Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 April 2009
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2009 og fordeling av inntektsramma 2 1.2 Hovedprioriteringer 3 2 Ny markedsordning 3 3 Fraktordningene en forutsetning for et aktivt landbruk over hele landet 4 4 Egg 2012 7 4.1 Ny representantvare for egg og justering av representantvarens prisreferanse 7 4.2 Differensiert dyretilskudd for verpehøner i omstilte besetninger 8 4.3 Investeringsvirkemidler 9 5 Tiltak for å sikre ønsket produksjons- og inntektsutvikling 9 5.1 Prisnedskriving av norsk korn til kraftfor 9 5.2 Økt beitetilskudd og andre tiltak for å stimulere beitebruken 10 5.3 Distrikts- og strukturprofilen i dyrestilskuddene 10 5.4 Grunntilskudd 10 6 Andre saker 11 6.1 Justering av representantvaren for svin 11 7 Marked og priser i 2008 og 2009 13 7.1 Storfe 15 7.2 Gris 16 7.3 Sau/lam 17 7.4 Egg 20 7.5 Slaktekylling 21 7.6 Kalkun 23 8 Utvikling i priser 24 Ung okse 24 Lam 25 Gris 25 Egg 25 Prisutvikling på produkter uten markedsordning 26 Kylling 26 Kalkun 26 1
1 Hovedtrekk i Norturas uttale 1.1 Jordbruksforhandlingene 2009 og fordeling av inntektsramma Det inneværende avtaleåret har skilt seg ut på flere måter. Jordbruksforhandlingene 2008 resulterte i en historisk stor ramme, der økt prisuttak utgjorde mesteparten og bare beskjedne tillegg ble gitt over kap. 1150. Prisøkningene ble fordelt i to omganger for flere av våre produkter. I tillegg ble det gjennomført en runde med Justeringsforhandlinger, etter at kostnadsveksten i løpet av året ble større enn forutsatt i jordbruksavtalen. Resultatet av den siste runden ble utelukkende tatt ut ved økte målpriser. Samlet sett har veksten i målpris i løpet av et avtaleår vært uvanlig stor. For lam og storfe har økningen vært på over 13%, og på egg og svin hhv. 7,5% og 6% økning. Figur 1. Målprisene i tabellen viser gjeldende priser etter justeringsforhandlingene som ble sluttført 9. januar 2009. Kolonnen helt til høyre gjelder fram til 1. juli 2009. Endringer Målpris Målpris 07/08 01.07.08 01.01.09 2009 Storfe 42,19 2,20 3,39 47,78 Gris 26,22 0,65 1,09 27,96 Lam 50,00 5,00 1,75 56,75 Egg 14,18 0,50 0,57 15,25 Som vist i kap. 7 Marked og priser, har det med unntak for svin vært mulig å løfte prisuttaket i løpet av året slik at det sannsynligvis vil ligge på målprispunktet ved avtaleårets slutt. Nortura er glad for at de store målprisøkningene har gitt produsentene økte inntektsmuligheter, men vil samtidig peke på at kostnadsveksten i den samme perioden også har vært uvanlig stor og at de forskjellige produksjoner har blitt ulikt rammet. Materialet fra Budsjettnemnda vil synliggjøre behovet for videre utvikling av inntektene i norsk jordbruk, og Nortura forventer at Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, jfr Regjerings erklæringen. Nortura vil imidlertid advare mot at avtalerammen blir fordelt tilsvarende som ved jordbruksoppgjøret i 2008. Vi har lykkes med å realisere svært mye av den store prisøkningen i løpet av avtaleåret, men det har vært en utfordring å unngå margintap i koordineringen av prisendringer i hhv. tilførsels- og sluttmarked. Utviklinga på finansmarkedet og i realøkonomien har etter hvert virket inn på forbruksmønsteret. Alle ovennevnte forhold virker til sammen inn på etterspørselssida, som nå viser tydelige tegn på utflating i forbruket. Konklusjon: Nortura vil med bakgrunn i ovenfornevnte forhold gå nøye gjennom markedsprognosen som kommer i siste halvdel av mars, og komme tilbake med en vurdering av prisutviklingen framover, jfr. kap. 8. Det synes imidlertid helt klart at en prisutvikling på linje med de foregående år ikke er tilrådelig det kommende avtaleåret. 2
Nortura forventer derfor at en inntektsøkning i all hovedsak blir realisert ved hjelp av økning i budsjettpostene på kap. 1150. 1.2 Hovedprioriteringer Nortura vil gi følgende saker høyeste prioritet ved årets jordbruksoppgjør: Samlet overgang til ny markedsordning for kjøtt og egg fra 1/7 2009 (kap. 2) Kraftig styrking av frakttilskuddet og nytt prinsipp for satsutforming (kap. 3) Tiltak for å møte utfordringene knyttet til Egg 2012 (kap. 4) Økt prisnedskriving av norskprodusert korn til kraftfor (kap 5.1) 2 Ny markedsordning Nortura viser til arbeidsgruppas rapport med forslag om nye markedsordninger for kjøtt og egg. Nortura har deltatt aktivt i arbeidsgruppa, og vi stiller oss helt bak flertallsforslagene i arbeidsgruppas rapport. Omleggingen vil berøre Norturas oppgaver og ansvar i betydelig grad, og vi vil be om at avtalepartene i årets jordbruksoppgjør legger stor vekt på våre synspunkter på gjennomføring av forslaget, og på våre forslag til overgangsordninger. Nortura henstiller til avtalepartene å fastlegge følgende punkter i årets jordbruksavtale: Samlet overgang til ny markedsordning for alle dyreslag og egg fra 1. juli 2009. Justering av enkelte representantvarer slik at de får større representativitet og en korrekt inngangsverdi til ny øvre prisgrense fra 1. juli 2009. Etablering av overgangsordninger etter behov, slik at det ikke ligger uløste oppgaver igjen fra eksisterende regulering. Slike oppgaver kan bl.a. være reguleringsbehov som det vil være uråd eller uhensiktsmessig å løse under nye vilkår. Et slikt eksempel vil være å avvikle ikke-sesongmessige lager gjennom eksport under gammel ordning. Etablering av ny bransjeovergripende industrieggordning innenfor den nye markedsordningen Om nødvendig etablere en overgangsløsning for eksport av eggehvite til 1. jan. 2010 Nortura vil videre be avtalepartene vurdere om øvre prisgrense skal fastsettes som 10 % over fjorårets gjennomsnittlige noteringspris, eller om dette tillegget bør økes, for eksempel til 15 %. Erfaringen med eksisterende ordning underbygger ikke et tillegg på 15%, men den nye markedsordningen forutsetter større prisvariasjoner enn dagens ordning har. Stortinget peker i Innst. S.nr 320 2007 2008 på at den nye ordningen må evne å utnytte det økte inntektspotensialet som finst for næringa. Vi forstår dette slik at ordningen må legge til rette for å et større svingningsrom for prisuttak enn i dag, og at dette etableres fra starten. 3
