinglysing. SIDE: 2

Sak 1/10 Konsesjonsplikt inntrer altså kun dersom kjøper har til hensikt å nytte boligeiendommen til fritidseiendom eller han/hun ikke oppfylt boplikten slik det kommer fram i egenerklæring. Sigdal kommune har gjennom sin forvaltningspraksis vurdert det som ønskelig å sikre bosetting på flest mulig også av de små eiendommene. Dette for å trygge bosettingsmiljøet i roene og hindre at det ukontrollert oppstår fritidseiendommer i områder hvor det etter kommuneplanen ikke tillates fritidsbebyggelse. Forskriften gir adgang til å innføre konsesjonsplikt i hele eller deler av kommunen. Det er ikke adgang til å differensiere etter areal. Kommunen må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar total (og eller 25 dekar dyrka eller overflatedyrka) eller arealgrense 0. Det er altså ikke under noen omstendigheter konsesjonsplikt for eiendommer som er regulert og bygd til fritidsformål eller som er fradelt til fritidsformål. I praksis vil derfor forskriften ikke gjelde i de områder i kommune som etter kommuneplanen er lagt ut til fritidsbebyggelse. Bebyggelse i disse områdene blir altså ikke underlagt bestemmelsen så lenge det ikke er gitt bruksendring fra fritidshus til bolighus. Situasjonen i dag. Sigdal har altså hatt forskriften i nærmere 6 år. Av øvrige kommuner i Buskerud har å bla. Krødsherad. Hol, Hemsedal og Ål ulike deler av forskriften. Vi er kjent med at Hemsedal ved vedtak i desember -09 innførte utvida forskrift hvor slektskapet ble satt ut av kraft. Landbrukskontoret i Sigdal fører et register over boligeiendommer som er overtatt v/egenerklæringer. I forbindelse med denne gjennomgangen, har vi laget en statistikk som viser følgende fordeling fra 1.07.2004 til 11.12.2009.* 1. Uten slektskapstilknytning: f.o.m.1.07.2004 2005 2006 2007 2008 t.o.m 11.12.2009 SUM 11 14 18 22 24 25 114 2 Med slektskapstilknytning: f.o.m.1.07.2004 2005 2006 2007 2008 t.o.m.11.12.2009 SUM 6 9 12 15 11 11 64 * Antall eiendomsoverdragelser er noe høyere enn tallene viser. I oversikten er bare tatt med den siste overdragelse for hver eiendom. Dette forklarer økende antall i perioden. Eiendommene har følgende bosettingsstatus i følge folkeregisteret: 1. Uten slektskapstilknytning: Bosatt av eier Leies bort Ubebodd Andre forhold SUM 101 6 3 4 114 SIDE: 3

Sak 1/10 2. Med slektskapstilknytning: Bosatt av eier Leies bort Ubebodd Andre forhold SUM 46 12 4 2 64 Andre forhold kan være offentlig eierskap, uklar eiendomsstatus, til salgs, konsesjonsbehandlet, m.m. Vurdering: I oversikten har vi altså skilt mellom overdragelser med og uten slektskapstilknytning. Denne sonderingen bakgrunn i virkeområde for forskriften Sigdal har i dag. Overdragelser med slektskapstilknytning blir, på visse vilkår (minst 5 års hjemmelstid hos selger), altså ikke berørt av denne forskriften. For å vurdere om forskriften bør utvides, er det av interesse også å få oversikten over bosettingsstatus for denne gruppe særskilt. Av statistikken ser vi at hovedtyngden av eiendommene i begge gruppene er bosatt. For gruppe 1, uten slektskapstilknytning, er 94% bosatt enten ved eierne(e) eller ved bortleie. For eiendommer med slektskapstilknytning finner vi tilsvarende 90%. Men her er andel leieforhold noe større uten at vi har funnet noen nærmer forklaring på det. Eiendommene som er ubebodd og uten slektskapstilknytning ved overdragelsen skyldes ulike forhold. To forhold skyldes svært dårlige hus, et annen skyldes midlertidig manglende utleie. Hovedinntrykket er likevel at så å si alle boligeiendommer som er omsatt i denne perioden fortsatt nyttes til boligformål og at disse på den måten følger opp egenerklæringen. I perioden har vi bare hatt tre konsesjonsbehandlinger som har hatt sammenheng med forskriften. I to av sakene er det gitt konsesjon for å nytte boligen til fritidseiendom og i en av sakene er det gitt konsesjon med vilkår om tilflytning innen tre år. Vi ser at det er litt større andel ubebodde eiendommer i gruppen med slektskapstilknytning ved overtakelsen. Forskjellen er likevel liten. I to av tilfellene synes det som om overtakeren har et bevisst forhold til at eiendommen i praksis skal nyttes til fritidseiendom. I de to andre tilfellen er ikke eiendommen bosatt på grunn av dårlige hus uten at det betyr at den nødvendigvis ville vært bosatt om boligene hadde vært bedre. Det kan nevnes at som en del av registreringen har vi også fått oversikt over tomtestørrelsen på de omsatte eiendommene. Den viser at bare 6 av de 114 eiendommene i gruppe uten slektskapstilknytning hadde areal over 5 dekar. Disse er også bosatt på ett unntak nær. Alt overveiende er det boligeiendommer med vanlig tomtestørrelse(opp til 5 dekar) vi snakker om for denne perioden. For eiendommer med slektskapstilknytning er det 7 av 64 som er over 5 dekar. Av disse er to ikke bosatt ut fra grunner som er nevnt tidligere. Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon av effekten av null -grenseforskriften etter disse snaue 6 år. Det er ikke mulig å måle hvordan en kjøper ville innrettet seg i en situasjon uten forskriften. En måtte i så fall gjennomføre en omfattende spørreundersøkelse, noe som ikke realistisk innenfor rammen for denne vurderingen. Men som vi har sett, er så og si alle boligeiendommene bosatt. Vi har derfor et inntrykk av at bestemmelsen i visse situasjoner påvirker folks valg. Ved utfylling egenerklæringen skal kjøper bekrefte at boligen fortsatt skal brukes til samme formål. Dette skaper, for noen få, en viss holdning til at boligen ikke skal brukes til fritidsformål. For de aller fleste er det nok likevel slik at de aldri har hatt tanke på å SIDE: 4

