Nr. 1 2002 SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU orskningsinfo AV INNHOLDET: Mye er radikalt nytt i 6. rammeprogram, forteller Simen Ensby. SIDE 2 National Contact Points orskningsrådets veivisere. SIDE 4-5 Den største utfordringen blir å få små og mellomstore bedrifter inn i de store integrerte prosjektene. SIDE 6 Budsjettvinneren er forskermobilitet og kvalitetstiltak. SIDE 6 Nå skal forskningen få sitt motstykke til EUs indre marked. SIDE 7 Mer etikk, flere kvinner SIDE 8 Klar, ferdig, gå! EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er ikke lenger et mål i det fjerne. Det største, viktigste og mest kompliserte rammeprogrammet i EUs historie er omsider en håndfast realitet. - Det er nå arbeidet starter! orskningsrådet vil bistå norske forskningsmiljøer og bedrifter i å utnytte de mange mulighetene som finnes i rammeprogrammet, sier strategidirektør Kari Kveseth i Norges forskningsråd. Kravene til de norske deltagerne i 6. rammeprogram vil være store, mener hun. I konkurransen møter norske forskningsmiljøer og bedrifter de sterkeste miljøene i Europa. Søknader og medvirkning fra norske miljøer vil bli underlagt den strengeste faglige vurdering som tenkes kan. Kvalitetskravene er allerede høye og kommer generelt til å skjerpes i europeisk forskning i årene fremover. - Derfor vil det i løpet av kommende fireårsperiode naturlig dukke opp en rekke nye problemstillinger, både for de enkelte forskningsinstitusjoner og for forskningspolitikken som sådan. orskningsrådet ønsker å holde tett kontakt med norske forskningsmiljøer og bedrifter som er engasjert i 6. rammeprogram.vi vil gjerne utvikle nye former for samspill og strategisk dialog om de europeiske utfordringene. Nytt rammeprogram - ny design Dette nyhetsbrevet er ett av flere uttrykk for orskningsrådets økende satsing på informasjon og rådgivning om EU-forskningen.Vi tar sikte på 4-6 utgivelser i året. I tillegg vil vi lage et bredt spekter av faktaark og tematiske brosjyrer. Vi er også i ferd med å utvikle nye og mer brukervennlige internettsider om 6. rammeprogram. Må forske selv - Det er lett å snuble i den misforståelsen at forskning er noe vi kan overlate til andre land, og at vi kan nøye oss med å importere rapporter og tidsskrifter hvor resultatene er publisert. Men det er ikke slik vi hever kompetansen i Norge. Det er ikke slik vi utløser innovasjon. Det er ikke slik vi utvikler et norsk kunnskapssamfunn. - Vi må selv delta aktivt i forskningen, vi må være en del av nettverkene.vi må sørge for å påvirke de europeiske forskningsmønstrene og markere oss i den økende konkurransen om de økonomiske og intellektuelle ressursene, sier Kveseth. 6. rammeprogram skal være et hovedinstrument i realiseringen av et enda større mål, nemlig dannelsen av et europeisk forskningsområde ERA (se artikkel s. 7). - Vi må påvirke de europeiske forskningsmønstrene og markere oss i den voksende konkurransen om de økonomiske og intellektuelle ressursene, sier direktør Kari Kveseth. orskningsrådet har rustet opp sin rådgivnings- og informasjonstjeneste for å hjelpe brukerne i møtet med 6. rammeprogram. - Vi står til disposisjon med råd, tips og opplysninger. I dette nyhetsbrevet gir vi et første riss av det nye rammeprogrammet, med henvisninger til kontaktpersoner og nærmere informasjon, avslutter Kveseth. 1