3 Fraktordningene en forutsetning for et aktivt landbruk over hele landet I gjeldende landbrukspolitikk er det et viktig mål å sikre grunnlaget for et aktivt landbruk over hele landet. Nortura støtter dette, og vil peke på at fraktordningene kan utvikles for å bli et meget målrettet og ressurseffektivt verktøy for å nå dette målet. Ordningen har imidlertid ikke blitt tilført tilstrekkelig med midler de siste årene, og står nå i praksis uten muligheter til å utligne avstandsulempene. Kostnadsutviklingen på inntransport av slaktedyr har økt som følge av 4 faktorer: 1. Generell kostnadsutvikling på transport. 2. Økt arealkrav ved dyretransport. 3. Endring i slakteristrukturen. Effektivisering av industrien har blitt gjennomført for å tilpasse den industrielle kapasiteten og skape økonomisk bærekraft innenfor nasjonale rammevilkår med bl.a. høy lønns- og kostnadsvekst. 4. Spesialisering av varestrømmer, nisjer og småskalaproduksjon Tabellen i figur 2 viser kostnadsutviklingen for innfrakt de siste 4 år i Nortura. År 2005 2006 2007 2008 Tilførsler tonn 164 807 165 552 167 519 168 534 Bto inntransport kostnad 1000 kr -166 337-179 591-188 635-212 395 Frakt trukket fra bonde inkl. stoppavgift 1000 kr 115 789 113 488 136 786 165 802 Innfrakttilskudd 1000 kr 38 748 37 814 38 916 41 127 Resultat innfrakt pr. år 1000 kr -11 800-28 290-12 934-5 465 Nøkkeltall: Andel innfrakttilskudd av brutto kostnad 23,3 % 21,1 % 20,6 % 19,4 % Bruttokostnad kr pr. kg -1,01-1,08-1,13-1,26 Frakt trukket fra bonde kr pr. kg 0,70 0,69 0,82 0,98 Innfrakttilskudd kr pr. kg 0,24 0,23 0,23 0,24 Frakt dekket av margin kr pr. kg -0,07-0,17-0,08-0,03 Figur 2: Fraktregnskap 2005-2008 Oversikten forteller oss at : Innfrakttilskuddet pr. kg slakt har vært uendret fra 2005-2008 Kostnadene i samme periode har økt med 25 % Andelen finansiert av innfrakttilskudd er redusert fra 23 % i 2005 til 19 % i 2008. Trekket som belastes produsentene har i samme periode økt med 43 %. De største innfraktkostnadene er i områder med lav dyretetthet. Der har vi både lang kjøring og få dyr å fordele kostnaden på, noe som gir store utslag, jfr tabell nedenfor. I enkelte områder med stor dyretetthet har vi derimot full eller tilnærmet kostnadsdekning på inntransporten, etter at det er gjort fradrag for frakttrekket som belastes produsent. Dette betyr at inntransporten av slakt til for eksempel Forus dekkes fullt ut av produsentens samlede frakttrekk. 4
I åra 2005-2009 har kravet om minsteareal pr. dyr på inntransportbilene økt kraftig. Dette betyr at en bil som tidligere kunne kjøre 110 gris pr lass, i dag bare kan kjøre 90 gris pr lass. Dette har gitt en reduksjon på utnyttelsen av bilene på i overkant av 18 %. Vi har i Norge en maksimal transporttid på dyr til slakt på 8 timer, og det er dette som setter absolutte rammer for slakteristrukturen. Industrien arbeider kontinuerlig for å redusere kostnader, og dette gjøres bl.a. ved strukturrasjonaliseringer og nedlegging av slakterier. Nortura mener at dette både er en nødvendig og ønsket utvikling, men avstandsulempene vil øke om de ikke motvirkes med bl.a innfrakttilskuddet. Det er sterke politiske føringer for å legge til rette for spesialiserte varestrømmer, eksempelvis økologiske produkter. Nortura ønsker å følge opp dette, men det har både kostnader og praktiske ulemper. I forhold til inntransport av dyr er resultatet lange ruter og dårlig fyllingsgrad på bilene. Disse merkostnadene skal fortrinnsvis hentes ut igjen i sluttmarkedet, noe som det har vist seg vanskelig å gjennomføre fullt ut. I tabellen i Figur 3 har vi beregnet våre brutto inntekter og kostnader på inntransporten til noen utvalgte Nortura-anlegg. Trekket i nettonoteringen er beregnet etter dyreslagmiksen ved hvert anlegg. Det er tatt høyde for 5 % økning i kostnadene i 2009. Vi har i tabellen illustrert hvordan tilskudd og satser vil kunne bli fastsatt hvis Forus ble etablert som referanseanlegg for en ny modell. Vi er kjent med at det i KLF-systemet vil være flere anlegg med lågere innfraktkostnader enn Forus. FABRIKK Geografi Innfrakttilskudd: Satser SLF 2008 Inntekt nettonotering / kg Kostnad minus stoppavg pr kg 2008 Beregnet kostnadsøkning Beregnet fraktkostnad pr kg 2009 Forslag tilskudd fra 1/7 09 basert på Forus Frakttrekket i avregningsprisen er nå så stort at det dekker faktisk inntransport i de mest dyretette områdene. Vi har da kommet til grensen for hvor mye som kan trekkes inn flatt pr Forslag satser fra 1/7 09 basert på Forus Bjerka kr 0,454 kr 1,083 kr 2,127 kr 0,106 kr 2,233 6 835 803 kr 1,150 5962 Sortland kr 0,397 kr 1,369 kr 2,403 kr 0,120 kr 2,524 2 139 090 kr 1,154 5969 Målselv kr 0,394 kr 1,098 kr 2,649 kr 0,132 kr 2,781 7 191 034 kr 1,683 5968 Karasjok kr 0,611 kr 1,232 kr 4,684 kr 0,234 kr 4,918 3 733 784 kr 3,687 5644 Ålesund kr 0,388 kr 1,016 kr 1,432 kr 0,072 kr 1,504 3 728 826 kr 0,488 5851 Steinkjer kr 0,151 kr 0,707 kr 0,689 kr 0,034 kr 0,724 303 985 kr 0,017 5852 Namsos kr 0,247 kr 1,130 kr 1,202 kr 0,060 kr 1,262 997 709 kr 0,132 5853 Oppdal kr 0,506 kr 1,720 kr 2,296 kr 0,115 kr 2,411 1 351 124 kr 0,691 5209 Rudshøgda kr 0,191 kr 0,907 kr 1,137 kr 0,057 kr 1,194 7 687 551 kr 0,287 5318 Tønsberg kr 0,156 kr 0,868 kr 1,174 kr 0,059 kr 1,233 6 128 389 kr 0,364 5317 Gol kr 0,379 kr 1,483 kr 2,535 kr 0,127 kr 2,661 4 293 054 kr 1,179 5103 Sarpsborg kr 0,164 kr 0,703 kr 0,819 kr 0,041 kr 0,860 1 856 529 kr 0,157 5638 Førde kr 0,402 kr 1,200 kr 1,700 kr 0,085 kr 1,785 5 587 213 kr 0,586 5043 Sandeid kr 0,315 kr 1,044 kr 1,464 kr 0,073 kr 1,537 4 493 705 kr 0,493 5528 Forus kr 0,142 kr 0,856 kr 0,767 kr 0,038 kr 0,805 0 kr 0,000 5529 Egersund kr 0,187 kr 1,130 kr 1,159 kr 0,058 kr 1,217 738 817 kr 0,087 Figur 3: Inntransport 2008 og 2009, fordelt på anlegg, finansieringskilde + nye satsforslag. 5