Sak 1/10 nytte boligen til fritidsformål, men kjøpt den til sitt primære bosted. For disse er nok bestemmelsen uten betydning. Vedlagt saken følger en del sjekk-punkter for oppfølging av null-grenseforskriften som til dels følger en standard rutine som er forelått av departementet. En ser at det skal være et vesentlig brudd på forskriften hvis det skal pålegges konsesjon. I Sigdal har vi ikke hatt tilfeller som klart har vært av en slik karakter at det har vært riktig å pålegge konsesjon. Denne vurderingen vil være skjønnsmessig, og må håndteres med smidighet for å oppnå gode løsninger. Sigdal kommune er med i prosjektet lys i all glas sammen med 11 andre kommuner i Buskerud. Siktemålet med prosjektet er å få økt bosetting på småbruk og landbrukseiendommer som står tomme. En sideeffekt kan også være å oppnå at boliger ikke blir fritidseiendommer, men bli bosatt. Det vil derfor være et uheldig signal å oppheve forskriften nå. Vi må sannsynligvis være forberedt på at presset i Sigdal også kan øke framover for å ta i bruk tidligere helårbosteder som fritidseiendommer. Sigdal har etter hvert blitt meget attraktiv som vertsbygd for fritidseiendommer. Småbruk har de senere år blitt et begrep som hos mange kanskje særlig hos den urbane befolkning - er det samme som fritidshus på landet. Det å eie et småbruk har i dag høy status, og kanskje kan status være enda høyere dersom du ikke bor der fast. Ved en slik utvikling vil småbruk som eierobjekt øke i verdi og bidra til at folk som kunne tenke seg å bo der fast ha mindre mulighet til å overta i et fritt marked. Muligheten for at stedet da kan være utgangspunkt for flere folk til bygda blir mindre. På denne bakgrunn vil rådmannen i utgangspunktet tilrå at forskriften opprettholdes i sin nåværende form inntil videre. Utvidelse av forskriften ved å oppheve slektskapsunntaket er en sterkere inngripen i familieforhold, og må veies opp mot det en oppnår ved utvidelse. I vår statistikk for perioden ser vi riktignok en tendens til noen færre bebodde eiendommer, (90% mot 94%) men materialet er for lite til å si noe sikkert om en utvida forskrift ville ført til bosetting på de eiendommer som ikke ble bebodd. Rådmannen legger derfor fram utvida forskrift som et alternativt forslag til vedtak. Det kan også være et dilemma at utvida forskrift ikke vil fange opp eiendommer fra 100 dekar totalareal(og eller 25 dekar dyrka og overflatedyrka) og opp til arealgrensene for odelseiendom. På disse eiendommene vil det uansett ikke inntre boplikt ved familieoverdragelser. Det kan oppfattes urimelig at det kan bli en strengere håndtering av boplikt for eiendommer under 100 dekar enn for eiendommer i intervallet nevnt over. Rådmannens forslag til vedtak: Alt. 1: Forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7 for Sigdal opprettholdes med uendret tekst slik: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Alt. 2: Sigdal kommune tar sikte på å utvide forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7. Utvidelsen betyr at konsesjonsfrihet som er omfattet av unntaket i 4 første ledd nr. 4 SIDE: 5

Sak 1/10 (arealgrenser) også blir satt ut av kraft for erverver som er i slekt med overdrager etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1. Før kommunestyret fatter endelig vedtak om utvidelse av forskriften, sendes saken på høring ved kunngjøring i lokalpresse. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 2/10 den 21.01.2010 Behandling: Åse Lene Eckhoff (H) fremmet følgende forslag: Sigdal kommune opphever lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7. Ved votering ble Åse Lene Eckhoffs forslag vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer. Åse Lene Eckhoffs forslag ble derved vedtatt. Formannskapet behandlet saksnr. 1/10 den 04.02.2010 Behandling: Svein Jakob Hollerud (V) satte fram forslag om alternativ 1 fra rådmannens forslag til vedtak. Holleruds forslag ble vedtatt med 4 stemmer. 3 stemte for Hovedutvalgets forslag til vedtak. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 08.02.2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 6

Sak 2/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/110-3 Løpenr.: 829/10 Arkivnr.: 144 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 04.02.2010 FS-10/2 SAKSPROTOKOLL: STRATEGISK NÆRINGSPLAN MODUM KOMMUNE HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Formannskapets forslag til vedtak: Vedlagte saksframlegg oversendes som Sigdal kommunes innspill til Modum kommunes arbeid med strategisk næringsplan. For Sigdal kommunes del er felles infrastruktur spesielt viktig, og ønsker å videreføre det så langt gode samarbeidet innen dette området. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Strategisk næringsplan finnes på følgende lenke: www.modum.kommune.no/planer-underarbeid Saksutredning Bakgrunn: Modum kommune har utarbeidet et høringsutkast til Strategisk næringsplan. Sigdal kommune arbeider tett med Modum kommune på mange områder, ikke minst gjennom samarbeidet i regionrådet, og ønsker derfor å komme med innspill til planen. Modum kommune har innledningsvis sammenfattet sitt næringsliv, og gjort enkelte analyser. De har satt sammen dette til følgende oversikt: SIDE: 7

Sak 2/10 Videre har man utarbeidet 4 strategier for kommunens arbeid for bedre næringsutvikling i Modum: Vurdering: Modum kommune har laget en helhetlig og god næringsplan som er et godt utgangspunkt for videre politisk diskusjon, og som sannsynligvis vil føre til et mer avklart forhold mellom næringsliv og kommune. SIDE: 8

