Rv.22 Lillestrøm Fetsund Formingsveileder Juni 2008
FORORD Statens vegvesen Region øst ønsker en helhetlig arkitektonisk utforming av rv. 22. Dette søkes oppnådd gjennom å utarbeide en visuell veileder. Formingsveilederen skal gi føringer for videre planlegging og prosjektering på detaljnivå. Veilederen er utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst i forbindelse med den planlagte utvidelse av dagens veg fra krysset med rv.159 i Skedsmo kommune til avkjørsel til Garderveien i Fet kommune. I løpet av arbeidet med reguleringsplanen har det vært arbeidet med flere prinsipper for utformingen av veganlegget. De valgte løsninger er i henhold til oppdragsgivers ønsker. Noen detaljløsninger er angitt som anbefalinger. Dette er løsninger som er foreslått av Norconsult i forhold til avbøtende tiltak for å bedre anleggets landskapstilpasning. Forslagene kan vurderes videreført i senere planlegging. 2
INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 Beskrivelse av tiltaket 4 1.2 Normalprofil 5 1.3 Formål med formingsveilederen 5 2 PRINSIPPER FOR UTFORMINGEN 6 2.1 Kort beskrivelse av området 6 5 STØYSKJERMING 19 5.1 Innledning 19 5.2 Prinsipper for utforming av områdeskjerm 19 6 ANDRE ELEMENTER 20 6.1 Forstøtningsmurer i terreng 20 6.2 Mindre vegrelaterte bygninger 20 6.3 Rekkverk 21 6.4 Belysning og skilt 21 2.2 Beskrivelse av dagens veg og kjøreopplevelsen 7 2.3 Overordnet prinsipper for landskapstilpasning 8 2.4 Vegetasjon 9 2.5 Inndeling av vegstrekningen 10 Delstrekning I: Den grønne korridoren 11 Delstrekning II: Det åpne landskapet 12 Delstrekning III: "Bakken opp mot Garderåsen 13 3 KRYSSOMRÅDER 14 3.1 Rundkjøring ved kryss med rv. 158 og ved Tuenveien 14 3.2 Toplanskryss ved Merkja 14 3.3 Toplanskryss ved Garderveien 15 4 KONSTRUKSJONER 16 4.1 Generelt 16 4.2 Vinsnes bru 17 4.3 Tien bru 18 4.4 Kulverter 18 3
1 INNLEDNING 1.1 Beskrivelse av tiltaket Rv. 22 er en viktig regional transportåre, samtidig som den inngår som del av ringvegnettet rundt Lillestrøm og fungerer som lokalveg til Fet sentrum. Vegen har i dag kapasitetsproblemer, spesielt på strekningen fra Fetsundbrua til Lillestrøm. Dagens ÅDT på strekningen er ca 20 000. Planen er å utvide dagens veg til 4 felt med midtdeler og kryssutbedringer fra og med krysset med rv.159 i Skedsmo kommune til og med avkjørsel til Garderveien i Fet kommune. Strekningen er 5 km lang. Utvidelsen av vegen skal følge dagens trasé, men utvidelsen skal vekselvis foretas på syd- og nordsiden for å minimere ulempene for grunneierne og våtmarksområder. Deler av Jølsenvegen skal også legges om som følge av tiltaket.. Foto viser bakken ned mot Merkja-området. På denne delen av strekningen ble det i 2006 bygget et kollektivfelt. Hovedhensikten med prosjektet er å forbedre kapasitetsforholdene og gjennom dette gi bedre forhold for kollektivtrafikken. Utvidelsen skal skje under hensyn til miljøet og tiltak for å avbøte inngrepet skal foreslås. Vegutvidelsen innebærer bl.a. to nye overgangsbruer som erstatter dagens bruer, flere nye gang- /sykkelbruer, samt utvidelse av dagens vegbruer og kulverter. I tillegg legges det opp til utvidelse av dagens kryssområder med flere veglenker enn i dag. I prognoseåret som er 2033 (20 år etter forventet åpning) er ÅDT beregnet til 28 000. Prosjektet er foreslått som et Oslopakke 3- tiltak med utførelse i perioden 2010-2013. Utsikt mot vannet Svellet fra Vinsnes. Rv.22 og Garderkrysst kan sees midt i bildet. 4
