Vår dato: 18.01.2012 Vår referanse: 201019180 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Berørte parter, jf. liste siste side i brevet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: www.slf.dep.no Org.nr: NO 981 544 315 MVA Bankkonto: 7694 05 02280 Fastsettelse av forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Statens landbruksforvaltning har i dag fastsatt forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (sats og beregningsforskriften) til Landbruks- og matdepartementets forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon, se vedlegg. Forskriftene trer i kraft 01.02.2012 Vi vil i det etterfølgende redegjøre for sats og beregningsforskriftens endelige innhold, innspill mottatt i høringsrunden og endringer fra høringsutkastet. Sats og beregningsforskriften må sees i sammenheng med LMDs overordnede bestemmelser for erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon som fremgår av Forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. Begge forkriftene med fastsettelsesbrev oversendes samlet til høringsinstansene. 1 BAKGRUNN Til jordbruksoppgjøret i 2010 leverte SLF Rapport nr 1/2010 Utredninger til jordbruksavtalepartene. Etter en bred gjennomgang av både prinsipielle og beregningstekniske sider ved ordningen, anbefalte SLF i denne rapporten bl.a. en ny modell for erstatningsberegning og en tydeliggjøring av hvilke tap som omfattes av ordningen. SLF anbefalte videre at minsteutbetalingsgrensen for erstatning ved avlingssvikt, erstatning ved svikt i honningproduksjonen og erstatning ved tap av bifolk harmoniseres til 5 000 kroner. Rapport av 23.3.2010 fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om vurdering av satser i avlingssviktordningen, SLFs kommentarer til rapporten og SLFs
Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 13 anbefaling om satsene i avlingssviktordningen ble oversendt avtalepartene. SLF anbefalte i denne sammenheng at det fastsettes nasjonale satser pr vekst. SLF ga i ovennevnte rapport en vurdering av hovedprinsippene for ordningen og under forhandlingene i 2010 sluttet avtalepartene seg til SLFs anbefalinger. Partene har sluttet seg til de anbefalinger SLF har kommet med. De viktigste endringene dreier seg om klarere regler for hvilke tap som dekkes, og et tydeligere og bedre grunnlag for beregning av erstatning. Det blir en enklere og lettere forvaltbar modell for erstatningsberegningene, som igjen gir økt mulighet for innsyn og større åpenhet i forvaltningen. (Kap 7.1 i Prop. 133S (2009-2010)). Hovedprinsippene er gjengitt i kapittel 2 i fastsettelsesbrevet. I revidert tildelingsbrev fra LMD 09.07.2010 punkt 3.7 fikk SLF i oppdrag å følge opp anbefalingene fra SLF Rapport nr 1/2010. Fastsettelse av forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (sats og beregningsforskriften) og LMDs forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon er svar på dette oppdraget. 2 HØRINGEN AV FORSLAGET Innledning Høringsbrevet ble sendt til 41 høringsinstanser inkl. 18 fylkesmannsembeter. SLF har mottatt høringssvar fra 21 av disse. I tillegg har Norsk Genressurssenter avgitt uttalelse om forskriften. Uttalelsene er gjort tilgjengelige på SLFs nettsider. Det generelle inntrykket fra høringen er at SLFs forslag til endringer i det vesentlige er godt mottatt. Flere av høringsinstansene har imidlertid synspunkt på satsene som inngår i beregningen av erstatningen. Innspill som ville innebære utvidelse av ordningen Flere høringsinstanser har innspill som ville innebære en utvidelse av ordningen. En utvidelse av ordningens omfang kan ikke avgjøres av SLF og LMD. Dersom slike endringer ønskes, vil det måtte skje i en prosess overfor jordbruksavtalepartene. Alle spørsmål som innebærer økt forbruk av midler over ordningen må først drøftes i jordbruksforhandlingene, og legges fram for Stortinget for de nødvendige budsjettvedtak. Kvalitetsforringelse dekkes ikke av ordningen med unntak av frukt og bær. Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgivning foreslår at grønnsaker må vurderes på samme måte som frukt og bær. I tillegg mener Norges Bondelag at klimaårsaker som berettiger slikt unntak bør utvides til også å gjelde kvalitetstap /skader som følge av vind. Norsk landbruksrådgivning mener generelt at ordningen bør dekke alle typer kvalitetstap. I St.prp. nr 69 Om jordbruksoppgjøret i 2008 fremgår det at avtalepartene er enige om at erstatningsordningen ikke åpnes for å erstatte for kvalitetsforringelse. Norges Bondelag varsler at de vil ta opp spørsmålet om lavere egenrisiko i enkelte spesialproduksjoner i kommende jordbruksforhandlinger. Norsk Landbruksrådgivning
Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 13 mener også at egenrisikoen slår urimelig ut i en del spesialiserte produksjoner. De peker videre på toppavgrensning på kr 500 000 som de mener bør økes betydelig, særlig for foretak med spesialproduksjoner. I 2007 ble toppavgrensningen hevet midlertidig etter flommen i Buskerud og Vestfold. I St.prp. nr.69 Om jordbruksoppgjøret 2008 uttaler partene at dette taket ikke skal økes på generell basis. Avtalepartene legger til grunn at større produsenter i fremtiden må basere seg på private forsikringsordninger, utover det nivå avlingsskadeordningen dekker. Erstatningsordningene skal gi en grunnfinansiering. Den som står i fare for store tap, bør må i form av egne forsikringer eller på annen måte forberede seg på år med avlingssvikt. Forskriftsendringer som ikke har vært gjenstand for høring I jordbruksoppgjøret 2010 sluttet partene seg til ny modell for erstatningsberegning og at det skulle utarbeides nasjonale satser pr vekst, slik at det på disse punktene kun er måten endringene er utformet i forskriftsforslaget som har vært gjenstand for høring. Også minsteutbetalingsgrensen for erstatning ved svikt i honningproduksjonen (LMD forskrift) er endret med grunnlag i jordbruksavtalen. Overordnede hovedprinsipper som ble anbefalt av SLF og som avtalepartene sluttet seg til som en del av jordbruksoppgjøret 2010: Hovedprinsippet for ordningen er at den skal være en hjelp gjennom en vanskelig økonomisk periode, og ikke en form for inntektsgaranti. Dette prinsippet bør tydeliggjøres. Det bør også tydeliggjøres hvilke tap som omfattes av ordningen, og at kvalitetstap ikke dekkes av ordningen, med noen unntak. Gjennom klarere regler for hvilke tap som dekkes, vil fokus settes på klimaårsakene, og gi et tydeligere og bedre grunnlag for beregning av erstatning. I samsvar med tilrådingen fra SLF, og for å få en enklere og lettere forvaltbar modell for erstatningsberegning, innføres "gjennomsnittsmodellen" som beregningsprinsipp. Enklere modell for erstatningsberegning gir økt mulighet for innsyn og større åpenhet i forvaltningen. Gjennomsnittsmodellen har blitt vedtatt av avtalepartene En vesentlig endring er innføring av Gjennomsnittsmodellen for erstatningsberegningen i jordbruksforhandlingene 2010, jf. ovenfor. Gjennomsnittsmodellen og tidligere metode for erstatningsberegning beregner lik erstatning når samme satser benyttes. I gjennomsnittsmodellen inngår ikke lenger omregning til byggavling og vekttallberegnet areal i erstatningsberegningen. Både tidligere og ny modell tar utgangspunkt i foretakets gjennomsnittsavling når erstatningen skal beregnes. Statens landbruksforvaltnings merknader til høringsuttalelsene Krav om melding uten ugrunnet opphold I forslaget til sats og beregningsforskriften ble fristen for melding av svikt eller mulig svikt i produksjonen foreslått i 4 til Foretaket må inngi melding til kommunen senest før innhøsting skjer slik at kommunen kan kontrollere arealene SLF mente at dette var en presisering og at senest før innhøsting forklarte hva som var absolutt seneste
Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 13 meldingstidspunkt som kunne aksepteres. Det er imidlertid mottatt innvendinger i forhold til en slik ordlyd. Før innhøsting har av noen blitt oppfattet som en oppmykning av gjeldende regler. Dette har ikke vært SLFs intensjon. Ordlyden uten ugrunnet opphold er derfor videreført. Likelydende vilkår for erstatning blir presisert i forskriftens kapittel 3 om erstatning knyttet til honningproduksjon og i kapittel 4 om tilskudd til vinterskadet eng. Meldingsfristen er ett av vilkårene for erstatning i 2 i LMDs forskrift. Behov for flere satser og rutiner for revidering av satsene I sats og beregningsforskriften er det i 17 fastsatt standardsatser for en del vekster. Vekstene er inndelt i vekstgrupper. I 2 regelfestes at der det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten, skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen. Forslaget innebærer at fylkesmannen ikke lenger skal beregne en sats i de tilfelle det ikke er fastsatt en sats for veksten, men velge en egnet sats fra tabellen. Norges Bondelag (NB), Norsk Bonde og småbrukarlag (NBS), Norsk landbruksrådgivning (NLR), Norsk