Sak 2/10 Modum kommunes utfordringer er i mange tilfeller tilsvarende som for Sigdals utfordringer, og denne planen er derfor også nyttig lesing for Sigdals folkevalgte. Sigdal kommune har kommentert enkelte punkter spesielt, siden disse har spesiell betydning også for Sigdals befolkning og næringsliv. Infrastruktur Siden i all hovedsak all infrastruktur fra Sigdal går gjennom Modum er dette veldig viktig fra Sigdals side. For å få gjennomført nødvendige investeringer på dette området er det viktig at vi har en felles forståelse av problemstillinger, og taler mest mulig med en stemme utad. Det er derfor viktig at vi viderefører det gode samarbeidet som har vært, bl.a. i forbindelse med forskuttering av vegutbygging på Rv 287. 6.1.1 Riksvei 35 Ny riksveg 35 er veldig viktig for hele regionen, også Sigdal kommune, siden dette er viktigste transportkanal inn og ut av regionen. For Sigdal kommune er det spesielt viktig at man ved planleggingen av ny trassè også vektlegger avkjøringsproblematikken til Rv 287. Slik sett har dette punktet sterk tilknytning til punkt 6.1.7 Stedsutvikling, hvor strategidokumentet sier: Det har med jevne mellomrom vært diskusjoner rundt krysset mellom Rv 287 og Rv 35, og problematikken med stor trafikk gjennom Strandgata, opp Korketrekkeren og gjennom Engerkrysset. Strategisk næringsplan skal ikke løse dette problemet, men Sigdal kommune påpeker at disse to punktene må sees på i sammenheng. Det er nemlig ikke sikkert at dagens vegløsning er fremtidsrettet. Det er heller ikke sikkert at en omlegging av rv 287 utenom Åmot sentrum vil medføre at handelsnæringen i Åmot vil lide store tap. Eksempler på dette fra vår region er både Vikersund og Hokksund, hvor handelsstanden utvider på tross av at hovedgaten er lagt utenfor sentrum. Dette er som sagt et stort strategisk valg, og Sigdal kommune har ingen fasitsvar i denne saken. Vi ønsker å være delaktige i debatten når denne kommer opp, samt at vi anbefaler at disse punktene, sentrumsutvikling Åmot og ny rv 35 sees i sammenheng for å finne gode helhetsløsninger. 6.1.2 Kollektivtransport Kollektivtransporten er viktig for et steds pendlerkvalitet, og derigjennom bokvalitet. Sigdal kommune er enig i tiltakene som foreslås for å styrke kollektivtilbudet, men ønsker å sette fokus på togtilbudet. Tog er et foretrukket transportmiddel for de fleste pendlere, og vi mener det finnes mulighet for å utvide togtilbudet fra Modum Enkelt sagt er Drammensregionen og vegen videre mot Oslo Modums viktigste pendlermarked. Kun begrenset del av pendleraktiviteten foregår mot Hønefoss. Det er i dag timesavganger fra Kongsberg til Oslo, og for innbyggerne i vår region som benytter toget som transportmiddel er Hokksund nærmeste stasjon. Det kan være en mulighet å vurdere timesavganger også Vikersund- Oslo. På denne måten vil man få halvtimesavganger SIDE: 9

Sak 2/10 på strekningen Hokksund- Oslo. Dette kan være et alternativ til å stoppe alle fjerntog, Oslo- Bergen på Vikersund stasjon. Dette ville da vært et lokaltog som også stopper i Åmot og på Skotselv før Hokksund. 6.2 Kompetansetilgang Tilganen på kompetanse og arbeidskraft vil være viktig for næringslivet i fremtiden, ikke minst grunnet eldrebølgen og økt sentralisering i samfunnet. Sigdal kommune har de siste årene satset relativt mye innen flere av tiltakene som nevnes i strategisk næringsplan. Dette er blant annet: - Samarbeid mellom næringsliv og PTV-faget gjennom yrkesmesse og spesielt opplegg gjennom jobbavis. - Egen entreprenørskapsplan for grunnskolen (inklusive elevbedrift) - Utarbeidet informasjonsperm og opplegg for innflyttere til Sigdal - Egne treff for ungdom som ønsker å flytte hjem/etablere seg i Sigdal (J elsker Sigdal) - Etablert næringshage slik at nyetablerere lettere kan starte bedrift/ flytte med seg eksisterende bedrift. Det er i dag tett samarbeid mellom skolesektorene i kommunene, men dersom noen av disse oppleggene er interessante ønsker vi å dele våre erfaringer. Næringslivet i Sigdal ønsker også en tettere kontakt mot videregående skoler og høyere utdanningsinstutisjoner. Dette gjelder i første rekke Rosthaug vgs., men også HIBU og andre. Vi ønsker derfor et samarbeid rundt disse punktene, og synes deres tiltak er dekkende. Sigdal kommune ønsker med dette Modum kommune lykke til med behandlingen av strategisk næringsplan. Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte saksframlegg oversendes som Sigdal kommunes innspill til Modum kommunes arbeid med strategisk næringsplan. For Sigdal kommunes del er felles infrastruktur spesielt viktig, og ønsker å videreføre det så langt gode samarbeidet innen dette området. Formannskapet behandlet saksnr. 2/10 den 04.02.2010 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 08.02.2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 10

Sak 3/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/109-3 Løpenr.: 830/10 Arkivnr.: 123 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 04.02.2010 FS-10/3 SAKSPROTOKOLL: REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Formannskapets vedtak: Sigdal kommune oversender denne saken som høringsdokument til Buskerud fylkeskommune. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: - Fullversjon regional reiselivsplan finnes her: http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/4674/epdd_id/3483 Kortversjon regional reiselivsplan finnes her: http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/4674/epdd_id/3532 Saksutredning Bakgrunn: Buskerud fylkeskommune har i brev av 4.12.2009 lagt it regional delplan for reiseliv til ettersyn. Planen er på totalt 48 sider, og har definert følgende hovedproblemstillinger: - Bli mer bærekraftig - Omsette kundebehov til kjøpbare produkter - Bli attraktiv for arbeidstakere og investorer Visjonen som foreslås er først mot fremtiden Gjeldende tallmateriale er hovedsaklig fra 2004, og Sigdal kommune er definert inn som en del av Midt-Buskerud, som generelt kan sies å ha følgende hovedtall: - 5 % av direkte og indirekte virkninger av reiselivet i Buskerud - 530 ansatte, dvs. 7 % av totalt ansatte i regionen - Relativt jevn fordeling mellom overnattinger knyttet til ferie/fritid, yrke, kurs/konferanse - Antallet hytter har økt, men fortsatt en liten hytteregion (ca 6000 hytter i 2008) - Totalt 650.000 gjestedøgn SIDE: 11