1.2 Normalprofil Rv. 22 skal planlegges i forhold til standardklasse S7 i henhold til Statenes vegvesens Hb017. Skiltet hastighet skal være 80 km/t. Følgende dimensjoner er lagt til grunn for vegutformingen: Vegens totale bredde er 29 meter inklusiv gang-/sykkelveg 3,5 meter feltbredde 2,2 meter midtdeler 3 meter gang-/sykkelveg 7 meter avstand mellom gang- /sykkelveg og kjørebane Slake grøfter med helning 1:4 (1:5 anbefales) Det er bestemt at det ikke skal være grønt i midtdeleren. Bakgrunnen er kostnader og hensynet til vedlikehold. Det anbefales at det ikke asfalteres i midtdeleren, men at dette arealet er gruset. Dette gir en bedre visuell virkning. Det skal være fysisk skille i midtdeleren i form av et kjøresterkt rekkverk. Belysningen skal være sideplassert. Foto av E6 i Bohuslän i Sverige. I midtdeleren er ikke vegen asfaltert, men gruset. Kilde: http://www.vv.se Illustrasjon av normalprofil for ny rv.22 med 4 felt og gang-/sykkelveg. I sikkerhetssonen (som er 7 meter fra kjørebanekanten) må det ikke være sikthindrende eller påkjørselsfarlige hindre dersom rekkverk skal unngås 1.3 Formål med formingsveilederen Formingsveilederen skal gi de overordnete prinsipper for utformingen av vegutvidelsen på den aktuelle strekningen. Formålet med veilederen er å bidra til at veganlegget får en utforming som er godt tilpasset de stedlige forholdene og at veganlegget gir en god reiseopplevelse for brukerne. 5
2 PRINSIPPER FOR UTFORMINGEN 2.1 Kort beskrivelse av området Ortofoto av området mellom Lillestrøm og Fetsund. Kommunegrensen mellom Lillestrøm og Fet kommune går midt i elva Leira. På foto vises dagens rv.22 fra Lillestrøm til Fetsund. Rv. 22 går igjennom et flatt slettelandskap langs vannet Svellet, som inngår i Øyerenvassdraget. Vegen krysser elva Leira med rik kantvegetasjon og berører våtmarksområdet ved Merkja. Merkjaområdet er, som en del av Nordre Øyeren, et naturreservat, og reservatet har status som Ramsar-område 1 grunnet dets internasjonale betydning for våtmarks- og trekkfugl. Elvedeltaområdet er verneverdig i både nasjonal og internasjonal sammenheng. 1 Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Det var 37 Ramsarområder i Norge pr 2008. Øyernbassenget med de flate leirslettene utgjør et overordnet landskapsrom i området. De skogkledde åsene inntil danner lave relieffer i slettelandskapet. Området er spesielt gunstig i forhold til landbruk, med noen av de beste dyrkingsforholdene i Norge. Korndyrking er dominerende. Nedre del av åssidene er preget av boligbebyggelse. Området er under sterkt utbyggingspress, der nærhet til Gardermoen og ny infrastruktur har medført økt næringsvirksomhet og boligetablering. 6
2.2 Beskrivelse av dagens veg og kjøreopplevelsen Vegen, slik den er i dag, ble utbygget i første halvdel av 1980-tallet. Den består av to felt med T-kryss og venstresvingefelt, rundkjøring, samt separat gang-/sykkeltrasé. På ca halve strekningen ble det i 2006 bygget et eget kollektivfelt. Tiltaket har bl.a medført støyskjerming og g/skulvert på Tuensletta. På den flate sletta ligger vegen stort sett på terreng. I området ved elva Leira er strekningen dominert av frodig randvegetasjon med innslag av flere løvtrearter. Deretter går vegen inn i et typisk landbruksområde med flate jorder som gir et åpent preg. På deler av strekningen er det bygninger og støyskjermer som reduserer den åpne opplevelsen. Ved våtmarksområdet Merkja er det god utsikt til vannet Svellet. Store deler av strekningen går igjennom et flatt natur- og jordbrukslandskap med store estetiske kvaliteter. På den første delen av vegstrekningen fra Lillestrøm er reiseopplevelsen positiv. Strekningen veksler mellom frodig vegetasjon og åpne jorder. Våtmarksområdet ved Merkja er spesielt vakkert og er med på å gi strekningen karakter. Der vegen går oppover mot Garderåsen ligger vegen i skjæring. En lang støyskjerm på motsatt side bidrar til å lukke inn veganlegget. Dette gir en redusert reiseopplevelse. I motsatt retning oppleves det overordnete landskapsrommet med Øyeren, og strekningen gir her en positiv reiseopplevelse. Fjellskjæringen er lite bearbeidete og framstår som sår i landskapet. Eksisterende konstruksjoner framstår som relativt massive og dårlig tilpasset omgivelsene både i linjeføring og utforming, og bidrar til å gi en redusert reiseopplevelse. 7
