BUDSJETT 2014 ÅRSPLAN. KAP 1062 KYSTVERKET Post - 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 60 - Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak

BUDSJETT 2014 ÅRSPLAN KAP 1062 KYSTVERKET Post - 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 60 - Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Oktober 2013

Utrykt vedlegg til Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet for 2014 Fiskeri- og kystdepartementet: Årsplan kap. 1062 Kystverket post 30 Investeringer og større vedlikehold i fiskerihavner og farleder samt post 60 tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Forord Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til tiltak i fiskerihavner og farleder. Under kap. 1062 post 30 bevilges rammer for Kystverkets egne investeringer i havner og farleder og under post 60 bevilges rammer for tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. På post 30 foreslås bevilget 468,68 mill. kroner for 2014, en økning på nesten 5 pst. fra 2013. For anlegg som videreføres i påfølgende budsjettår gis Kystverket bestillingsfullmakt for dekning av bindinger i kontraktsbeløp ut over budsjettårets bevilgning. På post 60 foreslås bevilget 61,98 mill. kroner for 2014, en økning på vel 3 pst fra 2013. Mål for disponeringen i årsbudsjettet og prioritering i årsplanen er: - effektiv bruk av tildelte midler og nytte av allerede investerte budsjettmidler, - sikre gjennomføring av Nasjonal Transportplan og Kystverkets handlingsprogram, - fleksibilitet for å fange opp endringer i forutsetningene for planlagt utbygging og - prioritering av tilskudd 2014 til kommunale fiskerihavnetiltak. Prioritering av Kystverkets tiltak i fiskerihavner og farleder tar utgangspunkt i Kystverkets handlingsprogram. Handlingsprogram for perioden 2010 2019 er veiledende for tiltak i perioden 2010 2014 og for planlegging av tiltak for perioden 2015 2019. Igangsatte anlegg 2013 gir bindinger i budsjettet for 2014. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (Kap. 1062 post 60) er ikke omfattet av Kystverkets handlingsprogram og blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 pst. av prosjektkostnadene. Tilskudd gis både som bevilgning i budsjettåret og som tilsagn om støtte for neste budsjettår. Som følge av kommunenes framdrift i gjennomføringen kan fordeling mellom tilskudd 2014 og tilsagn 2015 bli endret. Ålesund 14. oktober 2013 Kirsti L. Slotsvik Kystdirektør

Årsplan 2014 Fiskerihavner og farleder Innhold Forord 1. Mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder side 1 2. Prioriteringer 2014 a. Bevilgning over statsbudsjettet 2014 side 3 b. Utbygging av fiskerihavner 2014 (Post 30) side 5 c. Utbygging av farleder 2014 (Post 30) side 7 d. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) side 9 Tabeller: Tabell 1 Disponering av Kystverkets bevilgning 2014 Fiskerihavner og farleder Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2014 Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2014 Tabell 4 Bevilgninger til tilskudd til kommunene 2014 3. Kystverkets utbygging av nye fiskerihavner og farleder 2014 side 11 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg 2014 side 12 b. Omtale av nye farledsanlegg 2014 side 16 c. Omtale av nye kommunale tilskuddsanlegg 2014 side 18 Omtale av nye tilsagn for 2014 side 30

Del 1 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder 1. MÅL FOR KYSTVERKETS INVESTERINGER I FISKERIHAVNER OG FARLEDER Ved utbygging av fiskerihavner prioriteres tiltak som har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig. Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar. Det gis tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Den framtidige utviklingen av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. Endringer i flåten til større fiskefartøyer er medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre fremkommelighet i farledene. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene. August 2013 Ramstadlandet,molo. Foto: Atle Barstad Kystverket skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskapning. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene. Fiskeri- og havbruksnæringen er viktige eksportnæringer, og har stor betydning for lokalsamfunn langs kysten. Ved planlegging av fiskerihavner stilles det krav om avklaringer mot kommunal og fylkeskommunal planlegging. Nytten av tiltakene skal dokumenteres og ses i sammenheng med annen næringsutvikling og utvikling av infrastrukturen i kommunen og i regionen. 1

Del 1 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder Januar 2013 Træna. Utdypining. Foto: Torfinn Zakariassen Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Kystverket ser også et økende behov for tiltak i farleden som har som hensikt å tilrettelegge for flytting av oljerigger mellom felt og verft. Endringer i fartøystyper og endret trafikkbilde setter nye krav til farleder og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Nye store fiskefartøy, næringsutvikling i fiskeindustrien og tiltak for bedre skjerming av havnene, er grunnlag for Kystverkets utbygging av fiskerihavner langs hele kysten. Ny aktivitet skaper grunnlag for kommunale fiskerihavnetiltak som flytebrygger og kaier. Bunnsedimenter i havner og farleder er mange steder forurenset av miljøgifter fra lokalsamfunnet, lokale næringer og fra skipsfarten. Ved utdypning i havner og farleder foretar Kystverket undersøkelser av bunnsedimentene i tråd med krav fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Forurensede sedimenter skal tas opp under kontrollerte forhold og håndteres etter vilkårene for mudring og deponering. Kravene til dokumentasjon av sedimentenes miljøkvalitet har økt vesentlig de senere år. Kystverket har ansvar for opptil 500 statlige kaier lokalisert i fiskerihavner. Nyere tilstandsregistreringer viser et økt vedlikeholdsbehov for disse, og nødvendigheten for en langsiktig vedlikeholdsstrategi. Statlige fiskerihavner med liten eller ingen betydning for fiskerinæringen skal søkes avhendet til kommunene eller andre brukerinteresser. Ved alternativt eierskap og utnyttelse av denne infrastrukturen vil Kystverket oppnå forvaltnings- og vedlikeholdsmessige innsparinger, som vil komme andre havner til gode. Ved avvikling av statens ansvar i fiskerihavner skal det tas hensyn til kystkultur og kulturhistoriske verdier i de gamle havnene. Kystverkets prosjekter og tiltak i handlingsprogrammet skal bygge på lokale behov slik disse framkommer i kommunale og regionale prioriteringer og planer. Handlingsprogrammets prioritering er gjort i forhold til politiske føringer og etatens egne mål og strategier. For prosjekter med kostnadsramme over 40 mill kr blir det utarbeidet samfunnsøkonomiske analyser. 2