SAMSPILL Nr. 1/02 Dette er det nye rammeprogrammet Når EU nå lanserer sitt 6. rammeprogram (2003-06), får norske forskningmiljøer og bedrifter nye og utvidede muligheter til å delta i europeiske forsknings- og utviklingsprosjekter. Programmet er verdens største i sitt slag med et budsjett på hele 17,5 milliarder euro. Invitasjonen vil denne gangen gjelde 15 medlemsland, 12 kandidatland og de 5 assosierte landene Island, Israel, Liechtenstein, Sveits og Norge, som er tilknyttet rammeprogrammet gjennom egne avtaler. - Det nye rammeprogrammet er både en videreføring og en fornyelse av det forrige rammeprogrammet. Kontinuiteten fra 5. rammeprogram ligger først og fremst i de faglige, tematiske prioriteringene, mens fornyelsen denne gangen er knyttet til de virkemidlene som lanseres for å utvikle visjonen om ERA, sier Simen Ensby, leder av EU orskningsinfo i Norges forskningsråd. Arbeidsprogrammene or søkere til EUs sjette rammeprogram er arbeidsprogrammene (Work Programmes) for de tematiske feltene de viktigste dokumentene. De inneholder de fleste opplysningene søkerne trenger, ikke minst hvilke problemstillinger det skal forskes på og hvilke samarbeidsformer som er aktuelle. - Når vi leser arbeidsprogrammene finner vi betydelige endringer fra tidligere praksis. orskningstemaene er mer detaljert beskrevet, samtidig som det er angitt hva slags og ofte hvor mange samarbeidskonstellasjoner som vil kunne finansieres. De norske miljøene som var med på runden med Expressions of Interest (EoI) i juni, kan nå se om deres innspill er tatt til følge, sier Ensby og poengterer at det er viktig å sette seg godt inn i arbeidsprogrammene. - Det er viktig for å kunne avgjøre om det - Les arbeidsprogrammene nøye og bli kjent med de nye samarbeidsformene, sier Simen Ensby, leder for EU orskningsinfo. inviteres til forskning som faktisk passer for ens kompetanse. Man må også spørre seg om man like gjerne kan gjøre det samme med nasjonale midler. Det andre er å merke seg hvilke former for samarbeid som aksepteres. Her har det skjedd store endringer i forhold til tidligere rammeprogram, understreker Ensby. 6RP i et nøtteskall: Rammeprogrammet er organisert i fem særprogram - men de to viktigste for norske miljøer er: okusering og integrering av den europeiske forskningen (ocusing and Integrating Community Research) Tiltak som skal strukturere et felles europeisk forskningsområde (Structuring the European Research Area). Det første særprogrammet omfatter sju prioriterte forskningsfelt der målet er å styrke kvaliteten i europeisk forskning og få frem resultater som kan gi nye produkter, prosesser og nye løsninger for offentlig forvaltning. De sju prioriterte feltene er: biovitenskap, genomforskning og bioteknologi for helse teknologi for utvikling av informasjonssamfunnet nanoteknologi og multifunksjonelle materialer luft- og romfart matvarekvalitet og matvaresikkerhet bærekraftig utvikling, herunder klimaforskning, energi - og transportforskning innbyggere og styringsformer i et kunnskapsbasert samfunn Hvert av feltene rommer et vidt spenn av forskningsoppgaver, hvor en rekke faller sammen med satsingsområder for norsk forskning. Mobilitet og modernisering Det andre særprogrammet har som mål å fremme forskermobilitet og utvikle og modernisere den europeiske forskningsinfrastrukturen. I tillegg skal programmet bidra til å styrke samvirket mellom "vitenskap og samfunn". Programmet består av fire tiltak, med egne budsjetter. Disse kan man søke på som prosjekter i tillegg til de sju feltene i det første særprogrammet. De fire tiltakene er: omsette forskning til forretningsmessig innovasjon fremme utviklingen av menneskelige ressurser og mobilitet utvikle og modernisere forskningsinfrastrukturen utvikle bedre dialog mellom forskere og publikum Særprogrammene rommer ytterligere tre særskilte aktiviteter: støtte til tiltak som kan fremme europeisk forskningspolitikk, herunder foresight egne tiltak for små- og mellomstore bedrifter støtte til internasjonal deltakelse utover rammeprogrammets deltakerland 2