Sak 3/10 På bakgrunn av dagens situasjon, samt de definerte hovedproblemstillingene har Buskerud fylkeskommune i samarbeid med innovasjon Norge og en styringsgruppe bestående av næringsliv, og andre reiselivstilknyttede organisasjoner definert følgende satsingsområder og målsettinger. Satsingsområder: Mål Bærekraft 90 % av tilbyderne skal være miljøsertifisert innen 2016 Hensynet til kultur, natur og økonomi skal dokumenteres Offentlige aktører skal høyne sin bærekraftkompetanse Områdeutvikling/reisemålsutvikling Buskerud skal ha velfungerende, bærekraftige reisemål som lykkes i en internasjonal konkurranse Fellesgodeproblemet har funnet en løsning innen 2016 Strategiske allianser Markedsføring og markedsutvikling Produkt- og konseptutvikling Samferdsel Gjennom målrettet bruk av allianser settes i stand til å øke sin konkurransekraft Buskerud skal få flere (særlig internasjonale) gjestedøgn gjennom fremtidsrettet og helhetlig markedsføring Buskerud skal bli best på kundebehov Gjennom å møte kundebehov med konkrete tilbud og konsepter skal det skapes ny attraksjonskraft både nasjonalt og internasjonalt Infrastrukturen i Buskerud skal sikre konkurransekraft på lik linje med sammenlignbare regioner SIDE: 12

Sak 3/10 Samferdselstilbudet skal utvikles på en miljømessig god måte, og kundeperspektivet skal ivaretas Kompetanse Rollefordeling Reiselivsnæringen skal betraktes, og utvikles som en kompetansenæring Styrke reiselivet gjennom en god rolledeling og oppgaveforståelse hos aktørene Vurdering: Generelle betraktninger: Rådmannen synes generelt at det er en omfattende strategi, som er tung å lese igjennom. Det er positivt at det er laget en kortversjon som gjør dokumentet noe mer lesbart, og vi vil anbefale at kortversjonen blir utgangspunkt for den offisielle strategien. Fullversjonen bør omarbeides til å bli et bakgrunnsdokument. Dette for at man for fremtiden skal ha et operativt dokument som kan benyttes praktisk av næringslivet. Satsingsområdene er i tråd med planprogrammet, og Sigdal kommune hadde ingen kommentarer til dette. I tilegg er det tatt inn et punkt om samferdsel, noe vi anser som positivt. Når det gjelder strategiene for å nå målsettingene er disse generelt relativt rundt formulert. Vi antar at en strategi bør være såpass rund, for at hver enkelt aktør best skal tilpasse seg innenfor rammene som det offentlige setter. Vi mener generelt at alle mål bør være målbare, noe som ikke er tilfelle i denne strategien. Reiseliv er i ferde med å bli Sigdals viktigste næring. Dette skyldes i første rekke den økte hyttebyggingen i bygda. Det er interessant å lese at Sigdal kommune i perioden 2002-2008 har størst økning i nybygde hytter av alle kommunene i fylket (627 nye hytter på 6 år). Øvrig reiseliv er småskala reiselivsaktører med begrenset internasjonal kundekrets. Sigdal kommune er for øvrig en del av midt-buskerud, og det arbeides for tiden med å samle reiselivet vårt i et fellesskap med utgangspunkt i kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad og Flå. Regionens beliggenhet er sentral i forhold til også internasjonale kunder, med nærhet til flyplasser og båthavner på Østlandet, samt sentralt beliggende i turistruten fra Oslo til Bergen. Vårt hovedmarked vil fortsatt være vårt nærmarked innen Østlandet! Spesifikke betraktninger Bærekraft: Det skal utarbeides et program og kriterier for bærekraft. Dette er en meget krevende jobb, siden det i dag finnes ett uttall definisjoner av bærekraft. Alle kommuner vil etter hvert ha utarbeidet klima- og energiplaner, disse må legges til grunn for dette arbeidet. Videre er miljøfyrtårnordningen i ferd med å bli den dominerende miljømerkingsordningen for små/mellomstore bedrifter. Reisemålsutviking: Under punkt 2, bistå i utviklingen av bærekraftige destinasjoner må også generell bistand til destinasjonsarbeid inngå. For å kunne utvikle bærekraftige destinasjoner må man ha SIDE: 13