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer 2. PRIORITERINGER 2014 a. Bevilgning over Statsbudsjettet 2014 I Prop.1 S (2012 2013) for Fiskeri- og kystdepartementet er det foreslått 463,68 mill kr til investeringer i fiskerihavner og farleder, samt 61,98 mill kr til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Kystverket vil disponere disse midlene med tillegg som beskrevet under etter følgende fordeling: Tall i 1000 kr Oppgave Regnskap 2012 *Gjeldende budsjett 2013 Budsjett 2014 Utbygging av fiskerihavner 87 912 327 300 243 504 Vedlikehold, drift fiskerihavner 27 766 20 500 20 000 Reparasjon etter stormskader 49 712 49 000 0 moloskader/navigasjonsmerker Sum post 30 Fiskerihavner 165 390 397 000 263 504 Utbygging av farleder 273 561 272 900 205 176 Sum post 30 Fiskerihavner og farleder 438 951 669 700 468 680 Post 60 Tilskudd til kommunale fiskerihavner 56 110 60 000 61 980 Post 60 Inndratte og godkjente overførte midler fra 48 730 0 tidligere år Sum post 60 Tilskudd fiskerihavner 56 110 108 703 61 980 Sum kap 1062 Fiskerihavner og farleder, samt tilskudd fiskerihavner 495 060 778 403 525 660 Tabell 1 - Disponering av Kystverkets bevilgning 2014 Fiskerihavner og farleder, samt tilskudd kommunale fiskerihavner. * Gjeldende budsjett 2013 fremkommer av bevilgning i henhold til Prop. 1S (2012-2013) på 442,070 mill kr påplusset godkjent overføring fra 2012 på 234,82 mill kr, redusert med 7,1 mill kr som er henført til navigasjonsinstallasjoner, dvs totalt 669,7 mill kr. Felleskostnader og kostnader til prosjekt-/fagadministrasjon er lagt inn som påslag for det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Vedlikehold/drift av fiskerihavner samt reparasjon etter stormskader fremgår som egen post på tabellen over. I tillegg til årets bevilgninger gir budsjettet følgende konsekvenser for senere år: Post 30: Gjenstående bevilgningsbehov for anlegg som videreføres etter 2014 (bestillingsfullmakt): 623 mill kr Post 60: Tilsagn om tilskudd til kommunene i 2014 for utbetaling fra 2015: 20 mill kr 3

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Kystverket prosjekterer og har egen prosjektledelse og byggeledelse for gjennomføring av utbyggingstiltak (post 30). Geotekniske, miljøtekniske, spesielle ingeniørtjenester og marinbiologiske undersøkelser utføres av private konsulentfirma etter inngåtte rammeavtaler. I tillegg må Kystverket kjøpe inn en del andre spesialtjenester slik som kartleggingstjenester fra Statens kartverk sjø, marinarkeologiske undersøkelser fra offentlige forskningsinstitusjoner, modellforsøk og analyser av ulik art fra konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner. Kostnadene for denne type arbeid og tjenester inngår som påslag for det enkelte prosjekt. Kystverkets anlegg utføres av eksterne entreprenører etter offentlige tilbudskonkurranser. Tilbudskjøp av tjenestene gir variasjon i pris, med avvik mellom planlagte og faktiske kostnader for hvert anlegg. Fremdriften på enkelte utbyggingsprosjekt avviker i forhold til hva som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling. Årsaken til dette er både interne og eksterne forhold, eksempelvis funn av granater i utdypingsområde, klagebehandling i forbindelse med anskaffelse og behov for mer interntid i forbindelse med planlegging og prosjektering. Undersøkelser og planlegging Nye plankrav og andre krav som følge av endringer i lovverket og nye retningslinjer om håndtering av forurensede sedimenter, har økt Kystverkets kostnader til planlegging av egne tiltak, i tillegg til kostnader ved mudring og deponering av forurenset masse. Naturmangfoldsloven inneholder generelle bestemmelser om prinsipper som skal vurderes ved all offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Planlegging av egne tiltak utføres etter plan- og bygningslovens krav og med tilstrekkelig detaljering for tilbudsutsetting av arbeidene. Kystverket har samarbeid med Miljødirektoratet i forbindelse med mudring, behandling og deponering av masser på store prosjekter og er også med i konsultasjonsgruppe for forurensede sedimenter. Virkninger av økt havnivå og økt bølgehøyde som følge av klimaendringer blir også tatt med i planarbeidene. Ved planlegging av fiskerihavner og farleder er det behov for undersøkelser i en tidlig planfase, ofte flere år før tiltakene tas opp til gjennomføring i budsjettet. Prosjektkostnadene som er oppgitt i Nasjonal Transportplan og i Kystverkets handlingsprogram er kostnadsrammer for tiltaket inklusive fagadministrasjon og undersøkelser/planlegging i en tidlig planfase. 4

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer b. Utbygging av fiskerihavner 2014 (Post 30) For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriterer ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye Kystverket prioriterer fiskerihavnetiltak ut fra kriterier som marin verdiskaping og bidrag til levende kystsamfunn Prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen prioriteres FISKERIHAVNER (Tall i 1000 kr) Planramme Fylke - anlegg Overslag Akk Bevilget forbruk 2013 inkl Stipulert Forslag Gjenstående mill kr år pr overføring forbruk Budsjett forpliktelse 31.12.2012 fra 2012 2013 2014 etter 2014 Nye anlegg 2014 Troms - Sommarøy kr 76 000 2013 0 0 0 30 000 46 000 Nordland - Napp kr 52 000 2013 0 0 0 16 000 36 000 Videreføring av anlegg fra 2013 Hordaland - Salthella Austevoll kr 172 000 2014 0 8000 1 000 60 504 110 496 Nordland - Myre kr 250 000 2013 0 8 000 17 000 80 000 153 000 Finnmark - Berlevåg havn kr 90 000 2013 0 8 000 1 000 15 000 74 000 Nordland - Træna kr 150 000 2013 76 737 71 570 50 300 23 000 0 Troms - Vannvåg kr 106 000 2012 825 70 000 89 000 16 000 0 Ferdigstilte anlegg 2013 Finnmark - Breivikbotn molo kr 35 000 2011 0 35 000 32 000 3 000 0 Finnmark - Honningsvåg molo kr 84 000 2013 7 212 77 000 77 000 0 0 Nord-Trøndelag - Ramstadlandet Vikna kr 12 500 2013 2 913 13 500 9 700 0 0 Fornying, drift og vedlikehold Moloreparasjoner/vedlikeholdsmudring 0 17 000 17 800 20 000 Midler moloreparasjon etter stormer 0 30 000 44 800 0 SUM Fiskerihavner 338 070 339 600 263 504 419 496 Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2014 Nye fiskerihavneanlegg i 2014: De nye prosjektene som planlegges igangsatt er Sommarøy og Napp. Sommarøy skal utdypes i innseilingen og i havna samt at moloen skal avkortes. Napp omfatter utdyping i innselingen og i havnebassenget samt bygging av mindre molo. Se egen beskrivelse av hvert enkelt anlegg under del 3. Videreføring av fiskerihavneanlegg: Salthella Austevoll Prosjektet omfatter en lang molo og utdyping av noen grunner. Salthella ble presentert som nyanlegg med oppstartsbevilgning i budsjettet for 2013, men prosjektet kommer ikke i gang dette året. Hovedprosjektet er ferdig og det er klart til å lyse ut dette prosjektet. Oppstart vil skje i 2014 med planlagt ferdigstillelse i 2016. Mer detaljerte beregninger i hovedprosjektfasen viser en betydelig økning i mengde masser. Ny total kostnadsramme er 172 mill kr. Myre Prosjektet omfatter to moler og utdyping av innseilingen til Myre havn. Myre ble presentert som nyanlegg med oppstartsbevilgning i budsjettet for 2013 og vil starte opp som planlagt. 5