Gartnerforbund ( NGF), Gartnerhallen (GH) og flere fylkesmannsembeter ønsker flere satser. Det er mange produksjoner hvor det ikke finnes noen sats i vekstgruppen som kan gi en riktig kompensasjon for avlingssvikten. Det hevdes også av flere at en del vekstgrupper mangler tilstrekklig spenn for å kunne finne en sats som er egnet til å kompensere det økonomiske tapet i enkelte tilfelle. Noen av høringsinstansene gir også uttrykk for at egnet sats er et uheldig begrep da det kan oppfattes å være uklart om det er en botanisk eller økonomisk egnet sats som skal være grunnlaget for valget. SLF mener at begrepet egnet sats gir en praktisk veiledning for fylkesmannen. Satsene danner grunnlaget for erstatningsbeløpet og det er naturlig å forstå egnet sats slik at det er satsen for den produksjonen som ligger nærmest som skal velges. SLF har i utformingen av bestemmelsene vektlagt forenkling og at ordningen skal være lett forvaltbar. Det vedtatte prinsippet for satsene er at det skal være en nasjonal sats for utvalgte hovedvekster. SLF mener at fylkesmannen har et godt grunnlag for å velge sats i vekstgruppen som vil gi en rimelig kompensasjon. Flere av de ovenfor nevnte høringsinstanser mener at det bør fastsettes rutiner for revidering av satsene og at grunnlaget for satsene bør ta utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende målpris. Dette gjelder også for kornproduksjon hvor det foreslås at erstatningssatsen kan være knyttet til den aktuelle målprisen. I utredningen som SLF leverte til avtalepartene i 2010 ble partenes felles forståelse av prinsippene og beregningen understreket. Det ble bl.a. lagt til grunn at utmåling av erstatning ikke knyttes tett opp til hvor stort det økonomiske tapet på det enkelte foretaket er, men at erstatningen skal være en krisehjelp til foretak med betydelig avlingssvikt. Avtalepartene har vektlagt at erstatningsordningen skal være enkel og SLF legger ikke opp til at satsene til enhver tid skal følge målprisen. Fylkesmannen i Finnmark og Sør Trøndelag mener at satsen for grovfôr med husdyr er for lav i regioner med høye transportkostnader og foreslår at satsen økes i disse områdene. SLF s
Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 13 vurdering er at en slik høy sats i enkelte områder ville være i strid med prinsippet om at satsene skal gjelde nasjonalt, og dette forslaget er ikke hensyntatt. Flere høringsinstanser har fremmet forslag om en økning av antall satser. Det pekes særlig på poteter hvor det er stor forskjell mellom vanlige sorter og spesialsorter som Mandel, Gulløye og Ringerikspotet. SLF viser til det overordnede prinsippet om forenkling og et avgrenset antall satser og imøtekommer ikke forslag om å fastsette flere satser for potet. Markedet for planteprodukter er i stadig endring. Nye varianter, produksjons- og omsetningsformer vil kunne skape stadig nye ønsker om nye satser. De hensyn som er beskrevet over setter rammer for hvor differensiert erstatningsordningen skal være. SLF har fastsatt ulike satser for anvendelse men ikke prioritert ulike satser for sorter. Egen sats for honning I gjeldende forskrift fastsettes satsen for svikt i honningproduksjon ved en individuell vurdering av oppnådd gjennomsnittspris basert på tre år. Fylkesmannen i Hedmark foreslår at det fastsettes en egen sats for honning. SLF støtter dette forslaget. Det er neppe større variasjon i oppnådd pris i honningproduksjon enn det kan være i enkelte planteproduksjoner. På denne måten vil beregningen av svikt i honningproduksjon harmoneres med de andre satsene. NILF har på oppdrag fra SLFs beregnet og foreslått sats for honning og denne inngår i 17. Egen sats henholdsvis for industri og konsum I forskriftsforslaget er det lagt opp til at potet og gulrot har en sats for levering til industri og en sats for levering til konsum. Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund og flere fylkesmannsembeter har pekt på at det er stor forskjell i oppnådd pris ved levering til industri sammenlignet med levering til konsum for mange vekster. SLF registrerer at spørsmålet om deling av flere satser på industri og konsum er naturlig etter at vekstgruppe grønnsaker har fått en delt sats for gulrot. SLF understreker at et overordnet prinsipp er at erstatning for avlingssvikt ikke skal gi overkompensasjon i forhold til det tapet som er oppstått. Dette kan skje i tilfelle der veksten leveres til industri. Med bakgrunn i dette har SLF gitt NILF oppdraget og beregne og foreslå flere delte satser. SLFs vurdering av hvilke vekster som skulle få delt sats, ble basert på at det skulle være forholdsvis store produksjoner og tilsvarende store prisforskjeller mellom industri og konsum. SLF har etter dette valgt å fastsette delte satser på hvitkål, blomkål, salat på friland, isbergsalat og bringebær. Satsene framgår av forskriftens 17. Normer benyttet i erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr SLF har mottatt høringsinnspill som er kritiske til enkelte av normene. Dette gjelder bl.a. normer for fôropptak for lam som er på innmarksbeite. Det er gjort noen tilpasninger som vil redusere problemet og SLF vil arbeide videre med problemstillingen. Det legges også opp til å gi veiledning for beregningen i nytt rundskriv. Gjennomsnittsperiode Valg av periode som skal legges til grunn for gjennomsnittsavlingen kan i mange saker ha betydning for erstatningens størrelse. Tidligere har perioden vært de fem, henholdsvis tre, foregående år uten avlingssvikt, det vil si at man har kunnet ta ut alle år med avlingssvikt eller med svikt i honningproduksjonen fra beregningen av gjennomsnittsavling. Dette har
Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 13 dels medført at det er vanskelig å fange opp endringer i avlingsmengde som skyldes andre forhold enn klimabetingede skader og videre at enkelte brukere har fått erstatning hvert år fordi beregningen av deres gjennomsnittsavling har vært basert på år med svært gode avlinger. Når enkelte på denne bakgrunn har mottatt erstatning gjentatte år har vi lagt til grunn at perioden for beregning av gjennomsnittsavling slik den er i dag ikke bidrar til å oppfylle erstatningsordningens intensjon. Forskriftsforslaget inneholdt i 2 en endring av hvilke år som kan tas ut av gjennomsnittsperioden. Det ble lagt opp til at ett år kunne tas ut av perioden, og dette året var ikke knyttet til mottatt avlingssvikterstatning. Høringsinstansene har ulike synspunkt på hvilke år som bør danne grunnlaget for gjennomsnittsperioden. Når det gjelder svikt i honningproduksjon mener Norges Birøkterlag at honningprodusenter bør få anledning til å kreve at inntil de to dårligste år erstattes med siste og ev. nest siste år før perioden. SLF viser til begrunnelsen for forslaget ovenfor og fastholder at den foreslåtte endringen bør implementeres i forskriften. Dette innebærer at kun ett av de siste fem/ tre årene før skadeåret kan tas ut av beregningen. Det er opp til foretaket å velge ut det dårligste året i gjennomsnittsperioden. Dette erstattes da med siste år før perioden. Problemstillinger knyttet til flerårige vekster Norges Bondelag stilte spørsmål ved hvordan ulikheter mellom areal i bæring i skadeår og gjennomsnittsår hensyntas i beregningen. SLF viser til forskriftens 6 der det fastslås at der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår, kan FM fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig. Dette er tråd med hva som har vært praktisert i mange saker, men skjønnsadgangen er først regelfestet i sats og beregningsforskriften. Norges Bondelag ber også om en avklaring av beregningsmåten knyttet til følgeskader av vinterskader i flerårige vekster. SLF har ikke gitt beregningsregler for dette i forskriften og legger opp til at bestemmelsen i 5 om erstatningsberegningen gis en tolkning i rundskrivet som skal følge forskriften. Bestemmelsen er ikke til hinder for beregning av erstatning for følgeskader av vinterskader påfølgende år. Dette vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor årsakssammenheng med en frostskade må være påvist. Planteskoledrift og blomster på friland Det er kommet innspill fra Norsk gartnerforbund om at SLF s grunnlagsmateriale for avtalepartenes vurdering om produksjonene planteskoledrift og blomster på friland skulle omfattes av erstatningsordningen, er tatt på feil grunnlag, og de ber om ny utredning av dette. SLF beklager at det uriktig ble anført at det ikke gis produksjonstilskudd til planteskoleareal og blomsterdyrking på friland. I SLFs vurdering ble flere momenter vektlagt. Det ble bl.a. stilt spørsmål ved om det ville være i tråd med rammene for ordningen at erstatning skulle kunne gis til vekster til andre formål enn mat og fôr. Det ble også fastslått at en inkludering av disse to produksjonene, ville representere en utvidelse av ordningen. SLF har derfor fastholdt at disse produksjonsformene ikke tas inn i ordningen.
Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 13 Økologisk produksjon Det er få innspill til forslaget om å gi ett tillegg på 25 % på satsen når erstatning skal beregnes i økologisk produksjon, og de kommentarene som er mottatt er positive til en slik beregningsmåte. I nåværende forskrift ble gjennomsnittsavlingen gitt et tillegg på 25 %. Tillegget i satsen gis for å kompensere for at det under ellers like betingelser vanligvis er lavere avlinger i økologisk landbruk enn i konvensjonelt landbruk. Bevaringsverdige sorter Norsk genressurrssenter har gjort SLF oppmerksom på at de ønsket å gi høringsinnspill, og de ble gitt mulighet til å sende høringsuttalelse etter fristen. Norsk genressurssenter skal sikre og styrke bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser, og i dette arbeidet er bruk av et utvidet genetisk mangfold hos aktive bønder høyt prioritert. Noen bønder velger å dyrke gamle sorter selv om disse gir lavere avling enn de moderne sortene. Lavere avling kompenseres i form av høyere pris når for eksempel kornet har matkornkvalitet og kan leveres som spelt og andre spesialprodukter. Mattilsynet godkjenner sorter som er bevaringsverdige. Foreløpig er fem kornsorter og to potetsorter godkjent som bevaringssorter. Norsk genressurssenter mener det bør åpnes for å erstatte kvalitetstap for foretak med bevaringssorter når årsaken til avlingssvikten er klima, da det er kvalitetsforringelsen som i hovedsak utgjør det økonomiske tapet. SLF viser til innledningen av fastsettelsesbrevet om forslag som ville innebære en utvidelse av ordningen og at slike spørsmål må avgjøres av avtalepartene. SLF har ikke anledning til å åpne for at kvalitetsforringelse blir erstattet. Delvis erstatning er forskjelling fra avkortning Praktisering av tidligere forskrift når det gjelder avkortning har vært at det i noen tilfelle har blitt beregnet avkortning der hele tapet ikke er forårsaket av klima. I ny forskrift blir det presisert at det ikke er anledning til å foreta skjønnsmessige trekk med denne type begrunnelse. Fagsystemet ELF er endret som følge av ny forskrift noe som bl.a. gir en tydeliggjøring av årsaksforholdet. Dersom ikke hele skaden er klimabetinget, skal søker angi prosenter som er klimabetinget i noen av de første spørsmålene i søknadsskjemaet. Deretter justeres erstatningsberegningen i forhold til prosentandel som er klimarelatert. Dette er ikke avkortning av erstatningsbeløpet, men en delvis erstatning som følge av at avlingstapet bare delvis var forårsaket av klima. LMDs forskrift 9 gir bestemmelser om avkortning av erstatningsbeløpet. Avkortning forutsetter at foretaket har opptrådt uaktsomt eller forsettlig og dette er en vurdering som foretas av fylkesmannen. Dersom fylkesmannens vurdering er at foretaket for eksempel ikke har en faglig forsvarlig drift, kan avkortning i beregnet erstatningsbeløp gjøres. Endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet Flere vekster har fått delte satser, henholdsvis for konsum og industri: SLF har i tillegg til potet og gulrot valgt å fastsette delte satser for hvitkål, blomkål, salat på friland, isbergsalat og bringebær. Meldefrist: SLF viderefører ordlyden uten ugrunnet opphold i 4 i beregningsforskriften.
Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 13 Sats for honning: SLF fastsetter erstatningssats for honning i stedet for som tidligere å basere erstatningsberegningen på foretakets oppnådde gjennomsnittspris, jf 17. Tilleggsfôring med kraftfôr i skadeåret: SLF har etter høringen vurdert forslaget om å hensynta tilleggsfôring med kraftfôr i skadeåret og konkluderer med at det vil være mest hensiktsmessig å se dette spørsmålet sammen med den planlagte gjennomgangen av erstatning til grovfôr i foretak med husdyr. 3 MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER Forskriften er inndelt i 6 kapitler. I kapittel 1 gis generelle bestemmelser. Regler for erstatning ved avlingssvikt gis i kapittel 2. Regler for erstatning ved svikt i honningproduksjonen og erstatning ved tap av bikuber i produksjon gis i kapittel 3 og beregning av tilskudd til vinterskadet eng gis i kapittel 4. Kapittel 5 gir bestemmelser om kommunens kontroll med innmeldte skader. Erstatningssatser og fòrnormer inngår som kapittel 6. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette nærmere regler for hvordan erstatningen skal beregnes samt bestemmelser om grunnlaget for beregning av erstatning for erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon, herunder satser og fòrnormer. 2 Om beregningen I bestemmelsens første ledd angis hvilke år som skal inngå i gjennomsnittsperioden. Her er det foretatt endring av tidligere regler. Endringene er i samsvar med forskriftsforslaget hvor hvilke år som skulle danne grunnlaget for gjennomsnittsavlingen ble foreslått endret. I første ledd er det inntatt en bestemmelse om hvilken periode som skal legges til grunn for beregning av gjennomsnittsavling. Søker får mulighet til å ta ut det dårligste året av gjennomsnittsperioden, og dette kan erstattes med siste år før perioden. I bestemmelsens andre ledd videreføres kronemetoden hvor fylkesmannen gis anledning til å beregne erstatning basert på salgsinntekter i stedet for avlingsmengde i enkelte definerte tilfelle. I tredje ledd regelfestes det at der det ikke er fastsatt en sats, skal Fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen. Dette innebærer at fylkesmannen ikke lenger skal beregne en sats i de tilfelle det ikke er fastsatt en sats for veksten, men velge en egnet sats fra tabellen. 3 Søknad Bestemmelsen inneholder en endring av søknadsfrist for tap av innvitrede produksjonskuber. Fristen er fastsatt til 15. juli. Ut over dette er det ikke foretatt endringer. Kapittel 2 - Avlingssvikt 4 Generelle regler
Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 13 Areal og vekstgrupper Det er i all hovedsak regler som er fremkommet gjennom forvaltningspraksis, bl.a. i gjeldende rundskriv som forskriftsfestes. Melding og kontroll Forskriftens regler om melding og kontroll og kommunens oppgaver er også forvaltningspraksis som forskriftsfestet. Økologisk drift Beregningsmåten for erstatning innen økologisk produksjon er endret slik at det gis et tillegg på 25 % til satsen. Ny beregningsmåte gir tilsvarende kompensasjon til økologiske foretak som tidligere beregningsmåte. Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Bestemmelsen om at kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt under bestemte forutsetninger videreføres. Det er kun for denne type tap at kvalitetsforringelse erstattes. Det er et unntak fra hovedregelen om at det er kun er tap i mengde som er erstattes. 5 Erstatningsberegning avlingssvikt i salgsproduksjoner Erstatningsberegningen er endret i forhold til tidligere beregningsmodell hvor erstatningen ble beregnet ved omregning til byggavling og vekttallberegnet areal. Bestemmelsen regelfester beregningen i tråd med Gjennomsnittsmodellen som avtalepartene har vedtatt. Erstatningen skal som i tidligere beregning gjennomføres med utgangspunkt i satser fastsatt av SLF. 6 Gjennomsnittsavling avlingssvikt i salgsproduksjoner Andre ledd fastsetter bestemmelse om beregning av gjennomsnittsavling for kornartene. Dette er regelfesting av praksis. I fjerde ledd forskriftsfestes den praksis at fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig i nærmere bestemte situasjoner. Det er foretatt en endring i forhold til beregning knyttet til frukt- og bærproduksjon. Fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig i frukt- og bærproduksjon når det er vesentlig avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og i skadeår. Ulikt areal i bæring i skadeår og i gjennomsnittsår kan gi utilsiktede utslag i erstatningsutmålingen. 7 Avling i skadeåret avlingssvikt i salgsproduksjoner De foreslåtte bestemmelsene er regelfesting av praksis. 8 Erstatningsberegning - avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Gjeldende forskrift inneholder ikke bestemmelser om erstatningsberegning ved avlingssvikt i grovfôrproduksjon for foretak med husdyr. Prinsippene som anvendes i praksis for erstatningsberegning fremkommer i gjeldende rundskriv. Disse er forskriftsfestet i andre ledd i bestemmelsen. Avlingsberegningen i denne produksjonen baseres på fôrbehovet til foretakets husdyr og målenheten FEm/daa benyttes i stedet for kg/daa.
Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 13 Erstatningen beregnes på grunnlag av opplysninger om skadeårets grovfôrareal multiplisert med foretakets gjennomsnittsavling i FEm/daa. Fra dette trekkes en egenrisiko på 30 % og skadeårets avling for å få avlingen i FEm/daa som skal erstattes. 9 Gjennomsnittsavling avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr I denne bestemmelsen regelfestes beregning av gjennomsnittsavling i foretak med husdyr. Bestemmelsen inneholder i tredje og fjerde ledd en ny regel hvor fylkesmannen gis myndighet til å fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig for foretak der avlingsdata ikke kan skaffes eller der avlingsdataene ikke gjenspeiler de faktiske forholdene i foretaket. For avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr er det ikke mulig å skaffe direkte opplysninger om avlingen i gjennomsnittsårene. På samme måte som tidligere beregnes derfor gjennomsnittsavlingen på grunnlag av fôrbehovet til foretakets gjennomsnittlige besetning. Besetningens fôrbehov blir dekket med både foretakets fôravling og fôr som skaffes utenfra. Fôr som skaffes utenfra er ikke en del av foretakets avling. I henhold til første ledd skal grovfôropptaket på utmarksbeite og fôr foretaket har fått eller kjøpt trekkes fra beregnet gjennomsnittsavling. Som grunnlag for beregning av fôropptak på utmarksbeite blir det i første ledd, tredje punkt krevd opplysninger om antall dyr og antall beite dager i utmark. 10 Skadeårets avling avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Denne bestemmelsen viderefører i all hovedsak dagens modell for beregning av skadeårets avling på foretaket. I høringsbrevet ble det foreslått at denne bestemmelsen burde endres ved at tilleggsfôring med kraftfôr på beite skulle hensyntas. I høringsinnspillene er det ikke registrert synspunkt på forslaget om at kraftfôr i beiteperioden skulle hensyntas. SLF har etter høringen vurdert spørsmålet og konkluderer med at det vil være mest hensiktsmessig å se dette spørsmålet sammen med den planlagte gjennomgangen av erstatning til grovfôr i foretak med husdyr Det foretas dermed ingen endringer i beregning av skadeårets avling. Bestemmelser for hvordan solgt, kjøpt og fått grovfôr skal inngå i beregning av skadeårets avling videreføres. Bestemmelsens første ledd gir bestemmelser om beregning av avlingen i skadeåret. I skadeåret måles den avlingen som er på lager. Besetningens fôropptak på beite, samt mengde solgt grovfôr legges til skadeårets avling, kjøpt/fått grovfôr trekkes fra. I andre ledd fastsettes når og hvordan fôrlageret skal måles. Kapittel 3 - Svikt i honningproduksjon og tap av bikuber i produksjon Forskriftsforslaget knyttet til erstatninger for svikt i honningproduksjon og tap av produksjonskuber er i all hovedsak en regelfesting av dagens praksis slik den fremkommer av gjeldende rundskriv, men det er også fastsatt noen endringer 11 Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen Det er fastsatt en endring i forhold til hvilke tre år som skal danne grunnlaget for beregning av gjennomsnittsproduksjonen, jf 2. I tillegg gis det i 17 en fastsatt sats som skal benyttes ved erstatningsberegningen. Dette innebærer at behovet for å finne gjennomsnittlig oppnådd salgspris bortfaller.
Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 13 Bestemmelsen regelfester hvordan erstatningen skal beregnes. Fjerde ledd gir Fylkesmannen kompetanse til å fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der foretak i oppbyggings- eller avviklingsfase ikke har representative tall for vanlig gjennomsnittsproduksjon når det gjelder antall kuber m.m., noe som er en regelfesting av rundskriv bestemmelse. 12 Erstatning ved klimabetinget tap av innvintrede bikuber i produksjon Egenrisiko ved erstatning for tapte bikuber i produksjon er i LMDs forskrift endret til 30 % av det totale antall innvintrede bikuber i produksjon. Egenrisikoen harmoniseres slik med egenrisiko i de andre delordningene i forskriften. I tidligere rundskriv har egenrisiko vært relatert til antall tapte kuber, noe som har medført ulik praktisering av beregningen. Den foreslåtte bestemmelsen er mer presis og mindre egnet til feiltolkning. Begrepet bikuber i produksjon erstatter det tidligere benyttede begrepet bifolk. I tillegg tydeliggjøres det at ordningen kun er relatert til vinterskader ved at det presiseres at bikuben må være innvintret. Dette er kun en språklig justering og innebærer ingen realitetsending. I høringsforslaget var det foreslått å erstatte bifolk med produksjonskube. Dette har imidlertid etter høringsrunden blitt endret til bikube i produksjon. Erstatningsberegningen regelfestes i første ledd. 13 Melding og kontroll Bestemmelsen skal sikre at det er faktisk og praktisk mulig for kommunen å føre kontroll. Vilkåret om rettidig melding om skade er tydeliggjort og konkretisert både når det gjelder svikt i honningproduksjonen og ved tap av bikuber i produksjon. Bestemmelsen inneholder endringer i tråd med forskriftsforslaget. Det er i første ledd fastsatt en siste frist for melding av svikt i honningproduksjon. Det samme gjelder for melding om tap av innvintrede bikuber i produksjon. Begge fristene er nye i forhold til tidligere praktisering. Fristene er fastsatt til henholdsvis 31. august og 15. mai. Kapittel 4 Beregning av tilskudd til vinterskadet eng Bestemmelsene om vinterskadet eng regelfester dagens praksis slik den fremkommer av rundskriv. 14 Tilskuddsberegning I første ledd fastsettes vilkåret for tilskudd og hvilke arealer fra søknad om produksjonstilskudd som i forskriften ansees som innvintret areal. Vilkår vedrørende minimum engareal som må være skadet er en regelfesting av tidligere praksis. Regelfesting av hvordan tilskuddet skal beregnes fremkommer av tredje ledd. 15 Meldefrist og dokumentasjon Bestemmelsen inneholder vilkår knyttet til søkers meldeplikt, kommunens stedlige kontroll før utbedring og for dokumentasjon av innkjøpt såfrø, som er regelfesting av tidligere praksis.
Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 13 Kapittel 5 Kontroll 16 Kommunens ansvar for kontroll Bestemmelsen omhandler kommunens kontroll av innmeldt avlingsvikt, svikt i honningproduksjon og av innmeldte vinterskader. Bestemmelsen inneholder ingen endring i forhold til tidligere forvaltningspraksis. Kapittel 6 - Standardiserte satser og normer I dette kapittelet fastsettes nasjonale satser for beregning av erstatning. Fôrnormer for beregning av avlingssvikt i produksjonen grovfôr i foretak med husdyr fremkommer også i dette kapittelet. 17 Standardsatser Det er foretatt endringer av satsene, og noen av endringene er en følge av høringsinnspill. 18 Standardsats for erstatning ved tap av innvintrede bikuber i produksjon Bestemmelsen inneholder regelfesting av erstatningssats som tidligere fremgikk av rundskrivet. 19 Standardsats for tilskudd til vinterskadet eng Bestemmelsen inneholder regelfesting av erstatningssats som tidligere fremgikk av rundskrivet. 20 Normer benyttet i erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr Normene videreføres. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Gunn Eide seksjonssjef Randi Evju Schweigaard seniorrådgiver Vedlegg: Liste over høringsinstanser LMDs forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon LMDs fastsettelsesbrev til forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 13 Liste over mottakere av forskrifter og fastsettelsesbrev Bioforsk Gartnerhallen Kornbøndenes Interesseorganisasjon Fylkesmannsembedene Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kommunenes Sentralforbund Norsk Landbruksrådgiving NILF Norges Birøkterlag Norsk Gartnerforbund Norsk landbrukssamvirke Norsk Sau og Geit Oikos Tine rådgivning og medlem Nortura