2.3 Overordnete prinsipper for landskapstilpasning Veglinja skal være forankret i landskapets former, og følge de dominerende retningene i terrengformene. Målet er at vegen visuelt skal underordne seg landskapet og framstå som en naturlig del av omgivelsene. Inngrep i forbindelse med veganlegg skal repareres slik at veglinja inngår som naturlig del av landskapet. Høye fjellskjæringer vil ofte være synlige sår i terrenget. Generelt er det et mål å minimere høyden og lengden på fjellskjæringene. For å dempe sårene og ev. fjernvirkningen, anbefales det å sprenge bort noe mer fjell enn strengt nødvendig. Løsmasser i høyde ca 1,5 meter legges opp mot fjellskjæringen der vegetasjon kan etableres. Vegetasjonen vil dempe høyden på fjellskjæringen og skjule sårene som skjæringen medfører. I sidebratte fjellskråninger kan det også være aktuelt å anlegge vegetasjonsnisjer for å dempe virkningen og redusere fjernvirkningen av fjellskjæringen. Følgende prinsipper skal legges til grunn for utformingen: Skråningshelninger skal følge den naturlige skråningsgraden i landskapet. Skråningshelninger skal være gradvise, ikke konstante, slik at de oppleves som mer naturlige. Skråningshelningen avrundes i bunn og topp. Løsmassefyllinger skal ha en helning som er 1:3 eller slakere dersom rekkverk skal unngås. Ved planerte områder (dyrket mark) kan skråninger slakes ut til 1:7 for å få en mer naturlig tilpasning. Fjellskjæringer anbeales utformes med helning 5:1 eller slakere (eventuelt 3,5:1). Toppen av skjæringen skal gis en avrunding for å få en mer naturlig avslutning. Ved fjellskjæringer som er brattere enn 5:1 skal det legges til rette for vegetasjonsetablering for å dempe den visuelle virkningen av skjæringen. For å dempe virkningen av fjellskjæringer kan vegprofilet utvides med slakere jordskråninger langs vegens sidearealer (som vist på illustrasjon). Illustrasjonen viser prinsipp for utforming av sideterrenget med avrundet topp og bunn. Dette gir en mer naturlig avslutning av vegen enn det tekniske profilet vist over. 5:1 Fjellskjæringer bør ha en helning på 1:5. For å dempe sårene i landskapet anlegges en jordvoll i nederkant av fjellskjæringen. Toppen avrundes for mer naturlig avslutning. Ved høye fjellskjæringer kan det være aktuelt å anlegge vegetasjonsnisje for å avdempe virkningen av fjellskjæringen i landskapet. 8
2.4 Vegetasjon Ny vegetasjon er viktig for å forankre anlegget til omgivelsene og tilføre strekningen nye kvaliteter. Ny vegetasjon kan blant annet brukes for å markere vegens retning. Vegetasjon kan også benyttes for å skjule sår som anlegget medfører på landskapet. Eksisterende vegetasjonsmønster skal søkes bevart og ny vegetasjon skal tilpasses eksisterende. Randvegetasjon og større enkelttrær skal søkes bevart. Vegetasjonsbruken skal tilpasses voksestedet. Det skal velges arter som er klimatisk tilpasset de lokale forholdene og som vokser naturlig i området. Det skal legges til rette for naturlig innvandring av stedegne arter. Omfanget ev nyplanting skal vurderes under hensyn til dette. Prinsippet om Økologisk restaurering eller naturlig revegetering kan benyttes som erstatning til masseplanting. Økologisk restaurering kan bidra til å minimere skader på økosystemet ved å legge forholdene til rette