To viktige samarbeidsformer SAMSPILL Nr. 1/02 To nye samarbeidsformer vil få en dominerende plass i rammeprogrammet: integrerte prosjekter og ekspertnettverk. Målet med Ekspertnettverk (Networks of Exellence) er å styrke og videreutvikle den vitenskapelige og teknologiske kapasiteten i Man ser for seg store nettverk som vil koble mange institusjoner og forskere. Til forskjell fra ekspertnettverkene vil EU her gi økonomisk støtte til selve forskningen. Det signaliseres at den samlede støtten til IP kan gå opp til flere hundre millioner euro over en 3-5 års periode, og at prosjektene selv kan invitere inn nye konsortiedeltakere. I tillegg til disse to nye samarbeidsformene, er det også muligheter til å bringe sammen partnere innenfor en mer begrenset prosjektform, Målrettede forsknings- og innovasjonsprosjekter (Specific targeted research projects). Denne prosjektformen, som er mer avgrenset i omfang, er også rettet mot å løse vitenskapelige og teknologiske problemstillinger. Samarbeidet retter seg mot mindre forskningsinstitusjoner og bedrifter, og er i tillegg sett på som et virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i søkerlandene. Europa. Det skal skje ved å koble sammen og gradvis integrere forskning på nasjonalt og regionalt nivå i de 32 deltakerlandene. På denne måten ønsker man å oppnå mer kunnskap om spesielle problemstillinger og motvirke fragmenteringen av den europeiske ekspertisen. Nettverkene skal fremme samarbeid mellom forskere fra universiteter, institutter, bedrifter og internasjonale forskningsorganisasjoner. Basis for ekspertnettverkene vil være et felles aktivitetsprogram innenfor et av de sju prioriterte feltene i det første særprogrammet. Programmet skal ha en målsetting om varig integrasjon av deltakernes forskningsaktiviteter. Sentrale elementer i nettverkenes aktivitetsprogram vil bli: - felles forskningsprogram med langsiktige mål - integrasjonsaktiviteter, herunder koordinering av deltakernes ou, gjensidig utveksling av datagrunnlag, forskermobilitet og felles utnyttelse av utstyr - aktiviteter som fremmer fremragende forskning, herunder forskerutdanning og publisering Kommisjonen kan gi nettverksstøtte for opptil fem år eller mer. Det er en forutsetning at forskningen i nettverket blir finansiert på annet vis, nasjonalt eller regionalt. Integrerte prosjekter (Integrated Projects - IP) De integrerte prosjektene er et virkemiddel for å nå målene innenfor de sju prioriterte feltene i det første særprogrammet. Samarbeidsformen skal gjøre det lettere å forene krefter for å løse økonomiske, samfunnsrelaterte eller teknologiske problemstillinger. I de integrerte prosjektene ser man for seg at det drives grunnforskning, anvendt forskning, demonstrasjonsaktiviteter og forskerutdanning, og alle varianter av disse. Innenfor denne samarbeidsformen legges det opp til to prosjekttyper utvikle nye og forbedre eksisterende produkter, prosesser og tjenester demonstrasjonsprosjekter som skal dokumentere robustheten i nye teknologiske løsninger Av støtteformer utover de som er presentert foran, vil rammeprogrammet også omfatte egne samarbeidsformer for SMB, stipend og infrastrukturtiltak. Nanoprogrammet mange muligheter - Navnet Nanotechnologies and nanosciences, knowledgebased multifunctional materials, new production processes and devices kan være nok til å skremme potensielle søkere fra å sette seg inn i programmet. Det ville være synd, for programmet henvender seg til en rekke brukere, sier rådgiver Niels Peter Thorshaug i EU orskningsinfo. Programmet skal på forskningsmessig grunnlag bidra til at Europas produksjonsindustri skal basere seg på miljøvennlige prosesser og produkter med høyt kunnskaps- og verdiinnhold. Et vesentlig element blir å studere produkter og prosesser ned i en detaljeringsgrad og dimensjon som hittil ikke har vært mulig. Derav forstavelsen nano, som er et mål for en milliarddel. - Programmet er både en videreføring av det tidligere GROWTH-programmet og noe nytt. Det henvender seg både til tradisjonell industri og ny avansert industri. Det kan derfor være like aktuelt for skoindustrien, dersom den ønsker å skape radikalt nye produksjonsløsninger, som for avanserte spesialprodukter som gjør det mulig å produsere lab-on-a-chip, forteller Thorshaug og inviterer industri og oumiljøer til å ta kontakt og drøfte ideer til prosjekter etter utlysningen 17. desember. 3