kg fra alle leverandører, uten at det oppstår overføringer til fellesskapet fra produsenter i anleggsnære og dyretette områder. Hvis en ytterligere fraktkostnad må dekkes inn ved økte trekk i avregningsprisen, vil drivkreftene fra konkurransen på tilførselsmarkedet tvinge fram en geografisk differensiering av frakttrekket med grunnlag i påløpte fraktkostnader. Alle andre mekanismer vil tilgodese de aktørene som hovedsakelig har anleggsnære produsenter. Vi har de senere åra sett en utvikling hvor aktører som ikke har mottaksplikt, favoriserer tilførsler fra produksjonstunge og anleggsnære områder. Regnskapstall for 2008 viser at det allerede er en betydelig underdekning i fraktregnskapet, og Nortura kan ikke la dette utvikle seg videre. Nortura vil derfor på det sterkeste anbefale at innfraktordningen blir kraftig styrket, og at tilskuddsatsene utformes mer målrettet enn dagens. Vi foreslår at satsene for innfrakttilskuddet blir utformet etter en modell der det flerdyrsanlegget som har de dokumentert lågeste inntransportkostnadene i bransjen blir referanseanlegg for ordningen. Innfraktkostnaden beregnet i kr/kg til dette anlegget fastsettes som egenandel frakt som belastes alle produsenter. Fraktkostnader utover denne egenandelen skal dekkes av frakttilskuddet. Nortura har tall for dette for alle sine anlegg, og det samme har trolig SLF for alle andre anlegg. Det vil derfor være en overkommelig oppgave å fastsette størrelsen på frakttilskuddet og utmålingen av satser til de enkelte anlegg. Differansen mellom totale kostnader for hvert anlegg og fastsatt egenandel fremkommer da som forslag til ny sats. Utfra egne tall og estimater for resten av bransjen, innebærer forslaget at rammen for innfraktordningen må økes med 80-110 mill kr. Vi ønsker med dette å rette tilskuddsordningen til de områder som har de største avstandsulempene, slik at tilskuddsordningen fremste funksjon blir å skape like innfraktvilkår for alle - uansett avstand til slakteri. Vi vil også påpeke at den største delen av fraktkostnaden fremdeles vil bli finansiert av egenandeler, og at det derfor fortsatt vil være sterke incentiver til å gjøre inntransporten stadig mer effektiv. Forslaget vil også gi inntektsvirkning, etter som det samlede frakttrekket i avregningspris vil bli redusert som følge av forslaget. Nortura vil i tillegg hevde at en godt fungerende innfraktordning er en avgjørende forutsetning for at mottaksplikten får en god funksjonalitet i en ny markedsordning. Konklusjon: Nortura mener at frakttilskuddet til inntransport av slaktedyr er et helt avgjørende grunnlag for aktiv husdyrproduksjon i hele landet. Det er også et verktøy for å sikre like konkurransevilkår mellom industriaktørene innenfor en markedsordning der bare en av aktørene har mottaksplikt. En kraftig styrking av rammen for inntransport og nye regler for fastsetting av tilskuddet må til. Nortura foreslår at det i årets jordbruksoppgjør etableres nye regler for fastsetting av frakttilskuddet til inntransport av 4-beinte dyr i samsvar med Norturas forslag, og at rammen for ordningen blir styrket med minst 90 mill kr. 6
4 Egg 2012 Eggproduksjonen fram mot 2012 står overfor betydelige omstillinger. Nortura vil gjøre sitt ytterste for å bidra til at overgangen til de nye bestemmelsene blir gjennomført på en smidig måte. For å redusere risikoen for en alvorlig svikt i norsk eggproduksjon etter 2012, er det etter vår vurdering et stort behov for at avtalepartene i år bidrar med tiltak over Jordbruksavtalen. Nortura foreslår 3 konkrete tiltak i kap. 4 og vurderer prisutviklingen på egg i kap. 8. De er både hver for seg og samlet nødvendige tiltak for å oppnå den ønskede omstillinga i tide. 4.1 Ny representantvare for egg og justering av representantvarens prisreferanse Representantvaren for notering av engrospris for egg er løsvektegg over 53 gram. Det er ikke knyttet noen forutsetninger til hvilken driftsform for høner dette er beregnet for. Prisen er imidlertid helt klart basert på økonomien i tradisjonell burdrift, som i lang tid har vært dominerende driftsform. I 2008 blir om lag halvparten av eggene produsert i driftsformer som er godkjent etter 2012. Andelen vil øke etter hvert fram til 100 % i 2012. Det haster derfor med å endre representantvaren til egg fra høns i driftsformer godkjent etter 2012. Prisreferansen må samtidig økes slik at den reflekterer de nye driftsformene. Eggproduksjon basert på enten innreidde bur eller løsdrift har større variable produksjonskostnader og arbeidsinnsats enn tradisjonell burdrift. Samtidig vil produksjonen foregå i hovedsakelig nye hus med betydelig høgere faste kostnader enn den nåværende produksjonen, som har et stort innslag av eldre bygningsmasse. Allerede da en vurderte forbud mot tradisjonelle bur hadde en kunnskap om at nye driftsformer ville medføre en høyere kostnad i eggproduksjonen. Med grunnlag i de erfaringstall en nå har fra omstilte besetninger, har Nortura utført beregninger på hvor nye de nye driftsformene skiller seg fra burmodellen, både mht. produksjonsøkonomien og bidraget fra salget. Innenfor produksjonsøkonomien har vi sikre tall for ulike kostnadsfaktorer og konstatert store utslag : Lavere produksjon pr. høne pr. omløp (20,5 kg mot 21,4 kg), som skyldes bl.a større dødelighet på grunn av større smittepress og mer krevende mentalt og fysisk miljø. Større fôrkostnad : Frittgående høns har større fôrforbruk enn burhøns. Årsaken er at de er mer aktive og har i tillegg større behov for vedlikeholdsfôr pga at de ofte har mindre fjær. Kg fôr pr. kg egg ligger på 2,2 kg i Aviar og 2,1 kg i Bur Andre variable kostnader er også større i frittgående produksjon: Kr 17,- mot kr 11,- pr. omløp pr. høne. Dette gjelder bl.a. - Kostnader til strø (ikke i bur) - Større strømforbruk - Større utgifter til veterinær pga mer sjukdom Høgere pris på unghøner fordi oppdrettet er dyrere: Kr 45, - mot kr 43,-. Arbeidsforbruket for 7.500 høner blir oppgitt til 5,4 timer pr. dag for aviarer mot 4,3 timer ved tradisjonelle bur. For å oppnå likeverdig økonomi, regnet som dekningsbidrag pr. arbeidstime, må eggprisen fra frittgående driftsformer ligge kr 1,76 pr. kg over egg fra tradisjonelle bur. 7
Faste kostnader viser også forskjell. Buranlegga som skal fases ut har hatt en levetid på i gjennomsnitt 15 20 år. Det er i realiteten ikke bygget slike anlegg etter at det kom krav om omlegging til 2012, og næringa vil sitte med en produksjonskapasitet med en gjennomsnittsalder på ca 4 6 år når omleggingen er fullført. Dette tilsier at det også må gjøres et skift i inndekkingen for faste kostnader. Den samlede differansen i produksjonsøkonomi mellom de to ulike driftsformene er etter våre vurderinger på minimum kr 1,76 pr. kg egg. Det vil derfor være nødvendig å heve prisen med dette beløpet, bare for å skape grunnlag for likeverdig økonomi mellom gamle og nye driftsformer, slik som det ble forutsatt da det ble gjort vedtak om omlegging. Nortura vil peke på at denne prisjusteringen bare vil få beskjeden inntektsvirkning, ettersom egg fra de nye driftsformene allerede blir avregnet 1,50 kr/kg høyere enn buregg. Denne merprisen har delvis blitt dekket inn i markedet, da omstilte egg oppnår en høyere pris enn egg fra tradisjonell burdrift. Merprisen har variert mellom 0,80 kr og 1,80 kr høyere pr. kg, men det er verdt å merke seg at tilførselen