for å reetablere det naturlige økosystemet i et område. Metoden vil begrense skadeomfanget ved utbygging og imøtekommer strengere miljøkrav knyttet til forurensning av stedlige arter. Naturlig revegetering innebærer at topplaget (ca 30 cm) blir skåret av og lagret i anleggsperioden, for så å bli lagt tilbake i nytt Foto viser dagens veg og randvegetasjon ved Leira. terreng. I topplaget ligger den naturlige frøbanken lagret. Metoden forutsetter at det er avsatt tilstrekkelig plass til mellomlagring av toppmasse i anleggsperioden. Naturlig revegetering har vært benyttet med gode resultater på flere vegprosjekter i senere tid. Skråninger og fyllinger som ikke skal dyrkes skal bestå av mager undergrunnsjord som tilsåes med gressfrø blandet med urter. Vegetasjonen skal ikke være sikthindrende. I vegens sikkerhetsavstand kan det plantes busker eller tilsås med gress/ bunndekker. Trær i vegens sikkerhetssone krever kjøresterkt rekkverk. Vegetasjon i nærheten av vegen må tåle salt. Utdrag av Brosjyre om restaureringsøkologi, utgitt av NINA (www.nina.ni) 9
2.5 Inndeling av vegstrekningen Som utgangspunkt for formgivingen er det foreslått å dele strekningen inn i tre soner/ sekvenser. Grensene mellom sekvensene er gitt av de naturlige skiftninger i landskapets karakter. Grensen for de tre delområdene er stort sett sammenfallende med de tre planområdene i reguleringsplanen. Vegbredden og midtdeler vil være lik for hele strekningen, og bidra til at strekningen oppleves som en helhet. Formålet med er å dele strekningen inn i sekvenser er å tilpasse veganlegget til omgivelsene og forsterke karakteren på strekningen. Oppdeling av strekningen vil også bidra til en mer variert reiseopplevelse. De tre delstrekningen går igjennom ulike landskapstyper som foreslås forsterket med ulik behandling av sideterrenget Kartillustrasjon for den aktuelle strekningen av rv. 22. Strekningen er delt inn i tre soner. De tre sonene har ulik særpreg. 10
Delstrekning I: Den grønne korridoren Første delen av strekningen omfatter den flate elvesletta som ligger i randsonen til elva Leira, og omfatter den delen av strekningen som ligger i Skedsmo kommune. Området er i dag preget av artsrik randvegetasjon på begge sider av vegen. Vegutvidelsen innebærer at randvegetasjonen vil bli ødelagt på deler av strekningen. Det bør tilstrebes i anleggsfasen at minst mulig av den naturlige vegetasjonen blir berørt. To gamle furuer er med på å gi strekningen karakter og vil være ekstra viktig å ivareta. Delstrekningen skal oppleves som en grønn korridor preget av vegetasjon på begge sider. Det er påkrevd med rekkverk på store deler av strekningen. Det anbefales at rekkverket er gjennomgående på hele vegstrekningen slik at vegetasjonen kan etableres inntil veganlegget. Det er også estetisk bedre med et gjennomgående rekkverk enn at dette deles opp i flere deler. Rekkverket vil være lite synlig og underordnet vegetasjonen. Foto av dagens rv. 22 og randvegetasjon mot Leira. Dagens strekning gir en flott grønn kjøreopplevelse som ønskes videreført ved utvidelse av vegen. Det foreslås å legge forholdene til rette for å reetablere randvegetasjonen i dette området. Økologisk restaurering er en metode som kan benyttes for å reetablere de naturlige artene i området, se også kap. 2.4. Illustrasjon av normalprofil for delområde 1. Det anbefales å benytte prinsippet om naturlig revegetering for å reetablere randvegetasjonen ved Leira. På den måten kan kvalitetene i dagens strekning videreføres. 11