KONTAKTPERSONER I ORSKNINGSRÅDET orskningsrådet prioriterer informasjon og veiledning om 6. rammeprogram. Det er derfor utpekt kontaktpersoner som har ansvar for hvert av de tematiske forskningsfeltene i rammeprogrammet, og for hvert av de tverrgående tiltakene. Disse kontaktpersonene er satt til å hjelpe norske forskningsmiljøer og bedrifter som vil benytte rammeprogrammet. Kontaktpersonene er en del av EU-kommisjonens offisielle nettverk og kalles National Contact Point (NCP). Her presenteres kontaktpersonene i henhold til strukturen i rammeprogrammet: OCUSING AND INTEGRATING EUROPEAN RESEARCH 1-1.7 1.1 Life sciences, genomics and biotechnology for health (Biotech Health) A B Mari Nes Gudrun Langthaler 1.2 Information science technologies (IST) C D Tron Espeli Steinar H. Kvitsand 1.3 Nanotechnologies and nanosciences, knowledgebased multifunctional materials, and new production processes and devices (Nanotech) E Dag Høvik Niels Peter Thorshaug 1.4 Aeronautics and space (Aeronautics) Niels Peter Thorshaug 1.5 ood quality and safety (ood) G B Johs. Kjosbakken Gudrun Langthaler 1.6 Sustainable development, global change and ecosystems (Ecotech) H Thomas Hansteen Energy I Trygve Utheim Riis Niels Peter Thorshaug ANDRE OMRÅDER 1.6 forts. Global change B Gudrun Langthaler Transport J Sigurd alch 1.7 Citizens and governance in a knowledgebased society (Knowledge Society) K Trygve Lande New and emerging science and technologies (NEST) L Hans Otto Haaland Specific SME activities M N Vebjørn Walderhaug Hilde riedl International co-operation (INCO) O N Inger-Ann Ulstein Hilde riedl Research and innovation P N Morten Staude Hilde riedl Human resources and mobility Q Per Magnus Kommandantvold ERA-coordination R Lena C. Endresen National NCPcoordinator S Simen Ensby 4
A - A Mari Nes B Gudrun Langthaler C Tron Espeli D Steinar H. Kvitsand E Dag Høvik Niels Peter Thorshaug man@ Tlf.: 22 03 71 53 gla@ Tlf.: 22 03 73 57 te@ Tlf.: 22 03 73 13 shk@ Tlf.: 22 03 74 24 dah@ Tlf.: 22 03 73 69 npt@ Tlf.: 22 03 70 92 G - L G Johs. Kjosbakken H Thomas Hansteen I Trygve Utheim Riis J Sigurd alch K Trygve Lande L Hans Otto Haaland jkj@ Tlf.: 22 03 71 14 thh@ Tlf.: 22 03 72 26 tur@ Tlf.: 22 03 73 47 sf@ Tlf.: 22 03 73 02 tl@ Tlf.: 22 03 74 17 hoh@ Tlf.: 22 03 72 97 M - R M Vebjørn Walderhaug N Hilde riedl O Inger-Ann P Morten Ulstein Staude Q Per Magnus R Lena C. Kommandantvold Endresen vw@ Tlf.: 22 03 75 00 hf@ Tlf.: 22 03 73 67 iau@ Tlf.: 22 03 73 43 mos@ Tlf.: 22 03 72 44 pmk@ Tlf.: 22 03 74 59 lce@ Tlf.: 22 03 72 67 S S Simen Ensby sen@ Tlf.: 22 03 74 07 Inger M. Jensen ij@ Tlf.: 22 03 71 63 Konsulent i EU orskningsinfo, administrativt ansvarlig for alt vedrørende informasjonsmøter. Besvarer mailer og telefoner, sender ut informasjonsmateriell. 5
SAMSPILL Nr. 1/02 Små og mellomstore bedrifter (SMB) skal med! Det er helt avgjørende å få næringslivet med i rammeprogrammet. EU kan ikke nå målsettingen om å bli verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi uten SMB ene. - Den største utfordringen blir å få bedrifter inn i de store integrerte prosjektene, hvor EU-kommisjonen har bestemt at 15 prosent av budsjettene for de tematiske programmene skal gå til SMB er, sier rådgiver Hilde riedl i EU orskningsinfo. Sammen med rådgiver Vebjørn Walderhaug i Industri og energi, har hun et særlig ansvar for økt norsk næringslivsdeltakelse i 6. rammeprogram. - Men, legger hun til, det er ikke pengene som er