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Berlevåg Berlevåg ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2013. Prosjektet omfattet da utdyping av deler av indre havn og hadde en kostnadsramme på 23 mill kr. Prosjektet vil ikke ha oppstart i 2013 som opprinnelig planlagt. I forprosjektfase som er utført i løpet av 2013 er behovet for ytterligere utdyping påvist for å få tilfredsstillende forhold inne i havna i tillegg til en ny molo. Moloen kan i stor grad bygges av utdypingsmasser slik at man har en synergieffekt der. Kostnadsrammen er på grunn av dette øket til 90 mill kr. Prosjektet vil startes i 2014 og ferdigstilles i 2015. Træna Træna ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2012 og omfatter utdyping og moloer. Prosjektet er godt i gang og beregnet ferdigstilt innen våren 2014. Entreprenøren gikk konkurs høsten 2013 noe som har ga en del utfordringer, men som nå er løst. Ellers har arbeidet gått etter planen. Kostnadsrammen er 150 mill kr. Vannvåg Vannvåg ble omtalt som nyanlegg i budsjettet for 2012. Prosjektet omfatter etablering av nye moloer og utdyping i havna. Prosjektet er godt i gang og vil ferdigstilles våren 2014. Kostnadsrammen er 106 mill kr. Breivikbotn molo Breivikbotn ble omtalt som nyanlegg i budsjettet for 2012. Prosjektet omfatter etablering av skuldermolo i forlengelse av eksisterende molo med masser fra prosjektet på Sørvær (fjerning av Krysseren Murmansk ). Prosjektet ferdigstilles i 2014. Kostnadsrammen er 35 mill kr. Ferdigstilte fiskerihavneanlegg: Honningsvåg molo Honningsvåg ble omtalt i revidert budsjett 2012. Prosjektet omfatter forlengelse av moloen for å bedre rolighetsforholdene i havna. I budsjettet var kostnaden 92 mill kr. Prosjektet ferdigstilles i 2013. Antatt sluttkostnad er 84 mill kr. Ramstadlandet Ramstadlandet ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2012 med en kostnad på 23 mill kr. Anlegget omfattet bygging av to moloer. Prosjektet er ferdigstillet til en kostnad på 12,5 mill kr. Reparasjon etter stormskader: Det var bevilget 30 mill kr i 2013 til reparasjon av stormskader etter stormene Berit, Dagmar og Emil. Arbeidet ferdigstilles i år. 6

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer c. Utbygging av farleder 2014 (Post 30) For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriterer ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye Kystverket prioriterer tiltak som bidrar til bedre sikkerhet og framkommelighet i innseilinger til viktige fiskeri- og trafikkhavner Kystverket prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i reisetid og transportkostnader FARLEDER (Tall i 1000 kr) Planramme Fylke - anlegg Overslag Akk Bevilget forbruk 2013 inkl Stipulert Forslag Gjenstående mill kr år pr overføring forbruk Budsjett forpliktelse 31.12.2012 fra 2012 2013 2014 etter 2014 Nye anlegg 2014 Sogn og Fjordane - Svelgen kr 17 000 2013 0 0 0 17 000 0 Sogn og Fjordane - Florø kr 38 000 2013 0 0 0 38 000 0 Videreføring av anlegg fra 2013 Rogaland - Husøy Melandsflua kr 80 000 2013 0 10 000 5 000 75 000 0 Østfold - Borg havn Røsvikrenna kr 320 000 2013 47 226 50 000 14 000 29 496 229 278 Troms - Harstadbotn kr 40 000 2012 7 343 32 500 23 000 10 000 0 Troms - Finnsnesrenna kr 106 000 2013 0 74 500 75 000 30 680 0 Ferdigstilte anlegg 2013 Nord-Trøndelag - Haverskjærgrunn kr 31 000 2013 0 38 000 31 000 0 0 Nordland - Olstokvær kr 37 000 2013 6 177 9 000 31 000 0 0 Hordaland - Vatlestraumen kr 54 000 2012 53 094 0 500 0 0 Nordland - Torgværleden kr 28 000 2013 17 611 0 10 000 0 0 Troms - Sandnessundet kr 70 000 2013 52 912 0 17 000 0 0 Undersøkelser Stad Skipstunnel 5 000 SUM Farleder 214 000 206 500 205 176 229 278 Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2014 Nye farledsanlegg: Nye farledsprosjekter som igangsettes i 2014 er innseilingene til Svelgen og Florø. Prosjektet Svelgen omfatter utdyping av en grunne. Innseilingen til Florø omfatter utdyping av flere grunner. Se egen beskrivelse av hvert enkelt anlegg under del 3. Videreføring av farledsanlegg: Husøy Melandsflua Prosjektet ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2013. Det skal utføres utdyping. Prosjektet starter opp i 2013 og ferdigstilles i 2014. Kostnadsramme er 80 mill kr. Borg Borg er omtalt i tidligere årsplaner, første gang i 2010. Prosjektets ramme er i hovedprosjekteringsfase noe endret. Snuplassen er flyttet lengre opp i farleden, det vil bli mudret inn mot eksisterende kaianlegg og dybden i øverste del av farleden er endret fra -13 meter til -11 meter. Alle endringer kommer frem av en prosess mellom Kystverket og berørte interessenter. Prosjektet er forsinket på grunn av blant annet innsigelser mot reguleringsplanen. I tillegg har grunnundersøkelser vist at mengden sterkt forurenset masse er betydelig høyere enn tidligere antatt. Dette kan føre til ytterligere kostnadsøkning. Dialog 7