Sak 3/10 velfungerende destinasjoner også på andre områder. I vår region arbeides det i dag med å etablere en slik destinasjon i forlengelsen av Norefjell destinasjon, Sigdal- og Eggedal turistservice (SET), reiselivet i Flå og reiselivet i Modum. Uten en slik velfungerende destinasjon er dette arbeidet veldig tungt. Hytteveilederen har i vår region bare vært en begrenset suksess så langt. Oppdatering og videreutvikling er en ting, men markedsføring og kursing i praktisk bruk er langt viktigere. Her bør SET/ Eggedal utmarkslag være gode samarbeidspartnere i vår kommune. Fellesgodefinansiering er en meget viktig problemstilling i Sigdal kommune, og denne satsingen bør prioriteres høyt. Det samme gjelder private hytters påvirking på en destinasjon. Vi ønsker bistand fra fylkeskommunen på hvordan denne store kjøpergruppen skal inkluderes sterkere i lokalmiljøet, og hvilke produkter disse faktisk etterspør for å skape større varige verdiskaping lokalt. Strategiske allianser Veldig diffuse strategiske tiltak. Vi er usikre på om metodevalget og valg av samarbeidspartner bør være førende for en strategi. Dette er den typen tiltak man tradisjonelt har benyttet mest offentlige midler til, og store prosjekt har også sine svakheter. Det bør etter vårt syn også åpnes mer for at lokale initiativ skal kunne følges opp fra det offentlige på en relativt ubyråkratisk måte. Strategiske allianser bør også innlemme allianser mellom destinasjoner. Markedsføring og markedsutvikling Markedsføring er et eget fag, og kritisk for at reiselivsaktørene skal overleve, og således veldig viktig. Det legges her opp til en videreføring av dagens praksis, og veldig liten styring av hvilke retning nye prosjekter bør ha. Vårt inntrykk er at det kjøres mange prosjekter innen dette temaet, men at det er krevende å implementere kunnskapen i næringslivet. Istedenfor stadig nye prosjekter bør det derfor satses hardere på å formidle kunnskapen slik at vi får praktiske erfaringer. Produkt- og konseptutvikling Dette er et område hvor trippel- helix virkelig har noe for seg. Produktutvikling er noe alle driver med, men det er ikke alltid markedssiden er like godt utredet. Hva som legges i at tiltaket forutsetter deltakelse fra sentrale aktører er usikkert. Næringsutvikling i forbindelse med verneområder er nevnt som eget satsingsområde. Dette er selvfølgelig positivt for Sigdal. Samferdsel Vi tolker strategien slik at turismen skal være en medvirkende faktor ved prioritering av vegvedlikeholdet i fylket. Dette er naturlig på lik linje med annen industri som har behov for god infrastruktur. Når det gjelder økt bruk av kollektivtilbudet er dette et naturlig mål, som bør prioriteres. SIDE: 14

Sak 3/10 Det må ikke glemmes at samferdsel også innbefatter bredbånd. Dette bør være en viktig del avet bærekraftig reiseliv for å redusere behovet for unødig bilkjøring. Utdanning/kompetanse og Rollefordeling Ingen spesielle kommentarer. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender denne saken som høringsdokument til Buskerud fylkeskommune. Formannskapet behandlet saksnr. 3/10 den 04.02.2010 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 08.02.2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 15

Sak 4/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/76-3 Løpenr.: 831/10 Arkivnr.: Q15 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 04.02.2010 FS-10/4 SAKSPROTOKOLL: NY BOM DJUPSJØVEIEN Formannskapets vedtak: I henhold til veglovens 56 gis Djupsjøvegen tillatelse til å kreve bompenger fra ny bom på grensen mellom Sigdal og Krødsherad kommune. Bomsatsene forblir uendret. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad om bom på Djupsjøvegen av 14.1.2010 Kommentarer til søknad om ny vegbom fra Djupsjøen vel, 5.5.2008 Saksutredning Konklusjon: For å sikre et inntektsgrunnlag for et godt vedlikehold av Djupsjøvegen anbefaler rådmannen at det kan settes opp en ny bom for også å ta inn bompenger fra reisende som kommer fra Noresund. Bakgrunn: Sigdal kommune mottok 26.2.2008 søknad fra styret i Djupsjøveien om å sette opp en bom på grensen mellom Sigdal kommune og Krødsherad kommune. Det er to forskjellig veilag på hver sin side av kommunegrensen. I Krødsherad er det Norefjell skisenter (Estatia) som eier vegen, mens det i Sigdal er et veilag bestående av grunneierne i området. Bakgrunnen for søknaden var en sviktende innbetaling av årskort fra hytteierne i området. I 2007 ble det sendt ut krav til 450 hytteeiere, mens kun 260 betalte for dette. 14.1.2010 mottok Sigdal kommune ny søknad om å sette opp bom, antallet som nå betaler årskort er redusert til ca 150 personer. Den store andelen gratispassasjerer gjør at Djupsjøveien ikke kan holdes i en god stand, og styret påpeker at dette er urettferdig for de som faktisk betaler penger inn i fellesskapet. Etter første søknad mottok Sigdal kommune brev fra Djupsjøen vel, som anser en tredje bom på vegstrekningen Noresund- Eggedal som uheldig. De ba da Sigdal kommune og Krødsherad kommune gå i dialog med veierne i de to veilagene for å forsøke å finne en mer smidig måte å finne penger til opprusting. SIDE: 16

Sak 4/10 Dialog mellom Norefjellveien og Djupsjøveien Som følge av denne søknaden, og misnøye med kvaliteten også av Norefjellvegen har ordførerne i Sigdal og Krødsherad avholdt flere møter for å se forskjellige løsninger. Disse er diskutert med Norefjell skisenter, men de har ikke vært villige til å inngå noen form for felles veilag. Det er for kommunene uaktuelt å ekspropriere veiene, siden kommunene ikke har lov til å bompengefinansiere veivedlikehold på samme måte som private veglag. Det har også vært møter mellom Djupsjøvegen og Norefjellvegen som ikke har ført frem. Vurdering: Djupsjøvegen har en dårlig standard i dag. Det er mye slaghull og vaskebrett, samt at grøfter er dårlige. Vegen trenger derfor gjennomgående en oppgradering. Djupsjøvegen har per i dag ikke økonomiske muskler til å gjennomføre en oppgradering som er tilstrekkelig. De ønsker å lånefinansiere en skikkelig oppgradering, men må da ha en større sikkerhet for sine inntekter. Sigdal kommune mottar årlig regnskap fra veglaget, og kan bekrefte at midlene som betales inn til vegen utelukkende benyttes til vegvedlikehold sommer og vinter. Rådmannen mener vi her står ovenfor to onde: -Å sette opp en ekstra bom, noe som medfører ekstra kostnader for oppsetting og vedlikehold av bommen, samt dårlige tilbakemeldinger fra hytteeiere og andre som bruker vegen. - Å fortsette dagens praksis som medfører at det ikke er nok penger til at vegen vedlikeholdes. Rådmannen tror ikke lenger at Norefjellvegen vil ønske å danne felles vegselskap eller finne en fordelingsnøkkel mellom inntektene for de to veglagene som er mer rettferdig enn dagens ordning. Av de to ondene mener rådmannen at det minst ondet er å tillate ny bom på kommunedelet. Dette vil medføre at styret i Djupsjøvegen vil lånefinansiere en stor oppgradering av vegen, og at denne får en ønsket standard. Rådmannen forstår hytteeiernes skepsis til en ny bom, men mener at man ikke på frivillig basis klarer å få inn årskort fra disse. For de som allerede bidrar til fellesskapet blir det ikke noen endring av satsene, årskortet gjelder selvfølgelig for begge bommene, og er på 750 kr/år. De som ytterligere vil bli berørt er de søm kjører noen få enkeltturer fra Noresund til Eggedal i året. Disse vil nå betale kr 100 istedenfor kr. 50 som tidligere. Dette er en veldig dyr fjellovergang. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til veglovens 56 gis Djupsjøvegen tillatelse til å kreve bompenger fra ny bom på grensen mellom Sigdal og Krødsherad kommune. Bomsatsene forblir uendret. Formannskapet behandlet saksnr. 4/10 den 04.02.2010 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 17