Delstrekning II: Det åpne landskapet Området omfatter den flate elvesletta med våtmarksområder og jordbrukslandskap i Fet kommune. Det er et ønske å bevare mest mulig av det åpne preget som karakteriserer landskapet i dag. Spesielt viktig er det å ivareta det åpne utsynet mot vannet. I denne sonen skal sidearealene ikke tilplantes. På strekningen er det mulig å unngå rekkverk med unntak av rekkverk i midtdeler. Det er behov for støyskjerming på deler av strekningen. Mesteparten av støyskjermingen vil være lokalisert til nordsiden av vegen. I dette området kan det vurderes å etablere vegetasjon for å minimere barrierevirkningen av skjermen. Foto av Merkja-området som er et vernet våtmarksområde og som skal ivaretas ved utvidelsen av vegen. Dagens Rv. 22 kan skimtes i bakgrunnen. I de områdene der det drives landbruk, kan det vurderes å slake ut skråningene til 1:7. Slike slake helninger vil gi en mer naturlig tilpasning til det flate landskapet. 1:3 Illustrasjon av normalprofil for delområde I1. Intensjonen på strekningen er å beholde et mest mulig åpent profil slik at sikten til vannet og landskapet holdes åpen. 12
Delstrekning III: "Bakken opp mot Garderåsen Strekningen ligger i helning opp langs Garderåsen og parsellen avsluttes ved krysset med Garderveien i Fet kommune. Vegstrekningen er i dag relativt lukket med fjellskjæring på den ene siden og støyskjerming på den andre siden. Gang-/sykkelvegen ligger på andre siden av støyskjermen og er skjermet fra biltrafikken. Et godt alternativ til å sette opp rekkverk mot fjellskjæring er å bygge opp en jordskråning mot fjellskjæringen. For å hindre påkjørsel av fjellskjæringen skal jordskråningen skal ha en utforming mot fjellskjæringen som vist på illustrasjonen under. Der helningsgraden på jordvollen er 1:2, skal skråningshøyden (h) over vegbanenivå være minst 1,4 m. Der helningsgraden på jordvollen er 1:1,5 skal skråningshøyden (h) over vegbanenivå være minst 1,0 m. I jordskjæringer skal utstikkende store steiner og fjellnabber på 0,3 m fjernes. Kravene er i henhold til rekkverksnormalen. 2 Foto av dagens rv. 22 med to kjørefelt og kollektivfelt samt gang-/sykkelfelt. Veganlegget ligger i sidebratt terreng med lite bearbeidete fjellskjæringer. Fjellskjæringen anbefales sprenges med profil 5:1 (evntuelt 3,5:1) og avrundes mot toppen for en naturlig avslutning. På motsatt side vil dagens situasjon beholdes. Illustrasjon av normalprofil for delområde II1. Som avbøtende tiltak for å minimere virkningen av fjellskjæringen anbefales forming av sideterreng med voll i nederkant. På den måten kan rekkverk unngås. 2 Kilde: Statens vegvesen Hb231. Rekkverksnormalen, side 29. 13
3 KRYSSOMRÅDER 3.1 Rundkjøring ved kryss med rv. 158 og ved Tuenveien 3.2 Toplanskryss ved Merkja Rundkjøringene på rv. 22 skal være mest mulig enhetlige. De nye rundkjøringen skal derfor være utformet på samme måte som eksisterende rundkjøringer. Sentraløyene skal være avgrenset av en granittkant med brede platekantstein. Vis på kantsteinen skal være ca 25 cm. I sentraløya skal det være gress. I det overkjørbare feltet som avgrenser sentraløya mot kjørebanen, skal det være 7-9 rader med storgatestein. Utformingen av sentraløya kan variere noe fra rundkjøring til rundkjøring for å gi krysset en identitet. Felles for alle sentraløyene er at den skal være grønn, hovedsakelig gress. Sentraløya skal ha en svak konveks form for å være synlig for bilistene. Det skal være et bredere overkjørbart felt med storgatestein mellom sentraløya og vegbanen. Det skal ikke være lysmaster i sentraløya. Steinskulpturen som er i dagens sentraløy i krysset med fv.159 skal reetableres (se foto) Det nye krysset vil medføre økt inngrep i deler av eksisterende fjellskjæring. På grunn av liten plass, vil fjellskjæring være 10:1 langs Engaveien. For å avbøte såret i landskapet foreslås det å sprenge ut