det viktigste. Det er nettverkene, kontaktene og den kunnskapsutviklingen som skjer i prosjektene. De integrerte prosjektene skal ha en varighet på 3-5 år. Noen deltakere vil være med gjennom hele perioden, mens andre vil komme og gå. - Dette passer en liten bedrift bra, man kan for eksempel komme med som underleverandør i en del av prosjektet, sier riedl. Selv om mye er nytt, vil noen av de gamle ordningene for små bedrifter fortsette. Det gjelder først og fremst CRAT (Cooperative Research), som var en suksess i 5. rammeprogram. Mens CRAT henvender seg til enkeltbedrifter, har Kommisjonen lansert et nytt virkemiddel som har spesiell interesse for bransjer og bedriftsgrupperinger Collective Research. Hensikten med slik bransjeforskning er å finne løsninger på forskningsoppgaver som er felles for et stort antall bedrifter. - Hvilket råd gir du til bedrifter som nå ønsker å delta i et EU-prosjekt? - Den største utfordringen i blir å få norske bedrifter inn i de store integrerte prosjektene, sier rådgiver Hilde riedl. - Les arbeidsprogrammene nøye og finn ut om bedriften har den kompetansen som etterspørres. Bruk de kontaktene dere har og etabler nettverk.ta kontakt med EU orskningsinfo, vi kan gi nyttige råd og også hjelpe til med partnersøk. Og vinneren er... forskermobilitet og kvalitetstiltak Aktivitetene under Human Resources and Mobility er budsjettvinneren i det sjette rammeprogrammet (6RP). - Norske bedrifter og forskningsmiljøer bør nå legge seg i selen for å få best mulig utbytte av de midlene som er satt av til disse tiltakene i de neste fire årene, oppfordrer rådgiver Per Magnus Kommandantvold i Norges forskningsråd. De erfarne innenfor EU-forskningen har nok allerede lagt sine planer, og vet hvor strategisk viktig en bevilgning fra EU-kommisjonen er, mener Kommandantvold. - Dessverre er de i mindretall, så orskningsrådet vil legge vekt på å høyne interessen for rammeprogrammet.vi ønsker å nå både enkeltforskere, veiledere og rådgivere, instituttledere og forskningsansvarlige i industrien. - Terskelen kan føles høy for å legge inn en EU-søknad, men det er ingen grunn til å nøle. Vi i orskningsrådet gir deg gjerne en førstehånds rådgivning og hjelper deg videre i søknadsprosessen, blant annet gjennom kurs i søknadsskriving, sier Kommandantvold. - Mobilitet er et prioritert område i rammeprogrammet, med tilbud om en rekke ulike stipender, sier rådgiver Per Magnus Kommandantvold. akta: Hva kan man så søke på og hvem kan søke? Kommisjonen har introdusert tre Marie Curie-tiltak: 1. Institusjonsaktiviteter, 2. individuelle stipender og 3. kvalitetsfremmende tiltak. Vertskapsordningene: orskernettverk, midler for utdanning av yngste kategori forskere, konferanser og kurs, og stipend for kunnskapsoverføring. Individuelle stipend: Stipender for erfarne forskere med erfaring tilsvarende post dok. Kvalitetsfremmende tiltak: Stipend for fremragende forskerteam, professorater og priser. 6
ERA - på vei mot noe større SAMSPILL Nr. 1/02 Tanken om et europeisk forskningsområde (European Research Area ERA) kan virke gammel fordi den er så naturlig. Men tanken ble lansert for bare to år siden, da EUs forskningskommisjonær Philippe Busquin tok til orde for et forskningsmessig motstykke til EUs indre marked. Tanken slo fort rot, og er i dag med på å gi retning til forskningssamarbeidet i Europa. Norge støtter ERA, som etter hvert kommer til å utgjøre rammen om den norske deltagelsen i EUs forskningssamarbeid. 