Sak 4/10 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 08.02.2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær Kopi: Reidar Enderud, 3359 Eggedal Djupsjøen Vel, v/morten Gulliksen SIDE: 18

Sak 5/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/1132-10 Løpenr.: 832/10 Arkivnr.: L05 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 04.02.2010 FS-10/5 SAKSPROTOKOLL: SENTRUMSUTVIKLING PRESTFOSS BUDSJETT 2010 Formannskapets vedtak: Sentrumsutvalget for Prestfoss sitt forslag til budsjett for 2010 vedtas. Sammensetnigen av styret for Prestfoss sentrumsutvalg 2010 godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Brev til Sigdal og Eggedal hagelag vedrørende sansehage. Saksutredning Konklusjon: Følgende budsjett foreslås for Prestfoss sentrumsutvalg i 2010 Gatenavn- oppsetting av gateskilt, høring med mer 303942 Kjøp av Fosselandet 90000 Opparbeiding av gangsti Fosselandet (Handelslaget- Næringshagen 75000 Støtte til Sigdal båtforening 110800 Opparbeide gangsti, lenser med mer. Bråtahølen 50000 Videreføre krattknusing, enkelt hogster med mer 50000 Vedlikehold av blomsterbed i 5 år a kr 20.000 100000 Totalbudsjett 2010 779742 Forslag til sammensetning av sentrumsutvalget for 2010 Bård Sverre Fossen, innbygger (leder) Tove Haugen innbygger Tone R. Rolfstad, næring Svein Jokerud, næring Ove Neggen, næring Sigdal kommune stiller med sekretær til utvalget. Bakgrunn: Sentrumsutvalget for Prestfoss sentrum har blitt nedsatt av formannskapet for å arbeide spesielt med problemstillinger i forbindelse med forskjønning av Prestfoss sentrum. I SIDE: 19

Sak 5/10 forbindelse med budsjettet for 2009 ble det vedtatt en budsjettpost på totalt 1 million kroner til dette arbeidet. Dette er finansiert på følgende måte: Kommunalt næringsfond 2008 137.683 Regionale partnerskapsmidler 2008 350.000 Interkommunalt næringsfond 2009 146.400 Interkommunalt næringsfond 2008 286.700 Småsamfunnssatsinga 2008 (BFK) 83.000 Totalt finansiering 1.003.783 Forbruk per 31.12.2009 er kr 224.041,- Dette gir et resterende budsjett på totalt 779.742 kroner. Bruken av pengene for 2009 er beskrevet i notat til formannskapet av 2. september.2009, og muntlig presentasjon under formannskapsmøtet 10.september 2009. Nedenfor er en redegjørelse for planlagt arbeid i 2010 inkludert budsjett. Budsjett Prestfoss sentrum 2010 Gatenavn- oppsetting av gateskilt, høringsprosess med mer. 303.942 kroner. Sentrumsgruppen ser det som veldig viktig at et tettsted av Prestfoss sin størrelse bør ha vedtatte gatenavn, og dertil skilting av gatene. Dette er viktig for identiteten til tettstedet. Sentrumsutvalget har derfor laget et komplett forslag til gatenavn for Prestfoss sentrum. Teknisk etat er videre henstilt om å gjennomføre prosessen med høringer av gatenavn, samt anbudsprosess rundt innkjøp og oppsetting av gateskilt. Budsjettposten kan virke høy, men det er totalt ca 80 gater som skal skiltes, og statens vegvesen opererer med kostnader på ca 3000 kr pr. skilt. Enkelte gater har gatenavnskilt i dag, mens andre har behov for flere skilt. Til opplysning er ny adresseringslov på veg, hvor det legges opp til at kommuner som fortsatt har gårdsnummeradresser skal skifte til gatenavn. Dette betyr at dette er en omlegging som Sigdal kommune uansett må gjennomføre etter hvert. Kjøp av Fosselandet 90.000 kroner Opparbeiding av et parkområde som henvender seg mot Kråkefjorden ansens som veldig viktig. Sigdal kommune har forsøkt å gjennomføre et kjøp av området innenfor denne kostnadsrammen tidligere, men ikke lykkes. Sentrumsutvalget er av den oppfatning at området er for viktig for utviklingen av sentrum til at dette avslaget skal bli stående og hindre en utvikling. Siden ikke grunneier ønsker å forhandle med Sigdal kommune ønsker sentrumsutvalget på eget initiativ å forsøke å få en dialog med grunneier igjen, for å kunne starte forhandliner. Dersom dette ikke når frem vil utvalget be formannskapet vurdere en ekspropriasjon av området. Dette er ikke en ønsket prosess, som vil medføre økte kostnader for Sigdal kommune og lavere erstatning for grunneier. SIDE: 20

