M/S Granvin Innredning av matroslugar Av Karsten Mæhl HFS rapport nr.2-2007 Hardanger Fartøyvernsenter
M/S Granvin Rapport nr 2-2007 ISSN 1503-9927 2
Innledning. Sist på høsten 2006 og ut på nyåret 2007 bygde vi opp matroslugaren på M/S Granvin. Matroslugaren ligger helt fremme i båten rett bak kjettingkassen. Lugaren var uten innredning da båten kom til oss etter forskjellige stålarbeider som hadde vært utført. Matroslugaren, historikk M/S Granvin skal føres tilbake slik båten så ut i 1967, det siste året båten var eid av HSD. Matroslugaren har eksistert i atskillige utgaver. Den første versjonen, se figur 2, ble endret en gang på 1950 tallet. I denne versjonen ble det laget dør mellom matroslugaren og lugarene lengre bak. I forbindelse med at denne døren ble laget, ble nedgangskappen over matroslugaren erstattet med en luke (figur 3). Lugaren ble så endret igjen da Johannes Linga overtok båten i 1967/68. Matroslugaren ble bygget om til malingslager. I forbindelse med at lasterommet ble utvidet, ble åpningen mellom matroslugaren og lasterommet sveist igjen. Det ble igjen satt en nedgangskappe over matroslugaren da eneste adgang til lugaren nå var denne vegen. Etter at Veteranskipslaget overtok båten ble kollisjonsskottet bak kjettingkassen skiftet. I den forbindelsen måtte innredningen demonteres. Da lugaren ble bygget opp igjen skjedde dette med visse endringer, blant annet ble det bygget et tverrskott med skap bak kollisjonsskottet mot kjettingkassa (figur 4). Figur 1. Den prosjekterte matroslugaren 1930 3
Figur 2. Slik ble antakelig den endelige versjonen av matroslugaren seende ut da båten var ny. Figur 3. Slik som våre informanter Dagfinn Seim og Gunnar Lussand mente lugaren så ut før ombyggingen i 1968. Det var antakelig slik lugaren så ut etter ombyggingen på 1950-tallet og det var slik vi lagde lugaren. Tegningen er ikke helt korrekt da den ikke viser de små matskapene og skapet i styrbord side bak kollisjonsskottet. 4
Figur 4. Matroslugaren etter Veteranbåtlaget sin ombygging. Da vi begynte på arbeidet var det et tverrskott bak kollisjonsskottet i stedet for de to skapene som vist på tegningen. Dokumentasjon Den tilgjengelige dokumentasjonen besto av noen fargefotografier tatt først på 1990- tallet før kollisjonsskottet ble skiftet. Antakelig ble ikke innredningen endret nevneverdig fra slik den så ut i 1967, før etter skiftingen av kollisjonsskottet. Figur 5. Fotografier tatt først på 1990-tallet. Vi ser matskapet på øverste bilde og køye og skap på nederste bilde 5
En del av innredningen fra matroslugaren var tatt ut og lagret på Dåfjorden Slipp. Det dreide seg om to jernkøyebunner med sengehester, et lite matskap, et bord med søyle, en vask med oppheng og et deleskott. I tillegg fikk vi med oss et stort sofasete, men det viste seg ikke å kunne få plass i lugaren. Derfor må dette setet ha vært til en annen plass eller en annen båt. Viktig for oppbyggingen av lugaren var også den informasjonen vi fikk fra Dagfinn Seim som var matros om bord på Granvin på 1960- tallet og fra Gunnar Lussand som var med på ombyggingen i 1968. Også dokumentasjon av listverk og panel lenger akter i Granvin utført av Erik Småland har vært viktig for gjenoppbyggingen av matroslugaren. Oppbyggingen Dørk Oppbyggingen av matroslugaren startet med å legge dørkbjelkene og i den forbindelsen ta hensyn til de nødvendige lukene for tilgang til mannhull m.m. Deretter ble selve dørken og lukene lagt. Spikerslag, panel, huntonitt og dør Når dørken var lagt ble spikerslaget montert ved å stemple dette fast mellom spantene. Deretter ble lyskasser og to lag panel med bygningspapp imellom montert. Skottet akter ble tatt til slutt fordi det tok en stund å avklare at vi skulle gjenåpne døren til salongen. Vi sørget for at garnering/skott ikke sluttet tett til dørk og himling slik at det ble en åpning mellom garnering og dørk/himling. Åpningen ble dekket av en list med spalter. Figur 6. Dørken er lagt og spikerslaget påbegynt 6