6. rammeprogram er et redskap for å virkeliggjøre ERA. Den politiske visjonen er bedre koordinering og sterkere integrering av forskningsaktivitetene i Europa. ERA er et uttrykk for et høyere ambisjonsnivå i forskningspolitikken både i EU-kommisjonen og i medlemslandene, inkludert EØS. ERA er et forsøk på å utfylle og binde sammen rammeprogrammet og de enkelte lands forskningspolitikk. ERA mot USA og Japan Et hovedmotiv for ERA er å styrke kvaliteten i europeisk forskning, ikke minst ved å skape bedre grobunn for samarbeid om grunnforskning. Initiativet til ERA må ses på bakgrunn av en utbredt erkjennelse av at forskningsinnsatsen og innovasjonstakten i Europa er lavere enn den burde være. Gjennomgående ligger de europeiske landene etter USA og Japan når det gjelder investeringer i ou, utnyttelse av forskningsresultater og utvikling av nye arbeidsplasser. Europa har gode forutsetninger i møtet med kunnskapssamfunnet, men kan bli hindret i sin utvikling av foreldede industristrukturer, hjerneflukt og nasjonale barrierer. En grunnidé i ERA er derfor at det må gjøres mer for å samordne forskningsog innovasjonspolitikken i Europa og utforme felles rammevilkår for fremtidens kunnskapsintensive næringer. Selv om rammeprogrammet er stort, kanaliserer det ikke mer enn fem prosent av den samlede forskningsfinansieringen i EU. Resten går enten gjennom nasjonale programmer, som overveiende er forbeholdt borgere fra eget land, eller gjennom andre internasjonale samarbeidsmekanismer. Potensialet for et utvidet europeisk forskningssamarbeid er med andre ord meget stort. En måte å beskrive ERA på, er at man skal bruke de fem prosentene som rammeprogrammet utgjør, til å få mer ut av de resterende 95 prosentene. Da blir rammeprogrammets fem prosent noe mye mer Jan Dietz Avdelingssjef i avdeling for operativ virksomhet. Lena C. Endresen Spesialrådgiver i Strategiområde enn en mulighet for finansiering av enkeltprosjekter. ERA skal gjøre det mulig å koordinere aktivitetene og åpne de nasjonale forskningsprogrammene for deltagelse fra forskere og bedrifter i andre europeiske land. Tanken er radikal og kontroversiell, og foreløpig har man ikke kommet lengre enn til diskusjoner om betingelsene for en gjensidig åpning. Utvidelsen av EU gjør spørsmålet ytterligere komplisert. Et gjennombrudd stort eller lite - vil imidlertid raskt gi norske forskningsmiljøer nye interessante muligheter. Jan Dietz og Lena C. Endresen Tenk bredde og dybde - tenk infrastruktur Italia november 2002: To jordplater skraper mot hverandre, barn og voksne dør på grunn av jordskjelvet som følger i en landsby. En forferdelig tragedie. Men kanskje kan forskningen gi oss muligheter til å høste lærdom av slike katastrofer, slik at nye liknende farer kan forutses. NORSAR på Kjeller registrerte skjelvene, og sitter på unik kompetanse og utrustning. Det vil Europas forskere kunne ta del i fordi NORSAR nylig ble godkjent som EU Research Infrastructure. Det er satt av 600 millioner euro til å støtte infrastrukturen i det europiske forskningsområde (ERA). Det mest allmenne tiltaket er tilgangen til unike forskningsinstallasjoner, der EU kjøper seg plass ved for eksempel en norsk forskningsinstallasjon med spesielle forutsetninger for den aktuelle forskning. I det femte rammeprogrammet fikk Norge godkjent 10 slike installasjoner. Også innenfor denne aktiviteten vil man i 6. rammeprogram satse på integrering og større prosjekter. Infrastrukturer innenfor samme felt vil kunne slå seg sammen i integrerte aktiviteter der det søkes om midler til nettverkssamarbeid og felles forskningsprosjekter. Planleggingsstudier (design studies) for nye infrastrukturer er en annen aktivitet, mens det også kan søkes om midler til byggingen av allerede vedtatte nye installasjoner. Sist, men ikke minst, kanaliseres midler til utvikling av europeiske kommunikasjonsnettverk over denne aktiviteten. ERA-net - nasjonalt samarbeid Gjennom ERA-net ønsker Kommisjonen å styrke mulighetene for å oppnå større grad av synergi mellom den EU-finansierte forskningen og de nasjonalt finansierte programmene. Aktivitetene kan være innenfor hele forsknings- og teknologifeltet, og er derfor ikke begrenset til rammeprogrammets tematiske prioriteringer. Mens integrerte prosjekter og de andre samarbeidsformene kobler forskere, forskningsinstitusjoner og bedrifter, skal ERA-net altså samordne de som utformer og administrerer nasjonal forskning. 7