av omstilte egg nå er større enn etterspørselen. En stor del omstilte egg må derfor omsettes som vanlige egg uten merpris. Så lenge Nortura er bundet til å styre regulært prisuttak mot målprisen på nåværende representantvare, har merprisen delvis blitt finansiert av Nortura. Denne ubalansen i prisfastsettinga kan ikke videreføres lenger. Det er derfor helt avgjørende å skifte representantvare for å kunne drive en prisfastsetting som kan bidra til omstilling, og som samtidig er konsistent både i tilførselsmarked og sluttmarked. Konklusjon: Nortura foreslår at egg som er produsert i en driftsform som er tillatt etter 2012, etableres som ny representantvare for egg fra 1/7 2009. Dagens representantvare har en lågere produksjonskostnad og markedsverdi enn den som nå foreslås. En endring av representantvaren må derfor følges opp med en ny prisreferanse som korresponderer med endret driftsform. Nortura foreslår at prisreferansen ved skifte av representantvare justeres opp med kr 1,76 pr kg i forhold til eksisterende målpris. Skifte av representantvare og prisjustering er en forutsetning for at omsetningsledda skal kunne fortsette med en ønsket prisdifferensiering mellom nye og gamle driftsformer. Operasjonen vil imidlertid ikke gi produksjonsøkonomien i nye driftsformer tilstrekkelig løft for å oppnå ønsket omstilling i tide. Nortura vil derfor foreslå at det som ytterligere stimulans gis en prisøkning utover kr 1,76 pr kg, og at det innføres er ekstra dyretilskudd til verpehøner i omstilte besetninger. Forslag på dette vil følge i kap 4.2 og i kap 8. Nortura har i kap. 2 gitt sterk støtte til at ny markedsordning også blir gjort gjeldende for egg fra 1/7 2009. Ny representantvare og justering av prisreferanse vil likevel være helt nødvendig, først og fremst for å gjøre representantvaren som skal prisnoteres mer representativ, og videre bidra til at ny øvre prisgrense kan bli fastsatt på et riktig nivå fra starten. 4.2 Differensiert dyretilskudd for verpehøner i omstilte besetninger Framdriften i omleggingen til 2012 er avhengig av flere faktorer, bl.a av at prisfastsettelsen i både tilførsels- og sluttmarkedet blir basert på egg fra de nye driftsformene, jfr. kap. 4.1. Selv etter at en har justert for ulikt prisbidrag etter et skifte av representantvare, vil økonomien fram mot 2012 i de gamle buranlegga være minst like god som i de nye driftsformene. 8
Nortura vil derfor mene at det er nødvendig å gi ytterligere økonomisk stimulanse for omstilling. Dette kan enklest oppnås ved at det blir innført et spesielt dyretilskudd etter driftsform, særlig i de tre åra fram til 2012. Nortura foreslår at det etableres et eget dyretilskudd for verpehøner i driftsformer som er tillatt etter 2012, ved at det ytes et ekstra tilskudd pr dyr på kr 10 pr år til verpehøner i omstilte besetninger. Dette vil kreve en økning i rammen for dyretilskudd på ca 15 mill kr for 2009. 4.3 Investeringsvirkemidler Nortura har gjort beregninger som viser at det må investeres i nye bygninger og/eller utstyr for minst 600 mill kr for å komme i mål med omstillingen til 2012. Den omstillingspakken som ble tildelt ved Jordbruksoppgjøret i 2008 er derfor utilstrekkelig. Den finansielle krisen og strammere prosedyrer for finansiering i bank har gjort dette enda tydeligere. Nortura ber om at avtalepartene sørger for at eggnæringa får tilgang på investeringsvirkemidler i et omfang som står i forhold til utfordringen. 5 Tiltak for å sikre ønsket produksjons- og inntektsutvikling Innledningsvis påpekte vi at Nortura forventer at Regjeringen oppfyller Regjeringserklæringen når det gjelder inntektsutviklingen for næringa. Nortura har i kap 2, 3 og 4 gjort rede for de sakene vi vil gi høyeste prioritet i årets jordbruksforhandlinger. Prisutvikling som bidrag til produksjons- og inntektsutvikling blir vurdert i kap. 8. Utover de nevnte sakene vil vi fremme en del forslag som vi mener kan gi gode bidrag til ønsket produksjons- og inntektsutvikling, og som dermed kan bidra til å sette landbruket i stand til å løse sine samfunnsoppgaver. 5.1 Prisnedskriving av norsk korn til kraftfor Norsk kornproduksjon har en meget sentral rolle i arbeidsfordelingen i norsk landbruk, og Nortura støtter sterkt at denne produksjonen sikres en bærekraftig økonomi. Prisøkninger på norsk korn vil forplante seg videre i produksjonskjeden, og må til slutt hentes ut som prisøkninger på husdyrproduktene i sluttmarkedet. I dagens markedssituasjon vil det for flere produksjoner ikke være mulig å velte økte kraftforkostnader over på sluttproduktet. Økt prisnedskriving av norsk korn til kraftfor vil derfor være helt nødvendig for å sikre kostnadsdekning og for å gi muligheter for inntektsutvikling. Nortura ønsker å understreke noen av virkningene av prisnedskriving: Sikrer utjevning i vilkåra for husdyrproduksjon over hele landet Gir styrket konkurransekraft for norsk korn Reduserer smittefaren i varestrømmen (mindre utbredt m/gårdsblanderier uten varmebehandling) Justeringen av Jordbruksavtalen 2008 resulterte i at norsk kornpris skal økes med 13 øre fra 1. juli. Nortura foreslår at prisnedskrivingstilskuddet på norsk korn til kraftfor 9
i første omgang økes med 13 øre, og videre minimum tilsvarende evt. økning i norsk kornpris utover dette. 5.2 Økt beitetilskudd og andre tiltak for å stimulere beitebruken Beitebasert husdyrdrift er sterkt ønsket av så vel dyreetiske som av kulturlandskapsmessige grunner. Reiselivsnæringa gir også sterk støtte til denne driftsformen. Beitebruk møter imidlertid en rekke utfordringer som rovdyr, biltrafikk, boligutbygging, manglende gjerding, arbeidskrevende sanking og strukturutvikling. Mange av disse utfordringene kan ikke løses av den enkelte bonde, men må finne sin løsning basert på politiske vedtak, samvirkebasert organisering og kollektiv finansiering. Nortura utfordrer avtalepartene til en kraftig styrking av eksisterende virkemidler for å oppnå økt beitebruk. Vi ønsker videre at det åpnes for å benytte statlige midler til flere fellestiltak, bl.a. til etablering og vedlikehold av viktige sperregjerder. 