Sak 5/10 Opparbeiding gangsti Fosselandet (Handelslaget- Næringshagen) 75.000 Budsjettposten avhenger delvis av kjøp av Fosselandet. Enkelte tiltak kan gjøres i forbindelse med eventuell ny båthavn, siden det da blir adkomst til parkområdet nedenfor næringshagen fra nord. Støtte til Sigdal båtforening 110.800 Se egen sak til formannskapet. Sentrumsutvalget stiller seg positive til dette tiltaket, og foreslår å avsette 110.800 som omsøkt fra Sigdal båtforening gitt enkelte forutsetninger som er overlevert Sigdal kommune. Opparbeide gangsti, lenser og lignende ved Bråtahølen 50.000 Sentrumsutvalget har søkt Sigdal kommune om tillatelse til å anlegge en enkel vei fra den gamle Aslebua til en odde i Bråtahølen. Dette for å lette adkomsten til området for bading og fisking, samt å lette skjøtselen av området. Arbeidet planlegges utført i samarbeid med kirkekontoret som ønsker å bytte ut pumpestasjonen i området med en ny pumpe nedsenket i Bråtahølen. Lenser ønskes for å hindre at kvist og søppel legger seg i bakevja. Videreføre krattknusing, enkelte hogster med mer. 50.000 Det er en stor utfordring for kommunen å vedlikeholde sine grøntområder. Disse gror fort igjen, og sentrumsutvalget ønsker fortsatt å kunne gjøre enkelt vedlikehold ved å engasjere vedhoggere, leie inn krattknuser og lignende. For fremtiden bør det avsettes budsjettposter til dette formålet på ordinært budsjett. Vedlikehold av blomsterbed i 5 år a kr. 20.000, totalt 100.000 Sentrumsutvalget ønsker at det skal skrives en kontrakt om vedlikeholdet av blomsterbedene på brua og ved eldresenteret om årlig pass av disse. Budsjettposten er egentlig for liten til å holde dagens standard, og det har vist seg vanskelig å finne firmaer som kan påta seg en slik jobb. Sentrumsutvalget ber derfor om fullmakt til å fremforhandle en avtale innenfor rammen på 100.000, med mulighet for at tidsperioden blir mindre enn fem år. Øvrige større saker det har vært diskutert bevilgninger til, men som ikke har blitt prioritert: Forskjønning av området rundt kommunehuset I forbindelse med sammenbyggingen av kommunehuset har sentrumsutvalget arbeidet for at man skal åpne opp området mellom kommunehuset og Statoil. Overskuddsmassene som da hadde kommet ville redusert utgiftene med ny veg til båtbrygge, samt at det er ønskelig å fylle ut området vis a vis Statoil for å lage en ny rasteplass her. Vi har ikke fått noen tilbakemelding på dette innspillet, og anbudsrunden er nå ferdigstilt uten at dette er lagt inn. Derfor ikke satt av noen budsjettpost til dette arbeidet. Sansehage ved Sigdalsheimen Hagelaget har gitt innspill om at dette er et ønsket tiltak, og ønsker at sentrumsutvalget skal bidra til dette. Innenfor vår ramme har vi ikke funnet rom for å prioritere dette (se vedlagt brev om denne saken). Kjøpe og rive det gamle Løkkahuset Sentrumsutvalget mener dette huset burde kjøpes av fortrinnsvis Statens vegvesen for å sikre seg arealer for gangveg i området. De vil ikke kjøpe området, og derfor burde Sigdal kommune SIDE: 21

Sak 5/10 vurdere å kjøpe området. Tomten har begrenset verdi som boligtomt, men kan være en kurant næringstomt. Uansett ville det vært positivt og ryddet opp området. Rette opp skjeve lyktestolper/ bytte ut gamle trestolper Sentrumsutvalget har skrevet brev til Statens vegvesen for å få klargjort hvor stort anleggsbidrag som behøves fra Sigdal kommune for at stolpene rettes opp. Vi har ikke fått tilbakemelding på dette. Prinsipielt er sentrumsutvalget kritiske til at Sigdal kommune skal ta denne typen kostnader på en riksveg/fylkesveg. Vurdering: Budsjettet er skrevet på vegne av sentrumsutvalget, og saksbehandlers rolle i denne saken er derfor som sekretær for sentrumsutvalget og ikke skrevet på vegne av rådmannen. Budsjettet er innenfor vedtatt budsjett. Kommunen har lagt inn betydelige midler sammen med midler fra Buskerud fylkeskommune/staten. I sentrumsgruppa har det vært et godt samarbeid med næringslivet og innbyggerne i Prestfoss. Men næringslivet i Prestfoss har ikke lagt direkte penger inn i prosjektet. Det er bemerket fra Buskerud fylkeskommune og vi må forvente at det kan bli vanskeligere å få et fylkeskommunale/statlige midler uten bidrag fra næringslivet lokalt. Rådmannens forslag til vedtak: Sentrumsutvalget for Prestfoss sitt forslag til budsjett for 2010 vedtas. Sammensetnigen av styret for Prestfoss sentrumsutvalg 2010 godkjennes. Formannskapet behandlet saksnr. 5/10 den 04.02.2010 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 08.02.2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 22

Sak 6/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/79-3 Løpenr.: 833/10 Arkivnr.: 223 C85 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 04.02.2010 FS-10/6 SAKSPROTOKOLL: SIGDAL BÅTFORENING SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYGGING AV VEI Formannskapets vedtak: Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtale med entreprenør innenfor en ramme på inntil kr. 100.000. Ny samarbeidsavtale legges fram for Formannskapet for endelig godkjenning. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Avtaleforslag fra Sigdal båtforening Avtaleforslag fra Sigdal kommune Behandling av Sentrumsgruppa 23.11.2009 Søknad fra Sigdal båtforening 10.09.2009 Reguleringskart Saksutredning Konklusjon: Sentrumsgruppa og administrasjonen ser positivt på at det anlegges en vei ned til Kråkefjorden og at det anlegges et bryggeanlegg evt. badeplass. Avtaleforslaget fra Sigdal båtforening er ikke i tråd med kommunens intensjoner da den innebærer at kommunen må ta hele den finansielle risiko samtidig som gjenytelsene er svært begrenset. Om kommunen skal stå for vegbyggingen bør en konkurranse utlyses på nytt. Bakgrunn: Sigdal båtforening søker om tilskudd kr. 110.800 for å etablere en adkomstveg til Kråkefjorden med parkering i henhold til vedtatt reguleringsplan for el-verkstomta. Vegen skal inngå som del av en plan for etablering av fremtidig båthavn med brygge for foreningens medlemmer. Som en kompensasjon til kommunen har båtforeningen sagt seg villig til å merke badeplasser samt noe rydding langs fjorden. SIDE: 23