nisjer i fjellveggen det vegetasjon kan etablere seg. På grunn av hensynet til verneområdet ved Merkja, er det lite areal for utvidelse av krysset. Det vil være for lite areal mellom de nye veglenkene til å kunne utligne terrengforskjellene ved terrengforming. Høydeforskjellen skal derfor utlignes ved forstøtningsmurer som kan kombineres med terrengforming. Forstøtningsmurene bør være utformet av naturstein som gir en bedre estetisk tilpasning til området. Gang-/sykkelvegen er lagt i bru over avkjøringsrampen fra rv.22. For å minimere arealbeslaget mot Merkjaområdet anbefales det at gang-/sykkelvegen bygges opp med natursteinsmur. Eksisterende, omlagt lokalveg har medført høye fjellskjæring i åssiden som fremstår som sår i landskapet. 14
3.3 Toplanskryss ved Garderveien Foto viser dagens rv. 22 ved avkjøringen til Garderveien.. Toplanskrysset ligger ved bakketoppen og er en utbedring av dagens kryss med Gardereveien. Krysset skal utbedres til fullstendig planskilt kryss med av- og påkjøringsramper. På nordsiden er det tilstrekkelig areal til å forme terrenget mellom veglenkene og tilpasse disse til eksisterende terreng. På sydsiden er situasjonen noe trang og skråningene vil være brattere mot bebyggelsen. For å dempe virkningen av store skråninger, anbefales det at det legges til rette for naturlig revegetering. 15
4 KONSTRUKSJONER 4.1 Generelt Det skal tilstrebes å forankre konstruksjonene til omgivelsene slik at de oppleves som en integrert del av landskapet/ terrenget eller forsterker naturlige retninger i omgivelsene. Det skal legges spesielt stor vekt på en harmonisk linjeføring (horisontal og vertikalkurvatur) for alle synlige konstruksjoner. For konstruksjoner som er eksponert mot vegen, bebyggelsen eller gang-/sykkelvegen skal gode estetiske løsninger vektlegges. Det søkes etter å gi konstruksjonene et helhetlig og velproporsjonert formuttrykk. Følgende overordnete prinsipper gjelder for utforming av bruer: Valg av brutype skal velges ut i fra stedlige forhold og være tilpasset spennvidden. Brua skal ha kortest mulig spenn. Det vil si at den skal legges mest mulig vinkelrett over det den skal krysse. Brua bør legges på en naturlig høyde i terrenget. Store fyllinger ved landingsstedet bør unngås. Brua med landkar skal ikke snevre inn tverrsnittet på vegen eller elven den krysser. Det skal tilstrebes en symmetrisk utforming av brua der landkarene er tilnærmet like på begge sider, spesielt der brua krysser over en veg/elv. Det skal tilstrebes en mest mulig jevn linjeføring over brua. Overgangskurver skal unngås. Brutverrsnittet skal være konstant over hele bruas lengde. Brua skal ikke være sikthindrende. Det skal vurderes å variere spenninndelingen dersom brua har flere spenn, f.eks med bredere hovedspenn. Prefabrikkerte bruer medfører dårlig estetiske løsninger og bør unngås der brua ligger eksponert i landskapet. Illustrasjonen viser en uheldig linjeføring av overgangsbrua. I tillegg er brua for kort og landkarene snevrer inn synsfeltet. Løsningen er estetisk uheldig. 16
4.2 Vinsnes bru Ny bru tilstrebes en mer symmetrisk linjeføring enn eksisterende bru. Brua foreslås utført som en buebru i tre som spenner over veganlegget i ett spenn. Vegbanen har symmetrisk fall over riksvegen. For å gi brukonstruksjonen et luftig preg, bør landkarene trekkes noe ut på hver side. Det anbefales at landkaret bygges opp med natursteinsmur på nedsiden mot idrettsplassen. Den gamle skolebygningen er et lokalt viktig kulturminne som vil ligge nærme landkaret på sørsiden. Området rundt skolebygningen bør ivaretas ved detaljutformingen av landkaret. 17