Figur 7. Vi ser luftespaltene mellom dørk og garnering Mellom dekksbjelkene ble lekter spikret på undersiden av dekket. Panel ble så spikret på slik at selve jernbjelken sto frem. Deretter ble det spikret huntonitt på himlingen. Figur 8. Panel er lagt mellom dekksbjelkene og huntonitten spikres på Deretter ble skutesider og skott kledd med huntonitt. Her ble det tatt hensyn til at luftespaltene ikke skulle dekkes. Senere monterte vi en kvartstafflist i nær til luftespaltene for å kamuflere disse. Døren som vi satte i var en teakdør som til da var brukt i pentriet i salongen. Døren passet bra til utskjæringen og kan ha vært den dør som ble satt i her på 1950-tallet. Det er jo 7
mulig at døren kommer fra den nedgangskappen som ble fjernet under den daværende ombyggingen, den likner i alle fall på en ytterdør. Etter at vegger og himling var grunnet limte vi linoleum på dørken. Innredningen Innredningen i matroslugaren er enkel. Den består av fire jernkøyer, to benker, 2 matskap, fire klesskap, en vask og et skap fremme. De to jernkøyene vi hadde, dannet mal for de to manglene køyene på bb side. Vi fikk smeden vår til å lage dem lik de gamle med den forskjell at vi la kryssfinerbunn i, i stedet for de originale fjærbunner som vi ikke kunne få tak i. Jernkøyene er høyst sannsynlig originale da samme type er beskrevet i spesifikasjonen. Det manglende matskapet ble laget etter mal av det eksisterende matskapet. Skapet fremme laget vi etter foto og de fire klesskapene akter etter tegningen fra våre informanter. Klesskapene laget vi etter et enkelt prinsipp med skilleskott og endestykke av bord med not og fjør. Fronten ble da bord som ble spikret på skilleskott og endestykke hvor bunnen av fronten ble holdt så høyt over dørken at skapdørene svingte fri av benken. Skapet ble utvendig kledd med huntonitt, dørene laget vi av kryssfiner. Figur 9. Klesskapet med finerdører og huntonitt 8
Vasken skulle i følge tegningen være montert på skutesiden men det viste seg at opphenget passet dårlig her. Derfor valgte vi å montere den på deleskottet hvor vask med oppheng passet bra. Etter at køyene var plassert og klesskapene bygget, ga lengden på benkene seg selv. Disse ble laget helt enkelt av bord hvilene på en list i begge ender. I tillegg monterte vi en list i mahogni i fremkanten av benken for å holde puten på plass. Da vi ikke greide å få tak i fjærer til de to nye køyene tilpasset vi i stedet to finerplater som køyebunner. Figur 10. Vi ser benk, vask på skott og matskap fremme. Vi ser også en av kassene til rørene til ankerkjettingen. 9
Overflatebehandling Garnering, skott og himling ble sparklet med en grov og en fin sparkelmasse. Deretter ble det grunnet med Jotun heftgrunner. Til slutt ble det malt to strøk med Jotun Lady 40 A- base (se materialskjema). Jernsengene ble grunnet med power coat og deretter malt med emaljelakk. Figur 11. Matroslugaren ferdig malt og med linoleum, køyer og så videre. Vedlikehold: Gulvbelegget av linoleum skal vaskes og bones med jevne mellomrom. 10
Betegnelse Plassering i fartøy Material Dimensjon Mengde Bearbeiding Festemidler Ov be Jotun Alkydbasert 5 liter heftgrunn Jotun Nordsjø Alkydbasert 0,5 kg LS 104 lettsparkel Dalapro snabb Alkydbasert 0,5 kg sparkel Jotun Lady 40 Alkydbasert 9 liter A-base SO505-Y10R Linoleum Dørk Uni-Walton 7 kvm 101-60 Faspanel Skuteside, Furu 13 x 124 138 meter skott mm Rupanel Skuteside, Furu 13 x 145 110 meter skott mm Faspanel Himling Furu 13 x 112 174 meter mm Spikerslag Skuteside Furu 36x 38 mm 100 meter m.m. Gulvbord, skape og Dørk Furu 28 x 120 mm halvskott Låser junie Skapdører 7 stk. skuffelås 760 Lister på Huntonitt Quick A-base Emaljelakk 0502-Y1001 Furu 10 x 58 mm 11