Sak 6/10 Da det ikke er avsatt budsjettmidler til dette tiltaket er søknaden blitt oversendt sentrumsgruppa for behandling for en eventuell prioritering innenfor gruppas andre prosjekter tilknyttet sentrumsutviklingen i Prestfoss. Sentrumsgruppa så positivt på søknaden og ønsket å innta den skisserte pengesum innenfor sitt 2010 budsjett for behandling av formannskapet. De anbefalte videre at det ble inngått en forpliktende avtale mellom kommunen og båtforeningen, hvor båtforeningen blant annet forpliktet seg til å vedlikeholde hele grøntområdet ved næringshagen, søppeltømming og lignende vedlikehold. Det ble avholdt et møte med kommunen og båtforeningens representant hvor innholdet i en eventuell avtale ble diskutert. Dette resulterte i at kommunen utarbeidet et avtaleforslag (vedlagt) som ble oversendt båtforeningen. Sigdal båtforening ønsket ikke å undertegne den foreslåtte avtale og sendte sitt eget avtaleforslag (vedlagt) til kommunen. Vurdering: Avtaleforslaget fra Sigdal båtforening er ikke forenelig med de intensjoner kommunen har i forhold til maksimale utgifter til vegbygging, heving av vannkum og detaljering av grøntområdets vedlikehold. Vedlikeholdet av grøntområdet må i tillegg til å holdes fritt for avfall også regelmessig klippes, noe som i dag blir utført av Sigdal næring og eiendomsutvikling mot at de disponerer arealet. Det er prinsippielt riktig at kommunen bør stå ansvarlig for vegbyggingen. Om kommunen skal utføre denne jobben på en korrekt måte vil arbeidene måtte utlyses som egen konkurranse med et detaljert konkurransegrunnlag. Det er også viktig at kommunen som vegeier må kunne bestemme hvem som til enhver tid skal ha rett til adkomst og nøkler til en eventuell bom. Bommen må også finansieres av kommunen, selv om det her kanskje er muligheter for tilskudd fra tippemidler. Rådmannens forslag til vedtak: Midlene til formålet kr. 110.800,- avsettes fra Sentrumsgruppas bevilgning, men øremerkes i påvente av ny avtale mellom Sigdal kommune og Sigdal båtforening. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtale med entreprenør innenfor en ramme på kr. 110.800. Det forutsettes at teknisk sektor utlyser arbeidene på nytt og at rammen på kr. 100.800 ikke overskrides samt at en ny samarbeidsavtale inngås mellom Sigdal båtforening og Sigdal kommune hvor båtforeningens ytelser detaljeres. Formannskapet behandlet saksnr. 6/10 den 04.02.2010 Behandling: Felles tilleggsforslag fra Formannskapets medlemmer: Første setning strykes og første avsnitt i utkast til samarbeidsavtale fra kommunen strykes. Beløpet endres til inntil kr. 100.000. Ny samarbeidsavtale legges fram for Formannskapet for endelig godkjenning. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 08.02.2010 SIDE: 24

Sak 6/10 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 25

Sak 7/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/1371-5 Løpenr.: 834/10 Arkivnr.: D11 Saksbeh.: Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 20.01.2010 OK-10/7 Formannskapet 04.02.2010 FS-10/7 SAKSPROTOKOLL: KLUBBHUS EGGEDAL Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune bygger klubbhus/ garasje til Eggedal Idrettslag, som leies ut til idrettslaget mot at de dekker driftsutgifter. Byggekostnadene skal i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Sigdal kommune bygger nytt klubbhus/garasje til Eggedal idrettslag. Garasjen vil gi plass til løypemaskin. Bygget vil ligge i umiddelbar nærhet av skiløype og fotballbane. Bygget er viktig for at Eggedal idrettslag kan fortsette sin aktive drift og ha et eget sted som de kan lagre og vedlikeholde maskiner til vinter og sommerbruk og som de kan samles i forskjellige sammenhenger. I dag blir de fleste maskiner vedlikeholdt og lagret i privat regi, løypemaskinen står i dag ute hele året. Sigdal kommune vil stå som byggherre av prosjektet. Det vil bli ført eget prosjektregnskap for tiltaket. Klubbhuset har en stipulert kostnad på ca.1 million kroner eksklusiv merverdiavgift. Det søkes om spillemidler til tiltaket som er 1/3 av summen inkludert merverdiavgift. Eggedal idrettslag vil forskuttere spillemidlene til prosjektet. Beløpet stilles til disposisjon fra og med anleggsstart. Kostnader utover dette vil i sin helhet bli dekket av Eggedal idrettslag. Finansiering er spillemidler, gave fra Gjensidige fondet, gave fra Helje Medalen og egenkapital/dugnadsarbeid fra Eggedal idrettslag. Vurdering: Eggedal idrettslag vil leie bygget av kommunen ved å dekke drift herunder forsikring og vedlikeholdskostnader. Det vil for Sigdal kommune ikke komme ekstra utgifter i forbindelse med utbyggingen. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune bygger klubbhus/ garasje til Eggedal Idrettslag, som leies ut til idrettslaget mot at de dekker driftsutgifter. Byggekostnadene skal i sin helhet bli dekket av spillemidler, gaver og egenkapital fra Eggedal idrettslag. SIDE: 26