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer med miljøvernmyndighetene pågår i forbindelse med mudre- og dumpetillatelse. Det er fortsatt usikkert når utdypingsprosjektet kan starte, men det påregnes start medio 2014. Etablering av deponi på land for mottak av forurensede masser er delvis utført, og det arbeides med den delen av navigasjonsmerkingen i Løperen som kan utføres før utdypingen. Som nevnt har nyere og mer detaljerte undersøkelser vist en betydelig høyere mengde sterkt forurensede masser en først antatt. En antar at dette vil medføre en kostnadsøkning, men nye kostnadstall er ennå ikke vurdert. I forbindelse med anbudsprosessen i 2014 vil en ha endelige kostnadstall klare, og fastsatte rammer for de neste årene. Kostnadsrammen holdes inntil videre på 320 mill kr. Harstadbotn Harstadbotn ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2012. Prosjektet omfatter miljømudring i samarbeid med Harstad kommune. Prosjektet er godt i gang og ferdigstilles våren 2014. Kostnadsramme er 40 mill kr for Kystverkets andel. Finnsnesrenna Finnsnesrenna ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2012 og omtalt i budsjett for 2013 med en kostnad på 95 mill kr. Prosjektet omfatter utdyping av hovedleden og bileden ved Finnsnes med tilhørende merking. Prosjektet er godt i gang og ferdigstilles våren 2014. Antatt sluttkostnad er 106 mill kr. Dette skyldes økte mengder fjell i forhold til det prosjekterte forholdet mellom løsmasser/fjell. Stad skipstunnel Det er satt av 5 mill kr. til videre forundersøkelser. Ferdige farledsanlegg: Haverskjærgrunnen Haverskjærgrunnen ble presentert som nyanlegg i revidert budsjett 2012 og omtalt i budsjettet i 2013 med en kostnad på 44 mill kr. Prosjektet omfatter utdyping av 3 fjellgrunner. Prosjektet er ferdigstillet til en kostnad på 31 mill kr. Olstokvær Olstokvær ble også presentert i revidert budsjett for 2012 og omtalt i budsjett for 2013. Kostnaden var 53 mill kr. Prosjektet omfatter utdyping av 8 grunner i hovedleden med tilhørende merking. Prosjektet ferdigstilles i 2013. Antatt sluttkostnad er 37 mill kr. Torgværleden Torgværleden ble presentert som nyanlegg i budsjettet for 2012 og omtalt i budsjett for 2013 med en kostnad på 36 mill kr. Prosjektet er et rent utdypingsprosjekt. Det er ferdigstillet. Kostnad ble kr 28 mill kr. Sandnessundet Sandnessundet ble presentert som nyanlegg i 2011 og er omtalt i budsjettet for 2012 og 2013 med en kostnad på 37 mill kr. Arbeidene er ferdigstillet. Sluttkostnaden ble kr 70 mil kr. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak mer fjell og større areal flåsprengning enn antatt, samt utfordringer med eksisterende hovedvannledning som krysser sundet. 8

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Prioriteringer d. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) TILSAGN (tilsagnsfullmakt) GITT I 2013 FOR UTBETALING I 2014 Kostnadsoverslag Anbefalt tilsagn Utbetaling 2014 Nordland - Andøy Andenes - utdyping vestre havn 29 409 000 14 705 000 14 700 000 Nordland - Herøy Herøy næringspark - Kai 21 474 000 5 368 000 2 600 000 Finnmark - Nordkapp Kamøyvær - flytebrygge 2 092 000 733 000 700 000 Finnmark - Båtsfjord Båtsfjord - Flytebrygge 11 562 000 4 047 000 2 000 000 Sum forhåndstilsagn gitt i 2013 20 000 000 NYE TILTAK for utbetaling i 2014 Kostnadsoverslag Anbefalt tilskudd Utbetaling 2014 Vest-Agder - Søgne Langenes flytebryggeanlegg 5 438 000 1 875 000 1 880 000 Vest-Agder -Flekkefjord Flekkefjord havn - dolphin/dykdalb 813 000 407 000 410 000 Sogn og Fjordane - Askvoll Herlandsvik - fiskerikai 26 200 000 13 100 000 13 100 000 Sør Trøndelag - Hitra Sandstad - kai 38 750 000 17 070 000 8 070 000 Nordland - Dønna Åkervågen - molo /flytebrygge 7 717 000 3 858 000 3 860 000 Nordland - Bø Skårvågen - molo 3 868 000 1 934 000 1 930 000 Nordland - Herøy Herøy næringspark - kai 21 474 000 2 769 000 2 770 000 Troms - Karlsøy Stakkvik - molo 6 084 000 3 050 000 3 050 000 Troms - Torsken Gryllefjord - Kai 13 875 000 2 700 000 2 700 000 Finnmark - Båtsfjord Båtsfjord - flytebrygger 11 562 000 3 816 000 3 810 000 Finnmark - Loppa Bergsfjord - Flytebrygger 985 000 400 000 400 000 Sum 41 980 000 Sum utbetaling 2014 Nye tilsagn + tilsgn for 2014 gitt i 2013 61 980 000 Bevilgning 2014 61 980 000 NYE TILSAGN FOR 2015 gitt i 2014 (tilsagnsfullmakt) Kostnadsoverslag Anbefalt tilskudd Tilsagn 2015 Sør Trøndelag - Hitra Sandstad - kai 38 750 000 17 070 000 9 000 000 Finnmark - Lebesby Kjøllefjord - utdyping 22 830 000 11 500 000 11 000 000 Sum tilsagn for 2015 20 000 000 Tabell 4 Bevilgninger til kommunene 2014 og tilsagn 2015 De kommunale fiskerihavnetiltakene blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 % av prosjektkostnadene. Finansiering krever søknadsbehandling både i kommune, fylkeskommune og statlige organer. Tilskuddene kan gis både som bevilgninger innen budsjettåret og som tilsagn om støtte for neste budsjettår. Kystverket krever at kommunalt vedtak om finansiering foreligger før det inngås tilskuddsavtale. Dette kan medføre endret framdrift eller bortfall av tilskuddsprosjekter. I 2009 ble det gjort endringer i vilkårene ved innføring av bindingstid for bruken av tiltakene, ingen statlig støtte ut over 50 % av godkjent søknadsgrunnlag samt presisering av vilkår for tildeling og utbetaling. Retningslinjene ble omredigert for å få samsvar med Finansdepartementets generelle retningslinjer for tilskuddsordninger. Søknader om tilskudd neste budsjettår må foreligge hos Kystverket før 1. april. Mottatte søknader sendes fiskerimyndigheter og fylkene til uttalelse. Kystverkets prioritering behandles sammen med statsbudsjettet. Gode søknader og bindende kommunal finansiering forenkler søknadsbehandlingen og sikrer at de riktige tiltakene blir prioritert. Retningslinjer og søknadsskjema ligger på Kystverkets hjemmeside. Bevilgningen for 2014 er 61,98 mill. kr. Rammen for tilsagnsfullmakt i 2014 er 20 mill kr. som disponeres i 2015. 9

Del 2 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Prioriteringer Det er for 2014 mottatt 21 søknader om tilskudd som er tilfredsstillende i forhold til retningslinjene. Omsøkt tilskudd til det enkelte prosjekt kan avvike fra anbefalt tilskudd fra Kystverket. Kystverket har beregnet at de 21 søknadene utgjør ca. 147 mill. kr. i berettiget tilskudd til fiskerihavnetiltak. Ved vurdering av søknadene er det lagt til grunn forslag til prioriteringer fra Fiskeridirektoratet, fra kommunene og fra fylkeskommunene. Bindinger fra fjorårets tilsagn om tilskudd i 2014 er på 20 mill. kr. Tildelingen er ikke bindende før kommunene har oppfylt vilkår om ferdig prosjektplan, vedtatt regulering og kommunalt vedtak om lokal finansiering. Kystverket vil avklare disse vilkårene med søkerne og tildele tilskudd innenfor rammene for 2014 til de kommunene som oppfyller vilkårene innen årsskiftet. Øvrige prioriterte søknader gis tilsagn om tilskudd i 2015 med krav om dokumentasjon av vilkårene innen 1. september 2015. 10

