Støpeform til ankerklyss

Transkript

1 Støpeform til ankerklyss Morten Hesthammer m. fl. HFS rapport nr Hardanger Fartøyvernsenter

2 Denne beskrivelsen er basert på arbeidet med tillaging av klyss til hønerævskøyta Kaia i løpet av sommeren Som et først steg borer man to hull i skanskledningen og judasørene parallelt med midtskipslinjen. Hullene vinkles slik at det får rette helningen. Plassering av spill vil påvirke vinkelen på hullene. Fig. 1 Fig 2. For å lage en støpemodell i treverk (furu, lind, lønn eller bøk) bør treet være tørt og fint, med 9-12 % luftfuktighet. Også kryssfiner, gips, plast og metall kan brukes som materiale til former. Når vi skal lage en modell må vi huske at den skal brukes til å lage et avtrykk i sand og deretter fjernes. Flytende støpejern fylles så i det avtrykket som modellen har laget. Når metallet har stivnet sitter vi igjen med det ferdige produktet. For å kunne få modellen lett ut av sanden må vi lage vinkler som gjør at dette lar seg gjøre uten å skade avtrykket. Disse såkalte slippvinklene bør være minst 3 grader. Dersom man ønsker vinkler som ikke gir den nødvendige slipp må man slipe/maskinere disse til etter støpingen. De enkleste formene er laget av et stykke, men ofte vil det være nødvendig med flere deler for å få modellene ut av sanden. Ankerklyss-modellen må deles i to. For å få delene til å passe sammen bruker man styringer, dette er små metalltapper som kan kjøpes. Metalltappene er laget som en hann- og en hunndel, disse bores inn i forma. Alle hann-deler skal stå i den ene halvdelen av modellen mens alle hunn-delene står i den andre halvdelen. Til denne klyssmodellen ble to plankebiter skrudd sammen og høvlet til slik at de hadde samme diameter som hullet som allerede var boret gjennom klysstømmeret. Dette ble gjort slik at deleplanet lå i midten av tresylinderen. Emnet var laget slik at det var en god del lenger enn avstanden gjennom 2

3 klysstømmeret. Før vi risset av vinklene ute og inne på henholdsvis skansekledning og klysstømmer, måtte vi finne ut hvordan delingsplanet måtte ligge for at det skulle være mulig å få den ferdige modellen med brillene (d.v.s. flensen utvendig på klysset) ut av sandforma. Vi tok her en 90 graders vinkel og holdt den slik at den ene armen fulgte veggen i hullet mens den andre armen ble liggende langs skansekledningen. Det ble så satt et merke i de to retningene hvor vinkelen mellom hullet og skansekledningen var 90 grader. Delingsflaten kunne nå plasseres 90 grader på linjen mellom disse to punktene. Med rundstokken på plass, tilhøvlet slik at den satt trangt i hullet, ble det risset av ute og inne på denne. Fig. 3 Den delen av rundstokken som satt på utsiden av hullet ble tynnet ned tilsvarende godstykkelse. I vårt tilfelle fra Ø100 til Ø80 mm da vi ønsket en godstykkelse på 10 mm. Vi kunne her kappet rundstokken jamt med klysstømmer og skansekledning og deretter limt fast en tapp i hver ende på 80 mm, men vi valgte å lage alt av det samme stykket. Fig. 4 og 5 3

4 Fig. 6 og 7 I den ytre enden av klysset skal det være en flens, brilla. Denne delen av modellen laget vi i kryssfiner. For å finne rette vinkelen gjennom kryssfineren ble det laget en boremal. Vinkelen til malen fant vi ved å ta utgangspunkt i en trekloss som fungerte som et hjelpeverktøy. På klossen ble det først laget en strek 90 grader på en langside og utfra denne ble så vinkelen mellom hullet og skansekledningen i delingsplanet, tegnet inn. Grunnen til at vi måtte gå ut fra denne streken 90 grader på emnet er at når hullet går 90 grader på skansekledningen kan vi bore 90 grader på klossen. Når vinkelen nå er ute av 90 grader må vi vinkle oss ut fra 90 grader. Fig 8 og 9 Hjelpeverktøy for boring i riktig vinkel. 4

5 Når det er boret hull med korrekt vinkel gjennom kryssfiner-emnet kan falsen bearbeides til riktig fasong utvendig og deretter deles i to gjennom delingslinjen. Falsebitene kan så monteres på halvdelene sine. Nå som ellers i prosessen er det viktig å tenke utforming av modellen i forhold til delingsplanet Fig. 10 og 11 Modell og prinsippskisse For at det skal bli et hull i midten av klysset (der kjettingen skal løpe) må det lages en kjernemal. Denne lages ved å feste sammen to plankebiter og deretter frese eller bore ut et hull med den aktuelle diameter, i dette tilfellet 80 mm. Fig. 12 Kjernemal Før støping males malene med en maling som gjør at de lett slipper sanden. Når selve klysset skal lages, legges modellen ned i en spesiell sand som inneholder lim, slik at den stivner. En todelt kasse (topp/bunn) er fylt med denne sanden og malen legges inni slik at den ene halvdelen gir avtrykk i bunnen, den andre i toppen. Med fasongen overført til sanden som en negativ av malen, blir 5

6 modellen tatt ut. Da et klyss skal ha et gjennomgående hull må også hullet fylles med sand. Dette lar seg gjøre ved hjelp av den kjernemalen som tidligere er beskrevet. Støperen fyller malen med sand og når denne er stivnet plasseres sandsylinderen inne i avtrykket fra klyssmalen. Grunnen til at klyssmalen har en sylinder som stikker utenfor klysset i begge ender er at avtrykket skal gi plass for denne sandsylinderen. Med denne på plass er det kun avtrykket etter selve klysset som vil bli fylt med støpejern. Kassa blir så montert sammen og hulrommet fylt med flytende støpejern gjennom et rør. Når metallet er avkjølt blir kassen delt og kjernen knust, har alt gått etter planen sitter vi igjen med et ferdig klyss. Fig. 13 Støpeform og ferdig klyss Aktuelle kontakter: Maling, styringer og annet støperiutstyr: Eger og Sørensen, Ringeriksvegen 177, 1339 Vøyenenga Støperiarbeid: Støperi Nord AS Postboks 4, 8539 Bogen Tel: , Faks: e-post: stoeperi.nord@c2i.net 6

7 Mandal Casting Postboks Mandal Telefon: Telefaks: e-post: 7