4.3 Tien bru Ny Tien bru er lagt mellom to fjellknauser og krysser relativt rett over veien. Spennvidden er 43 meter. Brua er planlagt som en buebru i tre som spenner over veganlegget i ett spenn. Brua har et fall på 3%. Tverrfallet på vegen under brua går i motsatt retning av fallretningen på brua. Dette gir en uheldig visuell virkning. Imidlertid vil den store trebuen være visuelt dominerende slik at den uheldige virkningen reduseres. 4.4 Kulverter. Kulvert bør legges mest mulig vinkelrett på vegen den krysser slik at lengden blir kortest mulig. Tverrsnittet i gang-/sykkelvegkulverter bør være romslig i bredde og høyde. Buet tak kan vurderes for å gi en luftigere virkning. Vingemurer legges parallelt med riksvegen. Dette er med på å gjøre inngangen til undergangen åpen og minimerer kulvertens lengde. Terrenget bearbeides og tilpasses konstruksjonen uten bruk av støttemurer. Kulverten bygges som plasstøpt konstruksjon med buet tak som gjør konstruksjonen luftigere. Belysningen skal være innfelt slik at faren for hærverk reduseres. Det skal vurderes om sidevangene kan forblendes med naturstein. Avslutningen av kulvertåpningen skal artikuleres. 18
5 STØYSKJERMING 5.1 Innledning Det er utarbeidet et støysonekart for strekningen. Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er lagt til grunn ved regulering av utendørs støyforhold. I retningslinjene inndeles støynivå i to støysoner: Rød sone: Ekvivalent støynivå Lden over 65 db. Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Ekvivalent støynivå Lden over 55 db. Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Aktuelle tiltak for å skjerme eksisterende boligbebyggelse kan være: Områdeskjerm Lokal skjerm Fasadeisolering Ofte vil det være en kombinasjon av disse tiltakene. Fasadeisolering og lokal støyskjerming skal utformes i forhold til den enkelte bygning der detaljering skal være tilpasset bygningens arkitektur. 5.2 Prinsipper for utforming av områdeskjerm Skjermen bør enten være plassert så nært støykilden som mulig, eller ved det området den skal skjerme (eksempelvis uteplass). Mange bygninger er vanskelig å skjerme ved områdeskjerming. Lokale skjermer anbefales i slike tilfelle. Støyskjermingstiltak skal så langt det er mulig ha en naturlig forankring i landskapet. Skjerming ved terrengforming er som regel et tiltak som er lite synlig, og vil være å foretrekke fremfor bruk av fysiske skjermer. Skjerming ved terrengforming er også gunstig i forhold til vedlikehold. Det er viktig at helning og vegetasjon formes på en måte som gjør at de oppleves som en naturlig del av landskapet. En støyskjerm vil som regel være svært synlig og medføre en barriere mellom veganlegg og omgivelsene. Skjermer av tre/stål vil også kreve mer vedlikehold enn terreng skjerming. Slike skjermer bør ikke være over 3,5 meter når den er plassert langs vegen, og ikke høyere enn 2,5 meter dersom den skjermer langs lokalveg eller gang-/sykkelveg. Dersom det kreves høyere skjerming enn dette, bør skjermen plasseres i kombinasjon med terrengbearbeiding. Voller kan også brukes i kombinasjon med lave tørrmurer for å redusere arealbeslag. Skjermen skal gis en god arkitektonisk utforming der vertikale og horisontale elementer skal avveies i forhold til hverandre. Skjermer av tre som spiller på materialer brukt i bebyggelsen vil være å foretrekke. Områdeskjermer på terreng kan ha mørk farge mot vegen. En mørk farge vil bidra til å fremheve vegetasjonen foran skjermen og er mindre synlig i landskapet. Støyskjermen skal gis en presis linjeføring i både horisontal og vertikalplanet. Terrengsprang skal være bevisst formgitt og inngå som del av skjermens rytmiske uttrykk. Glass kan benyttes for å bryte opp skjermen visuelt, men skal ikke benyttes i store sammenhengende flater. Polykarbonat kan benyttes i områder som er utsatt for hærverk. Ved lange områdeskjermer skal det vurderes om skjermen kan brytes opp i ulike deler ved å etablere nisjer for vegetasjon. Vegetasjon foran skjermen vil bidra til å redusere skjermens barrierevirkning. Kombinasjon av mur og skjerm, ev. terreng og skjerm, er gunstig å benytte for å redusere den visuelle opplevelsen av høyden på støyskjermingen. Eksempel fra Stavanger ved Blå landskapsarkitekter. 19