5.3 Distrikts- og strukturprofilen i dyrestilskuddene Nortura støtter at produksjonen i norsk landbruk effektiviseres, og at strukturprofilen over tid derfor endres. Vi er godt fornøyd med at det ble gjennomført endringer av dyretilskuddene ved Jordbruksoppgjøret i 2008, og vi tror disse endringene vil føre til produksjonsøkning for både storfe og småfe. Nortura vil imidlertid peke på at brukere med tilknytning til mjølkekusamdrifter, og som i eget foretak driver spesialisert kjøttproduksjon på dyremateriale med mindre enn 50% kjøttferase, har kommet veldig uheldig ut av endringene. Kjøttproduksjonen på dyr fra mjølkekubesetninger vil i overskuelig framtid gi det desidert største bidraget til produksjonen av storfekjøtt. Ettersom nye og mer spesialiserte driftformer ser ut til å bre om seg i mjølkeproduksjonen, vil en framtidig forsyning av storfekjøtt derfor være avhengig av at det er interessant for alle produsenter, også de uten egen mjølkeproduksjon, å utnytte kjøttproduksjonspotensialet som ligger i kalvematerialet fra mjølkebruka. Nortura kan ikke se noen rasjonell grunn til at disse produsentene ikke kan likestilles med andre spesialiserte kjøttprodusenter, og vi ber om at dette blir rettet opp ved årets forhandlinger. Nortura foreslår at taket for maksimalt driftstilskudd og dyretilskudd løftes ytterligere, slik at kjøttproduksjon på større besetninger med ammeku og sau blir mer interessant. Nortura foreslår at taket løftes med 20 000 kr utover den økningen som vil være nødvendig for å justere taket i takt med satsendringer. Inntektseffekten av pristillegg er økende ved økende produksjonsomfang. Store deler av husdyrproduksjonen foregår på mellomstore og mindre besetninger i distriktene, og vi mener det er viktig at lønnsomheten for disse produsenter også får en ønsket utvikling. Vi ber om at avtalepartene tar hensyn til dette ved utformingen av distrikts- og strukturprofilen på dyretilskuddene. 5.4 Grunntilskudd Endringene i markedsordningene gir ledig rom i gul boks for mer bruk av grunntilskudd for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i produksjoner der økt pris er vanskelig å realisere eller ikke vil gi tilstrekkelig effekt. Nortura ber om at det ved årets jordbruksoppgjør fastsettes retningslinjer for bruk av grunntilskudd, bl.a. for å kunne bruke grunntilskudd med variabel sats gjennom året for å bidra til forsyningsbalanse hele tiden. 10
6 Andre saker 6.1 Justering av representantvaren for svin Det foreslås å endre representantvaren for svin til å gjelde for klassene E og S, samt at øvre vektgrense settes til 83 kg. Representantvaren for svin er i dag: Slaktegris klasse E inntil 90 kg, uten hode og labb. Grensen på 90 kg ble ikke justert da representantvaren teknisk ble endret fra Med hode og labb til Uten hode og labb. I vår praktisering har Nortura benyttet grensen på 83 kg uten hode og labb som tilsvarer 90 kg med hode og labb. Nortura foreslår at vektgrensen for representantvaren nå justeres i samsvar med etablert praksis. Videre foreslås det å endre representantvaren til å gjelde for både klasse E og S, og justere prisreferansen til oppnådd pris i forhold til faktisk kjøttprosent. Ved oppfølging av engrosprisen i forhold til målpris for slaktegris har praksis i alle år vært å beregne gjennomsnittsprisen for den noterte prisen for klasse E. Den noterterte prisen for klasse E er kjøttprosent 55, mens hele klasse E dekker kjøttprosent fra 55 til og med 59. Klasse E utgjør ca 70% av klassifisert slaktegris. Gjennomsnittlig kjøttprosent lå i mange år rundt 55%, men har i løpet av de siste årene steget opp mot 57%. Kjøttprosenten forventes i 2009 å ligge i gjennomsnitt på 58%. Videre forventes en fremgang på ca 0,2% enheter pr år. Dette betyr at avstanden mellom gjennomsnittsgrisen og nåværende representantvare vil øke. I fjor høst ble det gjennomført disseksjon av slaktegris for å innarbeide etterslepet fra avlsframgangen i kjøttprosentberegningen, samt å beregne kjøttprosenten på basis av nye direktiv for klassifisering i EU. Resultatene fra disse beregningene foreligger nå og viser at innføring av den nye ligningen etter EU-direktivet vil resultere i en gjennomsnittlig kjøttprosent på om lag 60%. Andel slaktegris i klasse E vil forvente å falle til noe under 50%, og klasse S vil øke til nærmere 50% (i dag utgjør klasse S om lag 12%). I sum vil klasse S og E utgjøre ca 95% av slaktegrisen med ny klassifisering. Disseksjonene viste videre at verdien på slaktet, ut fra slaktets sammensetning av kjøtt og fett, øker til kr 0,40 pr kjøttprosent innenfor klasse E og S (er i dag kr 0,30). Fra 13. april 2009 endres kjøttprosent-tillegget i samsvar med dette. For at representantvaren fortsatt skal representere en vesentlig del av dyreslaget, anbefaler vi derfor at det gjøres en teknisk endring av representantvaren. Konklusjon: Nortura foreslår at representantvaren endres til å gjelde et gjennomsnitt både av alle kjøttprosenter innenfor klassene E og S, og av alle vektgrupper under 83 kg (uten hode og labb) innenfor klassene E og S. Ny representantvare har en høyere markedsverdi og engrospris enn den eksisterende representantvaren. Den foreslåtte endringen skal ikke innvirke på det gjennomsnittlige 11
prisuttaket i markedet, og Nortura foreslår at representantvarens prisreferanse justeres opp med kr 1,10, som tilsvarer en kjøttprosentbetaling på kr 0,40 pr prosentenhet. Forslaget om skifte av representantvare er aktuelt uansett framdriften i gjennomføringen av ny markedsordning, jfr. samme problemstilling for egg beskrevet i kap. 4.1 siste avsnitt. 12
7 Marked og priser i 2008 og 2009 Nortura har i dette kapitlet omtalt totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser (målpris, engrospris og omsetningsavgift). Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling. Når det gjelder utvikling i utbetalingspriser til produsent, vises det til Budsjettnemnda for jordbruket. Produksjon og salg i 2008 Produksjon Import * Salg Markeds- Tonn % Tonn % balanse Storfe/kalv 86 100 102 11 800 97 400 101 500 Sau/lam 23 700 104 4 600 28 000 109 300 Gris 122 300 104 2 100 123 000 98 1 400 Egg 51 250 106 1 400 52 750 103-100 Kylling 73 500 121-69 200 114 4 300 Kalkun 8 900 125-8 900 125 - Hest/geit 640 101-640 101 - (*) All import er omregnet til helt slakt. Storfe/kalv: MUL-import på 4.267 tonn samt WTO-kvote på 1.084 tonn. Import under adm. tollnedsettelse: 6.430 tonn Sau/lam: Fra Island: 410 tonn, MUL-import: 60 tonn, WTO-kvote 206 tonn Import under adm. tollnedsettelse: 3.900 tonn Gris: Spekk utgjør 575 tonn, WTO-import og annet svinekjøtt utgjør 1.520 tonn. Beregnet avvik i.f.t. veid målpris i kalenderåret 08: Ung okse + kr 0,05 pr kg Gris - kr 0,15 pr kg Lam - kr 0,12 pr kg Egg + kr 0,04 pr kg Egg: Importen på om lag 1.300 tonn er fordelt på importkvoter fra WTO (kvote på 1.295 tonn) og kvote fra EU (på 290 tonn). Eksportert kvantum 2007: 140 tonn purke. 12.03.2009 Kjøttmarkedet 2008 - tra Figur 4 Produksjon og salg i 2008 Det er fremdeles vekst i den totale engrosomsetningen av kjøtt og egg i Norge. Etter en usedvanlig høy vekst i 2007, ble det i 2008 en nedgang for gris, svak økning for storfe og egg, men fortsatt stor vekst for kylling, kalkun og sau/lam. De enkelte dyreslagene omtales lenger ned. Det ble om lag uttak av målpris for alle vareslag i 2008. Importen i 2008 er illustrert i figur 5. Denne inneholder tall for hele kapittel 2 i tolltariffen, samt kapitlene 1601 og 1602. Dette omfatter dermed totalimporten av kjøttvarer til Norge. Figuren viser betydelig import i første halvår, og dette utgjøres i hovedsak av lam og storfe. 13