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold 3. KYSTVERKETS UTBYGGING AV NYE FISKERIHAVNER OG FARLEDER 2014 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg Fylke kommune Tiltak Type tiltak Troms - Tromsø Sommarøy Moloreduksjon og utdyping Nordland - Flakstad Napp Utdyping, miljømudring og molo b. Omtale av nye farledsanlegg Fylke kommune Tiltak Type tiltak Sogn og Fjordane - Bremanger Innseiling Utdyping Svelgen Sogn og Fjordane - Flora Innseiling til Florø Utdyping 11

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold a. OMTALE AV NYE FISKERIHAVNEANLEGG 12

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold Sommarøy, Tromsø kommune, Troms fylke Fagområde: Estimert kostnad inklusiv fagadministrasjon: Estimert start: 2014 Transportkorridor: 8 Målsetning med tiltaket: Bedre regularitet og mindre ventetid ved anløp av havna. Sikrere anløp av havna med redusert fare for grunnberøringer. Enklere og sikrere manøvrering i havna ved dypere og større havn. Tiltaket skal bidra til økt marin verdiskapning, til regional utvikling og til et levende kystsamfunn. Planlagt tiltak: Tiltaket omfatter utdyping ned til dybde -9,0 m i hele indre havn samt i bredde 90 m i innseilingen. Utdyping av grunne i innseilingen til dybde -10 m. Økt bredde i innseilingen ved avkorting av molo med 30 meter. Utdypingen omfatter ca 230.000 m³. Bedre merking i innseilingen ved fjerning av flytestake og etablering av 2 stk HIB. Fiskerihavn 76 millioner Estimert slutt: 2015 Nasjonal Transportplan: 2014-2023, 1. fase Eksisterende forhold: Dagens dybde i havna er -6 m. Den pelagiske flåten med stort dypgående må planlegge anløp etter tidevannet, og berører grunn innimellom. Flere båter anløper ikke. Lastebåter har liten margin i innseilingen forbi dagens molo. 13

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold Napp, Flakstad kommune, Nordland fylke Fagområde: Estimert kostnad inklusiv fagadministrasjon: Estimert start: 2014 Transportkorridor: 8 Målsetning med tiltaket: Hensikten med utbyggingen er å sikre tilgjengeligheten for fiskeflåten og trygge driften av anleggene som er lokalisert i havna. Planlagt tiltak: Utdyping av innseilingen til -7,3 m. Utdyping i havnebassenget til -6,3m, samt bygging av molo på 90 meter. Omlag 20.000 m³ forurensede sedimenter plasseres i deponi. Øvrig masser på ca 80.000 m³ (70.000 m³ løse masser og 10.000 m³ fjell) deponeres. Nymerking/oppgradering 4 mill. Fiskerihavn 52 millioner Estimert slutt: 2015 Nasjonal Transportplan: 2014-2023, 1. fase Eksisterende forhold: Napp fiskerihavn er utsatt for vind, strøm og bølger, og det er behov for å skjerme havna med en molo. Dybden er mellom 4,5 og 6 meter, noe som ikke er tilstrekkelig for dagens bruk. Det er kartlagt mye forurensning i hele havna. Spesielle merknader: Det er forurensede masser i havna som krever tiltak. 14

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold b OMTALE AV NYE FARLEDSANLEGG 15

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold Innseiling Svelgen, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke Fagområde: Estimert kostnad inklusiv fagadministrasjon: Farled 17 millioner Estimert start: 2014 Estimert slutt: 2014 Farledtype: Biled Farlednummer: 2333 Transportkorridor: 4 Målsetning med tiltaket: Tiltaket skal øke sikkerheten og bedre fremkommeligheten i farleden. Målsetningen er også å styrke den langsiktige verdiskapingen i regionen. Et annet mål er å forhindre ventetid for fartøyene. Planlagte tiltak: Planen omfatter utdyping av 19 800 m³, hovedsakelig hard morene men også fjell, til - 10 m i en bredde av 80 m. To sjømerker skal flyttes ut og markere leden. Eksisterende flytestake lenger sør skal erstattes med bunnfast jernstang med toppmerke. Nasjonal Transportplan: 2014-2023, 1. fase Eksisterende forhold: Innseilingen til Svelgen er i dag for trang og grunn for de største fartøyene som benytter farleden på vei til/fra Elkem Bremanger. Det grunne området er i sjøkartet merket med 6,8 m. Fartøyene må ofte vente på høyvann for å kunne gå inn og ut av havneområdet. Spesielle merknader: Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk viser at det fra 1981 fram til i dag har vært 4 grunnberøringer her. 16

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold Innseiling til Florø, Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke Fagområde: Estimert kostnad inklusiv fagadministrasjon: Estimert start: 2014 Farledtype: Hovedled Transportkorridor: 4 Målsetning med tiltaket: Tiltaket skal øke sikkerheten og bedre fremkommeligheten i farleden. Et annet mål er å styrke den langsiktige verdiskapningen i regionen. Planlagt tiltak: Tiltaket omfatter utdyping vest for Florø lykt (Balderbåen) til -16,0 m og utdyping av tre mindre grunner til -12,0 m vest for kaiområdet i Florø. Volumet utgjør ca. 40 000 m³ masse, hovedsaklig fjell. I tillegg skal det settes opp 9 nye navigasjonsinnretninger. Farled 38 millioner Estimert slutt: 2014 Farlednummer: 1116 Nasjonal Transportplan: 2014-2023, 1. fase Eksisterende forhold: Innløpet til Florø er i dag for trangt i forhold til størrelsen på fartøyene som trafikkerer havna. Innseilingsforholdene setter også begrensninger for muligheten til å kunne ta inn oljerigger for reparasjon til verftet i Florø. 17

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg c. OMTALE AV NYE TILSKUDDSANLEGG NYE TILTAK 2014 18