6 ANDRE ELEMENTER 6.1 Forstøtningsmurer i terreng For god landskapstilpasning er det generelt et mål å minimere bruken av støttemurer. Bratte skråninger, forstøtningsmurer eller en kombinasjon kan benyttes i arealkritiske områder. Tørrmurer skal velges der muren ligger eksponert mot omgivelsene. Større murer som ligger i det åpne landskapet bør forblendes med naturstein som har en tekstur og farge som er bedre tilpasset naturlandskapet. Overgangen mellom mur og terreng skal være glidende og muren skal ha en presis linjeføring. For å få en god forankring til sideterrenget, bør muren ha en skråning på 3:1 til 5:1. Fugene må ikke være for store, og det bør være harmoni mellom steinenes størrelse og høyden på muren. De største steinene bør legges i bunnen av muren, men kan også benyttes som et visuelt element for å unngå langsgående fuger. Steinene legges i forbandt. Foto viser eksempel på tørrmur brukt som støttemur i vegskråninger. Tørrmurer vil eldes på en bedre måte enn betongmurer, og krever lite vedlikehold dersom utførelsen er gjort på en fagmessig måte. 6.2 Mindre vegrelaterte bygninger Mindre bygninger tilhørende anlegget skal ha en god plassering i terrenget. Bygningene skal ha en plassering som forholder seg til retningen i anlegget og være tilpasset landskapet. Terrenget ved bygningen skal formes slik at bygningen får en god forankring til omgivelsene. Bygningen skal ha en form og materialbruk som er tilpasset anlegget og de stedlige forholdene. Bygningene skal ha en god arkitektonisk utforming. Plassbygde løsninger med tremateriale foretrekkes. Buss-skurene på strekningen er av typen Tremiljø fra Norfax. Det er naturlig å videreføre disse i det nye anlegget. 20
6.3 Rekkverk For å bevare et mest mulig åpent tverrsnitt anbefales det å benytte et åpent kjøresterkt rør-rekkverk. Standardklasse S7 innebærer bruk av fysisk midtdeler. For å minimere terrenginngrepet av anlegget er det valgt en smal midtdeler. Et kjøresterkt rør-rekkverk gir et solid preg. Det er viktig at brurekkverk og vegrekkverk harmonerer og at linjeføringen mellom de to rekkverkene er kontinuerlig. Foto fra FMKtrafik. Det anbefales å bryte opp det brede vegprofilet ved å ikke asfaltere i arealet i midtdeleren. Det enkleste tiltaket er å la dette arealet være gruset. En gruset midtdeler er gunstig i forhold til vedlikehold. Ved å legge til rette for urteblandet gress i midtdeleren, kan veganlegget bedre tilpasses omgivelsene. Dette gjøres ved å legge ut skrinne jordmasser. 6.4 Belysning og skilt Plassering av belysningsmaster og skiltmaster må samordnes i videre planlegging sammen med plassering av vegetasjon. Illustrasjon av midtdeler. Det anbefales å benytte midtstilt kjøresterkt rør- rekkverk. Slike rekkverk tar lite sikt og vil gi en bedre kjøreopplevelse enn midtdeler av betong. Foto fra Varmförzinking. Det anbefales sidestilte skiltmaster med galvaniserte runde stolper for mindre skilt og gittermaster for større skilt. Skiltportaler bør unngås. Eksempel på skiltstolper som viser gradering av stolpetyper etter størrelsen på skiltet. Gittermastene har et transperant profil som glir godt inn i omgivelsene. Foto fra Vãrmfozinking Illustrasjonen viser Philips MileWide 427. 21
22