Figur 5 Totalimport av kjøtt Vurderingene av markedsutsiktene bygger på prognoser for kjøttproduksjon og engrossalg, justert for import. Prognosene utarbeides av Nortura. Prognose 2009 mars 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122 200 100 1 900 3) 121 900 99 2 200 Egg 53 250 104 4) 53 250 101 0 Kylling* 68 700 93 72 700 105-4 000 Kalkun 9 800 110 9 800 111-1) For storfe er det inkludert en antatt MUL-import av 4.921 tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 400 tonn MUL m/ben. 3) Inkludert spekk (500 tonn) og WTO-kvoten på 1.381 tonn. 4) Det forutsettes ingen import av egg. Forutsetninger prisuttak: Avvik fra målpris på gris, storfe og lam i 1. halvår 2009 uttak av målpris i 2. halvår. Uttak av målpris på egg. * For kylling prognoseres det et underskudd som forventes dekket gjennom salg av inngående lager av hel kylling. Dette krever reduksjon i tilførslene, og underdekning på 4.000 tonn i 2009 gir ønskelig lager ved utgangen året. 12.03.2009 Prognose 2009 jan 09 - tra Figur 6 Prognose 2009 14
7.1 Storfe I figur 7 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av storfe og kalv fra 1990. 100 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1990 95 Tusen tonn 90 85 80 75 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09* Produksjon 81,5 79,0 83,4 82,8 86,5 84,0 85,0 87,9 90,7 95,4 90,2 85,4 85,2 84,8 86,1 86,9 87,2 84,2 86,1 83,5 Engr.salg 75,7 78,3 78,1 81,9 86,5 86,9 89,2 88,3 91,3 91,7 92,5 91,3 89,7 91,8 92,9 91,2 91,1 96,0 97,4 94,1 Prod. inkl. imp. 81,5 79,0 83,4 82,9 87,1 85,8 88,7 90,9 94,0 98,8 93,2 89,9 89,6 92,5 93,0 94,3 91,6 93,4 97,9 89,5 * Prognose for 2009. Figur 7: Utvikling i produksjon og engrossalg av storfe/kalv siden 1990. 2008 Produksjonen av storfe og kalv endte 2 % høyere enn i 2007. Slaktingen av ku økte med hele 9,6 % (til sammenlikning var det en nedgang på om lag 8 % i 2007, og det ventes en nedgang igjen i 2009). Slaktingen av okse i 2008 ble vel 3 % lavere enn i 2007. Slaktevektene økte med 3 og 2 kg for henholdsvis ku og okse. Foreløpige tall fra søknad om produksjonstillegg pr 31. juli 2008 viser en nedgang i antall storfe på ca 14.000 i forhold til året før. Engrossalget av storfe økte med 1 %. Inkludert i salget er en import på hele 11.800 tonn. I dette ligger full utnyttelse av WTO-kvote på 1.084 tonn, såkalt MUL-import på nesten 4.260 tonn (omregnet til med bein ) samt import under administrative tollnedsettelser på 6.430 tonn. Reguleringslageret økte med om lag 450 tonn. 2009 I 2009 prognoseres tilførslene å gå ned med hele 3 % - hovedsakelig på grunn av lavere slakting av ku enn i 2008. Det prognoseres en nedgang i slaktingen på ca 8.000 kyr og 2.000 okser i 2009. Slaktevekt på okse ventes å stige med 2 kg. Det forutsettes at slaktingen av kvalitetskalv fortsetter i samme omfang som i de siste årene (noe under 10.000 dyr). Engrossalget er prognosert til 94.100 tonn en nedgang på 3 %. Nedgangen ventes i første halvår og en forventning om lavere import enn i 2008 er årsaken. Det forutsettes uttak av gjeldende målpris og dette betyr en prisstigning på 9,2 % i forhold til 2008. Etter en import på 6.000 tonn (WTO-kvote på 1.084 tonn og MUL-import på 4.900 tonn) viser markedsbalansen et underskudd på 4.650 tonn. Reguleringslageret er nå tomt, og det er åpnet for administrativt nedsatt toll. Underdekningen kan dermed dekkes med importert vare. 15
Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi til figur 8. 48,00 46,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift 1995-2009 Ung okse 4,00 44,00 3,00 Kr/kg 42,00 40,00 38,00 36,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 34,00 1,00 32,00 30,00 Veid målpris 34,20 34,94 35,55 36,31 36,45 35,31 34,02 35,27 37,14 38,11 39,07 40,13 41,15 43,28 47,78 Oppnåd e-pris 34,30 34,78 35,48 35,97 33,94 32,27 34,63 35,36 36,81 38,31 38,82 39,59 41,20 43,47 47,70 Oms. avg* 0,50 0,50 0,50 1,24 2,31 2,12 0,91 0,55 0,50 0,65 0,64 1,38 1,15 0,32 0,41 * 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Gjennomsnittlig omsetningsavgift for storfe ** Prognose for 2009 Figur 8 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for ung okse fra 1995. - 7.2 Gris I figur 9 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av gris fra 1990. Tusen tonn 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 Utvikling av produksjon og engrossalg for gris siden 1990 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09* Produksjon 76,5 78,4 83,8 82,7 83,7 88,2 95,0 97,0 97,9 100,5 94,7 100,2 103,3 105,4 112,9 112,3 115,9 117,4 122,3 122,2 Engr.salg 75,8 77,6 78,3 84,3 87,1 91,2 95,3 97,1 97,1 93,4 95,6 101,4 105,8 108,0 110,4 114,3 115,5 126,2 123,0 121,9 Prod. inkl. imp. 78,1 80,2 85,5 85,0 87,9 94,7 97,9 98,6 99,6 102,5 96,9 102,4 105,5 108,2 115,6 116,1 118,8 125,0 124,4 124,1 * Prognose for 2009. Figur 9 Utvikling i produksjon og engrossalg av gris siden 1990. 2008 16