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Vest Agder fylke Søgne kommune Langnes - utvidet fiskerikai Fiskerhavna i Søgne kommune ble etablert i 1963 og ble bygget av et firma som hadde fiskemottak på stedet. Etter at fiskemottaket på Langenes ble nedlagt kjøpte kommunen eiendommen for å legge til rette for liggekai/ utrustningskai og lager for fiskebåter. Anlegget skal være kommunens primære fiskerihavn. Nærmeste mottak i forhold til anlegget på Langenes er Flekkerøya i Kristiansand. Området er regulert i reguleringsplan vedtatt i 1998 til fiskeriformål med mulighet for etablering av ferieleiligheter i andre etasje i bygningen. I 2010 ble hovedkaia rehabilitert med hjelp av statlige midler fra Kystverket. Dette arbeidet er ferdigstilt. Søgne kommune søker nå Kystverket om midler til å tilrettelegge for høyere utnyttelse av Langenes kai for fiskere. Behovet for leie av kai er på ca 150 meter og kapasiteten ligger på rundt 60 meter. Kommunen søker om tilskudd til anlegget over statsbudsjettet der investeringsrammen er på kr. 4,35 mill hvorav 35 % (kr 1,5 mill) i tilskudd over statsbudsjettet. Fiskeridirektoratet Region Sør har den 12.06. 2013 anbefalt søknaden ut i fra en fiskefaglig vurdering. Fiskeridirektoratet har prioritert denne søknaden som nr 1. Søknadsgrunnlaget er på kr: Kr. 5 438 000,- og det gis tilsagn om tilskudd på inntil kr 1 880 000,-. Fiskerikai 19

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Vest Agder fylke Flekkefjord kommune Flekkefjord havn Dolphin/Dykdalb I Flekkefjord kommune er det stor aktivitet innen akvakultur med mange oppdrettsanlegg for laks. Dette medfører regelmessige anløp av båt som leverer fiskefôr og brønnbåt som henter laks som skal til slakteriet. I tillegg er det ukentlige anløp av containerbåt fra Rotterdam. Flekkefjord Havn Abelsnes er også foreslått som nødhavn. Bygging av en ny dolphin/dykdalb er for å sikre innseilingen til havna. På bakgrunn av dette søker Flekkefjord kommune om tilskudd fra kap. 1062 post 60 for å sikre innseilingen til havna. Fiskeridirektoratet Region Sør har den 12.06. 2013 anbefalt søknaden ut i fra en fiskefaglig vurdering. Fiskeridirektoratet har prioritert denne søknaden som nr 2. Søknadsgrunnlaget er kr. 812.500 inkl mva og det ytes tilskudd på inntil kr. 410 000,- som utgjør 50%. Dolphin, Flekkefjord havn 20

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Sogn og Fjordane fylke Askvoll kommune Herlandsvik Fiskerikai Herlandsvik ligger på nordvestsiden av Atløya i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Askvoll kommune søker om statlig tilskudd til oppføring av kai i Herlandsvik fiskerihavn. Kaien skal bygges i området ved fiskeribedriften Sigurd Løkeland AS som driver mottak og videreforedling av krabbe, makrell og hvitfisk. Tiltaket vil blant annet bidra til at bedriften kan utvikle mottaket av hvitfisk til også å inkludere bearbeiding av råvarene. I 2013 mudret Kystverket havna til - 6,3 m (tidligere - 4,4 m). Det vil dermed være mulig å ta inn større båter til den planlagte kaien. Målsettingen er å få overført en større del av varetransporten, både av råvarer og ferdigvarer, fra land til sjø. Utbygging av kaianlegget vil også gi den lokale fiskeflåten og fremmedflåten i makrellsesongen kaiplass. Utbyggingen vil få betydning for Herlandsvik som nødhavn. Tiltaket vil kunne skape positive ringvirkninger i havna, også for eventuelle nyetableringer. Den planlagte kaien får en lengde på ca. 92 m. Pga. driftsmessige forhold bygges kaien i to etapper, men begge utbyggingstrinnene gjennomføres innenfor samme år. Kostnadsoverslaget for fiskerikaien utgjør kr. 26 200 000,- og det ytes statlig tilskudd på kr 13 100 000,-. Både Fiskeridirektoratet Region Vest og Sogn og Fjordane fylkeskommune støtter tiltaket og prioriterer søknaden på 1. plass. 21

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Sør Trøndelag Hitra kommune - Hitra kysthavn Justenøya kai m/roro rampe Justenøya ligger på sørsiden av Hitra, like ved der Hitratunnelen kommer opp og det også er anløpssted for hurtigbåten mellom Trondheim og Kristiansund. Den omsøkte kaien er en viktig del i etableringen av et større industriområde som tilrettelegges for videre utvikling og levering av tjenester til den store og stadig voksende oppdrettsvirksomheten på Hitra og Frøya. Det omsøkte prosjektet gjelder bygging av en 60 m lang stålkai med tilknyttet ro/ro rampe. Stålkonstruksjonen med rasteroverflate er valgt for å lette renhold, noe som kan ha stor betydning med tanke på fiskeproduktene og eventuell smitteproblematikk. Løsningen har vært presentert for PIANC Havneingeniørforening med gode tilbakemeldinger. Detaljprosjektering av kaien pågår. Hitra Kysthavn vil være et svært viktig incitament for å flytte frakt av gods, i dette tilfellet fisk og fiskeprodukter, fra veg til sjø. Øyregionen med Hitra og Frøya står for ca. 40% av eksportverdien i Sør Trøndelag Fylke selv om de har bare ca. 4% av befolkningen i fylket. Dagens produksjon medfører 14.000 vogntog per år (39 per dag!) ut av øyregionen. Næringen selv har estimert en økning fra ca. 250.000 tonn i dag til ca. 500.000 innen 2020. Mer enn halvparten av dette volumet kan sendes til kontinentet med skip når det legges til rette for det i et samarbeid mellom vareeiere, transportører og myndigheter. Finansieringsplanen for tiltaket tilsier en kostnad på 38,75 mill. kr. Det søkes om 50% tilskudd til etablering av kaien. Det gis her tilsagn om tilskudd på kr. 8 070 000,- i 2014. I tillegg til dette blir det gitt forhåndstilsagn for 2015 på kr 9 000 000,-. Her foreligger anbefaling av tiltaket fra både Fiskeridirektoratet Region Trøndelag og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Ny Kai på Justenøya 22