Returadresse: EU orskningsinfo Norges forskningsråd P.b. 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo SAMSPILL Nr. 1/02 Mer etikk og flere kvinner Innenfor de tematiske områdene kan man også ta opp tverrgående spørsmål knyttet til etikk i forskning og kvinner i forskning. Programmet Vitenskap og samfunn, som har et overordnet ansvar for disse målsettingene inneholder en rekke nye initiativer som vil belyse forholdet mellom kunnskap og anvendelse, risiko, nytte og ansvarlighet overfor borgere, samfunn og miljø. Programmet har tre dimensjoner: - Skape større nærhet mellom forskning og samfunn: Her vil man fokusere på forskningsbasert kunnskap som grunnlag for rådgivning og politikk. oresight styrker forskningssamarbeidet ERA, utvidelsen mot øst, kunnskapsøkonomiens fremvekst og den raske teknologiske utviklingen innebærer behov for en ny og annerledes strategisk tenkning i forskningssamarbeidet. oresight skal bidra til å samordne den europeiske forsknings- og innovasjonspolitikken. oresight går som en rød tråd gjennom planene for 6RP og det europeiske forskningsområdet ERA. - En ansvarlig forskning og anvendelse av vitenskap og teknologi: Her fokuseres det på forskningsetikk og dialog med samfunnet. Man vil skape nettverk mellom nasjonale etiske komiteer og arbeide for felles europeiske retningslinjer. - Utvikle dialogen mellom vitenskap og samfunn - og stimulere til kvinner i forskning. orholdet mellom forskning og media står sentralt her: den årlige europeisk konkurransen for unge forskere, "De europeiske forskningsdagene", og René Descartes-prisen for fremragende forskning. oresight er et nytt felt i EU, og det er ennå ikke helt klart hvordan samarbeidet skal organiseres. Men EU uttrykker vilje til å støtte foresight innenfor alle 7 tematiske prioriteringer, og Kommisjonen ønsker at det skal utvikle seg et foresight-område og et foresight-fellesskap i Europa. Også Norge kan være med. I tråd med Technopolis-evalueringen utvikler orskningsrådet nå planer for hvordan foresight kan taes i bruk i norsk forskningspolitikk og inngå i forskningssamarbeidet med EU. Jan Dietz Hva skjer? Store muligheter for de små Norges forskningsråd inviterer til informasjonsmøte om hvilke muligheter som finnes for små- og mellomstore bedrifter (SMB) i EUs 6. rammeprogram, tirsdag 10. desember 2002. Gamle Logen, Oslo. Information Society Technologies Norges forskningsråd arrangerer informasjonsseminar om Information Society Technologies (IST) i EUs 6. rammeprogram på Grand Hotel i Oslo 11. desember 2002. Nanoteknologi Norges orskningsråd arrangerer informasjonsseminar om Nanoteknologi, funksjonelle materialer, prosess- og produktteknologi i EUs 6. rammeprogram 17.12.02. I møterom Abel, Norges orskningsråds lokaler, Stensberggaten 26, Oslo. All informasjon om kommende aktiviteter ligger på internett: www./eu Utlysninger 17. desember Kommisjonen kommer til å foreta de første utlysningene (calls) for mange av programmene i 6. rammeprogram 17. desember. ølg med på www./eu 8 Samspill er et nyhetsbrev om EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og den norske deltagelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Utgiver: EU orskningsinfo, Avd. for operativ virksomhet/strategi, Norges forskningsråd Adresse: Norges forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf.: 22 03 70 00 www./eu Ansvarlig redaktør: Jan Dietz Redaktør: Odd Letnes Redaksjonen avsluttet 29.11.02 Gruppeleder EU orskningsinfo: Simen Ensby Design, layout og trykk: Grafia Kommunikasjon AS