Fra et marked som ga stor økning i engrossalget i 2007, og betydelig underdekning det meste av året, ble 2008 mer preget av overskudd. Det ble fryst inn gris på reguleringslager til påske, og fra september var det stort sett overskudd av gris i det norske markedet. På grunn av tyngre gris samtidig som en stadig økende etterspørsel etter magrere produkter var det også et betydelig overskudd av fettholdig råvare. Dette ga seg utslag i betydelig redusert nedskjæring av purke og dermed stort overskudd av disse. Reguleringslageret ved utgangen av året ble på hele 875 tonn purke og 550 tonn slaktegris. Lageret av purke vil bli eksportert og solgt på det internasjonale markedet. Totale tilførsler av gris endte 4 % høyere enn i 2007 primært på grunn av høyere slaktevekter enn året før. Engrossalget gikk ned med 2 % i 2008. Dette inkluderer en import på 575 tonn spekk, WTOimport på 755 tonn og annen import på 790. Importen av fettstoffer (spekk og småflesk) ble nesten 800 tonn lavere enn året før. 2009 I 2009 prognoseres det at tilførslene av gris er på samme nivå som året før. Engrossalget er prognosert 1 % lavere enn i 208, og prognosen viser dermed et overskudd på 2.200 tonn i 2009. Det legges opp til avvik fra gjeldende målpris i første halvår, og dette betyr allikevel en prisøkning på 3,4 % for hele året. Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi også til figur 10. 28,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift 1995-2009 Gris 4,00 27,00 26,00 3,00 Kr/kg 25,00 24,00 23,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 22,00 1,00 21,00 20,00 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Veid målpris 27,28 26,59 26,55 26,75 26,87 25,32 25,26 27,10 27,37 27,29 27,22 26,73 26,22 26,55 27,96 Oppnåd e-pris 27,08 26,51 25,05 26,43 25,01 23,60 25,33 27,10 27,43 26,41 25,87 25,14 26,07 26,46 27,52 Oms. avg 0,79 0,64 1,30 1,26 1,91 1,80 1,30 0,73 0,57 0,94 2,14 2,28 1,45 0,30 0,60 * Prognose for 2009 Figur 10 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for gris fra 1995. Det er her verdt å merke seg at fra 01.01.2002 ble representantvaren for gris endret fra å gjelde gris med hode og forlabb til gris uten hode og forlabb. - 7.3 Sau/lam I figur 11 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av sau/lam fra 1990. 17
Utvikling av produksjon og engrossalg for sau/lam siden 1990 29 28 27 Tusen tonn 26 25 24 23 22 21 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09* Produksjon 22,9 22,8 22,8 24,0 24,7 24,8 23,8 24,2 23,0 22,5 23,1 24,0 24,6 23,9 25,5 25,4 24,6 22,9 23,7 23,0 Engr.salg 22,6 21,5 22,3 24,2 23,5 25,6 22,4 24,2 24,1 23,3 23,6 22,1 24,8 24,5 26,0 27,3 25,9 25,7 28,0 25,8 Prod. inkl. imp. 22,9 22,8 22,8 24,0 24,9 25,1 23,9 24,2 23,1 22,8 23,7 24,6 25,4 24,7 26,1 26,0 25,0 25,1 28,3 24,2 * Prognose for 2009. Figur 11 Utvikling i produksjon og engrossalg av sau/lam siden 1990. 2008 Totalproduksjonen av sau og lam økte med 4 % i 2008.Det ble en nedgang på 1 % i antall slaktede sau, og en økning på 1 % i antall slaktede lam. Årsaken til økningen i volum skyldes rekordhøye slaktevekter på lam. De høye slaktevektene forklares primært gjennom meget god beitesesong, samt at pristrekk for tyngre slakt ble redusert i forhold til tidligere. Slaktevekt på lam i 2008 ble på 19,1 kg. Det var kun 7 tonn på reguleringslager ved inngangen til året, og det var åpnet for administrativt nedsatte tollsatser fra før 1. januar og fram til 27. april. Stor etterspørsel i det norske markedet ga rekordstor import i 2008. Det ble i tillegg ekstra stor import på grunn av utsikter om høyere pris i 2. halvår, og dermed muligheter for god fortjeneste på importvarer. I sum ble importen under administrativ tollnedsettelse på om lag 3.900 tonn. I tillegg kom WTO-kvoten på 206 tonn, import fra Island på 400 tonn og MUL-import på 60 tonn til sammen en totalimport på hele 4.600 tonn. Inkludert den store importen endte engrossalget nesten 9 % høyere enn året før. Ved utgangen av året var det om lag 320 tonn med sau og lam på reguleringslager. 2009 Tilførslene er prognosert 3 % lavere enn året før. Bestanden av mordyr pr 1. juni er beregnet å være om lag 0,7 % lavere enn i 2008. Det er prognosert en reduksjon i slaktevektene på lam gjennomsnittsvekt om lag 18,5 kg. Prognosen for engrossalg viser en nedgang på nesten 8 %. Bakgrunn for denne store nedgangen er i hovedsak lavere etterspørsel og dermed en forventning om langt lavere importbehov. Det forutsettes uttak av gjeldende målpris og dette betyr en prisstigning på 4,9 % i forhold til 2008. 18
Med en import på til sammen 1.200 tonn fordelt på 600 tonn fra Island, 400 tonn MUL og 200 tonn WTO er det prognosert en underdekning på 1.500 tonn. Det er åpnet for administrert nedsatt tollsats fra 2. mars, og dette vil øke tilgangen på lam og bedre markedsbalansen. Som tidligere nevnt vurderes importbehovet å være langt lavere i 2009 enn i 2008. I figur 12 vises utviklingen i målpris, oppnådd pris og gjennomsnittlig omsetningsavgift for de siste årene, samt prognose for 2009. 57,50 55,00 52,50 50,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift 1995-2009 Lam 4,00 3,00 Kr/kg 47,50 45,00 42,50 40,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 37,50 1,00 35,00 32,50 30,00 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Veid målpris 36,23 36,37 37,10 37,41 40,90 41,44 42,15 43,78 44,00 44,00 44,00 45,73 49,40 54,29 56,75 Oppnåd e-pris 36,44 36,44 34,93 37,73 40,63 41,65 41,94 42,93 44,14 43,30 43,43 45,55 49,31 54,46 56,60 Oms. avg 0,50 0,50 1,39 1,34 0,73 1,48 1,03 1,78 1,04 2,28 2,75 1,32 0,96 0,70 1,70 * Prognose for 2009. Figur 12 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for lam fra 1995. - 19
7.4 Egg I figuren vises utviklingen i produksjon og engrossalg av egg. 55 Utvikling av produksjon og engrossalg for egg siden 1990 50 Tusen tonn 45 40 35 30 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09* Produksjon 43,2 44,1 45,4 46,3 46,7 45,8 45,9 45,4 44,2 45,0 44,3 45,1 44,5 46,3 48,5 46,7 46,5 48,6 51,3 53,2 Engr.salg 43,2 43,8 44,2 44,4 45,1 44,3 44,5 44,1 43,4 45,4 44,9 46,7 46,3 46,7 48,2 51,1 52,8 53,3 Prod. inkl. imp. 43,5 44,3 45,5 46,4 46,7 46,0 46,3 45,8 45,4 45,3 44,6 45,7 45,0 46,8 48,6 47,2 48,4 51,0 52,7 53,2 * Prognose for 2009. Figur 13 Utvikling i produksjon og engrossalg av egg siden 1990. 2008 Markedet for egg var preget av underskudd også i 2008, og det ble importert 1.400 tonn egg. Dette var om lag tilsvarende prognosen ved inngangen av året. Et marginalt større salg enn prognosert ga litt mer import enn forutsatt. Engrossalget økte med 3 % i forhold til 2007. Over tid har eggsalget vært ganske stabilt, men de tre siste år har eggsalget økt betydelig. Produksjonen ev egg økte med nesten 6 %, men det var altså ikke tilstrekkelig til å dekke markedet. En større del av markedet ble imidlertid dekket av norsk egg i 2008 i forhold til 2007. 2009 For 2009 er tilførslene prognosert å øke med 4 %. Prognosen for salget er en økning på 1 %. Prognosen er basert på uttak av gjeldende målpris. Det gir en prisøkning på 5,4 %. Det prognoseres balanse for egg. 20