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Nordland fylke Dønna kommune, Åkervågen molo og flytebrygge Dønna kommune fremmer søknad om tilskudd til molo i Åkervågen for å legge til rette for bedre havnefasiliteter for den havgående flåten som hører hjemme i Dønna kommune. Videre søkes det om tilskudd til en flytebrygge som både skal legge til rette for den lokale flåten og fremmedflåten i området. I Åkervågen ønsker kommunen å legge til rette for at ringnotflåten og sjarkflåten i kommunen skal få bedre forhold. Dønna Havfiske AS er etablert i Dønna og vil etablere seg i Åkervågen dersom det etableres havn der. Videre er allerede et brønnbåtrederi som har driftsavtale med Marine Harvest etablert i Åkervågen. Innenfor den planlagte moloen skal det også legges til rette for den mindre flåten i området, samt annen servicenæring. I Åkervågen er det pr. i dag altså etablert et brønnbåtrederi og flere yrkes- og fritidsfiskere. Flytebryggen skal benyttes sjarkflåten. Moloen anses som første steg i en større havneutbygging og utvidelse av næringsarealer for tilrettelegging for fiskeflåten, redskapsservice etc. Dønna kommune har hatt en økning i antall fiskere på blad B fra 27 i 2010 til 31 i 2012. I kommunen er det hjemmehørende 30 fiskefartøy under 11m, 1 mellom 11m og 15m og 2 over 28m. Kommunen har vedtatt at det skal satses på etablering av fiskerihavn i Åkervågen og det er avsatt midler til tiltakene i kommunens investeringsbudsjett for 2013. Kystverket har ingen statlige fiskerihavner i kommunen og det er ikke gitt tilskudd til etableringer tidligere. Dette medfører at kommunen ikke har en fiskerihavn og fiskefartøyene har dermed ikke optimale forhold og er spredt i kommunen. De eksisterende tilbud er dårlige, både med tanke på sikkerhet og tilgjengelighet. Tiltakene er første del av et større prosjekt for å legge til rette for fiskerinæringen og andre marine servicenæringer i Åkervågen og det er skissert en videre utvidelse av området med næringsarealer, kaier etc. Prosjektets stipulerte kostnadsoverslag er på kr.7.859.000,- og det søkes om et tilskudd på kr. 3.929.500,- til prosjektet. Godkjente kostnader er kr. 7.717.000,-. Prosjektet kan i henhold til vedtatte støttesatser støttes med maksimalt 50 % av godkjente kostnader noe som medfører tilskuddet blir på kr. 3.860.000,-. Prosjektet prioriteres som nr. 1 av Fiskeridirektoratet. Prosjektet er prioritert som nr. 1 av Nordland fylkeskommune. 23 Ny molo og flytebrygge i Åkervågen

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Nordland fylke - Bø kommune, Skårvågen Molo Bø kommune fremmer søknad om tilskudd til bygging av molo i Skårvågen. Prosjektet er rettet mot både den lokale flåten og fremmedflåten, samt mottaksanlegget i Skårvågen. Tiltaket vil gi bedre liggeforhold i havna som ifølge søknaden har grei innseiling og dybde på ca. 7 meter. Havna er utsatt for vestlig vær med vindbårer og drag som kan skade fartøyene som ligger ved kai i havna. Vestlig vær er havnas største begrensende faktor for utvikling og behovene for skjerming i havna er kartlagt i en dialog med brukerne. I vedtatte havneplan er det lagt inn to moloer i ytre del av havna, mens det her søkes om molo som skal skjerme den delen av havna som har kaier og er tilrettelagt for liggekaier. Denne moloen er igjen skissert i 2 ulike lengde (100m/170m), hvorav det fremkommer av søknaden og muntlige opplysninger fra teknisk sjef at kommunen nå søker om tilskudd til å bygge en 100 meter lang molo. Kommunen vil evaluere effekten av moloen før de eventuelt beslutter å utvide molen ytterligere 70 meter. Prosjektets stipulerte kostnadsoverslag er på kr. 4.250.000,- for molo på 100 meter og det søkes om et tilskudd på inntil kr. 2.125.000,-. Godkjente kostnader er på kr 3.868.000,- og et tilskudd vil utgjøre inntil kr 1.930.000,-. Kommunen har søkt om tillatelse til å gjennomføre prosjektet før søknaden er behandlet, noe Kystverket Nordland i henhold til retningslinjene har gitt tillatelse til. Fiskeridirektoratet prioriterer søknaden som nr. 3. Prosjektet er prioritert som nr. 2 av Nordland fylkeskommune. Ny molo 100 m i Skårvågen 24

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Nordland fylke - Herøy kommune, Hestholmen kai Herøy kommune fikk over statsbudsjettet i 2010 tilskudd til utdyping av innseilingen til Marine Harvest Norway AS sitt lakseslakteri på Hestøy. Det ble i dette prosjektet også planlagt å bygge kai tilknyttet Herøy Maritime Næringspark. Denne kaien er i løpet av prosjektet bestemt flyttet litt lenger sørvest på området. Dette medførte at det ble nødvendig med ytterligere utdyping som er mer omfattende enn det som det allerede er gitt tilsagn om tilskudd til i 2010. Prosjektet ble i 2009 delt opp i to byggetrinn der mudringen ble omsøkt for 2010 og kaien skulle omsøkes for 2011. Når arealet som skulle utdypes ble utvidet ble prosjektet delt i tre byggetrinn. 1. byggetrinn og 2. byggetrinn består som nevnt av mudring som det allerede er gitt tilsagn til. 3. byggetrinn omsøkes nå og består av bygging av en kai på 50 meter. Herøy kommune vil satse på denne næringsparken og området som tenkes utbygget og utdypet som hovedhavn i kommunen for maritimt rettet virksomhet. Utdyping av innseilingen til Hestøy og Marine Harvest AS sitt slakteri vil allerede nå for eksisterende slakterivirksomhet gi et positivt bidrag til den betydelige virksomhet som pågår i dag. Videre vil en utbygging som skissert i søknaden gi et godt potensial for videre utvikling av næringsvirksomhet tilknyttet maritim virksomhet, og i særdeleshet oppdrettsnæringa. Kommunen har utarbeidet reguleringsplan for Herøy Maritime Næringspark, og det er inngått avtale mellom kommunen og Marine Harvest Norway AS om kommunal overtakelse av den grunnen som tiltaket er tenkt utbygget på. Herøy kommune sparte mye på at utdypingen som det ble gitt tilsagn på for 2010 og 2011 ble utført samlet. Byggingen av kai har en totalkostnad, etter at ikke tilskuddsberettiget tiltak er tatt ut, på kr. 21.474.000,-. For statsbudsjettet 2012 var rammen begrenset i forhold til omsøkte prosjekters omfang, og Herøy kommune fikk da innvilget tilskudd på kr 5.368.000 som tilsvarte 25 % av godkjente kostnader. Videre fikk kommune ytterligere 2.600.000,- i tilskudd i 2013 og det søkes nå om ytterligere 2.770.000,- i tilskudd slik at tilskuddet totalt vil utgjøre kr. 10.737.000 som tilsvarer 50 % av de godkjente kostnadene. Fiskeridirektoratet prioriterer søknaden som nr. 5. Prosjektet er prioritert som nr. 4 av Nordland fylkeskommune. Av hensyn til gyldighet for allerede innvilgede tilskudd til prosjektet på Hestholmen, samt at øvrige søknader ikke er like modne, medfører dette at prosjektet prioriteres på bakgrunn av en totalvurdering. Ny Kai på Hestholmen 25