16,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift 1995-2009 Egg 4,00 15,00 3,00 Kr/kg 14,00 13,00 12,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 1,00 11,00 10,00 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Veid målpris 14,03 13,56 13,52 13,85 13,86 13,37 13,09 13,47 13,65 13,64 13,60 13,54 14,01 14,43 15,25 Oppnåd e-pris 13,79 13,08 13,44 13,50 13,86 13,27 13,06 13,45 13,57 13,17 13,02 13,54 14,05 14,42 15,25 Oms. avg 1,40 1,05 0,65 0,60 0,80 0,60 0,90 0,80 0,60 0,70 0,98 0,80 0,60 0,59 0,60 - * Prognose for 2009. Figur 14 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for egg 1995-2009. 7.5 Slaktekylling Markedsutviklingen for slaktekylling er vist i følgende figur: 80 Utvikling av produksjon og engrossalg for kylling siden 1990 70 60 Tusen tonn 50 40 30 20 10 0 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09* Produksjon 14,8 15,2 17,5 16,4 19,3 21,1 24,5 26,3 24,9 29,5 35,2 34,6 38,0 40,5 44,5 47,5 52,9 61,0 73,5 68,7 Engr.salg 14,7 16,1 16,5 17,5 19,6 21,2 23,3 25,5 27,1 29,4 32,3 36,1 37,9 41,8 44,2 48,8 52,9 60,9 69,2 72,7 * Prognose for 2009. Figur 15 Utvikling i produksjon og engrossalg av kylling siden 1990. 2008 21
Produksjonen økte med 21 % i forhold til 2007, men salget økte med 14 %. Resultatet ble at bransjen samlet opplevde en lagerøkning på om lag 4.300 tonn i 2008 (totalt lager av hel kylling). Markedet flatet markert ut høsten 2008 med en marginal vekst i denne perioden. 2009 Tilførslene er prognosert å ha en nedgang på 6,6 % for å redusere lageret med 4000 tonn. Det er prognosert en salgsøkning på 5 %. Prognosen tar utgangspunkt i at prisene stiger med 1,8 %. Avtalepartene vedtok i 2008 at referanseprisen for kylling skal fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. I praksis er da prisuttaket begrenset av øvre prisgrense; referansepris + 10 %. 30,00 Oppnådd pris - Omsetningsavgift 1995-2009 Kylling 3,00 28,00 Kr/kg 26,00 24,00 22,00 2,00 1,00 Kr/kg (oms avg) 20,00 18,00 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Oppnåd e-pris 23,93 23,54 23,54 22,75 24,33 24,45 23,50 24,84 24,92 24,64 24,76 25,88 25,83 27,50 27,91 Oms. avg 0,63 0,20 0,20 0,40 0,60 0,60 0,70 0,80 0,60 0,60 0,45 0,25 0,20 0,14 0,14 - * Prognose for 2009. Figur 16 Oppnådd engrospris og omsetningsavgift for kylling 1995-2009. 22
7.6 Kalkun Markedsbalansen for kalkun er vist i følgende figur: 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 tonn 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - Utvikling av produksjon og engrossalg for kalkun siden 1990 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08* 09* Produksjon 1650 1606 1892 3134 3087 4025 4750 3929 3464 4254 4586 4714 5101 5937 6829 6406 6955 7117 8900 9800 Engr.salg 1852 1837 2540 3608 3500 4101 3690 4158 4748 4362 5001 5251 6038 6525 6416 7282 7093 8900 9800 * Prognose for 2009. Figur 17 Utvikling i produksjon og engrossalg av kalkun siden 1990. Produksjonen og markedet av kalkun er todelt med produksjon av hel porsjonskalkun, vesentlig som julekalkun, og større industrikalkun til foredling. Kr/kg 38,00 37,00 36,00 35,00 34,00 33,00 32,00 31,00 30,00 29,00 28,00 27,00 26,00 25,00 24,00 Veid målpris Oppnådd pris - Omsetningsavgift 1995-2009 Kalkun 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Oppnåd e-pris 26,47 28,86 30,63 30,23 30,62 31,11 30,65 32,24 31,92 34,60 34,60 34,60 34,60 35,19 36,66 Oms. avg 0,20 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,30 0,25 0,20 0,14 0,14 * Prognose for 2009. Figur 18 Oppnådd engrospris og omsetningsavgift for kalkun 1995-2009. 4,00 3,00 2,00 1,00 - Kr/kg (oms avg) 23
8 Utvikling i priser Nortura har i kap. 2 gitt sterk støtte til forslaget om ny markedsordning og en samlet overgang for alle kjøttslag og egg fra 1/7 2009. Det formelle grunnlaget for prissettingen fra 1/7 09 vil bli avklart ved årets Jordbruksforhandlinger, som også vil avklare framdriftsplanen for gjennomføring av ny markedsordning. Vurderingene om prisutvikling nedenfor er i hovedsak gyldige uansett hvilken framdrift som velges for ny markedsordning. Det arbeides med prosedyrer for prisfastting i den nye ordningen, og disse prosedyrene vil bare delvis være sammenfallende i tid med gjennomføringen av Jordbruksforhandlingene. Fra Norturas side ser en p.t. for seg følgende hovedpunkter i prosedyrer og framdriftsplan for prisfastsettingen: Nortura har etter Arbeidsgruppas rapport blitt tillagt ansvaret for å fastsette engrosprisen på representantvarene for hvert halvår, heretter kalt prisperiode. Dette vil være Norturas planlagte engrospris som gjennomsnitt i prisperioden. Nortura skal informere offentlig om planlagt gjennomsnittlig engrosprisnivå kommende prisperiode, og informasjonsdatoene vil være ca 20/5 for prisperioden 1/7 31/12, og ca 20/11 for prisperioden 1/1 30/6. Forut for dette vil det bli utarbeidet et Grunnlagsdokument for hver prisperiode. I Grunnlagsdokumentet vil Nortura samle alt grunnlagsmateriale som er relevant for fastsetting av Norturas planlagte engrospris. Grunnlagsdokumentet blir grunnlaget for interne og eksterne prosesser, før Norturas styre fastsetter Norturas gjennomsnittlige engrospris for prisperioden. Grunnlagsdokumentet skal underbygge Norturas prisfastsetting, og vil være offentlig tilgjengelig når prisene er fastsatt. Nortura arbeider videre med Grunnlagsdokument for prisperioden 1/7 09 31/12 09. Innholdet i det første Grunnlagsdokumentet vil ta opp i seg deler av årets uttale fra Nortura, både fra kap.1 og kap. 8. I tillegg vil det inneholde annet relevant grunnlagsmateriale som bidrag til de interne og eksterne prosessene fram til Styrets beslutning. Denne uttalen går som innspill til jordbruksoppgjøret 2009, og vurderingene gjøres derfor for en periode på 12 mnd. I den nye markedsordningen foreslås det at prisfastsetting skal skje 2 ganger per år, dvs for en prisperiode på 6 mnd hver gang. Ung okse Det prognoseres betydelig underdekning av norsk storfe. Det ble imidlertid gitt svært kraftige prissignaler både til tilførselssiden og sluttmarkedet i 2008. Tregheten i oppbygging av produksjonskapasitet og tegn til tregere etterspørselsside tilsier at det i kommende avtaleår/prisperiode bare ligger til rette for en begrenset økning i målpris/norturas gjennomsnittlige engrospris. Norturas forslag til ny målpris/plan for gjennomsnittlig engrospris for ung okse: Prisen settes for avtaleåret /som gjennomsnitt i prisperioden kr 1,00 over eksisterende målpris. 24