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Troms fylke Karlsøy kommune Stakkvik Molo Karlsøy kommune planlegger å bygge molo i Stakkvik havn. Formålet med tiltaket er å legge forholdene til rette for fiskere gjennom utbygging av sikker havnestruktur. Utbyggingen vil også gi en unik og varig mulighet for gjennomføring av havnekrav. Reguleringsplan for havneområdet inkludert molo er godkjent og vedtatt i kommunestyret. Planlagte molo på 160 meter skal skjerme båthavna for vær og bølger. En 50 m lang molo anlegges i østre del av havna og skal skjerme for vær fra nord og nordøst. Stakkvik havn har tidligere fått tilskudd på post 60 i 2006 (utbetalt kr 1 125 000,-) og for 2013 gyldig til november 2013 (tilskudd 2 438 000). Planlagte vederlagsfrie masser fra Langsundforbindelsen ble ikke tilgjengelig, og kommunen søker på bakgrunn av økte kostnader for kommersielt kjøp av fyllmasser om økt tilskudd til tiltaket. Kystverket vurderer søknaden å ligge innenfor rammene av retningslinjer for tilskudd over statsbudsjettets kap. 1062 post 60. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr 6 084 000,- inkl mva. Karlsøy kommune søker om tilskudd på kr 3 042 000,- som utgjør 50 % av tilskuddsberettigede kostnader. Det ytes tilskudd på kr 3 050 000,- for budsjettåret 2014. Fiskeridirektoratet region Troms mener søknaden er innenfor rammevilkårene, at behovet for havnetiltaket er godt dokumentert og prioriterer søknaden på topp blant søknadene i Troms fylke. Troms fylkeskommune har prioritert søknaden som nummer 2 av søknadene i Troms fylke. Planlagt molo Stakkvik havn 26

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Finnmark fylke Båtsfjord kommune Båtsfjord Flytebrygger Båtsfjord Havnevesen planlegger tiltaket skal iverksettes i Neptunbukta innerst i Båtsfjorden. Tiltaket er oppstartet og forventes ferdigstilt høsten 2013. Båtsfjord Havn KF opprettholder sin søknad om tilskudd til tre flytebryggeseksjoner à 36 meter til delvis erstatning for privateide flytebrygger som er solgt ut av kommunen, men som ble brukt av fiskefartøyer. Tiltaket vil sikre tilstrekkelige havnefasiliteter for lokal- og fremmedflåten og tilby større fartøy over 120 fot mulighet til å anløpe og ligge i opplag. Båtsfjord Havnevesen fikk forhåndstilskudd på kr 2 000 000,- i 2012 for 2014 for søknad om flytebrygger. Havna søker nå om resterende tilskuddsberettigete midler. Tiltaket vurderes av Kystverket å falle innenfor rammene for tilskuddsordningen. Kystverket vurderer liggeforholdene i havna til såpass utsatt at flytebryggene anses som bølgebrytere i tillegg til funksjonen som flytebrygger. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr. 11 562 500,- inkl mva. Kystverket anbefaler at det gis et tilskudd på kr 3 810 000,- for budsjettåret 2014. Inkludert tidligere bevilgede kr 2. mill vil tiskuddet da være på tilnærmet 50 %. Fiskarlaget uttaler at det er underdekning av kaiplass for større kystfartøy. Fiskeridirektoratet region Finnmark vurderer søknaden til å være i tråd med retningslinjene og mener tiltaket vil ha positiv effekt på fiskeriaktiviteten lokalt. De rangerer søknaden blant de fire som bør prioriteres høyest av innkomne søknader i Finnmark. Finnmark Fylkeskommunen mener at det er naturlig å følge opp deltilskuddet gitt for budsjettåret 2013. 27

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Finnmark fylke Loppa kommune Bergsfjord Flytebrygge Loppa kommune søker om tilskudd til flytebrygge i Bergsfjord. Fisket er den viktigste næringen i kommunen, og Bergsfjord har det eneste fiskemottaket i Loppa kommune. Det betyr at det er viktig at forholdene legges til rette for at Bergsfjord blir en attraktiv havn å fiske fra, både for den lokale flåten og fremmedflåten. Arbeidet med kommuneplanene er forventet ferdig i 2014. Søknaden gjelder utvidelse av eksisterende kai og Loppa kommune eier området som flytekaia er knyttet til. Kommunen planlegger å utvide eksisterende flytekai med tre elementer. Utvidelse vil gi bedre liggeforhold i båsene, og da særlig på sørsiden. Forlengelsen vil i tillegg fungere som en ekstra bølgedemper. Slippen har fem ansatte (2012) og utfører oppdrag for lokal og regional fiskeflåte. I tillegg har oppdrettselskapet Mainstream etablert seg i området. Søknaden vurderes av Kystverket å være innenfor rammene for søknadsvilkårene for post 60. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr 985 000,- inkl mva. Det ytes et tilskudd på kr 400 000,- for budsjettåret 2014. Dette utgjør i overkant av 40%. Fiskeridirektoratet region Finnmark uttaler at tiltaket vil gi mye for pengene og har tiltaket blant de fire første av omsøkte tiltak i Finnmark. Finnmark Fylkeskommunen beskriver tiltaket å ha stor bruksverdi i forhold til kostnadene og anbefaler tiltaket. 28

Del 3 - Budsjett 2014 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Troms Torsken kommune Torsken Industrikai Torsken kommune søker om utvidet tilskudd til kai i Torsken. Tiltaket er svært viktig for kommunen og lokalt næringslivs utvikling. Større fartøy kan også legge til kai, noe som er av stor betydning. Det anslås opp til 20 nye arbeidsplasser som følge av tiltaket. Området er regulert til formålet og er ikke i konflikt med kommunale eller fylkeskommunale planer. Det er anlagt ny kai som er en forlengelse av industrikaia. Tiltaket innbefattet også bakfylling/plastring. Utvidelsen var nødvendig grunnet økte kvantum landinger av pelagisk råstoff til mottaket samt at større fartøy kunne legge til for å kunne lande store laster. Torsken har tidligere fått tilskudd til kaia i 2010 for budsjettåret 2012 på kr 4 232 000,-. Tiltaket har vist seg å bli mer kostnadskrevende enn først antatt, grunnet store kostnadsøkninger i bygg- og anleggsbransjen samt et presset marked. I Kystverkets vurdering av tiltaket oppfyller søknaden vilkårene for tilskuddsordningen. Opprinnelig kostnadsoverslag var beregnet til kr 8 462 000,-. Nytt kostnadsoverslag er 13 875 000,-. Torsken kommune søker om tilskudd på kr 2 704 000,- (50 % av tiltakets totale kostnader inkludert tidligere tilskudd). Det gis et tilskudd på kr 2 700 000,- for budsjettåret 2014. Fiskeridirektoratet region Troms mener søknaden er innenfor retningslinjene, at tiltaket bør vurderes i lys av kostnadsoverskridelser og finner det naturlig at søknaden prioriteres. Fiskeridirektoratet rangerer tiltaket som nr 2 av de 5 søknadene i Troms. Fylkeskommunen prioriterer tiltaket på 3. plass. 29